Oppfordrer bibliotekene til å be om bedre betingelser
– Jeg har vanskelig for å se hvordan folkebibliotekene skal klare å bygge samlinger av e-lydbøker, sier leder av BFs ebokutvalg Ørjan Persen, som mener bibliotekene må kreve bedre vilkår enn det Nasjonalbibliotekets anbefalte modell legger opp til.
Under Bokbasens e- og lydbokkonferanse 8. oktober holdt lederen av BFs arbeidsgruppe for ebøker og bibliotekar ved Bergen Offentlige Bibliotek, Ørjan Persen, et foredrag om situasjonen for e-lydbøker i norske folkebibliotek. Persen har lenge vært kritisk til betingelsene for e-bøker og e-lydbøker i biblioteksektoren, og tok blant annet til ord for styrke satsningen på e-lydbøker under høringen om den nye Kulturmeldingen i februar.
Hardere konkurranse påvirker bibliotekene Konkurransen på bokmarkedet blitt hardere, noe som også påvirker bibliotekene, påpeker Persen i et innlegg som baserer seg på foredraget.
– Vi har fått nye aktører som Storytel, som har sterk økonomi og betydelig påvirkning på markedet. Forlagene har fallende inntekter, strømmetjenestene genererer mindre inntekter enn salg av fysiske eksemplarer. Og vi ser stadig større uenighet og konflikter mellom forlag og bibliotek, sier han.
Folkebibliotekene er en liten del av det norske bokmarkedet, og de er ikke de eneste som er misfornøyde med det manglende samarbeidet. Også forfatterne har vært tydelige på at de ønsker en leveringsplikt mellom de ulike strømmetjenestene. Når noen forfattere kun er tilgjengelig på Storytel og andre kun i Fabel, taper forfatterne penger og lytterne får et dårligere tilbud. BFs arbeidsgruppe for e-bøker har også argumentert for en leveringsplikt, men da både til bibliotek og til andre leverandører.
Den amerikanske bibliotekforeningen ALA startet nylig en kampanje for å vise hvor dårlige vilkår bibliotekene har. Nå krever de bedre vilkår. Den utløsende årsaken er at forlaget Macmillan fra 1. november kun tillater folkebibliotekene en lisens de to første månedene. Det grunnleggende problemet for bibliotekene er generelt dårligere vilkår og høye kostnader, mener Ørjan Persen.
– En annen måte å holde folkebibliotekene utenfor markedet på er prissetting. Forlagene kan stort sett sette de prisene de ønsker. Her er ett eksempel fra Sverige, hvor nye e-bøker kan koste 90 kroner eller mer per lån.
Betydelig bedre tilbud i danske bibliotek I Danmark er situasjonen en litt annen: I juli 2019 lånte danske folkebibliotek ut 287 000 e-lydbøker, mens norske folkebibliotek lånte ut 76 000 e-lydbøker i hele 2018. Statistikken viser med all tydelighet at Norge har et dårligere tilbud, mener Ørjan Persen.
– Ta en kikk på nesten hvilket som helst dansk bibliotek og du vil et betydelig bedre tilbud av e-medier. De har ofte digitale tegneserier, flere tidsskriftbaser, kjørekortopplæring, språkkurs, mange ulike databaser. Det nasjonale utlånsystemet, eReolen finnes i en vanlig versjon, en med engelskspråklig innhold og i en versjon for barn. Danske folkebibliotekene har et mye tettere samarbeid, noe som uten tvil er viktig forklaring på hvorfor de har flere tjenester og kan vise til betydelig høyere utlånstall.
Når kommer boomen? När kommer boomen? spurte en svensk e-bokutredning i 2011. Hvis vi ser på de norske folkebibliotekene, så er svaret at vi venter fortsatt, mener Persen, som påpeker at utlånet av e-litteratur i 2018 kun utgjorde 5,7 % av det totale utlånet.
I antall eksemplarer utgjorde e-litteraturen til sammenligning hele 35 % på det norske allmennmarkedet i 1. kvartal 2019. Men i kroner og øre sto dette salget bare for 23 %. For forlagene er det problematisk at e-litteraturen genererer mindre inntekter. Samtidig er det sannsynlig at overgangen fra fysiske dokumenter til e-litteratur bare vil fortsette.
– Det kom nylig en ny svensk rapport om lydbøker. Her kan man lese at det i 2017 var markedsandelen til de digitale bøkene 31 %, dette økte til 39 prosent i 2018 og i første halvår 2019 utgjorde den digitale delen 46 %.
– Anbefalingen for e-lydbøkene vil kun være en lisensmodell, og da med seks utlån i hver lisens eller pakke. Det betyr at bredden forsvinner fra lydboksamlingene våre, sier han.
Hovedpoenget med avtalen for e-bøker var å sikre bredden i utvalget og begrense utlånet av de nyeste e-bøkene, påpeker han.
– Jeg har vanskelig for å se hvordan folkebibliotekene skal klare å bygge samlinger av e-lydbøker når lisensene er brukt opp etter seks utlån og vi ikke har en klikkmodell.
Folkebibliotekene faktureres også for hvert lån. I det første forslaget i avtalen om e-bøkene som kom i mai 2016, som var på 3 og en halv side, anbefalte man at et lån telles fra og med når 20 % av sidene i boka er åpnet. I den gjeldende avtalen fra juni 2016 er dette redusert til 10 %.
Det er uvisst om avtaleverket mellom forleggere og forlag regner en «lytt» til 10 % eller 20 %. Men i et intervju med bok365 sier sjefen i Storytel, Håkan Havik, at dersom en «Lytter man til minst 20 prosent av en bok, regnes dette som en lytting.» I det samme intervjuet sier Havik også at dette slår skjevt ut mot lengre og dyrere bøker og håper å få på plass en tidsbasert og mer rettferdig inntektsfordeling.
– Det slår svært uheldig ut for folkebibliotekeneer at vi må betale med en gang e-lydboka åpnes. Dette må vi forsøke å finne en eller annen løsning på. Om ikke annet bør det ligge en 5-minutters lytteprøve for å avgjøre om dette er en innleser er har lyst til å høre en hel bok av. Hvis en låner finner ut at han eller hun ikke liker innleseren og leverer e-lydboka tilbake samme dag, vil den med den nye modellen også være sperret i 14 dager, før den kan lånes til neste låner, sier Persen.
Dyrt for bibliotekene
Prisene varierer, men nye skjønnlitterære e-lydbøker for voksne har ofte en pris 299 kroner. Med seks utlån i hver lisens vil da en e-lydboklisens vare i i omtrent ett halvt år og koste folkebibliotekene 50 kroner per utlån.
– Vi vet at bare halvparten av lydbøkene høres mer enn 10 %. Så med en pris på 300 kroner per lisens og ingen nedre grense for lytting, vil kostnaden for ett utlån av en ny skjønnlitterær e-lydbok som høres mer enn 10 % være 100 kroner.
– Det står at den nåværende avtalen kan evalueres etter ett år og at den skal evalueres etter tre år. Jeg mener at vi bør melde inn ønske om en evaluering i 2020, altså etter ett år.
Persen er negativ til følgende formulering i avtalen: “Nasjonalbibliotekets anbefaling inneholder ingen føring om at folkebibliotekene skal tilby brukerne lån av kommersielle digitale lydbøker.”
Lov om folkebibliotek er teknologiuavhengig. Det står at folkebibliotekene skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet, understreker Persen.
– Nasjonalbiblioteket er ansvarlig for at lovverket følges og de kan ikke avtale vekk lov om folkebibliotek. Som folkebibliotek er vi pålagt å tilby litteratur i flere formater.
E-lydbøker er fem ganger så dyre Persen har gjort en sammenligning av hva lydbøker på CD koster sammenlignet med e-lydbøkene, eller hvor mange lån vi får ut av en gjennomsnittlig lydbok på CD. I perioden 2001–2015 kjøpte Bergen Off. Bibliotek inn 23 177 eksemplarer av 2161 forskjellige norske lydbøker på CD. Av alle eksemplarene som ble kjøpt inn er 10 922 fortsatt i omløp. Fra 2001 og frem til juni 2019, har disse lydbøkene generert 885 047 førstegangslån. Dette gir oss i gjennomsnitt 38,2 utlån per eksemplar.
I avtalen om e-lydbøkene anbefaler Nasjonalbiblioteket at en lisens skal kunne lånes ut seks ganger.
– Vi får altså i gjennomsnitt mer enn seks ganger så mange utlån fra en lydbok på CD enn en e-lydbok. Hvis en tar med i beregningen at e-lydbøkene er 25 % billigere så viser dette regnestykket at e-lydbøkene blir 5 ganger så dyre, sier Persen.
Man kan regne inn kostnadene bibliotekene har med å låne ut og vedlikeholde samlingen og dermed gjøre regnestykket dyrere for lydbøkene på CD, men man kan også regne inn verdien av å ha en samling på nærmere 11 000 eksemplarer i omløp, som også er betydelig.
Det som har betydning for kostnadene for bibliotekenes del er hvor mange utlån hver lisens inneholder, mener Persen. Inneholder en lisens 12 utlån halveres prisen, og hvis bibliotekene hadde fått med i avtalen at man kun teller ett lån når mer enn 10 % av e-lydbøker er hørt, ville også kostnadene bli halvert.
Også mange e-bøker prises for høyt
Persen har også undersøkt prisene for e-bøkene i klikkmodellen (det vil si e-bøkene som er eldre enn to år – når lisensperioden har gått ut). I den anbefalte modellen, står det at «En anbefaling kan være at klikkprisen ikke skal overstige 10 % av veiledende utsalgspris for e-boka.» Persen så imidlertid på 200 forskjellige titler og en av fire titler lå over anbefalt prisnivå.
Her er ett eksempel: Katharina-koden av Jørn Lier Horst koster bibliotekene 23,92 per utlån. Og den veiledende prisen i Mentor er 119 kroner. Biblioteket betaler 20 % og ikke 10 % av veiledende utsalgspris.
– Dette er det nærmest umulig å holde oversikt over, og det kunne ha vært fornuftig med enda bedre verktøy for å kontrollere kostnadene. For eksempel en mulighet for å sperre ute e-bøker i klikkmodellen som koster mer enn 10 %, sier Persen.
Bør kreve bedre vilkår
I september lanserte regjeringen Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023. Ørjan Persen tror ikke denne vil løse noen av utfordringene til bibliotekene på e-bok og e-lydbokfronten. Persen mener derfor folkebibliotekene selv bør ta grep for å bedre vilkårene.
– Det legges dessverre ikke opp til noe nasjonalt samarbeid i den nye bibliotekstrategien. Jeg er ganske sikker på at vi hadde hatt nytte av et nasjonalt samarbeid om utlånsystem. Det nest beste er da mer samarbeid å i regionale konsortier og innenfor de ulike utlånsystemene. Hvis vi klarer å skape aktive arbeidsutvalg og fagutvalg som klarer å løfte debatten ut av interne postlister, hadde det vært en styrke.
De som skal ut på anbud bør også kreve påvirkningsrett i hva som prioriteres av systemleverandørene og administrasjonssystemene.
– Avtalene vi har er anbefalinger. Vi bør be om bedre vilkår. Det skader ikke å prøve. Vi bør også gå sammen for større forhandlingsmakt, og be om for eksempel at e-bøker i klikkmodellen ikke skal koste mer enn 10 %. Og at bibliotekene ikke faktureres før låneren har hørt mer enn 10 % av e-lydboken, sier Persen.
Persen råder også bibliotekene til å skaffe seg oversikt over kostnadene: Hva koster for eksempel ett gjennomsnittlig utlån av en e-bok og en e-lydbok?
– Sats på e-lydbøker selv om de er for dyre. Det er også fornuftig å ha engelske e-bøker og e-lydbøker, selv om erfaringer fra Sverige viser at etterspørselen etter materiale på morsmål er mye høyere. Bibliotekene bør arbeide aktivt med egen statistikk og kreve bedre statistikk fra Nasjonalbiblioteket og leverandørene. På lengre sikt er det også viktig å arbeide for å lovfeste retten til å låne digitalt innhold og en leveringsplikt for e-litteratur, sier han.
Bredde i utvalget av e-lydbøker?
– E-bøkene har i liten grad medført endringer for det norske bokmarkedet. Det ser ut til at e-lydbøkene vil gi oss større endringer, skriver Ørjan Persen. Han er bibliotekar på Bergen offentlige bibliotek og leder av BFs arbeidsgruppe for e-bøker. (Foto: Erling Bergan)
Avtalen for utlån av e-bøker er komplisert med flere forskjellige lisensmodeller og der prisen for de nyeste e-bøkene er knyttet opp til prisen på papirbøker. I utgangspunktet er det derfor kanskje positivt at den nye avtalen for e-lydbøker er enklere. E-lydbøkene foreslås solgt til folkebibliotekene i en lisensmodell der en kjøper e-lydbøker i pakker på seks utlån til markedspris.
Siden januar 2018 har flere forlag som Samlaget, Lind & Co, Vigmostad & Bjørke solgt e-lydbøker til folkebibliotek. Noen titler har vært solgt i pakker på ti, mens de fleste har vært solgt i en klikkmodell (pris per utlån). Årsaken til at klikkmodellen er vekke fra den nye avtalen om e-lydbøkene er trolig at Forleggerforeningen ikke har akseptert en hybridmodell.
Manglende bredde i utvalget av e-lydbøker
Det største problemet med avtalen for e-lydbøkene, hvis en ser vekk fra de svært høye kostnadene, er at bredden i utvalget av e-lydbøker vil bli betydelig dårligere enn det er for lydbøker på CD eller e-bøker. Folkebibliotekene må velge hvilke titler de skal kjøpe inn og ingen folkebibliotek har råd til å kjøpe pakkelisenser av alle 6500 tilgjengelige e-lydbøker og kjøpe nye for hvert sjette utlån.
Hovedargumentet for avtalen om e-bøker var nettopp å øke bredden i utvalget, dette argumentet finner en ikke i forslaget til løsning for e-lydbøkene. Det er vanskelig å forstå hvorfor nasjonalbibliotekaren sier til Aftenposten og BT at han ikke frykter at denne nye avtalen for e-lydbøker vil gå ut over bredden i utvalget, men mener det er en sjanse for økt bredde. Her får en håpe det enten er et utslag av ønsketenkning eller et ønske om å fremstille forslaget til avtale i et positivt lys. Det er nemlig ingen tvil om at den valgte løsningen for e-lydbøkene vil gi mindre bredde i utvalget enn vi har for e-bøker. Hvis en skulle fremme bredden i utlånet av e-lydbøkene, måtte avtalen for e-lydbøker lignet på avtalen vi har for e-bøkene med en klikkmodell eller ha lisenser som varer lenger enn seks utlån.
E-lydbøkene endrer bokmarkedet
E-bøkene har i liten grad medført endringer for det norske bokmarkedet. Det ser ut til at e-lydbøkene vil gi oss større endringer. E-lydbøker utgjør nå en betydelig andel av markedet for voksen skjønnlitteratur. Lydbøker på lydfil ga i 2018 større inntekter for forlagene enn utenlandsk skjønnlitteratur for voksne. Nøyaktig hvor stor del av det skjønnlitterære bokmarkedet e-lydbøker og e-bøker har er ikke så lett å beregne, men det kan se ut som om rundt 20 % av inntektene for skjønnlitteratur for voksne nå kommer fra digitalt innhold.
Det er tydelig at lydbøker på CD er i ferd med å forsvinne fra markedet. Bransjestatistikken fra Forleggerforeningen viser at det i 2018 var 1478 lydbøker på CD i salg (ned fra 6727 i 2017), mens antallet lydfiler i salg økte til 5184 i 2018 (6467 per 18.06.19).
Inntektene for strømming av e-lydbøker er for første gang med i årets bransjestatistikk og tallene er oppsiktsvekkende, lydbøker på lydfil hadde i 2018 en bruttoomsetning på 162 millioner kroner, det er betydelig mer enn e-bøker til allmennmarkedet som vokste med 4 % til en omsetning på 47 millioner kroner. Den digitale boka er i altså noe en i hovedsak hører på.
E-lydbøkene blir omtrent tre ganger så dyre som e-bøkene
Prisnivået for bibliotekene er enda noe uklart, men e-lydbøkene ser ut til å ville koste folkebibliotekene omtrent tre ganger så mye som e-bøkene, noe som er uforholdsmessig mye. En e-lydbok må kjøpes på nytt etter seks utlån, e-bøker nyere enn to år “varer” i ti utlån. En annen svært viktig endring fra avtalen med e-bøkene er at alle lånene ser ut til å telle. Folkebibliotekene betaler ikke for e-bøker som leses mindre enn 20 % og rundt halvparten av e-bøkene og e-lydbøkene som lånes, leses eller høres mindre enn 20 %. Bare denne endringen dobler kostnadene for folkebibliotekene.
Hvordan forlagene kommer til å prise e-lydbøkene blir interessant å se. Vil forlagene ta 169 kroner for e-lydboka Jordmor på jorda av Edvard Hoem som Lydbokforlaget.no eller må bibliotekene betale 289 kroner som er den veiledende prisen i Mentor? Erfaringene med e-bøker er ikke oppløftende, flere forlag tar seg til dels mye bedre betalt enn 10 % for de eldre e-bøkene som er det anbefalte prisnivået.
En mulig løsning for å redusere kostnadene er å gå i direkte forhandlinger med forlagene. I tillegg til å forsøke å forhandle frem en rabattsats, kan en se på mulighetene for flere utlån i hver lisenspakke. Strømmetjenestene betaler kun for faktisk bruk og det bør selvsagt også gjelde for folkebibliotekene.
Det er noen uklare formuleringer i avtalen som bør presiseres av Nasjonalbiblioteket. For det første er lånetiden 14 dager eller må det gå minst 14 dager mellom hvert utlån? I avtalen står det: “Det vil si en bok som er utlånt, ikke vil være tilgjengelig for andre lånere før etter 14 dager.” Hvis lånerne kun kan ha en e-lydbok i 14 dager vil færre rekke å høre ferdig e-lydboka og avtalen enda mer kostbar for bibliotekene. Lånetid og lånereglement bør bestemmes lokalt. Det må være opp til hvert enkelt bibliotek om de ønsker å låne ut en lydbok i 7 dager, to uker, 4 uker eller lenger.
I avtalen står det også at “Den tekniske plattformen for utlån av digitale lydbøker til folkebibliotekene vil være den samme som for e-bøker.” Nå er folkebibliotekene i ferd med å bytte utlånsystemer og selv om de nye utlånsystemene høyst sannsynlig også vil ha både e-bøker og e-lydbøker er det ingen grunn til å regulere dette.
“Ingen føring om at folkebibliotekene skal tilby kommersielle digitale lydbøker”
Det er ikke så lett å forstå hva en mener med denne formuleringen: “Nasjonalbibliotekets anbefaling inneholder ingen føring om at folkebibliotekene skal tilby brukerne lån av kommersielle digitale lydbøker”. Vi får håpe at NB her mener at det er opp til folkebibliotekene å velge om de vil tilby e-lydbøker og finne penger til dette. Selv om NB ikke pålegger folkebibliotekene å tilby e-lydbøker, finnes det en klar føring i lovverket om at folkebibliotekene skal gjøre det. I lov om folkebibliotek står det at folkebibliotekene skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Loven er teknologiuavhengig og gir en klar føring om at folkebibliotekene skal tilby flere formater enn papirbøker.
I forslaget til avtale presiseres det at “Digitale lydbøker inngår ikke i innkjøpsordningen for bøker”. Det burde de kanskje gjøre. Folkebibliotekene bør invitere Kulturrådet til en diskusjon om Kulturrådet kan være med på å sikre bredden i utvalget av e-lydbøker, siden avtalen vi nå får ikke legger opp til det. Kan vi klare oss med færre trykte eksemplarer for å inkludere e-lydbøkene i innkjøpsordningene?
Hvor dyr blir modellen for e-lydbøker?
Fram til nå har bibliotekene bare unntaksvis kunnet tilby norske digitale lydbøker til sine lånere fordi forlagene har vært tilbakeholdne med å selge dette til utlån i bibliotek.
– Jeg er svært glad for at Nasjonalbiblioteket har funnet en modell som Forleggerforeningen stiller seg bak, slik at bibliotekene vil kunne gi brukerne sine et fullverdig lånetilbud, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.
Nasjonalbiblioteket har gjennom det siste året hatt flere samtaler og møter med bransjeorganisasjonene for å finne en modell for e-lydbøker i bibliotek som alle kan enes om.
– Vi har lagt vekt på å finne den nødvendige balansen mellom bibliotekenes behov for å kunne tilby digitale medier, og forlagenes behov for å kunne utvikle forretningsmodeller som sikrer inntekter til forfattere og forlag også i framtida, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.
Ørjan Persen er leder av BFs arbeidsgruppe for ebøker. (Foto: Erling Bergan)
BF spent på prisnivået
Under Stortingshøringen om kulturmeldinga i februar fokuserte Bibliotekarforbundets Ørjan Persen på dette spørsmålet overfor Stortingets familie- og kulturkomité. Han foreslo både leveringsplikt til offentlige bibliotek og å inkludere dem i innkjøpsordningene. Ingen av delene er med i modellen som ble presentert i dag.
– Vi har ventet på Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal i snart et tiår, så vi er veldig glade for at bibliotek nå også ser ut til å kunne gi tilgang til e-lydbøker fra de store norske forlagene, sier Ørjan Persen, leder for BFs arbeidsgruppe for ebøker. Han minner om at dette ikke er en bindende avtale for forlagene og at vi derfor må vente litt og se om folkebibliotekene får tilgang til alle e-lydbøkene, også de nyeste titlene. Han vil også gjerne først se hva prisnivået blir.
– Hvis e-lydbøker selges i pakker på 6 utlånslisenser vil prisen for ett utlån bli 50 kroner ved en markedspris på 300 kroner og 25 kroner per utlån ved en markedspris på 150 kroner. En del forlag har lagt seg på et høyere prisnivå enn det som er anbefalt i avtalen om e-bøker, så vi må se noen faktiske priser før vi kan si noe om prisnivået for e-lydbøkene, sier Persen.
Ingen klikkmodell
– E-bøker nyere enn to år selges i pakker på ti utlån. Når e-lydbøkene skal selges i pakker på seks utlån, vil e-lydbøkene som forventet bli dyrere å låne ut. I avtalen for e-lydbøkene finnes det dessverre ingen klikkmodell – altså betaling per utlån. Det betyr at folkebibliotekene kun vil kunne tilby et begrenset antall titler. Ingen bibliotek har økonomi til å kjøpe lisenspakker av alle tilgjengelige e-lydbøker, påpeker Persen.
Den profilerte ebok-politikeren gjentar Bibliotekarforbundets krav om at det bør være en leveringsplikt for e-lydbøker.
– Strømmetjenesten Fabel reklamerer nå med at e-lydbøkene om Harry Hole kun er tilgjengelig hos dem. Vi vil fortsette å arbeide med å få gjennomslag for at at alle lydbøker skal være tilgjengelig i alle formater hos alle aktører, både andre strømmetjenester og i bibliotekene, sier Ørjan Persen.
Nasjonalbibliotekets anbefaling til modell for utlån av digitale lydbøker i folkebibliotek:
Nasjonalbiblioteket anbefaler at folkebibliotekene bør ha tilgang til å kjøpe digitale lydbøker utgitt av norske forlag for å låne dem ut til sine brukere.
For å ha tilgang til lydbøkene må bibliotekene kunne kjøpe tilgang til enkelttitler i form av lisenser.
Nasjonalbiblioteket anbefaler at prisen på digitale lydbøker til bibliotekene er den samme som utsalgsprisen på digitale lydbøker i markedet.
Nasjonalbiblioteket anbefaler at lisensene selges i pakker med seks utlån til utsalgsprisen av én lisens.
Bibliotekene kan låne ut lydbøker (gi tilgang til filer) som enkelteksemplarer. Det vil si at en bok som er utlånt, ikke vil være tilgjengelig for andre lånere før etter 14 dager.
Den tekniske plattformen for utlån av digitale lydbøker til folkebibliotekene vil være den samme som for e-bøker.
Ordningen kan evalueres etter ett år og skal evalueres etter tre år.
Digitale lydbøker inngår ikke i innkjøpsordningene for bøker. Dette gjør at det enkelte bibliotek selv må ta hele kostnaden med å låne ut gratis digitale lydbøker. Nasjonalbibliotekets anbefaling inneholder ingen føring om at folkebibliotekene skal tilby brukerne lån av kommersielle digitale lydbøker.
Lydbøker er blitt et viktig produkt for bokbransjen, med stort kommersielt potensial, i en tid hvor salget av fysiske bøker ser ut til å falle.
– Digitale lydbøker er på den ene sida et fantastisk enkelt og viktig tilbud til lånerne, på den andre sida åpner det for en ny type økonomisk risiko for både bibliotekene og forlagene. Det er derfor viktig å se dette som en prøvemodell hvor begge parter høster erfaringer som kan brukes til å videreutvikle tilbudet, sier Aslak Sira Myhre.
Må sikre allmennheten tilgang
Bruken av lydbøker har hatt stor utbredelse i den norske befolkningen de siste årene, noe som har medført en voksende etterspørsel etter lydbøker i bibliotekene. Samtidig har konsumet av lydbøker beveget seg fra fysiske bærere, som har vært tilgjengelige i bibliotek, til digital distribusjon, som ikke har vært tilgjengelig. Forlagene har vegret seg for å la bibliotekene formidle dem. Dette var bakgrunnen for at Kulturdepartementet for ett år siden ga Nasjonalbiblioteket oppdraget med å finne en modell for e-lydbøker i bibliotek.
– BF er enige i nødvendigheten av å sikre opphavsretten og inntektene til forfattere, forlag og andre utgivere. Men det er også nødvendig å sikre bibliotekene og dermed allmennheten tilgang til digitale kulturuttrykk, sa Persen til komiteens medlemmer i februar.
Og økonomien i kretsløpet som forfattere, forlag, bokhandlere og bibliotek inngår i, er også noe BF-leder Jannicke Røgler fester seg ved i den lanserte modellen:
– Pris er viktig. Vi er vel inneforstått med at bibliotekene må tåle noe høyere pris, men det er uheldig at vi ikke i større grad anerkjennes som en del av verdikjeden. Bibliotekene bidrar betydelig til forlagenes inntjening, sier Røgler i en kommentar.
Både Røgler og Persen er opptatt av publikums tilgjengelighet, og oppfordrer Kulturrådet til å se på mulighetene for å inkludere e-lydbøker i innkjøpsordningene.
– Modellen slik den er utformet sikrer ikke en bredde i utvalget av e-lydbøker. Folkebibliotekene har ikke økonomi til å tilby alle de rundt 6500 tilgjengelige titlene. Når lesevanene endres må støtteordningene følge etter, sier Ørjan Persen.
Tilbudet fra NLB
Nasjonalbiblioteket gjør også oppmerksom på at lånere som har rett til bruk av tilbudet fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, skal veiledes om dette gjennom folkebibliotekene og kunne registrere seg der som brukere og dermed få tilgang til hele bestanden av lydbøker i Norge.
Det er voksende interesse for e-lydbøker, men forlagene vegrer seg for å la bibliotekene formidle dem. Under Stortingshøringen om kulturmeldinga tok BFs Ørjan Persen opp dette brennaktuelle spørsmålet. Han foreslo både leveringsplikt til offentlige bibliotek og å inkludere dem i innkjøpsordningene.
Mandag 18. februar var det åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité om Trine Skei Grandes kulturmelding. Hele 61 organisasjoner/aktører var innom og fikk 3 minutter hver for å snakke sin sak for stortingspolitikerne.
Bibliotekarforbundet var representert ved Ørjan Persen, leder av BFs arbeidsgruppe for e-bøker. Han fokuserte på e-lydbøker, mediet som bibliotekene sliter med å få tilgang til.
– BF er enige i nødvendigheten av å sikre opphavsretten og inntektene til forfattere, forlag og andre utgivere. Men det er også nødvendig å sikre bibliotekene og dermed allmennheten tilgang til digitale kulturuttrykk. I dag må bibliotek ha egne avtaler for å gi tilgang til digitalt innhold, noe som begrenser tilgangen for bibliotekenes brukere, sa Persen til komiteens medlemmer.
Han påpekte at norske folkebibliotek i flere år har hatt de tekniske løsningene for å låne ut e-lydbøker eller nedlastbare lydbøker, men at tilbudet har vært svært begrenset på grunn av manglende avtaler. Selv om utvalget har bedret seg noe i 2018, har bibliotekene fortsatt ikke e-lydbøker fra Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal. Disse forlagene har i dag rettighetene til 90 % av det norske lydbokmarkedet.
Leveringsplikt
Ørjan Persen pekte på en vei videre:
– På kortere sikt mener vi en bør se på mulighetene for å knytte merverdiavgiftsfritak på e-bøker og e-lydbøker til en leveringsplikt til offentlige bibliotek, sa han.
For bibliotek er kostnadene for digitalt innhold høyere enn for trykte bøker og tidsskifter. Bibliotekene betaler i dag opptil 50 kroner for ett utlån av en ny e-bok.
– De høye kostnadene gir grunn for bekymring. Bibliotekarforbundet mener en bør se på mulighetene for å fordele kostnadene bedre, sa Ørjan Persen, og viste igjen til løsninger som gjør at en kan komme videre:
– Bibliotekvederlaget gir opphavsmenn et vederlag for bruk i bibliotek. BF mener e-bøker og e-lydbøker bør inngå i bibliotekvederlaget. Denne endringen er allerede gjennomført i Danmark.
Inn i innkjøpsordningene
En annen mulighet for å bedre inntjeningen til forlag og forfattere er å inkludere e-lydbøker i innkjøpsordningene. Vi mener det er spesielt viktig å bedre tilgangen til digitalt innhold for barn og unge. E-bøker er inkludert i innkjøpsordningene, men antallet digitale lisenser er lavt og bør økes, sa BFs utsendte på Stortinget.
Ørjan Persen påpekte overfor i Stortingets familie- og kulturkomité at vi har både teknologien og svært fleksible forretningsmodeller.
– Forlagene står i dag fritt til å sette de prisene de ønsker, men man kan ikke bare ta hensyn til rettighetshaverne. Det er også viktig å sikre at alle i samfunnet kan delta digitalt. Bibliotekene er et svært viktig utjevnende ledd og en brobygger over digitale skiller. Vi mener Kulturmeldingens kapittel 7 ikke er klare nok på hvordan en skal få hele befolkningen med når kulturen digitaliseres. Biblioteket sikrer i dag befolkningen tilgang til fysiske medier og kan også gjøre det for digitalt innhold, men da må det legges til rette for dette.
– Har ventet lenge nok på e-lydbøkene
E-lydbøker øker i popularitet. Men det er fremdeles uavklart hvordan de skal formidles gjennom bibliotek. Det har blitt oppmerksomhet og en smule temperatur i dette spørsmålet nå, ikke minst etter oppslag i Aftenposten. Vi har spurt Ørjan Persen, leder i BFs arbeidsgruppe for e-bøker, om å kommentere situasjonen.
Kristenn Einarsson, leder av forleggerforeningen, sier til Aftenposten at e-lydbøker nå er «bokbransjens vekstområde», og påpeker at det gjøres store investeringer i innholdsproduksjon, teknologisk utvikling og markedsføring.
– Jeg ser at Einarsson fremhever at forlagene har gjort store investeringer på e-lydbøkene. Da må i så fall inntjeningen også være svært god. Den største aktøren på det norske markedet nå er Storytel, hvor Cappelen Damm er deleier. De går med overskudd på det norske markedet. Den nest største strømmetjenesten er Fabel, eid av Aschehoug og Gyldendal. Lederen for Fabel melder om fin utvikling og er meget optimistisk, sier Ørjan Persen, leder i BFs arbeidsgruppe for e-bøker.
Forretningsmodeller
Persen merket seg at Forleggerforeningen sa på Dagsnytt 18 at de hadde funnet en avtale for e-bøkene som alle kunne leve med.
– Det er ikke helt korrekt. Den klart største systemleverandøren – BibliotekSystemer as – ga nylig beskjed til folkebibliotekene om at de legger ned appen eBokBib etter seks år på markedet. Grunnen var den nye avtalen og pressede priser på markedet.
– Men e-lydbøker er et annet format enn e-bøker, med andre produksjonskostnader?
– Å påstå at en ikke har passende forretningsmodeller for e-lydbøkene, eller at de vi har ikke er fleksible nok, så er det en svært tvilsom påstand. En kan uten problemer benytte de samme forretningsmodellene som en har for e-bøker. Det er flere forlag med mindre kataloger enn storforlagene, blant annet Samlaget og Vigmostad & Bjørke, som i dag selger e-lydbøker til folkebibliotek, påpeker Ørjan Persen.
Hvorfor blusser dette opp nå?
Under tittelen «Vi må få en løsning for utlån av norske e-lydbøker i folkebibliotekene» fikk Storbybibliotekene publisert et åpent brev til kulturministeren i Aftenposten 10. februar. De argumenterte for at andelen tilgjengelig digitalt innhold må økes for at folkebibliotekene skal være relevant for nye generasjoner. De påpeker at brukerne i stadig større grad vil låne e-lydbøker og ikke e-bøker. Derfor er det mye på spill nå, ifølge Storbybibliotekene: «Så lenge norske forleggere og Nasjonalbiblioteket ikke kommer frem til en avtale om utlån av norske e-lydbøker i norske folkebiblioteker, taper vi, dag for dag.»
Her står altså forlagene (representert ved Forleggerforeninga) mot bibliotekene (representert ved Nasjonalbiblioteket). For ett år siden, i februar 2018, fikk Nasjonalbiblioteket i oppdrag fra Kulturdepartementet å gå i samtaler med Norsk Forleggerforening slik at norske bibliotek kunne kjøpe og låne ut e-lydbøker. NB presenterte et forslag, men fra Forleggerforeningen har det ikke kommet noe tilbake.
Forleggerne vil se «helheten»
Årsaken ser ut til å ligge i en kobling med en annen sak: Kopinor godtar ikke at forskere og studenter har full digital tilgang til NBs samling av alt som trykkes av bøker, aviser, tidsskrifter og andre dokumenter, etter lov om pliktavlevering. – Dette er to ting som ikke har noe med hverandre å gjøre, sier avdelingsdirektør Svein Arne Tinnesand ved Nasjonalbiblioteket til Aftenposten.
Kristenn Einarsson, leder av forleggerforeningen, sier på sin side at «begge deler omhandler gratis tilgang til digitalt innhold». Forleggerne «ønsker en dialog med departementet om helheten i en planlagt utvidelse av gratistilgangen til digitalt innhold», ifølge Aftenposten.
Men kulturministeren avviser koblinga: – Det ene handler om formidling, det andre handler om hvordan vi forvalter loven som Stortinget har gitt. Det virker ikke helt som om forleggerne har tatt innover seg endringene i åndsverkloven. Det går ikke an å be om omkamp om en lov som er vedtatt for ett år siden, ved å stoppe annen type forhandling, fastslår Trine Skei Grande overfor Aftenposten.
Hun ber partene sette seg til forhandlingsbordet.
Har ventet lenge nok
På Dagsnytt 18 på tirsdag hevdet Kristenn Einarson at man bare har forhandlet i omtrent ett år, mens forhandlingene man hadde om e-bøker tok to år, og at man derfor må ta det med ro.
– Det Einarsson unnlater å fortelle, er at folkebibliotekene har ventet i flere år på at forleggerne skulle møte ved forhandlingsbordet. Folkebibliotekene hadde systemene for utlån av e-lydbøker klare allerede i desember 2015. Vi har ventet lenge nok nå, parerer Ørjan Persen.
– Hva har de store forlagene å tjene på stenge folkebibliotekene ute fra markedet så lenge som de gjør?
– Lydbokmarkedet er i voldsom vekst. Dette markedet er økonomisk svært attraktivt. Forlagene som nekter å selge e-lydbøker til folkebibliotekene er de samme som eier de største norske strømmetjenestene for e-bøker og e-lydbøker.
Hele verdikjeden
Persen ser flere utfordringer ved det som skjer på dette feltet nå:
– En bør også være oppmerksom på den vertikale integrasjonen som nå kan oppstå på dette markedet. Forlagene eier innholdet, de eier også en av to administrasjonssystemer eller butikker, Bokbasen, og det ser nå ut som om de også blir en leverandør av utlånsystem, hvor Allvit – en løsning for akademiske e-bøker – er underveis. Det er tvilsomt om det offentlige er tjent med at forlagene eier hele verdikjeden, avslutter Ørjan Persen i BFs arbeidsgruppe for e-bøker.
– Hva kommer etter eBokBib?
Det var i slutten av januar at Bibliotek-Systemer As kom med meldingen om å terminere eBokBib, og at dette var resultatet av en samlet vurdering av en rekke forhold.
– Det er vemodig å avvikle eBokBib, nettopp fordi det har vært så mye entusiasme rundt denne tjenesten både hos bibliotekene, hos lånerne og internt hos oss. Det er gapet mellom de løpende inntektene for eBokBib og utgiftene til drift, vedlikehold og nyutvikling som gjør at økonomien i eBokBib ikke er bærekraftig. I en slik situasjon må vi ta drastiske grep, sier Ola Thori Kogstad, daglig leder i Bibliotek-Systemer As.
Tøff konkurranse
Da de startet arbeidet med eBokBib i 2011, var det fordi de alternative løsningene for utlån av e-medier i bibliotekene var kompliserte og lite brukervennlige. Bibliotek-Systemer As mente de kunne gjøre dette bedre og at det ville være et marked for et godt fungerende utlånssystem for e-medier i Norge.
Det ble etter hvert en tøff konkurranse med Biblioteksentralens løsning BS-Weblån, spesielt på pris.
– For oss har eBokBib aldri vært et økonomisk attraktivt produkt. Det har allikevel vært et interessant produkt for oss, da det har vært mye entusiasme rundt eBokBib, både fra kunder og brukere. Det har også vært tilfredsstillende for oss å lede an utviklingen på dette feltet i landet, sier Kogstad. Han viser til at eBokBib fikk en stor markedsandel.
Kompliserte løsninger
Grunnen til at de nå kaster inn håndkleet, er at dette bildet endret seg betydelig i begynnelsen av 2018 da de nye modellene for utlån av e-medier til bibliotekene ble lansert.
– Vi var sterkt imot innføringen av de nye utlånsmodellene, da disse kompliserte løsningene unødig, uten å bringe ny funksjonalitet til bibliotekene og lånerne. Våre innsigelser ble ikke tatt hensyn til, sier Kogstad.
Bibliotekene har nå startet en ny runde med anbudskonkurranser for utlånssystem av e-medier, der Bibliotek-Systemer trakk det korteste strået. Leverandørene møtte nye og tøffe funksjonelle krav.
– Vi så også at prisene vi møter i konkurransen nå er så kuttet ned at vi ikke kan forstå hvordan det kan være økonomisk forsvarlig, sier sjefen for Bibliotek-Systemer As, og legger til:
– eBokBib må stå på egne ben økonomisk. Vi ser at konkurrentene våre har andre forretningsmodeller hvor utlånssystemet for e-medier kun er en liten del av satsingen på dette feltet. De kan slik sett gi et svært godt tilbud på utlånssystemet, fordi de tar igjen dette på en forventet økt inntekt på salg av innhold.
BF kritisk til det som skjer
– Det er svært beklagelig at en så sentral aktør som Bibliotek-Systemer AS fra 2020 ikke lenger vil tilby noen løsning for utlån av e-bøker og e-lydbøker. Bibliotek-Systemer AS har blant annet støttet initiativene med å tilby frie e-bøker, egenproduserte podcaster og forhandlet frem de første avtalene om utlån av e-lydbøker, sier BF-leder Jannicke Røgler.
Hun peker på at det nå utvikler seg en problematisk markedssituasjon på dette feltet.
– Biblioteksentralen tilbyr i dag BookBites for å lese og lytte til e-medier. I tillegg har Bokbasen varslet at de ønsker å komme med en egen utlånsløsning. Biblioteksentralen og Bokbasen er samtidig tilbydere av innhold. Bibliotekarforbundet frykter en markedssituasjon der leverandørene både har kontroll på hva som tilbys av innhold og hva som tilbys av funksjonalitet, sier BF-lederen.
Bokvalget er dødt
Bibliotekarforbundet kom i forrige måned med en politisk uttalelse om e-bøker og e-lydbøker. Med den ferske meldingen om at eBokBib skal avvikles, er Jannicke Røgler enda mer bekymret:
– Med dagens utlånsmodell er bibliotekenes bokvalg i praksis dødt. Det er forlagene som bestemmer folkebibliotekenes utvalg. Forlagene har også fått gjennomslag for at bibliotekene gjennom prismodellene skal styres mot utlån av eldre e-bøker.
– Ser du en vei ut av dette?
– Ja, det er jo det spennende spørsmålet nå: Hva kommer etter eBokBib? Jeg frykter en mulig framtid der forlagene forhandler med Nasjonalbiblioteket om vilkår for utlån av e-bøker, samtidig som forlagene eier administrasjonssystemet, innholdet og utlånssystemet. Det er tvilsomt om det er til det beste for folkebibliotekene at en eller to sterke aktører får kontrollen over både innhold og utlånssystemene, svarer Jannicke Røgler, som poengterer sterkt hvor viktig det er at den kommende bibliotekstrategien finner gode løsninger på dette området.
Nødvendig med evaluering
BF-lederen kommer med en sterk oppfordring til Nasjonalbiblioteket om å evaluere avtalen for utlån av e-bøker allerede i år. Hun mener det er en rekke viktige spørsmål det haster å få svar på:
Fungerer dagens avtale tilfredsstillende når den største aktøren ser seg nødt til å kaste inn håndkleet?
Er prisnivået passende når en ny skjønnlitterær e-bok koster folkebibliotekene 50 kroner per utlån?
Hvordan kan vi få til et bedre samarbeid med skolebibliotekene.
Bør barn og unge ha en egen app for digitalt innhold.
Undersøke mulighetene for en nasjonal løsning eller en form for nasjonalt samarbeid siden de aller fleste bibliotekene likevel må ut på anbud i løpet av 2019.
Vedlikeholdes ut 2019
Ola Thori Kogstad understreker at Bibliotek-Systemer As vil vedlikeholde eBokBib i hele 2019. Dette vedlikeholdet vil bestå av feilrettinger. Ingen ny funksjonalitet vil bli utviklet.
E-bøker og e-lydbøker i bibliotekene – politisk uttalelse fra BF
Av 6000 utgitte norske e-lydbøker, kan bibliotekene kun tilby brukerne sine et svært begrenset utvalg. Per januar 2019 er det kun 400 titler. Forleggerforeningen har avslått Nasjonalbibliotekets forslag til løsning, og dermed står forlagene fritt til å tilby bibliotekene innhold eller ikke. Bibliotekarforbundet mener Kulturdepartementet må innføre leveringsplikt av digitalt innhold, sier BFs forbundsstyre i denne uttalelsen.
Bibliotekene tilbyr befolkningen bred tilgang til kunnskap og kultur på fysiske medier i form av papirbøker, tidsskrifter og lydbøker på CD. Hvilken rolle bibliotekene skal ha for digitalt innhold er mer uavklart. Bibliotekarforbundet mener bibliotekene har en sentral rolle å spille i en digital hverdag. Gratis digitalt innhold er viktig for å sikre lik tilgang for alle og for å fremme sosial utjevning. Bibliotekene er klare til å ta denne rollen, men da må det legges til rette for det.
Av 6000 utgitte norske e-lydbøker, kan bibliotekene kun tilby brukerne sine et svært begrenset utvalg (400 titler, per januar 2019). Utlån av e-bøker og e-lydbøker krever egne avtaler, og vi mangler fortsatt en avtale for utlån av e-lydbøker. Det er ett år siden Kulturminister Trine Skei Grande ga Nasjonalbiblioteket i oppdrag å forhandle frem en avtale med Forleggerforeningen om e-lydbøker. Forleggerforeningen avslo 16. oktober 2018 Nasjonalbibliotekets forslag til løsning. Så lenge bibliotekene mangler en avtale, står det forlagene helt fritt hvorvidt de vil tilby bibliotekene innhold eller ei. Bibliotekarforbundet mener kulturdepartementet må innføre leveringsplikt av digitalt innhold.
Jannicke Røgler (BF-leder) og Ørjan Persen (leder for BFs arbeidsgruppe for ebøker) under landsstyremøtet i Bergen i november. Der ble ebok-uttalelsen drøftet, før forbundsstyret vedtok den endelige teksten på styremøtet denne uken. (Foto: Erling Bergan)
Lovverket setter begrensinger for utlån av digitalt innhold
Åndsverkloven § 27 gir bibliotekene adgang til å låne ut trykte bøker og andre fysiske medier, inkludert e-bøker og lydbøker på minnekort eller CD. I samme paragraf gjøres det unntak for “datamaskinprogrammer”, det vil si spill på Blu-ray og andre fysiske formater og spill, e-bøker, e-lydbøker, filmer og musikk på fil. Konsekvensen av lovverket er at bibliotekene må ha egne avtaler for nedlastbart innhold. Dette har vist seg vanskelig og kostnadene for bibliotekene er høye.
Slik situasjonen er i dag har folkebibliotekene store problemer med å oppfylle biblioteklovens formålsparagraf om å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon. Selv om bibliotekloven er medienøytral, setter altså åndsverkloven viktige begrensninger. Begrensninger som gjør bibliotekene mindre relevante i innbyggernes liv.
I dag er lydbøker på CD i ferd med å forsvinne ut av produksjon. Tilbudet av e-lydbøker er mer enn tre ganger så stort som tilbudet av lydbøker på CD. Lydboken Tante Ulrikkes vei kan for eksempel ikke lånes ved et bibliotek, siden denne kun er utgitt som e-lydbok og ikke på CD. Språkpolitisk er dette en dårlig løsning. Framover vil bibliotekene kunne gi tilgang til et bredt utvalg av engelske e-lydbøker, mens vi på norsk ikke kan tilby mer enn noen få hundretalls titler. Bibliotekarforbundet ønsker derfor en lovmessig likestilling av digitalt innhold på filer og fysiske medier.
Uforholdsmessig høye kostnader
Bokavtalen er styrende for hva bibliotekene betaler for papirbøker og lydbøker på CD. Bibliotekene kan gis inntil 20 % rabatt, noe de fleste leverandører følger. For digitalt innhold står forlagene fritt til å sette de prisene de ønsker. Dagens avtale for e-bøker er kun en anbefaling. Det er flere forlag som ikke følger anbefalingene i avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen om at e-bøker eldre enn to år ikke bør koste mer enn 10 % av veiledende pris. Vi har eksempel på at e-bøker eldre enn to år koster hele 25 % av veiledende utsalgspris. For hvert fjerde utlån må altså bibliotekene betale e-bokens fullpris.
Når forlagene setter de prisene de selv ønsker, holdes bibliotekene ute fra markedet på grunn av kostbare prismodeller. Når en 10 år gammel e-lydbok koster kr. 62,50 per utlån (48 % av veiledende utsalgspris til forbruker) blir kostnadene uforholdsmessig høye for bibliotekene.
Norske folkebibliotek betaler rundt 50,- kr. per utlån for en skjønnlitterær e-bok nyere enn to år (prisen for papirboka + merverdiavgift for en lisens med 10 utlån). Til sammenligning betaler svenske folkebibliotek 16 NOK per utlån for e-bøker som er 0-3 måneder gamle og 13 NOK for e-bøker mellom 3 – 24 måneder gamle. Dette viser behovet for begrensninger på hvor mye forlagene kan ta seg betalt.
For e-bøker og e-lydbøker i den norske klikkmodellen (betaling per utlån for e-bøker eldre enn to år) er det etter vår mening naturlig at folkebibliotekene betaler samme pris som strømmetjenestene, siden ett digitalt lån er relativt likt én strømming av samme e-bok/e-lydbok.
Endring av bibliotekvederlaget
Bibliotekarforbundet er opptatt av at forlagene skal ha levelige vilkår, slik at produksjonen av norske e-bøker og e-lydbøker opprettholdes og styrkes. Bibliotekene betaler naturligvis for innholdet som lånes ut, men det bør ikke være slik at bibliotekene subsidierer produksjonen gjennom svært høye priser. Én løsning som kan hjelpe både forlag og bibliotek, er å inkludere e-bøker og e-lydbøker i bibliotekvederlaget, slik en har gjort i Danmark.
Endring i innkjøpsordningene
Tilbudet av e-bøker til barn og unge er langt dårligere enn tilbudet til voksne. Barn låner mer enn fem ganger så mange papirbøker som voksne. Likevel er mindre enn én av fem utlånte e-bøker en barnebok. Det svake e-bokutlånet for barn har sammenheng med det dårlige tilbudet til målgruppen. I dag utgjør e-bøker til voksne 10 % av eksemplarene i innkjøpsordningen for voksne. Til sammenligning utgjør e-bøker for barn kun 5 %. Tilgangen kan enkelt gjøres bedre ved å øke antallet e-bøker i innkjøpsordningen for barn og unge.
BF mener kulturministeren bør utvide innkjøpsordningen for å stimulere til flere e-bokutgivelser. I tillegg bør ministeren inkludere e-lydbøker i innkjøpsordningene.
Bibliotekarforbundet anbefaler:
Redusert merverdiavgift eller nullmoms på e-bøker og e-lydbøker må medføre leveringsplikt til bibliotekene.
E-bøker og e-lydbøker må inn i bibliotekvederlaget.
Prisen på e-bøker og e-lydbøker i klikkmodellen kan ikke være høyere for bibliotek enn for strømmetjenester.
Antallet e-bok-lisenser i innkjøpsordningene for barn og unge må økes betydelig.
Kulturdepartementet bør øke vederlaget for e-bøker i innkjøpsordningene.
Kulturdepartementet bør inkludere e-lydbøker i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge.
Digitalt og fysisk innhold må være lovmessig likestilt.
Vedtatt av forbundsstyret i Bibliotekarforbundet Januar 2019
Løsning på lydbøker?
Ørjan Persen er leder av BFs arbeidsgruppe for ebøker. Han presser på for løsninger på elydbøker i bibliotek. (Foto: Erling Bergan)
Departementet sier i oppdragsbrevet at «det er et mål at modellen skal balansere bibliotekenes behov for å tilby gratis utlån av lydbøker mot forlag og forfatteres kommersielle interesser».
– Det er viktig at en ny modell tar opp i seg både at folkebibliotekene skal fortsette å være en åpen allmenning for litteratur som i dag, men også at forretningsmodeller som Storytel og Fabel skal fortsette sine tilbud, sier kulturminister Trine Skei Grande til Klassekampen.
Elydbøker selger mer enn ebøker
Salget av digitale lydbøker økte med 77 prosent fra 2015 til 2016. Omsetningen av elydbøker var i 2016 på 49 millioner kroner, mens salget av ebøker til allmennmarkedet beløp seg til 34 millioner kroner. Det digitale lydbokmarkedet i Norge domineres av de to strømmetjenestene Storytel og Fabel. Storytel eies 50 prosent av Cappelen Damm, mens det er Lydbokforlaget som eier Fabel.
Utelatt i nasjonal bibliotekstrategi
Tidligere denne måneden kom BFs arbeidsgruppe for ebøker med innspill til kulturmeldingen. De hevdet at Nasjonalbiblioteket har vist liten evne til å løse de digitale oppgavene folkebibliotekene står ovenfor på ebokområdet. Elydbøkene som er den største og viktigste delen av den digitale litteraturen, er for eksempel helt utelatt fra Nasjonal Bibliotekstrategi 2015-2018, påpekte de.
Nå ser det altså ut til at det tas politisk grep slik at Nasjonalbiblioteket kan finne en balanse mellom bibliotekenes og forlagenes interesser.
– Mange forfattere og forlag har vegret seg mot å gi tilgang til digitale lydbøker gjennom bibliotekene, derfor blir det avgjørende å lage en modell hvor lånerne får tilgang til digitale lydbøker gratis gjennom bibliotek, men at denne tilgangen er så vidt begrenset at den ikke erstatter tjenester som Storytel eller salg av ebøker, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til avisa.
Ikke ubegrenset tilgang
Nasjonalbibliotekaren er klar på at det ikke er noen målsetting å bli kvitt ventetid på nytt og populært materiale. – Det har aldri vært bibliotekets rolle å gi ubegrenset tilgang til bestselgere. Som med ebøkene kommer vårt fokus til å være å sikre tilgang til bredde og backlist, sier han til Klassekampen.
Også BF-leder Jannicke Røgler la i sitt innspill til kulturmeldinga vekt på at det må komme løsninger på lydbøker i bibliotek.
– For å sikre det norske språket må norsk digitalt innhold framforhandles nasjonalt. Bibliotekene må kunne tilby innhold i alle medietyper. Det haster å få på plass tilbud om strømmede lydbøker på norsk, påpekte Jannicke Røgler i BFs innspill.
Bibliotekarforbundet har i dag oversendt to innspill til Kulturdepartementet om den nye kulturmeldingen. Det ene innspillet var fra BFs forbundsstyre basert på momentene spilt inn på NBFs innspillskonferanse i januar. Det andre innspillet kommer fra BFs arbeidsgruppe for ebøker. Her kan du lese begge innspillene:
Den foreslåtte e-bokmodellen: Hvor går veien videre?
Leder i BFs arbeidsgruppe for e-bøker Ørjan Persen (Foto: Embret Rognerød)
– Selv om både Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen ser ut til å mene at Kulturrådet sier nei til den nye modellen, mener jeg det er en feil fremstilling av saken. Kulturrådet sier kun nei til behandlingen av e-bøker som faller inn under innkjøpsordningen. De tar ikke stilling til om forslaget til ny utlånsmodell er en god løsning eller ikke. Dette er en mindre endring og det bør være enkelt å endre forslaget til ny utlånsmodell på dette ene punktet, sier leder av BFs arbeidsgruppe for e-bøker Ørjan Persen.
– NB gjorde nok en feil med å prøve å tvinge innkjøpsordningene inn i forslaget sitt. En bedre fremgangsmåte hadde trolig vært å skissere opp et par ulike muligheter og tatt Kulturrådet med på råd. Det har kommet to alternative forslag til utlånsmodeller på postlisten Biblioteknorge og det jobbes med et tredje. Misnøyen med forslaget til NB/Forleggerforeningen er altså betydelig. Dette kommer også klart frem i notatet fra Kulturrådet, biblioteksektoren var samstemte i at det var en dårlig ide å redusere e-bøkene i innkjøpsordningen fra fem til to år. Forfatterforeningene mente også at folkebibliotekene burde få beholde e-bøkene fra Kulturrådet i fem år. Særlig overrasket er det dermed ingen grunn til å være, sier Persen.
BFs arbeidsgruppe for e-bøker sendte i forrige uke følgende innspill til Kulturrådet:
«Bøker innkjøp av Kulturrådet er grunnfjellet i samlingene i norske folkebibliotek. Norsk kulturråd kjøper inn bøker til folkebibliotekene for omtrent like mye som folkebibliotekene selv.
Bøkene som ble kjøpt inn på ordningen i 1965 er mange steder fortsatt i omløp. Vi har derfor vanskelig for å forstå at Nasjonalbiblioteket på den ene siden fremhever viktigheten av bredde i folkebibliotekenes utlån samtidig som de foreslår at e-bøker kjøpt av Norsk kulturråd kun skal vare i to år.
Etter vår mening er det ikke nok at e-bøkene fra Norsk Kulturråd skal være tilgjengelig i to eller fem år. Fem år er minstekravet for papirbøker, men ikke nok om en ønsker å sikre brukerne tilgang til eldre norske e-bøker.
Vi foreslår derfor at de 70 e-bøkene fra Norsk kulturråd skal være tilgjengelig i fem år, etter fem år reduseres antallet eksemplarer til 19, slik at hvert fylke vil ha en lisens som ikke går ut på dato.
En slik løsning vil i større grad sikre at bredden av norsk skjønnlitteratur også blir tilgjengelig elektronisk, samtidig som bibliotek/konsortier med små eller ingen midler alltid vil ha et tilbud av norske e-bøker.»
Forstår Kulturrådets nei
– Vi er fornøyd med at Kulturrådet sier nei til to års varighet på e-bøkene, men papirbøkene varer mye lenger enn i to eller fem år, så selv om de holder fast på at e-bøkene skal være tilgjengelig i fem år vil det fortsatt være lettere for lånerne å få tilgang til eldre papirbøker enn eldre e-bøker. Vi hadde derfor helst sett at Kulturrådet gikk enda lenger i å sikre tilgangen av e-bøker i folkebibliotekene.
Han påpeker at det vil være snakk om en liten endring, som kun gjelder e-bøker mellom 2-5 år i innkjøpsordningene. Det vil være relativt enkelt å endre avtalen til å ta hensyn til dette punktet, hevder Persen.
– Det er ikke overraskende at Forleggerforeningen krisemaksimerer, det er mer overraskende at nasjonalbibliotekaren henger seg på og slår fast at den foreslåtte modellen ikke eksisterer lenger, sier han, med henvisning til Aslak Sira Myhres reaksjon på Kulturrådets avgjørelse.
Ifølge NTB sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre at han nå må ta en ny runde med Kulturdepartementet for å se hva som skal gjøres videre.
– Vi har laget et forslag til modell der vi foreslår endringer. Det har Kulturrådet sagt nei til, og det må vi bare forholde oss til. Vi fikk vårt mandat fra Kulturdepartementet, og vil nå måtte ta en runde med dem og se hva vi skal gjøre nå, for den modellen vi har foreslått eksisterer ikke lenger, sier Myhre til NTB.
Nasjonalbiblioteket fikk i oppdrag å komme med en foreslått e-bokmodell i Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018: «Det er fremdeles viktig at det ikke etableres en statisk modell, men at det prøves ut forskjellige løsninger etter forskjellige prioriteringer og behov. Det vil oppfordres til å prøve ut alternativer med andre betingelser, om nødvendig med støtte fra prosjekt- og utviklingsmidlene.» (s. 25 ). I mai i år offentliggjorde nasjonalbibliotekaren den foreslåtte e-bokmodellen.
