Hva trenger mennesker når den akutte krisen er over – når de har mat, husly og medisiner? Patrick Weil mener tilgang til bøker, kunnskap, kultur og kontakt med omverdenen også må regnes som grunnleggende behov.
Konferansen ble holdt på Realfagsbygget på Gløshaugen campus, NTNU.
Den europeiske foreningen for forskningsbibliotek, LIBER, holdt sin årlige konferanse i Trondheim, 1.–3. juli. Det var NTNU Universitetsbiblioteket som var lokal samarbeidspartner for konferansen, som samlet rundt 500 deltakere. Her viste Weil hvordan mobile bibliotek kan nå mennesker i krise og områder uten bibliotektilbud gjennom innovative teknologiske løsninger.
Patrick Weil er grunnlegger av Libraries Without Borders, og i foredraget The Power of Libraries in an Uncertain World fortalte han hvordan de bruker pop-up-bibliotek for å nå frem til mennesker som befinner seg i områder uten vanlige bibliotek.
– Vi er alle steder hvor det er en krise. Vi er også der når krisen er over, sa Patrick Weil, grunnleggeren av Libraries Without Borders.
Pop-up-bibliotek
Innovasjonenes tid for bibliotek er ikke forbi. Weil fortalte at vendepunktet for organisasjonen kom etter arbeidet deres i forbindelse med jordskjelvet i Haiti i 2010.
Haiti er et av verdens fattigste land. I dette jordskjelvet mistet rundt 300 000 mennesker livet og 1,3 millioner ble hjemløse. På hjemmesiden til LWB står det at de etablerte små bibliotek under telt for å spre kunnskap, kultur og psykologisk støtte.
Weil fortalte at de under arbeidet på dette stedet la merke til at i flyktningeleirene gikk støtten til å redde liv. Menneskene fikk mat og legehjelp.
– Men når de er reddet fysisk, hva med heling? Hva med kontakt med familie og venner? Hva med lesing? Hva med å trene hjernen? spurte han, og fortalte videre at det gis ingen støtte til slike behov. Ifølge Weil oppholder flyktningene seg i UNHCR sine leire i flere år[1].
– Flere år uten bøker og uten forbindelse til internett! Vi ønsket å gjøre noe, sa han. Dermed fikk den anerkjente franske designeren Philippe Starck i oppdrag å utvikle et mobilt multimediebibliotek.
Bibliotekets byggeklosser
Resultatet ble Ideas Box eller Idéboks, oversatt til norsk. Disse fargerike boksene kan lett transporteres på to paller, åpnes og settes sammen til et pop-up-bibliotek på 20 minutter. Dette er midlertidige bibliotek som kan settes opp der folk befinner seg. Deretter kan de enkelt pakkes sammen for å beskytte innholdet mot sol, vann og sand.
Boksene inneholder blant annet laptoper med satellittforbindelse, en digital server, strømgenerator, nettbrett og bærbare datamaskiner. Innholdet skreddersys til målgruppen, i samarbeid med lokalbefolkningen.
Arena for medborgerskap
Ved hjelp av idéboksene kan de nå målgruppen uavhengig av hvor de oppholder seg. Weil sa at et slikt minibibliotek gir mulighet til å skape en arena for medborgerskap slik at barn fra begge sider i en konflikt kan møtes, sammen med foreldrene.
Han fortalte hva som skjedde i to ulike flyktningleirer i Jordan, der syriske flyktninger søkte tilflukt. I den ene var det ikke noe møtested for kultur, bøker og utdanning. I denne leiren var det konflikter mellom beboerne, noe som gav behov for politi og sikkerhetstiltak.
– Den beste måten å sørge for sikkerhet og fremtid for den unge generasjonen er å gi mer penger til kultur og bibliotek.
Patrick Weil
I den andre leiren plasserte de et pop-up-bibliotek som ble til et sted for læring og kultur. Her var det færre konflikter, og behov for færre sikkerhetsvakter.
– Politikere kutter noen ganger i kulturbudsjettet fordi de tror de må øke på sikkerheten. Den beste måten å sørge for sikkerhet og fremtid for den unge generasjonen er å gi mer penger til kultur og bibliotek. Dette fordi det reduserer spenninger og vold i lokalsamfunnet, sa han.
Utvidelse av biblioteket
Idéboksene er også i bruk i Europa. Det kan være levekårsutsatte områder i byer eller landlige områder med stor avstand til vanlige bibliotek. Pop-up-bibliotekene til LWB kan være en utvidelse av de vanlige bibliotekene. Weil utdyper i en epost til Bibliotekarforbundet:
– For å gjøre pop-up-bibliotekene til en forlengelse av det eksisterende biblioteket, startet et prosjekt i byen Calais på initiativ fra lederen for folkebiblioteket. Byen hadde en lang, rektangulær form, med rådhuset og biblioteket på den ene siden av den korte enden av rektangelet. Den lokale befolkningen måtte bruke én time med buss for å komme til biblioteket.
I stedet for å bygge en ny filial – noe som ville tatt flere år og kostet langt mer – eller anskaffe en bibliotekbuss, som var dyrere og mindre mobil enn en Idéboks, valgte de en Idéboks. Den sirkulerer nå mellom de ulike bydelene i byen.
Weil skriver i til Bibliotekarforbundet at at de aldri beholder eierskap eller kontroll over en Idéboks. – Vi utarbeider innholdet sammen med den lokale partneren, gir opplæring og følger opp implementeringen de påfølgende 18 månedene.
De finnes også i landdistrikter uten kulturtilbud som kino, teater og liknende. Noen lokale ordførere har bestemt seg for å kjøpe en idéboks som koster tre ganger mindre enn en bibliotekbuss og tilby til mennesker på landsbygda. En gang i uken bringer den lokale partneren idéboksen til bydelen, og beboerne kan for eksempel låne bøker og levere tilbake neste uke.
– Noen av disse brukerne er mennesker som opplever at teknologien først og fremst kommer de store byene til gode. De stemmer på ytre høyre partier fordi de er misfornøyde med å være glemt av regjeringen. Disse ordførerne tror at å gi tilgang til kunnskap og kultur gjennom teknologien vår kan hjelpe med å bekjempe dette, sa han i foredraget.
Må fungere offline
Weil fortalte at 40 prosent av verdens befolkning har liten eller ingen tilgang til internett. Pop-up-biblioteket må derfor fungere offline og inneholder derfor en såkalt «Ideas Cube» og SD-kort.
Illustrasjon: Patrick Weil. T.v. Ideas Cube. T.h. SD-kort.
En Ideas Cube oppretter et trådløst nettverk som brukerne kan koble seg til med smarttelefon, nettbrett eller datamaskin. Den inneholder en mini-server med lagringskapasitet på 2 TB for digitalt innhold som bøker, videoer og andre undervisningsressurser.
Idéboksen inneholder også Kajou SD-kort som kan plugges inn i en smarttelefon. Med innhold lagret på kortet kan dette gjøre telefonen til en e-læringsplattform. Kajou er et selskap som er grunnlagt av Libraries Without Borders. Kajou lager blant annet KI-assistenter som kan lagres på dette kortet.
Weil fortalte hvordan denne teknologien har vært viktig på Elfenbenskysten. Her er det underskudd på leger, og SD-kortet i idéboksen til denne målgruppen inneholder en offline KI-assistent med beskrivelse av sykdommer på lokale språk. Dette gjør at helsearbeidere kan få støtte til diagnostisering slik at de kan skrive ut resepter eller henvise til lege.
– Vi bruker ikke KI til å redusere stillinger eller å redusere kostnader. Vi bruker KI for å øke tilgangen til utdanning, informasjon og kampen for rettferdighet.
– Papir er frihet, og frihet er et av nøkkelprinsippene i demokrati
Patrick Weil
– Papir er frihet
– George Orwell fryktet at folk ville forby bøker. Aldous Huxley fryktet at ingen ville lese bøker lenger. I dag har vi en miks av dette. I verden har vi en nedgang i lesing, sa han, og fortsatte:
– Studier viser at uten leseferdigheter mister du evnen til å tenke. Nå overtar KI tilsynelatende tenkningen. Uten evne til å tenke kan du lett bli manipulert av falske fakta og falske nyheter. Du kan også komme til å stemme på mennesker som i partiprogrammet tilbyr demokratiets avslutning.
Idéboksen inneholder alltid en samling med papirbøker. Det begrunner han med at deres erfaring tilsier at barn foretrekker papirbøker når de har et valg. Afrikanske samarbeidspartnere trakk frem en annen grunn: En diktator kan kutte forbindelsen til internett på et sekund, men kan ikke brenne alle bøker like fort.
Papir er også bedre i tilfeller de må si opp abonnementet på et akademisk tidsskrift. Da beholder de papirheftene de har betalt for. Sier de derimot opp abonnementet på et e-tidsskrift, risikerer biblioteket å miste tilgang til alle årene de har betalt for.
Personvern er et annet argument. De digitale plattformene kan registrere hva du har lest i en e-bok eller e-tidsskrift. Det kan de ikke gjøre om man leser på papir.
– Papir er frihet, og frihet er et av nøkkelprinsippene i demokrati, understreket han.
Åpnere bibliotek
Weil anbefalte at forskningsbibliotekene blir mer åpne og inviterende. I noen tilfeller er biblioteket allerede fullt. Han nevner biblioteket ved University of Chicago som ville åpne biblioteket for omgivelsene, men kapasiteten til dette biblioteket var allerede fullt utnyttet. Nå er de i kontakt med LWB for å etablere et pop-up-bibliotek for nabolaget. Dette viser hvordan et forskningsbibliotek kan nå ut til nærmiljøet gjennom et pop-up-bibliotek.
Men Weil løftet også blikket og snakket om bibliotekene mer generelt. I noen tilfeller er det lite folk i forskningsbiblioteket fordi brukerne sitter andre steder og innhenter informasjon ved hjelp av datamaskinen. Med konferansedeltakere fra forskningsbibliotek over hele Europa foran seg, understreket han at bibliotekene må fjerne usynlige barrierer, samarbeide i nettverk med andre institusjoner i byen sin for å bedre tilgangen til kunnskap. Så, kanskje viktigst: Invitere barna inn. Dette er helt nødvendig for å ha brukere i fremtiden.
– Hvis dere ikke hjelper barn med tilgang til lesing, så vil dere ikke ha lesere om 20 år, sa han.
– Biblioteket har fremtiden foran seg. Demokratiske krefter i ethvert land i Europa må erkjenne at bibliotek er et veldig viktig sted for demokratiets fremtid, fortsatte han, og påpekte samtidig behovet for å tilpasse bibliotekene den teknologiske utvikling. Bibliotekene må tilpasse teknologien slik at den støtter tilgang til kunnskap, og ikke hemmer den.
– Jeg tror fremtiden er i bibliotekenes hender, fordi i demokratisk motstandskraft og i gjenoppbygging av demokratier er bibliotekene en av hovedpillarene.
Nøkkelfakta
Libraries Without Borders (LWB) Frivillig organisasjon etablert i 2007 av den franske historikeren Patrick Weil.Oppsøker miljøer i krise eller områder med levekårsutfordringer Arbeider for økt tilgang til kunnskap, kultur og utdanning.Samler hvert år inn over 800 000 bøker og distribuerer dem videre til bibliotek.Har virksomhet i 31 land, og med omtrent 130 ansatte.
Politisk uttalelse: BF skal jobbe strategisk med grønn tariff
Foto: Unsplash
«Bibliotekarforbundet skal jobbe strategisk med grønn tariff for å bidra til en bærekraftig utvikling innenfor de tariffområdene hvor vi er representert,» heter det i uttalelsen.
Dette er en av fire politiske uttalelser landsmøtet i Bibliotekarforbundet vedtok i november 2020.
Klimautfordringene vi står overfor krever en innsats fra alle deler av samfunnslivet. Selv om hver enkelt av oss kan bidra i arbeidet for et bærekraftig samfunn, ligger det største ansvaret på oss som et kollektiv. Det er ingen tvil om at norsk arbeidsliv står overfor en stor omstilling. Denne omstillingen vil by på utfordringer og vanskelige valg, og den vil ramme enkelte sektorer mer enn andre. For å sikre at omstillingen forankres lokalt, og at byrden av nødvendige tiltak blir mest mulig rettferdig og solidarisk fordelt, må fagbevegelsen og det norske partssamarbeidet være en aktiv del av det grønne skiftet. Dette gjelder fra trepartssamarbeidet på toppen og ned til samarbeidet på den enkelte arbeidsplass.
Til tross for at ordet tariff for mange assosieres med lønn, regulerer tariffavtalene også andre sider av arbeidsforholdet, som arbeidstid, ferie, permisjon, medbestemmelse, for å nevne noe. Det faktum at tariffavtalene er gjensidig forpliktende for partene, samt at tariffavtalene dekker store deler av det norske arbeidslivet, gjør den norske modellen og tariffavtalene til et godt verktøy i arbeidet som må gjøres. I Unio jobbes det for at grønn tariff og bærekraftsmålene skal inn som et fast element i trepartssamarbeidet. Dette er et arbeid Bibliotekarforbundet støtter.
Avtalene i offentlig sektor har bestemmelser om at arbeidet med klima og miljø er å anse som en del av partssamarbeidet. Hovedutfordringen fremover blir å sikre at drøftinger tilknyttet miljø og klima blir mer enn rene politiske erklæringer og at tiltakene forankres lokalt.
Bibliotekarforbundet skal jobbe strategisk med grønn tariff for å bidra til en bærekraftig utvikling innenfor de tariffområdene hvor vi er representert. Bibliotekarforbundet vil samarbeide med resten av Unio om å utarbeide grønne tariffkrav i de sentrale oppgjørene. Det er viktig å sikre at dette arbeidet er forankret i hele forbundet, og at metoder for hvordan tillitsvalgte kan jobbe med bærekraft lokalt blir en del av tillitsvalgtopplæringen.
Innspill til regjeringen: Slik bidrar bibliotekarer til bærekraft
Regjeringen ba om innspill til sin nye, nasjonale handlingsplan for bærekraftmålene innen utgangen av november.
– Det er bare ti år til bærekraftsmålene skal være innfridd. For at Norges innsats skal være mest mulig målrettet fremover, trenger vi en nasjonal handlingsplan, sa kommunal og moderniseringsminster Nikolai Astrup da handlingsplanen ble offentliggjort i april.
Bibliotekarforbundet har levert innspill både gjennom vår hovedorganisasjon Unio og separat. I BFs eget innspill vektlegger forbundet bibliotekarers fagprofesjon, og at å systematisere, vurdere og formidle informasjon er et viktig bidrag til å oppnå målene.
«Dette er en kompetanse som vil være spesielt viktig i arbeidet med bærekraftsmålene. Her holder det ikke å fokusere på utdanningsløpet, vi må sikre at hele befolkningen har tilgang til god og kunnskapsbasert informasjon.»
På landsmøtet i november vedtok delegatene en internt uttalelse om grønn tariff.
«Bibliotekarforbundet skal jobbe strategisk med grønn tariff for å bidra til en bærekraftig utvikling innenfor de tariffområdene hvor vi er representert. Bi-bliotekarforbundet vil samarbeide med resten av Unio om å utarbeide grønne tariffkrav i de sentrale oppgjørene. Det er viktig å sikre at dette arbeidet er for-ankret i hele forbundet, og at metoder for hvordan tillitsvalgte kan jobbe med bærekraft lokalt blir en del av tillitsvalgtopplæringen,» heter det i uttalelsen.
FNs 17 bærekraftmål. Foto: fn.no.
Landsmøte 2020: BF arrangerer fagprogram om grønn tariff
19. – 20. november avholder Bibliotekarforbundet sitt landsmøte på Gardermoen. Som en del av landsmøtet vier forbundet en egen fagdel til temaet grønn tariff 19. november.
BFs hovedorganisasjon Unio har de siste årene jobbet for å få bærekraft inn i hovedavtalene. En rekke Unio-forbund går nå også inn for å sikre bærekraft i yrkesutøvelsen. Hva dreier disse satsningene på bærekraft i arbeidslivet seg om – og hvordan kan BF bidra?
BF fremmer forøvrig en egen politiske uttalelse om grønn tariff på landsmøtet. Arrangementet vil bli strømmet – be om tilgang til lenke.
PROGRAM:
14.00-14.45
Slik jobber Unio-forbundene med bærekraft v/Liz Helgesen og Andre Oktay Dahl, internasjonal avdeling i Unio Kristin Dæhli, nestleder i Forskerforbundet Siri Skjæveland Lode, styremedlem i Utdanningsforbundet
14.45-15.30
Når er en tariffavtale grønn?
v/Jon Olav Bjergene, sekretariatsleder i Unio
15.30-16.00
Pause
16.00-16.45
Fagbevegelsen og klimakamp: Hvilken rolle spiller fagbevegelsens og de tillitsvalgte?
Forskningsprosjekt om oljearbeidernes dilemmaer og erfaringer.
David Jordhus-Lier, professor ved Universitetet i Oslo
Frida Hambro Angell, Statens Vegvesen
Bærekraft tatt inn i hovedavtalen: Ønsker et taktskifte i arbeidslivet
For første gang er miljø og klima blitt en del av hovedavtalen i kommunesektoren. Hvordan kan Unio-familien følge opp?
I fjor fikk klima og miljø et eget punkt i hovedavtalen med KS: «Partene er enige om at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet etter hovedavtalen.»
– Vi trenger et taktskifte i klimasaken, og jeg håper at denne endringen i avtalen vil få praktiske konsekvenser av betydning, sa Steffen Handal, leder av Unio kommune og leder i Utdanningsforbundet, da den nye hovedavtalen var et faktum.
PEKER IKKE BARE PÅ POLITIKERNE. – Fagforeningene kommer til å bli utfordret på dette på et tidspunkt. Da kan vi ikke bare peke på politikerne, sier André Oktay Dahl. Dahl og Liz Helgesen, som jobber med å utvikle Unios bærekraftspolitikk. Foto: Embret Rognerød
Bærekraft i praksis
Men hva betyr endringen i praksis? Bibliotekaren spurte André Oktay Dahl og Liz Helgesen, som har vært blant pådriverne for bærekraftssatsingen til Unio.
– Bærekraft er i DNA-et vårt som hovedorganisasjon og berører alle forbundene våre på ulike måter. Fagforeninger skal følge mennesker fra vugge til grav og utjevne ulikhet. Da kan man godt si at bærekraft omfatter alt vi jobber med. Det er en forutsetning for et anstendig arbeidsliv og for at lønningene skapes på en bærekraftig måte, sier André Oktay Dahl.
Bærekraftsmålene handler om mer enn bare klima. Det er totalt 17 mål, og arbeid er sentralt – hvordan det utføres og hvilke arbeidsforhold ansatte har. Liz Helgesen peker på FNs bærekraftsmål nummer 8 som det fremste «fagforeningsmålet»: «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.»
– Fagorganisasjonenes kjerneaktivitet dreier seg arbeids- og lønnsvilkår. Men de gruppene vi representerer er også opptatt av hva som skjer i samfunnet. De vil selvsagt ha god lønn som alle andre, men faglig stolthet og muligheten til å bidra til å videreutvikle sektoren de jobber i, står også sentralt. Da kommer man ikke utenom bærekraftsmålene, som kommer til å være på agendaen i mange år fremover. For oss i Unio gjelder det å integrere bærekraftsmålene i vårt arbeid, sier Helgesen.
Forskjellige oppdrag
Da klima og miljø ble løftet inn hovedavtalen høsten 2019, hadde Unio allerede jobbet med bærekraft i tre–fire år. I 2017 vedtok representantskapet en politikk for oppfølging av bærekraftsmålene. Deretter fulgte en handlingsplan med tiltak og en evaluering av hvordan forbundene jobber for å skape økt
kunnskap om bærekraft. I 2019 vedtok også Unio et nytt klimapolitisk program. I Unios strategi, som ble vedtatt i 2019, er klima, miljø og bærekraft én av fire pilarer.
I 2020 stiller hele Unio seg bak bærekraftssatsingen, og man har fått bærekraftsmålene inn i flere viktige dokumenter. Men det betyr ikke at jobben er gjort: Det er fremdeles mange avgjørende spørsmål medlemmene og forbundene må forholde seg til, påpeker Helgesen.
– Kan vi konkretisere hvordan det nye punktet i hovedavtalen skal følges opp? Føler tillitsvalgte seg kompetente? Hvordan vil satsingen tematiseres i partssamarbeidet? Driften og organiseringen av kommunene skal følge bærekraftsmålene fremover, men hvordan skal det skje? spør Helgesen.
I sin nyttårstale la statsminister Erna Solberg vekt på FNs bærekraftsmål som et prioritert område for regjeringen i 2020, men André Oktay Dahl mener Unio bør jobbe for å få regjeringen til å konkretisere sin politikk på området.
– Vi bør utfordre regjeringen på å lage en helthetlig strategi for bærekraftsmålene. Når vi har sett på statsbudsjettene og hvert enkelt departements budsjett, henger det ikke helt sammen. Det er store variasjoner fra dokument til dokument, og vi mangler en sammenheng, sier Dahl.
De kritiske spørsmålene
Samtidig som de 13 Unio-forbundene har blitt enige om en offensiv klimapolitikk, vet vi at klima er en av de store polariserende debattene. For en samling høyt utdannede profesjonsgrupper i offentlig sektor kan Unio-forbundene anklages for å ha mindre å tape på en slik satsing enn for eksempel industriarbeidere.
Oktay Dahl og Helgesen mener det er viktig med økt bevissthet rundt det faktum at satsingen på bærekraft også vil koste oss noe som samfunn.
– Det er underkommunisert at mål og delmål ikke alltid går opp i en høyere enhet i bærekraftsmålsmodellen, sier Helgesen.
– Hvorfor skal fagbevegelsen i det hele tatt jobbe med klima når det både finnes miljø-partier og organisasjoner?
– Miljøorganisasjonene har ikke det samme medlemsgrunnlaget som vi har. Vårt medlemsgrunnlag og de politiske prosessene som følger av vår type organisasjoner gir mandat til å handle. I tillegg skal mange av miljøtiltakene faktisk gjennomføres i arbeidslivet. Det gjør at vi kan spille en annen rolle enn miljøpartier og organisasjoner, sier Helgesen.
Oktay Dahl mener også at mange av Unios medlemmer har stor påvirkningskraft gjennom offentlige anskaffelser: Det investeres om lag 500 milliarder i offentlige innkjøp hvert år, påpeker han.
– Det er der pengene ligger i det offentlige. Da kan vi bruke innkjøpsmakten til å skape endringer. Men det er ikke bare et klimaspørsmål. Hvordan vi investerer, henger også sammen med den omstillingen og digitaliseringen som skjer i offentlig sektor. Det høres ofte ut som om slike prosesser er noe som skal foregå uavhengig av de ansatte. Men det er også et spørsmål om hvordan arbeidstakerne involveres og ivaretas, sier han.
Fakta:
Unios fem klimapolitiske tiltak Styret i Unio har vedtatt en klimapolitisk plattform med følgende fem politiske hovedmål:
Arbeidstakerne og deres organisasjoner må, gjennom partssamarbeid og medbestemmelse, spille en viktig rolle ved utviklingen og gjennomføringen av klima- og bærekraftspolitikk.
Det må investeres i kunnskap, forskning og kompetanse som er nødvendig for å nå klimamål.
Utdanningspolitikken må ha et tydelig klima- og bærekraftsperspektiv.
Helsepolitikken må ha et tydelig klima- og bærekraftsperspektiv.
Det må føres en økonomisk politikk som bidrar til bærekraftig produksjon og forbruk.
