Hva får voksne til å lese? Del dine erfaringer med oss

Hva får voksne til å lese – og hva hindrer dem? Bibliotekansatte kjenner feltet best. Nå vil Bibliotekarforbundet ha medlemmenes innspill – men vær rask, fristen er kort.

BF ønsker at du sender inn korte og konkrete innspill til to spørsmål:

1. Hva hindrer voksne i å lese i dag?
2. Hva får voksne til å lese mer?

Svar gjerne med 2–5 setninger, og legg gjerne ved et konkret eksempel fra praksis.

Hvordan delta med innspill?

Det er enkelt å delta, du svarer ved å klikke deg inn og legge igjen svarene i skjema her:

Klikk på lenke for å komme til skjema.

NB! Kort frist: onsdag kveld (22. april) kl 21. 00

Svarene vi får inn fra dere, bruker vi i BF sitt innspill til regjeringen.

Som en liten ekstra takk trekker vi 3 gavekort på 500 kroner til en bokhandel (blant dem som ønsker å delta i trekningen).

Bibliotekarforbundet: – Kommunekommisjonens forslag svekker kvalitet, kompetanse og velferd

Kommunekommisjonen la i dag fram sin første delrapport, der flertallet foreslår å fjerne lærernormen i skolen, fjerne lovfestede kompetansekrav i helse– og omsorgstjenesten, og innlemme øremerkede tilskudd i kommunenes rammetilskudd. Forslagene skaper sterke reaksjoner i utdannings- og velferdssektoren. Bibliotekarforbundet er tydelig på at dette er et stort steg tilbake for kunnskap, kvalitet og likeverdig velferd.

Støtte til Unio

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund støtter Unios vurderinger og de særmerknadene som Unios representant i Kommunekommisjonen, Geir Røsvoll, har levert.

– Når man river ned nasjonale krav til kompetanse og kvalitetsstandarder, taper både tjenestene og innbyggerne. Utdanning og kunnskap er grunnleggende velferd, det er direkte uansvarlig å svekke disse kravene i et forsøk på å gi kommuner større handlingsrom, sier Eiksund.

Røsvoll understreker i sine dissensmerknader at blant annet lærernormen har bidratt til en jevnere fordeling av lærerårsverk, og at kompetansekrav i helse– og omsorgstjenesten gir trygghet og kvalitet for pasienter og brukere. Å bruke rekrutteringsproblemer som argument for å senke kravene er både korttenkt og skadelig for sektoren.

Mye står på spill for skole, bibliotek og kunnskap

Bibliotekarforbundet mener at svekkelse av nasjonale minstestandarder i utdanning også vil ramme skolebibliotekene og bibliotekfaget på en rekke ulike måter.

Skolebibliotekenes rolle i læringsløpet blir mindre forutsigbar uten nasjonale føringer og stabil finansiering. Leselyst, informasjonskompetanse og den faglige støtten som skolebibliotekene står sentralt i å bygge trues når kompetansen og rammene svekkes. Uten styring og øremerkede midler kan kommunene få mindre insentiver til å prioritere nasjonale mål om kvalitet og likeverdig tilbud.

– Kunnskap bygges ikke ved tilfeldigheter, men må prioriteres. Kunnskap bygges gjennom kompetanse, ressurser og krever nasjonale forpliktelser. Når man foreslår å avvikle disse, er det et verdivalg som går på tvers av elevenes og innbyggernes behov, sier Eiksund.

Støtte fra Norsk Bibliotekforening: forslaget bekymrer

Leder i Norsk Bibliotekforening, Helene Voldner, gir sin støtte til Bibliotekarforbundets vurdering, og mener at forslaget motarbeider regjeringens satsing på leselyst:

– Vi er bekymret for konsekvensene av et forslag om å flytte midlene til skolebibliotek over til kommunenes rammetilskudd. Kommisjonens forslag vil svekke den viktige institusjonen som skolebibliotekene er. Det er bekymringsverdig.

portrett helene voldner. foto. — Leder i Norsk bibliotekforening, Helene Voldner støtter Bibliotekarforbundets uttalelse og er bekymret for at forslagene om innlemming av bibliotektilskudd i kommunerammen vil svekke skolebibliotekene. (foto: Norsk bibliotekforening)

Kunnskap er velferd – kvalitet må stå i sentrum

Bibliotekarforbundet mener at det er fullt mulig, og nødvendig, å løse kommunenes økonomiske og rekrutteringsutfordringer uten å undergrave kvaliteten i velferdstjenestene:

– Vi er inne i en dyp økonomisk krisetid i kommune-Norge, og det er helt klart at vi har forståelse for at kommunedirektører har behov for kontroll på sine ressurser og at det krever omstilling. Men det siste vi trenger nå er å bygge tjenestene ned, sier Eiksund.

Han understreker at investering i kompetanse ikke er luksus, men en forutsetning for bærekraftige tjenester:

– Å redusere kompetansekravene og fjerne målrettede midler vil kanskje se ut som en besparelse på kort sikt, men det øker kostnadene på lengre sikt, både økonomisk og sosialt. Kvalifiserte ansatte gir bedre tjenester, forebygger frafall, sykdom og utenforskap, og de styrker fellesskapet. Det koster langt mer å reparere enn å bygge kvalitativt fra start av, sier Eiksund.

Han peker på at staten må ta et tydeligere ansvar for å sikre forutsigbar finansiering der nasjonale mål skal oppfylles.

– Kommunene skal ikke stå alene med regningen for samfunnets viktigste oppgaver. Nasjonale standarder må følges opp med nasjonale midler, avslutter Eiksund.

Nasjonale prøver 2025: Lesekrisen kan ikke løses uten sterkere kommuneøkonomi

I en fersk pressemelding presenterer regjeringen nye tall om norske elevers leseferdigheter. Årets nasjonale prøver viser igjen en tydelig nedgang i leseferdighetene blant de yngste. På 5. trinn er nå 29 prosent av elevene på laveste mestringsnivå i lesing, omlag 3400 flere elever enn i 2022. På 8. trinn presterer 35 prosent på de to laveste nivåene i lesing.

Samtidig viser regjeringen til at de allerede har levert «ekstraordinære løft» for flere fysiske skolebøker, styrking av skolebibliotek og et nasjonalt leseløft på minst én milliard kroner over fire år. Denne lesemilliarden ble varslet i juli og fulgt opp i trontalen og statsbudsjettet for 2026 – det er ikke nye grep som følge av årets prøveresultater.

I budsjettforslaget for 2026 ligger de første midlene til leseløftet inne, blant annet 120 millioner til fysiske lærebøker og om lag 51 millioner til styrking av skolebibliotekene.

– I skarp kontrast til virkeligheten

Bibliotekarforbundet er positive til at regjeringen snakker om både lesing og skolebibliotek, men mener virkeligheten i kommunene forteller en annen historie enn den om satsing.

– Vi er dessverre ikke overrasket. I fjor løftet regjeringen også fram skolebibliotek og skolebibliotekarer, den gangen gjennom noen millioner i prosjektmidler til kompetanse. I samme periode har vi, som fagforening for bibliotekarer, sett en bølge av nedbemanninger i både skole- og folkebibliotek. Når dette omtales som en satsing, står det i skarp kontrast til virkeligheten for norske barn og foreldre. Det setter også kommunelederne i en umulig situasjon i allerede trange budsjetter, og tyder på at regjeringen undervurderer både alvoret i kommuneøkonomien og konsekvensene av kuttene lokalt, sier forbundsleder Ola Eiksund.

Flere bøker og nye prøver hjelper ikke hvis skolebibliotekene bygges ned og færre ansatte skal følge opp flere elever.

Leseløft og kommuneøkonomi må henge sammen

Etter at statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem 15. oktober, har kommunale budsjettforslag poppet frem med kutt på kutt i utdanning og kultur. Bibliotek og skolebibliotek, som i liten grad er lovpålagte, rammes særlig hardt. Mange kommuner opplever at de ikke har økonomisk handlingsrom til å opprettholde aktivitet og bemanning i bibliotekene.

– Våre tillitsvalgte over hele landet jobber nå på spreng for å bremse kuttene lokalt og synliggjøre konsekvensene for barn og unge, sier Eiksund.

Skal leseløftet lykkes, må staten og kommunene dra i samme retning. Kommunene trenger handlingsrom til å:

ansette og beholde skolebibliotekarer

bygge opp og drifte gode skolebibliotek

gi lærere og bibliotekarer tid til systematisk leseoppfølging og formidling

Uten en reell styrking av kommuneøkonomien vil kommunene tvinges til å kutte videre i tjenester – også i skolebibliotek og andre lesefremmende tiltak.

Bibliotekarforbundet oppfordrer derfor alle partier på Stortinget til å bruke budsjettforhandlingene til å styrke kommuneøkonomien kraftig, slik at kommunene faktisk kan følge opp leseløftet i klasserom og skolebibliotek – ikke bare på papiret.

Les også: Stortinget må styrke kommuneøkonomien

Hva mener partiene om skolebibliotek? Svarene får du her

Stortingsvalget nærmer seg, og Bibliotekarforbundet har stilt alle stortingspartiene noen konkrete spørsmål om bemanning, kompetanse og nasjonale krav for skolebibliotek. Her kan du lese hva partiene svarer – før du stemmer ved valget. Vi har valgt å løfte skolebibliotek som et eget tema, fordi det ikke fremgår tydelig i alle partiprogrammene.

– Skolebibliotekene er under sterkt press mange steder, og vi ser økende forskjeller i elevenes tilgang til bemannede, faglig sterke skolebibliotek. Dette har betydning for både leselyst, læring og kildekritikk. Derfor har vi utfordret partiene direkte. Vi ønsker en bedre helhet mellom nasjonale ambisjoner og den virkeligheten som møter skoleelever lokalt, sier Ola Eiksund, leder i Bibliotekarforbundet.

– Vi stiller de samme spørsmålene til alle og lar svarene tale for seg. For oss er det viktig å synliggjøre partienes politikk på skolebibliotek og å ha dialog med alle, uansett hvem som får makt etter valget, sier Eiksund.

Nasjonale retningslinjer for skolebibliotek

Bibliotekarforbundet spurte partiene om de støtter at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være. Spørsmålet omfattet blant annet krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud – uavhengig av bosted.


Nasj. krav

_{Tabellen er en forenklet fremstilling av partienes svar. Den gir ikke et fullstendig bilde av partienes politikk. For å få en bedre forståelse av hva partiene mener, anbefaler vi å lese de utfyllende svarene lenger ned i teksten.}

I tabellen over ser du hvordan partiene svarte på spørsmålet om nasjonale retningslinjer. Lenger nede i saken kan du lese partienes fulle svar og utdypinger.

I tillegg til å svare ja eller nei, fikk partiene anledning til å utdype hvorfor de svarte som de gjorde, og hvordan de eventuelt vil sikre at nasjonale krav blir fulgt opp i praksis.

Bemanning med fagutdannet skolebibliotekar

Det andre vi har valgt å fokusere på, er bemanning. For Bibliotekarforbundet er det viktig at elever møter kompetente fagpersoner i skolebiblioteket. Derfor spurte vi partiene om de vil sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen.

Partiene fikk også anledning til å utdype hvorfor de svarte som de gjorde, og hvordan de eventuelt vil legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen.


Bemanning

Slik svarte partiene på spørsmålet om bemanning av skolebibliotek. Lenger ned kan du lese mer om hvordan de begrunner standpunktene sine og hvilke tiltak de ønsker å prioritere.

Slik svarer partiene

Her presenterer vi partienes fulle svar på alle tre spørsmålene vi stilte. Svarene er gjengitt i sin helhet, uten endringer eller kommentarer.

Rødt

Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Ja, dette støtter Rødt helhjertet. I arbeidet med stortingsmeldinga En mer praktisk skole i fjor høst påpekte vi at skolebibliotekenes formål ikke er tydelige nok i Opplæringsforskriften, og vi foreslo derfor å utvide den. Dessverre ble forslaget vårt stemt ned i Stortinget, men vi vil fortsette å jobbe med dette i neste stortingsperiode. Rødt har også lagt opp til å øke bevilgningene til skolebibliotekene gjennom innkjøp av nye kulturfondbøker i vårt alternative statsbudsjett, og i 2024 la vi opp til en økt støtte til skolebibliotekene på 20 millioner kroner. Rødt er overbevist om at bedre og mer aktive skolebibliotek spiller en viktig rolle i å styrke leselysten og lesekompetansen til skoleelever.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Rødt vil at alle skoler skal ha tilgang på et bemannet skolebibliotek, noe vi har vedtatt å jobbe for de neste fire årene. Selv om bibliotek på skolene er og skal være en del av skolens pedagogiske rammeverk, ser vi at de ofte blir nedprioritert. I praksis er det i dag mange elever som ikke har tilgang på skolebibliotek eller skolebibliotekar. I vårt alternative statsbudsjett setter vi av nesten to og halv milliard kroner til et bemanningsløft i både skole, SFO og barnehage, og vi foreslo en betydelig økning av midler til skolebibliotekene i statsbudsjettet i fjor. Rødt vil fortsette å kjempe for høyere bemanning i skolene og skolebibliotekene framover.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Skolebibliotekene har mange funksjoner utover lesing, og for elevene skal skolebiblioteket være et sted for spill, sosialt fellesskap, læring og opparbeiding av kritisk tenkning. Rødt har programfestet at alle skoler skal ha tilgang på et bemannet skolebibliotek da vi mener at biblioteket og bibliotekarene er en undervurdert og underfinansiert del av arbeidet med å øke barns leselyst og avgjørende for å kunne klare seg godt senere i livet. Rødt vil kjempe for at norske elever skal få likeverdig tilgang til bemannede skolebibliotek.

Sosialistisk Venstreparti

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

SV har fremmet en rekke forslag på Stortinget om å få på plass et tydeligere lovverk og retningslinjer for skolebibliotekene.
Senest våren 2025 foreslo SV på stortinget at det må komme på plass en helhetlig nasjonal bibliotekpolitikk, som inkluderer skolebibliotekene. I den forbindelse viste vi til at Sverige for eksempel har en mye bedre forankring enn vi har i Norge, og at det er naturlig å se til dem. Tilsvarende har vi foreslått (og vil foreslå igjen) at det også i Norge ses på om vi kan stille krav til bemannede skolebibliotek på alle skoler, slik det gjøres i Sverige.

Vi mener også at opplæringsloven må være tydeligere på hvilke krav som stilles til skolebibliotekene.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

SV mener en slik satsing må sikres gjennom en samtidig lovfestet plikt til bemannede skolebibliotek og at det følger egne midler med til finansieringen. Dette er en modell som det vi har vi hatt god effekt av før. Med tanke på rekruttering må det tas høyde for at det ikke står klare kandidater fra dag en, og at både kommunene og de potensielle bibliotekarene må være trygge på at satsingen skal vare over tid. Det er også en av grunnene til at det er på høy tid å gå fra kortvarige prosjekttilskudd, til varige rammer, satsinger og styrking av lovverket.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

I dag er det altfor mange elever som ikke har tilgang på et skolebibliotek på sin skole. I dag sier loven kun at elevene skal ta tilgang til et skolebibliotek, og stiller ikke krav om at skolebiblioteket skal være på skolen. SV mener at en kasse med bøker i klasserommet ikke er et godt nok alternativ til faktiske skolebiblioteker. SV går derfor til valg på å sikre at alle skoler skal ha et bemannet skolebibliotek.

Arbeiderpartiet

Ja.

Arbeiderpartiet er svært opptatt av at alle elever skal ha et godt skolebibliotektilbud uansett hvor i landet de bor. Lesing er grunnleggende for læring og livsmestring, og skolebibliotekene er avgjørende for å lykkes med bedre leseopplæring.

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Vi mener det er viktig å beholde dagens lovverk som er helt tydelig på at alle elever skal sikres tilgang til et godt skolebibliotek. Arbeiderpartiet i regjering har sikret at det kommer tydelig fram at formålet til skolebibliotekene er å utvikle språkferdigheter, leseferdigheter og evne til å tenke kritisk hos elevene, samt utjevne sosiale forskjeller. Vi har også tydeliggjort at skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletida, og skal brukes aktivt i leseopplæringen.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Ja.

Arbeiderpartiet vil jobbe for å sikre skolebibliotek som er bemannet med relevant kompetanse gjennom skoledagen. Derfor har vi bla. sørget for et kraftig løft i det statlige tilskuddet til skolebibliotekene som er innrettet mot å styrke personalressurser og drive kompetanseutvikling. Målet er mer systematisk pedagogisk bruk av skolebibliotek i undervisningen.

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Vi mener det må legges til rette for statlige midler som kommunene kan søke på, kombinert med lokal medfinansiering. Arbeiderparti-regjeringen har løftet tilskuddet til skolebibliotek fra 14 mill. (2021) til over 50 mill. (2025), og i tillegg foreslått 12 mill. til ekstraordinært bokinnkjøp i 2025. Dette bidrar til å bygge kapasitet og kompetanse – og til å gi elevene åpne skolebibliotek med kompetente ansatte og et rikt utvalg bøker.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Arbeiderpartiet setter lesing først: Vi vil ha et nasjonalt leseløft med daglig 15 minutters lesing for alle elever, flere fysiske bøker, mer intensiv leseopplæring for elever som strever og mindre skjermbruk for de minste. Skolebibliotekene er en motor for mer og bedre lesing i alle fag, med fagfolk som kan hjelpe elever til å finne riktig litteratur og veilede elevene til mestring og leseglede.

Senterpartiet

Nei.

Senterpartiet vil heller løfte kommuneøkonomien slik at det er handlingsrom lokalt for å satse på skolebibliotek. Ytterligere nasjonale regler og lovfestinger har av erfaring vist at ikke gir uttelling all den tid finansieringen ikke er tilstrekkelig.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Nei.

Alle elever skal ha tilgang på et skolebibliotek i skoletiden, men ytterligere detaljstyring er ikke hensiktsmessig. Med nok økonomisk handlingsrom har Senterpartiet tillit til at det lokalt organiseres et godt tilbud til elevene. Viktigst er det med et tett samarbeid lokalt mellom lærere og bibliotekar for å sikre et godt tilbud til elevene.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Satse stort på en sterkere kommuneøkonomi, slik at handlingsrommet lokalt bidrar til styrking av skolebibliotekene.
Styrke skolebibliotekordningen gjennom Kulturrådet. Denne ordningen har i evalueringer vist at bidrar til økt leselyst og interesse for å låne bøker blant elever.
Styrke skolebibliotekene i samarbeid med de kommunale folkebibliotekene. Da trengs det også en veileder for leselyst der folkebibliotekene og skolebibliotekene blir sett i sammenheng
Følge opp tiltak fra leselyststrategien slik at det kommer til nytte for barn, elever og lokalsamfunn.

Miljøpartiet de grønne

Ja.

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Vi i MDG støtter at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være. Vi mener at skolebibliotekene spiller en viktig rolle i elevenes læring og utvikling, og derfor ønsker vi å satse på dem. Vi er motstandere av nedbyggingen og nedprioriteringen av skolebibliotekene de siste tiårene. For å sikre at utviklingen snus, må det etableres klare krav til bemanning, åpningstid, innhold og fysiske og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Dette vil innebære samarbeid med lokale myndigheter og skoler for å sikre at retningslinjene blir implementert og fulgt opp.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Ja.

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Vi i MDG ønsker å sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen. For å legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen, vil vi:

Sikre at skolebibliotekene har nødvendige ressurser og støtte for å kunne tilby et bredt spekter av tjenester og aktiviteter som støtter elevenes læring og utvikling.
Arbeide for å øke bevilgningene til skolebibliotekene, slik at de kan ansette kvalifiserte skolebibliotekarer.
Samarbeide med utdanningsinstitusjoner for å fremme utdanning og videreutdanning av skolebibliotekarer.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Læring, leselyst og kildekritisk kompetanse er veldig viktig! Det er et stort etterslep hva gjelder bøker og andre fysiske læremidler i norsk skole. Det viktigste for oss er derfor å sikre skolene mer midler til dette, inkludert en satsing på skolebibliotekene. Vi ønsker i første omgang midler nok til:

å sikre elever tilgang til fysiske bøker
doble satsingen på skolebibliotek og lesestimulering
doble tilskudd til utstyr og læringsarenaer (som skolebibliotek)
og øke tilskudd øremerket skole til kommunene, samt kommuneøkonomien generelt gjennom deres tilskuddsrammer.

Til sammen utgjør dette omtrent 1 milliard kroner i økte midler. Vi mener dette må prioriteres i det kommende statsbudsjettet.

Venstre

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Venstre vil at alle elever skal ha tilgang til gode skolebiblioteker, og vil derfor styrke bemanningen i skolebibliotekene og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker. I Stortinget har vi fremmet følgende forslag:

Stortinget ber regjeringa lage ein rettleiar for leselyst der folkebiblioteka og skulebiblioteka blir sett i samanheng. Tiltak frå leselyststrategien må bli gjort tydlegare slik at dei kjem barnehagebarn, skuleelevar og lokalsamfunn i heile landet til gode.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse som omfatter en statusgjennomgang av statistikken for skolebibliotek i grunnskolen og videregående skole, inkludert en plan for framtidig bruk og innsamling.
Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som har som mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av lesing i hele befolkningen og komme med konkrete forslag til å utvide lesestrategien til en varig satsing.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Venstre vil styrke bemanningen i skolebibliotekene, og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Den viktigste forutsetningen for å lære hele livet, og forstå og delta i samfunnet vi lever i, er at alle lærer seg å lese, skrive og regne. Leseferdigheter er viktig for dannelse og for deltakelse i arbeidslivet. Skolebibliotekene kan være avgjørende for elevers leselyst, i og med at skolebiblioteket for mange barn kan være det første møtet med litteratur. Vi vil derfor styrke bemanningen i skolebibliotekene, og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker.

Kristlig folkeparti

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

KrF vil sikre dette gjennom lovfesting og nødvendige økonomiske rammer i kommunene for å kunne gjennomføre dette. Vi vil også styrke tilskuddet til skolebibliotekene slik vi foreslo i KrFs alternative statsbudsjett for i år med 100 mill. kroner. Vi vil ha en slik satsing hvert år over tre år på til sammen 300 mill. kroner. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi også 500 mill. kroner til flere trykte lærebøker som et ledd i en samlet satsing på 1,5 mrd. kroner over tre år til trykte lærebøker, slik Sverige og Danmark har vedtatt.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Vi vil sikre at alle elever får tilgang til et skolebibliotek med tilstrekkelig bemanning. For de fleste skoler vil dette bety bemanning hele dagen av en person med relevant utdanning og erfaring, mens på de minste skolene i distriktene vil det ikke være nødvendig med bemanning hele dagen for å sikre et fullverdig tilbud på linje med tilbudet i større byer.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Trykte bøker er avgjørende for barns leseforståelse og leseglede. KrF vil lovfeste krav til skolebibliotekenes bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted og sikre nødvendige økonomiske rammer i kommunene.

Vi vil også styrke tilskuddet til skolebibliotekene slik vi foreslo i KrFs alternative statsbudsjett for i år med 100 mill. kroner. Vi vil ha en slik satsing hvert år over tre år på til sammen 300 mill. kroner. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi også 500 mill. kroner til flere trykte lærebøker som et ledd i en samlet satsing på 1,5 mrd. kroner over tre år til trykte lærebøker.

Høyre

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Vi ønsker ikke å pålegge kommunene ytterligere forpliktelser ut over det som allerede er etablert. Når det gjelder spørsmål som regulering av bemanning på skolebibliotek og lignende detaljerte driftsforhold, mener vi at dette er beslutninger som best håndteres på lokalt nivå. Kommunene kjenner sine egne forhold, behov og prioriteringer best, og bør derfor ha fleksibilitet til å organisere tjenestene sine på den måten som fungerer for deres lokalsamfunn.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Vårt mål er å støtte kommunene i deres arbeid gjennom forutsigbar finansiering og tydelige rammebetingelser, fremfor å detaljstyre hvordan de skal løse sine oppgaver. På denne måten kan kommunene bruke sine ressurser mest effektivt og tilpasse tjenestene til lokale forhold og behov.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Lesing er grunnleggende for all læring, og skolebibliotekene er sentrale møteplasser hvor elevene kan utvikle både leseglede og kritisk tenkning. I en tid med stadig større informasjonsflom er det avgjørende at elevene lærer å navigere, vurdere og bruke kilder på en forsvarlig måte. Her spiller skolebibliotekarene en nøkkelrolle.

Høyre mener det er viktig å legge til rette for gode skolebibliotek, men vi har tillit til at kommunene, med sin nærhet til skolene og kjennskap til lokale forhold, klarer å prioritere og organisere gode skolebibliotektjenester. I kommende stortingsperiode vil vi fokusere på å styrke kommunenes økonomiske handlingsrom og legge til rette for kompetanseheving, slik at de kan satse på skolebibliotek som støtter opp under elevenes læring, leselyst og kildekritiske kompetanse.

Fremskrittspartiet

Nei

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Frp ser stor verdi i skolebibliotekene, men bemanning, åpningstider etc. bør bestemmes lokalt.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Frp er opptatt av at skolene skal ha kvalifiserte lærekrefter, og bibliotekarene er en sentral del av lærekreftene.
Det er fylkene og kommunene som har ansvaret for grunnskole og vgs. Dette er blant det offentliges kjerneoppgaver, og må prioriteres lokalt. Kommunesektoren må finansieres tilstrekkelig.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Frp ser behovet for å øke leselysten og leseevnen i skolen. Det meste av forskning viser at fysiske lærebøker gir bedre læring, og prioritering av kjernefag som lesing og skriving er viktig. Bibliotekene spiller en viktig rolle for utvikling av leselyst, og bør prioriteres.

På vei til valgurnene

Med denne oversikten har Bibliotekarforbundet vist hva partiene sier om skolebibliotek i stortingsvalgkampen. Hensikten er ikke å påvirke hvilket parti du stemmer på, men å gi innsyn i et tema som er viktig for biblioteksektoren. Vi håper dette bidrar til at både medlemmer og andre interesserte får bedre oversikt over hva partiene mener om skolebibliotek – og hvorfor. Bibliotekarforbundet vil fortsette å løfte skolebibliotek som et sentralt politisk tema også i årene som kommer.

Et viktig løft for bibliotekene – BF støtter forslaget om en helhetlig bibliotekpolitikk

SV har lagt frem et representantforslag som etterlyser en helhetlig og ambisiøs nasjonal bibliotekpolitikk. Forslaget anerkjenner bibliotekene som samfunnskritisk infrastruktur og etterlyser tydelige politiske og økonomiske rammer for å sikre utvikling og kvalitet i alle typer bibliotek. Bibliotekarforbundet støtter forslaget og mener det er både nødvendig og tidsriktig.

— Dette er et svært godt og gjennomarbeidet forslag som tar opp mange av de utfordringene Bibliotekarforbundet lenge har vært opptatt av, sier BF-leder Ola Eiksund. — Bibliotekene spiller en nøkkelrolle i å styrke demokratiet, fremme leselyst og lesekompetanse, og bidra til inkludering og deltakelse. For å ivareta og videreutvikle dette samfunnsoppdraget trengs både politisk vilje og strukturelle grep.

Forslaget peker på behovet for bedre rammebetingelser, styrking av skolebibliotekene, lik tilgang til redaktørstyrte medier og en nasjonal plan som anerkjenner bibliotekets brede samfunnsrolle. Blant tiltakene er felles nasjonale løsninger for digitale ressurser, innkjøp av medier og en landsdekkende transportordning – grep som vil gi likere tilbud uavhengig av kommuneøkonomi og geografi.

— Dette gir god gjenklang i biblioteksektoren, sier Eiksund.

Bibliotekarforbundet mener forslaget sender et viktig signal til både regjering og Stortinget: Bibliotekene er en del av løsningen på mange av samfunnets største utfordringer. Derfor må de også løftes høyere på den politiske dagsordenen.

— Forslaget fra SV bør kunne samle bred politisk støtte. Bibliotekene er en nasjonal ressurs og et fellesgode, og behovet for en helhetlig bibliotekpolitikk er ikke et partipolitisk spørsmål – det handler om samfunnsutvikling, kunnskap og demokrati. Nå håper vi Stortinget griper muligheten til å styrke bibliotekene for fremtiden, sier Eiksund.

Sammen i kampen mot kutt og nedbemanning

Kjære kollega,

Bibliotekarene i Norge står i en krevende situasjon. Kommunenes stramme budsjetter rammer bibliotekene hardt, og konsekvensene merkes på arbeidsplassene. Hver dag mottar vi meldinger fra medlemmer som opplever kutt og nedbemanning. I Bibliotekarforbundet er vi dedikerte til å støtte deg som er på jobb i biblioteket – vi tar kampen for arbeidsplassen din, dine rettigheter, og for å sikre at bibliotekene forblir en viktig samfunnsressurs.

Biblioteket – en uunnværlig ressurs i lokalsamfunnet

Bibliotekene er en grunnpilar i vårt lokalsamfunn. De er ofte fremhevet i festtaler som viktige for å skape et inkluderende fellesskap, men når kommunene setter sine budsjetter, blir bibliotekene lett oversett. Dessverre er bibliotekene blitt et lett mål for kostnadskutt i mange kommuner, noe som resulterer i:

Reduserte åpningstider
Færre ansatte
Lavere bevilgninger til bøker og digitale ressurser

Denne utviklingen svekker ikke bare bibliotekets tilbud til publikum, men skaper også usikkerhet for de ansatte. Ikke minst fører det til store forskjeller i hva bibliotekene kan tilby, avhengig av hvor du bor i landet.

Bibliotektilbudet skal være likt for alle – uavhengig av bosted

Selv om Norge har store ressurser, er vi på flere områder bak våre nordiske naboer når det gjelder bibliotekutvikling. Bemanningen i bibliotekene er lavere, og forskjellene mellom store og små kommuner øker. Det er urettferdig at kvaliteten på bibliotektilbudet skal avhenge av kommuneøkonomien.

Vi krever nasjonal satsing på bibliotekene

Bibliotekloven slår fast at alle i Norge skal ha tilgang til gode bibliotektjenester. Dessverre sikrer ikke loven en felles minimumsstandard, og dette fører til store forskjeller mellom kommunene. Bibliotekarforbundet mener staten må ta et større ansvar for kostnadene knyttet til e-bokløsninger og fjernlånstransport – utgifter som i dag belaster allerede stramme lokale budsjetter. Vi trenger nasjonale løsninger som skaper forutsigbarhet og trygghet for bibliotekene over hele landet.

Bibliotekene trenger nasjonal handling

Som del av vårt arbeid kjemper vi for nasjonale løsninger som gir bibliotekene stabile rammevilkår. Vi løfter bibliotekspørsmålene i den offentlige debatten og synliggjør konsekvensene av dagens manglende satsing på bibliotekene. Det handler om å sikre at bibliotekene forblir tilgjengelige for alle, uansett bosted. Og kjernen i biblioteket ligger i kompetansen, det er denne som sikrer de gode tjenestene.

Vi står sammen med deg – Du er ikke alene i kampen!

Biblioteksektoren står overfor store utfordringer, men som medlem av Bibliotekarforbundet trenger du ikke stå alene. Vi kjemper for dine rettigheter, både for å stoppe akutte kutt og for å sikre langsiktige løsninger som styrker bibliotekene over hele landet.

Uansett hvilke utfordringer du møter på arbeidsplassen, er vi her for å støtte deg. Ta kontakt med oss hvis du trenger råd eller hjelp – sammen finner vi løsningene.

Med vennlig hilsen,
Ola Eiksund
Forbundsleder, Bibliotekarforbundet

Bli medlem i dag – sjekk ut våre medlemsfordeler her.

Når kuttene rammer

Høsten er ofte preget av kuttforslag i biblioteksektoren. Husk at det er du som er tillitsvalgt eller bibliotekleder som vet best hva kuttene vil føre til, skriver rådgiver Hege Bergravf Johnsen.

Hege Bergravf Johnsen. Foto: Ilja C. Hendel

Mange opplever kuttforslag i kommunebudsjettene på høsten. Dette har mange fortvilte tillitsvalgte og bibliotekledere fått merke. En del spør oss i sekretariatet om råd når kuttforslagene kommer. Kortversjonen av våre svar er at budsjettkutt alltid vil merkes, og vi råder bibliotekledere og tillitsvalgte til å gjøre de mulige konsekvensene kjent for kolleger, bibliotekbrukere og ansvarlige politikere.

Som rådgiver og tidligere tillitsvalgt vet jeg at både bibliotekledere og tillitsvalgte har viktige roller å spille i budsjettsaker. Som fagpersoner med ulikt perspektiv har begge disse gruppene et ansvar for å bidra til en opplyst beslutningsprosess.

Som fagperson er det ofte du som har de beste rådene om hva som er fornuftig å gjøre og som best kan vurdere hva budsjettkutt vil føre til. Derfor er det viktig at dine vurderinger følger saken helt fra kuttforslagene kommer til politikerne tar den endelige avgjørelsen.

Her har man imidlertid litt ulike roller som leder og tillitsvalgt: Når bibliotekleder blir pålagt å finne konkrete sparetiltak, må de vurdere hvilke konsekvenser sparetiltakene vil få – og gjøre ansatte og administrasjon kjent med disse konsekvensene.

Tillitsvalgt bør på sin side sørge for å formidle hva som står på spill, hvis konsekvensene av de foreslåtte kuttene ikke når frem til politikerne.

Åpenhet og demokrati

Det er ikke bare politikere som trenger informasjon om hvordan et budsjettforslag vil kunne ramme. Innbyggerne i en kommune har krav på både gode bibliotektjenester og rett informasjon. Dine vurderinger som fagperson vil i mange sammenhenger være viktig for folk å kjenne til.

Enten du er tillitsvalgt eller biblioteksjef, skal du alltid jobbe for åpne, demokratiske prosesser, også når det handler om upopulære avgjørelser. Det betyr at informasjon om kuttforslag og mulige konsekvenser må komme ut til allmennheten.

Som tillitsvalgt for BF er man både en fagperson og en representant for flere enn seg selv. I kraft av rollen har du både rett og plikt til å uttale deg.

Også bibliotekledere har ytringsfrihet. Som biblioteksjef er du er ansatt som faglig og administrativ leder for bibliotektjenesten i henhold til bibliotekloven. Dersom du som bibliotekleder opplever at du ikke kan uttale deg offentlig, anbefaler jeg at du allierer deg med tillitsvalgte på arbeidsplassen.

Beslutningstageren har ansvaret

Innsparinger betyr gjerne at man må velge det som gjør minst vondt. Kanskje må man legge ned en filial for å kunne drifte et hovedbibliotek forsvarlig. Kanskje må åpningstidene på kvelden reduseres, dersom det kuttes en stilling. Poenget er at det ikke vil være mulig å opprettholde det samme tilbudet som før med mindre ressurser til rådighet.

I konkurranse med nedleggelse av sykehjems- og barnehageplasser kan det være lett å tenke at bibliotek er mindre viktig. Men vi vet at bibliotek oppleves som helt nødvendig for mange innbyggere.

Å argumentere politisk for biblioteket i en sak som vekker debatt kan være en krevende øvelse. Men det er politikerne som til slutt vedtar budsjettet og hvordan de vil fordele fellesskapets midler. Og det er viktig at det også er politikerne som må stå ansvarlig for avgjørelser som går utover biblioteket.

10 gode råd til bibliotekledere og tillitsvalgte ved budsjettkutt

1. Vær tydelig på hva dere vil oppnå. Ønsker dere å reversere hele eller deler av forslaget eller be om mer penger?

2. Påpek konsekvenser av kuttene. Pek helt konkret på hva kuttene vil føre til – og hold politikerne ansvarlig.

3. Foreslå alternative løsninger. Hvordan kan politikerne omprioritere? Hvorfor vil denne løsningen fungere bedre enn det opprinnelige forslaget?

4. Argumenter godt og riktig. Bruk tid på hvorfor dette er viktig? Og for hvem?

5. Lag et enkelt faktaark som kan deles. Få med tall som viser hva biblioteket bidrar til og som underbygger hvorfor det er urimelig å kutte.

6. Finn alliansepartnere. Søk og finn allianser i andre tillitsvalgte, politikere og lokale organisasjoner i kommunen.

7. Bruk innbyggerne. Få taleføre bibliotekbrukere, lokale forfattere, venneforeninger og bibliotekvennlige politikere til å snakke deres sak.

8. Bruk media. Ring eller send e-post til en lokal journalist eller redaksjon. Debattinnlegg eller artikler bevisstgjør publikum på hva som står på spill og gjør det vanskeligere for politikerne å sno seg unna.

9. Bibliotek 365. Å vise bibliotekets relevans er en jobb som foregår hele året, ikke bare i november. Snakk bibliotek med alle – hver dag!

10. Søk råd og hjelp. Søk råd og hjelp fra fylkeslag og BFs sekretariat. Orienter oss gjerne sentralt for at vi skal ha oversikt. Jo tidligere, jo bedre.

Les mer i seksjonen Rettigheter i arbeidslivet – Hvordan følger jeg opp budsjettprosesser og planverk som tillitsvalgt?

Denne artikkelen er en lett omarbeidet versjon av en sak som først ble publisert i Bibliotekaren 4/2020

— Vi må ta vare på rettighetene

Av Aud Gjersdal

Universitetsbiblioteket i Oslo inviterer hele bok-Norge til markering av Forbudte bøker-uka fra 7. til 13. oktober. Sensur, ytringsfrihet og demokrati står i sentrum, med inspirasjon fra “Banned Books Week” i USA og Sverige. Denne uken feirer vi retten til å lese det man selv vil.

To kvinner bak et stort bord viser frem materiell som skal sendes ut, ark og fargerike plakater. Foto. — Formidlingsrådgiver Runhild Seim og universitetsbibliotekar Cathinka Neverdal i full sving med utsendelser av materiell til bibliotekene. Foto: UiO

Tidligere har det vært en del enkeltbibliotek og litteraturhus som har feiret Forbudte bøker-uka. I år samles bok-Norge for første gang til en nasjonal markering. Universitetsbiblioteket i Oslo koordinerer arbeidet i samarbeid med Norsk PEN.

Ressurspakke til bibliotekene

— Håpet var å engasjere hele bok-Norge, sier en av ildsjelene bak prosjektet, Cathinka Neverdal. or å få med alle i et felles løft har de trykket materiell med felles grafisk profil som sendes til påmeldte bibliotek.
— Da blir det litt enklere for alle, også små bibliotek, å få laget noe, sier hun. Responsen har vært overveldende med 230 påmeldte bibliotek og noen bokhandlere.
— Det har vært litt av en jobb, sier hun. De har også laget en ressursside, og fra den kan en laste ned filene, og bearbeide dem som en ønsker. Siden inneholder forslag til leselister og diskusjonstemaer.
— Hvordan er tilbakemeldingene?
— Tilbakemeldingene både på tiltaket og materialet har vært veldig positive! Folk synes det er veldig bra med et felles tiltak, og de liker at en kan bearbeide materialet og lage noe som passer ens eget bibliotek.

— Rettighetene er ikke gudegitte

— Vi prøver å heve debatten om sensur så vi får en bevisstgjøring internt i bibliotekene og eksternt i befolkningen. Demokrati og ytringsfrihet er under press globalt, og vi blir påvirket av det, både i tilfanget av litteratur, og på andre måter, sier Neverdal.
—Hva vil dere oppnå?
— Sette sensur, ytringsfrihet og demokrati på dagsorden, heve debatten, stille noen spørsmål og forhåpentligvis skal vi finne noen svar i fellesskap. Det er viktig å mobilisere i fellesskap, for rettighetene våre er ikke gudegitte. De er ikke evige. De er hardt tilkjempet og vi må ta vare på dem.

Fakta og ressurser:

Forbudte bøker-uka markeres 7. — 13. oktober i Norge og Sverige.

Ressursside https://www.ub.uio.no/bruk/forbudte-boker/

Utstillingsåpning UBO 8. oktober
https://www.ub.uio.no/kurs-arrangement/arrangementer/uhs/2024/forbudte-boker-apning.html

UiO: Demokrati har støttet arbeidet økonomisk.

NB! Fristen for å melde seg på for å få tilsendt materiell gikk ut 15. september. Materialet kan lastes ned digitalt fra prosjektets ressursside (i lenke over).

Skolebibliotek må styrkes i lovgivningen

Forslaget til en ny forskrift til opplæringsloven har vært på høring etter endringene i loven i fjor. Utdanningsdirektoratet, på vegne av regjeringen, har foreslått endringer som svekker tilgangen til skolebibliotek for elever. Det mener flere aktører, inkludert Aksjon skolebibliotek og Bibliotekarforbundet.

Aksjon skolebibliotek, et samarbeid mellom 16 organisasjoner, Bibliotekarforbundet en av dem, krever styrking av skolebibliotekets rolle gjennom en egen formålsparagraf i forskriften. De foreslår at skolebiblioteket skal bidra til å utvikle elevers informasjons-, språk- og leseferdigheter, samt jevne ut sosiale, kulturelle og digitale forskjeller.

Forslaget innebærer at kommuner og fylkeskommuner må sikre at elever har tilgang til et skolebibliotek eller deltar i et organisert og tilrettelagt samarbeid med et annet bibliotek. Skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elever i skoletiden og brukes aktivt og pedagogisk i undervisningen.

Uenighet om svekkelse i ny forskrift

Det er uenighet om hvorvidt forslaget svekker skolebibliotekenes rolle som en aktiv læringsarena. Anne Brit Ingholm fra Aksjon skolebibliotek hevdet i en debatt på NRK onsdag 14. februar at forslaget svekker skolebibliotekenes rolle, mens Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet mente at endringene ikke vil påvirke tilgangen til skolebibliotek for elever.

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skar (Ap) fra Kunnskapsdepartementet støtter Knutsdatter Strands synspunkt og hevder at det nye forslaget ikke endrer kravene til skolebibliotekene. Kritikk mot forslaget har også kommet fra Høyre, Krf og Rødt ifølge Klassekampen.

Bibliotekarforbundet er bekymret for forslagets konsekvenser og understreker skolebibliotekarens betydning for elevenes kompetanse og utvikling. Forbundet oppfordrer regjeringspartiene til å lytte til innspill og håper de vil gjennomgå høringsinnspillene nøye.

Bibliotekarforbundet er med i Aksjon skolebibliotek, og støtter fullt og helt aksjonens innspill i prosessen. Forbundet har i tillegg sendt inn et eget høringsinnspill, det er tilgjengelig for nedlasting her for de som ønsker å lese det, samt tilgjengelig på våre samlesider for innspill og høringsuttalelser.

Diskuterte leselyst med SV på Stortinget

SVs Kathy Lie og Grete Wold fra henholdsvis kultur- og familiekomiteen og forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget inviterte i dag til innspillsmøte om leselyst. Bibliotekarforbundet, som en stemme for bibliotekarer landet over, deltok sammen med en rekke aktører og organisasjoner fra kulturfeltet. – Målet med dette møtet er å utarbeide et forslag med det vi mener en leselyststrategi burde inneholde, sa Kathy Lie fra SV.

Kompetanseheving og skolebibliotekets rolle

Ola Eiksund fra Bibliotekarforbundet satte fokus på behovet for kompetanseløft innen lesing, samt bekymringene rundt skolebibliotekenes fremtid. Med støtte fra flere aktører ble det poengtert at skolebibliotekene spiller en kritisk rolle i å opprettholde barns leseferdigheter og må beskyttes og styrkes gjennom klare kvalitetskrav og sikker finansiering.

Eiksund uttrykte bekymring for den manglende oppmerksomheten skolebibliotekene får i den kommende forskriften til opplæringsloven og fikk støtte fra flere av de oppmøtte. En samlet sektor har slått ring rundt skolebibliotekene. Bibliotekarforbundet mener at skolebibliotekene er et avgjørende tiltak for å fremme leselyst, og at det er nødvendig med klare kvalitetskrav og tilstrekkelig finansiering for å sikre deres relevans og kvalitet, og ikke minst tilgangen eleven har til kompetente skolebibliotekarer i skoletiden.

portrett av ola eiksund foran stortinget. foto. — *Eiksund takker SV for et godt møte og muligheten til å løfte viktige problemstillinger og løsninger i fellesskap.*

Langsiktige tiltak og økonomisk forpliktelse

Under innspillsmøtet påpekte Eiksund betydningen av varige strategier for å styrke leselysten og bibliotekene, som ikke bare er midlertidige prosjekter eller kampanjer. En bærekraftig utvikling sikres gjennom langsiktig oppfølging og finansiell støtte, også etter at prosjektmidlene har utløpt. Eiksund har tidligere uttalt seg i Bok & Bibliotek om at leselyst ikke kan bygges på prosjektmidler alene.

Eiksund spilte opp til en diskusjon som handler om behovet for langsiktige tiltak og økonomisk forpliktelse fra statens side.

– Kommunene alene kan ikke bære ansvaret for å gjennomføre effektive leselysttiltak, det krever helt andre virkemidler hvis vi mener at dette er nasjonale ambisjoner, sa Eiksund. Eiksund møtte støtte fra SVs Kathy Lie, som uttrykte full enighet til utspillet fra Bibliotekarforbundet om ansvaret. -Jeg tror ikke at vi kommer noen vei om vi overlater dette til kommunene innimellom alt det andre som de skal løse, sa Lie.

Forsterkninger av eksisterende tiltak

I sitt avsluttende innlegg fremhevet stortingsrepresentant Kathy Lie betydningen av en helhetlig tilnærming til leselystpolitikken, som både bygger på etablert kunnskap og som søker nye innsikter.

– Vi må styrke de tiltakene vi allerede har, understreket Lie, og mottok støtte fra partifellen Grete Wold. Wold uttrykte sin tillit til bibliotekarenes rolle og evne til å drive leselystarbeidet fremover. Hun identifiserte eksisterende ressurser som potensielt undervurderte muligheter, og foreslo praktiske tiltak som forbedrede systemer, innkjøpsordninger og mer innbydende skolebiblioteklokaler som utgangspunkt for videre arbeid.