Et vakkert sted å møtes

Når de riktige kreftene jobber sammen, kan også små kommuner få til gode bibliotek, skriver Aud Gjersdal, som har besøkt det nye biblioteket i Vaksdal kommune.

Tekst: Aud Gjersdal.

Tettstedet Dale i Vaksdal kommune har fått nytt bibliotek i den nybygde barne- og ungdomsskolen. Interiørarkitekten har hatt ansvar for interiøret, men arbeidet er gjort i dialog med de som skal bruke stedet. Biblioteket kan nå også fungere som møteplass, tilrettelagt for kommunikasjon ansikt til ansikt. Når de riktige kreftene jobber sammen, kan også små kommuner få til gode bibliotek.

Det litt slitte industristedet Dale ligger fredelig mellom fjellene, 45 minutters reise fra Bergen med tog. Ny barne- og ungdomsskole står åpen og klar til bruk for hele bygden. Det er stille i bygget i juli, når journalisten kommer hit, og det lukter fortsatt nymalt.

Ordfører Eirik Haga la i mai 2019 en tidskapsel ned i golvet ved inngangspartiet, nå under en plate med inskripsjonen «Tidskapsel: ei helsing til framtida». Biblioteket like ved er nesten dobbelt så stort som det forrige, og er blitt til i et spleiselag gjennom ordningen med modellbibliotek: Hordaland fylkeskommune gav 100 000 kr i tilskudd, interiørarkitekt og bidrag fra fylkesbibliotekets fagmiljø. Vaksdal kommune forpliktet seg til å bruke et tilsvarende beløp.

Lokke brukerne inn

Biblioteket er samlokalisert med kulturskole, kultursal og svømmebasseng. Interiørarkitekt Grete Skogmo Haugland fra Rambøll, har sammen med kollega Caroline Langfeldt Carlsen hatt ansvaret for interiøret. Haugland forteller at det er avgjørende for dem å snakke med de som skal bruke bygget, og kartlegge hvilke behov og ambisjoner de har. Biblioteksjef Jan Erik Kolaas, ifølge Vaksdalsposten «bibliotekaren som skriv bok», forteller at de er inspirert av Ray Oldenburgs ideer om det tredje sted. Det er et sted mellom arbeidsplass og hjem, et sted for samtale mellom deltakere på like fot. Slike steder er hjemlige.

–Da er det lettere å trekke folk og få dem til å bli, sier Haugland, og forteller at de har jobbet bevisst med at aktivitet skal synes ut til forbipasserende.

–På ettermiddagen vil det være folk som sykler forbi, eller henger og prater, er på vei til svømmehallen eller kulturskolen. Da er biblioteket et naturlig stoppested, sier hun.

–Om kvelden kan biblioteket være opplyst, så en kan se inn gjennom de mange vinduene. En ser inn til et vakkert rom, sier Kolaas.

Stimulere til samtale

Interiørarkitekter jobber også  med belysning for å skape ulike stemninger i rommet, og gir i planleggingsprosessen innspill til både utseende og styringen av lys i de ulike sonene.

–Lampene i vinduene og over langbordet gir hjemmefølelse. Det blir som en stue, sier Kolaas. Golvet er i varm eikeparkett og etter hvert kommer grønne planter som vil underbygge dette inntrykket. Et tredjested er «folkets egen medisin mot stress, ensomhet og fremmedgjøring», skriver Oldenburg. Det er et nøytralt sted der en kommer vekk fra dagliglivets plikter og slit. Men, som han skriver, det er også grasrotas ansikt til ansikt deltakelse i politiske prosesser, der en diskuterer viktige temaer. Haugland trykker på en knapp som får et lerret til å dure nedover veggen. Med enkle grep kan deler av hovedrommet ommøbleres til en miniscene med talerstol og lerret, for foredrag, debatter eller elevpresentasjoner. Er det behov for mer enn 20-30 plasser, er kultursalen like ved.

–Vi har planlagt spesielt for at ulike aktiviteter skal kunne foregå samtidig uten å forstyrre hverandre, sier hun og understreker at dette er vesentlig for at et kombinasjonsbibliotek skal kunne fungere uten at det oppstår gnisninger mellom brukerne. Derfor har de prioritert eget spillrom med miniamfi og ekstra grupperom tiltenkt Makerspace-aktiviteter. Det må skje ting som gjør at folk får lyst til å komme, ikke bare for å låne bøker, men for å møtes. Å møtes gir et sosialt sikkerhetsnett.  Det populære sjakkbordet fra det gamle biblioteket har derfor fått en egen dedikert plass.

–Det her er noe folk møtes rundt, sier Haugland, og peker på stedet.

–Ofte er det stappfullt med folk rundt sjakkspillene, fortsetter Kolaas. Sjakk er et spill som stimulerer samtale, også mellom generasjoner og mellom personer fra ulike nasjoner.

–Det finnes mange grupper og interesser, og det er gøy å treffe litt ulikt, sier han, men en sjakkturnering er likevel det første biblioteket vil i gang med.

–Et helt annet samspill

Det er sommerferie, men det er likevel en del besøkende som kommer innom, i forskjellige ærend. Rektor Magnar Helland setter seg i en stol ved vinduet.

–Vi ønsker å komme mer i kontakt med lokalbefolkningen, sier han, og forteller at de i fjor hadde om 2. verdenskrig i undervisningen. Elevene intervjuet besteforeldre og oldeforeldre. Noen av dem laget bok om krigshistorie fra dette området, og den ble bundet inn.

–Å kunne samle folk her, og la elevene få presentere det de har funnet ut – da har vi en fysisk bok som kan være her, og vi kan gi noe tilbake til informantene våre, sier han. Helland forteller videre at den nye læreplanen setter fokus på store emner som bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap. Her kan elevene bruke biblioteket til å finne litteratur, få hjelp, og de kan sitte her og arbeide.

–Vi får da et helt annet samspill i det faglige, understreker han. Skjønnlitteraturen er heller ikke glemt. Han tenker seg at lærere samler elevene i biblioteket, og leser utdrag av bøker for dem.

–Så får de litt engasjement og motivasjon til å lese, sier Helland.

Haugland forteller at «bonusstuen», har en fordel ved å være forskjellig fra undervisningsarealene i skolen.

–Mange elever vil finne en annen ro og inspirasjon her, sier Haugland. Interiørarkitekten jobber alltid for at alle skal kunne finne «sitt sted» i et miljø. Om man ønsker å være alene, sammen, eksponert eller tilbaketrukket, skal biblioteket kunne favne alle.

Utenfor i gråværet leter to kunstnere etter et egnet sted å plassere et kunstverk. Det skal ifølge utlysningsteksten være «eit felles identitetsskapande referansepunkt for å understreke kor viktig kunst og kultur er, som generator for utvikling, innovasjon og glede».

–Kunstprosjektet skal gi tydelig beskjed om at her skjer det noe nytt. Det har kommet et nytt møtepunkt her i bygda, sier Haugland. Dale har fått ei ny storstue!

Aud Gjersdal er frilansjournalist og universitetsbibliotekar ved Universitetet i Bergen.

Ny kommune eller region? Oppdater medlemsinformasjonen din!

Fra nyttår jobber omtrent 400 av Bibliotekarforbundets medlemmer i en kommune eller fylkeskommune som er slått sammen med en annen. Husk å oppdatere din medlemsinformasjon!

Fra 1. januar 2020 jobber omtrent 400 av Bibliotekarforbundets medlemmer i en kommune eller fylkeskommune som er slått sammen med en annen. I vårt medlemssystem har vi endret navn på arbeidsgiver der det er aktuelt, men de fleste har også fått endringer i navn på arbeidssted/avdeling, stillingsbetegnelse og stillingskode, lønn, epostadresse eller annen jobbrelatert informasjon.

For oss i BF-sekretariatet er det umulig å finne ut av alle disse detalj-endringene. Derfor er det svært viktig at du kontrollerer dine medlemsopplysninger. Det gjør du ved å logge deg på vår medlemsportal. Legg inn endret informasjon der det trengs, og trykk «Send inn» når du er klar. Hvis du ikke husker ditt brukernavn og passord, kan du bestille nytt.

Husk at korrekt informasjon er avgjørende for at BF skal kunne gjøre en god jobb for deg i forbindelse med lønnsforhandlinger og når du trenger råd og bistand. Derfor bør du kontrollere din medlemsinformasjon nå.

Er du tillitsvalgt og på jakt etter svar om mediearbeid eller kommunesammenslåing?

Høsten byr på gjerne utfordringer for tillitsvalgte. Over hele landet legger kommunene nå frem budsjetter som påvirker bibliotekdriften. Og flere kommuner er eller har vært gjennom sammenslåingsprosesser som påvirker BF-medlemmer og tillitsvalgtes arbeidssituasjon.

Derfor har BFs sekretariat nå lagt ut to nye spalter som kan hjelpe deg som tillitsvalgt:

Hvordan påvirker kommune- og regionsreformen meg som tillitsvalgt?
Kommune- og regionreformene vil ha mange konsekvenser. En av dem er at også BFs lokale strukturer vil endres mange steder. Vi får stadig spørsmål fra tillitsvalgte om hva sammenslåing vil innebære for dem, og hvordan de skal forholde seg bl.a. når det gjelder valg av nye tillitsvalgte. Denne nye ofte stilte spørsmål-spalten påpeker at BFs vedtekter og hovedavtalen i KS skal legges til grunn og går gjennom noen viktige momenter fra disse to dokumentene.

Hvordan følger jeg opp budsjettprosesser og planverk som tillitsvalgt?
Sammen med kommunenes strategiplaner for bibliotekene er budsjettforslaget de viktigste dokumentene folkebibliotekansatte har å forholde seg til. Som tillitsvalgt har du rett til å komme til orde. Sett av tid til å se over planen/budsjettforslaget så snart det offentliggjøres og lag en enkel plan. Her er en oversikt med tips og vink til hvordan man kan påvirke – både politisk og i media!

Har du spørsmål eller forslag til andre forhold som bør omtales? Ta kontakt med oss!

En konfliktsky tillitsvalgt i Asker bibliotek

Hun tar tak i lønnsforhandlingene, hun engasjerer seg i problematiske arbeidsforhold og hun tar gjerne en diskusjon om organisasjonsmodellen for biblioteket i den fusjonerte kommunen er god. Men samtidig styrer hun unna konflikter. – Jeg gjør som regel som jeg blir bedt om, sier BFs tillitsvalgte i Asker, som ser verdien av å lære demokrati gjennom organisasjonsverv.

Helene Nyen er tilbake i manesjen som tillitsvalgt ved Asker bibliotek. Hun hadde vervet i åtte år tidligere også. Nå overtar hun stafettpinnen etter Aleksander Kristung. Han har loset BF-medlemmenes interesser gjennom det meste av prosessen med Askers kommunesammenslåing med Røyken og Hurum.

– Aleksander har vært med i hele sammenslåingsprosessen, han har deltatt i alle møtene som har hatt med det å gjøre. Og det har vært mange møter! Han har gjort jobben, og BF har vært med hele veien.

Helene er full av lovord om avtroppende tillitsvalgt. Klok, stillfarende og løsningsorientert. Men han skifter jobb, og nå er hun tilbake. Hva tenker Helene nå, om erfaringene som tillitsvalgt og utfordringene framover? Var det mye arbeid å være tillitsvalgt i de åtte årene hun hadde vervet?

– Det gikk i bølger. Plutselig kan det være en personalsak, noen som ikke er snille mot hverandre. Da prøver man å bidra med en løsning på det. Men det er ikke alltid så lett.

Feil og tillit

Før samtalen vår har kommet skikkelig i gang, blir Helene selvkritisk om egen rolle.

– Jeg har erfart at jeg har gjort feil som tillitsvalgt. Det ble vanskelig når både en leder og en ansatt var involvert. Hvem skulle jeg støtte? Det syntes jeg var vanskelig, og jeg gjorde sikkert ikke riktige valg. Det tenker jeg på den dag i dag.

– Hvem støttet du?

– Jeg støtta nok sjefen. Og det var nok feil, det kan jeg se i ettertid. Jeg har unnskyldt meg overfor den personen det gjaldt. Vervet som tillitsvalgt dreier seg jo om tillit. Jeg syntes det var vanskelig.

– Er det mange konflikter på biblioteket?

– Nei, det er ikke ofte.

– Hva bruker du mest tid på som tillitsvalgt?

– Det er vel lønnsforhandlingene jeg har brukt mest tid på. Men når det er store forandringer, som kommunesammenslåingen nå, så er det mye mer å gjøre i tillitsvalgtrollen. I hvert fall hvis du tar på deg tillitsvalgt-hatten og går inn for det, slik Aleksander har gjort. Her i Asker kommune blir du hele tiden invitert inn. Så er spørsmålet om man skal gå på alt man blir invitert på. Det tar jo mye tid. Men Aleksander ble litt fristilt i denne perioden, at han fikk lov til å gå på møter uten å bli hindret av vaktplaner, uten at det gikk ut over andre arbeidsoppgaver i biblioteket.

– Han fikk mer tid til rådighet som tillitsvalgt enn du hadde før sammenslåingsprosessen begynte?

– Ja. Jeg hadde vel rett til inntil 2 timer i uka for å jobbe med tillitsvalgtarbeid.

Høy bibliotekarandel

Bibliotekarforbundet har nå 10 medlemmer ved Asker bibliotek, av totalt 23 ansatte. Bibliotekstatistikken tyder på høy og ganske stabil andel bibliotekarer i personalgruppa. Men den nasjonale bibliotekstatistikken går ikke lenger fram enn 2017. Vi trekker fram utviklinga på Deichman, der bibliotekarandelen har stupt over noen få år, og spør om de merker denne trenden i Asker?

– Det kan skje i spesielle situasjoner. I en periode hadde vi «ungdomsproblematikk». Det var mye bråk, de gjorde så mye ut av seg, vi syntes det var vanskelig å gå inn i situasjoner, det ble en slags konflikt. Da ville vi gjerne hatt en ungdomsarbeider i biblioteket, som kunne tatt den jobben og snakket med dem. En sånn jobb passer kanskje ikke for alle bibliotekarer.

– Er det noen tendens til å ansette folk med annen høyere utdanning når en bibliotekar slutter?

– Nei, det har det ikke vært. Men vi har hatt inne folk med annen bakgrunn i vikariat og midlertidige stillinger. Da vi skulle komme i gang med teknolabben vår, fikk vi ansatt en med bakgrunn fra ungdomsklubben. Hun satte i gang 3D-printing, html-kurs, Scratch-kurs og lignende. Men hun var ikke fast ansatt og har sluttet hos oss nå. Så da har jeg fått i oppgave å videreføre teknorommet. Vi får altså tilført nye oppgaver, når samfunnet og biblioteket går videre. Men jeg vet ikke helt om det er dette biblioteket burde drive med.

– Deichman-trenden med å erstatte bibliotekarer med annen utdanningsbakgrunn gjelder like mye tradisjonelle kjerneoppgaver i biblioteket, som litteraturformidling og arrangementer. Ser dere den trenden her?

– Nei, det skjer ikke her. Men på grunn av kommunesammenslåingen har det ikke vært noen nyansettelser her på lenge. Folk bare slutter her. Vi blir færre og færre, for å spare penger. De fleste som ansettes her nå, kommer fordi andre er ute i permisjon. Det er mange år siden det kom nye fast ansatte her. Pensjonistene forsvinner, men det kommer ikke så mange nye inn. Ikke enda.

Lederen på huset

– Fører kommunesammenslåingen til reduksjon i antall ansatte?

– Tre rådmenn skal bli til en, og hva skal de to andre gjøre da? Alle er lovet å ikke miste jobben. Så går man nedover i systemet. Hvor skal mellomlederne skal settes inn. Dette har vi tatt opp med BF sentralt. For vår biblioteksjef Siri Tidemann Naalsund har nå blitt biblioteksjef i nye Asker kommune, men er fortsatt sjef i Asker bibliotek. Hun burde hatt mellomledere i Slemmestad og Hurum , men det får hun ikke. Det har blitt avdelingsleder for voksen og avdelingsleder for barn, men ingen stedlige ledere for hvert bibliotek.

– Hva synes BFs tillitsvalgte om det?

– Vi har stilt spørsmål ved om dette er lurt, men så langt har det ikke skjedd noe. Det er i hvert fall poengtert av oss. Det er avstander her. Men vi snakker om i hvilken grad det er viktig for oss at nærmeste leder er på huset til enhver tid. Det er ikke sikkert det er det.

– Tror du det blir filialnedleggelser etter kommunereformen?

– Nei, jeg tror ikke det. Det er snakk om at det kan komme et helt nytt bibliotek på Sætre, kommunesenteret i Hurum. Kommunen har i dag bare bibliotek på Tofte. Så jeg frykter ikke færre bibliotek, heller tvert imot.

Fornøyd med kapittel 4

– Hvordan blir lønnsnivået i den nye kommunen?

– Jeg har ikke sett på tallene for de tre kommunene. Vi er forskjellige, Hurum har for eksempel ikke den store andelen bibliotekarer som vi har i Asker og Røyken. Og så er det noen utfordringer med at flere av bibliotekarene i Asker er i stillingskode Bibliotekar i kapittel 4, mens alle i Slemmestad er Rådgiver i kapittel 5. Dette må vi sammen jobbe mer med.

– Hva slags erfaringer har du hatt med lønnsforhandlinger. Er det best å være i kapittel 4 eller 5?

– Jeg er selv i kapittel 4 og synes jeg blir godt ivaretatt i de sentrale forhandlingene. Har egentlig aldri vært misfornøyd. Det har vært en fin lønnsøkning i alle år, så jeg er ikke misfornøyd med kapittel 4. De som er i kapittel 5 skal forhandles for hvert år, og de er mer ansvarlige for selv å legge fram krav. Jeg kan bli litt irritert når medlemmer i kapittel 5 ikke legger inn krav, når de tror at lønnsøkninga bare kommer av seg selv.

Helene skrur opp engasjementet enda et hakk når hun snakker om betydningen av å være organisert.

– Det blir bare viktigere og viktigere å være med i et fagforbund, ikke minst når du ser på utviklingen i andre land. Når jeg møter folk i andre etater som sier at de ikke synes det er nødvendig å være fagorganisert fordi de «jobber i kommunen» og derfor ikke risikerer å miste jobben, så tenker jeg at da blir man en gratispassasjer. Men det dreier seg ikke bare om lønn, det handler også om at du ikke står alene, at noen støtter deg når du trenger det. Jeg vil være i fellesskap. Du er mer sårbar alene.

Åpent landskap?

Så kommer kommunesammenslåingen, og det kan kanskje bli litt vel mye fellesskap. Stillinger og folk flytter på seg, enheter slås sammen og den nye kommunen må effektivisere med kontorplassene. Personalet på Asker bibliotek har i dag sine kontorplasser i 3. etasje, med hver sin celle eller kontor.

– Med kommunesammenslåingen skal 20 nye mennesker også få sin arbeidsplass i 3. etasje. Hele området skal ommøbleres. Det forventes at vi er omstillingsdyktige. Og det har undersøkelser vist at vi har vært da vi for kort tid siden gjorde om på hele biblioteket her.

– Det er for så vidt bra når vi nå skal inn i en omstilling nå igjen. Men på personalmøtet ble det gitt uttrykk for at vi nok skåret høyt fordi vi nettopp hadde laget nytt bibliotek, at vi har vært fleksible i den prosessen. Men nå kommer altså en ny runde, hvor arbeidsforholdene våre i 3. etasje blir endret. Jeg antar at det blir omgjort til åpent landskap.

Konfliktsky

Vi spør om BF har tatt opp dette. Men hun sier at spørsmål om endring av kontorarbeidsplassene nettopp har begynt, og at BF ikke har sagt noe om dette ennå. – Vi bør snakke om det, sier hun, og legger overraskende til:

– Men jeg er konfliktsky. Jeg liker ikke konflikter. Derfor gjør jeg som regel som jeg blir bedt om.

– Hvordan har du i så mange år greidd å kombinere det å være konfliktsky med rollen som tillitsvalgt?

– Jeg har nok ikke vært bevisst denne konfliktskyheten min før nå. Jeg blir eldre og mer kjent med meg selv.

– Det er kanskje nyttig å ikke være konfliktsøkende?

– Det er jeg i hvert fall ikke. Men jeg ser ofte ikke at noe er et problem før noen andre gjør meg oppmerksom på det.

Å lære demokrati

– Har Asker bibliotek en god posisjon blant politikere i Asker?

– Ja, de elsker biblioteket. For kort tid siden klippet ordføreren snora da vi begynte med meråpent her. Alle snakker varmt om biblioteket. Da biblioteksjefen fremmet forslag om at Asker skulle bli friby, var alle i kommunestyret for det.

– Har du merket begrensninger i hva du kan si offentlig, som ansatt i kommunen?

– Ja, det kan jeg godt kjenne på. Hvis jeg skulle vurdere å gå ut i avisa og si noe som ikke er positivt for biblioteket, noe vi burde gjøre annerledes, så ville jeg ikke gjort det likevel. Vi er lojale. Vi har ikke lyst til å kritisere biblioteket. Da vi skulle starte med meråpent, var det noen som sa: Tenk hvis det skjer noe, hva gjør vi da? Men vi trenger jo ikke gå til avisa med det.

– Har du hatt nytte av BF utenfor egen kommune?

– Jeg brukte sekretariatet i starten, når jeg var usikker, for å spørre hva som var riktig å gjøre i ulike situasjoner. Og så har jeg sittet i fylkeslagets styre og samarbeidet med andre BF-tillitsvalgte der. Man skaffer seg et nettverk etter hvert.

– Er det gøy år være tillitsvalgt?

– Ja. Men det er også et ansvar. Det er en viktig jobb, du skal ha tillit hos de som kommer og skal ha hjelp hos deg. Nå skal vi ha klubbmøte sammen med Røyken og velge ny felles tillitsvalgt. Jeg håper flere engasjerer seg og tar ansvar. Det er kanskje riktigere å si at det er interessant å være tillitsvalgt, enn at det er gøy. Jeg lærer mer om organisasjonsliv, og da skjønner jeg også mer av samfunnet, av hvordan ting fungerer opp mot storting og regjering, i egen kommune, i organisasjoner. Å gå opp på talerstolen og si noe, å gå ned igjen og vente på at noen andre svarer. Sånne enkle ting. Hvorfor kan ikke de på Stortinget få svar fra alle de rundt der i salen, hvorfor må en og en gå opp på talerstolen? Hvordan stemmer du? Hvordan foregår et landsmøte? Sånne elementære ting, som du ikke forstår før du er med på det. Det er jo dette som er demokrati, det er sånn vi blir styrt. Så, ja, jeg synes det er både interessant og viktig å være tillitsvalgt, avslutter Helene Nyen.

[Artikkelen har stått i Bibliotekaren nr 2-2019]

Tillitsvalgt med bred kontaktflate i Røyken

Vi møter Elin Sandsether på hovedbiblioteket i Slemmestad. Hun er bibliotekar i Røyken bibliotek, med stillingskode rådgiver, som de fleste andre ved biblioteket. Men det kommer vi tilbake til.
Som på så mange andre arbeidsplasser var det ikke hard kamp om å bli tillitsvalgt da hun ble valgt i 2013.

– Jeg ble vel nærmest tillitsvalgt med tvang, sier Elin med et smil.

– Noen måtte ta på seg vervet. Hvis ingen ville være tillitsvalgt, hadde vi måttet sette lønnsforhandlinger ut til noen andre. Og da tenkte jeg at jeg kanskje kunne prøve et år. Jeg sa klart fra at det bare var for ett år. Men nå har det blitt mange.

I Røyken er det hovedbibliotek i Slemmestad og filial i Midtbygda. Og hovedbiblioteket ligner ikke på noe annet bibliotek jeg har vært i. Her er utstilt ekte 500 millioner år gamle trilobitter i glassmontre, som en del av Geologisenteret som er knyttet til biblioteket. Og lenger inn i biblioteklokalet glir det nesten sømløst over i Slemmestad Cementmuseum, med gjenstander og forklaringer om en hundre år lang og spennende industrihistorie. På det meste var det nesten 600 ansatte i sving med sementproduksjon, i anlegget hvor biblioteket ligger. Fagforeningene spilte en stor rolle, noe flere fagforeningsfaner i museet vitner om.

– Lokalene vi holder til i skal rives om ikke så lenge. Det er planer om å bygge en liten by i Slemmestad sentrum. Da håper vi å få et signalbygg her, med bibliotek og Geologisenter, sier Elin engasjert.

Nær storbyen

Vi er på besøk for å bli kjent med Elins arbeid som BF-tillitsvalgt i Røyken. En kommune med rundt 23.000 innbyggere, innerst på Hurumlandet mellom Oslo og Drammen. Den ligger landlig til, med kort vei til storbyen. Rådhuset ligger i Midtbygda, men største tettstedet er Slemmestad. Men for biblioteket er altså situasjonen motsatt: hovedbibliotek i Slemmestad og filial i nærheten av kommunesenteret.

Om et halvt år er Røyken kommune historie. Sammen med Asker og Hurum skal de utgjøre nye Asker kommune.

Har skapt samhold

Vi spør om det er kjekt å være tillitsvalgt?

– Både og. Det er artigere enn jeg trodde. Det er mer interessant.

– Hva er det som gjør det interessant?

– Du får være med på en del ting som du vanligvis ikke er med på. Her i Røyken kommune har alle hovedtillitsvalgte i kommunen vært samla omtrent en gang i måneden. Der snakker vi sammen og samordner oss, på tvers av hovedorganisasjonene. Vi er vel en 8-10 deltakere der. I tillegg har vi hatt hovedverneombudet for hele kommunen med på de møtene. Innimellom har vi også bedt rådmannen eller en av kommunalsjefene inn for å lufte ting som enten er problematiske, eller for å fremme positive forslag fra oss i fellesskap. Og det har skapt et samhold. Av og til blir vi bedt inn på møter med rådmann og en til to av kommunalsjefene, for å bli orientert om ting som foregår sentralt i kommunen. Slikt er interessant.

– Dette er vel ikke så vanlig. Hvordan fikk dere ideen til å gjøre dette?

– Etter et lønnspolitisk drøftingsmøte tilbake i 2015 ble noen av oss sittende igjen etterpå og snakke sammen. Flere ga uttrykk for at de følte seg ensomme i jobben som tillitsvalgt. Da fikk vi ideen til å samles på denne måten. Vi fikk gehør fra kommuneledelsen, som syntes det var en god ide.

God start på prosessen

– Dere kan holde disse møtene i arbeidstida?

– Ja, jeg har i hvert fall hatt fri til å delta. De har sett dette som et pluss, at vi har kunnet pleie samarbeidet. Det er jeg veldig glad for. At vi begynte med disse møtene, ble på en måte en god start på den prosessen vi har vært gjennom nå. Røyken holder på med kommunesammenslåing med Hurum og Asker, for å skape den nye Asker kommune. Da vi startet prosessen høsten 2016 kjente alle tillitsvalgte hverandre godt.

– Og da begynte møtevirksomheten på tvers av kommunegrensene?

– Ja, vi fikk vite at det skulle være representanter for de ansatte fra hver kommune i et partssammensatt utvalg, sammen med fellesnemda som var oppretta. Utvalget – forkortet PSU – består av tre politikere fra hver kommune, og så skulle de ha tillitsvalgte med og i alle fall ett hovedverneombud. Da ble det 2 fra Røyken, 2 fra Hurum og 3 fra Asker. Men fordi Asker fikk 3 så fikk vi vårt hovedverneombud inn i PSU. Utvalget tar mange avgjørelser med utgangspunkt i intensjonsavtalen som ligger til grunn for kommunesammenslåinga. Ett av dokumentene er styringsdokumentet som blant annet avklarer hvordan biblioteksjefstillingen i den nye kommunen skal tilsettes.

Innplassering

– Hva skjer med biblioteksjefstillingen i nye Asker kommune?

– Vi har fått vår biblioteksjef. Det skjedde gjennom det som kalles innplassering. Alle som fyller kriteriene for den nye stillingen, og som har en lignende stilling i en av de tre kommunene, er med i en utvalgskrets. De kommer alle inn til samtaler og kan da ha med seg tillitsvalgt.

– Her vil det si de tre biblioteksjefene i Asker, Hurum og Røyken?

– Ja, men biblioteksjefen i Hurum har ikke den nødvendige stillingskode og myndighet i sin nåværende stilling, til å være med i utvalgskretsen. Men biblioteksjefene i Røyken og Asker hadde det. I Hurum er det mange av lederne som har flere forskjellige virksomhetsområder under seg, som er generalister. Da har de ofte problemer med å komme med i en utvalgskrets, selv om de kanskje er like flinke og har mye erfaring. Det har vært et ufravikelig prinsipp ved innplasseringer at alle kriterier som ledelseserfaring med økonomi- og personalansvar skal være oppfylt.

Ukjent organisasjonsform

– Er det tilsatt biblioteksjef i nye Asker kommune nå?

– Ja, nåværende biblioteksjef i Asker, Siri Tidemann Naalsund, blir også biblioteksjef i nye Asker. Så er det valgt en organisasjonsform som er litt ukjent for oss. Det blir en avdelingsleder for publikumstjenester til voksne og en avdelingsleder for publikumstjenester til barn og unge. De vil sitte sentralt i Asker, så det blir kanskje ikke den nærledelsen vi har vært vant til her i Røyken. Ledelsen vil ha fem bibliotek å forholde seg til. Det er litt uklart for oss hvordan det vil fungere. Det blir spennende om dette er en god organisasjonsform eller ikke.

– Hvordan blir den daglige ledelsen av det enkelte bibliotek, for eksempel her i Slemmestad?

– Det vet vi egentlig ikke. Det er snakk om at en av avdelingslederne skal ha dette biblioteket som hovedansvar, men vi vet ikke hvem det blir.

– Gir dette grunnlag for frustrasjoner eller konflikter?

– Det har ikke skapt noen konflikter, men vi er spent på hvordan det vil fungere. Vi går inn i det med en positiv holdning. Vi er innstilt på at det skal gå bra. Men det er ikke alltid man forstår hvordan ting skal fungere når man ikke har erfart det.

Ukentlige møter om sammenslåingen

Den nye kommunen har i utgangspunktet fem bibliotekenheter: Midtbygda og Slemmestad i gamle Røyken kommune, Asker og Heggedal i gamle Asker kommune, og Tofte i gamle Hurum kommune.

– Er det fare for nedlegging av bibliotek etter kommunesammenslåinga?

– Ikke per i dag. Midtbygda har et kjempefint bibliotek. Men det ligger i 2. etasje ved Midtbygda skole og beliggenheten er egentlig ikke så sentralt. Eldre har vanskelig for å komme seg dit. Det kan nok stå i fare for å bli flytta. Men enn så lenge har politikerne ikke gitt noen signaler om det. Akkurat nå holder vi på med å gjøre biblioteket i Midtbygda meråpent. Det er politisk vedtatt.

– Samarbeider du med de BF-tillitsvalgte i Asker og Hurum?

– Ja, jeg har mye kontakt med Aleksander Kristung, som har vært BFs tillitsvalgte i Asker bibliotek. Han har akkurat som meg sittet som vara til PSU. Og alle som har vært enten fullverdige medlemmer eller vara til PSU i de opprinnelige kommunene, sitter i noe som kalles et arbeidsutvalg. Vi kaller det for AUK3, altså et arbeidsutvalg for de tre kommunene. Det siste halvannet året har vi vært samlet en gang hver uke. Vi tar opp saker fortløpende og kommer med innspill til rådmannen eller direktørene, på alle områder. Vi bryr oss om alt. Vi har også vært innbudt en gang i måneden til dialogmøte med den nye rådmannen. Vi er 15-20 personer som får snakke direkte med ham. Da får vi komme nær på og snakke om sakene vi brenner for.

– Noen eksempler på bibliotekrelevante saker som du og Aleksander har tatt opp?

– Vi tok opp at det i utgangspunktet, i den første organisasjonsplanen, skulle være 3 avdelingsledere på biblioteket. Men rådmannen og hans team hadde gått inn og tatt vekk den ene. Han mente det ikke var mange nok personer å styre under hver avdelingsleder. Det reagerte vi på. Vi mente det er behov for en tredje avdelingsleder, for teknologi og læring. Det er nå lagt direkte under biblioteksjefen. Vi mente det var behov for en systemansvarlig, en som driver med alt det tekniske. Men det ble ikke tatt til følge.

Innbyggertorg

Elin forteller også at Aleksander har sittet i en arbeidsgruppe for innbyggertorg, som det skal bli sju av i den nye kommunen. Det første skal åpne på Tofte i Hurum. Det skal være et kontaktpunkt for kommunale tjenester, private aktører og frivillighet. Det kan også være aktuelt å samarbeide med biblioteket.

Elin har selv sittet – og sitter fremdeles – i en annen styringsgruppe for kommunikasjon i den nye kommunen.

– Det var vi som hadde ansvar for å opprette Workplace i kommunen – Facebooks plattform for jobbsamarbeid. Jeg var med på å ansette lederen for Prosjekt kommunikasjon i nye Asker kommune. Det skal lages en film om hele den nye storkommunen. Vi har hatt fem aktører inne, som har kommet med sine visjoner på hvordan dette skal gjøres, og så har vi gjort et valg.

– Du får være med på mye som tillitsvalgt?

– Ja, i denne prosessen er det helt overveldende. I arbeidet med nye Asker kommune er jeg 10 % frikjøpt så lenge prosessen pågår. Jeg bruker egentlig mer tid enn det. Men det er jo interessant å være med på. Jeg hadde ikke kommet borti noe av dette om jeg bare jobbet på biblioteket.

– Hvordan formidler du det du blir kjent med til medlemmene?

– Vi har morgenmøter hver fredag. Der formidler jeg videre hvor vi er i prosessene. Vi er nok en av de virksomhetene som er godt oppdatert på hvordan kommunesammenslåingen foregår og hva som skjer.

– Du får vite noe annet enn det biblioteksjefen får vite gjennom sine kanaler?

– Ja, jeg deltar mer tverrfaglig enn hun gjør.

Bygger ny kultur

– I mai i fjor lukket vi alle bibliotekene i Røyken, Hurum og Asker, leide en buss og kjørte til Tjøme og var sammen i to dager for å bli kjent og bygge ny kultur. Det var veldig vellykket. Om jeg kommer til bibliotekene i Hurum eller Asker, så kjenner vi hverandre som kollegaer. Vi har begynt prosessen. Vi har også hospitert hos hverandre. Jeg har vært tre dager i Hurum og tre dager i Asker.

– Har du samarbeidet med Hurum og Asker før?

– Ikke på denne måten. Jeg er veldig glad for at vi har gjort dette så tidlig. Andre kommuner som slår seg sammen kan først begynne å bygge felles kultur etter sammenslåinga, når konfliktene på en måte har begynt å ulme.

Kapittel 4 eller 5?

– Hva med samordning av stillingskoder?

– Ja, det har jeg også tatt opp. De jobber med kapitteltilhørighet på stillingene. Vi som jobber her i Røyken bibliotek er alle rådgivere i kapittel 5. En av oss har en lederstilling i kapittel 5, som 50 % som leder for Geologisenteret og 50 % som bibliotekar her på biblioteket. Vi mener at de ikke bare kan flytte oss over fra kapittel 5 til kapittel 4. Da mister vi tittelen vår, da er vi plutselig ikke rådgivere lenger. Jeg mener at en slik endring ikke ligger i noen av grunnlagsdokumentene for den nye kommunen. Skal vi søke ny jobb kan det se rart ut man etter 8-10 år som rådgivere i en kommune er omgjort til vanlig bibliotekar. De som mottar en slik søknad kan jo lure på hva som har skjedd her. Jeg har gitt HR en god forklaring på hvorfor vi er rådgivere i Røyken bibliotek. I Asker er det bare noe få rådgivere med til dels spesialiserte arbeidsoppgaver. Men hva som skjer videre med dette, vet vi ikke ennå.

– KS-avtalen har også stillingskode for spesialbibliotekar. Er det aktuelt?

– Det er noe vi må se på hvis det blir aktuelt med kapittelflytting.

– Hvorfor vil dere være i kapittel 5?

– Vi har vært ganske flinke i lønnsforhandlinger, vi kan få en lønn som kanskje blir bremsa litt hvis vi skifter kapittel. Det synes ikke vi er greit. I kapittel 5 forhandler vi uansett hvert år.

Grundig forarbeid

– Det høres ut som du synes det er gøy å lønnsforhandle?

– Jeg er lett nervøs på forhånd, men gjør et grundig forarbeid. Så jeg vet at de kan spørre om omtrent hva som helst, prøve å sette meg fast, men da pleier jeg å kunne svare for meg.

– Har du samarbeidet med tillitsvalgt i Asker om lønnsforhandlinger eller andre ting, før kommunesammenslåing ble et tema?

– Jeg har tatt kontakt med både Asker og andre bibliotek i Buskerud, for å høre hvordan de ligger an lønnsmessig, for å bruke det som sammenligningsgrunnlag når vi forhandler lønn, spesielt hvordan de som er rådgivere i kapittel 5 ligger an i forhold til oss. Dette har jeg brukt som argumentasjon i forhandlingene.

– Samarbeider dere med tillitsvalgte i andre forbund under lønnsforhandlingene her i Røyken.

– Jeg vet ikke om jeg skal kalle det samarbeid, men jeg mailer med andre som jeg har god kjemi med og spør hva de gjør med ulike problemstillinger. Så får jeg råd, og jeg kan også gi råd hvis jeg har det. Men jeg opplever at alle vi hovedtillitsvalgte har en god tone oss imellom.

Ufravikelig kompetansekrav

– Det går noen diskusjoner i bibliotekmiljøet om tilsetting av folk med annen høyere utdanning i stedet for bibliotekarer. Statistikken viser at dette har skjedd spesielt på Deichman. Storbybibliotekene har uttalt at det ikke er like stort behov for fagutdanna bibliotekarer som før og at utdanninga måtte oppdatere seg. Hvordan er dette hos dere her i Røyken? Har dere hatt ledige stillinger hvor det har vært aktuelt å ansatte noen med annen høyere utdanning?

– Her er vi helt ufravikelig på å ansette bibliotekarutdanna personale. Biblioteksjef Liv Holmesland er ihuga på det. Vi har vært veldig redd for å åpne opp, for det er så mange halvslitne lærere som gjerne vil jobbe i bibliotek. Vi vil ha noen som er dedikert og som mener noe med det å ta utdannelsen. Vi har veldig flinke folk her, som virkelig lever og ånder for biblioteket. Jeg tror ikke kvaliteten hadde vært sånn hvis vi hadde ansatt noen som ikke var så dedikert. Så dette har vi vært veldig klare på.

– Er biblioteksjef, tillitsvalgte og ansatte enige om dette?

– Ja.

– Hva sier andre i kommunen, har de andre synspunkter?

– Liv har drevet dette korstoget i alle år hun har jobbet her. Så de bare vet at når vi får en ledig stilling, så stiller vi krav om at det skal være en bibliotekar.
Elin Sandsether begynte som vikar på Røyken bibliotek i 2009 og har vært fast ansatt siden 1. januar 2012. Siden hun begynte har det vært tilsatt flere bibliotekarer.

– Har det vært bra med søkere til bibliotekarstillinger her i Røyken, når dere lyser ut med absolutt krav om bibliotekarutdanning?

– Ja, det har funka hele tiden?

– Har du inntrykk av at personalet er satt sammen på samme måten i Asker?

– Jeg vet at de har noen ansatte med annen utdanning, og også noen merkantile som har vært der i mange år og gjør en kjempegod jobb. Flinke folk. Men på et så lite bibliotek som her i Røyken, er det viktig å ha forståelse for hele prosessen i biblioteket. For vi gjør alt fra A til Å. Hvis vi må lære opp noen som ikke har grunnkunnskapen, vil det ta mye av vår tid og energi. Asker kan ha et annet utgangspunkt enn oss. Argumentasjonen deres har vært en annen.

Fra ny og grønn til å klare seg på egenhånd

– Hvordan er forholdet ditt som tillitsvalgt til BF sentralt? Har du bruk for dem?

– Da jeg var ny og veldig grønn tillitsvalgt i 2013, ringte jeg inn til BF. Jeg hadde aldri vært med på en forhandling før og spurte om de kunne være tilgjengelige i tilfelle jeg trengte hjelp underveis i forhandlingene. Jeg gjorde dette de tre første årene jeg var tillitsvalgt, men etter det har jeg klart meg på egenhånd.

– Du har gått kurs?

– Ja. Jeg har gått flere kurs og vært med på to av de tre tillitsvalgtkonferansene som BF har arrangert. Det har vært både nyttig og hyggelig. Og så er jeg vara til styret i Buskerud BF. Jeg treffer folk på årsmøter og kickoff.

– Har du gått ut i media for å påvirke bibliotekpolitikken i kommunen?

– Nei, det har ikke vært aktuelt. Det har ikke vært foreslått noen nedskjæring på biblioteket.

– Politikerne i Røyken er positive til biblioteket?

– Ja, jeg tror de er ganske glad i oss, sier Elin og smiler.

[Artikkelen har stått i Bibliotekaren nr 2-2019]

Ja til mobile bibliotek!

Fyrst av alt, det ser ut til at Sigrid Furnes og eg har same synet på korleis bibliotekstrukturen i kommunane kjem til å utvikle seg. Mitt hovudsyn er at nye bibliotekbussar og andre mobile einingar må vere tilpassa lokale forhold, mobile einingar er ikkje eit mål i seg sjølv. I innlegget refsar Furnes meg for å kalle bokbussane for svære maskiner. Eg er einig i at det var litt flåsete men eg trur ikkje me skal gjere debatten om dei mobile tenestene til ein debatt om CO2 utslepp, men om kva slags bibliotektenester me ønskjer oss.

Sjølv om eg ikkje kjenner igjen det sitatet som er lagt inn i artikkelen «…men, drift av mobile tenestetilbod må sjåast i samanheng med kommunen sitt samla bibliotektilbod og er eit kommunalt ansvar», er dette som Furnes seier, noko som er sjølvsagt. Nasjonalbiblioteket si rolle er å bidra til bibliotekutvikling, ikkje å drifte tilboda. Dei siste fire åra har både arenamidlar, utviklingsmidlar og bokårsmidlar frå Nasjonalbiblioteket blitt brukt for å utvikle tenester på mobile bibliotekeiningar.

Furnes vil helst at eg skulle sagt noko om den gode litteraturkompetansen som kjem sjø- og landevegen. I dette intervjuet blei det ikkje plass til det, difor gjer eg det no. Norske folkebibliotek inkludert mobile einingar er stappfull av god litteraturkompetanse og har mange flinke formidlarar. Dagleg møter barn og vaksne i heile landet bibliotektilsette som med stor entusiasme og kunnskap formidlar litteratur, kunnskap og kultur. Eit resultat av dette er at biblioteka aldri har blitt meir brukt enn dei er no. For å kunne nytte denne kompetansen og nå fram til enno fleire folk må biblioteka etter mitt syn bli meir mobile enn dei er i dag. Biblioteka bør ikkje nøye seg med å vente på at folk kjem til biblioteklokala eller inn på bibliotekbussen, dei bør teste ut fleire måtar å komme ut til folk der dei er.

I dei siste åra har me blant anna i den nasjonale bibliotekstrategien naturlig nok lagt vekt på å styrke biblioteka som arena for formidling. Folkebiblioteket som arena vart skriven inn i biblioteklova i 2013 og er ein viktig grunn til at biblioteka har lykkast dei siste åra. I åra framover bør me og rette blikket mot andre delar av biblioteklova si formålsparagraf. Ei anna av endringane som blei gjort i 2013 var at biblioteka skulle drive aktiv formidling. Aktiv formidling kan vere at biblioteka faktisk kjem seg ut av lokala sine og oppsøkjer folk der dei er. Det bør vera eit mål for kommande bibliotekstrategi at fleire enn i dag skal kunne nytta godt av den gode litteraturkompetansen som finns i norske bibliotek.

• Les også artikkelen «Bibliotek berre i byar og tettbygde strøk?» av Sigrid Furnes, leiar i Mobilis, NBFs spesialgruppe for mobil bibliotekverksemd.

Bibliotek berre i byar og tettbygde strøk?

– Eg har til gode å sjå eit innlegg med positiv omtale av mobile bibliotektenester frå dei som representerer nasjonal bibliotekpolitikk, skriv Sigrid Furnes, leiar i Mobilis, NBFs spesialgruppe for mobil bibliotekverksemd. Ho er kritisk til manglande draghjelp frå statleg hald. – Det er fristande å seia at det er snarare tvert om, skriv ho som tilsvar til kva Nasjonalbibliotekets Svein Arne Tinnesand sa i Bibliotekaren 4/2018.

Bibliotekaren 2018:4 har hovudfokus på bibliotekstruktur. Det er rett tid for eit slikt tema. Om mindre enn eitt år vil talet på kommunar minka med 70, og 19 fylke vil bli til 11. Redsla for at talet på bibliotekavdelingar skal reduserast er der, men det er å håpe og tru at dei fleste har budd seg på kommunereforma, og står fram som relevante og etterspurde kulturelle storstover på små og store tettstadar.

Kva med dei mobile biblioteka? Er dei relevante og etterspurde? To av dei som jobbar med mobile bibliotektenester og kjem til orde i tidsskriftet er Thomas Brevik, bokbåtbibliotekar, og Trude Hege Bergesen, biblioteksjef i Kvinnherad kommune. Kommunen er ein av få som har kjøpt ny bokbuss dei siste åra. I 2018 og 2019 får også fylkeskommunane Troms og Oppland nye bibliotekbussar. Det er ikkje kvart tiår at vi har ei slik oppblomstring av nye bokbussar her til lands.

Kvifor er det så mykje dårlegare stelt i Noreg enn i nabolanda våre. Er det noko som tilseier at det skal vere mindre trong for mobile bibliotektenester hos oss enn hos svenskane og finnane? Vidstrakt og grisgrendt er landet vårt, og avstandar til stasjonære bibliotek har auka frå år til år i takt med at bibliotekavdelingar forsvinn.

Draghjelp frå statleg hald får vi heller ikkje. Det er fristande å seia at det er snarare tvert om. I same utgåve av Bibliotekaren uttaler Svein Arne Tinnesand seg om filialstruktur og mobile bibliotektenester: «å kjøpe svære maskiner som du fyller diesel på og køyrer rundt i Norges land, det er ikkje noko mål i seg sjølv», seier han.

Miljøvenleg

Dagens bokbussar er ikkje svære maskiner. Det er berre å ta ein kikk på den nye bussen i Oppland fylke så vil ein sjå at dei store bussane ikkje dominerer blant nye bokbussar. Det vert stilt miljøkrav til både buss og båt, og det er å tru at alle aktørar – om det er båt, buss eller bil – tek i bruk den til ein kvar tid mest miljøvenlege teknologien. Bokbussane køyrer ikkje mange kilometer samanlikna med bilane som transporterer bøker frå Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana til alle biblioteka i Sør-Noreg.

Eg har til gode å sjå eit innlegg med positiv omtale av mobile bibliotektenester frå dei som representerer nasjonal bibliotekpolitikk. Vi har hatt høve til å søkje utviklingsmidlar, men her har det også vore eit men: «..men, drift av mobile tenestetilbod må sjåast i samanheng med kommunen sitt samla bibliotektilbod og er eit kommunalt ansvar». Det er vel eigentleg ein sjølvsagt ting. Det er ingen som driv med bokbussar lausreve frå anna bibliotekdrift og utan mål og meining.

Fleksibilitet

Tinnesand har mange gode poeng i intervjuet med Erling Bergan, og det er vanskeleg ikkje å vere samd med han i ein del av det som vert sagt. Endra busetjingsmønster, endra infrastruktur, auka tilgang til e-bøker, er tilhøve som verkar inn på korleis vi driv biblioteksektoren best mogleg. Tinnesand meiner m.a. at vi kan vente ein vidare nedgang i talet på filialar. Då er det lett å vise til fleksibiliteten Trude Hege Bergersen seier ein bokbuss representerer kontra ein filial. Den fleksibiliteten kunne Tinnesand ha nemnt.

Trine Skei Grande snakka i eit intervju i radioprogrammet «Kurér» på NRK våren 2018 om kor viktig det er med bokbusstenester retta mot særskilde grupper, m.a. born. Thomas Brevik snakkar om bokbåten og den gode kultur- og litteraturformidlinga for born. Tinnesand kunne valt å snakke om den gode litteraturkompetansen som kjem sjø- og landevegen, med oppdaterte boksamlingar som på mange stader kompenserer for mindre ressurssterke skulebibliotek og nedlagde bibliotekfililar. Også Trine Skei Grande gløymer verdien av bibliotekaren sin bokkunnskap og formidlingsevne når ho snakkar om litteratur der folk er, anten ho meiner den skal vere på ei hylle i festlokalet eller i ein krok på Samvirkelaget.

Utjamnande tiltak

Haldninga frå statleg hald er at ansvaret for mobile bibliotek ligg hos fylkeskommunane og kommunane, og at dei ikkje skal handsamast særskilt. Men med rolla som utjamnande tiltak for dei som ikkje bur i store tettstadar, er dei ulike andre bibliotek. Det er eit stort ekstraløft for kvar kommune og fylkeskommune å skulle kjøpe ein bokbuss.

Tinnesand nemner i eit intervju i 2015 med Erling Bergan «Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg». Ordet bokbuss forsvann på eit eller anna tidspunkt som noko ein kunne søkje investeringstilskot til. Det er opp til den enkelte fylkeskommune som forvaltar av ordninga om bokbussar kan vurderast som tiltak ein kan søkje investeringstilskot til.

Bør vere spesifikt nemnd

Mobilis leverte høyringsuttale til kulturmeldinga «Kulturens kraft».

Bodskapen vår var at «bibliotekbussar på ny burde verte nemnde som eitt av tiltaka ein kan søkje midlar til i «Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg», slik det vart gjort tidlegare.
Slik er teksten i per i dag:

«Tilskuddene skal bidra til egnede lokaler, bygninger og utearenaer som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Tilskudd kan gis til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur, som bibliotek, bygg for museum eller andre kulturverntiltak, scenekunstlokaler, konsertsal eller formidlingslokaler for billedkunst».

Bibliotekbussar er spesifikt ulik dei tiltaka som er nemnde, og bør difor vere spesifikt nemnd som tiltak ein kan søkje tilskot til.

Dette kan Nasjonalbiblioteket jobbe for å få på plass.

Til slutt: Bokbåten Epos, bokbussen «Mime» på Osterøy eller ein anna bokbuss i Hordaland fylke, tek meir enn gjerne i mot ein delegasjon frå statleg hald. Underteikna er rimeleg sikker på at ein dag på Epos – med yrande liv av born og vaksne – vil få entusiasmen for mobile tenester opp både eitt og to hakk.

[Artikkelen har stått i Bibliotekaren nr 1-2019]