Det ble brudd i lønnsforhandlingene i staten. – Avstanden mellom partene var for stor og det kom aldri nok penger på bordet, oppsummerer Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Unio stat har siden 16. april vært i lønnsforhandlinger med staten. Solid reallønnsvekst var det viktigste kravet da Unio satt seg til forhandlingsbordet, og dette kravet er også årsaken til at det ble brudd i forhandlingene.
– Avstanden mellom partene var for stor. Det økonomiske tilbudet fra staten var rett og slett ikke godt nok, og står i kontrast til statens mål om å beholde og rekruttere kompetanse det er stor konkurranse om i arbeidsmarkedet, sier Sæther.
Unios andre hovedbudskap før forhandlingene, var en forventning om reelle forhandlinger om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Her har Sæther mye godt å si om motparten.
– Før det ble brudd rakk vi å ha konstruktive forhandlinger om hvordan vi kan utvikle hovedtariffavtalen med staten. Det er jeg glad for, og det er et arbeid vi kan bygge videre på senere.
Nå går lønnsoppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Meklingen starter 7. mai, og har frist ved midnatt 28. mai.
Lønnsforhandlingene mellom Oslo kommune og Unio endte torsdag med brudd. Dermed går oppgjøret til mekling.
– Kommunen møtte oss ikke på våre krav. Verken på lønn eller uttelling for kompetanse. I tillegg kom de med omfattende angrep på arbeidstidsordninger som vi ikke kunne akseptere, sier forhandlingsleder i Unio Oslo, Marianne Lange Krogh.
Ville svekke opparbeidede rettigheter og arbeidstidsordninger
– Oslo kommune går bevisst inn for å svekke opparbeidete rettigheter. Men det er overhodet ikke det vi trenger for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier Lange Krogh.
Hun peker på at det er en vedvarende og alvorlig mangel på nødvendig kompetanse i Oslo kommune. I tillegg har byrådet gjort situasjonen enda verre ved å kutte over 1.600 årsverk i kommunen i tråd med sin innstrammingspolitikk.
– Videre ignorerte Oslo kommune alle krav om uttelling for videreutdanning og uttelling for master, sier Lange Krogh.
Grunnleggende uenigheter har preget forhandlingene
Da forhandlingene startet tidligere i april, gjorde Unio det klart at årets oppgjør måtte gi en solid reallønnsvekst. Bakgrunnen var høy prisvekst, økonomisk usikkerhet og økende press på kommunale tjenester.
– Vi ser at de grunnleggende uenighetene vi pekte på fra dag én, fortsatt ikke er løst. Da blir utfallet dessverre slik, sier Lange Krogh.
Unio krevde blant annet:
• Et generelt prosentvis tillegg for alle medlemmer • En egen justeringspott for å prioritere ansatte med høyere utdanning • Tiltak for å styrke rekruttering og beholde kompetanse
– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen rekruttere og beholde ansatte med den nødvendige kompetansen, må det tilbys konkurransedyktige betingelser, sa Lange Krogh ved oppstarten.
Går til mekling
– Når vi står så langt fra hverandre både på retning, prioriteringer og vilje til forhandling, er det ikke overraskende at det ender i mekling, avslutter Lange Krogh.
– Nå trenger vi hjelp av Riksmekleren. Dersom det blir streik, er første mulige streikedag fredag 29. mai.
Årets tariffoppgjør i kommunesektoren går til mekling. – Det har vært en meget skuffende utvikling under forhandlingene, og avstanden er betydelig, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– KS har vist svært liten vilje til å komme oss i møte på våre krav. I stedet opplever vi en motpart som angriper grunnleggende rettigheter som vi har bygget opp over lang tid.
– Dette er alvorlig, og da blir partssamarbeidet vanskelig. Avstanden var betydelig. Med et slikt bakteppe er det krevende å finne gode løsninger for kommunene. Jeg savner en arbeidsgiver som viser vilje til å se helheten og ta samfunnsansvar, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Krevende forhandlinger
Forhandlingene brøt sammen tidlig torsdag ettermiddag. Dermed går oppgjøret til mekling. Også de andre hovedorganisasjonene, LO, Akademikerne og YS, valgte å bryte forhandlingene.
– Jeg må si jeg er overrasket over det som har møtt oss. Kommunene har et stort behov for kompetente ansatte, og beredskap er viktigere enn noen gang. Da forventer jeg en mer imøtekommende motpart enn det vi har vært vitne til i disse forhandlingene.
– Vi mener at vi har vært konstruktive, og forsøkte å finne gode løsninger på blant annet arbeidstidsrelaterte spørsmål, partssamarbeid, lønn og andre forhold, sier Røsvoll.
Frist: 28. mai
Nå må partene altså få hjelp fra Riksmekleren. Oppstart på meklingen er 7. mai, og skal være avsluttet innen 28. mai. Blir partene ikke enige, blir det streik.
– Det er et alvorlig virkemiddel, men KS må være beredt til å komme oss langt mer i møte om vi skal unngå en stor konflikt.
– Det blir stadig tyngre for kommunene å levere innbyggerne de tjeneste de har krav på. Barn, unge, eldre og syke er de som taper mest på dette. Våre medlemmer, som lærerne i barnehager og skoler, sykepleierne, fysioterapeutene og ergoterapeutene, er bærebjelkene innenfor utdanning, helse og beredskap. Det må gjenspeiles både i lønn og arbeidsvilkår i mye større grad enn det KS har vist vilje til så langt i dette oppgjøret, gjentar Røsvoll.
Unios krav
I årets oppgjør har Unio blant annet krevd solid reallønnsvekst for sine medlemmer, med en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen. I tillegg har Unio krevd gode OU-ordninger, et eget kapittel eller egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger og at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger. Lærernes arbeidstidsavtale har også vært et sentralt tema i årets tarifforhandlinger, sammen med andre arbeidstidsrealterte temaer.
Lønnsoppgjøret i Unio kommune omfatter ikke ansatte i Oslo kommune, som er eget forhandlingsområde.
Her kan du lese Unios krav i årets tarifforhandlinger.
Fakta
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
Forhandlingssjef i Unio Klemet Rønning-Aaby og forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune forhandler for kommuneansatte- utenom Oslo kommune. Foto: Hedvig Bjørgum/ Unio
Unio og Spekter ble 15. april enige i de innledende forhandlingene i årets hovedoppgjør. Nå venter forbundsvise forhandlinger om selve lønnsoppgjøret.
– I dag er det overordnede forhold og premissene for de videre forhandlingene vi har drøftet, sier Bent Ronny Mikalsen, som ledet forhandlingene på vegne av Unio sine medlemmer i Spekter-området.
– For oss var det blant annet viktig å se på ordningen med OU-midler, som er viktige for å sikre en god tillitsvalgtopplæring og samarbeid mellom partene. Satsene har ikke vært justert på 15 år. Nå er vi enige om at et partssammensatt utvalg skal se på utviklingen av OU-ordningene, sammenholdt med kostnadsutviklingen. Utvalget skal også se på ulike modeller for hvordan OU-midler kan utformes, sier Bent Ronny Mikalsen. Han er leder av Norsk Radiografforbund og nestleder i Unio Spekters forhandlingsutvalg.
I enigheten er det også kommet inn punkter om senior- og livsfasepolitikk, som oppfordrer de lokale parter om å drøfte ulike tiltak for å legge til rette for at eldre arbeidstakere skal stå lengre i arbeid. Og en presisering av at arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon skal ha samme rett til lønnsvurdering som andre arbeidstakere i virksomheten.
Økt kjøpekraft er det viktigste kravet når Unio setter seg til forhandlingsbordet i årets lønnsoppgjør i staten.
Torsdag 16. april gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger i staten. I år er det hovedoppgjør, som betyr at partene både skal forhandle om økonomi og om innholdet i hovedtariffavtalen. Den regulerer blant annet arbeidstid, permisjonsordninger, ulike lønnstillegg og hvordan lokale forhandlinger skal gjennomføres. Unio har 36 643 medlemmer i staten. De største gruppene er forskere og politiansatte.
Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther er tydelig på at økonomien er det aller viktigste i årets oppgjør.
– Våre medlemmer har høy utdanning og tilsvarende høye studielån, og merker godt høye priser og økt rente. Vårt viktigste krav er at de skal få mer å rutte med etter årets oppgjør, sier han.
Unio stat krever reallønnsvekst, som vil si at lønna øker mer enn prisene. Foreløpig er prisveksten beregnet til 3,2 prosent i 2026. Nylig ble partene i frontfaget enige om en ramme på 4,4 prosent.
– I fjor endte årslønnsveksten i industrien til slutt hele 0,8 prosent over frontfaget, og over tid har vi sett at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor bare øker. Lønnsoppgjøret i staten må ta tak i dette lønnsgapet. Hvis ikke vil virksomhetene i staten miste kompetansen den trenger, sier Sæther. I det siste har det vært en kompetanseflukt fra politiet, fordi politifolk tilbys vesentlig høyere lønn i blant annet bank og forsikring.
Krever reelle forhandlinger
I tillegg til den økonomiske rammen, skal partene forhandle om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. I forrige hovedoppgjør ble forhandlingene overskygget av spørsmålet om en eller to tariffavtaler, som til slutt endte i streik og seier for Unio i Rikslønnsnemnda.
I år forventer Unio reelle forhandlinger om innholdet i tariffavtalen.
– De statsansatte er lite opptatt av antall tariffavtaler. De er opptatt av lønn, arbeidsvilkår og medbestemmelse på jobb. Vi skylder de statsansatte å ta tak i små og store utfordringer i deres arbeidshverdag, og utvikle tariffavtalen til beste for dem. Siden 2022 har vi utarbeidet en rekke gode krav til forbedringer, og vi forventer konstruktive forhandlinger om dem i år, sier Sæther.
Fristen for forhandlingene er ved midnatt 30. april. Blir ikke partene enige før fristen, går forhandlingene til mekling. Meklingsfristen er satt til midnatt 28. mai.
Unio og Spekter startet i dag forhandlingene i hovedoppgjøret for 55 000 Unio-medlemmer i sykehusene og andre Spekter-virksomheter.
– Frontfagsrammen må praktiseres fleksibelt for å kunne sikre et godt oppgjør for Unios medlemmer, var beskjed fra Unios Bent Ronny Mikalsen som ledet delegasjonen.
Mikalsen er forbundsleder i Norsk Radiografforbund og nestleder i forhandlingsutvalget. Han møtte en delegasjon ledet av forhandlingsdirektør Bjørn Skrattegård i Spekter.
For Unios del er det ikke krav om generelle tillegg i de innledende delene av forhandlingene med Spekter. Det kommer forbundene tilbake til i de forbundsvise forhandlingene, sentralt og lokalt. Frister for dette blir avtalt senere.
– Det er særs viktig at sykehusene og offentlige virksomheter har en lønnsutvikling som er i tråd med lønnsutviklingen ellers i samfunnet, sa Bent Ronny Mikalsen.
Unio har blant annet varslet krav om økning i satsene for OU-midler, for å sikre midler til en tillitsvalgtsopplæring som er helt avgjørende for et godt partssamarbeid. Satsene har ikke vært justert på 15 år.
Lønnsoppgjøret i Oslo: Krever solid reallønnsvekst i urolige tider
Unio Oslo krever solid reallønnsvekst og tydelige tiltak for å sikre rekruttering og beholde ansatte med høy kompetanse.
I dag kl. 10 startet lønnsforhandlingene i Oslo kommune med overlevering av første krav.
Barnehage, skole, helse og omsorg, bibliotek og museer er viktige tjenestetilbud. Unios medlemsgrupper representerer ansatte med avgjørende nøkkelkompetanse som bidrar til trygghet og forutsigbarhet i folks liv.
– I usikre tider er det avgjørende for Oslo kommune å beholde disse kvalifiserte ansatte. Vi forventer derfor en solid reallønnsvekst for Unios medlemmer i årets hovedoppgjør, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune.
Forhandlingene skjer i en tid preget av økonomisk usikkerhet og høy prisvekst. Samtidig har byrådet kuttet over 1.600 årsverk og varslet en ny bydelsreform.
– Dette skaper uro både for ansatte og for innbyggerne. Nok kvalifiserte ansatte er avgjørende for at endringer kan gjennomføres uten at det går utover tjenestene, sier hun.
Dette krever Unio i årets oppgjør
Unio krever at årets hovedoppgjør gir en økonomisk ramme som styrker Oslo kommune som arbeidsgiver:
Solid reallønnsvekst gjennom et generelt prosentvis tillegg på lønnstabellen
Avsetning til en justeringspott med prioritering av ansatte med høyere utdanning
– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, må det tilbys konkurransedyktige betingelser, sier Lange Krogh.
Ikke tiden for svekkede arbeidstidsordninger
I forkant av oppgjøret har Oslo kommune også varslet mulige innstramminger i arbeidstidsordninger for ansatte i kommunen. Det skaper bekymring.
– Det virker som Oslo kommune ønsker et oppgjør hvor de utfordrer på opparbeidete rettigheter. Men det er ikke det vi trenger nå for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier Lange Krogh.
Alvorlig mangel på kompetanse
Lange Krogh peker på at det er en vedvarende og alvorlig mangel på nødvendig kompetanse i Oslo kommune.
– Tallenes tale er klar. Samtidig som kommunen reduserer antall ansatte, er det store mangler på blant annet sykepleiere og lærere. Vi må bruke årets oppgjør til å bedre rekrutteringen og beholde ansatte i tjenestene, sier Lange Krogh.
Hun understreker at mange stillinger står ubesatt i kommunen, og at flere av disse stillingene krever lovpålagt kompetanse.
– Det er avgjørende at kommunen blir en mer attraktiv arbeidsgiver. Da må lønn og arbeidsvilkår brukes mer aktivt, sier hun.
Økt press i tjenestene
Omorganiseringer, kutt og effektivisering har over tid økt belastningen på ansatte i kommunen.
– Når budsjettene ikke vokser i takt med kostnadene, oppstår det et gap mellom ressurser og behov. Det merkes ute i tjenestene, der presset på ansatte har blitt betydelig større, sier Lange Krogh.
Hun understreker også betydningen av tillit i omstillingsprosesser.
– I urolige tider er det avgjørende å bevare stabile fagmiljøer og ivareta ansatte. Tillit må ligge til grunn – ikke økt kontroll, sier hun.
Unio Oslo ved Bård Eirik Ruud og Marianne Lange Krogh i forhandlinger med Oslo kommune. I bakgrunnen Knut Kvamsdahl og Harald Nævdal fra Oslo kommune. Foto: Unio/ Arun Ghosh
Reagerer på signaler fra kommunen
Unio er kritisk til signalene fra kommunen i forkant av oppgjøret.
– Når byrådet fremstiller kutt i over 1.600 årsverk som uproblematiske, oppleves det som en undervurdering av konsekvensene. Dette rammer både ansatte og innbyggere, sier Lange Krogh.
Hun viser til at tjenestetilbudet innen oppvekst og helse er presset.
– Det mangler nøkkelpersonell hver eneste dag, hele året. Det må tas på største alvor, sier hun.
Praktisering av frontfaget må ikke bli en begrensning
Unio mener også at frontfagsmodellen må praktiseres mer fleksibelt.
– Frontfagsrammen er en norm, ikke et tak. Den må ikke hindre Oslo kommune i å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier Lange Krogh.
Hun peker på at offentlig sektor ofte sakker akterut i lønnsutviklingen.
– Det hjelper lite at lønnsveksten følger privat sektor dersom nivået ikke er høyt nok til å sikre rekruttering til lovpålagte og viktige tjenester, sier hun.
Fakta: Stor mangel på kvalifisert personell
Nesten 1.900 årsverk i skolen utføres av ansatte uten fullført lærerutdanning
Over 300 årsverk i barnehagene mangler pedagogisk kompetanse
1 av 5 sykepleiervakter på sykehjem dekkes av personell uten riktig kompetanse
1 av 4 vakter i hjemmesykepleien dekkes av personell uten sykepleierutdanning
Forhandlingene i Oslo startet 14. april og avsluttes ved utgangen av måneden. Blir partene ikke enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai. En eventuell streik kan bli aktuelt dersom det ikke oppnås enighet.
Unio har 13 924 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2026. Disse er fordelt på følgende organisasjoner:
Utdanningsforbundet: 9 728 Norsk Sykepleierforbund: 3 003 Norsk Fysioterapeutforbund: 303 Akademikerforbundet: 297 Norsk Ergoterapeutforbund: 267 Forskerforbundet: 123 Bibliotekarforbundet: 94 Norsk Tannpleierforening: 43 Norsk logopedforbund: 35 Det norske maskinistforbund: 30 Spir: 1
Krever solid lønnvekst for ansatte med høyere utdanning
– Våre grupper må få solid reallønnsvekst i år. Skal kommunene og fylkeskommunene løse oppgavene sine, må lønningene bli mer konkurransedyktige, sier Unio kommunes forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Årets hovedtariffoppgjør kan bli komplekst og tøft, men forhandlingsleder i Unio kommune, Geir Røsvoll, har tydelige forventninger til KS.
– Skal kommunene klare å opprettholde gode velferdstjenester for folk, må lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og andre med universitets- og høgskoleutdanning prioriteres.
– Vi krever derfor en betydelig lønnsvekst for disse gruppene, og at lønns- og arbeidsvilkårene styrkes, sier Røsvoll.
Lønnsforhandlingene i KS-området startet i dag klokka12.00 med overlevering av første krav. Forhandlingene omfatter alle landets kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo.
– Kritisk i en rekke kommuner
Behovet for en større satsing på offentlig sektor, ikke minst i kommunene, har sjelden vært større enn nå, understreker han.
– Situasjonen er kritisk i en rekke kommuner og fylkeskommuner. Nær en av fem som underviser i skolen har ikke godkjent lærerutdanning. Samtidig mangler over 2500 årsverk i landets barnehager for å oppfylle pedagognormen.
– Og krisen i helsesektoren blir bare større og større. Det mangler 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse. Krisen i helsesektoren vil få konsekvenser for velferdstilbudet til innbyggerne, dersom ikke kommunene gjør konkrete og tydelige tiltak får å rekruttere nødvendig sykepleierkompetanse, sier Røsvoll.
Betydelige lønnsforskjeller
Lønnsforskjellene er store mellom de som jobber i privat og kommunal sektor, minner Røsvoll om:
Ansatte med tre og fire års universitets- og høyskoleutdanning tjener gjennomsnittlig mer enn hundre tusen mindre enn dem med tilsvarende utdanningsnivå i industrien, og forskjellen øker med utdanningslengde. Lærere med mer enn fire års utdanning tjener eksempelvis i snitt 325 000 kroner mindre enn industrigrupper med tilsvarende utdanning.
– Det er mange som er utdannet sykepleier eller lærer i skoler/barnehager som ikke jobber i den sektoren de har utdanning i. Skal man få dem tilbake, og i tillegg få flere til å velge disse utdanningene i framtiden, må det skje noe med lønnsnivået i kommunal sektor, sier Røsvoll.
Viktig del av Norges beredskap
Unio kommunes forhandlingsleder erkjenner samtidig at det er vanskelig å løse utfordringene med lønnsnivået i et enkelt oppgjør, men mener at oppgjøret bør bidra til å tette lønnsgapet noe.
– Våre medlemmer er de kommunale bærebjelkene i både utdanning, helse og beredskap.
Mangelen på kvalifisert personell med riktig utdannelse handler ikke bare om bemanning i en normal hverdag. I møte med kriser, katastrofer, pandemier og økende geopolitiske spenninger trenger Norge robuste og kompetente fagmiljøer i kommunene.
– Dagens lønnsnivå svekker kommunenes evne til å rekruttere og beholde disse profesjonene, og dermed svekkes hele nasjonens beredskapsevne. I den tiden vi lever i nå, er det åpenbart at dette må dette tas tak i, sier Røsvoll.
Lærernes arbeidstid
Flere andre temaer blir viktige i årets forhandlinger. I vinter ble det brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale, og denne blir nå en del av hovedtariffoppgjøret.
– Arbeidstidsavtalen for lærere er et viktig tema. Dette vet vi engasjerer mye, og har et historisk bakteppe som jeg håper vi unngår på ny.
KS gikk inn i forhandlingene med krav om en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæring, og ville dermed splitte den eksisterende arbeidstidsavtalen i to.
– Det var helt umulig for Utdanningsforbundet å godta.. Vårt utgangspunkt er at de fleste medlemmene er fornøyde med avtalen, men at de ønsker noen forbedringer.
– At KS i tillegg i går hadde et utspill om at lærerne nå risikerer å bli pålagt å jobbe i sommerferiene, kompliserer disse forhandlingene ytterligere. Det var et veldig uklokt utspill, som har gjort svært mange lærere urolige. Jeg kan forsikre dem at dette ikke er noe som vi er villige til å forhandle om. Lærerne har den samme retten som andre arbeidstakere til å avvikle sommerferie, så dette skal de ikke bekymre seg for.
Andre tema
I tillegg har vi flere andre temaer vi skal forhandle om blant annet eget lønnskapittel for lærerne i skolen, siden vi har sett over tid at de kommer dårligere ut i lønnsoppgjørene enn andre grupper. Vi har også et krav om at kveldstilleggene endres fra kronetillegg til prosenttillegg.
På bakgrunn av dette fremmer Unio kommune følgende krav i årets oppgjør:
solid reallønnsvekst
en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen
tillegg gitt pr. 1.1.2026 legges på garantilønnstabellen per 1.5.2026
omgjøring av kveldstilleggene fra kroner til prosent
at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i årets oppgjør
et eget kapittel eller egen HTA for undervisningsstillinger (stk. 7961-7966), jf. vedlegg 1 i PSU-rapport datert 16.02.2026 om Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser
at statistikkavtalen av 29.04.2016 revideres slik at den også inneholder nøkkeltall for stillingskodene 7961 – 7966 (U5) samlet og for kapittel 4 (gruppe 1 + gruppe 2) når stillingskodene 7961 – 7966 er tatt ut
at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal se på målrettede tiltak for å beholde erfarne arbeidstakere
Unio vil komme tilbake til krav om nye/endrede bestemmelser i hovedtariffavtalen og tilhørende særavtaler:
som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene er et attraktivt sted å arbeide for ansatte med høyere utdanning
som fremmer sterke fagmiljøer, og gir reelle muligheter for utdanning og kompetanseutvikling og sikrer lønnsmessig uttelling
Forhandlingene avsluttes midnatt, natt til 1. mai.
Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai.
Merk at arbeidstøy ikke blir en del av årets forhandlinger, etter at det like før forhandlingsstart ble enighet om ny protkolltekst i SGS 1002, Arbeidstøy og musikkinstrumenter.
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
Sam Helmick kom ikke til åpningen av bibliotekmøtet i Molde som planlagt. Flyet var forsinket på grunn av snøstorm. Men da presidenten i American Library Association (ALA) inntok scenen på dag to, var det med en varme og et nærvær som fylte hele salen. Bibliotekarforbundet møtte etterpå Helmick i en samtale om mot, yrkesstolthet og hva som gir bibliotekene legitimitet i en tid preget av kunstig intelligens, kommersielt press og angrep på fri tilgang.
Et av utviklingstrekkene Helmick peker på, er hvordan lyd er i ferd med å endre måten mennesker møter litteratur og annen informasjon på.
– Vi har ikke fullt ut tatt inn over oss at vi er i en ny renessanse. Lytting til lydbøker og podkaster har et potensial tilsvarende boktrykkerkunsten – du kan for eksempel høre på boken samtidig som du kjører bil eller jogger, sier hen. Bibliotekene kan utnytte dette gjennom lyttearrangementer, bokklubber og på måten vi behandler og kuraterer lyd på.
– Vi er i en epidemi av isolasjon, og vi lærer bedre i fellesskap enn alene.
Sam Helmick
Helmick hevder også at læring i økende grad skjer individuelt fremfor i fellesskap. Nettopp derfor blir bibliotekenes rolle som fellesarena enda viktigere. – Vi er i en epidemi av isolasjon, og vi lærer bedre i fellesskap enn alene, sier hen. Samtidig løfter Helmick frem kunstig intelligens som en annen viktig trend som bibliotekene må møte aktivt og bevisst.
KI krever mot fra bibliotekene
KI får stadig økende gjennomslag, og Helmick advarer mot å gjøre den samme feilen som da Digital Rights Management ble innført: At de ikke insisterer på å være med når rammene legges.
– Når kommersielle aktører får innpass i det offentlige rom, må bibliotekene ta stilling til hvordan de er posisjonert i spørsmål om personvern, algoritmisk rettferdighet og ansvarlig bruk av KI. Vi må kreve en plass ved bordet når politikk utformes.
Allerede i juni kommer ALA til å lansere sine retningslinjer for KI. – Det handler om å møte det med mot og bevissthet, og ikke skyve det unna. På den måten kan vi ruste lokalsamfunnene våre til å forstå generativ KI, som for eksempel ChatGPT.
– Bibliotek sprer makt
Helmick snakket varmt om biblioteket som et tillitsskapende rom i samfunnet, og at bibliotekets verdi må synliggjøres gjennom fortellingene om hva det betyr i menneskers liv. Helmick tror at bibliotekene i økende grad vil se hele mennesket, også de sosiale og psykologiske behovene. ALAs plattform «Our Stories are Worth Sharing» gir mulighet for bibliotekarer og brukere til å fortelle om sine erfaringer i biblioteket. Slike fortellinger skaper tillit, knytter mennesker sammen og styrker bibliotekenes legitimitet, mener Helmick.
– Bibliotekarer kjenner en hemmelighet andre kanskje glemmer. Når du har en tredjepersonforteller som snakker til deg om kjønnsuttrykk, Holocaust eller det å lære å kjøre motorsykkel, får du muligheten til å leve og utvikle empati for disse perspektivene uten å betale livets egne skolepenger, sier hen.
Et eksempel er fra Helmick sitt eget arbeid i bokbuss, der borgermestrene ved to stoppesteder kommer og snakker om politikk og hva de gjør. Bokbussen er liten, men fungerer som byens torg.
– Bibliotekene tilbyr slike rom til alle og prøver å finne måter å gjøre det på så rettferdig som mulig. Hvis du ønsker å akkumulere makt, er biblioteker farlige. Bibliotek handler om å spre makt.
– Hvis du ønsker å akkumulere makt, er biblioteker farlige. Bibliotek handler om å spre makt.
Sam Helmick
Sam Helmick, president i American Library Association, møtte deltakerne i Molde med varme, tydelighet og smittende engasjement.
Når biblioteket står i veien for markedet
Bibliotekene skal være arenaer hvor viktige spørsmål om ytringsfrihet, representasjon og offentlighet kan utforskes og diskuteres. Men Helmick understreker at slike samtaler ikke må distrahere oss fra diskusjoner om det grunnleggende som bibliotekene trenger for å fylle rollen sin; finansiering, infrastruktur, bemanning og langsiktige investeringer.
Tilgang til informasjoner en forutsetning for økonomisk utvikling, innovasjon og demokratisk beredskap. Bibliotek er en effektiv del av denne infrastrukturen som skal sikre tilgangen, likevel er finansieringen utilstrekkelig.
– At bibliotek mangler den nødvendige finansiering er villet.
Sam Helmick
Helmick viser til administrerende direktør for OpenAI, Sam Altman, som har uttalt at informasjon er en vare som man må betale for. De som jobber med politikk ser at man kan tjene penger på informasjon. – De ønsker et «pay to play» system for sine samfunn.
– At bibliotek mangler den nødvendige finansiering er villet, sier hen.
Trusler mot kunnskapens frihet
Det varme budskapet fra scenen i Molde bar også et tydelig alvor i seg. Bibliotekene skal være for alle, og gi rom for mange historier. Å fjerne enkelttitler handler om å begrense hvilke historier, erfaringer og perspektiver som få ta del i fellesskapet.
For Helmick er boksensur en del av et bredere press mot kunnskapsfrihet, og sensur starter gjerne i skolene. Det har vi sett i stater som Florida, Idaho, Texas, Missouri og Iowa, hvor pressgrupper får fjernet store mengder titler eller temaer fra bibliotekene. – Og så sier de: «Ikke bekymre dere, barna kan fortsatt få tak i disse bøkene på folkebiblioteket.» Deretter går de løs på folkebibliotekene, sier hen. Noen ganger skjer sensur i det stille. – I South Carolina besøkte jeg skolebibliotek. For å unngå innsynsbegjæringer der myndighetene må utlevere e-poster, skriver de boktitler på Post-it-lapper, skyver dem over bordet og sier: «Gi meg disse bøkene og lappen tilbake innen slutten av dagen» — for å forby bøker i det stille. I mer rurale områder, også i «blå» stater, kan styremøter plutselig eksplodere med krav om å kutte finansiering hvis ikke bestemte bøker fjernes.
– Hva slags samfunn er det som ikke har allment tilgjengelig kunnskap? Det er et samfunn som har en underklasse og en overklasse.
Sam Helmick
– Bokforbud avleder oppmerksomheten fra manglende finansiering. Jeg tror det er bevisst, sier Helmick. Bibliotek har alltid vært kulturelt høyt verdsatt, men også blant de første stedene som angripes av en erobrende nasjon. – Ser du på moderne kriger, går de rett etter kulturinstitusjoner og den historiske dokumentasjonen av samfunn. Den erobrende makten prøver som regel å utslette det. Jeg tror det er fordi dette i bunn og grunn er kjennetegnet på et folk—det de har valgt å samle, bevare og diskutere over tid. Det er nesten som sjelen til et samfunn. Et samfunn kan ikke fullt ut utslettes før dette fjernes, sier hen.
Helmick mener dette kan forstås som en slags teknologisk oligarki som prøver å utslette selve sjelen til våre nasjoner, våre folk og våre samfunn. Slik at de kan bestemme hva slags retning neste generasjon skal ta. Hen tror at formålet er å hindre fritt tilgjengelig informasjon for å støtte opp om kommersielle interesser.
– Hva slags samfunn er det som ikke har allment tilgjengelig kunnskap? Det er et samfunn som har en underklasse og en overklasse.
– Vi må ha et styrende dokument
Yrkesetikken for amerikanske bibliotekarer, Library Bill of Rights, ble skrevet i Iowa av biblioteksjefen Forrest Spaulding i 1938, og vedtatt av ALA et år senere. I mellomkrigstiden ville ikke bibliotek, ifølge Helmick, la den tyske befolkningen i Iowa bruke møterommene. Det var en mistillit til denne gruppen på grunn av første verdenskrig, ergo var ikke møterommene for alle. Det var også motstand mot å ha Mein Kampf i biblioteket. Spaulding forsvarte å ha denne boken på hyllen, selv om mange mennesker hadde dødd for disse ideene. Han mente at det ikke var et problem om folk visste mye om Adolf Hitler.
– Hvis biblioteket er for alle, så betyr det alle. Vi trenger en kjerneverdi der ingen er unntatt. Det andre er at tilstedeværelsen av en idé ikke er å støtte den. Vi må slutte å blande disse tingene sammen. Informasjon er ikke farlig før noen tar den i bruk, sier Helmick og understreker at det er viktig å ha et styrende dokument som slår fast hva som er kjerneoppdraget vårt, uavhengig av endringer i samfunnet.
– Det finnes nå en bevegelse i USA som arbeider for å fjerne Bill of Rights fra bibliotekenes retningslinjer, og vil kutte finansiering til lokalsamfunn som inkorporerer dem, samt organisasjoner som er knyttet til ALA.
Bibliotekarer må ta plass!
Noe av det som gjorde inntrykk på deltakerne på bibliotekmøtet i Molde, var hvordan Helmick snakket om bibliotekaryrket om kilde til mot, mening og fellesskap. Flere lot seg tydelig berøre av historiene hen delte, men kanskje også viktigere var påminnelsen av at bibliotekarer kan gjøre en viktig forskjell i andre menneskers liv.
– Jeg var veldig sjenert før jeg begynte å jobbe i bibliotek, og det bibliotekene gjorde, var å gi meg mot til å knytte kontakt med mennesker og ikke være så sjenert, sier hen, og fortsetter: – Nå får du meg nesten ikke til å slutte å snakke, og jeg tror det er fordi bibliotekene ga meg en god sak og noe meningsfullt å gjøre, sier hen. Bibliotekaryrket gir introverte en måte å hjelpe andre på, og når man gjør arbeidet godt, så blir det en form for påvirkning som viser at bibliotekaryrket er veldig viktig i samfunnet vårt.
– Det er som om vi nå har to jobber: å representere, skaffe ressurser til og støtte lokalsamfunnene våre, men også å kjempe for retten til å gjøre nettopp det.
– Vi trenger flere som snakker om oss. Vi fortjener å bli snakket om. Sam Helmick
– For å øke selvtilliten til bibliotekarer må vi for det første finne dyktige folk i mediene, influensere og politikere som er villige til å bruke sin prestisje og gjennomslagskraft på dette. Vi må rett og slett bli mer strategiske. Vi trenger flere som snakker om oss. Vi fortjener å bli snakket om. Vi må gå ut og be om det, sier Helmick.
– Vi må normalisere å snakke om suksess, også utenfor gruppen vår.
Møteplasser ved små folkebibliotek
Av Aud Gjersdal
Hva vil bibliotekene med sine møteplasser? Vilde Sandnes undersøkte situasjonen i fem små folkebibliotek. Noen forestilte seg biblioteket som tredjested, andre som høy- og lavintensive møteplasser. Den mest spennende tilnærmingen fokuserer på det relasjonelle arbeidet.
Fakta
Tittel: «Det er vi som skaper biblioteket» – en masteroppgave om små bibliotek som møteplass
Forfatter: Vilde Sandnes Fikk masterstipend fra BF for å dekke reiseutgifter
(foto: Kristin Strøm)
I 2014 kom det inn i folkebibliotekloven at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Men hvordan designes møteplasser i små folkebibliotek? Bibliotekar Vilde Sandnes har sett på dette i masteroppgaven sin. Hun forteller at som ledd i arbeidet besøkte hun fem små folkebibliotek i Norge, der hun intervjuet biblioteksjefer og enkelte bibliotekarer. Alle var opptatt av tre hovedtemaer: Sted, aktiviteter og relasjoner til bibliotekaren.
Et sted for nabolaget
Undersøkelsen viste at noen bibliotek hadde preg av å være et tredjested etter den anerkjente sosiologen Ray Oldenburgs beskrivelse – et sted mellom hjem og arbeid som bringer nabolaget sammen. Hun forteller at de kan minne om grendehus i tidligere tider der alle i bygda møtes.
Bibliotekarene var opptatt av at bibliotekrommet kan avgjøre om folk ønsker å bruke tid der, og samhandle med andre.
To av bibliotekene Sandnes undersøkte var designet med tanke på å fremme lokal tilhørighet. Det gjorde de ved å benytte seg av lokale kunstnere, og å gi biblioteket et særpreg basert på nærmiljøet slik at det skilte seg fra andre bibliotek.
– Jeg tror det er kjempeviktig at vi har steder hvor man kan sette seg ned sammen med folk man ikke kjenner.
Vilde Sandnes.
Flere bibliotekarer var opptatt av å skape god stemning i biblioteket f.eks. gjennom bruk av tidløse farger. Utformingen av rommet, som plassering av stoler, førte folk sammen. Noen bibliotek hadde få sitteplasser slik at ulike brukergrupper måtte sitte nær hverandre. En av informantene understreket betydningen av dette ved at brukerne bare hadde to bord å sitte ved. – Jeg tror det er kjempeviktig at vi har steder hvor man kan sette seg ned sammen med folk man ikke kjenner, sier hun.
Høy- og lavintensive møteplasser
Flere av bibliotekene fungerte som det Sandnes kaller høyintensive arenaer for deltakelse. På slike møteplasser lever mennesker ut sine viktigste verdier og interesser sammen med andre. De fleste hadde en slik funksjon i form av arrangementer. Ved et av bibliotekene har de «Lunsjpåfyll» der de inviterer inn en person som snakker om et tema, mens publikum kan spise lunsjen sin.
Lavintensive møteplasser, derimot, er steder der du eksponeres for, og må akseptere, mangfoldet av verdier og interesser. Nesten alle informantene snakket om slike møter på tvers, der en møter også ideer en ikke liker. Flere av bibliotekene hadde aviskrok, og når de slik bringer leserne i kontakt med aviser der de møter denne pluralismen av perspektiver, skapes en lavintensiv møteplass.
– Man blir ikke sittende i sin egen lille boble av tanker. Man blir eksponert for andres meninger, som kan gjøre at man revurderer det man selv tenker, sier hun.
Ved et bibliotek hadde de strikkekvelder. Dette kan fungere som en høyintensiv møteplass ved at folk samles om felles interesser. Samtidig kan det være en lavintensiv møteplass ved at arrangementet var åpent for alle, også de som ikke strikker. – Det gjør det med en gang til en mer lavintensiv møteplass, for da kan du bare komme og snakke. For det er jo det man gjør på en strikkekveld; man snakker sammen, sier Sandnes.
Informantene fasiliterte slike møteplasser ved å ha sitteplasser hvor det er naturlig å sette seg sammen med andre. Ved et av bibliotekene var bokhyllene fastmontert og det var lite plass. Denne begrensningen gjorde at barne- og ungdomsavdelingen var fysisk nær hverandre, noe som igjen førte de gruppene tettere sammen.
– Det er jo noe med at slik rommet er utformet, gjør noe med hvordan brukerne bruker biblioteket. Et bra bibliotek vil ofte ha muligheter for alt. Du kan sitte for deg selv, men du kan også sitte sammen med andre.
– Det relasjonelle arbeidet som en bibliotekar gjør i biblioteket er en av grunnene til at mange får lyst til å komme igjen og føler at det er et godt sted å være.
Vilde Sandnes.
Relasjonen helt avgjørende
Relasjoner er avgjørende for at biblioteket skal fungere som møteplass. Dette var det Sandnes syntes var mest interessant i arbeidet, og som hun opplevde var lite behandlet både i litteraturen og under bibliotekarutdanningen.
– Det relasjonelle arbeidet som en bibliotekar gjør i biblioteket er en av grunnene til at mange får lyst til å komme igjen og føler at det er et godt sted å være.
Noen kommer til biblioteket bare for å snakke med bibliotekaren. Hun forteller om en av informantene som var biblioteksjef og hadde mye administrativt arbeid.
– Hun så på det som kjempeviktig at hun også er ute i biblioteket og får den kontakten med de som kommer innom og kan være der for de faste brukerne. Som kommer innom og prater fordi de trenger noen å prate med, sier Sandnes.
Sandnes påpeker at biblioteket kan være et lavterskel sted for dem som synes sosiale situasjoner kan være krevende.
– Så er det lettere å komme på biblioteket, fordi der har de et utgangspunkt for samtalen, sier hun. En kan starte en samtale ved å spørre om hjelp til å finne en bok eller snakke om bøker.
Bibliotekarens rolle
Hun understreker at denne rollen som relasjonsbygger er helt grunnleggende for folkebibliotekene.
– Det at bibliotekaren kan være imøtekommende og være litt lyttende for alle som kommer i skranken og spør etter hjelp, er grunnsteinen i et godt folkebibliotek i dagens samfunn.
