Urkultur på hjul

På taket av Europa ruller bokbussen over landegrensene som var de av luft.

Tekst og foto: Kristina R. Johnsen, frilansjournalist 

Nord er nord og sør er sør og aldri skal de møtes. Men på taket av Europa, i det høye nord i grenselandet mellom Russland, Norge og Finland, ruller litteratur på hjul for å piple ut til småsamfunn og spredt bebyggelse og lime sammen kultur på tvers av grenser; dette stedet som noen kaller utkant, andre kaller midten. For dette er midten av Sápmi, midten av urkultur og midten av den skandinaviske halvøy som dingler fra Eurasias bekken, der folketettheten er omtrent som mandelen i grøtkasserollen og landegrensa bare en strek på arket for de nordlige folkeslagene. Her brytes og deles tradisjoner, og Bokbussen Tana/Nesseby: Deanu / Unjárgga Girjebusse tråkler mellom grensene som om de var av luft.

Samtidig, lengst sør på kontinentet, i Spania, ruller en ettertrengt bokbuss rundt i Navarra-regionen. En kvinne, Acun Maestro, har gjort det til sitt livsverk å etablere en bokbuss-ordning i det mange kaller en rural utkant av Spania, men som samtidig er midten av det baskiske området med tusenårig språktradisjon, samtidig midten av matfatet og vinrankene, midten av kulturen; et område som heller ikke kjenner landegrenser. På den iberiske halvøya er det baskisk minoritetsspråk som spres. I nord er det finsk, samisk og norsk. Bokbussen i nord tråkler seg gjennom tre språk, mellom landegrenser og fulle hyller.

Fra Varangerfjordens bunn 

Vi ruller ut fra garasjen, og verden åpner seg mot en fjord i en umulig nyanse av turkis, omgitt av blankskurt berg og mose, som et overdrevent fotoshoppet postkort fra toppen av kontinentet, bortimot så langt nord som det er mulig å komme. I et blått bygg på en høyde innerst i Varangerfjorden driftes bokbussen, med en egen samling. Et organ med sitt eget kretsløp, separat fra folkebiblioteket i Nesseby kommune – en kommune med 868 innbyggere, Tana har 2821 innbyggere. Spredt bebyggelse får en helt egen dimensjon her. I Finnmark er 74 000 mennesker spredt over et område langt, langt større enn Danmark, større enn Estland, ganske nøyaktig på størrelse med Den dominikanske republikk og faktisk større enn 108 av landene vi har streket opp på denne planeten. 

Der jeg vokste opp i havgapet i Nordland, hadde vi en bokbuss som rullet ut til alle fiskeværene og bygdene – Gulliver het den. Med en strek på budsjettet forsvant den i 2015, en institusjon ble borte. Bussen ble organdonor til folkebibliotekene, fremdeles står bøker på bibliotekene rundt omkring med klistremerket «Gulliver» oppe i hjørnet. En hilsen fra den tiden da boksamlinga kom på døra med et hei til dem som hadde lengre avstand mellom A og B enn nokon skulle tru. 

I en bibliotektilværelse der sparekniven er sugen på bøker når budsjettene må strammes inn fra øvre hold, har bokbussen ofte blitt ofret på økonomiens alter. Men støtte fra Sametinget og samarbeid mellom kommunene og over landegrensene har likevel gjort det mulig å holde bokbussen i gang, blant annet gjennom et EU-finansiert tiltak.

Og akkurat nå ruller vi fire mil for å nå én leser.

– Finland har fått EU-midler til grenseoverskridende prosjekter. Ellers hadde vi sikkert ikke hatt råd til denne, sier buss-bibliotekar Paula Wallén, idet hun dytter solbrillene på plass på nesen og lager seg en kopp te med dashbordet som te-salong og Nordkalotten som utsikt. 

– Æ elsker å jobbe. Æ trives.

Polmak

Bussen puster ut med et «pscht» etter å ha forsert ei vidde, mange høydemeter, flerfoldige kilometer grusvei, en flokk rein og ei fantastisk smal bro som bussen nærmest måtte fødes ut av. To mil uten stopp, og nå stiller de seg med døra åpen og bare venter. Er vi på jakt eller boklevering?

– Er dere sikre på at det kommer noen?

– Hun kommer nok.

Bokbussen kjører igjen!

Girjebusse johttá fas!

Kirjastoauto kulkee taas!

Paula Wallén har annonsert oppstarten på Facebook på alle tre språk, men har folk fått det med seg? Det gjenstår å se. Jeg går ut av bussen for å snuse inn lukta av lyng og bjørk og det ubestemmelige streifet av høstsol som både varmer og biter. Ingenting annet enn et sus fra vinden høres før det knaser lett og raskt i grus. 

Jo. Hun kom. Hun smetter raskt forbi, klyver om bord, hilser, leverer ei bok og slår av en lavmælt, men munter prat med Paula. Hun vil helst slippe foto og intervju, sier hun, er sjenert og snakker bare finsk. Posen, som var full da hun kom, er tom når hun går ut av bussen, men hun snur seg og sier på svensk:

– Jeg kommer rett fra bærplukking, skjønner du, og rufser seg litt i luggen. 

Kjært vann har mange navn 

Så er det på tide å ta for seg Polmakvannet igjen. På finsk heter den Pulmankijärvi. På samisk Buolbmátjávri. Kjært vann har mange navn. 

Like før innsjøen blir Norge, krenger vi mot venstre og går klar av grensa. Hva er ei grense? For en innsjø? For ei vidde? For et barn? Den endrer alt og ingenting. Vi nøster opp veien langs innsjøen igjen og etterlater oss vaiende multebær, meterhøye trær som vokser i u-svinger i høyden lik måten de mange elvene bukter seg nedover landskapet, svingete omveier only, akkurat som bokbussens ruter.

Det er tydeligvis formen livet tar når forholdene er harde: Nye veier som går alt annet enn rett fram. Et par kvinner midt på vidda står i krapp vinkel med rumpa til værs og fyller ei bøtte med bær. De har parkert midt på veien, som om det sto om liv, og de har sluppet alt de har i hendene. Bussen snor seg forbi, bokbuss-sjåfør Jan Hansen gnisser tenner og girer om.

Njuorggán skuvla

En stim fargerike tre-skulpturer av laks står på stake utenfor skolen. På ytterveggen: Bilder av lemen, rein, rev og rype. Bussdøra går opp, og motoren tar til å knurre biskt før den roer seg helt ned igjen for å slippe inn lyden av energiske barn, latter og hyl. De kommer nærmere, bussen sirkles inn, men idet de går inn gjennom døra er det som om de passerer en portal som sikter ut rop og hyl. Hele skolen er inni bussen samtidig, nærmere bestemt 15 elever og fire lærere. Det står tre språk i hyllene og tre språk snakkes i midtgangen. De vandrer frem og tilbake som tente lys og leter etter bøker om scootere, rein, hester og enhjørninger. Villmark og fantasi i skjønn forening. En av lærerne, Essi Maria, har funnet gull. Hun bærer på en stabel med bøker om duodji – samisk kunsthåndverk. Hun spør meg om jeg snakker samisk eller finsk, og jeg svarer norsk og engelsk. 

– Det går for det samme, sier hun. 

– Så lenge vi forstår hverandre. Det er jo det som er poenget med språk?

Finland er blant landene i verden som bruker høyest andel BNP på skolen. Her er det mastergradskrav for å bli lærer, og yrket henger høyt. Finland har i flere år hatt på seg å være ett av verdens beste utdanningssystemer, i henhold til den globale PISA-målingen. Det finske skoleverket er særlig berømt for leksefri skole og fokus på lek. Ro og orden er tydeligvis også en prioritet?

– Vi snakker mye om oppførsel og vaner i bussen. 

Og ungene gleder seg i ukevis til bussen skal komme.

– Vi har ikke bibliotek her, så den er kjempeviktig for oss.

Flyt i historien

Jan skanner veien og trafikkbildet. Noen ganger går den rett frem så langt øyet ser. Andre ganger må han stoppe for villdyr, absurde parkeringer og hull i veien. 

Paula på sin side skanner utsikten etter nye utsnitt og nyanser – hun er en ivrig fotograf. Da bokbuss-bibliotekar-jobben ble lyst ut, etterspurte de først og fremst språkkompetanse. Paula Wallén var utdannet kokk, men høyst bokinteressert og med god kjennskap til både norsk, finsk og samisk. Kanskje hun skulle prøve? Nå er det å «rulle» en av hovedoppgavene hennes som bibliotekansatt. Selve kjøringa er det beste. Bare sitte og se. Flyte gjennom landskapet. 

Denne bussturen har raskt vist seg å også bli en reise i Paulas egen historie. Langs Polmakvannet går ruta hennes nomadiske forfedre vandret mellom sommer og vinter. Og idet vi passerer det aller, aller første huset i Finland etter å ha passert grensa, peker hun og sier: «Her vokste jeg opp», før vi ruller inn i en skolegård noen minutter senere og hun sier: «Her gikk jeg på skole.»

Hva er den lyden?

Bussen svarer på svinger og humper med et helt lite orkester. Noen ganger skyter helt nye lyder plutselig inn. Jeg spør:

– Hva er den lyden?

– Det er luft som går ut av belgan, sier Jan stoisk.

– Den har sine egne lyder. Dem skal være der.

Paula slipper hendene i fanget med et ohff, og sier:

– Ingenting er visst helt på plass ennå etter sommerferien.

Jan noterer seg bak øret hva som skal smøres, strammes, fylles på og byttes ut. Han har ansvar for alt vedlikehold, i tett samarbeid med bilverkstedet.

Han har snart jobbet i 26 år i denne bransjen, forteller han. Hvor mange ganger han har kjørt denne ruta, finnes det nesten ikke tall på.

– Det blir litt slitasje, men det er mange mil igjen i bilkroppen fra 2008, sier Jan, og klasker på rattet.

Det er noen mil igjen i Jan også. Egentlig har han vært pensjonist i fire år, men han fikk en så gunstig avtale om å sitte bak dette rattet litt til, at han bestemte seg for å holde det gående inntil videre. 

Den finske ruta startet de med i 2020. Før kjørte de annenhver uke. 

Nå tråkler de mellom landegrensene hver tredje uke. Og ikke bare hopper de mellom grenser, de svitsjer også mellom tidssoner. En time er lagt til. En time er trukket fra. Klokka er … ja, gudene vet. 

Jeg legger merke til at jo lenger inn i Finland vi kommer, desto mer trekker Jan seg tilbake når det kommer folk i bussen.

– Der kommer jeg nok litt til kort. Det er ho som er språkkompetansen, sier Jan.

De skjemmer oss bort

Framme på dashbordet har små stabler med bøker ligget dandert siden i morges, med gule post-it-lapper på. Stabelen minker stadig, for stoppene følger som perler på ei snor.

– Brukerne bestiller gjerne boktitler på forhånd, om de har noe bestemt de vil lese, sier Paula, og da går hun i depotet og plukker.

Rytmen er ujevn, for etter lange utpust følger plutselig en klynge med stopp, gjerne på steder som ikke trenger være mer enn en busslomme. Ved et postkassestativ og en garasje med et skilt som reklamerer for utsalg av reinkjøtt, hopper en kvinne om bord. 

– Tru om det blir frost i natt? spør Astri Njarga. Hun har bodd her i Polmak i 50 år.

Folket er i sankemodus nå. Molta og blåbæra kaller. Det er liv på premissene til naturen – og rutetabellen til Bokbussen. 

– Jeg har ikke tid til å lese noe nå, fortsetter Astri, men tar seg likevel en runde for å kikke i hyllene der en av de største og mest fyldige samlingene av samisk litteratur er representert. En tusenårig språklig og kulturell tradisjon som liksom ikke lar seg helt oversette.

Ikke før har vi startet opp igjen, vi svinger av. På rutetabellen står det «Stopp ved Pulmankijärvi om nødvendig», jeg tror det er der vi er nå? Praten går muntert på en troika av språk.

– Vet du, de skjemmer oss egentlig bort. Det hender de legger ting i postkassa, og noen ganger kommer de til og med på døra med boka, sier en kvinne ved navn Marja Vuorisalo.

Kanskje er det ikke bare bøker det handler om. Også de mange bekjentskapene og relasjonene som oppstår, henger høyt. For enkelte langs ruta er kanskje dette det eneste mennesket de ser den dagen. 

Idet vi ruller over grensa tilbake til Norge, spør Jan:

– Vet du hvem som er det lykkeligste folket i verden?

Smiler lurt under barten imens bussen humper, knirker og piper, og svarer selv:

– Finnene, ja.

Vi nærmer oss slutten av rutetabellen, idet Karin Hjelløkken klyver ombord. Opprinnelig fra Dombås, men nå en av et par hundre innbyggere i Skipagurra, handelsstedet og endepunkt for elvetrafikken. 

– Vi er glad for at dokk rullar igjen.

I dag er verden mild. Om vinteren kan øktene være harde, særlig om vinteren kan ruta være tøff over vidda i tosifrede minusgrader. Jeg kikker på rutetabellen: Det er ett stopp igjen.

Vi har fulgt Tana-elva i flere mil, med en liten avstikker for å fylle 180 liter diesel, før vi runder en bakketopp og rygger oss til rette ved Seida Montessoriskole. 

Total tystnad. Skal det bli det ene stedet der ingen kom? Jan skal til å lukke døra idet et menneske smetter inn i bussen, hun leverer noen bøker og er borte like raskt som hun kom.

I dag har vi kjørt 25 mil til sammen kommer Jan fram til, idet jeg spør.

Dette er bare oppvarminga. I morgen kjører de straka vegen 25 mil én vei til de indre finske skoger.

Bokbussen Tana/Nesseby: Deanu / Unjárgga Girjebusse

• En trespråklig bokbuss med en stor samisk samling.
• Bussen startet sin virksomhet 25. oktober 1982. 
• En ny buss kom i virksomhet i 1996, og den tredje ble innkjøpt i 2008. 
• Siden kom et samarbeid med Finland på plass, finansiert av EU-tilskudd.
• I tillegg til de ordinære rutene, stopper bokbussen ved barnehager, skoler, aldershjem, helsesentre og går på hjemmebesøk til eldre og uføre.

…Vi ruller videre

Et godt tilbud avhenger av ildsjeler som brenner for at tjenesten skal nå frem dit hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu. Vi har vært med bokbussen så langt nord du kommer på kontinentet, med ansiktet mot Barentshavet. Nå ruller vi videre til Navarra i Baskerland, helt sør i Europa.

Viva España: Bibliotek på hjul i Navarra

Vi har rullet med den aller nordligste bokbussen i Europa. Velkommen langt mot sør, i Spania, der bokbussen ruller rundt for å spre baskisks minoritetsspråk og treffe brukere i distriktet av Navarra.

Tekst og foto: Kristina R. Johnsen, frilansjournalist 

Små bord rulles ut, store saccosekker og loungemøbler lempes ut og danderes på plassen utenfor kulturhuset i Estella-Lizarra. Med sitt tørre og varme klima, gjør bokbussen i Bibliobús Navarra ofte om alle stoppestedene til en eneste stor, utendørs stue og lesesal. 

En drøy time utenfor hovedstaden Pamplona – kjent for sine okseløp – ligger Estella-Lizarra, en liten baskisk by full av middelalderhistorie og et jevnt sig av pilegrimsvandrere som kommer over fjellet. Selve framveksten av byen linkes til pilegrimsruta, Way of St. James, og her er dype røtter i baskisk historie – et område og et folk som deles på midten av landegrensa mellom Spania og Frankrike. I byen har det spanske kulturdepartementet trommet sammen til en Rural Cultural Summit, en samling av kulturprosjekter fra Europa og verdens grisgrendte strøk.

Fra scenen har en kvinne akkurat fått trampeklapp og stående applaus for 40 år med iherdig jobb. Kvinnen er Asun Maestro. Og grunnen til at hun får stående applaus, er kultur på hjul.

Omveier

Maestro møter oss ute i det myke pop-up-biblioteket foran kulturhuset for å fortelle om den lange reisa med bokbussen, som er hennes livsverk. Hun begynte å studere historie, men falt pladask for biblioteket hun satt i lange økter og leste. Hun var forut for sin tid, for der hun satt, fikk hun for seg at dette måtte da kunne bli noe mer – en møteplass og et sted der folk deler kultur?

– For 40 år siden var biblioteket stillhet og fordypning, men jeg synes biblioteket skulle være noe mer. Biblioteket burde være et sted der folk og kultur kunne møtes, sier Maestro til Bibliotekaren.

Det satte kursen: Siden 1984 har hun jobbet i Navarras offentlige biblioteknettverk. Og i tillegg et sydende bibliotek fullt av liv – blant annet involvert i flere filmprosjekter – hadde hun ett ønske: Å få kulturen ut, ikke bare til dem som selv oppsøker biblioteket. 

I 1990 begynte arbeidet med å starte en bokbuss. I halvannet år jobbet de fram systemer og samlinger. Men den politiske vinden snudde i regionen, midlene uteble og prosjektet ble lagt på is. Selv om alt var klart for å settes i drift, ble bøkene spredt til biblioteket. Og bussen? Den ble sendt til Peru!

Et skudd for baugen for Maestro – men en drøm hun aldri helt slapp. I 2015 ble hun direktør for regjeringens bibliotektjeneste i den autonome regionen Navarra, med sine 98 (!) biblioteker. (Spania består av 17 regioner med stor grad av selvstyring, journalistens anm.). En stilling som gjorde det mulig for henne å kjempe for å øremerke midler i regionens budsjett for å få bokbussen opp og gå. Etter nesten 30 år ble bussen realisert og rullet for første gang oppover fjellstier, over kløfter, raviner, sand og saftige jorder i Navarra.

Nøkkel til kulturen

Sammenlignet med Finnmark er Navarra en maurtue – her bor 680 000 mennesker på et område på størrelse med en femtedel av Finnmark. De har nå flere busser og sju ruter, når 4811 brukere langs 26 stoppesteder, fra fjellheimen Montejurra til flere steder langs pilegrimsruta St. James. 

Asun Maestro gnistrer når hun forteller om bokbussens depot med 8000 titler og forvalter av en sjelden baskisk samling. Språket er et sentralt element for baskere i både Spania og Frankrike. En grenseløs kultur og språk, i likhet med det bokbussen i Nesseby forvalter. De kaller henne «la reigna», dronninga av biblioteket, og brukere i nær og fjern takker henne for de sju rutene som når fram til brukere som ellers ikke ville hatt tilgang til samlingene og tilbudet.

Utenfor kulturhuset i Estella-Lizzarra knyter skyene seg som moltekart og truer med regn. Bibliotekets ansatte skynder seg å rydde inn de myke møblene som har gjort om gata til et pop-up-bibliotek, men Maestro blir stående og snakke med oss ute i regnet, uberørt av det som etter hvert minner mest om en høytrykksspyler.

Både i nord og sør møter bokbussene sparekniver og er styrt av politiske vedtak og svingninger, avhengige av ildsjeler som Asun Maestro i sør og Paula Wallén i nord som kjemper for å bringe bøker til folket – uansett hvor de bor.

Fakta:

• Det baskiske språket – Euskara – er et språkisolat uten slektskap til andre kjente språk og en viktig del av kulturen for baskerne som har bodd i Pyreneene siden oldtiden; et område som i dag er delt av landegrensa mellom Frankrike og Spania.
• Baskere omtaler den spanske delen av sitt territorium som «Hegoalde», Sørlandet, og den franske delen som «Iparralde», Nordlandet. 
• Baskisk er offisielt språk i den autonome regionen Navarra i Spania, men er kun juridisk anerkjent og praktisert i den nordlige delen av regionen hvor de fleste er baskisktalende. 

Artikkelen stod opprinnelig på trykk i Bibliotekaren 2/2025

Bildet øverst i saken er tatt av Paula Wallén.

Biblioteket leverer – fordi bibliotekaren er på jobb

Bibliotekene setter rekorder i utlån, besøk og arrangement. – Dette viser at vi har lykkes med formidlingsarbeidet, sier Svein Arne Tinnesand ved Nasjonalbiblioteket. For Bibliotekarforbundet handler dette om mer enn tall: Det handler om tillit, tilstedeværelse og faglig innsats – hver eneste dag.

Bak årets rekordtall ligger det målrettet innsats i hundrevis av bibliotek landet over. I 2024 ble det lånt 13,4 millioner bøker fra folkebibliotekene – en økning på 6,7 prosent fra året før. I tillegg ble det registrert 26,8 millioner besøk og nær 1,9 millioner deltakere på arrangement. Det er de høyeste tallene som er målt.

Når vi tar kontakt Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket, legger han ikke skjul på at utviklingen i statistikken kom med en viss overraskelse.

– Jeg trodde kanskje vi hadde nådd et tak når det gjaldt arrangement, men det viser seg at mange bibliotek fortsatt klarer å løfte aktiviteten enda et hakk. Det har blitt en del av det daglige arbeidet som gjøres.

Tinnesand peker på at bibliotekene over tid har jobbet systematisk med formidling, og at strategien gjennom de siste fem årene har gitt et godt rammeverk for dette arbeidet. Resultatet ser vi nå i form av økt bruk, og høy aktivitet i utlån og arrangement.

Selv uttrykker han ikke bekymring for at bibliotekstrategien går ut ved årsskiftet. Han peker på at det allerede er lagt et solid grunnlag, og at nye nasjonale satsinger – som leselyststrategien – vil gi retning for arbeidet videre.

Flere bruker biblioteket – mens bemanningen går ned

Samtidig som bruken øker, viser statistikken en nedgang i bemanning: I 2024 ble det registrert 1853 årsverk i folkebibliotekene – en nedgang på 2 prosent fra året før.

– Det er en liten nedgang, og jeg vil ikke kalle det en tendens – ikke ennå. Men hvis det blir en utvikling over tid, så må vi begynne å se en sammenheng, sier Tinnesand. – Da svekkes bibliotekene. Med årets lite oppløftende tilbakemeldinger om kommuneøkonomi, så dette er noe vi må følge nøye med på.

For Bibliotekarforbundet er dette et alvorlig varsko: Når bibliotekene får mer å gjøre, men færre ansatte til å gjøre det, risikerer vi at kvaliteten svekkes – og at bibliotekenes unike rolle som kompetansetjeneste og møteplass trues.

Avhengig av lokale satsinger

Tinnesand påpeker at der er flere biblioteksatsinger som vil ivareta interessen for bibliotekene, blant annet leselyststrategien. Men også han er klar på at jobben må gjøres i kommunene, og at det er der satsingene må komme fra.

Selv med stramme rammer, er det kommuner som fortsatt prioriterer biblioteksatsinger, og Tinnesand viser til biblioteksatsingen på Ibsenbiblioteket i Skien som er under bygging frem til 2028.

– Når det satses, ser vi at aktiviteten følger med. Men det er kommunene som må gjøre jobben, og det er deres ansvar å gi bibliotekene mulighet til å utvikle seg videre, sier Tinnesand.

Bibliotekarer fremmer leselyst – og tillit

At bibliotekene har fått en økt betydning og plass i samfunnet gjenspeiles i statistikken, men tallene hadde ikke vært mulige uten innsatsen fra de ansatte. Det er kompetansen som gjør dette mulig.

– Bibliotekansatte gjør en kjempejobb hver eneste dag, sier Tinnesand. – Og fra andre målinger som gjøres, så vet vi også at de har høy tillit i befolkningen, at bibliotekarenes kompetanse løftes veldig høyt og verdsettes.

For Bibliotekarforbundet er budskapet klart. Forbundsleder Ola Eiksund deler Tinnesands vurdering – både når det gjelder at bibliotekene leverer, og at kommunene har et ansvar for å investere og satse på tjenester som betyr noe for folk.

– Tallene viser at biblioteket leverer. Men det gjør det fordi bibliotekaren står der – med faglighet, tilstedeværelse og evne til å møte folk. Våre tillitsvalgte jobber hver dag for å sikre at bibliotekansatte får muligheten til å fortsette det arbeidet, sier Eiksund.

— Vi må ta vare på rettighetene

Av Aud Gjersdal

Universitetsbiblioteket i Oslo inviterer hele bok-Norge til markering av Forbudte bøker-uka fra 7. til 13. oktober. Sensur, ytringsfrihet og demokrati står i sentrum, med inspirasjon fra “Banned Books Week” i USA og Sverige. Denne uken feirer vi retten til å lese det man selv vil.

Tidligere har det vært en del enkeltbibliotek og litteraturhus som har feiret Forbudte bøker-uka.  I år samles bok-Norge for første gang til en nasjonal markering. Universitetsbiblioteket i Oslo koordinerer arbeidet i samarbeid med Norsk PEN.

Ressurspakke til bibliotekene

— Håpet var å engasjere hele bok-Norge, sier en av ildsjelene bak prosjektet, Cathinka Neverdal. or å få med alle i et felles løft har de trykket materiell med felles grafisk profil som sendes til påmeldte bibliotek.
— Da blir det litt enklere for alle, også små bibliotek, å få laget noe, sier hun. Responsen har vært overveldende med 230 påmeldte bibliotek og noen bokhandlere.
— Det har vært litt av en jobb, sier hun. De har også laget en ressursside, og fra den kan en laste ned filene, og bearbeide dem som en ønsker. Siden inneholder forslag til leselister og diskusjonstemaer.
— Hvordan er tilbakemeldingene?
— Tilbakemeldingene både på tiltaket og materialet har vært veldig positive! Folk synes det er veldig bra med et felles tiltak, og de liker at en kan bearbeide materialet og lage noe som passer ens eget bibliotek.

— Rettighetene er ikke gudegitte

— Vi prøver å heve debatten om sensur så vi får en bevisstgjøring internt i bibliotekene og eksternt i befolkningen. Demokrati og ytringsfrihet er under press globalt, og vi blir påvirket av det, både i tilfanget av litteratur, og på andre måter, sier Neverdal.
—Hva vil dere oppnå?
— Sette sensur, ytringsfrihet og demokrati på dagsorden, heve debatten, stille noen spørsmål og forhåpentligvis skal vi finne noen svar i fellesskap. Det er viktig å mobilisere i fellesskap, for rettighetene våre er ikke gudegitte. De er ikke evige. De er hardt tilkjempet og vi må ta vare på dem.

Fakta og ressurser:

Forbudte bøker-uka markeres 7. — 13. oktober i Norge og Sverige.

Ressursside https://www.ub.uio.no/bruk/forbudte-boker/

Utstillingsåpning UBO 8. oktober
https://www.ub.uio.no/kurs-arrangement/arrangementer/uhs/2024/forbudte-boker-apning.html

UiO: Demokrati har støttet arbeidet økonomisk.

NB! Fristen for å melde seg på for å få tilsendt materiell gikk ut 15. september. Materialet kan lastes ned digitalt fra prosjektets ressursside (i lenke over).

Vårens kursprogram

Vil du lære mer om lønn og tariff – og møte andre tillitsvalgte og medlemmer? Meld deg på vårens kurs!

Kursene våre er gratis for medlemmer og vi dekker utgifter til reise og opphold. Kursene vil finne sted i Nydalen i Oslo, enkelte kurs arrangeres digitalt. Følg med for oppdateringer av kurskalenderen på våre nettsider.  

17. januar: Skolebibliotekarsamling – digitalt kurs

For tredje gang arrangerer Bibliotekarforbundet digital samling for skolebibliotekarer. I år er tema bruk av kunstig intelligens og kildekritikk, og er du skolebibliotekar vil du få faglig oppdatering og møte andre skolebibliotekarer for nyttig erfaringsutveksling. Mer om samlingen og informasjon om påmelding finner du her.

To dagers temakurs siste uke i januar

Tema for kurset er ennå ikke helt klart, men vi lover at den som venter, venter på noe godt! Når vi lager temakurs, baserer vi innholdet på tema som etterspørres av våre medlemmer. Tidligere tema har bl. a. vært påvirkning, presentasjonsteknikk og konflikthåndtering. Hold av plass i kalenderen, det blir garantert et nyttig og spennende kurs for BF-medlemmer.

7. februar: Digitalt «lunsjkurs» for biblioteksjefer

Ta med deg matpakken og finn frem skjermen til en digital lunsj. Vi skal snakke om konflikthåndtering på arbeidsplassen, og vi vil komme innom flere tema som opptar biblioteksjefer. Hold av datoen, informasjon om påmelding kommer.

4. – 5. mars: Grunnkurs for tillitsvalgte

Er du fersk i rollen som tillitsvalgt? Grunnkurset gir deg en grunnleggende oversikt over tillitsvalgtes oppgaver, rettigheter og plikter, og ser nærmere på lov- og avtaleverket i din sektor. Kurset vil gjøre deg tryggere på rollen som tillitsvalgt, og gi deg tilgang på et nettverk av engasjerte BF-tillitsvalgte.

18. og 19. mars – Kurs i lokale forhandlinger

Vil du bli en bedre forhandler? Forhandlingskurset gir deg en innføring i forhandlings- og lønnssystemet i offentlig sektor. Her får du både praktiske øvelser, mulighet til å stille spørsmål til våre rådgivere og bli bedre kjent med andre tillitsvalgte i forbundet!

6.-7. mai: Distriktslagssamling

Er du tillitsvalgt i et av BFs distriktslag? I mai samler vi tillitsvalgte fra hele landet til erfaringsutveksling og diskusjon. Møt andre distriktslag og få mer innsikt i hvilke saker forbundet jobber med!

Digital samling for skolebibliotekarer

Skolebibliotekar og medlem av Bibliotekarforbundet? 17. januar arrangerer Bibliotekarforbundet digital samling for skolebibliotekarer for tredje år på rad. Tradisjon tro samler vi skolebibliotekarer til faglig oppdatering.

Kunstig intelligens og kildekritikk

På kursplanen denne gangen står flere temaer. Glenn Karlsen Bjerkenes er hovedbibliotekar ved universitetsbiblioteket i Oslo og skal fortelle om hvordan bibliotekene i universitet- og høgskolesektoren underviser om KI. Han vil komme inn på nytteverdi og fallgruver ved bruk av kunstig intelligens.

Vi får også besøk fra skolebibliotekarene Linn Holm Alexandersen og Line Berg fra Kristiansand Katedralskole Gimle. De vil fortelle om hvordan de jobber med biblioteket som et alternativt rom i skolen der elevene får jobbe kildekritisk, kreativt og sosialt gjennom skoleåret. Ut fra prosjekt om kildekritikk, sjakk og kunst forteller de om hvordan de utvikler og gjennomfører relevante formidlingsprosjekt i en kompleks skolehverdag.

På samlingen vil det også bli tid til å diskutere dagens tema i grupper og i plenum, dele erfaringer og kunnskap med hverandre, og ikke minst knytte nettverk.

NB!  Samlingen er kun digital. Meld deg på innen 14. januar for å få plass på samlingen. Lenke til digital deltakelse vil sendes ut på e-post i forkant av arrangementet.

AI-labben leverer

Tekst: Aud Gjersdal

– Spørsmålet er ikke lenger om vi kan, vil og skal bruke AI, men hvordan, sier Svein Arne Brygfjeld, som leder Nasjonalbibliotekets (NB) AI-lab. Under KORG-dagene ga han en oppdatering på hvordan enheten nå utforsker mulighetene AI gir.

NB har to store oppgaver. Å ta vare på publisert informasjon for all ettertid. Og å gi tilgang til innholdet i samlingene sine.

– Et mål med å arbeide med AI må være å gjøre innholdet i vårt digitale bibliotek tilgjengelig og mer relevant for brukeren, sier Brygfjeld.

Kampen om å være best

ChatGPT, utviklet av OpenAI, og lansert i november 2022, er en gamechanger. Brygfjeld påpeker at den tjenesten er veldig generell i sin natur og kan gjøre veldig mye. Den er ikke laget for et spesielt formål, eid av produsenten, og langt fra transparent.

– Vi vet lite om hvordan den er skrudd i hop. Vi vet lite om hva slags data som brukes for å trene modellene for å lage tjenesten, sier han. Men den leverer god kvalitet.

Han viser et sammendrag av Knut Hamsuns På gjengrodde stier som ChatGPT har laget. NB er fortsatt langt fra å få til noe tilsvarende.

– Det er en utfordring, for brukerne der ute går etter de gode tjenestene. Dersom disse er hos ChatGPT, så kommer de ikke til NB. Vi må bli like gode som dem, sier han, og understreker at NB sin AI-lab er noe annet enn de kommersielle aktørene. Den kan bidra til samfunnet på en annen og bedre måte enn mange andre. Labben tilbyr kunnskap og kompetanse, data, og kan støtte områder som vanligvis ikke får mye oppmerksomhet og støtte. Til slutt, og kanskje viktigst: Lager modeller.

Nasjonalbibliotekets modellfabrikk

– Vi trener modeller, lager dem gode, og deler dem ut gratis så andre kan bruke dem. Noen er trent uten et formål, mens andre er spesialisert, for eksempel til å finne elementer i en tekst, sier han.

NB har store mengder av data, som digitale bøker, tidsskrifter, og aviser. – Vi kan forme dataene om til å bli gode treningsdata, sier han, og forteller at labben selv benytter seg av denne omfattende samlingen for å lage modeller. Det gjør den ved hjelp av maskinlæring.

«Maskinlæring (ML) er prosessen med å bruke matematiske datamodeller til å hjelpe en datamaskin med å lære uten direkte instruksjon. Det regnes som et delsett av kunstig intelligens (AI).

Maskinlæring bruker algoritmer for å identifisere mønstre i data, og disse mønstrene blir deretter brukt til å lage en datamodell som kan gjøre forutsigelser.

Med økt data og erfaring blir resultatene fra maskinlæring mer nøyaktige, omtrent slik mennesker forbedrer seg ved øvelse.»

Kilde: Microsoft Azure

– Vi tar algoritmer og programvare som store organisasjoner som Facebook og Google lager, og trener dem på våre data, sier han. NB-BERT base, en generell språkmodell for norsk språk, er et viktig resultat av dette.

– Det er den best ytende modellen på norsk, og har vært det inntil ganske nylig. Det er enestående. Det er ikke fordi vi er så flinke, men fordi vi har en så god samling av data.

Bruken av modellene

– Vi har i hovedsak laget modeller for håndtering av tekst (tekstmodeller) og for tale-til-tekst. Typiske bruksområder for tekstmodeller a la de vi har lansert, er å gjøre ulike typer analyser av tekst. Det kan for eksempel være klassifisering eller vurdering av grad av hat-innhold. Vi veit ikke om alle som bruker tekstmodellene, men vi ser at de lastes mye ned. På den andre siden er vi kontaktet av ulike deler av det offentlige som håndterer store mengder tekst, privat næringsliv med spesielle behov relatert til bruk av innhold, og start-ups som vil bruke våre modeller i ny programvare.

Tale-til-tekst er aktuelt i alle mulige sammenhenger der man ønsker en tekstlig framstilling av tale. Det kan f. eks være teksting av video, tjenester for å søke i samlinger tale (f. eks radioarkiv) eller dokumentasjon av møter/forhandlinger. Brukerne av slik teknologi er f. eks mediehus (aviser, kringkasting), tjenester for hørselshemmede og organisasjoner som skal dokumentere forhandlinger i møter.

I tillegg vil jeg også peke på at modeller vi har trent i NB brukes i undervisning og forskning på kunstig intelligens, spesielt i universitet.” utdyper Brygfjeld i en e-post til Bibliotekaren.

Når en person som ikke hører skal prate med noen, kan vedkommende umiddelbart få talen i skriftlig tekst på telefonen. Brukeren skal også kunne velge hvilket språk talen transkriberes til, enten det er norsk, tysk eller italiensk.

– Det tror vi at vi skal klare å levere gratis til dere alle om litt

Svein Arne Brygfjeld, Nasjonalbiblioteket

AI-baserte gratistjenester

– Modeller kan også gis spesialoppgaver, fortsetter han foredraget med, og det gjøres ved å trene dem med tilrettelagte data.

– En typisk anvendelse er å finne tekster der organisasjoner er omtalt i samlingene våre. For å få presisjon ønsker vi en annotering av teksten. Da trener vi en språkmodell til å gjøre akkurat det, sier han, og viser en artikkel fra Klassekampen der organisasjonsnavn, personnavn og stedsnavn er tagget. Brukeren kan mate teksten inn i tjenesten, og så kommer den annotert ut igjen, forklarer han, og understreker at det ikke bare er skriftlige publikasjoner de arbeider med.

Labben arbeider også med andre medier, for eksempel lyd. De har utviklet en tale til tekst-modell for å se om den klarer å transkribere et radioopptak til skrift. I mars 2022 er ikke teksten som modellen lager veldig god.

– Så kommer OpenAI med en helt alternativ måte å gjøre ting på, som vi naturligvis hoppet på med en gang. Nå har vi en tekst som er bortimot perfekt, sier han.

Men labben stopper ikke med det. Modellen skal kunne brukes på telefonen. Når en person som ikke hører skal prate med noen, kan vedkommende umiddelbart få talen i skriftlig tekst på telefonen. Brukeren skal også kunne velge hvilket språk talen transkriberes til, enten det er norsk, tysk eller italiensk.

– Det tror vi at vi skal klare å levere gratis til dere alle om litt, sier Brygfjeld.

Kildekritiske utfordringer

Tekst: Aud Gjersdal Foto: Margrethe Gaassand

Hva skjer med kildekritikken med AI-basert informasjonssøking? Det var tittelen til professor Olof Sundin sitt foredrag på årets KORG-dager, arrangert av Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag på OsloMet.

Kildekritikkens ingredienser

Kildekritikk handler om å vurdere troverdigheten til kilder. Sundin henviser eksempelvis til denne definisjonen[1]:

«Att vara källkritisk innebär att värdere den information man tar del av. Det betyder dels att förstå att vissa källor har högre trovärdighet än andra, dels att vara medveten om att avsändare av information har ett syfte»

Kildekritikk var opprinnelig en historisk metode for å bedømme troverdigheten til historiske kilder. Historikeren Leopold von Ranke var en av grunnleggerne, der han mente at historieskriving skulle vise «wie es eigentlich gewesen» — altså hvordan det egentlig var. Metoden har nå utbredelse i hele samfunnet og inngår i dets psykologiske forsvar mot desinformasjon og påvirkningsoperasjoner.

— Det som en gang handlet om «hva hendte egentlig» er nå i den populære diskursen blitt til det binære «hva er sant? Stemmer det?», sier han, og legger til at vi som bibliotekarer i større grad selv burde forstå, og bidra til at andre forstår, hvordan man fastsetter hva som er sant.

Vi må kunne besvare spørsmålet:
— Hvilke ingredienser finnes når vi etablerer noe som sant eller som en troverdig påstand?

Men hvordan skal en gjøre kildekritikk om en ikke stoler på noen?

Olof Sundin

Finne troverdige kilder

Hver enkelt borger har ansvar for å kontrollere den informasjonen vi møter i hverdagen. Sundin understreker avhengigheten av samfunnsnivået, og viser et avisutklipp som viser at Donald Trump har sagt at inntak av desinfeksjonsmiddel beskytter mot korona. Men når ledende representanter slik sprer usanne opplysninger, mister folk tilliten til samfunnsinstitusjonene.   

— Kildekritikk handler også om tillit, sier Sundin, og påpeker at det i mange tilfeller ikke er mulig for det enkelte individ å avgjøre troverdigheten til informasjon.

— Det er veldig vanskelig å gjøre kildekritikk om det ikke finnes en grunnleggende tillit til samfunnsinstitusjonene, sier han, og understreker at institusjoner som nyhetsmedier, bibliotek og myndigheter må kunne skape tillit til det de sier. Sundin advarer mot en destruktiv kildekritikk. Da stilles spørsmål ved alt og der en ikke stoler på noen, heller ikke samfunnets institusjoner. Dette kan være bieffekt av «dårlig» kildekritikk. Men ikke alltid.

— I mange tilfeller kan det være en tilsiktet effekt. At man vil skape en situasjon «stol ikke på noen». Men hvordan skal en gjøre kildekritikk om en ikke stoler på noen? sier han, og spør videre:
— Er det så lett med kildekritikk om vi ikke blir enige om hvilke kilder som bør anses som gode og hvilke som bør anses som troverdige?

Begrepsavklaring må til

Det har skjedd en eksplosjon av nye søketjenester[2] som anvender KI. Sundin oppfordrer til å prøve ut ny teknologi, og til å avklare begreper.

— Det er en tendens til at man omtaler ChatGPT som en Google-killer. Det bør en være forsiktig med, sier han. Det må nemlig skjelnes tydelig mellom søkemotorer og generativ KI, for dette er to helt forskjellige ting, og må behandles forskjellig. Søkemotorer gir tilgang til dokumenter via en indeks. Resultatet presenteres som en treffliste ut fra algoritmisk beregnet relevans. Det finnes lenker til kilder, som nettsider, vitenskapelige artikler og bøker. Den nye Bing søkemotor har KI-funksjonalitet og et chatgrensesnitt, men er fortsatt en søkemotor som lenker til publikasjoner. Intelligente chatboter fungerer annerledes. Generativ kunstig intelligens skaper tekst ut fra store språkmodeller, som ChatGPT og LaMDA. Det er en ordkalkulator som gir output som respons på en prompt[3] i naturlig språk.

— Den leverer form mer enn innhold. Den hermer at den kan noe om innholdet. Det kan den gjøre på en fantastisk treffsikker måte.

— Som bibliotekarer bør vi kunne forstå og vise det komplekse i det som virker så enkelt. Vi må argumentere for at ChatGPT faktisk ikke kan brukes for informasjonssøking på samme måte som med søkemotorer.

Olof Sundin

Utfordrer tradisjonell kildekritikk

Det er stor forskjell på søkemotorer og generativ KI.
— Man skal være svært forsiktig med å tale om informasjonssøking i termer av ChatGPT selv om man kan få fantastisk eksakte svar. Men en vet aldri om de stemmer. Man kan ikke vise til en annen kilde, sier han, og legger til at ChatGPT er alt annet enn transparent. Det er ingen stabil kilde og kan gi ulike svar på samme spørsmål.

Akkurat som søkemotorer kan ikke generativ KI være nøytral. Svarene den gir er også kritisert fra ulike hold. Eksempelvis er ChatGPT fra amerikansk konservativt hold påstått å ha innebygd woke ideologi. Som alternativ er det som et eksperiment skapt RightWingGPT, som preges av konservativ ideologi, og FreedomGPT som hevdes å være uten moderering.

Likevel, tradisjonell kildekritikk er ikke mulig på generativ KI.
— Det går ikke an å diskutere hvem som er forfatter, hvilken bakgrunn og intensjon denne har, sier Sundin, og presenterer en oppfordring til bibliotekarer.
— Som bibliotekarer bør vi kunne forstå og vise det komplekse i det som virker så enkelt. Vi må argumentere for at ChatGPT faktisk ikke kan brukes for informasjonssøking på samme måte som med søkemotorer. Man må tenke over hva de ulike teknologiene er, sier Sundin.

Bibliotekene blir mer verdifulle

— Det positive er at NRK, tradisjonelle medier og bibliotek står for noe annet, for tydelige kilder. Dette andre blir mer og mer unikt og verdifullt. Det handler om at man fortsetter å opprettholde tilliten som ennå finnes til offentlige institusjoner i samfunnet. Det er veldig viktig.

[1] Definisjon fra Myndigheten för samhällsskydd och beredskap.

[2] https://www.futurepedia.io/

[3] En setning som brukeren skriver til en språkmodell, f.eks. ChatGPT, for å be om informasjon.

BookTok: Sosial leseglede

Teknologi og sosiale medier kan også oppmuntre til lesing av bøker. Det er emneknaggen BookTok på TikTok et godt eksempel på. Flere biblioteker har kastet seg på trenden, som er spesielt populær blant ungdom.

Bibliotekar Linda Andersen Ness gjør klar en stabel med bøker. Det er Valentinsdagen og temaet for dagens TikTok-video er selvfølgelig kjærlighet. Hun leter frem en passende lokasjon i biblioteket, et sted som er fargerikt, men rolig. Hun retter på bøkene i hylla som skal utgjøre bakgrunnen og plukker frem mobiltelefonen. Med en bok i den ene hånda og telefonen i den andre, filmer hun kjappe snutter av bøkene hun anbefaler i dag: Two Boys Kissing av David Levithan, Once Upon a Broken Heart av Stephanie Garber, Elsk meg av Sophie Elise og et utvalg andre bøker med samme tema.

Snuttene filmes direkte i appen og settes så sammen med lyd og tekst før den publiseres på Askerbibliotekenes TikTok-konto, som Ness er ansvarlig for. Der har de vært aktive siden slutten av 2021. Kontoen ble opprettet på oppfordring fra en utplasseringselev fra ungdomsskolen som mente at det er der man må være hvis man vil nå ungdommen. Oppdraget gikk til Ness – rett og slett fordi hun med sine 28 år er den yngste bibliotekaren der.

– Jeg syns egentlig det fort blir kleint når voksne skal prøve å gjøre sånne ting. Men så tenkte jeg at vi kan jo bare prøve. Og nå som jeg har kommet inn i det, syns jeg det er kjempemorsomt, sier hun.

Enormt bokfellesskap

Askerbibliotekene bruker TikTok primært til bokanbefalinger. Dermed er de en del av det populære bokfellesskapet #booktok, som har tatt bokhandlere, forlag, forfattere og bibliotek med storm de siste par årene. Bøker som anbefales på BookTok har lange ventelister og utsolgte opplag, og både bokhandler og bibliotek har ofte egne hyller som fylles med de mest populære titlene.

– BookTok er antakelig den aller største gruppen av innhold på TikTok for øyeblikket, og det har vært sånn en veldig god stund. Akkurat per nå er det ca. 110 milliarder visninger på hashtaggen #booktok på TikTok, og det er mange flere, mer detaljerte, hashtagger under det igjen, som også har enormt mange visninger, sier sosiale medier-ekspert Astrid Valen-Utvik.

En BookTok-video kan være anbefalinger av flere bøker innenfor samme sjanger, det kan være såkalte «readalikes», altså av typen «liker du denne boken, vil du også like denne» eller det kan være lister over hvilke bøker man har lest innenfor et gitt tidsrom. Den mest populære videoen til Askerbibliotekene har 73 000 visninger og består av tips til bøker om temaer som annerledeshet, psykisk sykdom og dødsfall.

– Bøker som tar opp tung tematikk er populært blant ungdom, forteller Ness, men legger til at det kan være vanskelig å vurdere hva slags temaer som er ok.

– På en video fikk vi en kommentar fra noen som spurte om vi kunne anbefale bøker som handler om spiseforstyrrelser. Da tok jeg opp med kollegaene om det egentlig er greit at vi lager innhold om det. Men vi har bøker om temaet og vi må kunne formidle de bøkene vi har. Men det gjelder å være varsom med hvordan vi gjør det. For ungdommer er sårbare.

Upolert og ekte

Ness bruker kun mobiltelefonen til å lage videoene. Ikke noe ekstra lys, ingen mikrofon, ikke noe studio eller redigeringsprogram. Alt gjøres direkte i appen, som også stiller med musikken. Og nettopp det at videosnuttene på TikTok er upolerte og lite reklamepreget, er noe av grunnen til at de slår an, mener Valen-Utvik.

– Det er en vanlig person, gjerne en ungdom – akkurat som dem selv, som har lest en bok og som anbefaler og forteller mer om den. Det er innhold som ikke har som annet formål enn å dele råd og tips om gode bøker man kan lese, og denne typen videoer er relativt enkle å lage – det krever lite av den som laster opp innholdet og det fremstår ekte og troverdig overfor målgruppen som mottar innholdet.

Noen biblioteker har hyret ungdom til å drifte TikTok-kontoen for dem, med den tankegangen at ungdom kjenner sin egen målgruppe best. Et av disse er Arendal bibliotek. Der har Inger Elise Nipedal vært initiativtaker til å få bibliotekets konto i gang. Hun hadde en klar mening om hvordan det burde gjøres.

– Vi landet på det som har vært vår urokkelige tro på dette – at ungdom engasjerer ungdom best. Vi måtte ha tak i ungdom for å få til dette for oss.

De ansatte en leseglad 17-åring på en kontrakt à fire timer i uka. Hun har fått frie tøyler og bestemmer selv hva hun vil lage videoer om og hvilke bøker hun vil anbefale. Det har ført til videoer om alt fra Harry Potter til nyere romantikk. Og når det kommer en anbefaling, ser de det raskt på utlånstallene, forteller Nipedal.

– Det vi merker veldig godt, er at de anbefalingene hun har, får vi konkrete etterspørsler etter og kjøper inn.

Askerbibliotekene har valgt å drifte kontoen selv for å ha kontroll på innholdet, men bruker ungdom aktivt som inspirasjonskilde når de har elever på utplassering. Da kan de gi dem i oppdrag å komme med innspill og være med på å lage innhold.

Bli kjent med appen

Selv om det å lage en video i seg selv ikke tar lang tid, er det likevel tidkrevende å holde en slik konto i gang, forteller Ness. Man må følge med på trender, gjøre research og utvikle ideer. Det er en fordel om man har en forståelse for hvordan appen brukes. Det samme sier Valen-Utvik, som mener det første man bør gjøre, er å laste ned appen, lage en konto og begynne å scrolle på det som heter For You / For deg.

– Jeg vil anbefale å søke opp #booktok og andre relevante ord og uttrykk for akkurat bokbransjen. Det kan være forfatternavn, boktitler og så videre. Deretter handler det om å se mange videoer, og det av flere grunner:

1. Bli kjent med hva slags innhold som deles på TikTok innenfor deres bransje.
2. Se hva slags videoer som fungerer spesielt bra og hvilke som ikke er like spennende.
3. Bygge opp en interessant feed/strøm av videoer, som gjør at du kan være oppdatert på hva som rører seg på bokfronten for ungdom (og unge voksne) akkurat nå. 

Valen-Utvik har noen råd til deg som er vant med litteraturformidling, men fersk på TikTok:

– Jeg vil anbefale å legge vekk den “normale” måten å anbefale og snakke om bøker på og heller få inspirasjon fra videoer som gjør det spesielt bra på TikTok. Hva kjennetegner de beste videoene, hvordan presenteres bøkene, hvordan bygges videoene opp – og så tenker jeg det bare er å gå i gang! Det som er fint med TikTok, er at det ikke spiller noen rolle om du har 50 visninger på de første videoene dine. Om de ikke funker, gjelder det bare å fortsette, poste mer og justere seg litt underveis. Brått har du funnet din målgruppe og din stil, og kan få stor og god oppmerksomhet fra en målgruppe som er kjent for å være relativt vanskelig å nå ellers. 

Nettopp synliggjøring hos en vanskelig tilgjengelig brukergruppe har vært målet med TikTok-kontoen både hos Asker og Arendal bibliotek.

– Vi har ikke satt oss mål i tall, men heller i form av posisjonering og merkevarebygging av biblioteket ut til den gruppa. Da er vi med der det er kult å være og der vi når ungdommen. Det er målet, sier Nipedal og forteller at de merker en økning i besøk fra målgruppen – og også målgruppens foreldre.

– De synes det er fantastisk. For plutselig har datteren eller sønnen deres fått ordentlig leseglede etter at anbefalingene er mottatt. Så det er jo veldig gøy!

– Vil ikke forsvinne

For dem som tenker at dette er en trend som snart vil gå over, har Valen-Utvik en dårlig nyhet. Denne typen innhold har allerede eksistert lenge i sosiale medier-sammenheng og hun tviler på at det vil forsvinne med det første.

– Kanskje ikke noen gang, fordi dette har blitt så stort og så etablert nå at jeg tror det vil vokse videre og heller utvikle seg mer og ta en enda større del av bokmarkedet. Så her tenker jeg absolutt at bibliotekene bør kaste seg på.

Også Nipedal på Arendal bibliotek vil anbefale andre å ta TikTok i bruk.

– Ja. Absolutt. Og så tror jeg det er viktig å tenke at det er ikke sånn at om en gjør det, så skal det vare evig, men at en ser på det som en type kampanje. De som kommer inn og finner bøker og leseglede gjennom TikTok, tror jeg ikke vil slutte med det, selv om kanalen ikke finnes lenger. Jeg tror det har noe med vane å gjøre. Lesevaner og leseglede. Og finner en den, så har en mye å glede seg til!

Tips fra Linda Andersen Ness

• Sett deg inn i hvordan appen fungerer og følg med på trender. 
• Bruk en mobil som har et godt kamera.  Tenk også på lys og lyd.
• Finn ut hva som er realistisk for deg å poste og lag en plan ut i fra det.
• Tenk på hvorfor du vil lage en TikTok-kanal for ditt bibliotek.
• Lag innhold som passer til deg og ditt bibliotek. 

Fakta:

TikTok

Kinesisk app der brukerne deler korte videoer.

… har 1,2 millioner voksne brukere i Norge.

… er kritisert for å samle inn mye data om brukerne sine.

Arendal bibliotek på TikTok

• 1400 følgere
• 35 000 likerklikk
• 26 700 visninger på mest sette video

Askerbibliotekene på TikTok

• 1045 følgere
• 26 000 likerklikk
• 73 000 visninger på mest sette video

Denne saken ble først publisert i Bibliotekaren 1/2023

– Dropp leselyst-begrepet

Leselyst schmeselyst. Vi må snu litt på flisa, mener forsker på barn og unges lesevaner.

Tekst: Kristina R. Johnsen

I Norge leser vi færre bøker enn før, og mange leser ingen. Det uroer regjeringa, som satser stort for å få snudd den negative trenden.

– Lesingen har jo vært spådd en sakte død lenge, men heldigvis viser det seg at vi – sånn i gjennomsnitt – fortsatt leser og finner verdien i å lese. Det er bra. For vi vet at lesing er viktig for læring, for språkutvikling og gode opplevelser. Jeg tenker at alle fortjener å oppleve verdien av å forsvinne inn i en god bok, bli oppslukt av en spennende fortelling eller lære om et spennende tema gjennom en god sakprosabok, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til Bibliotekaren.

Ipsos leserundersøkelse for barn og unge viste at 32 prosent av gutter mellom 16 og 19 år ikke leste ei eneste bok i 2021. Eldre barn leser mindre enn yngre, og gutter mindre enn jenter. Samtidig leser foreldre mindre for barna sine enn før.

Trettebergstuen leder nå arbeidet med å sy sammen en ny leselyst-strategi for å snu dette.

– Det er mye som konkurrerer om oppmerksomheten vår i dag. Og det er spesielt de unge som faller fra. Eller riktigere sagt: Som sjeldnere kommer seg over dørstokken for verdien og gleden av å lese. Der er vi i regjeringen opptatt av å gi et løft for leselyst, blant annet gjennom en ny leselyststrategi, sier Trettebergstuen.

Gira på tema

Læreren leser høyt i klasserommet, og det blir stort engasjement om ei bok fra andre verdenskrig. En av elevene, som har forklart ettertrykkelig at han ikke er interessert i å lese, blir voldsomt engasjert og spør mange spørsmål. Han kan nærmest ikke få vite nok og vil gjerne ha flere bøker om temaet.

Monica Gundersen Mitchell, førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, drar fram ovenstående eksempel fra sitt feltarbeid med barn og unge.

– Å ha lyst til å lese, er ofte knyttet til tema, og leselyst er noe som oppstår spontant, sier Mitchell til Bibliotekaren.

Sammen med to kollegaer har Mitchell nylig etablert en liten forskergruppe på Lesesenteretsom retter seg inn mot skolebiblioteket. Med tittelen Aktivt skolebibliotek – Engasjerende leseopplæring har forskergruppen som mål å utvikle kunnskap om hvordan skolebiblioteket kan bli en integrert del av skolens arbeid med en engasjerende leseopplæring.

Hun mener leselyst er et begrep som er litt misvisende. Hun mener det handler om å bygge kultur for lesing. Det handler om formidleren, leseren, kulturen, miljøet, biblioteket, rektor og skoleeieren.

– For meg handler det om at vi har hatt et litt ukritisk forhold til begrepet leselyst. Vi strør om oss med det, fordi det klinger godt og ingen er uenige. Det er imidlertid et begrep som er rettet mot individet, men der må vi tenke litt større, sier Gundersen Mitchell.

Hun beskriver at mange barn og unge ikke identifiserer seg som lesere, og uttrykker at det ikke er noe de vil drive med. Men mange av dem liker likevel veldig godt å bli lest for, liker opplevelsen, har kloke tanker, og har emner og tema de er interessert i.

– Fanges denne gutten fra eksempelet opp, og får flere bøker som omhandler det samme, så lager vi etter hvert kultur for lesing. Møtet med teksten der og da er det viktige. Så kan leselyst være en bieffekt. Leselyst er ikke noe man kan sitte og vente på. Hvis vi hadde hatt en fast struktur som fanger interessen til barn, kunne vi derimot utviklet kultur for lesing, forklarer hun.

Det er især skolebibliotekene som kan være nøkkelen.

Men med en opplæringslov som kun tilsier at skolen skal ha tilgang til bibliotek, havner skolebiblioteket ofte under sparekniven.

– Det handler om å ha strukturer for å fange opp interesser som oppstår. Mange skoler har verken skolebibliotek eller bibliotekar, og forskjellene er utrolig store også innad i kommunene, understreker Gundersen Mitchell.

Hun trekker fram Gamlebyen skole i Oslo som et eksempel til etterfølgelse. Skolebiblioteket deres ble kåret til årets bibliotek i 2022.

– Gamlebyen skole er lik kultur for lesing. Der har skolebibliotekaren 100 prosent stilling, og det er aldri et spørsmål om å kutte ned. Det er en selvsagt og integrert del av opplæringen. Skolebibliotekaren bruker mye tid på å bli kjent med elevene for å finne ut av hva de liker å lese. De dyrker gleden av å lese, forklarer Gundersen Mitchell.

– Hva forventer du fra regjeringens nye leselyststrategi?

– Jeg håper det blir en kultur for lesing-strategi som signaliserer langsiktighet og helhetlig tenkning og som strekker seg helt fra helsestasjonen til siste år på videregående. Og så håper jeg at strategien vier stor plass til skolebibliotekenes rolle i det å skape en kultur for lesing

– Hva kan egentlig bibliotekarene og bibliotekene gjøre for å bygge kultur for lesing?

– Har man ikke skolebibliotek, er det viktig med et veldig aktivt folkebibliotek som retter seg mot skolen. Inviter klasser på besøk eller deg selv på besøk til klassen. Undersøk elevenes interesser og finn ut hva de liker. Formidling av forfatterbesøk kan inspirere veldig, sier Gundersen Mitchell.

Stemningsrapport fra biblioteket

Mari Hopland, biblioteksjef i Øvre Eiker, ser hver dag brukere komme inn med liv og lyst for å lese om det de er interessert i. Populærkultur slår alltid an, og hun forteller at særlig barn og unge ønsker å lese om ting de har sett på TV.

– De vil lese ting som angår deres liv. Illustrerte romaner og tegneserier er også en sikker vinner. Særlig Manga er noe som vekker leselysten, sier Hopland, og forteller om en hel generasjon som venter på neste bok i Amuletten-serien.

 – Sånne fenomener som Amuletten samler generasjonene, i likhet med Detektivbyrå nr. 2, Nordlys-serien, En Pingles Dagbok og Gutta i Trehytta, forteller Hopland.

Dagens brukere leser like gjerne på engelsk som på norsk.

– Vi har måttet ommøblere biblioteket litt for å få plass til tegneserier og engelske bøker. De som leser, bryr seg ikke om det det er på engelsk eller norsk. Det er ganske kult å se, sier Hopland.

Det hun imidlertid savner, er sakprosa for barn og unge på norsk.

– Der er det ikke nok utvalg. Når det for eksempel kommer noen til biblioteket og er kjempeinteressert i håndball, har vi ingenting å gi dem. Det gjelder å ha mange slags bøker og tekster å velge mellom, understreker Hopland.

Øvre Eiker bibliotek har åtte årsverk og ti ansatte. Et av de mest populære tiltakene, er Bokbamsen. Rannveig Nymoen har en full stilling som Bokbamse og jobber med leselyst for førskolebarna og familiene deres.

Bokbamsen møter alle barn og familier og bygger kultur for lesing fra barna er nyfødt.

– Den besøker alle barselgruppene for å snakke om lesing, og nyfødte kan hente gavebok på biblioteket. Alle toåringer blir invitert til å møte Bokbamsen, få bamseboka og mulighet til å låne med seg inntil 60 bøker tilpasset toåringen i et helt år. Fireåringene får gavebok og lesestund, og seksåringene får tre gavebøker ved skolestart. Bokbamsen besøker barnehager, har lesestunder og sørger for at alle familier med barn mellom 0–6 år har alle muligheter for å ha bøker hjemme, forklarer Hopland.

– Hvilke andre tiltak anbefaler dere til andre bibliotek og bibliotekarer for å få folk til å lese?

– Først og fremst bør man være tilgjengelige. Det må være nok penger til å ha åpent, og man må ha åpningstider som fungerer for folk. Vi må ha de bøkene folk spør etter, ta vekk de gamle bøkene og oppdatere boksamlinga. Skap engasjement gjennom litteraturarrangement og få fokus gjennom lesesirkler – det trenger ikke være så stort og omfattende heller, sier Hopland.

For å kunne gi gode lesetips til alle aldersgrupper passer de på å dele erfaringer seg imellom.

– Bibliotekaren er tusenkunstner, og tiden vår skal gå med til mye. Da vil det ikke alltid være en på jobb som kan gi seksåringen det perfekte tipset. Derfor har vi bokmøte én gang i uka for å snakke om hva vi har lest, forteller Hopland.

Et annet tiltak de har testet ut i det siste, er lynkorte lesetips i sosiale medier.

 – Vi viser et bilde av en ansatt som viser fram ei bok, med ei setning om hvorfor de anbefaler den. Det har vi holdt på med i tolv uker, og alle bøkene har blitt utlånt temmelig raskt!

Dette er saken

Hvordan står det egentlig til med lesinga vår? Debatten ruller, sparket i gang av nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre med flere, som mener dagens unge kan være i ferd med å miste grepet om langlesinga. Professor Espen Ytreberg ved UiO sier i Morgenbladet at dagens studenter har en urovekkende lav evne og vilje til å lese lange og krevende tekster og at han aldri har sett noen større utfordring for undervisningen enn dette.

Fakta om nordmenns lesevaner

• Av 3.657.000 nordmenn har 83 prosent lest eller lyttet til én eller flere bøker i løpet av 2021.
• I snitt leser vi elleve bøker i året.
• Av dem som oppgir at de ikke leser, svarer 43 prosent at de aldri har lest særlig mye og ikke liker å lese.
• 41 prosent svarer at de heller vil bruke tiden på familie og fritidsaktiviteter.
• 32 prosent svarer at de heller vil se filmer og serier.
• Dårlig tid og at man heller vil se filmer og serier, oppgis som de to største årsakene til redusert lesing.

(Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningens leserundersøkelse for 2022)

Denne saken ble først publisert i Bibliotekaren 1/2023