Møteplasser ved små folkebibliotek

Av Aud Gjersdal

Hva vil bibliotekene med sine møteplasser? Vilde Sandnes undersøkte situasjonen i fem små folkebibliotek. Noen forestilte seg biblioteket som tredjested, andre som høy- og lavintensive møteplasser. Den mest spennende tilnærmingen fokuserer på det relasjonelle arbeidet.

Fakta

Tittel: «Det er vi som skaper biblioteket» – en masteroppgave om små bibliotek som møteplass

Forfatter: Vilde Sandnes
Fikk masterstipend fra BF for å dekke reiseutgifter

(foto: Kristin Strøm)

I 2014 kom det inn i folkebibliotekloven at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Men hvordan designes møteplasser i små folkebibliotek? Bibliotekar Vilde Sandnes har sett på dette i masteroppgaven sin. Hun forteller at som ledd i arbeidet besøkte hun fem små folkebibliotek i Norge, der hun intervjuet biblioteksjefer og enkelte bibliotekarer. Alle var opptatt av tre hovedtemaer: Sted, aktiviteter og relasjoner til bibliotekaren.

Et sted for nabolaget

Undersøkelsen viste at noen bibliotek hadde preg av å være et tredjested etter den anerkjente sosiologen Ray Oldenburgs beskrivelse – et sted mellom hjem og arbeid som bringer nabolaget sammen. Hun forteller at de kan minne om grendehus i tidligere tider der alle i bygda møtes. 

Bibliotekarene var opptatt av at bibliotekrommet kan avgjøre om folk ønsker å bruke tid der, og samhandle med andre.

To av bibliotekene Sandnes undersøkte var designet med tanke på å fremme lokal tilhørighet. Det gjorde de ved å benytte seg av lokale kunstnere, og å gi biblioteket et særpreg basert på nærmiljøet slik at det skilte seg fra andre bibliotek.

– Jeg tror det er kjempeviktig at vi har steder hvor man kan sette seg ned sammen med folk man ikke kjenner.

Vilde Sandnes.

Flere bibliotekarer var opptatt av å skape god stemning i biblioteket f.eks. gjennom bruk av tidløse farger. Utformingen av rommet, som plassering av stoler, førte folk sammen. Noen bibliotek hadde få sitteplasser slik at ulike brukergrupper måtte sitte nær hverandre. En av informantene understreket betydningen av dette ved at brukerne bare hadde to bord å sitte ved.
– Jeg tror det er kjempeviktig at vi har steder hvor man kan sette seg ned sammen med folk man ikke kjenner, sier hun.

Høy- og lavintensive møteplasser

Flere av bibliotekene fungerte som det Sandnes kaller høyintensive arenaer for deltakelse. På slike møteplasser lever mennesker ut sine viktigste verdier og interesser sammen med andre. De fleste hadde en slik funksjon i form av arrangementer. Ved et av bibliotekene har de «Lunsjpåfyll» der de inviterer inn en person som snakker om et tema, mens publikum kan spise lunsjen sin.

Lavintensive møteplasser, derimot, er steder der du eksponeres for, og må akseptere, mangfoldet av verdier og interesser. Nesten alle informantene snakket om slike møter på tvers, der en møter også ideer en ikke liker. Flere av bibliotekene hadde aviskrok, og når de slik bringer leserne i kontakt med aviser der de møter denne pluralismen av perspektiver, skapes en lavintensiv møteplass.

– Man blir ikke sittende i sin egen lille boble av tanker. Man blir eksponert for andres meninger, som kan gjøre at man revurderer det man selv tenker, sier hun.

Ved et bibliotek hadde de strikkekvelder. Dette kan fungere som en høyintensiv møteplass ved at folk samles om felles interesser. Samtidig kan det være en lavintensiv møteplass ved at arrangementet var åpent for alle, også de som ikke strikker.
– Det gjør det med en gang til en mer lavintensiv møteplass, for da kan du bare komme og snakke. For det er jo det man gjør på en strikkekveld; man snakker sammen, sier Sandnes.

Informantene fasiliterte slike møteplasser ved å ha sitteplasser hvor det er naturlig å sette seg sammen med andre. Ved et av bibliotekene var bokhyllene fastmontert og det var lite plass. Denne begrensningen gjorde at barne- og ungdomsavdelingen var fysisk nær hverandre, noe som igjen førte de gruppene tettere sammen.

– Det er jo noe med at slik rommet er utformet, gjør noe med hvordan brukerne bruker biblioteket. Et bra bibliotek vil ofte ha muligheter for alt. Du kan sitte for deg selv, men du kan også sitte sammen med andre.

– Det relasjonelle arbeidet som en bibliotekar gjør i biblioteket er en av grunnene til at mange får lyst til å komme igjen og føler at det er et godt sted å være.

Vilde Sandnes.

Relasjonen helt avgjørende

Relasjoner er avgjørende for at biblioteket skal fungere som møteplass. Dette var det Sandnes syntes var mest interessant i arbeidet, og som hun opplevde var lite behandlet både i litteraturen og under bibliotekarutdanningen.

– Det relasjonelle arbeidet som en bibliotekar gjør i biblioteket er en av grunnene til at mange får lyst til å komme igjen og føler at det er et godt sted å være.

Noen kommer til biblioteket bare for å snakke med bibliotekaren. Hun forteller om en av informantene som var biblioteksjef og hadde mye administrativt arbeid.

– Hun så på det som kjempeviktig at hun også er ute i biblioteket og får den kontakten med de som kommer innom og kan være der for de faste brukerne. Som kommer innom og prater fordi de trenger noen å prate med, sier Sandnes.

Sandnes påpeker at biblioteket kan være et lavterskel sted for dem som synes sosiale situasjoner kan være krevende.

– Så er det lettere å komme på biblioteket, fordi der har de et utgangspunkt for samtalen, sier hun. En kan starte en samtale ved å spørre om hjelp til å finne en bok eller snakke om bøker.

Bibliotekarens rolle

Hun understreker at denne rollen som relasjonsbygger er helt grunnleggende for folkebibliotekene.

– Det at bibliotekaren kan være imøtekommende og være litt lyttende for alle som kommer i skranken og spør etter hjelp, er grunnsteinen i et godt folkebibliotek i dagens samfunn.

Les oppgaven her:

«Det er vi som skaper biblioteket» – en masteroppgave om små bibliotek som møteplass – Nasjonalt vitenarkiv

Utdanner beredte bibliotekarer – Veileder fremtidens bibliotekarer i tillitsforvaltning

Bibliotekarutdanningen har alltid vært i endring, på samme måte som biblioteket som institusjon har endret seg i takt med samfunnets utvikling. Veien inn til bibliotekaryrket er ulik for de fleste, men på OsloMet er bibliotekarstudentene godt motiverte enten de kommer på grunn av egen leselyst, et brennende ønske om å formidle eller fordi biblioteket er et sted hvor de kan jobbe variert, møte mennesker og bygge opp under en demokratisk institusjon.

Bibliotekaren møter Kim Tallerås utenfor mursteinsbygget i P48, hvor brorparten av norske bibliotekarer får sin utdanning i dag. Selv tråkket han i de samme gangene på 2000-tallet som student og var opptatt av biblioteket som utjevnende samfunnsinstitusjon. Fra august (2024) blir han instituttleder for arkiv-, bibliotek og informasjonsfag ved OsloMet.

Gratulerer! Er du motivert til å gå på?

– Takk! Jeg har jobbet her i mange år, og det å få mulighet til å jobbe med strategi og lederskap på denne måten, det er motiverende. Tallerås legger ikke skjul på at han trives på instituttet. Her har han et miljø med gode kolleger og utstrakt forskningssamarbeid med både interne og eksterne aktører.

Kim Tallerås er et navn hele den norske biblioteksektoren kjenner godt. Som forsker på OsloMet holder han på med mange ulike prosjekter, og som programansvarlig har han vært bibliotekarutdanningens ansikt utad.

Fremover vil jobben handle mer om til strategi og utvikling av instituttet på et overordnet nivå. Men han er fortsatt like opptatt av både forskning og utdanning og ser frem til å ta imot nye studenter til instituttets programmer til høsten.

– Jeg har hatt ansvar for introduksjonsemnet på bachelorprogrammet til bibliotek- og informasjonsvitenskap. Det å ta imot nye studenter, oppleve den entusiasmen og prøve å bidra til den entusiasmen inn i studiet vårt, det er supergøy, sier Tallerås.

Kontinuerlig endring

For tiden setter instituttet sammen et helt nytt masterprogram som blant annet er bedre tilpasset arkivstudenter. Den påtroppende instituttlederen beskriver en samling av utdanningsprogram i konstant utvikling, drevet av samfunnets behov for digital kompetanse og kritisk tenkning.

En av de store endringene gjennom de siste 30 årene handler om en gradvis akademisering. På den positive siden har dette gjort utdanningene mer forskningsbaserte og har medført at instituttet er rustet for å bidra med med oppdatert kunnskap til praksisfeltet.

Samtidig har Tallerås vært kritisk til en for omfattende akademisering av profesjonsutdanningene. For han er det viktig å balansere akademisk forskning med praktisk erfaring og tilpasse utdanningen til både dagens og fremtidens arbeidsmarked.

Det å tilpasse utdanningene til arbeidsmarkedet, har også vært en drivende faktor for endring. Akkurat nå står samfunnet overfor en stor endringsprosess som følge utviklingen innenfor kunstig intelligens. Tallerås forteller at de foreløpig ikke legger opp til egne KI-emner ved instituttet, men at de heller har valgt å knytte tematikken til en rekke etablerte emneområder som juss, søking og kildekritikk.  

Desinformasjon og beredskap

Bibliotekene har en viktig funksjon i å sikre at befolkningen har tilgang til pålitelig informasjon, spesielt under kriser. Tallerås understreker at bibliotekene skal være veier til den offentlige, opplyste samtalen heller enn å fungere som sensurorganer.

– Bibliotekene skal være en solid vei til den offentlige, opplyste samtalen, ikke et organ som sier hva som er korrekt informasjon.

Kim Tallerås

Det er åpenbart at dette er viktig. Sammen med flere kolleger har Tallerås foreslått å utvide begrepet «medievelferdstaten», utviklet innenfor medievitenskapen for å inkludere biblioteksektoren. Velferdsstatene i Norden inkluderer blant annet universelle mediestøtteordninger og sterk public service-tradisjon med en allmennkringkaster som nyter høy tillit. Tallerås er opptatt av at biblioteksektoren må sees i sammenheng med denne formen for kritisk infrastruktur på informasjonsfeltet.

Bibliotekene fungerer som en viktig infrastruktur for kunnskaps- og kulturformidling, og det er viktig å optimalisere denne infrastrukturen slik at den også fungerer effektivt i krisesituasjoner. – Vi driver ikke direkte journalistisk virksomhet i bibliotekene, men vi tilrettelegger for tilgang til innhold, en kildekritisk kompetanse og for en opplyst samtale gjennom debatter og andre typer arrangement. Bibliotekene utgjør en infrastruktur hvor folk skal kunne finne frem til det de trenger og må sees i sammenheng med kommunikasjon fra allmennkringkastere, skole og annen offentlig forvaltning når det gjelder samfunnets totalberedskap, sier Tallerås.

Da pandemien brøt ut i 2020, var det mange bibliotek som ble stengt. Men det tok ikke lang tid før de fleste var åpne og hadde tjenestene på plass. – Pandemien viste jo noe av bibliotekets potensial som en del av kriseberedskapen.

Kim Tallerås snakker om kriseberedskap og informasjonstilrettelegging med studentene sine. Da pandemien slo inn, stod vi allerede i en informasjonskrise. Når studenter og unge under 25 år bruker TikTok og sosiale medier som primærkilder til nyheter og informasjon, og mektige aktører bruker de samme kanalene for å spre desinformasjon, så er ikke Tallerås og kollegene på OsloMet alene om å bekymre seg om utviklingen. – Internett er i ferd med å forsøples av innhold, ikke bare desinformasjon og kunstig intelligent innhold, men også av innhold som folk har tilpasset algoritmer på en måte som fortrenger annen type informasjon.

Slik har også behovet for søkekompetanse og en kritisk tilnærming til algoritmer blitt mer aktualisert enn noensinne. Tallerås fremhever betydningen av kjerneoppgavene til bibliotekaren, som tilgjengelighetsarbeider og formidler av kultur og kunnskap.

Demokrati og tillit

På OsloMet er debatten og dialogen med studentene levende. Helt fra starten diskuterer de biblioteket som en offentlig demokratisk arena. Studentene blir plassert inn i de aller vanskeligste spørsmålene som sektoren står i og blir utfordret på tema som sensur og ytringsfrihet. Folk fra sektoren inviteres til å snakke om aktuelle saker, og i fjor var det SIAN-saken og Legatum-forlagets arrangement på Deichman som ble diskutert i forbindelse med studiestart.

– Vi begynner fortellingen vår inn til studentene med å problematisere en del spørsmål som sektoren ikke helt har landet, men som trenger mer diskusjon og praktisk erfaring. For eksempel har Danby Choi kritisert det svenske offentlige organet «Myndighet for psykologisk forsvar», som blant annet skal styrke motstandskraften mot desinformasjon, for å kunne oppfattes som et statlig sensurapparat. Andre kritiserer faktisk.no sin rolle i Meta og den moderatorfunksjonen de har der, når de samtidig eies av VG og NRK. Hvordan skal bibliotekene og bibliotekarene bevare sin utbredte tillit i befolkningen, samtidig som de forhåpentligvis får en større rolle i den nasjonale beredskapen på informasjonsfeltet?

Tillit er en av de aller mest sentrale og kanskje også mest sårbare valutaene bibliotekene besitter. Tallerås snakker om bibliotekarers troverdighet og tillit som en verdi som skal forvaltes med stor omhu, og det å kunne forberede studenter og delta sammen med dem i gode interne samtaler om hvordan bibliotekene best mulig spiller rollen som tillitsforvalter, er noe av det viktigste Tallerås og kollegene bruker tiden sin på.

Fremtidens bibliotekarer

For noen år siden ble bachelorprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap revidert, og Tallerås forteller at det ble gjort en grunnleggende beslutning om å omfavne og styrke bibliotekarbegrepet, og revitalisere fagets innhold, nettopp for å være med på å understøtte bibliotekaren som profesjonsaktør i Norge. OsloMet har tatt et tydelig valg, og Tallerås viser til sine kolleger i København hvor de har gått bort fra bibliotekarbegrepet og mer i retning av en generisk informasjonsvitenskap.

Selv om det er vanskelig å si hvordan nåtidens valg påvirker fremtidens profesjonsutøvere, ser Tallerås på yrkesutøvende bibliotekarer med godt mot. – En bibliotekar i 2050 er en yrkesutøver som nyter høy tillit og bidrar med viktig kompetanse i det å tilrettelegge for tilgang til kunnskap og kultur. Vi utvikler vår rolle i tråd med den teknologiske utviklingen. Kanskje klarer vi også å gjøre bibliotekaren enda mer synlig i samfunnet.

– Vi har nok vært redde for å bli oppfattet som gammeldagse og drevet med en del selvpisking. Det skal vi legge bort. Det er en selvfølge at bibliotekaren har en viktig rolle i samfunnet!

Artikkelen stod på trykk i Bibliotekaren 2/24 og publiseres på nett i 2025 som en tilgjengeliggjort digital versjon. Bibliotekaren 2/24 kan du lese her.

Kompetanseheving for bibliotekansatte

I takt med den teknologiske utviklingen og endringer i samfunnet, endres også arbeidslivet og kravene til relevant kompetanse. Det er ikke alt man kan tilegne seg gjennom arbeidet. Av og til vil det være behov for påfyll og fornyelse utenfra.

En etter- eller videreutdanning kan være det løftet du trenger for å tilegne deg nye metoder, teknologi og relevant kunnskap. I denne artikkelen får du noen råd om hva du kan velge og hvordan du bør gå frem overfor arbeidsgiver.

Etter- og videreutdanning vil gi deg faglig oppdatering eller fornyelse innen et emne og er med på å øke din kompetanse. Ny kompetanse kan gi deg mulighet for nye arbeidsoppgaver på arbeidsplassen og gjør deg mer attraktiv og relevant på jobbmarkedet. Oppdatert og ny kunnskap kan også gjøre deg bedre rustet til omstillinger og endringer i arbeidslivet.

Etter- og videreutdanninger er gjerne tilpasset folk som allerede er i arbeidslivet. Undervisningsformen er ofte samlings- og/eller nettbasert. Dette gjør det forutsigbart og ukomplisert å kombinere med jobb.

Etter- og videreutdanningstilbudene skiller seg fra ordinære studier ved at det som regel koster penger utover ordinær studieavgift og har andre opptaksfrister enn ordinært opptak.

Dine interesser og arbeidsgivers behov

Hva slags utdanning du velger, vil være avhengig av både arbeidsgivers og dine egne behov, muligheter og interesser. Kompetanseheving er et felles anliggende for arbeidsgiver og arbeidstaker, men vi kan ha ulike motiv for valgene vi tar.

Arbeidsgiver vil gjerne vektlegge hva som er relevant sett i forhold til kollegaer, kostnader og tjenestetilbudet. Du vil kanskje være vel så opptatt av egne interesser, muligheter på hjemmebane og karriereveier.

Dialog med leder

Uansett bakgrunn og motiv, er det anbefalt å starte prosessen med en samtale med lederen din. Ta initiativ til en dialog om kompetanseheving og kom gjerne med et konkret forslag, om du har det.

I forkant av en søknad om utdanning bør du avklare med arbeidsgiver mulighet for permisjon med eller uten lønn og om arbeidsgiver vil betale for utdanningen. Videre er det lurt å ha en forventningsavklaring rundt hva fullført kompetanseheving vil bety for dine arbeidsoppgaver og lønn fremover.

Du må være oppmerksom på at kompetanseheving ikke automatisk gir høyere lønn. Det er svært ulik praksis rundt dette, så du må undersøke hvilke regler som gjelder for din arbeidsplass. Snakk med tillitsvalgt, leder eller personalavdelingen dersom du trenger informasjon.

Hvilken kompetanse spørres det etter?

Det er mange meninger om hva slags kompetanse som vil bli viktig i bibliotekene fremover. Men en gjennomgang av ledige stillinger for bibliotekarer gir oss noen hint om hva arbeidsgivere i sektoren ser etter akkurat nå. Annonsene er innhentet i januar 2024, og majoriteten av stillingene er i folkebibliotek. En grov kategorisering gir følgende bilde:

Relevant utdanning

De fleste annonser etterspør relevant utdanning på bachelornivå, og noen ønsker seg master med relevant fag i kretsen. Inntrykket er at det er få stillinger som lyses ut med krav om master, men av erfaring vet vi at en mastergrad kan være avgjørende i en helhetlig kvalifikasjonsvurdering.

Realkompetanse

De fleste stillingsannonsene gir uttrykk for at de ønsker folk med erfaring. Det er ønskelig med erfaring fra bl.a. publikumsarbeid, ledelse, flerkulturelt arbeid og prosjektarbeid. Mange annonser vektlegger også at søker har interesse for stillingenes arbeidsområder.

Digitale ferdigheter

Det etterspørres i høy grad gode digitale ferdigheter og kunnskap om digitale medier. Det spenner seg fra digital dømmekraft, sosiale medier, bruk av digitale verktøy for samhandling og kommunikasjon, kunnskap om KI, gaming og systemkompetanse. Ferdighetene skal benyttes i både ekstern og intern kommunikasjon, og i formidlingsarbeidet.

Formidlingsevner

Det er også fokus på formidling, språk og undervisning. En stor del av annonsene etterspør gode formidlingsevner og har tydelig krav om gode norskkunnskaper. Samtidig er det mange som fremhever at flerspråklighet er ønskelig.

Kunnskap om spesifikke grupper

Mange av stillingene har arbeidsoppgaver rettet mot spesifikke brukergrupper, da særlig barn og unge. Her kreves det i mange tilfeller kunnskap om litteratur og medier samt erfaring med disse gruppene.  

Hvor finner du relevant etter- og videreutdanning?

Det er hovedsakelig OsloMet og Universitetet i Tromsø som tilbyr studier innen arkiv, bibliotek- og informasjonsvitenskap i Norge. NTNU tilbyr master i arkiv og dokumentasjonsforvaltning, mens Universitetet i Agder har spesialisert seg på skolebibliotekkunnskap. Disse institusjonene tilbyr relevant etter- og videreutdanning.

Om du ønsker kompetanseheving som gir uttelling i form av studiepoeng kan følgende være aktuelt:

Formidling

OsloMet tilbyr to nettbaserte videreutdanninger innen formidling i folkebibliotek. Aktiv formidling (10 studiepoeng) skal gi en teoretisk og praktisk innføring i formidlingsarbeid ved folkebibliotek, mens Digital formidling (10 studiepoeng) går i dybden på det digitale.  

Barn og unge

Samtidslitteratur for barn og unge fra Barnebokinstituttet er en nettbasert videreutdanning over ett år. Studiet gir 30 studiepoeng.

Skolebibliotekkunnskap 2: Barne- og ungdomslitteratur ved Universitetet i Agder er et nettbasert deltidsstudium over to semestre, med to frivillige samlinger i Kristiansand. Studiet gir 30 studiepoeng.

Skole

Skolebiblioteket i fagfornyelsen (15 studiepoeng) er en samlingsbasert utdanning over to semestre som tilbys ved Universitetet i Agder. Gir en innføring i skolebiblioteket som sentral ressurs og aktør i realiseringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (fagfornyelsen). 

Selvstudium

I tillegg til de store utdanningsinstitusjonene har fylkesbibliotekene rundt om i landet utviklet mange gode kompetansehevende tiltak. Fra å finansiere studieplasser ved de store utdanningsinstitusjonene til å tilby egenutviklede kurs. Nasjonalbiblioteket har samlet mye av dette og annet nettbasert innhold i en kompetansebank på bibliotekutvikling.no. Her kan du tilegne deg mye nyttig kunnskap på eget initiativ, fra kurs om prosjektarbeid i bibliotek til bibliotekdidaktikk for undervisningsbibliotekarer.

Om du vil ha etter- og videreutdanning for å bedre dine digitale ferdigheter, tilbys dette ved en rekke utdanningsinstitusjoner. Ved Universitetet i Bergen har de utviklet en DIGI-pakke for digital forståelse, kunnskap og kompetanse. Den består av små, nettbaserte emner og skal gi grunnleggende innsikt i digitalisering og digital teknologi. Emnene tilbys som etter- og videreutdanning gjennom det nettbaserte studiet Digital kompetanse for arbeidslivet.

Andre relevante emner for bibliotekansatte kan være samskaping, organisasjon og ledelse eller mangfoldskompetanse.

Mangler du utdanning innen bibliotekfag?

OsloMet tilbyr deltidsbasert nettstudium for årsenhet i bibliotek- og informasjonsfag. (60 studiepoeng).

I kombinasjon med annen fullført bachelor- eller høyere grad vil fullført årsstudium kunne kvalifisere til stilling som fagutdannet biblioteksjef i en kommune.

Enkeltemnene i studiet tilbys også som videreutdanning for bibliotekarer som ønsker fornyelse.

Dokumentasjonsforvaltning og arkiv

OsloMet tilbyr også et nettbasert årsstudium i dokumentasjonsforvaltning. Studiet går over to år, består av selvstudium og samlinger og gir 60 studiepoeng.

BFs Stipendordning

BF har en egen stipendordning som skal bidra til faglig utvikling for BFs medlemmer og kan gjelde for etter- og videreutdanning og kurs.

Hvis du tenker at det er på tide med litt faglig oppdatering, men trenger penger for å gjøre noe med det, kan BFs stipendordning være til hjelp.

Hvordan går jeg fram for å ta etter- og videreutdanning ved siden av jobb?

Start en dialog med leder om ønsket kompetanseheving. Sjekk bestemmelser i lokal lønnspolitikk. Inngå en avtale i forkant. Avtal så langt det er mulig:

1. Permisjon, eksamensfri, lønn og dekning av utgifter
2. Kompetansehevingens betydning for arbeidsoppgaver og lønn
3. Eventuell bindingstid

Relevant regelverk

Arbeidsmiljølovens § 12-11 regulerer retten til utdanningspermisjon.

Hovedtariffavtalen har utvida rettigheter knyttet til lønn og eksamensfri.

Lokal lønnspolitikk kan ha ytterligere regulering rundt uttelling for kompetanse.

Krav om bibliotekarkompetanse står

Med innføringen av et EU-direktiv om forholdsmessighetsprøving av yrkeskvalifikasjonskrav har det vært en åpen høringsrunde i Kunnskapsdepartementet. Nye regler endrer ikke dagens biblioteklov, mener Norsk Bibliotekforening og Bibliotekarforbundet. Et høringssvar fra Nasjonalbiblioteket har ført til unødvendig uro i bibliotekmiljøet.

Komplisert ordbruk – ikke så komplisert i praksis

I Norge er vi forpliktet til å innføre en rekke EU-direktiver i norske lover og forskrifter, og denne gangen handler det om et direktiv som «fastsetter regler for hvordan en forholdsmessighetsvurdering skal gjennomføres av myndighetene før de innfører nye eller endrer eksisterende regler om regulering av yrker». Ordet forholdsmessighetsprøving betyr at man må å gjøre en dokumentert vurdering om det å regulere yrket er den beste løsningen for å oppnå ønsket effekt.  

Hvorfor snakker vi om dette? Jo, bibliotekaryrket har ikke en vernet tittel, men akkurat i folkebibliotek er det gjort en lovregulering i forhold til kompetansekravet til biblioteksjef i kommunen, jf. § 5 i Lov om folkebibliotek. Når det gjelder høringen om forholdsmessighetsvurdering, så er det nettopp denne vurderingen som har skapt uro i bibliotekmiljøet. I sitt innspill til Kunnskapsdepartementets høring har Nasjonalbiblioteket nærmest gjennomført en forholdsmessighetsvurdering, noe som har skapt reaksjoner blant medlemmer og tilhørere i bibliotek-Norge. I sin konkusjon har Nasjonalbiblioteket tatt til orde for at en implementering av forholdsmessighetsdirektivet nettopp må føre til at bestemmelsene om at §5 og §7 i folkebibliotekloven må fjernes, altså hevder de at kompetansekravet i folkebibliotekloven faller bort.

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli har også reagert på Nasjonalbibliotekets tolkning av regelverket: – Slik jeg leser høringen og forstår direktivet, skal en såkalt forholdsmessighetsvurdering av nødvendigheten av et kvalifikasjonskrav til en stillingstype kunne ta utgangspunkt i både et behov for kvalitet i tjenesteleveransen, samt sikre sosialpolitiske og kulturpolitiske mål. Med det som bakteppe forstår jeg ikke konklusjonen til Nasjonalbiblioteket. Og jeg er for å være helt ærlig ganske overrasket over den politiske konklusjonen de trekker i høringssvaret sitt.

Bergli får støtte av Vidar Lund i Norsk Bibliotekforening, og sammen har de to organisasjonene over lang tid vært opptatt av å sikre god og riktig kompetanse i bibliotekene.  

Bibliotekarkompetanse er viktigere enn noen gang

Krav til bibliotekarkompetanse lovfestet gjennom folkebibliotekloven, og ved revideringen av loven for ti år siden hadde kompetansekravet bred støtte i bibliotekmiljøet. At biblioteksjefen trenger bibliotekarkompetanse, det er leder i Norsk Bibliotekforening Vidar Lund helt klar på. – Nettopp fordi det er så mange små kommuner i Norge, og fordi biblioteket er et kommunalt ansvar, så er det ekstra viktig at den som driver biblioteket har fagutdanning. Det moderne folkebiblioteket er såpass allsidig og variert, og biblioteket driver både med formidling og innkjøp, med digihjelp, informasjon og service. Allsidigheten gjør at det er viktig å ha fagutdanningen i bunn, sier Lund.

Lund viser til små kommuner der hvor mange er alene på jobb, eller må klare seg med svært begrensede ansattressurser. Både Norsk Bibliotekforening og Bibliotekarforbundet er opptatt av å fremheve betydningen av kompetansen til bibliotekarene i en verden som stadig endrer seg. –Bibliotekene er et av de svært få gjenværende offentlige tilbudene som er åpent for alle, tilgengelig i alle kommuner og gratis. Det er helt klart at det må bygge på fagkompetanse, sier Lund. –Så er det klart man må finne løsninger der det ikke kommer fagutdannede søkere, slik det er for andre yrker som krever fagutdanning. Lærer, for eksempel. Man foreslår ikke å fjerne kravet om lærerutdanning av den grunn, avslutter han.

For knapt en måned siden leverte NBF og Bibliotekarforbundet sammen innspill om bibliotekenes betydning i beredskapen. Her er også bibliotekarkompetansen fremhevet som en kritisk del av infrastrukturen i en tid som er preget av feil- og desinformasjon.

Bergli trekker frem bibliotekarkompetansen som essensiell, og mener at flere skal være stolte over det de kan tilby som bibliotekarer. ­– At bibliotekarkompetanse er viktig i biblioteket for å sikre helheten i tilbudet som skal leveres mener jeg er selvklart. Og behovet for den kompetansen har ikke blitt noe mindre sett i lys av kompleksiteten i formålsparagrafen, men også i et beredskapsperspektiv.

Bibliotekarforbundets høringsinnspill kan leses i sin helhet her. Norsk Bibliotekforening gir sin fulle støtte til BFs innspill, og har i tillegg sendt inn egne kommentarer til høringen, de leser du her.  

Bibliotekarforbundets masterstipend

Skal du skrive en masteroppgave som er faglig relevant for oss? Da kan du søke på Bibliotekarforbundet sitt masterstipend.

Bibliotekarforbundet tilbyr masterstipend til enkeltpersoner, eller mindre grupper av studenter, som skal skrive en masteroppgave det kommende året. Temaet for masteroppgaven må være knyttet til aktuelle utfordringer i biblioteksektoren og/eller i utøvelsen av faget, og må ha faglig relevans for Bibliotekarforbundet.

Om stipendet

Stipendet deles ut årlig etter søknad, og kun hvis det kommer inn søknader som oppfyller kriteriene.

Stipendet er på 25.000 kroner. Halvparten av stipendet vil bli utbetalt ved tildeling, og resten når oppgaven er levert og godkjent.

Stipendmottakere forplikter seg til å bli presentert på Bibliotekarforbundets nettside og i tidsskriftet Bibliotekaren, skrive en artikkel basert på masteroppgaven, samt holde en muntlig presentasjon basert på vesentlige funn.

Innvilgelse av stipend avhenger av dokumentasjon på at prosjektskissen er godkjent av veileder.

Kriterier for å søke

Stipendet kan gis til medlemmer som tar utdanning samtidig med at de er i jobb og betaler ordinær kontingent, medlemmer som har utdanningspermisjon etter arbeidsmiljøloven og til studentmedlemmer.

Det aller viktigste er at du/dere er medlem av Bibliotekarforbundet når du/dere søker og frem til hele stipendet er mottatt. Er du/dere ikke medlem enda, er du/dere velkommen til å melde dere inn.

Søknaden skal inneholde:

• Søknadsbrev
• CV
• Karakterutskrift
• En prosjektbeskrivelse for oppgaven på 3-5 sider
• Opplysning om eventuelle andre stipendsøknader/finansieringskilder utover eventuelt studielån

Søknadsfrist

Søknad med dokumentasjon sendes til stipend@bibforb.no innen 1. oktober.

Søknaden blir vurdert av en faggruppe ledet av forbundsleder, og tildelt av forbundsstyret.

Ferske studenter engasjert i debatt om bibliotekenes uavhengighet

Onsdag 23 august er auditorium 131 fylt opp med våkne studenter som noterer og følger med. På timeplanen i dag står en paneldebatt om demokrati og bibliotekenes rolle i forvaltningen av ytringsfrihet. Bibliotekarforbundet, Fagforbundet og Norsk Bibliotekforening er invitert, og klar til et møte med studentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMET.

Fulle forelesninger ved studiestart

Det er mange som har takket ja til en studieplass i høst, og søkertallene er gode. Kim Tallerås ved institutt for arkiv- bibliotek- og informasjonsfag (OsloMET), sier at søkertallene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap er tilbake på pre-pandemi-nivå, og omtrent der hvor de har ligget stabilt i mange år. I 2021 var det en solid vekst i søkertallene, noe som kan ha skyldtes pandemien.

Bibliotekene som uavhengig møteplass

På skjermen lyser en side fra lovdata opp i stort format, og foreleser Sunniva Evjen ber studentene reflektere over hva det innebærer at folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Biblioteket trenger ikke å være polariserende

Paal Bjerke Andersen fra Fagforbundet får første ord i debatten. Som programansvarlig i et storbybibliotek har ikke Paal vært i en situasjon hvor han selv har måttet ta ubehagelige beslutninger om hvem som får ha arrangementer eller ei på eget bibliotek. Han er likevel takknemlig for betydningen som paragrafen har hatt for debatten. Det vi må prøve å få til, sier Paal, er en samfunnsdebatt, og en forståelse av hvordan samfunnet er.  

Formålsparagrafen har fått virke i snart ti år, og den er nærmest unik i verdenssammenheng, men bibliotekene ligner likevel slik vi drev før, sier Helene Voldner i Norsk Bibliotekforening. Vi har hatt en intern samtale i bibliotekene som er veldig spennende, men så er det en annen samtale på utsiden som er veldig annerledes og viktig, og disse samtalene bør begynne å nærme seg hverandre.

Uavhengighet er ikke svart-hvitt

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli har flere ganger måtte støtte biblioteksjefer i tvilstilfeller når usikkerheten rår. –Det vi i liten grad har diskutert åpent, er meningsinnholdet i ordlyden uavhengig når det gjelder biblioteksjefens rolle i folkebibliotekene. Uavhengig betyr ikke det samme som nøytral, og der er det mange som blir usikker. Vi jobber mye med å få biblioteksjefer og folk som jobber i bibliotek til å bli tryggere i sine avgjørelser når det gjelder kontroversielle avgjørelser, men det er ikke veldig enkelt, og det er ikke svart-hvitt.

Viktige spørsmål fra engasjerte studenter

Det er liten tvil om at debattens publikum, i dette tilfellet bibliotekarstudentene ved OsloMET, har valgt riktig retning. Lyden fra tastaturer har knastet jevnt i over en time, og til slutt blir ytringsrommet også åpnet for de lydhøre studentene. En lurer på hva som stod i formålsparagrafen før 2014. En annen kommenterer nødvendigheten av å høre alle stemmer.

Emilie Syversen har akkurat begynt på bibliotekarstudiet, hun vil vite hvor mye av sitt eget politiske individ hun skal ta med inn i jobben som bibliotekar? Mikal Loke Hauge lurer på hva man gjør eller hvor man finner støtte hvis og når man må ta ubehagelige beslutninger. Panelet har nettopp måttet ta stilling til om de mener at biblioteksjefen ved Deichman Bjørvika, Knut Skansen, tok riktig beslutning da han avviste det kontroversielle forlaget Legatum tidligere i år. Flere hender er i luften, men tiden strekker ikke til. Og debatten fortsetter på utsiden av lokalet.

Studentmedlemskap i Bibliotekarforbundet

Studerer du arkiv- eller bibliotekfag? Da kan du bli medlem hos oss. Les mer om fordelene ved medlemskap, og meld deg inn her.

Kildekritiske utfordringer

Tekst: Aud Gjersdal Foto: Margrethe Gaassand

Hva skjer med kildekritikken med AI-basert informasjonssøking? Det var tittelen til professor Olof Sundin sitt foredrag på årets KORG-dager, arrangert av Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag på OsloMet.

Kildekritikkens ingredienser

Kildekritikk handler om å vurdere troverdigheten til kilder. Sundin henviser eksempelvis til denne definisjonen[1]:

«Att vara källkritisk innebär att värdere den information man tar del av. Det betyder dels att förstå att vissa källor har högre trovärdighet än andra, dels att vara medveten om att avsändare av information har ett syfte»

Kildekritikk var opprinnelig en historisk metode for å bedømme troverdigheten til historiske kilder. Historikeren Leopold von Ranke var en av grunnleggerne, der han mente at historieskriving skulle vise «wie es eigentlich gewesen» — altså hvordan det egentlig var. Metoden har nå utbredelse i hele samfunnet og inngår i dets psykologiske forsvar mot desinformasjon og påvirkningsoperasjoner.

— Det som en gang handlet om «hva hendte egentlig» er nå i den populære diskursen blitt til det binære «hva er sant? Stemmer det?», sier han, og legger til at vi som bibliotekarer i større grad selv burde forstå, og bidra til at andre forstår, hvordan man fastsetter hva som er sant.

Vi må kunne besvare spørsmålet:
— Hvilke ingredienser finnes når vi etablerer noe som sant eller som en troverdig påstand?

Men hvordan skal en gjøre kildekritikk om en ikke stoler på noen?

Olof Sundin

Finne troverdige kilder

Hver enkelt borger har ansvar for å kontrollere den informasjonen vi møter i hverdagen. Sundin understreker avhengigheten av samfunnsnivået, og viser et avisutklipp som viser at Donald Trump har sagt at inntak av desinfeksjonsmiddel beskytter mot korona. Men når ledende representanter slik sprer usanne opplysninger, mister folk tilliten til samfunnsinstitusjonene.   

— Kildekritikk handler også om tillit, sier Sundin, og påpeker at det i mange tilfeller ikke er mulig for det enkelte individ å avgjøre troverdigheten til informasjon.

— Det er veldig vanskelig å gjøre kildekritikk om det ikke finnes en grunnleggende tillit til samfunnsinstitusjonene, sier han, og understreker at institusjoner som nyhetsmedier, bibliotek og myndigheter må kunne skape tillit til det de sier. Sundin advarer mot en destruktiv kildekritikk. Da stilles spørsmål ved alt og der en ikke stoler på noen, heller ikke samfunnets institusjoner. Dette kan være bieffekt av «dårlig» kildekritikk. Men ikke alltid.

— I mange tilfeller kan det være en tilsiktet effekt. At man vil skape en situasjon «stol ikke på noen». Men hvordan skal en gjøre kildekritikk om en ikke stoler på noen? sier han, og spør videre:
— Er det så lett med kildekritikk om vi ikke blir enige om hvilke kilder som bør anses som gode og hvilke som bør anses som troverdige?

Begrepsavklaring må til

Det har skjedd en eksplosjon av nye søketjenester[2] som anvender KI. Sundin oppfordrer til å prøve ut ny teknologi, og til å avklare begreper.

— Det er en tendens til at man omtaler ChatGPT som en Google-killer. Det bør en være forsiktig med, sier han. Det må nemlig skjelnes tydelig mellom søkemotorer og generativ KI, for dette er to helt forskjellige ting, og må behandles forskjellig. Søkemotorer gir tilgang til dokumenter via en indeks. Resultatet presenteres som en treffliste ut fra algoritmisk beregnet relevans. Det finnes lenker til kilder, som nettsider, vitenskapelige artikler og bøker. Den nye Bing søkemotor har KI-funksjonalitet og et chatgrensesnitt, men er fortsatt en søkemotor som lenker til publikasjoner. Intelligente chatboter fungerer annerledes. Generativ kunstig intelligens skaper tekst ut fra store språkmodeller, som ChatGPT og LaMDA. Det er en ordkalkulator som gir output som respons på en prompt[3] i naturlig språk.

— Den leverer form mer enn innhold. Den hermer at den kan noe om innholdet. Det kan den gjøre på en fantastisk treffsikker måte.

— Som bibliotekarer bør vi kunne forstå og vise det komplekse i det som virker så enkelt. Vi må argumentere for at ChatGPT faktisk ikke kan brukes for informasjonssøking på samme måte som med søkemotorer.

Olof Sundin

Utfordrer tradisjonell kildekritikk

Det er stor forskjell på søkemotorer og generativ KI.
— Man skal være svært forsiktig med å tale om informasjonssøking i termer av ChatGPT selv om man kan få fantastisk eksakte svar. Men en vet aldri om de stemmer. Man kan ikke vise til en annen kilde, sier han, og legger til at ChatGPT er alt annet enn transparent. Det er ingen stabil kilde og kan gi ulike svar på samme spørsmål.

Akkurat som søkemotorer kan ikke generativ KI være nøytral. Svarene den gir er også kritisert fra ulike hold. Eksempelvis er ChatGPT fra amerikansk konservativt hold påstått å ha innebygd woke ideologi. Som alternativ er det som et eksperiment skapt RightWingGPT, som preges av konservativ ideologi, og FreedomGPT som hevdes å være uten moderering.

Likevel, tradisjonell kildekritikk er ikke mulig på generativ KI.
— Det går ikke an å diskutere hvem som er forfatter, hvilken bakgrunn og intensjon denne har, sier Sundin, og presenterer en oppfordring til bibliotekarer.
— Som bibliotekarer bør vi kunne forstå og vise det komplekse i det som virker så enkelt. Vi må argumentere for at ChatGPT faktisk ikke kan brukes for informasjonssøking på samme måte som med søkemotorer. Man må tenke over hva de ulike teknologiene er, sier Sundin.

Bibliotekene blir mer verdifulle

— Det positive er at NRK, tradisjonelle medier og bibliotek står for noe annet, for tydelige kilder. Dette andre blir mer og mer unikt og verdifullt. Det handler om at man fortsetter å opprettholde tilliten som ennå finnes til offentlige institusjoner i samfunnet. Det er veldig viktig.

[1] Definisjon fra Myndigheten för samhällsskydd och beredskap.

[2] https://www.futurepedia.io/

[3] En setning som brukeren skriver til en språkmodell, f.eks. ChatGPT, for å be om informasjon.

Bibliotekarene må være med

Bibliotekarforbundet har levert innspill til profesjonsmeldingen. Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om profesjonsutdanningene som etter planen vil legges frem våren 2024.

Også de små profesjonene må få plass

Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for meldingen, vektlegger de store profesjonsutdanningene som lærere, ingeniører, helse- og sosialfagarbeidere i arbeidet. For Bibliotekarforbundet har det vært viktig å få med at også bibliotekarprofesjonen må belyses i stortingsmeldingen. Også de små profesjonene er avhengig av kompetent arbeidskraft.

Krav om oppdatert kunnskap og kompetanse

I innspillene til profesjonsmeldingen vektlegger Bibliotekarforbundet at forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og kompetanse må styrkes i utdanningene og hos de ansatte, dersom vi skal nå bærekraftsmålene. I tillegg er det vesentlig å jobbe for å oppdatere kompetansen gjennom hele yrkeslivet, i takt med endringene i samfunnet.

Den teknologiske utviklingen stiller høye krav til oppdatert kompetanse, og dette gjelder i høyeste grad bibliotekarer.

forbundsleder Veronicha Angell Bergli.

Etterlyser samspill mellom utdanning og praksis

I dag er det fullt mulig å ta deltidsutdannelse og videreutdannelse i kombinasjon med jobb. Dette er helt avgjørende både for sikre utvikling av profesjonen og tjenestene i bibliotekene. Bibliotekarforbundet påpeker nødvendigheten av at arbeidsgivere tilrettelegger for denne type kompetanseheving hos sine ansatte.

Samtidig må praksisfeltet for studentene gjennomgås og forbedres, blant annet gjennom støtteordninger til praksisstudenter. I dag kompenseres praksisstudenter lite, og tilbudet om praksisplasser under utdanning medfører gjerne belastninger for studerende i form av ekstra utgifter, som reisekostnader og økte bokostnader.

Bibliotekarforbundets innspill til profesjonsmeldingen kan du lese her.

Innspill til leselyststrategien: investér i ressurser, skolebibliotek og kompetanse

Bibliotekarforbundet har sendt innspill til leselyststrategien som legges frem våren 2024. Bibliotekene trenger ressurser for å kunne drive gode tjenester, skolebibliotekene må styrkes og det må på plass et kompetanseløft for å nå målene i strategien.

Utfordringer i kø

Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet som sammen skal utarbeide strategien, har bedt om svar på hva som er de største utfordringene for leselyst. I et ubegrenset landskap av digitale informasjonsstrømmer og algoritmestyrte medier, er det ingen tvil om at det er mange som konkurrerer om oppmerksomheten vår. Likevel er det langt større utfordringer som må belyses for å løse utfordringene med synkende lesekompetanse.

Bibliotekarforbundet peker på at skolebibliotekene er underprioriterte og at kvalitetsforskjellene mellom skolebibliotekene skaper lokale forskjeller. Samtidig krever kommunale prioriteringer at tilbudet holdes på et minimum, og ressursene er også begrenset i folkebibliotekene. Det samme gjelder tilgangen på bibliotekarkompetanse.

Sektoren må prioriteres

Biblioteket er har ofte blitt en utsatt post når kommunene skal løse oppgaver og prioritere i lokale budsjetter. Tjenestene blir begrenset til et minimum, både i folkebiblioteket og i skolebiblioteket, og i lovtekst og forskriftsarbeid har bibliotekene over tid fått mindre plass og prioritet. Bibliotekarforbundet mener at en ny strategi må innebære en kraftig satsing på biblioteksektoren, her kreves det både at man satser på tilgangen og ressursene som bibliotekene har å spille på. Innspillet peker på at det ikke kun handler om å finne rett bok til rett leser, men også om rett sjanger i rett format. Dette er tilbud som krever kunnskap og kompetanse, og de tjenestene må betjenes av bibliotekarer.

—Når folk leser på mobil eller digitale flater, må vi også kunne gi dem et tilbud der. Og når Osloskolen har et tilbud til elevene som er tjue ganger bedre enn det elevene i Troms har, så er det også et signal som krever umiddelbar handling, med nasjonale strategier. Det er behov for at en strategi ser på sammenhengene, sier forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli.

Kompetanseløft

Bibliotekarforbundet har tatt til orde for et statlig kompetanseprogram for etter- og videreutdanning av bibliotekansatte. I dag er det svært få skolebibliotek som har ansatte med bibliotekfaglig kompetanse. Forbundet mener at antallet studieplasser ved Universitetet i Agder må økes for å møte behovet for skolebibliotekarer, og at eksisterende videreutdanningsprogrammer som videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved Høgskolen i Innlandet må tilbys på permanent basis.

—Vi ser frem til at departementene vil legge frem en ambisiøs strategi som anerkjenner verdien av kompetanse i bibliotekene. Hvis ikke kompetanse og ressurser spiller på lag, så vil det ikke være mulig å nå målene om en god lesekultur verken blant barna våre eller i den voksne befolkningen, sier Veronicha Angell Bergli.  

Bibliotekarforbundets innspillsnotat kan du lese her.

Ny doktoravhandling: Utfordringer med rollen som debattarena

Ifølge formålsparagrafen i bibliotekloven skal folkebibliotekene være en møteplass. De skal også være en arena for offentlig samtale og debatt. Men denne oppgaven har sine utfordringer finner Elin Golten i sin nylig avleverte doktorgradsavhandling.

Tekst: Aud Gjersdal

Hos Baker Brun på Danmarksplass i Bergen dufter det kaffe og kaker. Kunder kommer inn i ly for øsregnet ute. Det er oktober og Elin Golten har nylig disputert med avhandlingen Folkebiblioteket som uavhengig møtestad og arena for offentleg samtale og debatt i ei digital tid. Her har hun sett på Voss folkebibliotek og Fjell folkeboksamling, og hvordan sentrale aktører i de to lokalsamfunnene oppfatter biblioteket som møteplass og debattarena. Stipendiatstillingen var tilknyttet ALMPUB-prosjektet (Archives, Libraries and Museums and the Public Sphere) som undersøkte hvordan bibliotek, arkiv og museum som infrastruktur endrer seg i en digital tid.

– Det digitale gir nye tilbud og tjenester i bibliotekene, men byr også på utfordringer. Enkelte kaller det en legitimeringskrise for bibliotekene, sier hun, og legger til at den utvidede formålsparagrafen i lov om folkebibliotek gir biblioteket en mulighet for å legitimere seg nettopp ut fra det digitale samfunnet. Det skaper behov for fysiske sosiale møter. I tillegg blir offentligheten utfordret for eksempel gjennom ekkokamre, økt overvåking og falske nyheter, noe som gjør bibliotekenes demokratiske rolle viktigere.

– I kulturpolitikken til de nordiske landene ligger de faktiske møtene ansikt til ansikt til grunn for bibliotekenes demokratiske rolle.

Ingen lett rolle

I 2013 fikk folkebiblioteket et utvidet formål: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» På tross av at det er tett sammenheng mellom biblioteket som møteplass og debattarena, har hun studert dem som to dimensjoner. Todelinga førte til at ulikheter mellom de to dimensjonene i bibliotekene kom fram.

– De er veldig gode møteplasser, men svakere som debattarena. Sistnevnte er utfordrende for bibliotekene.

Golten har brukt den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas sin teori om den offentlige sfære, der folk møtes for diskusjon og kritikk, i avhandlingen.

– En kan vanskelig si at bibliotekene innfrir formålsparagrafen om de ikke har deliberative prosesser gående i biblioteket, der man belyser alle sider av en sak i en grundig, åpen og kritisk drøfting, sier hun.

– Hvordan kan bibliotekene være en arena for samtale og debatt ut fra Habermas? spør hun, og forteller videre at de som offentlig arena skal være åpne og for alle. Før endringen i formålsparagrafen var den demokratiske funksjonen forbundet med fri tilgang til litteratur og informasjon til alle, noe som bidrar til å opplyse mennesker og gjøre dem i stand til å delta i diskusjoner. Etter lovendringen har folkebibliotekene også fått en funksjon som debattarena ved at deliberative prosesser skal skje i bibliotekrommet.

– Bibliotekene skal bidra til å oppfylle retten til ytringsfrihet nedfelt i § 100 i Grunnloven, ved å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Bibliotekene er godt egnet til dette fordi de er en åpen lavterskelarena som finnes i alle kommuner. Det er likevel ikke nødvendigvis en enkel rolle å fylle.

Skeptiske politikere

I forskningsarbeidet har hun intervjuet aktører i lokalsamfunnet: bibliotekansatte, politikere, bibliotekbrukere og samarbeidspartnere. Slik har hun fått data om deres syn på rollen som møtested og arena for samtale og debatt.

– Det er i stor grad positivitet til rollen hos alle gruppene egentlig, men så er det noen funn som en kan kalle urovekkende.

Det gjelder noen få politikere, og de er representert i begge kommunene. Enkelte mener at debattene bør foregå andre steder enn på biblioteket.

– De mener det er uheldig hvis noen tror at kommunen står inne for temaer i biblioteket som står i konflikt med interessene til politisk eller administrativ ledelse. Det jeg synes er urovekkende, er at noen få politikere ser det som en mulig fare at biblioteket kan få økonomiske sanksjoner, hvis de gjør noe som er upopulært – som ikke er etter kommunens ønske, sier hun.

Her ligger et potensial for innskrenking av bibliotekets uavhengige rolle, særlig når en ser hvilke økonomiske utfordringer mange bibliotek har.

– Det dreier seg mye om hva slags stemmer som skal slippe til, sier hun, og understreker at en eventuell innskrenking strider mot bibliotekenes rolle i å oppfylle retten til ytringsfrihet, i tillegg til at proposisjonen til endringene i lov om folkebibliotek slår fast at ingen skal kunne legge føringer på aktiviteten eller innholdet i programmeringen til biblioteket.

I tillegg satte noen få politikere en moralsk grense for hvilke stemmer som skal slippe til, der overtredelse kunne gå ut over bibliotekets anerkjennelse i lokalsamfunnet.

– Det er en annen form for barriere mot å gjøre noe upopulært, sier hun, og konkluderer:

– Hovedfunnene er at det var få debatter i bibliotekene og at noen få politikere er skeptiske til rollen.

Rom for samtale

– Funn i avhandlinga viser et potensial i å få debattaspektet inn i andre typer arrangement. Må vi ha rene debattarrangement eller kan vi også få samtale og debatt inn i andre arrangement?

Bibliotekets sosiale funksjon med samtaler og møter mellom folk viser seg å hovedsakelig foregå før arrangement, i pauser underveis og etterpå.  

– Det ligger muligheter for å ha debatt eller samtale etterpå, basert på tema for arrangementet, sier Golten, og understreker at bibliotekene kan skape rom for dette ved å styre prosessene og gi dem en samtaleform. På den måten kan mennesker og ulike grupperinger møtes i deliberative prosesser som styrker bibliotekets rolle for offentlig samtale og debatt.  

– Moderne samfunn har preg av å være fragmenterte, der offentligheten er delt opp i mange mindre offentligheter som representerer ulike interessegrupper. Folkebibliotekene kan og bør være et sted som gir rom for mange ulike stemmer.

Les hele avhandlingen til Elin Golten her

Denne saken ble først publisert i Bibliotekaren 4/2022.