Høsten er ofte preget av kuttforslag i biblioteksektoren. Husk at det er du som er tillitsvalgt eller bibliotekleder som vet best hva kuttene vil føre til, skriver rådgiver Hege Bergravf Johnsen.
Hege Bergravf Johnsen. Foto: Ilja C. Hendel
Mange opplever kuttforslag i kommunebudsjettene på høsten. Dette har mange fortvilte tillitsvalgte og bibliotekledere fått merke. En del spør oss i sekretariatet om råd når kuttforslagene kommer. Kortversjonen av våre svar er at budsjettkutt alltid vil merkes, og vi råder bibliotekledere og tillitsvalgte til å gjøre de mulige konsekvensene kjent for kolleger, bibliotekbrukere og ansvarlige politikere.
Som rådgiver og tidligere tillitsvalgt vet jeg at både bibliotekledere og tillitsvalgte har viktige roller å spille i budsjettsaker. Som fagpersoner med ulikt perspektiv har begge disse gruppene et ansvar for å bidra til en opplyst beslutningsprosess.
Som fagperson er det ofte du som har de beste rådene om hva som er fornuftig å gjøre og som best kan vurdere hva budsjettkutt vil føre til. Derfor er det viktig at dine vurderinger følger saken helt fra kuttforslagene kommer til politikerne tar den endelige avgjørelsen.
Her har man imidlertid litt ulike roller som leder og tillitsvalgt: Når bibliotekleder blir pålagt å finne konkrete sparetiltak, må de vurdere hvilke konsekvenser sparetiltakene vil få – og gjøre ansatte og administrasjon kjent med disse konsekvensene.
Tillitsvalgt bør på sin side sørge for å formidle hva som står på spill, hvis konsekvensene av de foreslåtte kuttene ikke når frem til politikerne.
Åpenhet og demokrati
Det er ikke bare politikere som trenger informasjon om hvordan et budsjettforslag vil kunne ramme. Innbyggerne i en kommune har krav på både gode bibliotektjenester og rett informasjon. Dine vurderinger som fagperson vil i mange sammenhenger være viktig for folk å kjenne til.
Enten du er tillitsvalgt eller biblioteksjef, skal du alltid jobbe for åpne, demokratiske prosesser, også når det handler om upopulære avgjørelser. Det betyr at informasjon om kuttforslag og mulige konsekvenser må komme ut til allmennheten.
Som tillitsvalgt for BF er man både en fagperson og en representant for flere enn seg selv. I kraft av rollen har du både rett og plikt til å uttale deg.
Også bibliotekledere har ytringsfrihet. Som biblioteksjef er du er ansatt som faglig og administrativ leder for bibliotektjenesten i henhold til bibliotekloven. Dersom du som bibliotekleder opplever at du ikke kan uttale deg offentlig, anbefaler jeg at du allierer deg med tillitsvalgte på arbeidsplassen.
Beslutningstageren har ansvaret
Innsparinger betyr gjerne at man må velge det som gjør minst vondt. Kanskje må man legge ned en filial for å kunne drifte et hovedbibliotek forsvarlig. Kanskje må åpningstidene på kvelden reduseres, dersom det kuttes en stilling. Poenget er at det ikke vil være mulig å opprettholde det samme tilbudet som før med mindre ressurser til rådighet.
I konkurranse med nedleggelse av sykehjems- og barnehageplasser kan det være lett å tenke at bibliotek er mindre viktig. Men vi vet at bibliotek oppleves som helt nødvendig for mange innbyggere.
Å argumentere politisk for biblioteket i en sak som vekker debatt kan være en krevende øvelse. Men det er politikerne som til slutt vedtar budsjettet og hvordan de vil fordele fellesskapets midler. Og det er viktig at det også er politikerne som må stå ansvarlig for avgjørelser som går utover biblioteket.
10 gode råd til bibliotekledere og tillitsvalgte ved budsjettkutt
1. Vær tydelig på hva dere vil oppnå. Ønsker dere å reversere hele eller deler av forslaget eller be om mer penger?
2. Påpek konsekvenser av kuttene. Pek helt konkret på hva kuttene vil føre til – og hold politikerne ansvarlig.
3. Foreslå alternative løsninger. Hvordan kan politikerne omprioritere? Hvorfor vil denne løsningen fungere bedre enn det opprinnelige forslaget?
4. Argumenter godt og riktig. Bruk tid på hvorfor dette er viktig? Og for hvem?
5. Lag et enkelt faktaark som kan deles. Få med tall som viser hva biblioteket bidrar til og som underbygger hvorfor det er urimelig å kutte.
6. Finn alliansepartnere. Søk og finn allianser i andre tillitsvalgte, politikere og lokale organisasjoner i kommunen.
7. Bruk innbyggerne. Få taleføre bibliotekbrukere, lokale forfattere, venneforeninger og bibliotekvennlige politikere til å snakke deres sak.
8. Bruk media. Ring eller send e-post til en lokal journalist eller redaksjon. Debattinnlegg eller artikler bevisstgjør publikum på hva som står på spill og gjør det vanskeligere for politikerne å sno seg unna.
9. Bibliotek 365. Å vise bibliotekets relevans er en jobb som foregår hele året, ikke bare i november. Snakk bibliotek med alle – hver dag!
10. Søk råd og hjelp. Søk råd og hjelp fra fylkeslag og BFs sekretariat. Orienter oss gjerne sentralt for at vi skal ha oversikt. Jo tidligere, jo bedre.
Denne artikkelen er en lett omarbeidet versjon av en sak som først ble publisert i Bibliotekaren 4/2020
Et godt oppgjør for Bibliotekarforbundet
Lønnsrammen i KS og Oslo endte i år på 5,4 prosent, mens den i staten endte på 5,2 prosent. Alle tillegg gis med virkning fra 1. mai.
-Jeg er glad for at vi kom i mål i både kommune og stat uten å måtte ty til mekling eller streik. Årets lønnsoppgjør betyr reallønnsvekst for våre medlemmer gitt dagens anslag for prisvekst på 4,9 prosent, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.
Årets krav fra BF
2023 er et mellomoppgjør der en kun forhandler om lønn. Det viktigste kravet fra oss i årets lønnsoppgjør var reallønnsvekst for våre medlemmer. Det vil si en lønnsvekst på over 4,9 prosent som er anslaget for årets konsumprisvekst.
Et annet viktig krav for oss var at frontfaget i år ikke skulle fungere som et tak for lønnsutviklingen i offentlig sektor. Rammen i frontfaget ble 5,2 prosent. For Bibliotekarforbundet var det viktig å både ta hensyn til lavtlønnede, samtidig som en tar vektlegger ansvar, kompetanse, utdanning og erfaring.
Det vil i år bli lokale forhandlinger i kapittel 3 og 5 i KS, og for alle våre medlemmer i staten.
Også i år vil vi holde digitale kurs i kravskriving for medlemmer. Her vil vi starte med en 15 minutters gjennomgang av årets lønnsoppgjør.
Kurs i kravskriving for KS blir tirsdag 23.05, klokken 12.00-13.30. Påmeldingsfrist er mandag 22.05. Påmeldingskjema
Kurs i kravskriving for stat blir torsdag 25.05, klokken 12.00-13.30. Påmeldingsfrist er onsdag 24.05. Påmeldingskjema
BF er godt fornøyd med årets oppgjør, og ønsker de som skal ut i lokale forhandlinger lykke til!
Resultatet i KS
I kommunesektoren ble rammen på 5,4 prosent, noe som er over frontfaget. Det ble et godt oppgjør for både lavtlønnede og de med lengst utdanning og lengst ansiennitet. Våre medlemmer i kapittel 4 er sikret en lønnsvekst på minst 26 300 kroner, mens for eksempel bibliotekarer i kode 7026 med 16 års ansiennitet, får en lønnsøkning på kroner 31 200. Ny garantilønn blir for denne gruppen minst 569 100 kroner.
Ledere i kapittel 4, eksempelvis stillingskode 7451 og 7453, får et lønnstillegg på 5,7 prosent.
Det er avtalt lokale forhandlinger i kapittel 4 i 2024. Størrelse og virkningsdato avtales under hovedoppgjøret neste år.
Resultatet fra lønnsforhandlingene i statlig sektor ble en ramme på 5,2 prosent. Dette betyr at det ligger mye penger i potten, og at det er over forventet prisvekst. Som i fjor går potten i sin helhet til fordeling lokalt. De lokale forhandlinger vil foregå i den enkelt virksomhet, og skal være ferdige innen 31. oktober.
Det ble også et godt oppgjør i Oslo kommune med en ramme på 5,4 prosent. Ansatte med lønnstrinn til og med 35 får et kronetillegg på 32 600 kroner. Fra og med lønnstrinn 36 gis det et tillegg på 6 prosent.
Unio har laget en oppsummering av årets lønnsoppgjør i stat og kommune i denne podcasten på 19 minutter.
Øvrige områder
Lønnsforhandlingene i Spekter er ikke sluttført for det enkelte medlem.
I Virke blir det forhandlinger i HUK-området 19.-20. juni.
I Samfunnsbedriftene gjennomføres forhandlingene 9.-10. mai.
Om du har spørsmål eller har behov for bistand ta kontakt med BFs sekretariat!
Lønnsoppgjøret 2023: Forhandlingsstart i kommunesektoren utsettes
Partene i tariffoppgjøret i kommunesektoren er blitt enige om inntil videre å utsette den planlagte forhandlingsstarten torsdag 20. april, på grunn av streiken i frontfaget.
Partene i KS-tariffområde er KS og forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio kommune, YS Kommune og Akademikerne kommune.
Oppdatert: Også forhandlingene i Spekter og Oslo kommune utsettes på ubestemt tid. Forhandlingene i staten blir utsatt om streiken ikke er over før oppstart torsdag den 27. april.
Ber politikerne om hjelp
Hovedtillitsvalgt Goro Aarseth og bisitter Rachel Marie Holm
[av_textblock textblock_styling_align=» textblock_styling=» textblock_styling_gap=» textblock_styling_mobile=» size=» av-desktop-font-size=» av-medium-font-size=» av-small-font-size=» av-mini-font-size=» font_color=» color=» id=» custom_class=» template_class=» av_uid=’av-lfwn953d’ sc_version=’1.0′ admin_preview_bg=»]
Deichman har ikke inngått noen avtale om arbeidstid for bibliotekarene, noe som er nødvendig for at de skal arbeide etter kl. 17. Administrasjonen har i stedet valgt å redusere tilbud og tjenester til bibliotekets brukere fra 1. april. Dette mener Bibliotekarforbundet er svært uheldig, og ikke noen god situasjon å være i for hverken brukere eller ansatte. Bibliotekarforbundet har derfor bedt politikerne om hjelp slik at forhandlingene kan gjenopptas.
Det har vært en langvarig uenighet mellom Bibliotekarforbundet og ledelsen på Deichman om forståelse av tariffavtalen når det kommer til arbeidstidsordning for ansatte ved Deichman. Her går vi gjennom tidslinjen i saken og de viktigste hendelsene.
Frem til 2012 var det en særavtale som regulerte arbeidstiden for ansatte på Deichman. Arbeidstiden var på dette tidspunktet 39 timer per uke, med sommertid (juni–august) på 32 timer per uke. Denne ble sagt opp med virkning fra 1. januar 2013, og medlemmene ble omfattet av fellesbestemmelsene i tariffavtalen (Dok. 25).
Fra 2013 ble ordinær arbeidstid for bibliotekpersonale i Oslo kommune endret til 37,5 timer i uka. Ny bestemmelse sier at arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig, legges i tidsrommet mellom kl. 07.00 og 17.00 og fordeles på 5 dager pr. uke.
Da nye arbeidsplaner skulle utarbeides i forbindelse med endringen, oppsto uenigheter mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte rundt forståelsen av avtaleverket, og særlig om forståelse av paragraf 8.1.1 som regulerer arbeidstiden. Grunnet uenighet fastsatte arbeidsgiver arbeidstidsordningen ensidig.
Bibliotekarforbundet er av den oppfatning at tariffavtalen skisserer arbeidstidsordninger for dagarbeidere og kontoradministrasjon og skift/turnusordninger. Alternative arbeidstidsordninger skal avtales med foreningene jf. §§ 8.1.1 5. ledd og 8.4.
Bibliotekansatte er p.t. å anse som dagarbeidere og arbeidstiden skal så langt det er mulig legges i tidsrommet mellom kl. 07-17. Bibliotekarforbundet mener at dagens arbeidstidsordninger strekker seg langt utover rammene av tariffavtalens fellesbestemmelser. Arbeidsgiver på sin side mener arbeidstid kun er et drøftingsspørsmål, og at de har full styringsrett på dette.
I 2021 besluttet BF å søke hjelp for å angripe problemstillingen. Vårt mål og mening er at dersom en skal avvike vesentlig fra normalarbeidsdagen, må BF sikres en forhandlingsrett på arbeidstidsordningene.
Advokat Christopher Hansteen ved advokatfirmaet Hjort bistår i prosessen, og i mars 2022 saksøkte Bibliotekarforbundet Oslo kommune for å få en avklaring på spørsmålet om kommunen ensidig kan bestemme arbeidstid utover tariffavtalens bestemmelser. Saken er berammet for Arbeidsretten 3. og 4. november 2022.
Ettersom ansatte på bibliotek er unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser om forbud om arbeid på søndag, har vi også søkt hjelp for å tolke bestemmelser i lov- og avtaleverk som gjelder bibliotekansattes arbeidstid på søn- og helligdager.
Videre følger en kort orientering om sakens utvikling.
Kamp om 5-dagers arbeidsuke
I perioden 2012-2015 var stridens kjerne hvorvidt de ansatte hadde rett på 5-dagers uke da arbeidsgiver mente at det ikke lot seg gjennomføre. Det ble holdt lokale og sentrale drøftinger. BF sentralt varslet i stevning i 2015. Etter en siste runde med behandling sentralt, ble saken sendt tilbake til de lokale parter i 2016 med beskjed om å utarbeide arbeidsplaner basert på en skisse som inneholdt bl.a. rett til 5-dagers uke. I 2017 kom partene til en omforent løsning lokalt om prinsipper for en arbeidstidsordning for de ansatte.
Ordning med søndagsåpne bibliotek strekker seg tilbake til slutten av 90-tallet og prøveordninger på Grünerløkka og Majorstua som etter hvert ble et fast tilbud. Det ble utarbeidet egne avtaler og arbeidstidsordninger for ansatte som var tilknyttet disse filialene med hjemmel i særavtalen.
I 2017 ble arbeidstidsordningen for ansatte ved Grünerløkka og Majorstua erstattet med en ordning hvor søndagsarbeidet ble fordelt på alle ansatte ved Deichman. Det ble skrevet egen avtale for dette.
De ansatte ser nødvendigheten av å holde hovedhuset åpent på søndager, men reagerer på at tilbud om veiledning eller ordinære bibliotektjenester skal begrenses.
Bibliotekarforbundet ønsker ikke å åpne opp for mer arbeid på helligdager da vi mener dette ikke er nødvendig. Byens mange lokalbibliotek er såkalt «meråpne» (åpent utenom betjent tid) til kl. 23 alle dager, og kan ivareta byens behov for bibliotektjenester på helligdager.
Åpningstider i Bjørvika – nye politiske føringer
Høsten 2019 kom det politiske føringer om lengre kveldsåpent og søndagsåpent ved nytt hovedbibliotek i Bjørvika. Dette innebar endring i arbeidstidsordningen.
Ledelsen ved Deichman la frem i drøfting forslag om å innføre åpningstid alle dager på nytt hovedbibliotek i Bjørvika (inkludert helligdager) samt utvidet tid og frekvens på kveldsarbeid. Opprinnelig ønske om åpningstid var kl. 7-23. Dette utløste på ny uro blant ansatte og tillitsvalgte.
Mer ubekvem arbeidstid
Det ble i perioden desember 2019 til mars 2020 gjennomført drøftinger med tillitsvalgte lokalt. Det ble ikke enighet. Ledelsen ved biblioteket anså prosessen som ferdig med et revidert forslag til ny arbeidstidsordning. Forslagene baserer seg ikke lenger på egne avtaler om søndagsarbeid da arbeidsgiver ikke lenger mener det er nødvendig. Ny arbeidstidsordning innebærer flere og senere vakter, både på dagtid og kveldstid og mer arbeid på røde dager. Altså større mengde ubekvem arbeidstid for de ansatte.
Behandling av tvistespørsmålet sentralt
Bibliotekarforbundet er av den oppfatning av det må inngås avtale om arbeidstidsordninger som går utover rammene av tariffavtalen. Våre tillitsvalgte på Deichman la ned innsigelse på arbeidsgivers forslag i mars 2020 og sendte saken videre til behandling mellom sentrale parter. Fagforbundet, som er den andre store fagforeningen på Deichman, valgte å akseptere arbeidsgivers forslag.
Bibliotekarforbundet sentralt ønsker å avklare om det er drøfting eller avtale som skal til ved slike vesentlige endringer. De ansatte opplever at de faller utenfor og mellom bestemmelser i tariffavtalen, og at de trenger bedre beskyttelse mot eventuelle fremtidige endringer. I juli 2020 fremmet forbundet krav om forhandlinger.
Tariffoppgjøret 2020
Arbeidsgiver bringer tvistespørsmålet rett inn i tariffoppgjøret 2020 med krav om endring av den omstridte paragrafen, § 8.1.1, femte ledd, i Dokument 25 (side 19). Uten først å svare ut krav om forhandlinger fra BF.
Hovedoppgjøret går til mekling, og i oktober 2020 aksepteres meklingsforslaget som blant annet inneholder arbeidsgivers forståelse av bestemmelsen (endringer i fet tekst):
Dersom det av hensyn til publikum fastsettes åpningstid og/eller ekspedisjonstid utover kl. 07.00 og 17.00, skal arbeidstidsordningen fastsettes av administrasjonen etter avtaledrøftinger med vedkommende organisasjoners tillitsvalgte fastsette arbeidstidsordningen innenfor rammen av overenskomsten og arbeidsmiljøloven kapittel 10. I tillegg inngås eventuelle avtaler i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Unio Oslo har lagt til følgende protokolltilførsel til oppgjøret 2020:
Unio beklager at Oslo kommune har fremmet krav i overenskomsten § 8.1.1 samtidig som de er i en pågående tvist med Bibliotekarforbundet.
Deichman startet opp igjen lokale drøftinger om ny arbeidstidsordning 3. november 2020. BF Deichman stiller i det første møtet, men etter råd fra BF sentralt trekker de lokale tillitsvalgte seg etter møtet og ber om at drøftingene utsettes til tvisten sentralt er avklart. Arbeidsgiver fortsetter drøftingene lokalt med Fagforbundet uten BF Deichman.
Sentralt drøftingsmøte
14. desember 2020 og 14. januar 2021 avholdes drøftinger mellom Oslo kommune ved byrådsavdelingen for finans og BF sentralt vedrørende uenighet mellom lokale parter om forståelsen av § 8.1.1. Partene kommer ikke til enighet.
I etterkant av møtet endrer arbeidsgiver igjen prinsippene for arbeidstid uten å melde fra til fagforeningene. Bibliotekarforbundet beslutter så å innhente bistand fra advokatfirmaet Hjort med fokus på å få en løsning på konflikten, og velger å gå til søksmål mot Oslo kommune.
Endringer i arbeidsforhold
Fra tid til annen vil arbeidsgiver ha behov for å gjennomføre større eller mindre endringer i en arbeidstakers ansettelsesforhold. Hvilke endringer kan arbeidsgiver gjøre, og hvordan bør arbeidstaker håndtere dem?
Hege Bergravf Johnsen er en av rådgiverne i Bibliotekarforbundet som hjelper deg med spørsmål om dine rettigheter. Foto: Ilja C. Hendel
Innsparing, samlokalisering eller nye oppgaver i forbindelse med utvidelse av virksomheten er alle eksempler på at det kan være behov for å endre på arbeidstakers stilling.
Arbeidsgivers styringsrett er det mulighetsrommet arbeidsgiver har til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Utøvelsen av styringsretten må skje innenfor rammen av det arbeidsforholdet som er inngått og i samsvar med allmenne saklighetsnormer.
Kollektive og individuelle avtaler, lovverk og rettspraksis er med på å begrense arbeidsgivers styringsrett.
Hvilken adgang har arbeidsgiver til å gjøre ensidige endringer i arbeidsforholdet?
Arbeidsgiver kan gjennomføre endringer på flere måter. Dersom endringen ligger innenfor styringsretten, kan arbeidsgiver gjennomføre endringene ensidig.
Dersom endringen ligger utenfor styringsretten, må arbeidsgiver enten ha arbeidstakers samtykke, for eksempel i form av en avtale, eller arbeidsgiver må gå veien via en såkalt endringsoppsigelse. Det innebærer en oppsigelse av eksisterende arbeidsavtale med tilbud om ny arbeidsavtale.
Når det gjelder endringsoppsigelse, er ikke dette lovregulert, men det stilles krav som ved ordinær oppsigelse. Det stilles krav til saksbehandlingen, forsvarlig begrunnelse, og den må ikke være vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn.
«Det bør være hevet over enhver tvil at en arbeidsgiver ikke ensidig kan regulere en arbeidstakers arbeidsområde på en slik måte at dets grunnpreg blir et vesentlig annet enn det arbeidsavtalen i direkte eller indirekte form opererer med.»
Kristen Andersen (1967)
For å vurdere om det foreligger en endring i stillingens grunnpreg ser en for eksempel på arbeidsoppgaver, ansvar, organisatorisk plassering, tittel og geografisk forflytning.
Endringer som kan likestilles med ordinær oppsigelse, ligger utenfor styringsretten.
Eksempler på endringer av arbeidsforhold:
Endring av lønn
Det er høy terskel for endring av lønn. Da må man se på om det er tatt inn noen forbehold i individuell arbeidsavtale eller tariffavtale. For eksempel har tariffavtalen bestemmelser om bibehold av lønn ved omplasseringer.
Endring av arbeidsoppgaver og ansvar
Her må det gjøres en konkret vurdering basert på nåværende og fremtidige oppgaver og ansvar, og hvorvidt endringen innebærer en vesentlig endring av stillingen.
En må se på den individuelle arbeidskontrakten og eventuelle stillingsbeskrivelser. Medarbeidersamtaler og stillingsutlysning kan også være med på å dokumentere faktiske forhold. En må også vurdere hva som er rimelige endringer i lys av samfunnets utvikling.
Endring av arbeidstid
Utvidelse av åpningstid kan fort bety endring av den enkeltes arbeidstid. Her må en se på hva som er avtalt, både individuelt og i tariffavtaler. Mindre endringer i arbeidstid kan ligge innenfor styringsretten og må påregnes.
Endring av arbeidssted
Mange er ansatt med en arbeidsavtale som sier noe lignende som «Ansatt i X virksomhet, med for tiden tjenestegjøring ved Y arbeidsplass.»
Dersom det kommer endringer om arbeidssted, må det gjøres en konkret vurdering rundt for eksempel forlenget reisetid, mulighet for offentlig kommunikasjon og andre konsekvenser for arbeidstaker. Tidligere rettspraksis viser at en for eksempel må regne med noe økt reisevei.
Hva bør du som arbeidstaker gjøre ved endring?
Det viktigste vil være å se på om endringene faller innenfor eller utenfor arbeidsgivers styringsrett og om det er snakk om en vesentlig endring av stillingen.
Både individuell og kollektiv arbeidsavtale legges til grunn for vurderingen sammen med stillingsbeskrivelse, utlysning eller andre dokumenter som beskriver stillingens oppgaver, ansvar eller andre arbeidsforhold.
Videre må en se på hvilke endringer som må aksepteres i lys av samfunnets utvikling. For eksempel vil teknologiutvikling endre oppgaver og behov over tid, og kan være rimelige grunner til at mindre endringer må aksepteres.
Tvil om endringen ligger innenfor styringsretten
Det kan ofte være tvil om endringen arbeidsgiver ønsker å pålegge arbeidstaker ligger innenfor eller utenfor styringsretten.
Det er viktig å huske på at det vil innebære en risiko å motsette seg endringer under henvisning til at arbeidsgiver mangler grunnlag for å pålegge endringen.
Dersom endringen viser seg å ligge innenfor styringsretten, kan motsettelsen utgjøre en ordrenekt som kan gi grunnlag for sanksjoner mot arbeidstaker (herunder oppsigelse).
Samtidig er det viktig å markere sitt syn, dersom en er uenig. Vårt råd ved tvil er å orientere arbeidsgiver om at du etterkommer endringen, men tar forbehold om å undersøke om endringen ligger innenfor styringsretten. Ta gjerne kontakt med din lokale tillitsvalgte for bistand eller sekretariatet for vurdering av din sak.
Rettigheter og muligheter ved etter- og videreutdanning
Foto: Halfpoint/Adobe Stock
Riktig kompetanse er nødvendig for å møte arbeidslivets og samfunnets behov.
For å være attraktiv og relevant i jobbmarkedet er ny og oppdatert kompetanse også et fortrinn for arbeidstaker, i tillegg til ønsker om egenutvikling og høyere lønn. Både lov- og avtaleverk inneholder bestemmelser som sikrer dine rettigheter på området.
Utdanningspermisjon
Hege Bergravf Johnsen er en av rådgiverne i Bibliotekarforbundet som hjelper deg med spørsmål om dine rettigheter. Foto: Ilja C. Hendel
Alle arbeidstakere har i utgangspunktet rett til utdanningspermisjon innenfor visse rammer. Retten omfatter både fast og midlertidig ansatte, ansatte i heltid og deltid, og ansatte i offentlig og privat virksomhet. Utgangspunktet er at dersom du har vært i arbeidslivet i minst tre år, har du rett til hel eller delvis utdanningspermisjon i inntil tre år, hvis du har vært ansatt hos arbeidsgiveren du søker permisjon fra i de siste to årene. Videre er det noen vilkår som skal oppfylles, blant annet må utdanningen være yrkesrelatert, og permisjonen må ikke være til hinder for arbeidsgivers planlegging av drift og personaldisponeringer.
Bestemmelsene om utdanningspermisjon er å finne i arbeidsmiljøloven § 12-11. Bestemmelsene her sier ikke noe om rett til lønn under permisjon. En må derfor se til tariffavtalene for utvidete rettigheter. For ansatte i kommunal sektor heter det i fellesbestemmelsene § 14.2 at det skal gis permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter når virksomheten finner det nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner. I staten finnes en egen særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning. Den sier blant annet at du kan få permisjon med full lønn i inntil ett år når etter- og videreutdanning er nødvendig for virksomheten.
I tariffavtalene er det altså virksomhetens behov som er styrende for hvorvidt du har krav på lønnet utdanningspermisjon. Både stats- og kommuneansatte har rett til betalt eksamensfri og lesedager. Antall og beregning er noe ulikt i de ulike avtalene, men også her er fagets betydning for virksomheten avgjørende. Vær oppmerksom på at ved permisjon med lønn kan det forekomme en bindingstid. Flere detaljer finner du i tariffavtalen som gjelder for din arbeidsplass.
Hvordan går jeg frem for å be om utdanningspermisjon?
Arbeidstaker som ønsker å benytte seg av retten til utdanningspermisjon, må varsle arbeidsgiver skriftlig.
I teksten må det opplyses om:
utdanningens faglige innhold og varighet
generell yrkesrelevans
eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon
Dersom arbeidsgiver mener vilkårene for utdanningspermisjon ikke er oppfylt, skal arbeidsgiver snarest mulig, og senest innen seks måneder, gi deg skriftlig melding om dette. Ved permisjoner på under seks måneder, gjelder kortere svarfrister. Eventuelle tvister om permisjon avgjøres av tvisteløsningsnemnda.
Uttelling for økt kompetanse
Det er ingen automatikk i at økt kompetanse gir økt lønn. Du må derfor gå i dialog med arbeidsgiver om hvordan din økte kompetanse vil påvirke din lønn og arbeidsoppgaver. Benytt gjerne en lønnssamtale som utgangspunkt og ta samtalen i forkant av en påbegynt etter- og videreutdanning. Det er viktig at du som arbeidstaker fremmer krav overfor arbeidsgiver om uttelling for din økte kompetanse. Noen kommuner har ordninger med kompetansetillegg i forbindelse med gjennomført relevant utdanning. Slike bestemmelser fremgår gjerne av lønnspolitisk plan eller andre personalplaner. Ta kontakt med din leder eller tillitsvalgt for å få mer informasjon om dette. Dersom det ikke gis kompetansetillegg ved din arbeidsplass, har alle tariffavtalene i offentlig sektor bestemmelser om mulighet for særskilte forhandlinger. Dette er individuelle forhandlinger som kan kreves i forbindelse med for eksempel gjennomført etter- og videreutdanning eller endring i arbeidsoppgaver som følge av økt kompetanse.
For å kreve forhandlinger må det fremsettes et begrunnet krav. Argumentasjonen bør ta utgangspunkt i hvilken betydning din økte kompetanse vil komme brukerne og virksomheten til gode. Lokale forhandlinger skal foregå mellom lokale parter, så det er i utgangspunktet tillitsvalgt som skal forhandle på din vegne.
Ta kontakt med sekretariatet dersom du ikke har tillitsvalgt og trenger bistand eller bare ønsker generell rådgiving rundt temaet.
Saken ble først publisert i Bibliotekaren 1/2022
Tips til jobbsøkerprosessen
Foto: Christin Hume
Mange nyutdannede bibliotekarer og andre er i disse dager på jakt etter ny jobb. Her er tipsene du trenger i jobbsøkerprosessen.
Tre tips til forberedelse
1. Gjør en kartlegging av dine personlige egenskaper
Personlige egenskaper kan være snill, fleksibel, ærlig, kreativ osv. Bibliotekaryrket er et serviceyrke hvor man ofte bistår andre. Eksempler på relevante egenskaper kan da være utadvendt og serviceorientert. Dersom hovedvekten av arbeidsoppgavene er registrering og katalogisering, kan det være en fordel at du er systematisk.
Tips! Les utlysningsteksten nøye. Hvilke av dine egenskaper er arbeidsgiver på jakt etter?
2. Gjør en kartlegging av din kompetanse
Formalkompetanse er alt du har papirer på (utdanning, kurs osv.). Realkompetanse er det du har opparbeidet deg av tidligere erfaring fra arbeidslivet, gjennom hobbyer og andre arenaer. Denne kompetansen kan være svært relevant, og faktisk skille deg fra andre kandidater.
Husk at alle arenaer kan være viktig. Har du oppnådd gode resultater innen idrett, f.eks. ved deltakelse i mesterskap eller lignende, kan det fortelle noe om din evne til måloppnåelse og ferdigheter. Har du vært instruktør i et skolekorps, viser det at du har pedagogisk innsikt og kunnskap om noter. Har du spilt i rockeband og holdt mange konserter, kan det bety at du har teknisk innsikt og liker å stå foran et publikum.
Tips! Se hvilken kompetanse som ikke etterspørres i utlysningsteksten, men som allikevel kan være relevant for arbeidsgiver.
NB! Det er viktig å begrense seg til realkompetanse som kan være verdifull for arbeidsgiver og relevant for stillingen.
3. Gjør en kartlegging av dine ønsker
I stedet for å slenge ut mengder med søknader, kan du spisse det litt ved å ta stilling til følgende:
Geografi. Er du villig til å flytte på deg eller er dine muligheter begrenset til en plass. Det vil i så fall ha innvirkning på hvor i landet du bør søke jobb.
Karrieremuligheter. Er det viktig for deg å jobbe et sted med muligheter for å klatre eller er det spesielle steder du vil jobbe for å komme dit du egentlig vil? Da bør du søke mot dit du faktisk vil.
Arbeidsmiljø. Trives du best i et stort eller lite arbeidsmiljø? Størrelse på institusjon eller virksomhet kan være av betydning for arbeidsmiljøet og oppgavene. Generelt sett kan man si at ved små arbeidsplasser må en gjøre mange ulike oppgaver, mens ved større arbeidsplasser er det mer rom for fordypning og spesialisering.
Fleksibilitet. Har du behov for større eller mindre grad av fleksibilitet i jobben? På noen arbeidsplasser er det større rom for fleksibel arbeidstid enn andre. Her vil forhold knyttet til livssituasjonen være avgjørende.
Lønn. Hvor viktig er lønnsnivå for deg kontra f.eks. spesifikke arbeidsoppgaver?
Jobbsøking handler om å vise seg frem. Hvordan kan du synes dersom du selv ikke vet hvem du er?
Hva kjennetegner en god CV?
Curriculum vitae – en oppsummering av livet!
Det er ingen fasit for hva en god CV skal inneholde, men det er noen elementer som de fleste forventer at er med. En god CV bør inneholde et minimum det som beskriver din kompetanse. Ettersom kompetanse er mer enn skolegang og yrkeserfaring, bør også din CV inneholde mer enn dette. Ta gjerne med for eksempel interesser, hobbyer, tillitsverv, språk, ferdigheter og publisering, men vær kritisk med tanke på relevans.
En CV benyttes i sammenligningssituasjoner og er et verktøy for vurdering. Tenk på dette når du skriver.
Elementer som bør med:
Personalia
Yrkeserfaring: Skal være utfyllende. Unngå hull! Husk å liste det siste først. Siste jobben er ofte mest relevant.
Bilde. Skal man ha bilde i CV? I så fall må du sørge for at det fremstiller deg i en profesjonell setting. Unngå partyhatt- og feriebilder!
Skrifttype. Tenk lettlest, ikke for kreativ
E-postadresse. Tenk over at partygirl91@hotmail kan gi feil signaler. Det er anbefalt å bruke en nøytral adresse med fornavn.etternavn.
Unngå forkortelser og stammespråk. Skriv helt ut hva du har studert, slik at de som leser søknadene slipper å gjette eller være i tvil. Skriv helt ut hvilke arbeidsoppgaver du har hatt.
Oppdater institusjonsnavn. F.eks. HiO/HiOA har endret navn til OsloMet.
Referanser oppgis på forespørsel. Husk å gi beskjed til de referansene du skal bruke. Spør gjerne på forhånd, så du unngår ubehagelige overraskelser.
Tips! Oppdater alltid din CV når du har gjort noe nytt. F.eks. bestått et kurs, eller er ferdig med et vikariat/ekstrajobb o.l. Da har du mulighet for å sende en oppdatert CV på kort varsel.
Jobbsøknaden – tips til en god søknad
Mange arbeidsgivere benytter egne skjema/rekrutteringsverktøy for CV og søknad. Bruk disse! Og ikke bruk eksakt samme søknad til flere stillinger. Det skinner igjennom.
Jobbsøknaden er arbeidsgivers første møte med deg, og det er viktig å skape et godt førsteinntrykk.
1. Jobbsøknaden skal svære kort, oversiktlig og lettlest. Ta utgangspunkt i én side, men bruk den plassen du trenger. Unngå slang og vanskelige faguttrykk. Husk korrektur! Få gjerne noen du stoler på til å lese igjennom.
2. Jobbsøknaden skal svare på utlysningen, men bruk dine egne ord, så det ikke blir ren avskrift. Følg instruksene i utlysningen og svar på oppgavene. Det kan være lurt å skaffe seg god informasjon om arbeidsgiver/arbeidsstedet utover det som står i utlysningsteksten. Denne kunnskapen vil kunne reflekteres i dine svar.
3. Oppgi din motivasjon for å søke stillingen og svar på hvorfor du søker akkurat denne stillingen.
4. Pass på at dine viktigste kvalifikasjoner kommer frem. Viktigst i denne sammenheng betyr mest relevant for den konkrete stillingen. En søknad er ikke en CV.
5. Fortell hvorfor du mener du passer til jobben med utgangspunkt i din kunnskap, relevant erfaring og personlige egenskaper. Vær ærlig og gi korrekt informasjon.
Det kan være lurt å føre en oversikt over hvilke jobber du har søkt og når søknadene ble sendt. Noen ganger tar slike prosesser lang tid.
Jobbintervjuet – tips og råd
I et jobbintervju har dere mulighet til å bli bedre kjent med hverandre. Du har nå muligheten til å vise arbeidsgiver at du er den beste for jobben.
Det anbefales å bruke god tid på forberedelsene. Finn ut av hvem du er, hva du kan og hva du vil før du kommer til intervjuet. Bruk også tid på å innhente kunnskap om arbeidsstedet i forkant. Å være godt forberedt, vil gi deg trygghet under intervjuet.
Når du er innkalt til intervju
Prioriter tidspunktet du blir innkalt.
Kom til tiden.
Vær en god versjon av deg selv. Velg klær du føler deg komfortabel i.
Skaff deg kunnskap om arbeidsstedet. Les nettsider, Facebook og artikler som forberedelse.
Ha med attester du kan gi fra deg (kopier).
Nervøsitet er helt ok. Tenk at alle vil deg vel, men det er forventet at du presterer.
Vær forberedt på å si noe om deg selv og din motivasjon for å søke.
Vær forberedt på at intervjuet kan være mer enn en samtale. Ulike tester og øvelser / oppgaver kan forekomme.
Vær ærlig!
Ikke opptre som verdensmester, men vær så sikker som du klarer.
Tips! Sjekk deg selv på nettet!Arbeidsgiver kommer garantert til å google deg. Benytt slettmeg.no for hjelp til å fjerne negative ting om deg på nettet.
Forhandling av lønn i ny stilling
Lønnsnivå avtales gjerne ut fra stillingens lønnsinnplassering og din ansiennitet. Men det er legitimt å stille krav om ytterligere lønn enn det som oppgis ved utlysning. Ved tilbud om stilling er du i en posisjon til å forhandle om høyere lønn. Arbeidsgiver kan ikke trekke tilbake jobbtilbudet, fordi du ber om mer i lønn. Det er viktig at eventuelle krav fremsettes før man inngår avtale. Etter signering kan det være vanskelig å få igjennom individuelle krav, ettersom man allerede har akseptert vilkårene.
Kontakt BFs sekretariat dersom om du trenger opplysninger om lønn. Vi kan gi deg en orientering om hva du kan forvente deg å få og hvordan du skal gå frem for å be om mer.
Forbigåelse
Dersom du ikke har fått tilbud om jobben, og du lurer på hvorfor, kan du ringe i etterkant for å spørre. Men vær forberedt på at du ikke får noe godt svar eller at du får et svar du ikke ønsker.
Husk at du som søker er part i saken og kan be om innsyn dersom du mener at du er bedre kvalifisert enn den som fikk jobben. Husk da på at kvalifikasjoner er mer enn formalkompetanse og at mest eller lengst utdanning ikke alltid betyr bedre kvalifisert. Kvalifikasjonene vurderes opp mot kravene i utlysningen. Kontakt Bibliotekarforbundet dersom du opplever å bli forbigått!
Nytt høringssvar om utdanning: Bibliotekets rolle i lovverket
Kunnskapsdepartementet har tre utredninger ute på høring denne sommeren. Dette er viktige arenaer for BFs arbeid med å forankre UH-bibliotekenes rolle i lovverket, og sikre kvalitet og et likeverdig tilbud i skolen.
Bibliotekarforbundet har levert sitt høringssvar til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med ny lov om universiteter og høyskoler (NOU 2020: 3). Det er nødvendig at bibliotek implementeres i det nye lovverket med egen paragraf, mener Bibliotekarforbundet. Det samme budskapet vil forbundet vektlegge i forbindelse med sitt høringssvar til ny opplæringslov 1. juli.
– Både universitets- og høyskolebibliotek og skolebibliotek spiller en så vesentlig rolle at de må forankres i lovverket. Det kan ikke være budsjettsituasjonen ved den enkelte virksomhet som avgjør hva slags tilbud elever, lærere, studenter og forskere får. Vi vet av erfaring at alt som ikke er lovpålagt fort kan bli en salderingspost. Det er ikke holdbart, og skaper store forskjeller rundt om i landet, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.
I Norge har skolebibliotekene dessverre en svak posisjon. Skolebibliotek er fraværende i skolepolitikken, og skolemyndighetene har ikke kvalitetskrav til skolebibliotek. BF ser skolebibliotekaren som en uunnværlig ressurs for å sikre skolebibliotektjenester av høy kvalitet.
Det er på høy tid at vi får et lovverk som kan sikre kvalitet og et likeverdig tilbud for elever og lærere i hele landet.
BF jobber med høringssvar både til ny opplæringslov (NOU 2019: 23) og til utredningen Med rett til å mestre. Struktur og innhold i videregående opplæring (NOU 2019:25). Høringsfrist er satt til 1. juli.
Smittevernveileder for bibliotek
Veilederen er utarbeidet av Bibliotekarforbundet og Norsk Bibliotekforening med bakgrunn i generelle smittevernregler, samt informasjon fra offisielle nettsider som FHI, Helsedirektoratet, Arbeidstilsynet og fra flere bidragsvillige ressurspersoner i biblioteksektoren.
Rådene må tilpasses lokale forhold, og det er den enkelte kommune som er delegert ansvar for oppfølging av smittevern lokalt.
