Fengslende jobb innenfor murene

– Det er en meningsfull jobb. Det du gjør, betyr noe, sier Bente Holmen Eriksen, bibliotekar ved Halden fengsel. Vi har besøkt henne på arbeidsplassen.

Vi låser inn mobilen, leverer fra oss ID og går gjennom en metalldetektor. Blir utstyrt med sikkerhetsalarm. Slik starter besøket på biblioteket i Halden fengsel. Omtrent slik starter også hver arbeidsdag for Bente Holmen Eriksen, fagleder ved fengselsbiblioteket i Halden.

– Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe noe annet sted, forteller hun, mens vi rusler i sola gjennom en uteplass med murer rundt – på vei mot biblioteket.

– Her får du gjøre alt fra A til Å, du får utøve hele yrket. Og så får man et helt annet forhold til kundene, blir kjent med dem på en annen måte. Jeg har jobbet her i ti år til sommeren og blir her til de bærer meg ut herfra!

Yrkesbakgrunnen har spilt inn på valget av jobb – hun har tidligere blant annet jobbet som fengselsbetjent, vekter og vært i militæret, før hun i 2012 ble ferdig med bibliotekarutdanningen. I dag er hun en av få bibliotekarer som jobber i norske fengsler.

– Lese, det er fantastisk fint

Fengselet har rundt 220 innsatte, alle menn. Det er et høysikkerhetsfengsel og tilrettelagt for langvarig soning. Alle skal sysselsettes mens de er her, enten i form av utdanning eller jobb. I biblioteket er det for tiden seks innsatte som jobber, til ulike tider. Denne dagen er det tre på jobb, to bak skranken. Den ene tar seg av inn- og utlån, og den andre katalogiserer.

– Jeg vil at de skal gjøre det meste av det vi gjør, bortsett fra nettsøk. De er til god hjelp for oss som ofte er én på jobb, sier hun.

Noen ender opp med å bli ekstra begeistret for yrket.

– En som har reist videre, skal utdanne seg til bibliotekar. Da blir jeg bare helt sånn, sier Eriksen, og tar seg til hjertet.

De to assistentene bak skranken er glade for å ha jobben på biblioteket.

– Det får dagene til å gå, sier den ene.

– Og i sommerferien er dette et av de få stedene som er åpent. Da er det rift om å få jobbe her.

De som jobber i biblioteket, har kommet gjennom et trangt nåløye.

– Alle som vil jobbe her, har prøvetid. Vi er avhengig av et godt miljø. Skal man jobbe her, er det viktig at man behandler alle på samme måte, sier Eriksen.

– Du tar godt vare på oss, Bente, kommer det fra den tredje assistenten. Han sitter ved sjakkbordet og plaster bøker. Han beskriver seg som en skikkelig lesehest.

– Jeg har alltid lest mye. Men jeg mistet konsentrasjonen, da jeg kom i fengsel. Når jeg leser, liker jeg bøker som gir mye informasjon. De skal ha historikk, realiteter og en god historie, sier han, og legger til:

– Lese, det er fantastisk fint.

Også de to assistentene i skranken leser mye. Den ene er glad i Stephen King og holder på med den nye til Roy Jacobsen. Den andre leser mest fantasy.

– Og så har jeg et prosjekt om å komme meg gjennom skjønnlitteraturhylla.

– Hva er bra med å lese?

– Det å kunne drømme seg litt bort. Vi blir låst inn ti på åtte om kvelden, og det blir mange timer alene. Det er fint å bruke hodet. Hvis man ikke gjør det, blir man fort litt zombie. Det er fint med avbrekk og input.

Noen av brukerne leser mye og låner store stabler med bøker.

– Men mange kommer også hit og har aldri plukka opp en bok. Da er det litt sånn, hvor skal man begynne, hva skal man anbefale, fortsetter han.

Det går mye i fagbøker. Økonomi, egenutvikling, meditasjon. Diettbøker etter nyttår. Og språkkurs, for tiden er det særlig populært med russisk. Likevel legger de ikke skjul på at det ikke er bøkene de fleste kommer hit for.

– Det går mest i filmer og serier. Men vi har lagt opp til det selv ved å bestille mye av det. Vi har en jobb å gjøre der, sier Eriksen.

Krimfilmer, filmer om «sex, drugs and rock’n’roll», kartellfilmer og serier som Yellowstone og Gangs of London er populært. De innsatte er opptatt av å se det nyeste, og med lineær-TV på cella og tilgang til aviser holder de seg oppdatert. Men det er ikke alltid biblioteket klarer å skaffe det brukerne ønsker. Delvis fordi det produseres færre CD-er, lydbøker og DVD-er enn før. Digitaliseringen har ennå ikke kommet til fengslene.

– Vi har også et begrensa budsjett og blir veldig gode på å tigge. Vi legger ut på Facebook-grupper. Mange donerer gaver, og innsatte får sendt ting til biblioteket. Det er stor forståelse, hvis det er noe vi ikke har.

Det er også et stort behov for materiale på andre språk enn norsk. I Halden fengsel er det mange nasjonaliteter, og de tilpasser tilbudet etter behovet.

Meningsfull jobb

Vi går til lunsj i kantina. Mens vi spiser, spør vi: Hva skiller denne jobben fra jobb i folkebibliotek?

– En ting er at det må planlegges bedre. Jeg må for eksempel planlegge når jeg skal på do. Da må jeg låse kontoret og si fra til en betjent som kan komme og passe på. Og mangler vi en saks, må hele fengselet låse ned. Hvor mange bibliotekarer i folkebibliotek må ha kontroll på saksa si til enhver tid?

– Så er det mange som spør: «Er du ikke redd?» Men jeg syns det er veldig trygt å jobbe her. Og det er en meningsfull jobb. Det du gjør, betyr noe for dem. Vi skal sørge for at de har en best mulig fritid. At de har noe å sysselsette seg med, så de slipper tankene den tida de ikke er på jobb og skole. Og innimellom kommer det en bruker som jeg har anbefalt en bok til og sier: «Bente, jeg har anbefalt den videre.» Da lyser jeg opp!

Noe annet som skiller, er at man må vurdere innkjøp og lån på en annen måte. Skal man ta inn bøker om innsatte? Skal man la innsatte som viser tegn til å bli radikalisert få låne bøker om terrorister? 

– Du står overfor en del moralske dilemmaer og lærer mye om deg selv ved å jobbe her. Du blir også menneskekjenner og lærer å stole på magefølelsen.

Vi går en omvei tilbake til biblioteket, gjennom skolen med bilverksted, restaurant og matfag, design og håndverk. På pauserommet til lærerne kommer følgende beskjed:

– Hvis du skal skrive om Bente, må du få med en ting: fantastisk service! Hun har alltid gode forslag til bøker, jeg blir alltid fornøyd, sier en av lærerne.

Eriksen er nemlig ikke bare bibliotekar for de innsatte, men også de ansatte nyter godt av hennes tjenester.

– Noen ganger bare ligger det en bok på skrivebordet mitt som hun har funnet fram og mener jeg må lese, legger hun til.

Skal være en møteplass

Tilbake i biblioteket er biblioteksekretær Annett Svendsen på plass. Hun jobber 50 prosent i fengselet og 30 prosent på folkebiblioteket. I dag har hun kveldsvakt og skal være på jobb til biblioteket stenger kvart på sju. Det er på kvelden det er mest trøkk her. Hver avdeling har én time i uka på kveldstid, hvor de innsatte får komme på biblioteket. Da fylles rommet med folk som vil låne, levere, lese avisa, sitte og prate eller spille sjakk. Iblant spilles det på pianoet i hjørnet. Fengselsbibliotek er også omfattet av bibliotekloven og skal være en møteplass. Det er ikke så mye debatter og andre arrangementer, men før korona hadde de blant annet lesesirkel.

– Det var veldig populært. Da leste de boka på forhånd og så hadde vi en samtale om den i lesesirkelen. Jeg fikk også inn lokale forfattere som leste fra sin egen bok og så diskuterte de boka med dem, sier Eriksen.

Det var hun som startet konseptet, men de innsatte som holdt i det.

– Flere begynte etter hvert å skrive selv. Så da hadde vi skrivekurs. Det er veldig hyggelig med sånne arrangementer, og jeg ser hva det gjør med dem. Nå er det for eksempel én som skriver et filmmanus, og noen skriver bok. De får selvtillit av det.

Styrer hverdagen selv

Ved to-tiden begynner rushet. Da er skoledagen over. En låner kommer bort til luka og lurer på om de har noe ny rap-musikk.

– Alt her er så gammelt, mener han.

– Vi har sluttet å kjøpe inn rap-CD-er, fordi de bare blir stjålet, svarer Svendsen.

Når de har reist videre, er det ikke så lett å få CD-ene tilbake, selv om man vet hvem som har lånt dem. Det ender med at låneren ber om å få kjøpe de CD-ene han ønsker selv og donere til biblioteket.

Samtidig kommer fjernlånet, og de to bibliotekansatte har hendene fulle med å registrere filmer, bøker og CD-er inne på det lille stappfulle kontoret, samtidig som de betjener lånerne. Dette er en annen forskjell på å jobbe her og i et folkebibliotek.

– I et folkebibliotek har man større plass å bevege seg på fritt. Du kan trekke deg tilbake til et kontor om du trenger det. Og i et folkebibliotek jobber jeg sjelden med fjernlån eller katalogisering, mens her må alle gjøre litt av alt. Samtidig føler jeg meg mer fri og selvstendig her. Det er litt rart, sier Svendsen.

Eriksen nikker.

– Det er noe med at du styrer arbeidshverdagen selv, med de begrensningene som Kriminalomsorgen setter. For det kan jo skje at du kommer på jobb en dag, og så må biblioteket holde stengt fordi det har vært en hendelse. Vi holder åpent så mye vi kan, og her i Halden fengsel er det enighet om at biblioteket er viktig. Men sikkerheten kommer alltid først. Og det er noe av det som er moro her, det at man ikke vet hva som venter når man kommer på jobb. Jeg liker den uforutsigbarheten.

En ny låner kommer bort til luka. Han holder en bok om å starte egen bedrift i hånda.

– Jeg har store planer og drømmer om å starte for meg selv når jeg kommer ut, forteller han.

Han ønsker å jobbe med taksering og håper snart å få muligheten til å ta den eksamenen han trenger. I mellomtiden benytter han sjansen til å lese så mye som mulig.

– Man må holde hodet i gang, fylle det med kunnskap. Jo mer man kan lære, desto bedre.

Når klokka passerer tre, stenger biblioteket i to timer før det åpner igjen for kveldsrushet. De timene gjør de ansatte kontorarbeid, som bestillinger og fjernlån. Men brukerne fortsetter å komme. Alle får samme beskjed: Biblioteket er stengt, kom tilbake en annen gang. De tydelig skuffede lånerne må snu i døra, men Eriksen velger å se det på en annen måte:

– Det er jo positivt at vi må jage folk ut av biblioteket.

Fakta:

• Alle innsatte i norske fengsler skal ha tilgang til bibliotek.
• Ordningen med fengselsbibliotek administreres av Nasjonalbiblioteket på oppdrag fra Stortinget.
• Det er 40 fengselsbibliotek i Norge og 28 årsverk fordelt på disse.
• Fengselsbibliotekene er en del av folkebiblioteksektoren.
• Fengselsbibliotekarene er ansatt i det lokale folke- eller fylkesbiblioteket.
• Innsatte låner langt mer enn resten av befolkningen. Gjennomsnittlig utlån per innsatt i 2021 var 158,6. For befolkningen forøvrig var tallet 3,5.

Denne saken ble først publisert i Bibliotekaren 1/2023

BookTok: Sosial leseglede

Teknologi og sosiale medier kan også oppmuntre til lesing av bøker. Det er emneknaggen BookTok på TikTok et godt eksempel på. Flere biblioteker har kastet seg på trenden, som er spesielt populær blant ungdom.

Bibliotekar Linda Andersen Ness gjør klar en stabel med bøker. Det er Valentinsdagen og temaet for dagens TikTok-video er selvfølgelig kjærlighet. Hun leter frem en passende lokasjon i biblioteket, et sted som er fargerikt, men rolig. Hun retter på bøkene i hylla som skal utgjøre bakgrunnen og plukker frem mobiltelefonen. Med en bok i den ene hånda og telefonen i den andre, filmer hun kjappe snutter av bøkene hun anbefaler i dag: Two Boys Kissing av David Levithan, Once Upon a Broken Heart av Stephanie Garber, Elsk meg av Sophie Elise og et utvalg andre bøker med samme tema.

Snuttene filmes direkte i appen og settes så sammen med lyd og tekst før den publiseres på Askerbibliotekenes TikTok-konto, som Ness er ansvarlig for. Der har de vært aktive siden slutten av 2021. Kontoen ble opprettet på oppfordring fra en utplasseringselev fra ungdomsskolen som mente at det er der man må være hvis man vil nå ungdommen. Oppdraget gikk til Ness – rett og slett fordi hun med sine 28 år er den yngste bibliotekaren der.

– Jeg syns egentlig det fort blir kleint når voksne skal prøve å gjøre sånne ting. Men så tenkte jeg at vi kan jo bare prøve. Og nå som jeg har kommet inn i det, syns jeg det er kjempemorsomt, sier hun.

Enormt bokfellesskap

Askerbibliotekene bruker TikTok primært til bokanbefalinger. Dermed er de en del av det populære bokfellesskapet #booktok, som har tatt bokhandlere, forlag, forfattere og bibliotek med storm de siste par årene. Bøker som anbefales på BookTok har lange ventelister og utsolgte opplag, og både bokhandler og bibliotek har ofte egne hyller som fylles med de mest populære titlene.

– BookTok er antakelig den aller største gruppen av innhold på TikTok for øyeblikket, og det har vært sånn en veldig god stund. Akkurat per nå er det ca. 110 milliarder visninger på hashtaggen #booktok på TikTok, og det er mange flere, mer detaljerte, hashtagger under det igjen, som også har enormt mange visninger, sier sosiale medier-ekspert Astrid Valen-Utvik.

En BookTok-video kan være anbefalinger av flere bøker innenfor samme sjanger, det kan være såkalte «readalikes», altså av typen «liker du denne boken, vil du også like denne» eller det kan være lister over hvilke bøker man har lest innenfor et gitt tidsrom. Den mest populære videoen til Askerbibliotekene har 73 000 visninger og består av tips til bøker om temaer som annerledeshet, psykisk sykdom og dødsfall.

– Bøker som tar opp tung tematikk er populært blant ungdom, forteller Ness, men legger til at det kan være vanskelig å vurdere hva slags temaer som er ok.

– På en video fikk vi en kommentar fra noen som spurte om vi kunne anbefale bøker som handler om spiseforstyrrelser. Da tok jeg opp med kollegaene om det egentlig er greit at vi lager innhold om det. Men vi har bøker om temaet og vi må kunne formidle de bøkene vi har. Men det gjelder å være varsom med hvordan vi gjør det. For ungdommer er sårbare.

Upolert og ekte

Ness bruker kun mobiltelefonen til å lage videoene. Ikke noe ekstra lys, ingen mikrofon, ikke noe studio eller redigeringsprogram. Alt gjøres direkte i appen, som også stiller med musikken. Og nettopp det at videosnuttene på TikTok er upolerte og lite reklamepreget, er noe av grunnen til at de slår an, mener Valen-Utvik.

– Det er en vanlig person, gjerne en ungdom – akkurat som dem selv, som har lest en bok og som anbefaler og forteller mer om den. Det er innhold som ikke har som annet formål enn å dele råd og tips om gode bøker man kan lese, og denne typen videoer er relativt enkle å lage – det krever lite av den som laster opp innholdet og det fremstår ekte og troverdig overfor målgruppen som mottar innholdet.

Noen biblioteker har hyret ungdom til å drifte TikTok-kontoen for dem, med den tankegangen at ungdom kjenner sin egen målgruppe best. Et av disse er Arendal bibliotek. Der har Inger Elise Nipedal vært initiativtaker til å få bibliotekets konto i gang. Hun hadde en klar mening om hvordan det burde gjøres.

– Vi landet på det som har vært vår urokkelige tro på dette – at ungdom engasjerer ungdom best. Vi måtte ha tak i ungdom for å få til dette for oss.

De ansatte en leseglad 17-åring på en kontrakt à fire timer i uka. Hun har fått frie tøyler og bestemmer selv hva hun vil lage videoer om og hvilke bøker hun vil anbefale. Det har ført til videoer om alt fra Harry Potter til nyere romantikk. Og når det kommer en anbefaling, ser de det raskt på utlånstallene, forteller Nipedal.

– Det vi merker veldig godt, er at de anbefalingene hun har, får vi konkrete etterspørsler etter og kjøper inn.

Askerbibliotekene har valgt å drifte kontoen selv for å ha kontroll på innholdet, men bruker ungdom aktivt som inspirasjonskilde når de har elever på utplassering. Da kan de gi dem i oppdrag å komme med innspill og være med på å lage innhold.

Bli kjent med appen

Selv om det å lage en video i seg selv ikke tar lang tid, er det likevel tidkrevende å holde en slik konto i gang, forteller Ness. Man må følge med på trender, gjøre research og utvikle ideer. Det er en fordel om man har en forståelse for hvordan appen brukes. Det samme sier Valen-Utvik, som mener det første man bør gjøre, er å laste ned appen, lage en konto og begynne å scrolle på det som heter For You / For deg.

– Jeg vil anbefale å søke opp #booktok og andre relevante ord og uttrykk for akkurat bokbransjen. Det kan være forfatternavn, boktitler og så videre. Deretter handler det om å se mange videoer, og det av flere grunner:

1. Bli kjent med hva slags innhold som deles på TikTok innenfor deres bransje.
2. Se hva slags videoer som fungerer spesielt bra og hvilke som ikke er like spennende.
3. Bygge opp en interessant feed/strøm av videoer, som gjør at du kan være oppdatert på hva som rører seg på bokfronten for ungdom (og unge voksne) akkurat nå. 

Valen-Utvik har noen råd til deg som er vant med litteraturformidling, men fersk på TikTok:

– Jeg vil anbefale å legge vekk den “normale” måten å anbefale og snakke om bøker på og heller få inspirasjon fra videoer som gjør det spesielt bra på TikTok. Hva kjennetegner de beste videoene, hvordan presenteres bøkene, hvordan bygges videoene opp – og så tenker jeg det bare er å gå i gang! Det som er fint med TikTok, er at det ikke spiller noen rolle om du har 50 visninger på de første videoene dine. Om de ikke funker, gjelder det bare å fortsette, poste mer og justere seg litt underveis. Brått har du funnet din målgruppe og din stil, og kan få stor og god oppmerksomhet fra en målgruppe som er kjent for å være relativt vanskelig å nå ellers. 

Nettopp synliggjøring hos en vanskelig tilgjengelig brukergruppe har vært målet med TikTok-kontoen både hos Asker og Arendal bibliotek.

– Vi har ikke satt oss mål i tall, men heller i form av posisjonering og merkevarebygging av biblioteket ut til den gruppa. Da er vi med der det er kult å være og der vi når ungdommen. Det er målet, sier Nipedal og forteller at de merker en økning i besøk fra målgruppen – og også målgruppens foreldre.

– De synes det er fantastisk. For plutselig har datteren eller sønnen deres fått ordentlig leseglede etter at anbefalingene er mottatt. Så det er jo veldig gøy!

– Vil ikke forsvinne

For dem som tenker at dette er en trend som snart vil gå over, har Valen-Utvik en dårlig nyhet. Denne typen innhold har allerede eksistert lenge i sosiale medier-sammenheng og hun tviler på at det vil forsvinne med det første.

– Kanskje ikke noen gang, fordi dette har blitt så stort og så etablert nå at jeg tror det vil vokse videre og heller utvikle seg mer og ta en enda større del av bokmarkedet. Så her tenker jeg absolutt at bibliotekene bør kaste seg på.

Også Nipedal på Arendal bibliotek vil anbefale andre å ta TikTok i bruk.

– Ja. Absolutt. Og så tror jeg det er viktig å tenke at det er ikke sånn at om en gjør det, så skal det vare evig, men at en ser på det som en type kampanje. De som kommer inn og finner bøker og leseglede gjennom TikTok, tror jeg ikke vil slutte med det, selv om kanalen ikke finnes lenger. Jeg tror det har noe med vane å gjøre. Lesevaner og leseglede. Og finner en den, så har en mye å glede seg til!

Tips fra Linda Andersen Ness

• Sett deg inn i hvordan appen fungerer og følg med på trender. 
• Bruk en mobil som har et godt kamera.  Tenk også på lys og lyd.
• Finn ut hva som er realistisk for deg å poste og lag en plan ut i fra det.
• Tenk på hvorfor du vil lage en TikTok-kanal for ditt bibliotek.
• Lag innhold som passer til deg og ditt bibliotek. 

Fakta:

TikTok

Kinesisk app der brukerne deler korte videoer.

… har 1,2 millioner voksne brukere i Norge.

… er kritisert for å samle inn mye data om brukerne sine.

Arendal bibliotek på TikTok

• 1400 følgere
• 35 000 likerklikk
• 26 700 visninger på mest sette video

Askerbibliotekene på TikTok

• 1045 følgere
• 26 000 likerklikk
• 73 000 visninger på mest sette video

Denne saken ble først publisert i Bibliotekaren 1/2023

Vi flytter!

Bibliotekarforbundet flytter til nye lokaler. Fra april finner du oss i Nydalen i Oslo.

Etter flere år på samme sted, flytter Bibliotekarforbundets sekretariat til ny adresse. 1. april tar vi over et større og nyoppusset kontorlokale i Nydalen, en liten kollektivreise fra Oslo sentrum.

Kontoret er enkelt å komme seg til. Fra Oslo sentrum går det t-bane, trikk og buss, og flybussen fra Gardermoen stopper i nærheten.

Vår nye post- og besøksadresse blir Sandakerveien 114A, 0484 Oslo.

Ikke enighet i arbeidstidsforhandlinger ved Deichman

Forhandlingene mellom Bibliotekarforbundets tillitsvalgte ved Deichman og Deichmans ledelse om ny arbeidstidsavtale for bibliotekarer er avsluttet uten enighet.

En enstemmig dom i Arbeidsretten gjorde det i vinter klart at dersom bibliotekarene ved Deichman skal jobbe utover ordinær arbeidstid, som i Oslo kommune er kl. 7–17, må det avtales med Bibliotekarforbundets tillitsvalgte. Etter to uker med forhandlinger er det nå klart at det ikke blir enighet mellom partene om en ny arbeidstidsordning.

– Vi gikk inn i forhandlingene med et ønske om å komme frem til en ordning som er god for alle parter, både bibliotekarer, arbeidsgiver og brukere. Derfor strakk vi oss langt i våre tilbud om å jobbe kvelder, helger og helligdager, sier hovedtillitsvalgt Goro Aarseth.

Les også: Deichman: Forhandlinger om ny arbeidstidsavtale i gang

Vil jobbe i henhold til tariffavtale

Partene har forhandlet i flere runder gjennom februar.

– Men vi opplevde manglende forhandlingsvilje fra arbeidsgiver, og forhandlingene ble avsluttet uten at vi kom til enighet. Konsekvensen er at våre medlemmer fra 1. april kun vil jobbe innenfor ordinær arbeidstid i henhold til tariffavtalen i Oslo kommune, altså mellom kl. 7 og 17. Vi ønsker å bidra til et åpent og aktivt bibliotek, men må samtidig ivareta våre medlemmers behov for en god balanse mellom jobb og fritid.

Les også: Bibliotekarforbundet vant rettssak mot Oslo kommune

Full støtte sentralt

De tillitsvalgte på BF Deichman har full støtte fra Bibliotekarforbundet sentralt.

– Jeg stiller meg fullt og helt bak de tillitsvalgte på Deichman. I likhet med dem syns jeg det er synd at man ikke har klart å komme til enighet. Vi ønsker åpne og tilgjengelige bibliotek, men ikke for enhver pris og ikke på bekostning av bibliotekarene, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.

Les om bakgrunnen for saken her: Arbeidstidsordninger på Deichman

Mentorordningen åpen for påmelding

Er du fersk bibliotekleder eller har du noen års erfaring? Ved å delta i Bibliotekarforbundets mentorordning kan du utvikle dine lederegenskaper gjennom samtaler med andre ledere.

Siden oppstarten i 2019 har flere ferske og erfarne ledere deltatt på Bibliotekarforbundets mentorordning. Her legger vi til rette for at ledere på ulike nivåer, en leder og en mentor, møtes og snakker sammen flere ganger i løpet av et år.

Målet er at mentorprogrammet skal styrke relasjonene på tvers av bibliotek, gi rom for erfarings- og kompetansedeling blant ledere, og være et positivt bidrag til utviklingen av bibliotekfeltet.

Les erfaringer fra den første runden av ordningen her

Ingen påmeldingsfrist

Det er nå mulig å melde seg på en ny runde.

Fra 2023 er det ingen påmeldingsfrist, det er mulig å melde interesse hele året. Dersom du for eksempel får tilbud om en lederstilling i juni, så behøver du altså ikke vente helt til neste år med å melde deg på.

Ledere i alle deler av sektoren kan delta, og det er ikke krav til medlemskap i Bibliotekarforbundet. Det er mulig å delta i flere runder. Det er også mulig å delta både som leder og mentor i samme periode.

Les mer og meld interesse her

Nasjonalbiblioteket: Kunstig intelligens gir nye muligheter

En omfattende samling gir Nasjonalbiblioteket en helt spesiell mulighet til å eksperimentere med og ta i bruk kunstig intelligens.

– Jeg tør si at som fagmiljø innenfor vår kontekst, det vil si arkiv, bibliotek og museum, er vi i fremste rekke både i volum, kvalitet og resultat. Det tør jeg å stille meg på en stol og rope ut, sier Svein Arne Brygfjeld.

Han er leder for AI-laben på Nasjonalbiblioteket, som har fire ansatte og tidvis også gjesteforskere. AI-laben ble etablert da Nasjonalbiblioteket for noen år siden så at utviklingen innenfor kunstig intelligens kunne være relevant for dem. De har også tatt en lederrolle i det internasjonale kunstig intelligens-nettverket AI4lam sammen med amerikanske Stanford Libraries. Laben jobber eksperimentelt og forskningsbasert, og alle resultatene deles ut fritt tilgjengelig.

– Vi har som formål å lage ny kunnskap og belyse relevante områder samt bidra med kunnskap til både egen og andre organisasjoner for at vi skal kunne føre en fornuftig samtale om kunstig intelligens innenfor vår kontekst, sier Brygfjeld.

Kunstig intelligens omfavner et bredt felt, men på Nasjonalbiblioteket har de konsentrert seg om underkategorien maskinlæring. Det er to ting som kreves når man skal jobbe med maskinlæring: Teknologi, altså programvare, og innhold i form av data. Programvaren får de gratis fra aktører som Google. Dataene sitter de på selv, eller hentes fra åpne kilder på Internett.

– Vi ser at det er en del ting vi kan gjøre innenfor rammen av vår lab som veldig få har muligheten til. Vi har en uvanlig stor og variert digital samling. Vi har tekst og lyd, fotografi og levende film, alt i digital form og store mengder. Det er en fantastisk plattform å stå på, når en skal jobbe med maskinlæring.

Nye måter å beskrive

De jobber med kunstig intelligens for å forbedre arbeidsflyten internt, men også med sikte på å tilby bedre tjenester til brukerne. Nasjonalbiblioteket har for eksempel en stor samling med fotografier som skal beskrives, og de er allerede der at kunstig intelligens gjør denne jobben like bra eller bedre enn mennesker innenfor dagens standarder. Så eksperimenterer de med nye måter å beskrive bilder, tekst og bøker på. Et eksempel er bruk av vektorer, som gjør at kunstig intelligens kan finne fotografier og tekster som ligner på hverandre. Der man kan benytte tre vektorer, høyde, lengde og bredde til å beskrive et tredimensjonalt rom, kan et fotografi typisk beskrives med noen tusen slike tall.

– Da kan du regne ut avstanden mellom dem akkurat som du gjør det i et tredimensjonalt rom. Så er teorien at hvis avstanden er kort, så ligner bildene på hverandre.

De har utviklet en eksperimentell tjeneste som tar i bruk denne teknologien, som heter Maken. Der kan man velge for eksempel en bok, og så vil kunstig intelligens komme med forslag til lignende bøker. En fordel med denne teknologien kontra tagging med metadata, mener han, er at man ikke trenger arbeidskraft for å gjøre det. I tillegg sikrer man at innholdet kan gjenfinnes også når nye ting oppstår.

– En stund nå har vi ikke hatt muligheten til å tagge all informasjon med Covid-19. Og det oppstår stadig nye ting, som krigen i Ukraina. Det er klart at du ikke kan retrospektivt gå igjennom alt vi har av innhold og tagge materialet. Det er rett og slett for arbeidskrevende. Til det trenger vi andre metoder, ogher er en metode. Den gir andre muligheter til brukeren for å navigere i store mengder med informasjon.

Forenkler og støtter

Et annet eksempel hvor kunstig intelligens utvikles for å gjøre arbeidet for de ansatte enklere, er med den samiske bibliografien.

– Vi har et kontor som katalogiserer og gjør en vurdering av det som publiseres av bøker og tidsskrift for å se om det er ting som er relevant for den samiske kulturen, det samiske folket og samisk historie. De sitter og blar gjennom materialet og vurderer og leser. Og der har vi trent en modell til å gjøre den samme vurderingen.

Det betyr at den kunstige intelligensen leser gjennom materialet og gjør grovarbeidet.

– De som sitter og gjør det faktiske arbeidet, den endelige vurderingen, får forslag til kandidater til den samiske bibliografien. I stedet for at de har en vogn full av bøker, får de en ordnet eller prioritert liste på skjermen sin, slik at de kan gå inn i vårt digitale bibliotek og se om det er så relevant som vår modell påstår at det er.

Brygfjeld forteller at det er vanskelig å måle om den gjør jobben like bra eller bedre enn mennesker, men at de har konkludert med at det er godt nok.

For tiden jobber AI-laben mye med tale til tekst. Det innebærer blant annet å transkribere flere hundre tusen timer med radio. Det gjør det mulig blant annet å søke i et radioarkiv. Også denne tjenesten fungerer bra, men foreløpig best på bokmål og nynorsk.

Mange etiske problemstillinger

Det er altså mye positivt kunstig intelligens kan bidra med, men Brygfjeld legger ikke skjul på at det også finnes etiske problemstillinger.

– Det er mange utfordringer med den type teknologi, og her trenger vi ikke å snakke om de opplagte som autonome krigsroboter og den type ting. Selv om det er høyst relevant, for det er den andre siden av samme saken.

Det vi bør snakke om, er desinformasjon og påvirkning, mener han og nevner et eksempel: Hvis du spør Google «Hvor dyp er Suezkanalen?», får du svaret 24 meter.

– Og sånt har vi brukere på internett en tendens til å tro på. Hvis vi begynner å tenke oss litt mer avanserte problemstillinger som besvares av denne type teknologi, er det en sånn kraft i den teknologiske plattformen at du kan få mange folk til å få en bestemt mening som ikke nødvendigvis er korrekt.

– Det er jo sånn at hvis vi trener en modell på etisk problematisk stoff, så får du akkurat det du kan forvente av resultatet. Du får en modell som ikke er særlig behagelig.

En modell blir ikke bedre enn materialet den er trent med. For eksempel, trener man en modell på norske bøker fra 1800-tallet, så blir den dansk. Fordi skriftspråket den gang var dansk.

– Og på den måten, hvis vi har valgt et innhold med hovedvekt på en spesiell politisk retning eller hatefulle ytringer, så vil vi lett produsere en modell som yter sånn.

Her mener han Nasjonalbiblioteket vil være en motvekt. Fordi samlingen baserer seg i stor grad på trykte kilder som har vært vurdert, vil sjansen for at modellen blir ubehagelig, være mindre.

Det tredje store

Med så mange muligheter, bør vi være redd for jobbene våre? Både ja og nei, mener han.

– Veldig mange rutinepregede oppgaver kan utføres av kunstig intelligens. Ofte vil det være billigere, mer effektivt og mer pålitelig. Derfor vil mange slike arbeidsoppgaver bli utført av maskiner i stedet for folk. Men erfaring med teknologiskifter er som regel at folk må gjøre andre og kanskje mer interessante ting, at vi får flere hender til å utføre viktigere oppgaver.

Brygfjeld er ikke i tvil om hvor stort det som foregår nå er.

– Jeg har jobbet med teknologi siden jeg gikk ut av universitetet i 1989. Siden da har det skjedd tre virkelig store ting: Først ble internett tilgjengelig for alle. Noen år etterpå kom World Wide Web. Og det tredje skjer nå, det er AI.

Denne saken ble først publisert i Bibliotekaren 4/2022

Deichman: Forhandlinger om ny arbeidstidsavtale i gang

BFs tillitsvalgte ved Deichman er nå i gang med å forhandle om en ny arbeidstidsavtale, etter at Bibliotekarforbundet vant rettssaken mot Oslo kommune i høst. Målet er at avtalen skal være på plass innen 1. april.

I høst tok Bibliotekarforbundet Oslo kommune til Arbeidsretten i håp om å løse en ti år lang uenighet om hvorvidt bibliotekarer skal ha medbestemmelse på fastsettelse av arbeid utover ordinær arbeidstid.

Bibliotekarforbundet vant rettssaken, og den enstemmige dommen konkluderte med at «Dokument 25, overenskomst mellom Oslo kommune og Bibliotekarforbundet, fellesbestemmelsene § 8. 1.1, femte ledd, er slik å forstå at arbeidsgiver ikke ensidig kan fastsette en arbeidstidsordning som innebærer at ordinær arbeidstid går utover klokken 07.00 og klokken 17.00.»

Les også: Bibliotekarforbundet saksøker Oslo kommune

Vil ha en avtale som er god for alle

Som følge av dette er Bibliotekarforbundets tillitsvalgte ved Deichman nå i gang med å forhandle om ny arbeidstidsavtale, der arbeid etter kl. 17 er det sentrale temaet. Forhandlingene ledes av hovedtillitsvalgt Goro Helene Aarseth og bisitter Rachel Marie Holm.

– Vi håper på en god dialog med arbeidsgiver og har forventninger om at vi skal komme fram til en avtale som alle parter kan være fornøyd med. Etter at vi fikk medhold i Arbeidsretten, mener vi at vi har sterke kort på hånda, sier Aarseth.

Les også: Arbeidstidsordninger på Deichman

Gjelder kun BFs medlemmer

Dommen gjelder Bibliotekarforbundets medlemmer på Deichman, og det er altså kun de som nå forhandler om ny avtale. Målet er å få på plass en avtale innen 1. april 2023.

Kunstig intelligens: – Bibliotekene bør ta veilederrollen

Bibliotekets rolle bør være å informere og veilede brukerne om kunstig intelligens og sikre at de har riktig informasjon, mener Andrea Alessandro Gasparini ved Universitetsbiblioteket på UiO.

– Da internett kom, var bibliotekene et samlingspunkt. Det var et sted hvor du kunne gå og få informasjon, du kunne teste og lære deg internett. Det jeg håper, er at bibliotekene skal bli et slikt sted for kunstig intelligens. For på samme måte som internett var veldig komplisert og uoversiktlig, har også kunstig intelligens mange positive, men også mange negative sider, sier Gasparini.

Han har ansvar for satsingen på kunstig intelligens på biblioteket ved Universitetet i Oslo, og er selv informatiker. Han ser altså en viktig rolle for biblioteket.

– Det er veldig vanskelig både for forskere, studenter, men også menigmann, altså befolkningen, å finne riktig informasjon om disse verktøyene. Så biblioteket bør stå sentralt. Og det gjelder både forskningsbibliotek og folkebibliotek, sier han.

Positivt og negativt

På Universitetsbiblioteket i Oslo begynte de å eksperimentere med kunstig intelligens i 2017. Med midler fra Nasjonalbiblioteket skulle de utvikle en tjeneste for å analysere tekster fra gamle papyruser. Målet var å finne ut hvor de kom fra, og hvem forfatteren var. Tjenesten ble aldri ferdig, men ble en spire til noe annet.

– Samtidig med det har vi også sett på hvilke implikasjoner kunstig intelligens har for forskning og de interne prosessene i biblioteket.

Gasparini forteller at flere og flere av tjenestene de benytter er basert på kunstig intelligens. Søke- og bibliotekverktøyene PubMed og Ex Libris, er to eksempler. Internt på universitetet har de utviklet et program som automatisk sorterer de store mengdene artikler som forskerne leverer. De jobber med verktøy for forskerstøtte, slik som norskutviklede Iris. Slike tjenester er det han kaller en «research buddy», som gir forslag til artikler man bør lese, basert på tematikken man jobber med. Det finnes tjenester som lager automatiske referater av artikler. Noen tjenester lager hele tekster basert på én setning. Andre tjenester igjen leser og analyserer artikler for deg. Dette siste kan være både positivt og negativt.

– Si for eksempel at du er svaksynt, har dysleksi eller har problemer med å lese lengre tekster, så er dette kjempebra. Men plutselig kan det bli misbrukt.

Hvis man som forsker eller student baserer funnene på en analyse foretatt av en kunstig intelligens; hvordan skal man da vite at analysen er riktig – og hva lærer man egentlig?

– Det er også etiske problemstillinger her. Én ting er, hvem eier resultatet? Og en annen: Si at dette brukes i forskning som deretter blir brukt til noe som har med for eksempel sikkerhet eller medisin å gjøre. Tenk hvor farlig det kan bli da!

Hva skal bibliotekarene kunne?

Nettopp derfor er det behov for bibliotekarene, mener han. Gasparini forteller at stadig flere forskere og studenter kommer til biblioteket for å spørre om hvordan de kan bruke kunstig intelligens-baserte verktøy i sitt arbeid eller studier. Da er det viktig at bibliotekarene har nok kompetanse til å kunne svare. Noe de jobber mye med på Universitetsbiblioteket i Oslo, er hvilken minimumskompetanse bibliotekarene bør ha.

–  Jeg sier ikke at de skal ta en bachelor i kunstig intelligens, men kanskje et tredagers kurs hvor man tester litt, får litt forskjellige perspektiver angående etiske problemstillinger og disse forskjellige algoritmene, og hva dyplæring og maskinlæring er. Det tenker jeg vil være nok, mener han, og understreker at han har forståelse for at temaet kan virke overveldende.

– Min erfaring er at mange har følt seg usikre på hvordan de skal forholde seg til kunstig intelligens. Og det er jo helt forståelig. Man kan heller ikke forvente at bibliotekarene skal kunne det, sier han og har en oppfordring:

– Jeg vil si at bibliotekarer bør utfordre ledelsen til å ha det på agendaen. Disse verktøyene forsvinner ikke. Da er det viktig at bibliotekene forholder seg til dem på en eller annen måte.

Saken ble først publisert i Bibliotekaren 4/2022

Høringsinnspill til Ytringsfrihetskommisjonen: – Overraskende lite om bibliotek

– Stort og viktig arbeid, men overraskende lite om bibliotek, skriver Bibliotekarforbundet i høringsinnspillet til Ytringsfrihetskommisjonens NOU2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale.

Bibliotekarforbundet har levert høringsinnspill til Ytringsfrihetskommisjonens NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale. Der bemerkes det at kommisjonen har gjort et stort og viktig arbeid, men at bibliotekene er viet liten plass i utredningen.

«Selv om utredningen er omfattende, og i all hovedsak god, står det overraskende lite om bibliotek. Dette til tross for at biblioteket er en av de viktigste arenaene for informasjon, veiledning, formidling og samtale/debatt. Biblioteklovens formålsparagraf gir bibliotekene et tydelig ytringsfrihetsoppdrag, både med tanke på å arbeide for kunnskap om ytringsfrihet, gjennom å legge til rette for en bred deltakelse i den offentlige debatten, gjennom leselysttiltak og bedre lesekompetanse og som møteplass,» skriver forbundsleder Veronicha Angell Bergli i høringsinnspillet.

Behov for kompetanseøkning

I innspillet peker Bibliotekarforbundet på en rekke områder der biblioteker og bibliotekarer burde ha en naturlig rolle. Blant annet når det gjelder kildekritikk, tilgang til fri journalistikk og som en brikke i det lokale kulturlivet og litteraturen. Samtidig understrekes et behov for kompetanseøkning.

«Den teknologiske utviklingen, folkebibliotekenes utvidede mandat, og satsingen på skolebibliotek gjør at det er stort behov for å videreutvikle bibliotekarkompetansen. Det er derfor viktig at flest mulig bibliotekansatte får tilbud om kompetanseutvikling for blant annet bedre å kunne veilede i spørsmål om ytringsfrihet, deltakelse i offentlig debatt og kildekritikk.»

Les hele høringsinnspillet her

Kurskalenderen for våren 2023 er klar

Vårens kurskalender er klar.

Våren 2023 tilbyr vi flere ulike kurs. Enten du er tillitsvalgt, biblioteksjef, skolebibliotekar eller ansatt, har vi et tilbud til deg. Se oversikten under.

23. januar: Mentorsamling. Denne samlingen er åpen for de som har deltatt i mentorordningen.

25. januar: Digital skolebibliotekarsamling. Dette kurset er åpent for skolebibliotekarer

13.–14. februar: Konflikthåndtering. Dette er et praktisk rettet kurs for alle medlemmer, enten du er tillitsvalgt, biblioteksjef, verneombud eller ansatt.

2.–3. mars: Grunnkurs for tillitsvalgte. Dette kurset er for deg som er ny som tillitsvalgt.

20.–21. mars: Lokale forhandlinger. Dette kurset er for tillitsvalgte.

Husk at tillitsvalgte har rett til lønnet permisjon for å delta på kurs. Bibliotekarforbundets kurs er gratis og åpne for forbundets egne medlemmer og vi dekker utgifter til reise og opphold.

Mer informasjon og påmelding på kurssiden