BFs medlemmer hadde i 2025 en gjennomsnittlig årslønn på 650 754 kroner. Det viser lønnsundersøkelsen som ble gjennomført blant medlemmene i desember i 2025.
Fra 2024 5il 2025 økte lønna i snitt med 5,7 prosent fra 2024 til 2025. Det er noe høyere enn resultatet i lønnsoppgjøret i 2025.
Kvinner tjener fortsatt mest
Også i 2025 var gjennomstnittslønna høyere blant kvinnelige enn blant mannlige BF-medlemmer. Mens kvinnelige BF-medlemmer i snitt tjente 656 000 kroner, lå den mannlige gjennomsnittslønna på 626 000 kroner. Dette utgjør en forskjell på 30 000 kroner årlig – eller 2500 kroner i måneden. Forskjellen økte igjen i 2025, og menn tjener nå 95 % av kvinners lønn.
Lønnsutvikling kvinner og menn 2020–2025
Størst lønnsvekst utenfor stat og kommune
Hvis vi ser på lønnsutvikling i ulike sektorer, var det også i 2025 medlemmene i gruppa «andre», altså de som ikke er kommunalt eller statlig ansatt, som hadde den største lønnsøkninga, med hele 7,7 prosent.
Lavest lønnsvekst hadde medlemmene i Oslo kommune, med en lønnsøkning på 4,3 prosent.
Lønnsutivkling pr sektor 2020–2025
Fylkesbibliotekene ligger høyest
Blant BF-medlemmene er det de som jobber i fylkesbibliotekene som tjener mest, med en gjennomsnittlig årslønn på 809 000 kroner i 2025. Men de hadde svakere lønnsutvikling enn de andre i 2025, slik at forskjellene har blitt mindre.
Skolebibliotekarer i grunnskolen hadde den laveste gjennomsnittslønna på 606 000 kroner.
Viktig grunnlag for lønnsarbeidet
BF gjennomfører lønnsundersøkelsen hvert år etter at de lokale lønnsforhandlingene er avsluttet. Målet med undersøkelsen er å ha så oppdatert lønnsstatistikk som mulig. I lønnsundersøkelsen for 2025 var svarprosenten rundt 80 prosent, noe som gir forbundet et solid grunnlag for arbeidet med det kommende lønnsoppgjøret.
Undersøkelsen gir også et viktig grunnlag for BFs langsiktige lønnspolitiske arbeid. I BFs lønnspolitiske strategi for 2026 kan du lese mer om hvordan forbundet arbeider for medlemmenes lønnsutvikling.
• Lavest gjennomsnittslønn: Skolebibliotekarer i grunnskolen – 606 000 kroner
Blandet mottakelse av leselyststrategien «Sammen om lesing»
Regjeringens etterlengtede leselyststrategi, Sammen om lesing, ble lansert under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer forkort tid siden. Etter en langvarig og omfattende innspillsprosess har det vært høye forventninger til strategien, og bibliotek-Norge har ventet spent på dokumentet som har blitt utformet i samarbeid av Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Mottakelsen i sektoren har vært mildt sagt lunken, og flere har vært skuffet over manglende midler, målgrupper som har blitt utelatt og få tiltak i det som har blitt kalt en tynn strategi. Bibliotekarforbundet ønsker å gi regjeringen ros for mye av innholdet i strategien, selv om ambisjonsnivået ikke møter forventningene.
Positive grep
Elisabeth Reinertsen. Foto: Ilja C. Händel/ Bibliotekarforbundet
Elisabeth Reinertsen er nestleder i Bibliotekarforbundet og jobber til daglig som skolebibliotekar ved Hvam videregående skole. Hun uttrykker først og fremst glede over at bibliotekene har blitt plassert sentralt i strategien. – Den nye leselyststrategien har vært en snakkis i bibliotek-Norge lenge. Mange har engasjert seg i diskusjoner og høringssvar, og det har fungert! Bibliotekene, spesielt skolebibliotekene, spiller en sentral rolle i strategien, noe som får et skolebibliotekarhjerte til å synge!
Siv Christine Bjørang Jørstad
Reinertsen får støtte av forbundsfelle og skolebibliotekar Siv Christine Bjørang Jørstad. – Det er flott at skolebiblioteket har kommet med i strategien. Det viser også at innspillene som har kommet inn på ny opplæringslov og strategien har nådd frem.
De trekker frem trekker frem positive aspekter som satsing på skolebiblioteker gjennom kompetanseheving, midler til samlingsutvikling, samt strategiens tilnærming som involverer både SFO og folkebibliotekene. – Satsing på skolebibliotekene gjennom kompetansehevende tiltak, samt midler til samlingsutvikling, er positive grep som kan hjelpe til å snu den negative utviklingen, sier Reinertsen.
Reinertsen påpeker også viktigheten av promotering av tilskuddsordninger og å sikre at skolebibliotekene blir integrert i det pedagogiske arbeidet i skolen. Hun stiller imidlertid spørsmål ved om tilskuddsordningene er godt nok kjent i kommunene. – Kanskje ville en promoteringskampanje opp mot disse kommunene hatt en god effekt?
Jørstad understreker betydningen av å inkludere skolebibliotekarer i kompetanseutviklingstiltak og håper at skolebiblioteker på videregående skoler også blir omfattes av tilskuddsordningen. – Jeg håper at skolebibliotekarene også skal omfattes av kompetanseutviklingen som skal gis i forbindelse med dette. Det er viktig at også videregående skolebiblioteker huskes i dette arbeidet.
Lavt ambisjonsnivå
Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund, er enig med kollegene i deres analyser, og forbundet roser regjeringen for at de går sammen og samarbeider på tvers av departementene. Eiksund fremhever at strategien er godt fundert med solide analyser, og at det er positivt med et sterkt fokus på barn og unge.
Han mener at selv om strategien inneholder gode tiltak og intensjoner, kreves det en langsiktig og kontinuerlig innsats for å oppnå betydelig endring. – En løsning på utfordringene krever satsing over lang tid – over generasjoner! Derfor burde tiltakene være tydeligere kunnskapsbasert. Heller enn å sjøsette enda flere nye konsepter hver gang store utfordringer skal adresseres, burde en satset på tiltak som allerede har vist at de fungerer, slik som Sommerles er et godt eksempel på. Langsiktig satsing på kunnskapsbaserte tiltak er viktigere enn mengden av tiltak. Jeg er likevel positivt overrasket sett i lys av de veldig nøkterne forventningene jeg hadde etter å ha sett forarbeidene – dette er en begynnelse!
Streiken er stoppet – alle streikende må møte på jobb
– Er du usikker på når vakten din starter, ta kontakt med din nærmeste leder umiddelbart, sier Ørjan Hjortland, leder for konfliktberedskap i Unio stat.
Lønnsoppgjøret 2023: Forhandlingene i offentlig sektor er i gang
Etter en ukes utsettelse pga. streiken i frontfaget, er forhandlingene i offentlig sektor nå i gang. Reallønnsvekst og en ramme som er høyere enn i frontfaget (5,2 %) er sentrale Unio-krav i både staten, KS og Oslo kommune.
BF deltok torsdag på den åpne høringen i Stortingets Utdannings- og forskningskomite om ny opplæringslov. Nestleder Glenn Bjerknes og skolebibliotekar Siv Christine Bjørang Jørstad (bildet) fra Valle Hovin vgs representerte BF, og sa blant annet at skolebiblioteket er et spesialbibliotek som bør ligge på skolen og vektla behovet for utdannet personale.
Hva står det om skolebibliotek i loven?
Forslaget til ny opplæringslov bygger på NOU 2019:23 Ny opplæringslov. Det er et omfattende arbeid som er gjort, og selve lovforslaget er på 715 sider. Det ble levert inn over 700 innspill til høring. Skolebibliotek er behandlet i kapittel 38.4 og det er to hovedpunkter som er diskutert. Om en skal beholde begrepet skolebibliotek i loververket og om det skal innføres et kompetansekrav for ansatte i skolebibliotek.
Med opplæringsloven av 1998 forsvant kravet om at skolebibliotek i grunnskolen skulle være lokalisert på skolen. Forslaget fra opplæringslovutvalget om å fjerne betegnelsen skolebibliotek ville høyst sannsynlig ført til dårligere bibliotektilbud på mange skoler. Begrunnelsen fra utvalget om å bruke ordet bibliotek i stedet for skolebibliotek er den store variasjonen en har på skolene, når det gjelder både størrelse, antall trinn og beliggenhet.
Departementets forslag er heldigvis å beholde betegnelsen skolebibliotek, noe BF mener er viktig fordi skolebibliotek er et spesialbibliotek som ikke kan erstattes av noen hyller med bøker eller besøk på det lokale folkebiblioteket.
Departementet skriver: «Ved å beholde betegnelsen skolebibliotek i loven vil departementet sende et signal om at det er mest ønskelig med et bibliotek nær elevene.» Dette er i tråd med Hurdalsplattformen der det står at regjeringen vil «sikre at alle elevar har tilgang til skulebibliotek».
Bibliotekarforbundet mener
BF og flere høringsinstanser fremmet ønske om kompetansekrav for ansatte i skolebibliotek. Dette forslaget fikk dessverre ikke støtte, og departementet skriver: «Departementet meiner uansett at det ikkje er nødvendig med ei slik detaljstyring og foreslår derfor ikkje å fastsetje kompetansekrav til skolebibliotekarar.» Dette er BF ikke enig i, og de skolene som er så heldige å ha kompetent personale viser hva som er mulig å få til når skolebiblioteket prioriteres.
I høringen poengterte BF at skolebibliotek er et spesialbibliotek på lik linje med et universitetsbibliotek, og er spesialisert og tilrettelagt for skolens behov. Hver tiende grunnskole mangler et skolebibliotek, og det er store forskjeller fra skole til skole. Vi er bekymret for den pågående trenden der kommunene nedprioriterer skolebibliotekene og stillingene som hører til.
Siv Christine Bjørang Jørstad pekte spesielt på at mangelen på kompetansekrav til ansatte i skolebibliotek, slik vi har i dag, fører til uholdbare forskjeller i skolen. I Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 kan vi lese at andelen fagutdannede bibliotekarer i videregående skole falt fra rundt 50 prosent i 2013 til i underkant av en femtedel i 2018. «Tidligere Forskrift for grunnskolen av 1989 gir en utfyllende beskrivelse av skolebibliotekarens rolle, funksjon og kompetanse. Jeg anbefaler komiteen å lese denne forskriften», sa Bjørang Jørstad, og la til at dagens ordninger gjør det vanskelig for skolebibliotekarer å få støtte til videreutdanning fra egen arbeidsplass.
Vi er på flyttefot – redusert kapasitet i BF-sekretariatet
Snart finner du BFs sekretariat bak disse dørene!
Som vi har informert om tidligere er BF-sekretariatet på flyttefot. Denne uka pakker vi sammen kontorene i Øvre Vollgate 11, neste uke (3.-10. april) tar vi påskeferie, og uka etter påske (11.-14. april) pakker vi ut sakene våre i Sandakerveien 114A. I hele denne tida vil vi ha begrensa kapasitet til å svare på henvendelser, så det vil kunne ta noe lenger tid enn vanlig å få svar. I påskeferien har vi helt stengt, men er det krise kan du likevel ringe vårt ordinære telefonnummer (48 02 09 00).
Fra 17. april er vi på plass med full kapasitet i våre nye kontorer i Nydalen. I mellomtida ønsker vi alle medlemmer og lesere en fantastisk flott påskeferie!
Forbundsstyret har vedtatt Bibliotekarforbundets krav til årets lønnsoppgjør BF krever bl.a. at fleksibiliteten i frontfagsmodellen utnyttes for å sikre en bedre lønnsutvikling for ansatte i offentlig sektor. Bibliotekarforbundet mener også at lønn skal avspeile ansvar, kompetanse, utdanning og erfaring, og forventer at dette vektlegges i årets oppgjør. Forbundsstyrets krav er nå oversendt Unio. Det er Unio som formulerer de endelige kravene før forhandlingene starter, etter innspill fra de enkelte forbundene.
Prisveksten i 2022 endte på 5,8 %, noe som er betydelig høyere enn anslaget i forkant av fjorårets lønnsoppgjør. Dette betyr i realiteten en reallønnsnedgang for våre medlemmer, så vel som for andre ansatte i offentlig sektor. Samtidig viser tallene fra TBU at lønnsveksten i industrien igjen ble høyere enn den kommuniserte normen fra frontfaget. Dette viser at dagens praktisering av frontfaget fungerer dårlig, og at den i realiteten bidrar til å holde grupper med høyere utdanning i offentlig sektor nede. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette.
– Nok en gang viser tallenes tale at inntektsforskjellen mellom de med høyere utdanning i offentlig sektor og i privat sektor er betydelig. Og nok en gang viser tallene at lønnsveksten har vært høyere for sammenlignbare grupper i privat sektor enn for våre medlemmer i offentlig sektor. Det må få følger i årets lønnsoppgjør, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.
Kravene i de ulike tariffområdene
I stat krever Bibliotekarforbundet en forhandlingspott som gir våre medlemmer reallønnsvekst og økt kjøpekraft, og at potten i størst mulig grad gis som generelle tillegg.
I Oslo kommune krever Bibliotekarforbundet reallønnsvekst og at dette sikres gjennom et høyest mulig generelt tillegg på lønnstabellen.
I KS krever Bibliotekarforbundet generelle tillegg som sikrer reallønnsvekst og økt kjøpekraft. Forbundet krever i tillegg at garantilønnstabellen heves med en prioritering av ansatte i gruppe to med 10 og 16 års ansiennitet.
Også i Spekter vil Bibliotekarforbundet jobbe etter de overordnende målsettingene.
Forhandlingene i Virke og på Bedriftsavtalen følger etter de store tariffområdene. Krav her vil derfor først foreligge når de andre tariffområdene er ferdig.
Unios tariffpolitiske uttalelse
Unio har vedtatt en tariffpolitisk uttalelse med noen overordnete føringer for årets oppgjør:
Reallønnsnedgangen kan ikke fortsette. Lønnsoppgjøret i 2023 må sikre reallønnsvekst for våre medlemmer.
Offentlig sektor må, på samme måte som privat sektor, bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse.
Rammeanslaget fra frontfaget må ikke brukes som et tak for lønnsdannelsen i offentlig sektor i 2023. Etterslep må vurderes i de enkelte tariffområder.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det bare skal forhandles om lønn. På Unios nettsider finner du mer informasjon om årets oppgjør, inkludert sentrale datoer for hva som skjer når.
Forbundsleder ønsker medlemmer og samarbeidspartnere en god sommer!
Siden begynnelsen av mai har hverdagen begynt å normalisere seg mer og mer, samtidig vet jeg at arbeidsdagen fortsatt er annerledes for mange av dere. Hvis dere fremdeles opplever problemstillinger på arbeidsstedet knyttet til korona-epidemien, som omdisponering, i forbindelse med ferieavvikling eller lignende, er dette noe vi gjerne vil vite om. Det samme gjelder selvfølgelig om det er andre ting dere lurer på, eller trenger råd og bistand til.
Også vi i sekretariatet tar sommerferie og vil derfor ha redusert kapasitet fra og med 6. juli og frem til begynnelsen av august, og i uke 29 og 30 stenger vi kontoret. Selv om kontoret er stengt, kan vi nås på telefon 48 02 09 00 eller e-post bf@bibforb.no om det er noe. Men i hele denne perioden må man regne med at oppfølging av henvendelser som ikke er akutte vil ta lengre tid enn normalt.
Riktig god sommerferie til dere alle!
Med vennlig hilsen
Veronicha Angell Bergli
forbundsleder
Felles veileder om avvikling av ferie i 2020
På grunn av koronaepidemien har det oppstått en del usikkerhet rundt årets ferieavvikling. Unio, de andre hovedorganisasjonene og KS er enige om anbefalinger vedrørende planlegging og avvikling av ferie for 2020. Disse anbefalingene innebærer ikke at ferieloven fravikes, og utgangspunktet er at ferieavviklingen, så langt det lar seg gjøre planlegges og gjennomføres på en mest mulig normal måte. I tilfeller der ferie ikke kan gjennomføres som normalt for enkelte arbeidstakergrupper, oppfordrer partene til at det tilstrebes frivillige løsninger.
Her er veilederens tekst i sin helhet:
Koronaepidemien innebærer usikkerhet på flere områder. Partene anbefaler likevel at ferieavviklingen, så langt det lar seg gjøre, planlegges og gjennomføres på en mest mulig normal måte slik at det skaper størst mulig forutsigbarhet for arbeidstaker og arbeidsgiver. Omfanget av eventuelle endringer i fastsatt ferie bør begrenses mest mulig.
Arbeidsgiver har et behov for å sikre tilstrekkelig personell og forsvarlige tjenester under den pågående koronaepidemien, noe som kan medføre at ferieavviklingen i 2020 ikke kan gjennomføres som normalt for enkelte arbeidstakergrupper. I den grad det lar seg gjøre oppfordrer partene til at det tilstrebes frivillige løsninger.
Ferieloven gir arbeidsgiver et stort handlingsrom til å fastsette og organisere ferie. Arbeidsgiver og arbeidstaker har videre mulighet til å avtale avvikende ordninger. Denne veilederen er utarbeidet for å beskrive handlingsrommet i ferieloven knyttet til eventuelle særskilte behov som følge av koronaepidemien. Vi gjør oppmerksom på at det gjelder særskilte regler for avvikling av ferie for undervisningspersonalet, jf. HTA kapittel 1, § 7, punkt 7.2. Disse reglene vil ikke bli nærmere omtalt i denne veilederen.
For at ferieavviklingen i størst mulig grad skal kunne gjennomføres som normalt, bør arbeidsgiver vurdere om en justering i arbeidsplanene kan forenkle ferieavviklingen. Partene sentralt har inngått en midlertidig tariffavtale om unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven som skal sikre tilstrekkelig personell og forsvarlige tjenester under den pågående koronaepidemien. Avtalen forutsetter at behovet er begrunnet i den ekstraordinære situasjonen som er oppstått som følge av den pågående koronaepidemien.
For de gruppene som har ekstra arbeidsbelastning er det viktig med hvile og restitusjon, og det må søkes å finne løsninger slik at disse i størst mulig grad kan få avviklet mest mulig ferie. Av smittevernhensyn er det ønskelig med færrest mulig arbeidstakere innom den enkelte arbeidsplass. Det kan derfor være ønskelig å redusere bruken av eksterne vikarer. Deltidsansatte vil ved å utvide stillingen midlertidig som følge av ferievikariater kunne bidra til å redusere behovet for eksterne vikarer.
Organisering av ferieavvikling
For å få best mulig oversikt over ferieplanleggingen i 2020 bør arbeidsgiver foreta en kartlegging av hvordan den enkelte arbeidstaker kan se for seg ferieavviklingen. Mye av utfordringene ved ferieplanleggingen kan trolig reduseres ved enighet med den enkelte arbeidstaker. Viktige avklaringer kan for eksempel være:
Mulighet til å avvikle ferien utenom hovedferieperioden.
Behovet for å ta hele hovedferien sammenhengende eller om det er et alternativ å dele opp hovedferien og heller strekke ferien utover hovedferieperioden eller ferieåret.
Muligheten for å avtale fastsettelse av ekstraferien i god tid for arbeidstaker over 60 år.
Arbeidstakers behov og ønsker om varslingsfrist for tidspunktet for ferieavviklingen
Ønske om å endre fastsatt ferie.
Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet med arbeidstaker kan arbeidsgiver fastsette arbeidstakerens ferie innenfor ferielovens rammer.
Varslingsfrist
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om ferieavvikling tidligst mulig og senest to måneder før ferie skal avvikles, jf. ferieloven § 6 nr. 2 første ledd. Det er vanlig praksis at det gis minst to måneders varsel, uavhengig av om en arbeidstaker krever det eller ikke. Det er imidlertid ikke noe i veien for at arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om at feriefastsettingen kan skje med kortere varslingsfrist.
Arbeidsgiver kan fravike varslingsfristen såfremt særlige grunner er til hinder for å gi to måneders varsel jf. ferieloven § 6 nr. 2 første ledd. Det følger av forarbeidene til loven at driftsmessige forhold kan begrunne kortere varslingsfrist. Koronaepidemien innebærer en helt ekstraordinær situasjon, som medfører stor usikkerhet knyttet til driftsmessige forhold og bemanning. Dels vil det i perioder være vanskelig å forutse og planlegge behovet for tilstrekkelig bemanningen og dels vil det være behov for at arbeidstakere avvikler noe av ferien i roligere perioder. Det må vurderes konkret på den enkelte arbeidsplass om vilkårene for kortere varslingsfrist er til stede.
For ekstraferien for arbeidstakere over 60 år er det en særskilt varslingsfrist, der det er arbeidstaker selv som varsler avviklingen av disse seks virkedagene. Ferien skal varsles med minst 14 dager, jf. ferieloven § 6 nr. 2 andre ledd. Loven er ikke til hinder for at arbeidstaker og arbeidsgiver avtaler når ekstraferien skal tas ut.
Ferieavvikling
Arbeidsgiver plikter etter ferieloven å sørge for at arbeidstaker gis 25 virkedager (fire uker og én dag) ferie, jf. ferieloven § 5 nr. 1. Arbeidstaker over 60 år har i tillegg et lovfestet krav på ytterligere seks virkedager (en uke), jf. ferieloven § 5 nr. 2. I tillegg til den lovfestede ferien kommer fem virkedager avtalefestet ferie, jf. HTA kapittel 1, § 7, punkt 7.4. Det klare utgangspunkt er at all ferie skal avvikles i løpet av et ferieår, men loven åpner både for at deler av ferien tas forskuddsvis og/eller overføres, jf. ferieloven § 7 nr. 3.
Hovedferieperiode
Hovedferieperioden er fra 1. juni til 30. september, jf. ferieloven § 7 nr. 1. Arbeidstaker har rett til å avvikle tre ukers sammenhengende ferie i hovedferieperioden. Dersom det ikke oppnås enighet, kan arbeidsgiver i kraft av styringsretten bestemme når i hovedferieperioden ferien skal plasseres. Arbeidsgiver kan i større grad enn det som kanskje er normal praksis ha behov for å benytte hele hovedferieperioden for å få avviklet hovedferien. Det kan medføre at ferien for noen må avvikles på andre tider innen hovedferieperioden enn det som normalt kan forventes.
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at ferien legges til et annet tidspunkt i ferieåret enn hovedferieperioden, eller at ferien deles ytterligere opp jf. ferieloven § 7 nr. 4.
Lengde på ferie
Arbeidstaker kan kreve å få 18 virkedager sammenhengende ferie i hovedferieperioden, jf. ferieloven § 7 nr. 1. Videre kan arbeidstaker kreve at restferien (syv virkedager) tas samlet, jf. ferieloven § 7 nr. 2. Tilsvarende kan arbeidstaker kreve at den avtalefestede ferien (fem virkedager) gis samlet, jf. HTA kapittel 1, § 7 punkt 7.4.1. Om arbeidstaker ønsker, er det ikke noe i veien for at antall sammenhengende uker deles opp eller at restferien tas ut i enkeltdager.
Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv avviklingen av ekstraferien (seks virkedager), samt hvor mange av dagene som skal tas ut i sammenheng, jf. ferieloven § 5 nr. 2. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan likevel inngå avtale om fastsettelse av ekstraferien.
Endre fastsatt ferie
Når arbeidstaker har blitt varslet om når ferien skal avvikles, kan arbeidsgiver kun endre denne ensidig, dersom det blir nødvendig på grunn av uforutsette hendinger. Forutsetningen er at avviklingen av ferie på grunn av de uforutsette hendingene medfører vesentlige driftsproblemer, og at det ikke kan skaffes stedfortreder, jf. ferieloven § 6 nr. 3. Som følge av koronaepidemien vil det kunne oppstå hendelser som ikke kan forutses på fastsettelsestidspunktet, og som derfor kan gi grunnlag for å endre fastsatt ferie. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det oppstår plutselig høyt sykefravær, mange ansatte må i karantene eller isolasjon eller det gis endrede smitteråd for gjenopptakelse av driften.
Før ferien endres skal arbeidsgiver drøfte spørsmålet om endring med den enkelte arbeidstaker. Arbeidstaker har rett til å seg bistå av tillitsvalgte i disse drøftingene. Dersom endringen medfører ekstra kostnader for arbeidstaker skal arbeidsgiver som hovedregel få det opplyst under drøftingene. Arbeidstaker kan i så fall kreve å få dokumenterte merutgifter erstattet av arbeidsgiver.
Overføring av ferie
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at 12 virkedager av den lovfestede ferien kan overføres til 2021, jf. ferieloven § 7 nr. 3 første ledd. I tillegg kan den avtalefestede ferien på fem virkedager overføres, jf. HTA kapittel 1, § 7, punkt 7.4.6. Normalt avtales dette ofte mot slutten av året, men det er ikke noe i veien for at arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om dette på et tidligere tidspunkt, dersom arbeidstaker ser at det kan være hensiktsmessig å overføre inntil 17 virkedager ferie til 2021.
Utbetaling av manglende avviklet ferie
Ferie som ikke er avviklet ved årets slutt, skal overføres til påfølgende ferieår, jf. § 7 nr. 3. Manglende ferieavvikling kan etter ferieloven kun kompenseres økonomisk ved opphør av arbeidsforhold, jf. ferieloven § 11 nr. 3.
Avlyste kurs gjennomføres nå som skjermkurs
27. mai: Grunnkurs for tillitsvalgte og andre medlemmer
Grunnkurset gir deg en grunnleggende oversikt over tillitsvalgtes oppgaver, rettigheter og plikter, lov- og avtaleverk og medbestemmelse.
2., 3, og 4. juni: Kurs i lokale forhandlinger
Kurset gir en grunnleggende innføring i forhandlingssystemet og lønnssystemet i offentlig sektor. Første dag retter seg primært mot medlemmer i kommunal sektor, andre dag mot statlig sektor, og tredje dag mot Oslo kommune. Du deltar kun på den dagen som er relevant for din jobbsituasjon.
Påmeldingsfrist én uke før kursdato.
Kursene gjennomføres som skjermkurs. Påmeldte deltakere får tilsendt påloggingsinformasjon i god tid før kursdato. Skjermkursene er komprimerte versjoner av de ordinære kursene, og gir ikke nødvendigvis like grundig innføring i de enkelte emnene som ordinære kurs. De gir heller ikke samme mulighet til samsnakk med de andre kursdeltakerne. Deltakerne på disse skjermkursene vil derfor også være velkomne som deltakere når de ordinære kursene settes opp igjen, sannsynligvis våren 2021.
