Folkebibliotekene og KI – fra tanke til handling

Av Aud Gjersdal

Folkebibliotekene bør ta i bruk KI. Prosjektet BIB9000 kartlegger muligheter, og advarer mot blind begeistring.

Fakta:

• BIB9000 er utviklet og gjennomført av Gunn Brenden Larsen og Leon Bang-Hetlevik, rådgivere ved Agder fylkesbibliotek.
•  Gjennomføringen ble ledet av konsulentselskapet Edge Consulting.
•  Støttet av Nasjonalbiblioteket.
• Prosjektperiode: 2024 – 2025 (pågår).

Kunstig intelligens gir nye muligheter. Har folkebibliotekene begynt å prøve ut denne teknologien, eller står de på sidelinjen? Historisk sett har bibliotekene ligget i forkant med å ta i bruk ny teknologi. I dag ser det ut til at folkebibliotekene henger litt etter. Når budsjettene samtidig kuttes, er det nødvendig med nye ideer.  Prosjektet BIB9000 ved Agder fylkesbibliotek ønsker å bidra til en fremtid der KI er integrert i hverdagen.

– Målet vårt er å bidra til at folkebibliotek begynner å ta i bruk kunstig intelligens, finne ut hva teknologien kan brukes til, og hva som må til for å få den implementert i biblioteket. Det sa Leon Bang-Hetlevik i sin presentasjon på KORG-dagene, arrangert av Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag ved OsloMet. Han understreket at KI er nødvendig, men advarte samtidig mot blind begeistring, og trakk paralleller til det som skjedde i den ikoniske science fiction-filmen 2001 – En romodyssé. Her tok datamaskinen HAL9000 kontroll over romskipet, sluttet å adlyde og begynte å drepe mannskapet.
– Vi må være litt forsiktige når vi tar i bruk ny teknologi.

Informasjonslandskapet i endring

Bang-Hetlevik påpekte at informasjonslandskapet blir mer og mer komplekst. Mengden med digital informasjon er enorm. Samtidig strekker ikke tradisjonelle metoder for å navigere til. Bibliotekaren får en stadig viktigere rolle som digital guide. Vi skal ikke bare hjelpe folk å finne bøker, men også veilede dem i det digitale.

– Spørsmålet er ikke om vi må ta inn KI i biblioteket, men hvordan vi gjør det. Hvordan kommer vi i gang, og hvordan gjør vi det på en måte som styrker samfunnsoppdraget vårt? spurte han. I prosjektet identifiserte de hvilke områder som egner seg best for automatisering. Bibliotekbrukere, leverandører og bibliotekarer ble alle involvert i prosessen.

– Tanken med å ta inn bibliotekarer i prosessen var at de derigjennom bygger kompetanse, slik at de kan delta i samtalen om KI og kunne påvirke utviklingen ved å vite hva de skal be leverandørene om, sa han, og fremhevet at både bibliotekbrukere og bibliotekarer ønsket å bevare det menneskelige møtet.  

– De ønsker mer kontakt mellom mennesker. Men de ønsker at teknologien skal gjøre det lettere å automatisere de tingene som kan automatiseres, sa han, og gikk så gjennom mulige bruksområder for KI.

Forbedret søkefunksjon

Søkesystemene kan bli bedre ved hjelp av KI.
– Dagens søkesystem oppleves som rigide og litt frustrerende for mange. Vi trenger nye verktøy for å hjelpe brukerne våre å navigere og finne kvalitetsinnhold. Folks forventninger endrer seg. Det merkes veldig godt ute i bibliotekene, sier han. Brukerne ønsker enklere søkefunksjoner for å finne det de leter etter. Det er en utfordring mange folkebibliotek trolig vil kjenne seg igjen i.

– Ideen er at det skal være en KI-drevet søkemotor som forstår naturlig språk og intensjonen bak søket. Ikke bare søkeordene, sier han. Et konkret eksempel er at når noen skriver «barnebøker om roboter» i søkefeltet, så forstår systemet hva brukeren vil ha, uten å være bundet av søketermene som ble brukt. Poenget er at en ønsker et system som forstår brukernes faktiske behov og gir flere relevante treff. Samtidig reduseres behovet for veiledning fra bibliotekarene.

– En forbedret søkefunksjon senker terskelen for selvbetjening. 

Personlige bokanbefalinger

– Dette området handler om et system som gir bokanbefalinger ut fra brukerens interesser, lånehistorikk og trender i samlingen, sier han. Brukerne får personlige anbefalinger overalt ellers i samfunnet. Kommersielle aktører som Netflix og Amazon har vært ledende lenge. Dette en tjeneste som også har en plass i bibliotekene, noe som er i samsvar med brukernes ønsker.
– Personlige anbefalinger gir bedre brukeropplevelse og kan løfte fram deler av samlingen som ellers ville stått ubrukt, sier han, og advarer samtidig mot at dette kan bidra til at brukerne kun får mer av det man har lest tidligere, og havner i en filterboble.

– Men jeg tar høyde for at man vet hva man driver med, og skrur det riktig, så man kan åpne samlinga for flere.

Smarte beslutninger

Bibliotekene har enorme mengder data. Mye av denne blir antakelig ikke brukt, ifølge Bang-Hetlevik.
– Det er ikke noe system for å bruke det, sier han, og forteller videre at datadrevet innsikt handler om hvordan vi kan bruke bibliotekets data til å ta bedre beslutninger. En tenker seg et analyseverktøy som samler data fra innkjøp, utlån, søk og fjernlån. På grunnlag av disse kan en identifisere trender, forutse behov for så å optimalisere samlingsutvikling og tjenester. Det gir bedre beslutningsgrunnlag for alt fra innkjøp til kasseringsarbeid. Forutsetningen – forteller han – er gode datalagre. Man må ha analysemodeller og kontrollpaneler som visualiserer informasjonen på en brukervennlig måte.
– Dette kan implementeres gradvis. Når man starter med enkle rapporter, kan man utvide det over tid.

Bibliotekaren i lomma

– Dette er en bibliotekar som alltid er tilgjengelig. En digital assistent som kan svare på spørsmål om bibliotekets tjenester. Hjelpe med å finne informasjon og gi personlige anbefalinger basert på preferanser og historikk, sa han. Den vil kunne håndtere mange mer generelle spørsmål slik at bibliotekaren kan konsentrere seg om mer komplekse henvendelser. – Denne løsninga kan senke terskelen for å bruke biblioteket. Det vil kunne gi veldig god effekt hvis vi får det til.

Bang-Hetlevik understreket viktigheten av både åpenhet og forståelse. Åpenhet handler om  transparens og ærlighet om KI-bruk, mens forståelse handler om at både bibliotekarer og brukere forstår hvordan teknologien faktisk fungerer og påvirker tjenestene. Samtidig må en forholde seg til både etikk og regelverk.

– Det er viktig å komme i gang med dette her i bibliotekene. Men det er òg viktig å gjøre det på en god og trygg måte, så ikke vi kaster oss ut i noe og trår feil.

I tillegg til ovenfornevnte bruksområder identifiserte de flere muligheter:

• Støtte til litteraturformidling – effektivisere produksjon av innhold og anbefalinger.
• Tilpasset hjelp for tekniske utfordringer – løse tekniske utfordringer for bruker i sanntid.
• Støtte til tidlig leseopplæring ved hjelp av en app på nettbrett.
• Språkstøtte og oversettelse – fremme inkludering gjennom oversettelse og flerspråklig støtte i sanntid.

Nå handler det om at folkebibliotekene kaster seg ut i denne nye teknologien.

Les mer om mulighetene identifisert i rapporten her.

Foto øverst i saken viser Leon Bang-Hetlevik (foto: Agder Fylkeskommune)

Når teknologien styrer samtalen – bibliotekene får nye utfordringer

Av Aud Gjersdal

Hva skjer med den offentlige samtalen når teknologigiganter eier infrastrukturen? Hvordan innhenter vi nyheter i dag? Har kapitalsterke amerikanske teknologiselskaper for stor makt over vår digitale offentlighet? Gir dagens digitale kanaler egentlig rom for en åpen og opplyst offentlig samtale? Disse spørsmålene stod sentralt i professor Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania, sitt foredrag Demokrati, valg, propaganda og falske nyheter under Nasjonalbibliotekets vårkonferanse «Det tredje stedet».
Professor Bente Kalsnes tok i foredraget for seg utfordringer ved dagens digitale offentlighet.

– Den tyske filosofen Jürgen Habermas sine tanker rundt offentligheten er viktig for måten vi forstår offentligheten på. Den skal ligge til grunn for de beslutninger som tas på politisk nivå og i domstolene. Det er et ideal vi strekker oss mot, og som ikke alltid er så lett å få til, sier hun. Et deliberativt demokrati trenger offentlige arenaer der borgerne kan møtes for å diskutere samfunnsspørsmål. Kalsnes viser til grunnlovens §100 som handler om ytringsfrihet. Siste setning sier at: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.»
– Biblioteket er en utrolig viktig del av denne setningen. Det er en infrastruktur for at vi alle kan ta del i offentlige samtaler, understreker hun.

Medielandskapet i endring

Medielandskapet er en viktig del av offentligheten. Kalsnes forteller at det har vært enorme endringer i våre medievaner. Bruken av internett har gått enormt opp, papiraviser har gått enormt ned, video-medier har gått opp, bøker ligger ganske jevnt.
– Så, store bevegelser i hvordan vi tar til oss informasjon, sier hun, og forteller at andelen brukere som sier de går direkte til nyhetsmediet, fremfor via sosiale medier, er større i Norden enn i andre land. Norge er også i verdenstoppen når det gjelder hvor mange som er villige til å betale for journalistikk.
– 40 prosent av den norske befolkningen har betalt for journalistikk det siste året. Det er høyest i verden. Det er bra for demokratiet vårt. Det er viktig fordi vi skal finansiere journalistikk. Det er dyrt å lage og vi har sett en stor krise i mediebransjen over hele verden, sier hun, og forteller videre at vi i hele Norden har høy tillit til nyhetsmediene.

–  Det vi ser i mange land er at tilliten er svært lav. Folk slutter å lese nyheter, slutter å betale for nyheter, og finner seg andre typer av kilder.

Makten ligger i infrastrukturen

Det er store generasjonsforskjeller i mediebruk.
– Et enormt generasjonsskille når det gjelder hvordan en bruker den digitale offentligheten, sier hun og utdyper. Majoriteten, cirka 70 prosent, går til nettaviser, mens cirka 30 prosent sier at sosiale medier er de viktigste kildene til nyheter. For aldersgruppen 12 – 17 år er det motsatte tilfelle:
– Sosiale medier er de viktigste kildene til nyheter, sier hun. Det er særlig TikTok, Snapchat og Instagram som er viktige kanaler. Der har en kontakt med vennene sine, og får med seg nyheter. Men det er også der en møter falske nyheter eller saker en vet at ikke er riktig.

– Vi ser en enormt makt som nå blir utøvd gjennom disse nettverksmediene. Makten ligger i infrastrukturens arkitektur, sier hun. Tidligere hadde vi en arkitektur som gikk fra én til mange, der for eksempel et forlag publiserer en bok som når frem til mange lesere. 

–  Nå har vi nettverkssamfunnet, som er en veldig viktig del av vår digitale offentlighet, sier hun, og påpeker at plasseringen i nettverket er avgjørende for påvirkningsmulighetene.
– Den som er sentralt plassert i et digitalt nettverk, f.eks. en influenser, kan ha veldig stor påvirkning på folk, fortsetter hun. Et naturlig spørsmål i forlengelsen av dette er: Hva er det egentlig som avgjør hva vi ser i feeden vår når vi scroller? Hva som gjør at vi møter en kilde og ikke en annen i feeden er tema for det bibliotekforskeren Olof Sundin kaller søkekritikk – en del av kildekritikken der bibliotekarer kan spille en viktig rolle i å bistå brukerne.

Algoritmenes skjulte makt

– Vi må alltid huske at teknologi ikke er nøytral.  Det ligger en eller annen norm bak den. Problemet med mange av disse store selskapene som lager vår digitale offentlighet, er at det fremstår som en svart boks, sier hun. Algoritmenes virkemåte er ofte uoversiktlig og lite transparent. Kalsnes viser til en sak der NRK journalister oppdaget at ChatGPT brukte informasjon fra det statseide russiske nyhetsbyrået TASS[1] i svarene sine til NRK. KI-modellen var tydeligvis trent på russisk propaganda, og svarene ble dermed feilaktige.

– Algoritmer avgjør hva slags innhold brukeren ser, sier hun, og utdyper: Maskinlæring gjør at det innholdet brukeren får se endres kontinuerlig. Læringen er basert på signaler som brukerens historikk, hva som er populært, hva venner liker etc. En lang rekke faktorer påvirker hva slags innhold veldig mange mennesker får.

Plattformene tar redaktørrollen

– Selv om plattformene sier at de er nøytrale og ikke er redaktører, så tar de massevis av beslutninger hver eneste dag, poengterer hun, og viser en oversikt over modereringsbeslutninger de ulike plattformer tok på en dag i november 2023. De store plattformene tok bort 2,2 millioner forskjellige typer innhold i løpet av bare en dag. Et stort antall redaksjonelle beslutninger gjøres – enten av menneske, av menneske i samspill med maskin, eller av maskiner alene.

– Disse store selskapene er med på å ta veldig mange beslutninger rundt den digitale offentligheten. En ting er at de fjerner innhold, eller demper innhold. Men det er også med på å heve innhold. Innhold som engasjerer og provoserer får mye synlighet i plattformene.

Politisk press endrer plattformpolitikk

Plattformisering innebærer at aktører tilpasser seg ulike plattformer for å få sitt innhold synlig.
– Meta og Mark Zuckerberg har nå bestemt seg for at de definerer innholdsmoderering som sensur. De skal kutte samarbeid med faktasjekkere. Det er en ganske dramatisk endring i måten de jobber på, sier hun, og forteller at de skal gå over til det som kalles «Community Notes», som også finnes på X. Community Notes er en funksjon på X der bidragsytere kan legge til kontekst, for eksempel påpeke feil, under innlegg. Veldig mye tyder på at andre teknologiplattformer beveger seg i den retningen. At brukerne selv skal vurdere innholdet, og eventuelt rapportere og fjerne det.
– Disse endringene i plattformene er ganske politisk styrt, sier hun. De store teknologiselskapene har enormt stor makt. Det er her snakk om Meta, Microsoft, NVIDIA, Apple, Tesla, Amazon og Alphabet (Google).

 – Vi ser at mange av disse teknologiselskapene tilpasser seg det nye politiske klimaet i USA, og forandrer på policy eller retningslinjer for selskapene, poengterer hun.

Jeff Bezos, som er sjef i Amazon, eier Washington Post. Denne avisen har nylig endret på retningslinjene for debattsidene.
– De skal bare skrive om ting som kan være positivt om personlig frihet for eksempel. Vi ser også at de store teknologiselskapene og eierne gir store beløp til den nye Trump-administrasjonen. Her ser vi at det er veldig mange som tilpasser seg det nye, autoritære klimaet i Washington.

Trenger europeiske alternativer

Kalsnes viser til tidligere europaparlamentariker fra Nederland, nå tilknyttet Stanford Universitet, Marietje Schaake. Hun påstår at det nå skjer en maktoverføring til teknologiselskaper, og at disse samarbeider med autoritære krefter. Schaake understreker at vi trenger et europeisk alternativ til disse store digitale plattformene.

– Nesten hele vår infrastruktur for den digitale offentligheten er eid av kommersielle, og særlig amerikanske, selskap. Det er en debatt vi snart må begynne å ta. For hvis vi primært skal følge regimene på de store teknologiplattformene, klarer vi da å ha et åpent opplyst offentlig ordskifte? avslutter Kalsnes.

Bibliotekene som motvekt

Utviklingen viser at bibliotekene fortsatt har, og får, en viktig rolle i å være en infrastruktur for en opplyst offentlig samtale. Hvordan bør vi best tilpasse oss utviklingen, der offentligheten styres av algoritmer og kommersielle interesser, og der flere etter hvert innhenter nyheter fra sosiale medier? Dette er spørsmål bibliotekene må svare på i sine strategier.

Videre lesning:

Schaake, M. (2025). The Tech Coup. Princeton University Press

[1] Russland ligger på 171 plass på Pressefrihetsindeksen. Ifølge denne må ansatte i russiske statseide medier følge ordre fra presidentens kontor om hvilke temaer som skal unngås. Det er streng selvsensur. Kilde: https://rsf.org/en/country/russia

Felles digital formidlingsløsning – et viktig skritt for bibliotekene

Bibliotekarforbundet ser positivt på at Bibliotek24 nå er en del av KS Digital, og at vi nærmer oss en felles nasjonal formidlingsløsning for folkebibliotekene. Dette kan bli et viktig løft for sektoren – men for at det skal styrke bibliotekene i hele landet, må vi sikre en bærekraftig finansieringsmodell.

En løsning som kan styrke bibliotekene – og bibliotekarene

Målet med den nye felles digitale formidlingsløsningen er å gjøre det enklere for publikum å få oversikt over og tilgang til digitale bibliotektilbud. Dette er et viktig steg i utviklingen av norske bibliotek, og Bibliotekarforbundet mener dette også er en anerkjennelse av bibliotekarenes rolle som digitale formidlere.

– Bibliotekarer er sentrale i utviklingen av gode digitale formidlingstjenester. En felles formidlingsløsning vil ikke bare gi publikum bedre tilgang til ressurser, men også styrke bibliotekarenes muligheter til å drive aktiv digital formidling og veiledning. Dette er en viktig anerkjennelse av bibliotekfaglig kompetanse i den digitale utviklingen av biblioteksektoren, sier Ola Eiksund, leder i Bibliotekarforbundet.

Samtidig understreker han at det er avgjørende at bibliotekene får de nødvendige ressursene for å ta i bruk løsningen på en god måte.

Økonomiske forskjeller må ikke bli en barriere

Bibliotekarforbundet har lenge vært bekymret for de økende forskjellene mellom bibliotekene i Norge, noe også den ferske bibliotekstatistikken fra Innlandet fylkesbibliotek viser. Forskjeller i kommunebudsjetter fører til at innbyggerne får svært ulike bibliotektilbud avhengig av hvor de bor.

– En felles formidlingsløsning har potensial til å jevne ut disse forskjellene, men kun dersom finansieringsmodellen ikke skyver kostnadene over på det enkelte bibliotek. Hvis kommunene selv må dekke lisenskostnader, vil vi dessverre kunne se en utvikling der noen bibliotek har råd til å tilby digitale tjenester, mens andre ikke har det, sier Eiksund.

Bibliotekarforbundet vil følge saken tett fremover og arbeide for en løsning som sikrer likeverdig tilgang til digitale bibliotekressurser – uavhengig av kommuneøkonomi.

Hvordan unngå digital overvåking? 

Bibliotekaren spurte Vivi Ringnes Berrefjord om det finnes noen gode huskeregler for hvordan en kan sikre seg mot overvåking på nett. Som foredragsholder legger hun stor vekt på nødvendigheten av å være bevisst når man deler personlige data, uten å tippe over i paranoia. Her er hennes liste med tips for å bli en tryggere forbruker på nettet.  

• Ha et bevisst forhold til hvilke applikasjoner du laster ned på telefon og nettbrett. Slett ting du ikke bruker.  

• Meld deg ut av kundeklubber og digitale portaler du ikke trenger. De fleste har mange “sovende profiler” som ikke brukes.  

• Bruk den lille tiden det tar å takke nei til samtykkeerklæringer på nett.  

• Skru av lokalisasjonstjenester på alle apper hvor det ikke er strengt nødvendig. Begrens tillatelsen til når tjenesten er i bruk.  

• Ikke si ja til at tjenester skal få innsyn i hele kontaktlisten din. – Denne informasjonen må du ikke gi bort!  

• Krev reelle samtykker basert på korrekt og forståelig informasjon. Det skal også være fundert i reelle behov fra bedrifter. – Meld ifra til offentlige tilsyn når du utsettes for syndere.  

• Ikke gi fra deg mer informasjon enn nødvendig. Må f.eks. interiørbutikken vite akkurat når du er født for å selge deg sengetøy i kundeklubben? Spør hvorfor.  

• Vurder bruk av pseudonymer eller forkortelser av navn i sosiale medier.  

• Har du omsorgsansvar eller relasjon med barn, snakk om nettvett og viktigheten av å ikke dele alt i sosiale medier.  

• Vis politikerne at du ikke syns det er greit at din personlige informasjon sopes opp og gjør andre steinrike. Personvern går langt forbi det at «du ikke har noe å skjule». Du ville sannsynligvis aldri ha syntes at det er greit at noen noterer alt du gjør, tar bilder av deg konstant eller maser om følelser 24/7.  

• Vær klar over at din informasjon kan misbrukes eller utnyttes. Vær skeptisk til ting du leser på nett, oppringinger med gode tilbud eller linker i en sms.  

• Ikke bli paranoid eller redd for å bruke digitale tjenester. Dette er som verktøy eller biler. – Skader eller goder avhenger av hvordan det brukes.  

Les også: Persondata til besvær

Teknologisk revolusjon når bibliotekene

Av Aud Gjersdal

Språkmodeller kan transkribere tekst, oversette mellom språk, og lage sammendrag. Dette er bare begynnelsen. Nå står vi overfor en revolusjon. Per Egil Kummervold, forsker ved AI-labben, presenterte en av deres nyeste modeller – NB-Whisper – på årets Kunnskapsorganisasjonsdager som Institutt for Arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet arrangerer: Modellen kan transkribere norsk tale til tekst. Dette er bare begynnelsen på et ras av nye muligheter som vil berøre bibliotekarers arbeidsmetoder. Bibliotekaren tok en prat med ham.

Lærer ved å lese

– En språkmodell er et dataprogram som forstår språk, forklarer Kummervold. Vi tenker ofte på dataprogrammer som algoritmer på formen “hvis – så”. Som i: “Hvis døren er åpen, lås den.” Språkmodeller er annerledes. De lærer ved å lese og uten at noen programmerer dem.
– Vi prøver å gjøre om tekst til et langt tall som utgjør en vektor. Det er et matematisk uttrykk for meningen i setningen, sier han. Nasjonalbiblioteket (NB) bruker enorme mengder rene tekstfiler som treningsgrunnlag, mens NB-Whisper ble trent på lydopptak med tilhørende tekst.
– Måten vi har lært dem på, er å la dem prøve å forutsi neste ord. Når de gjør det, lærer de indirekte språk, sier han. Modellen leverer en sannsynlighetsfordeling over hva som er neste ord. Deretter sammenliknes forutsigelsen med hvilket ord som faktisk kom, og modellen justeres ut fra det.
– Modellen lærer mer generelle egenskaper ved språket. Den lærer at etter punktum kommer stor bokstav. Den lærer også hvordan samfunnet er satt sammen, hvem som styrer det og hvordan fysiske objekter er, for det er nyttige egenskaper for å forutsi neste ord, sier han, og påpeker at modellen lærer av data på godt og vondt. Det er viktig å fore dem med de riktige tekstene.
– Trener en modellen på mange Jon Fosse bøker, så vil den bli god på nynorsk og språklige bilder, men den vil ikke bli særlig god på å sette komma.

Semantisk søk er underveis

– Det vil komme mer effektive måter å behandle tekst på. Om fem år er det vi holder på med nå, virkelig steinalder. Jeg tror ikke alle har skjønt det. Det var en revolusjon da vi gikk fra katalogkort til nøkkelordsøking.
Semantisk søk, der en kan spesifisere ønsket informasjon mye mer i et søk, vil komme, og endre bibliotekarers hverdag, sier han. For å relatere dette til praksis, kan vi tenke oss at denne teknologien vil bli integrert i allerede eksisterende system. Alternativt vil en måtte kjøpe inn nye. Fagmiljøene i bibliotekene bør følge utviklingen, og tenke over hvordan denne nye teknologien kan få praktiske anvendelser på arbeidsplassen.

– En bibliotekar i dag er veldig vant med å bruke nøkkelord i søk. Det er blitt en vane, og vi er ganske flinke til å finne gode nøkkelord. Men det fungerer ikke alltid. Hvis du vil søke gjennom alle bøkene til Henrik Ibsen og finne figurer som er kritiske til samfunnsstrukturen, da kommer du ingen vei med nøkkelord, sier han, og forteller at semantisk søk gjør dette mulig ved å bruke en matematisk representasjon av mening i form av egenskapsvektorer. Dette innebærer å representere data der hvert tall gjenspeiler en målbar egenskap ved objektet.

For å utdype dette med et eksempel kan en lage en vektor som måler egenskaper som størrelser, vekt, smak og skjønnhet på en skala fra 1 til 10, og representere dem i en vektor, som består av en ordnet rekke med tall. 

– Vi kan si at det som er matematisk nært i vektorrommet, er det som er meningsmessig nært hverandre.

Prate mer med bøkene

Teknologien kan også utnyttes til mer avanserte oppgaver, som oppsummering og oversettelse. Allerede i dag vil de store språkmodellene kunne lage spesialtilpassede oppsummeringer som fokuserer på det du er interessert i. På engelsk fungerer dette svært godt, og vi ser at det allerede begynner å bli ganske bra på norsk.
– Sånn vil du i fremtiden kunne putte inn Store norske leksikon eller Henrik Ibsens verk, der du kan spørre og prate med boka.
– I fremtidige systemer vil en for eksempel kunne gi språkmodellen i oppgave å oppsummere de ulike kvinneskikkelsene i Ibsen, sier han, og utdyper: Språkmodellen deler opp oppgaven. Først finner den ut at den må ut og søke etter informasjon, den søker, henter inn det den får, leser det og lager et sammendrag eller bruker det som input for å svare på et spørsmål.

Nasjonalbiblioteket langt fremme

– Norge må ta ansvar. Vi kan ikke overlate kulturarven til store internasjonale selskap, og bare la dem ta det som er kommersielt lønnsomt. For å lage gode modeller, krever man høy kvalitet på teksten som man putter inn. Dette har vi som kan norsk et ansvar for at blir riktig, sier han. I 2006 startet NB en systematisk digitalisering av sine samlinger.
– På grunn av dette og at offentlige dokumenter er åpent tilgjengelige, har vi nok tekst til å trene store språkmodeller, selv om vi er et lite språk, poengterer Kummervold.

– Det den har lært, er det den har lest. Det er viktig å trene dem også på norsk tekst. Begreper er gjerne litt kulturbestemte, og vi vil gjerne at de forstår begrepene likt som brukerne. Vi har tilgang til mer norsk tekst her i Norge enn de store amerikanske firmaene har, sier han.
– AI-labben sin rolle er å sørge for at modellene er gode på norsk. Alle typer norsk som vi har pratet i alle tider. De må kunne forstå gammelnorsk og norrønt, sier han. Å lage modellene krever spesialkompetanse, tilgang til veldig mye tekst og spesialisert program- og maskinvare.
– Modellene blir gitt ut som åpen kildekode slik at hvem som helst kan ta dem i bruk. Da kan for eksempel kommersielle aktører laste dem ned og plugge dem i sine løsninger. Det er de som pakker modellen inn, leverer grensesnitt og prater med sluttbrukeren. Det er veldig demokratiserende, sier han. Universitetet i Oslo har for eksempel laget et rammeverk for å tilby en tjeneste basert på NB-Whisper.

Bruk den nye teknologien!

Teknologien vil bli integrert i andre produkter, som bibliotek- og søkesystemer, Office-pakken og ulike e-postprogrammer.
– Da må folk lære seg det. Man må forstå litt hvordan de fungerer, hva de er gode til og hva de ikke er gode til. Jeg tror at hvis man bruker dem littegrann, så vil man få en mye større forståelse. Jeg tror ikke det er disse nåværende chattetjenestene bibliotekarene kommer til å bruke i fremtiden, men om en bruker dem, så vil en få en større forståelse for den endringen i teknologien som kommer i fremtiden.
– Jeg vil oppfordre alle til å leke med de verktøyene som finnes der ute. Det er ikke maskiner som erstatter mennesker. Faren er at mennesker som ikke bruker maskiner, blir erstattet av mennesker som bruker maskiner.

Les mer:

https://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/om-it/2024/autotekst-enda-bedre.html

https://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/om-it/2024/autotekst-enda-bedre.html

På vei mot smartere bibliotek

Av Aud Gjersdal

Bibliotekene har vært trege med å omfavne den teknologiske utviklingen, men dette initiativet ved Trondheim folkebibliotek kan markere et vendepunkt: Bibliotekene blir smartere.

Biblioteksjef Jannicke Røgler forteller at de i Trondheim har veldig lav bemanning i biblioteket. Samtidig handler mye om logistikk, som plukking, flytting og lagring av bøker. Dette krever mye personalressurser.
— Kanskje er det andre måter å jobbe med dette på? Er det mulighet for å effektivisere? Vi ønsker å bruke tiden på  veiledning ut til innbyggerne og gode tjenester, sier hun.

Rigging for fremtiden

—Alt tilsier at det blir trangere økonomiske tider fremover. Hvordan vi kan rigge oss for fremtiden, er kjempeviktig i dette prosjektet her: Ha en robust virksomhet som tåler at det kan bli litt trangere tider, men at vi likevel klarer å levere gode tjenester ut til innbyggerne, poengterer hun. Ut fra disse ideene ble SmartLIB-prosjektet født. Dagens sorteringsmaskin i hovedbiblioteket skal ut. Den bråker mye, tar mye plass, og den går nå over levetiden. Nytt anlegg skal plasseres i kjelleren, og det frigjør areal til mer publikumsrettet arbeid. Ved å tenke nytt, og ta i bruk kunstig intelligens i den nye maskinen, vil den kunne bidra til mer effektiv samlingsforvaltning.

Mange muligheter

Prosjektgruppa har besøkt Oodi biblioteket i Helsinki, og her bruker de roboter for transport av bøker internt.
— Hvor langt vi kommer med roboter, tror jeg ingen vet akkurat nå, sier hun, og legger til at den norske robotikkprodusenten Wheel.me, er med i prosjektet. Det kan for eksempel være å automatisere deler av riggingen til arrangementer. Bokhyllene kan utstyres med smarte selvkjørende hjul slik at de selv flytter seg på plass. Slike hjul gjør en dum enhet til en autonom, mobil robot. Dette skal testes i prosjektet.
— Det er mange muligheter her, da, sier hun, og legger til at ulike typer roboter gir færre tunge løft for ansatte, og at det frigjør tid til å jobbe tettere på innbyggerne.

— Man kan jo tenke at da blir det nedbemanning i bibliotekene, for roboter kan jo løse oppgavene. Slik tenker ikke jeg i det hele tatt. Det er jo ikke sånn at vi er for mange folk i norske bibliotek. Det er nok av oppgaver som trengs å løses, sier hun.

Forskningsbasert utvikling

Røgler forteller videre at det er interessant å være knyttet så tett til forskningsmiljøer som jobber med varehus og logistikk.
— Om det er skruer eller bøker, så vil jo tenkningen være mye av den samme, sier hun. En samarbeidspartner er Fabio Sgarbossa, professor i industriell logistikk ved fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU. Studenter herfra har allerede skrevet flere masteroppgaver, og noen av dem er tilgjengelig via prosjektsiden. Mer forskning er underveis: Helt nylig startet en italiensk student på en oppgave om hvordan bruken av roboter skal fungere best mulig, og en stipendiat arbeider på en avhandling om smart logistikk i biblioteksektoren. Mye av prosjektmidlene går nettopp til å forske på biblioteket, for å se hvor det er rom for å utvikle tjenestene videre innenfor logistikk.
— Det er veldig interessant å bli forsket på. Det gjør at vi selv må stille oss noen spørsmål om måten vi jobber på.

Smart sorteringsanlegg

— Vi ligger langt etter den teknologiske utviklingen generelt i samfunnet, sier prosjektleder Bjørn Tore Nyland. Å skaffe nytt sorteringsanlegg er et av prosjektets hovedmål, men tilbudet er mangelfullt.
— Leverandørene som leverer til det nordiske bibliotekmarkedet er heller ikke i takt med tiden, fortsetter han. Prosjektet må derfor lage løsninger som ennå ikke finnes, og de ser da etter hva andre bransjer er gode på og som kan gjenbrukes i bibliotek.

— Vi snakker om metodikk for optimalisering av bruken av sorteringsanlegget, sier han. Først, har de kommet til at det skal sortere også for bydelsbibliotekene. Så, ønsker de at det skal ta avansert teknologi i bruk. Anlegget skal selv oppdage hvordan det bør sortere.  
— Den burde gjennom maskinlæring, kalenderfunksjoner og statistikk se at det er årstidsvariasjoner. Maskinen må da gi ekstra kapasitet for avkast av visse kategorier bøker. Etter jul skal det sorteres ut mange julebøker, etter påsken kriminallitteratur.

Prosjektet tenker seg også at bøkene ikke automatisk skal sendes til eierbiblioteket. Ved bruk av programvare kan bestemmelsesstedet velges ut fra etterspørsel, behov, hylleplass og antall eksemplarer ved den enkelte avdeling. De tenker seg at magasineringen kan skje automatisk, og vice versa, fra magasin til publikumsavdeling.
— Det kan være en teateroppsetning, en litteraturpris eller det som rører seg i nyhetsbildet som gjør at magasinerte bøker etterspørres, og da må de frem i lyset igjen, sier han.
— Tenker du at maskinen skal klare å se hva som er i nyhetsbildet?
— Hvis det er teknisk mulig, er relevant og gir en merverdi, sier han.

Autonome mobile roboter

Robotene skal hente fulle kasser fra sorteringsmaskinen og kjøre frem til publikumsavdelingene på hovedbiblioteket eller til boktransporten for videre transport til bydelsbibliotekene.
— Klarer robotene å ta heisen?
— De skal ta heisen selv, åpne dører og bevege seg i publikumsarealet på en trygg måte. De skal bevege seg forbi hindringer, nå målet og sette fra seg kassen. Kanskje ta med seg tomme kasser som skal tilbake til sorteringsmaskinen, alt uten inngrep fra mennesker.

Roboter er de helt sikre på vil være der i fremtiden.
— Det vi ser på i dag som science fiction, det vil være helt alminnelig om ti år.

Pepper-roboten: En fremtidig bibliotekassistent?

Av Aud Gjersdal

I nabobygget til NTNU biblioteket Gjøvik ligger to av forskningsgruppene til Institutt for datateknologi og informatikk. Her anvender forskerne kunnskap fra informatikk til å forbedre eller automatisere oppgaver på andre arbeidsområder. De har også laboratorier. I Educational Technology Laboratory under Intelligent Systems and Analytics Research Group har de tre typer menneskeliknende roboter, og snart kommer to til. Her tok en slik robot i år sine første skritt mot biblioteket.

Robot som assistent

Fra dette miljøet dukket det i sommer opp en masteroppgave i bibliotekets institusjonelle arkiv: Pepper as an assistant in the library: Identifying books using machine learning[1], skrevet av Claire Trinquet. Hun undersøkte muligheten av å bruke roboten Pepper som assistent i biblioteket. Pepper kan samtale, bevege seg og gjøre ting.
– Mange oppgaver som bibliotekarene utfører kan automatiseres, og bruk av roboter kan gjøre livet enklere for bibliotekarer, skriver Trinquet. Hun tenker seg at en bruker kommer inn i biblioteket og ønsker å vite hvor en bok med en bestemt tittel er plassert på hyllen. Da kan brukeren spørre Pepper, som beveger seg til rett hylle og peker på den.

Et første forsøk

Veileder for oppgaven og leder for labben, Deepti Mishra, forteller at de har forskere som jobber med talegjenkjenning, objektdeteksjon og navigering av roboter. Dette er kunnskap som må kombineres for å gjøre roboten brukbar i biblioteket.
– Pepper blir levert med innebygd funksjonalitet, men denne må raffineres ved hjelp av programmering og kunstig intelligensteknikker, sier hun.

Masterprosjektet fokuserte på to oppgaver: å få roboten til å skjelne mellom hver enkelt bok i en stabel, og lese tittelen på ryggen til hver enkelt bok.  Mishra forteller at mange biblioteksroboter har innebygd RFID-leser. Da kan roboten identifisere bøker som har RFID-brikke. Ingen av robotene i labben hadde dette, og de ville derfor prøve ut to andre teknikker: Den ene heter «objektdeteksjon» og dreier seg om å kunne identifisere objekter på bilder eller video. Den andre er bruk av optisk tegngjenkjenning (OCR) for å identifisere tittelen og annen informasjon skrevet på boken.

– Roboten bruker maskinlæring for å gjøre disse to oppgavene, sier hun, og forteller at roboten fint klarte å telle og identifisere bøker. Lesingen av titlene ved hjelp av OCR-algoritmer fungerte avhengig av tykkelsen på boken, og kontrasten mellom skrift og bakgrunn. Her må de kanskje prøve ut andre algoritmer.

Mer arbeid gjenstår

Det er flere ingredienser som må på plass før Pepper kan bli en funksjonell bibliotekassistent.
– Hvordan kan vi få den til å gå til rett sted på hylla og gjenkjenne boken der? Det krever mer arbeid med Peppers navigeringssystem, sier hun, og påpeker at roboten har sine begrensninger. Den kan guide brukeren til boken, men hendene er ikke avanserte nok til å gripe boken og gi den til brukeren. Men den har også fordeler. Når den samtaler med brukeren, kan den transkribere talen til skrift på skjermen den har på brystkassen.
– Dette kan være nyttig for de som ikke har norsk som morsmål, sier hun.

Jeg ser store muligheter ved at folk fra teknologimiljøene arbeider sammen med bibliotekansatte

Deepti Mishra

Fremtiden

– Hva tenker du om fremtiden til slike roboter i bibliotek?
–  Som på andre områder er det et stort potensial for slike roboter. Jeg tror de kan være til stor hjelp i bibliotek, i fremtiden. Denne teknologien kan så langt støtte arbeidet, men ikke erstatte menneskene. Jeg ser store muligheter ved at folk fra teknologimiljøene arbeider sammen med bibliotekansatte, sier hun.
– Behovet bør komme fra biblioteket. Vi trenger bedre mekanismer for slikt samarbeid, sier Mishra.  
– Kan du forestille deg en fremtid uten disse robotene i biblioteket?
– Nei, de kommer før eller siden. Men spørsmålet er i hvilken grad og med hvilken kapasitet de vil være til stede.

– Kanskje ikke nødvendigvis en Pepper

NTNU-biblioteket er klar

– Vi som fagbibliotek bør alltid være grunnleggende positiv til å ta i bruk ny teknologi for å utvikle bibliotekene videre, sier bibliotekdirektør ved NTNU-biblioteket, Sigurd Eriksson. Han tenker at den må prøves ut for deretter å justere kursen ut fra erfaringene.
– Det grunnleggende er at den bidrar til å løse oppgavene i et bibliotek og gir bedre tjenester til brukerne, sier han, og understreker at utviklingen går raskt.
– Det er en stor investering og den kan veldig fort bli utdatert så vi blir sittende med gammel teknologi. Det har vi ikke budsjett til, sier han, og poengterer at bibliotekene må ha en strategisk tilnærming til hvordan kunstig intelligens påvirker tjenestene vi leverer til brukerne. Han mener at vi blant annet må finne ut hvordan bibliotekene skal forholde seg til ChatGPT.
– Har NTNU-biblioteket en nasjonal rolle innenfor teknologiutvikling?
– Vi er store og har kapasiteter, så vi har et spesielt nasjonalt ansvar innenfor vårt område, sier han, og påpeker at de er nært knyttet til fagmiljøer der utvikling av teknologi skjer.
– Det er en kjempefordel som vi kan benytte for å utvikle bedre tjenester. NTNU er, med ulik profil, til stede i tre byer. Vi har allerede tett og godt samarbeid med fagmiljøene ved NTNU Ålesund om å innføre en chatbot-tjeneste ved biblioteket.  

Det er ikke noe som skal erstatte ansatte

Sigurd Eriksson, bibliotekdirektør NTNU-biblioteket

Mange spørsmål

– Er brukerne klare for slike roboter?
– Det må vi la brukerne svare på. Vi må prøve det ut, og se om det vurderes som positivt av dem. Vi skal ha sterk brukerinvolvering i utviklingen av tjenestene, sier han.
– Og de ansatte?
– Ansatte er nøkkelen til å gjøre robotene gode i oppgaveutførelsen. Så er det noen oppgaver de kan ta over, men det frigjør jo tid bibliotekarer kan bruke på mer komplekse oppgaver. Dette må jo skje i tett medvirkning fra medarbeidere. Det er ikke noe som skal erstatte ansatte, sier han, og føyer til at det offentlige i tiden fremover kommer til å få færre ressurser til å utføre oppgavene. Da vil bruk av teknologi være positivt.   
– Hvordan skal nødvendig kompetanse tilføres biblioteket?
– Ved å ha prosjekter, sier han og utdyper med at ansatte som for eksempel deltar i utviklingen av UB sin chatbot får kompetanseheving på dette området.
– Akkurat det samme vil skje i forhold til roboter, sier han.
– Hva med kostnadene til innkjøp og drift av roboter?
– Da må vi ta av egne midler. Det er veldig lite frie utviklingsmidler. Det er trange rammer og det skjerper kravene til at det gir en verdi som gjør at vi kan prioritere det, sier han.

Fremtidens bibliotek har roboter, men det er ikke noe som skal erstatte ansatte, sier Sigurd Eriksson, bibliotekdirektør NTNU-biblioteket

Foto: NTNU

Fremtidens bibliotek har roboter

– Hvis det viser seg å være en suksess å bruke roboter, så kommer de til være der i fremtiden. Det er kanskje ikke nødvendigvis en Pepper, men kanskje andre ting. Robotteknologi er mye, sier han. Eriksson har stor tro på Trondheim kommune sitt SmartLib-prosjekt.
– Det er press på å bruke arealene mest mulig effektivt og dette prosjektet går blant annet ut på hvordan roboter og kunstig intelligens kan optimalisere logistikken. Dette ser jeg i hvert fall for meg kommer til å være i fremtiden.

[1] https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3079167

AI-labben leverer

Tekst: Aud Gjersdal

– Spørsmålet er ikke lenger om vi kan, vil og skal bruke AI, men hvordan, sier Svein Arne Brygfjeld, som leder Nasjonalbibliotekets (NB) AI-lab. Under KORG-dagene ga han en oppdatering på hvordan enheten nå utforsker mulighetene AI gir.

NB har to store oppgaver. Å ta vare på publisert informasjon for all ettertid. Og å gi tilgang til innholdet i samlingene sine.

– Et mål med å arbeide med AI må være å gjøre innholdet i vårt digitale bibliotek tilgjengelig og mer relevant for brukeren, sier Brygfjeld.

Kampen om å være best

ChatGPT, utviklet av OpenAI, og lansert i november 2022, er en gamechanger. Brygfjeld påpeker at den tjenesten er veldig generell i sin natur og kan gjøre veldig mye. Den er ikke laget for et spesielt formål, eid av produsenten, og langt fra transparent.

– Vi vet lite om hvordan den er skrudd i hop. Vi vet lite om hva slags data som brukes for å trene modellene for å lage tjenesten, sier han. Men den leverer god kvalitet.

Han viser et sammendrag av Knut Hamsuns På gjengrodde stier som ChatGPT har laget. NB er fortsatt langt fra å få til noe tilsvarende.

– Det er en utfordring, for brukerne der ute går etter de gode tjenestene. Dersom disse er hos ChatGPT, så kommer de ikke til NB. Vi må bli like gode som dem, sier han, og understreker at NB sin AI-lab er noe annet enn de kommersielle aktørene. Den kan bidra til samfunnet på en annen og bedre måte enn mange andre. Labben tilbyr kunnskap og kompetanse, data, og kan støtte områder som vanligvis ikke får mye oppmerksomhet og støtte. Til slutt, og kanskje viktigst: Lager modeller.

Nasjonalbibliotekets modellfabrikk

– Vi trener modeller, lager dem gode, og deler dem ut gratis så andre kan bruke dem. Noen er trent uten et formål, mens andre er spesialisert, for eksempel til å finne elementer i en tekst, sier han.

NB har store mengder av data, som digitale bøker, tidsskrifter, og aviser. – Vi kan forme dataene om til å bli gode treningsdata, sier han, og forteller at labben selv benytter seg av denne omfattende samlingen for å lage modeller. Det gjør den ved hjelp av maskinlæring.

«Maskinlæring (ML) er prosessen med å bruke matematiske datamodeller til å hjelpe en datamaskin med å lære uten direkte instruksjon. Det regnes som et delsett av kunstig intelligens (AI).

Maskinlæring bruker algoritmer for å identifisere mønstre i data, og disse mønstrene blir deretter brukt til å lage en datamodell som kan gjøre forutsigelser.

Med økt data og erfaring blir resultatene fra maskinlæring mer nøyaktige, omtrent slik mennesker forbedrer seg ved øvelse.»

Kilde: Microsoft Azure

– Vi tar algoritmer og programvare som store organisasjoner som Facebook og Google lager, og trener dem på våre data, sier han. NB-BERT base, en generell språkmodell for norsk språk, er et viktig resultat av dette.

– Det er den best ytende modellen på norsk, og har vært det inntil ganske nylig. Det er enestående. Det er ikke fordi vi er så flinke, men fordi vi har en så god samling av data.

Bruken av modellene

– Vi har i hovedsak laget modeller for håndtering av tekst (tekstmodeller) og for tale-til-tekst. Typiske bruksområder for tekstmodeller a la de vi har lansert, er å gjøre ulike typer analyser av tekst. Det kan for eksempel være klassifisering eller vurdering av grad av hat-innhold. Vi veit ikke om alle som bruker tekstmodellene, men vi ser at de lastes mye ned. På den andre siden er vi kontaktet av ulike deler av det offentlige som håndterer store mengder tekst, privat næringsliv med spesielle behov relatert til bruk av innhold, og start-ups som vil bruke våre modeller i ny programvare.

Tale-til-tekst er aktuelt i alle mulige sammenhenger der man ønsker en tekstlig framstilling av tale. Det kan f. eks være teksting av video, tjenester for å søke i samlinger tale (f. eks radioarkiv) eller dokumentasjon av møter/forhandlinger. Brukerne av slik teknologi er f. eks mediehus (aviser, kringkasting), tjenester for hørselshemmede og organisasjoner som skal dokumentere forhandlinger i møter.

I tillegg vil jeg også peke på at modeller vi har trent i NB brukes i undervisning og forskning på kunstig intelligens, spesielt i universitet.” utdyper Brygfjeld i en e-post til Bibliotekaren.

Når en person som ikke hører skal prate med noen, kan vedkommende umiddelbart få talen i skriftlig tekst på telefonen. Brukeren skal også kunne velge hvilket språk talen transkriberes til, enten det er norsk, tysk eller italiensk.

– Det tror vi at vi skal klare å levere gratis til dere alle om litt

Svein Arne Brygfjeld, Nasjonalbiblioteket

AI-baserte gratistjenester

– Modeller kan også gis spesialoppgaver, fortsetter han foredraget med, og det gjøres ved å trene dem med tilrettelagte data.

– En typisk anvendelse er å finne tekster der organisasjoner er omtalt i samlingene våre. For å få presisjon ønsker vi en annotering av teksten. Da trener vi en språkmodell til å gjøre akkurat det, sier han, og viser en artikkel fra Klassekampen der organisasjonsnavn, personnavn og stedsnavn er tagget. Brukeren kan mate teksten inn i tjenesten, og så kommer den annotert ut igjen, forklarer han, og understreker at det ikke bare er skriftlige publikasjoner de arbeider med.

Labben arbeider også med andre medier, for eksempel lyd. De har utviklet en tale til tekst-modell for å se om den klarer å transkribere et radioopptak til skrift. I mars 2022 er ikke teksten som modellen lager veldig god.

– Så kommer OpenAI med en helt alternativ måte å gjøre ting på, som vi naturligvis hoppet på med en gang. Nå har vi en tekst som er bortimot perfekt, sier han.

Men labben stopper ikke med det. Modellen skal kunne brukes på telefonen. Når en person som ikke hører skal prate med noen, kan vedkommende umiddelbart få talen i skriftlig tekst på telefonen. Brukeren skal også kunne velge hvilket språk talen transkriberes til, enten det er norsk, tysk eller italiensk.

– Det tror vi at vi skal klare å levere gratis til dere alle om litt, sier Brygfjeld.

Kildekritiske utfordringer

Tekst: Aud Gjersdal Foto: Margrethe Gaassand

Hva skjer med kildekritikken med AI-basert informasjonssøking? Det var tittelen til professor Olof Sundin sitt foredrag på årets KORG-dager, arrangert av Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag på OsloMet.

Kildekritikkens ingredienser

Kildekritikk handler om å vurdere troverdigheten til kilder. Sundin henviser eksempelvis til denne definisjonen[1]:

«Att vara källkritisk innebär att värdere den information man tar del av. Det betyder dels att förstå att vissa källor har högre trovärdighet än andra, dels att vara medveten om att avsändare av information har ett syfte»

Kildekritikk var opprinnelig en historisk metode for å bedømme troverdigheten til historiske kilder. Historikeren Leopold von Ranke var en av grunnleggerne, der han mente at historieskriving skulle vise «wie es eigentlich gewesen» — altså hvordan det egentlig var. Metoden har nå utbredelse i hele samfunnet og inngår i dets psykologiske forsvar mot desinformasjon og påvirkningsoperasjoner.

— Det som en gang handlet om «hva hendte egentlig» er nå i den populære diskursen blitt til det binære «hva er sant? Stemmer det?», sier han, og legger til at vi som bibliotekarer i større grad selv burde forstå, og bidra til at andre forstår, hvordan man fastsetter hva som er sant.

Vi må kunne besvare spørsmålet:
— Hvilke ingredienser finnes når vi etablerer noe som sant eller som en troverdig påstand?

Men hvordan skal en gjøre kildekritikk om en ikke stoler på noen?

Olof Sundin

Finne troverdige kilder

Hver enkelt borger har ansvar for å kontrollere den informasjonen vi møter i hverdagen. Sundin understreker avhengigheten av samfunnsnivået, og viser et avisutklipp som viser at Donald Trump har sagt at inntak av desinfeksjonsmiddel beskytter mot korona. Men når ledende representanter slik sprer usanne opplysninger, mister folk tilliten til samfunnsinstitusjonene.   

— Kildekritikk handler også om tillit, sier Sundin, og påpeker at det i mange tilfeller ikke er mulig for det enkelte individ å avgjøre troverdigheten til informasjon.

— Det er veldig vanskelig å gjøre kildekritikk om det ikke finnes en grunnleggende tillit til samfunnsinstitusjonene, sier han, og understreker at institusjoner som nyhetsmedier, bibliotek og myndigheter må kunne skape tillit til det de sier. Sundin advarer mot en destruktiv kildekritikk. Da stilles spørsmål ved alt og der en ikke stoler på noen, heller ikke samfunnets institusjoner. Dette kan være bieffekt av «dårlig» kildekritikk. Men ikke alltid.

— I mange tilfeller kan det være en tilsiktet effekt. At man vil skape en situasjon «stol ikke på noen». Men hvordan skal en gjøre kildekritikk om en ikke stoler på noen? sier han, og spør videre:
— Er det så lett med kildekritikk om vi ikke blir enige om hvilke kilder som bør anses som gode og hvilke som bør anses som troverdige?

Begrepsavklaring må til

Det har skjedd en eksplosjon av nye søketjenester[2] som anvender KI. Sundin oppfordrer til å prøve ut ny teknologi, og til å avklare begreper.

— Det er en tendens til at man omtaler ChatGPT som en Google-killer. Det bør en være forsiktig med, sier han. Det må nemlig skjelnes tydelig mellom søkemotorer og generativ KI, for dette er to helt forskjellige ting, og må behandles forskjellig. Søkemotorer gir tilgang til dokumenter via en indeks. Resultatet presenteres som en treffliste ut fra algoritmisk beregnet relevans. Det finnes lenker til kilder, som nettsider, vitenskapelige artikler og bøker. Den nye Bing søkemotor har KI-funksjonalitet og et chatgrensesnitt, men er fortsatt en søkemotor som lenker til publikasjoner. Intelligente chatboter fungerer annerledes. Generativ kunstig intelligens skaper tekst ut fra store språkmodeller, som ChatGPT og LaMDA. Det er en ordkalkulator som gir output som respons på en prompt[3] i naturlig språk.

— Den leverer form mer enn innhold. Den hermer at den kan noe om innholdet. Det kan den gjøre på en fantastisk treffsikker måte.

— Som bibliotekarer bør vi kunne forstå og vise det komplekse i det som virker så enkelt. Vi må argumentere for at ChatGPT faktisk ikke kan brukes for informasjonssøking på samme måte som med søkemotorer.

Olof Sundin

Utfordrer tradisjonell kildekritikk

Det er stor forskjell på søkemotorer og generativ KI.
— Man skal være svært forsiktig med å tale om informasjonssøking i termer av ChatGPT selv om man kan få fantastisk eksakte svar. Men en vet aldri om de stemmer. Man kan ikke vise til en annen kilde, sier han, og legger til at ChatGPT er alt annet enn transparent. Det er ingen stabil kilde og kan gi ulike svar på samme spørsmål.

Akkurat som søkemotorer kan ikke generativ KI være nøytral. Svarene den gir er også kritisert fra ulike hold. Eksempelvis er ChatGPT fra amerikansk konservativt hold påstått å ha innebygd woke ideologi. Som alternativ er det som et eksperiment skapt RightWingGPT, som preges av konservativ ideologi, og FreedomGPT som hevdes å være uten moderering.

Likevel, tradisjonell kildekritikk er ikke mulig på generativ KI.
— Det går ikke an å diskutere hvem som er forfatter, hvilken bakgrunn og intensjon denne har, sier Sundin, og presenterer en oppfordring til bibliotekarer.
— Som bibliotekarer bør vi kunne forstå og vise det komplekse i det som virker så enkelt. Vi må argumentere for at ChatGPT faktisk ikke kan brukes for informasjonssøking på samme måte som med søkemotorer. Man må tenke over hva de ulike teknologiene er, sier Sundin.

Bibliotekene blir mer verdifulle

— Det positive er at NRK, tradisjonelle medier og bibliotek står for noe annet, for tydelige kilder. Dette andre blir mer og mer unikt og verdifullt. Det handler om at man fortsetter å opprettholde tilliten som ennå finnes til offentlige institusjoner i samfunnet. Det er veldig viktig.

[1] Definisjon fra Myndigheten för samhällsskydd och beredskap.

[2] https://www.futurepedia.io/

[3] En setning som brukeren skriver til en språkmodell, f.eks. ChatGPT, for å be om informasjon.

BookTok: Sosial leseglede

Teknologi og sosiale medier kan også oppmuntre til lesing av bøker. Det er emneknaggen BookTok på TikTok et godt eksempel på. Flere biblioteker har kastet seg på trenden, som er spesielt populær blant ungdom.

Bibliotekar Linda Andersen Ness gjør klar en stabel med bøker. Det er Valentinsdagen og temaet for dagens TikTok-video er selvfølgelig kjærlighet. Hun leter frem en passende lokasjon i biblioteket, et sted som er fargerikt, men rolig. Hun retter på bøkene i hylla som skal utgjøre bakgrunnen og plukker frem mobiltelefonen. Med en bok i den ene hånda og telefonen i den andre, filmer hun kjappe snutter av bøkene hun anbefaler i dag: Two Boys Kissing av David Levithan, Once Upon a Broken Heart av Stephanie Garber, Elsk meg av Sophie Elise og et utvalg andre bøker med samme tema.

Snuttene filmes direkte i appen og settes så sammen med lyd og tekst før den publiseres på Askerbibliotekenes TikTok-konto, som Ness er ansvarlig for. Der har de vært aktive siden slutten av 2021. Kontoen ble opprettet på oppfordring fra en utplasseringselev fra ungdomsskolen som mente at det er der man må være hvis man vil nå ungdommen. Oppdraget gikk til Ness – rett og slett fordi hun med sine 28 år er den yngste bibliotekaren der.

– Jeg syns egentlig det fort blir kleint når voksne skal prøve å gjøre sånne ting. Men så tenkte jeg at vi kan jo bare prøve. Og nå som jeg har kommet inn i det, syns jeg det er kjempemorsomt, sier hun.

Enormt bokfellesskap

Askerbibliotekene bruker TikTok primært til bokanbefalinger. Dermed er de en del av det populære bokfellesskapet #booktok, som har tatt bokhandlere, forlag, forfattere og bibliotek med storm de siste par årene. Bøker som anbefales på BookTok har lange ventelister og utsolgte opplag, og både bokhandler og bibliotek har ofte egne hyller som fylles med de mest populære titlene.

– BookTok er antakelig den aller største gruppen av innhold på TikTok for øyeblikket, og det har vært sånn en veldig god stund. Akkurat per nå er det ca. 110 milliarder visninger på hashtaggen #booktok på TikTok, og det er mange flere, mer detaljerte, hashtagger under det igjen, som også har enormt mange visninger, sier sosiale medier-ekspert Astrid Valen-Utvik.

En BookTok-video kan være anbefalinger av flere bøker innenfor samme sjanger, det kan være såkalte «readalikes», altså av typen «liker du denne boken, vil du også like denne» eller det kan være lister over hvilke bøker man har lest innenfor et gitt tidsrom. Den mest populære videoen til Askerbibliotekene har 73 000 visninger og består av tips til bøker om temaer som annerledeshet, psykisk sykdom og dødsfall.

– Bøker som tar opp tung tematikk er populært blant ungdom, forteller Ness, men legger til at det kan være vanskelig å vurdere hva slags temaer som er ok.

– På en video fikk vi en kommentar fra noen som spurte om vi kunne anbefale bøker som handler om spiseforstyrrelser. Da tok jeg opp med kollegaene om det egentlig er greit at vi lager innhold om det. Men vi har bøker om temaet og vi må kunne formidle de bøkene vi har. Men det gjelder å være varsom med hvordan vi gjør det. For ungdommer er sårbare.

Upolert og ekte

Ness bruker kun mobiltelefonen til å lage videoene. Ikke noe ekstra lys, ingen mikrofon, ikke noe studio eller redigeringsprogram. Alt gjøres direkte i appen, som også stiller med musikken. Og nettopp det at videosnuttene på TikTok er upolerte og lite reklamepreget, er noe av grunnen til at de slår an, mener Valen-Utvik.

– Det er en vanlig person, gjerne en ungdom – akkurat som dem selv, som har lest en bok og som anbefaler og forteller mer om den. Det er innhold som ikke har som annet formål enn å dele råd og tips om gode bøker man kan lese, og denne typen videoer er relativt enkle å lage – det krever lite av den som laster opp innholdet og det fremstår ekte og troverdig overfor målgruppen som mottar innholdet.

Noen biblioteker har hyret ungdom til å drifte TikTok-kontoen for dem, med den tankegangen at ungdom kjenner sin egen målgruppe best. Et av disse er Arendal bibliotek. Der har Inger Elise Nipedal vært initiativtaker til å få bibliotekets konto i gang. Hun hadde en klar mening om hvordan det burde gjøres.

– Vi landet på det som har vært vår urokkelige tro på dette – at ungdom engasjerer ungdom best. Vi måtte ha tak i ungdom for å få til dette for oss.

De ansatte en leseglad 17-åring på en kontrakt à fire timer i uka. Hun har fått frie tøyler og bestemmer selv hva hun vil lage videoer om og hvilke bøker hun vil anbefale. Det har ført til videoer om alt fra Harry Potter til nyere romantikk. Og når det kommer en anbefaling, ser de det raskt på utlånstallene, forteller Nipedal.

– Det vi merker veldig godt, er at de anbefalingene hun har, får vi konkrete etterspørsler etter og kjøper inn.

Askerbibliotekene har valgt å drifte kontoen selv for å ha kontroll på innholdet, men bruker ungdom aktivt som inspirasjonskilde når de har elever på utplassering. Da kan de gi dem i oppdrag å komme med innspill og være med på å lage innhold.

Bli kjent med appen

Selv om det å lage en video i seg selv ikke tar lang tid, er det likevel tidkrevende å holde en slik konto i gang, forteller Ness. Man må følge med på trender, gjøre research og utvikle ideer. Det er en fordel om man har en forståelse for hvordan appen brukes. Det samme sier Valen-Utvik, som mener det første man bør gjøre, er å laste ned appen, lage en konto og begynne å scrolle på det som heter For You / For deg.

– Jeg vil anbefale å søke opp #booktok og andre relevante ord og uttrykk for akkurat bokbransjen. Det kan være forfatternavn, boktitler og så videre. Deretter handler det om å se mange videoer, og det av flere grunner:

1. Bli kjent med hva slags innhold som deles på TikTok innenfor deres bransje.
2. Se hva slags videoer som fungerer spesielt bra og hvilke som ikke er like spennende.
3. Bygge opp en interessant feed/strøm av videoer, som gjør at du kan være oppdatert på hva som rører seg på bokfronten for ungdom (og unge voksne) akkurat nå. 

Valen-Utvik har noen råd til deg som er vant med litteraturformidling, men fersk på TikTok:

– Jeg vil anbefale å legge vekk den “normale” måten å anbefale og snakke om bøker på og heller få inspirasjon fra videoer som gjør det spesielt bra på TikTok. Hva kjennetegner de beste videoene, hvordan presenteres bøkene, hvordan bygges videoene opp – og så tenker jeg det bare er å gå i gang! Det som er fint med TikTok, er at det ikke spiller noen rolle om du har 50 visninger på de første videoene dine. Om de ikke funker, gjelder det bare å fortsette, poste mer og justere seg litt underveis. Brått har du funnet din målgruppe og din stil, og kan få stor og god oppmerksomhet fra en målgruppe som er kjent for å være relativt vanskelig å nå ellers. 

Nettopp synliggjøring hos en vanskelig tilgjengelig brukergruppe har vært målet med TikTok-kontoen både hos Asker og Arendal bibliotek.

– Vi har ikke satt oss mål i tall, men heller i form av posisjonering og merkevarebygging av biblioteket ut til den gruppa. Da er vi med der det er kult å være og der vi når ungdommen. Det er målet, sier Nipedal og forteller at de merker en økning i besøk fra målgruppen – og også målgruppens foreldre.

– De synes det er fantastisk. For plutselig har datteren eller sønnen deres fått ordentlig leseglede etter at anbefalingene er mottatt. Så det er jo veldig gøy!

– Vil ikke forsvinne

For dem som tenker at dette er en trend som snart vil gå over, har Valen-Utvik en dårlig nyhet. Denne typen innhold har allerede eksistert lenge i sosiale medier-sammenheng og hun tviler på at det vil forsvinne med det første.

– Kanskje ikke noen gang, fordi dette har blitt så stort og så etablert nå at jeg tror det vil vokse videre og heller utvikle seg mer og ta en enda større del av bokmarkedet. Så her tenker jeg absolutt at bibliotekene bør kaste seg på.

Også Nipedal på Arendal bibliotek vil anbefale andre å ta TikTok i bruk.

– Ja. Absolutt. Og så tror jeg det er viktig å tenke at det er ikke sånn at om en gjør det, så skal det vare evig, men at en ser på det som en type kampanje. De som kommer inn og finner bøker og leseglede gjennom TikTok, tror jeg ikke vil slutte med det, selv om kanalen ikke finnes lenger. Jeg tror det har noe med vane å gjøre. Lesevaner og leseglede. Og finner en den, så har en mye å glede seg til!

Tips fra Linda Andersen Ness

• Sett deg inn i hvordan appen fungerer og følg med på trender. 
• Bruk en mobil som har et godt kamera.  Tenk også på lys og lyd.
• Finn ut hva som er realistisk for deg å poste og lag en plan ut i fra det.
• Tenk på hvorfor du vil lage en TikTok-kanal for ditt bibliotek.
• Lag innhold som passer til deg og ditt bibliotek. 

Fakta:

TikTok

Kinesisk app der brukerne deler korte videoer.

… har 1,2 millioner voksne brukere i Norge.

… er kritisert for å samle inn mye data om brukerne sine.

Arendal bibliotek på TikTok

• 1400 følgere
• 35 000 likerklikk
• 26 700 visninger på mest sette video

Askerbibliotekene på TikTok

• 1045 følgere
• 26 000 likerklikk
• 73 000 visninger på mest sette video

Denne saken ble først publisert i Bibliotekaren 1/2023