Unios ønsker velkommen til utdanningskonferanse torsdag 4. og fredag 5. april 2024. Konferansen finner sted på Scandic Lillestrøm.
Et mer komplekst samfunn stiller høyere krav til kunnskap og kompetanse. Samtidig mangler Norge arbeidskraft til alle oppgaver som skal løses.
Hvordan påvirker disse nye kravene universiteter og høyskoler, deres ansatte og studentene? Våren 2024 legger regjeringen fram en stortingsmelding om profesjonsutdanningene. På konferansens dag 1 får vi høre mer om begge disse temaene.
Dag 1 av konferansen er åpen for alle, og den vil også bli strømmet.
Dag 2, fredag 5. april, er en kursdag for Unio-forbundenes tillitsvalgte og medlemmer ved institusjoner i høyere utdanning og forskning. På denne dagen vil vi se nærmere på teknologi og kunstig intelligens i høyere utdanning.
Unio dekker reise og opphold for Unios medlemmer, det betyr at du som medlem av Bibliotekarforbundet får dette dekket. Ved bestilling av flybillett, kan du kontakte Unios reisebyrå, BCD Travel, på telefon: 21 53 77 40 eller på e-post: travel@bcdtravel.no. Oppgi Unios referansenummer 2024-002. Da blir faktura sendt direkte til Unio.
Innlegget er republisert fra unio.no og tilpasset Bibliotekarforbundets medlemmer.
Vårens kursprogram
Vil du lære mer om lønn og tariff – og møte andre tillitsvalgte og medlemmer? Meld deg på vårens kurs!
Kursene våre er gratis for medlemmer og vi dekker utgifter til reise og opphold. Kursene vil finne sted i Nydalen i Oslo, enkelte kurs arrangeres digitalt. Følg med for oppdateringer av kurskalenderen på våre nettsider.
For tredje gang arrangerer Bibliotekarforbundet digital samling for skolebibliotekarer. I år er tema bruk av kunstig intelligens og kildekritikk, og er du skolebibliotekar vil du få faglig oppdatering og møte andre skolebibliotekarer for nyttig erfaringsutveksling. Mer om samlingen og informasjon om påmelding finner du her.
To dagers temakurs siste uke i januar
Tema for kurset er ennå ikke helt klart, men vi lover at den som venter, venter på noe godt! Når vi lager temakurs, baserer vi innholdet på tema som etterspørres av våre medlemmer. Tidligere tema har bl. a. vært påvirkning, presentasjonsteknikk og konflikthåndtering. Hold av plass i kalenderen, det blir garantert et nyttig og spennende kurs for BF-medlemmer.
7. februar: Digitalt «lunsjkurs» for biblioteksjefer
Ta med deg matpakken og finn frem skjermen til en digital lunsj. Vi skal snakke om konflikthåndtering på arbeidsplassen, og vi vil komme innom flere tema som opptar biblioteksjefer. Hold av datoen, informasjon om påmelding kommer.
4. – 5. mars: Grunnkurs for tillitsvalgte
Er du fersk i rollen som tillitsvalgt? Grunnkurset gir deg en grunnleggende oversikt over tillitsvalgtes oppgaver, rettigheter og plikter, og ser nærmere på lov- og avtaleverket i din sektor. Kurset vil gjøre deg tryggere på rollen som tillitsvalgt, og gi deg tilgang på et nettverk av engasjerte BF-tillitsvalgte.
18. og 19. mars – Kurs i lokale forhandlinger
Vil du bli en bedre forhandler? Forhandlingskurset gir deg en innføring i forhandlings- og lønnssystemet i offentlig sektor. Her får du både praktiske øvelser, mulighet til å stille spørsmål til våre rådgivere og bli bedre kjent med andre tillitsvalgte i forbundet!
6.-7. mai: Distriktslagssamling
Er du tillitsvalgt i et av BFs distriktslag? I mai samler vi tillitsvalgte fra hele landet til erfaringsutveksling og diskusjon. Møt andre distriktslag og få mer innsikt i hvilke saker forbundet jobber med!
Pepper-roboten: En fremtidig bibliotekassistent?
Av Aud Gjersdal
I nabobygget til NTNU biblioteket Gjøvik ligger to av forskningsgruppene til Institutt for datateknologi og informatikk. Her anvender forskerne kunnskap fra informatikk til å forbedre eller automatisere oppgaver på andre arbeidsområder. De har også laboratorier. I Educational Technology Laboratory under Intelligent Systems and Analytics Research Group har de tre typer menneskeliknende roboter, og snart kommer to til. Her tok en slik robot i år sine første skritt mot biblioteket.
Robot som assistent
Fra dette miljøet dukket det i sommer opp en masteroppgave i bibliotekets institusjonelle arkiv: Pepper as an assistant in the library: Identifying books using machine learning[1], skrevet av Claire Trinquet. Hun undersøkte muligheten av å bruke roboten Pepper som assistent i biblioteket. Pepper kan samtale, bevege seg og gjøre ting. – Mange oppgaver som bibliotekarene utfører kan automatiseres, og bruk av roboter kan gjøre livet enklere for bibliotekarer, skriver Trinquet. Hun tenker seg at en bruker kommer inn i biblioteket og ønsker å vite hvor en bok med en bestemt tittel er plassert på hyllen. Da kan brukeren spørre Pepper, som beveger seg til rett hylle og peker på den.
Et første forsøk
Veileder for oppgaven og leder for labben, Deepti Mishra, forteller at de har forskere som jobber med talegjenkjenning, objektdeteksjon og navigering av roboter. Dette er kunnskap som må kombineres for å gjøre roboten brukbar i biblioteket. – Pepper blir levert med innebygd funksjonalitet, men denne må raffineres ved hjelp av programmering og kunstig intelligensteknikker, sier hun.
Masterprosjektet fokuserte på to oppgaver: å få roboten til å skjelne mellom hver enkelt bok i en stabel, og lese tittelen på ryggen til hver enkelt bok. Mishra forteller at mange biblioteksroboter har innebygd RFID-leser. Da kan roboten identifisere bøker som har RFID-brikke. Ingen av robotene i labben hadde dette, og de ville derfor prøve ut to andre teknikker: Den ene heter «objektdeteksjon» og dreier seg om å kunne identifisere objekter på bilder eller video. Den andre er bruk av optisk tegngjenkjenning (OCR) for å identifisere tittelen og annen informasjon skrevet på boken.
– Roboten bruker maskinlæring for å gjøre disse to oppgavene, sier hun, og forteller at roboten fint klarte å telle og identifisere bøker. Lesingen av titlene ved hjelp av OCR-algoritmer fungerte avhengig av tykkelsen på boken, og kontrasten mellom skrift og bakgrunn. Her må de kanskje prøve ut andre algoritmer.
Mer arbeid gjenstår
Det er flere ingredienser som må på plass før Pepper kan bli en funksjonell bibliotekassistent. – Hvordan kan vi få den til å gå til rett sted på hylla og gjenkjenne boken der? Det krever mer arbeid med Peppers navigeringssystem, sier hun, og påpeker at roboten har sine begrensninger. Den kan guide brukeren til boken, men hendene er ikke avanserte nok til å gripe boken og gi den til brukeren. Men den har også fordeler. Når den samtaler med brukeren, kan den transkribere talen til skrift på skjermen den har på brystkassen. – Dette kan være nyttig for de som ikke har norsk som morsmål, sier hun.
Jeg ser store muligheter ved at folk fra teknologimiljøene arbeider sammen med bibliotekansatte
Deepti Mishra
Fremtiden
– Hva tenker du om fremtiden til slike roboter i bibliotek? – Som på andre områder er det et stort potensial for slike roboter. Jeg tror de kan være til stor hjelp i bibliotek, i fremtiden. Denne teknologien kan så langt støtte arbeidet, men ikke erstatte menneskene. Jeg ser store muligheter ved at folk fra teknologimiljøene arbeider sammen med bibliotekansatte, sier hun. – Behovet bør komme fra biblioteket. Vi trenger bedre mekanismer for slikt samarbeid, sier Mishra. – Kan du forestille deg en fremtid uten disse robotene i biblioteket? – Nei, de kommer før eller siden. Men spørsmålet er i hvilken grad og med hvilken kapasitet de vil være til stede.
– Kanskje ikke nødvendigvis en Pepper
NTNU-biblioteket er klar
– Vi som fagbibliotek bør alltid være grunnleggende positiv til å ta i bruk ny teknologi for å utvikle bibliotekene videre, sier bibliotekdirektør ved NTNU-biblioteket, Sigurd Eriksson. Han tenker at den må prøves ut for deretter å justere kursen ut fra erfaringene. – Det grunnleggende er at den bidrar til å løse oppgavene i et bibliotek og gir bedre tjenester til brukerne, sier han, og understreker at utviklingen går raskt. – Det er en stor investering og den kan veldig fort bli utdatert så vi blir sittende med gammel teknologi. Det har vi ikke budsjett til, sier han, og poengterer at bibliotekene må ha en strategisk tilnærming til hvordan kunstig intelligens påvirker tjenestene vi leverer til brukerne. Han mener at vi blant annet må finne ut hvordan bibliotekene skal forholde seg til ChatGPT. – Har NTNU-biblioteket en nasjonal rolle innenfor teknologiutvikling? – Vi er store og har kapasiteter, så vi har et spesielt nasjonalt ansvar innenfor vårt område, sier han, og påpeker at de er nært knyttet til fagmiljøer der utvikling av teknologi skjer. – Det er en kjempefordel som vi kan benytte for å utvikle bedre tjenester. NTNU er, med ulik profil, til stede i tre byer. Vi har allerede tett og godt samarbeid med fagmiljøene ved NTNU Ålesund om å innføre en chatbot-tjeneste ved biblioteket.
– Er brukerne klare for slike roboter? – Det må vi la brukerne svare på. Vi må prøve det ut, og se om det vurderes som positivt av dem. Vi skal ha sterk brukerinvolvering i utviklingen av tjenestene, sier han. – Og de ansatte? – Ansatte er nøkkelen til å gjøre robotene gode i oppgaveutførelsen. Så er det noen oppgaver de kan ta over, men det frigjør jo tid bibliotekarer kan bruke på mer komplekse oppgaver. Dette må jo skje i tett medvirkning fra medarbeidere. Det er ikke noe som skal erstatte ansatte, sier han, og føyer til at det offentlige i tiden fremover kommer til å få færre ressurser til å utføre oppgavene. Da vil bruk av teknologi være positivt. – Hvordan skal nødvendig kompetanse tilføres biblioteket? – Ved å ha prosjekter, sier han og utdyper med at ansatte som for eksempel deltar i utviklingen av UB sin chatbot får kompetanseheving på dette området. – Akkurat det samme vil skje i forhold til roboter, sier han. – Hva med kostnadene til innkjøp og drift av roboter? – Da må vi ta av egne midler. Det er veldig lite frie utviklingsmidler. Det er trange rammer og det skjerper kravene til at det gir en verdi som gjør at vi kan prioritere det, sier han.
Fremtidens bibliotek har roboter, men det er ikke noe som skal erstatte ansatte, sier Sigurd Eriksson, bibliotekdirektør NTNU-biblioteket
Foto: NTNU
Fremtidens bibliotek har roboter
– Hvis det viser seg å være en suksess å bruke roboter, så kommer de til være der i fremtiden. Det er kanskje ikke nødvendigvis en Pepper, men kanskje andre ting. Robotteknologi er mye, sier han. Eriksson har stor tro på Trondheim kommune sitt SmartLib-prosjekt. – Det er press på å bruke arealene mest mulig effektivt og dette prosjektet går blant annet ut på hvordan roboter og kunstig intelligens kan optimalisere logistikken. Dette ser jeg i hvert fall for meg kommer til å være i fremtiden.
Skal du skrive en masteroppgave som er faglig relevant for oss? Da kan du søke på Bibliotekarforbundet sitt masterstipend.
Bibliotekarforbundet tilbyr masterstipend til enkeltpersoner, eller mindre grupper av studenter, som skal skrive en masteroppgave det kommende året. Temaet for masteroppgaven må være knyttet til aktuelle utfordringer i biblioteksektoren og/eller i utøvelsen av faget, og må ha faglig relevans for Bibliotekarforbundet.
Om stipendet
Stipendet deles ut årlig etter søknad, og kun hvis det kommer inn søknader som oppfyller kriteriene.
Stipendet er på 25.000 kroner. Halvparten av stipendet vil bli utbetalt ved tildeling, og resten når oppgaven er levert og godkjent.
Stipendmottakere forplikter seg til å bli presentert på Bibliotekarforbundets nettside og i tidsskriftet Bibliotekaren, skrive en artikkel basert på masteroppgaven, samt holde en muntlig presentasjon basert på vesentlige funn.
Innvilgelse av stipend avhenger av dokumentasjon på at prosjektskissen er godkjent av veileder.
Kriterier for å søke
Stipendet kan gis til medlemmer som tar utdanning samtidig med at de er i jobb og betaler ordinær kontingent, medlemmer som har utdanningspermisjon etter arbeidsmiljøloven og til studentmedlemmer.
Det aller viktigste er at du/dere er medlem av Bibliotekarforbundet når du/dere søker og frem til hele stipendet er mottatt. Er du/dere ikke medlem enda, er du/dere velkommen til å melde dere inn.
Søknaden skal inneholde:
Søknadsbrev
CV
Karakterutskrift
En prosjektbeskrivelse for oppgaven på 3-5 sider
Opplysning om eventuelle andre stipendsøknader/finansieringskilder utover eventuelt studielån
Søknadsfrist
Søknad med dokumentasjon sendes til stipend@bibforb.no innen 1. oktober.
Søknaden blir vurdert av en faggruppe ledet av forbundsleder, og tildelt av forbundsstyret.
– Forandring bør være kontinuerlig
Daniel Forsman. Foto: David Scott
Bibliotekene må i en tid med store endringer analysere omgivelsene for å identifisere disruptive prosesser og være brukerorientert. Organisasjonen må justeres ut fra denne informasjonen, for å fortsatt være relevante.
Av Aud Gjersdal
Transformativa bibliotek – att vara relevant i tider av disruption var tittelen på Daniel Forsman sitt foredrag på VIRAK. Dette er konferansen for universitets- og høgskolebibliotek, og NTNU var årets arrangør. Forsman var tidligere bibliotekdirektør ved Chalmers tekniska högskole, og leder nå Stockholms stadsbibliotek. Foredraget var ett av de altfor få som ble strømmet fra konferansen.
Omgivelsene forandrer seg
– Forandring bør være kontinuerlig, og noe en gjør i små, små steg. Da kan en lettere endre retning, sa han. Ledere skriver visjoner, tegner organisasjonskart og prøver å optimere ressursbruken.
– Det handler om å ikke bli som dette huset. Foto: Daniel Forsman
– Man har en masse bra ideer. Men sjelden utgår organisasjonen fra brukernes behov, sa Forsman og hevdet at biblioteket heller tilpasses sin egen interne logikk og biblioteksystemets moduler. Brukeren skal være i sentrum, men Forsman har tidligere erfart at lederne ikke alltid er med på dette.
– Da vi introduserte selvorganiserende grupper som utførte undersøkelser av brukerbehov og fant ut hva biblioteket kunne gjøre, sa sjefene: ”Men vent litt nå. Det er jo jeg som bestemmer.” Sjefene hindret en positiv utvikling ut fra brukernes behov, sa han.
Bibliotekene er i en ledende posisjon, men gjennom forandringer i omgivelsene blir vi utsatt for konkurranse av aktører som vi ikke forstår. De er ikke som oss, og bruker ikke nødvendigvis samme ressurser eller tilnærming for å oppnå samme resultat.
– Å se på omverdenen ut fra at vi er utsatt for disrupsjon er absolutt nødvendig når en skal tenke seg å gjøre ting annerledes.
Brukerbehov avgjørende
Forsman viste til Fortune 500 listen, som rangerer de største firmaene i verden. Fra 1955 til 2014 er 88 % av selskapene forsvunnet.
– Disrupsjon handler om at man blir utsatt for noen som tar ifra en konkurransefordeler. Som leverer det vi gjør på en ny måte til en bedre pris eller med bedre brukeropplevelser. Der vi går ut fra oss selv i stedet for våre omgivelser, sa han, og understreket at vi må fremstå som å levere tjenester av verdi.
Bibliotekene som markedsleder forbedrer eksisterende varer eller tjenester i kontinuerlige innovasjoner. I realiteten gjøres dette for noen få krevende brukere, mens mange dermed får mer funksjonalitet enn de ønsker. En bilprodusent lager for eksempel biler som går i 250 km/t, men de fleste kunder klarer seg med en som går i 160 km/t.
– Man har utviklet en masse saker som egentlig er for et lite segment. Når vi skal forbedre noe må vi spørre oss om vi gjør dette for mange eller for noen få, sa han, og fortalte videre at når en kommer inn som disruptiv, gjør man det ofte gjennom å fokusere på et spesifikt segment der en for eksempel tilbyr biler som går i 160 km/t i stedet for 250 km/t. Et annet eksempel er Airbnb der kunden får en mindre del av tilbudet som hotellgjester får.
– Da er man utsatt for disrupsjon, sa han, og fortalte videre om Kodak sine feilaktige analyser av omgivelsene og manglende modernisering. Firmaet hadde investert i fremkalling av film og skjønte ikke hva som skjedde da Internett kom.
– Det var ikke selve digitalkameraet som truet Kodak. Det var Internett. Folk laget hjemmesider og hadde behov for digitale bilder, sa han. Da kom en endring i adferden som truet Kodak.
– Adferden ble forandret. Det er den type disrupsjon vi også er utsatt for. Det er det som vil skje med oss om vi ikke kan forholde oss til forandringer i brukernes adferd.
– Arbeide systematisk
Forsman hadde ikke visjonene for Stockholms stadsbibliotek ferdig formulert da han startet som bibliotekdirektør der, men heller noen spørsmål til sine medarbeidere.
– Vi må finne ut: Hvem er vi? Hva gjør vi? For hvem finnes vi? Hva skaper vi av verdi? Det skal vi gjøre gjennom å arbeide systematisk med metoder for å forstå og utvikle vår virksomhet, sa han. I stedet for å gå ut fra seg selv når en treffer beslutninger, bør økosystemet biblioteket inngår i kartlegges, og brukernes opplevelser av kontakten undersøkes.
– Vi må forstå at vi arbeider i et økosystem, sa han. Vi trenger å vite hvem som inngår i økosystemet, relasjonene mellom aktørene, og hva vi og konkurrentene tilfører av verdi. Forandringer i økosystemet kan komme av ny teknologi som gjør at vi kanskje ikke er relevante lenger, nye konkurrenter eller forretningsideer, sa han.
Så må brukeropplevelsen i fokus. Forsman gav over 300 medarbeidere obligatorisk kurs i UX-metode (User experience design). Dette handler om å gi kompetanse til å forbedre totalopplevelsen brukerne har med et produkt eller en tjeneste.
– Slik kan en kan endre organisasjonen ut fra brukernes behov, perspektiv og adferd.
VIRAK-konferansen
En konferanse for universitets- og høgskolebibliotek. Arrangeres på ulike steder hver gang. Ble i 2022 arrangert i Trondheim 8.–9. juni.
Relevans – hva er det?
Frilansjournalist Aud Gjersdal har besøkt Kunnskapsorganisasjonsdagene 2022. Informasjonsgjenfinning og relevant informasjon var blant temaene.
Av Aud Gjersdal
Brukerne ønsker relevant informasjon. Det finnes mange relevansbegreper. Klar tenkning og kommunikasjon forutsetter kjennskap til vokabularet. Informationsgenfinding, brugere og relevans var tittelen på konferansens første keynote-foredrag, 2. juni.
– Informasjonsgjenfinning handler om å finne relevant informasjon. Hva er relevans? Hvordan kan vi tale om relevans? spurte professor Pia Borlund fra bibliotekarutdanningen ved OsloMet. Å kjenne dette vokabularet er viktig for klar tenkning og effektiv kommunikasjon.
To overordnede tilnærminger
Borlund presenterte to overordnede retninger innenfor gjenfinning, nemlig det systemorienterte og det brukerorienterte perspektiv, som hun selv er innenfor. Hvilke relevansbegreper fagfolk bruker, vil avhenge av hvilken retning de tilhører.
I den systemorienterte retning er det som skjer bak skjermen i fokus, som hvordan systemet er bygget opp med dokumenter, dokumentrepresentasjoner og regler.
– Denne retningen har evne til å forenkle, sa hun. En anvender testsamlinger i undersøkelser av relevans, og et treff i databasen er relevant om det er best mulig match mellom termene i søkeformuleringen og termer i dokumentrepresentasjoner. Gjenfinnes alle relevante dokumenter er fullstendigheten høy. Gjenfinnes få irrelevante dokumenter er presisjonen høy.
– Det er en fin måte å gjøre det på, men det er ikke en realistisk måte. Relevansbedømmelsen er ikke laget ut fra et brukerperspektiv, sa hun, og påpekte at det ikke er noen brukere involvert og heller ingen suksessive relevansbedømmelser. Men det har vi foran skjermen, i det brukerorienterte perspektiv. Her er brukeren og dennes informasjonsbehov i sentrum.
– Brukerens ekte informasjonsbehov blir representert i den sammenheng og kontekst det er oppstått og er premiss for å få behovet vurdert og relevans bedømt, sa hun. Forskeren Diane Kelly forteller hva vi egentlig mener med dette synspunktet:
– En stiller spørsmålet om hvorvidt folk kan bruke systemet sitt til å finne relevante dokumenter, sa Borlund.
Diskusjon på 90-tallet
– Vi taler om relevans, relevans og relevans, mener noe forskjellig, og taler forbi hverandre, sa hun. Det var behov for ord og enighet om deres definisjoner for å kunne tale om relevans. I 1990 ble artikkelen A re-examination of relevance av Schamber, Eisenberg og Nilan publisert.
– Den skapte en fornyet debatt. Relevansbegrepet fikk fornyet oppmerksomhet, sa hun. Her diskuteres mange begreper for å forenkle og skape klarhet. I den systemorienterte tilnærmingen er relevans statisk. Ifølge artikkelen kan relevans også være dynamisk, altså variere over tid.
– Det som er relevant for meg i dag, er ikke nødvendigvis relevant for meg i morgen. Eller det som ikke er relevant for meg i dag, kan være det i morgen. Slik kan det også være i søkesesjonen, sa hun.
En annen viktig konklusjon i denne artikkelen er at relevansbegrepet er multidimensjonelt.
– Det handler om at det som er relevant for meg ikke nødvendigvis er relevant for deg. Det handler om at relevans kan være mange forskjellige ting og være noe forskjellig for forskjellige folk, sa hun. Borlund oppsummerte diskusjonen i artikkelen The concept of relevance i IR[1], i 2003, der hun identifiserte fem kategorier relevansbegrep. Hun forklarer:
Klasser: Vi kan her snakke om to klasser relevansbegrep. Det kan være et objektivt begrep, som ut fra den systemorienterte retningen behandler relevans som et statisk og objektivt begrep. Dette i motsetning til den brukerorienterte tilnærming som anser relevans som en subjektivt, individualisert mental erfaring som innebærer kognitiv restrukturering av det vi kjenner og forstår.
Typer: Basert på disse to klassene kan en identifisere typer av relevans. Et eksempel fra den brukerorienterte tilnærmingen er kognitiv relevans som dreier seg om forholdet mellom informasjonsbehovet slik det er definert av bruker og gjenfunne dokumenter.
Kriterier: Relevanskriterier er de preferanser som brukerne bruker for å bestemme relevans til gjenfunnet informasjon ut fra.
Grader: Her får vi vite hvor mye relevant et dokument er. Det kan være binær relevans der informasjon enten er eller ikke er relevant. Eller ikke-binær relevans der dokumenter for eksempel kan være meget relevant, delvis relevant eller ikke relevant. Eller informasjon kan være ”kanskje” relevant.
Nivåer: Litteraturen viser også at relevans kan betraktes som å ha ulike nivåer.
Dette gir en oversikt over ord vi kan bruke for å snakke om relevans, og vi kan nå få en bedre forståelse av dette, snakke om det og forstå brukerne bedre.
– Fordi jeg har et brukerorientert perspektiv så kan jeg si at brukeren vet best. Det er en anerkjennelse i alle studier vi gjør å spørre brukeren om deres vurdering av informasjonsbehovet for de vet hva som er relevant i deres situasjon.
Kunnskapsorganisasjonsdagene (KORG-dagene)
Et arrangement for bibliotekarer, arkivarer og andre som jobber med eller er interessert i kunnskapsorganisasjon. Holdes i Oslo og ble i 2022 arrangert 2.–3. juni
[1] Journal of the American Society for Information Science and Technology 54 (10), 913-925
Metadatabrønn under bygging
Nasjonalbiblioteket utvikler nå en nasjonal metadatabrønn. Hva er dette, hva er status og hva skal skje fremover? Det var ett av temaene under årets KORG-dager på OsloMet, arrangert av Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag.Frilansjournalist Aud Gjersdal besøkte konferansen.
Av Aud Gjersdal
– Vi forholder oss til gjeldende bibliotekstrategi, der det er sagt at vi skal sikre oss én autorisert kilde for metadata til norske bibliotek, sa Hilde Høgås fra Nasjonalbiblioteket i et av foredragene på konferansen.
Hun konstaterte at en slik nasjonal brønn forutsetter at Nasjonalbiblioteket (NB), andre bibliotek og leverandører leverer metadata inn til brønnen. På brukersiden har vi først bibliotekenes bibliografier og kataloger. Dernest blir Biblioteksøk en viktig bruker av dataene, der den gir en søkeinngang til de fleste norske bibliotekkataloger. Men brønnen kommer ikke til å inneholde eksemplarinformasjon og utlånsdata, så de må importeres fra andre kilder. Til slutt har vi tjenesteleverandører som kan bruke dataene i tjenestene sine. Første versjon av basen antas å komme i løpet av 2024.
– Vil gjerne ha lenkede data
Brønnen bygger på standardene Resource Description and Access (RDA) og WebDewey. Situasjonen er likevel komplisert.
– Dersom vi skulle laget brønnen for kanskje fem år siden hadde det vært enklere. Da hadde det vært selvfølgelig å basere oss på Marc. Det kan vi ikke si nå. Entitetsbasert katalogisering kommer, og det er en ønsket utvikling som vi ønsker å støtte opp under, sa hun. Samtidig bruker bibliotekene generelt sett Marc 21 som er gjeldende utvekslingsformat. Da kan de ikke bare sende lenkede data ut fra basen.
– Det tror vi ikke vil fungere. Samtidig må vi sørge for at vi beveger oss i den retningen, sa Høgås.
Nå prøver de for eksempel ut Sinopia-editoren som er en webbasert RDF-editor (Resource Description Framework – en teknologi innenfor lenkede data). I år sendte de ut en “Request for information” for å identifisere systemer i markedet som også kan håndtere bibliografiske data representert som lenkede data.
– Vi må ha Marc, men vil gjerne ha lenkede data også. Svarene gir oss en forsiktig optimisme om at vi kan få til et system som anvender lenkede data, sa Høgås.
Får basen Bibframe eller RDA vokabular?
– Jeg vil foreløpig bare si at vi skal anbefale hvilket, ev. hvilke ontologier som skal brukes. Det er ikke sikkert det er et klokkerent valg mellom BIBFRAME og RDA vokabularet, det kan f.eks. være BIBFRAME med utvidelsen Opus (verk i henhold til RDA), utdyper Høgås i en e-post etter konferansen.
Hvilke typer publikasjoner vil brønnen inneholde?
– Omfanget kan i prinsippet være det som finnes i norske bibliotek og som bibliotekene vil dele. Nasjonalbiblioteket vil levere data for pliktavlevert materiale, skriver Høgås.
Kunnskapsorganisasjonsdagene (KORG-dagene)
Et arrangement for bibliotekarer, arkivarer og andre som jobber med eller er interessert i kunnskapsorganisasjon. Holdes i Oslo og ble i 2022 arrangert 2.–3. juni.
Sannhet, post-sannhet, løgn og bullshit
Vi nærmer oss post-sannhet når språket brukes til å utføre strategiske manøvrer uten å måtte rette seg etter fakta eller virkeligheten, sier Lars Fr. H. Svendsen. (Foto: Aud Gjersdal)
Kunnskapsorganisering dreier seg om å tilrettelegge for formidling av informasjon. Bibliotekene skal støtte opp om den enkeltes søking etter sannhet. Men hvilket forhold har informasjonen vi formidler til sannhet og beslektede begrep? Professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fr. H. Svendsen, gav et dykk ned i det grunnleggende med foredraget «Sannhet, post-sannhet, løgn og bullshit».
Tekst: Aud Gjersdal, frilansjournalist
Svendsen begynner med å definere begreper. Diskusjonene i dag dreier seg ikke om sannhetsbegrepet, men om hva som er sant, og hvem som besitter sannheten. ‘Sannhet’ kan her defineres hverdagslig som at «noe er sant, hvis det er sånn det er».
Det nyere begrepet ‘sannaktighet’ brukes der en gir følelsesmessige begrunnelser for sine oppfatninger, også om faktaspørsmål.
– Jeg føler at det er sant at. Sannhetsverdi avgjøres ikke av et saksforhold uavhengig av taleren, men av talerens følelsesliv: En emosjonell sannhetsteori der noe er sant, hvis det føles sant, sier Svendsen, og påpeker at en da ikke lengre kan skjelne mellom at noe oppleves som sant og at det virkelig er sant. Det blir umulig å ta feil.
– ‘Sannaktighet’ ble myntet av komikeren Stephen Colbert til å beskrive den retoriske strategien der en lar magefølelsen avgjøre hva som er sant, snarere enn å bygge på etablerte fakta og logikk, sier Svendsen. Med dette begrepet nærmer vi oss ‘post-sannhet’.
Post-sannhet
– Med ‘post-sannhet’ menes en tilstand hvor sannheten, slik vi tradisjonelt har forstått den, ikke lenger har noen normativ kraft og at språkets eneste funksjon, særlig i politikken, er å utføre ulike strategiske manøvrer uten at en trenger rette seg etter fakta eller virkeligheten, sier Svendsen. Oxford Dictionaries, som i 2016 kåret dette som årets ord, definerte begrepet til å betegne en situasjon der den offentlige opinionen mer blir formet av appeller til følelser og den enkeltes trosforestillinger, enn objektive fakta.
– Det avgjørende er om virkeligheten overskrider våre oppfatninger om den og kan tjene som korrektiv til oppfatningene. Hvis påstandene våre mangler et slik korrektiv så vil ikke språket kunne være annet enn et strategisk spill, sier han, og forteller videre at i en verden av post-sannhet vil man ikke søke etter fakta som korrigerer, men fakta som bekrefter egne oppfatninger. Samtidig har vi alle en naturlig tendens til å søke bekreftelser på egne oppfatninger og unngå fakta som motsier dem. Likevel aksepteres fortsatt skillet mellom det som er sant og det en tror er sant. Svendsen siterer Ronald Reagan som innrømmer sin delaktighet i Iran-Contras skandalen:
«Jeg fortalte det amerikanske folk at jeg ikke byttet våpen mot gisler. Mitt hjerte og mine beste hensikter forteller meg at det er sant, men fakta og bevis forteller meg at det ikke er det.»
Reagan anerkjenner her et skille mellom fakta og det som ikke er fakta, og at det finnes fakta som kan vise noe annet enn hva følelsen måtte fortelle.
Ideenes markedsplass
Vi er avhengig av kunnskap fra andre, og velger å tro på noen og ikke andre.
–Filosofen John Stuart Mill forsvarte ytringsfriheten med at alle oppfatninger burde møtes til dyst på ideenes store markedsplass. Han forutsatte at det finnes en eneste stor markedsplass. Nå er der en myriade av deloffentligheter, sier Svendsen. Noen av disse er informasjonssjakter eller ekkokamre. En sjakt lar et begrenset utvalg av informasjon komme inn, slik at det er en mangel på andre perspektiver. Den er likevel prinsipielt åpen. Ekkokamre har et lokk og stenger aktivt alternativ informasjon ute. Ved å studere responsen fra andre, kan en finne ut om en er i en sjakt eller ekkokammer. Dersom synspunktet en ytrer tas i betraktning, så er det en sjakt.
–I ekkokammeret bortdefineres folk med avvikende oppfatninger som upålitelig, og fordi de er upålitelige, så er det heller ikke nødvendig å se nærmere på sannhetsgehalten i det de sier, sier han. Begge disse formene for deloffentligheter er problematiske. Når en befinner seg der, så får en bare gjentatt det en har hørt før, og blir mer sikker.
– Du har ikke noen grunn til å bli mer sikker hvis det du eksponeres for kun er en gjentakelse av samme informasjon fra samme kilder, sier han.
– Det er først ved å prøve å løfte ideene utenfor ekkokammeret, ved å slippe andre oppfatninger inn, at vi får noe som likner på ideenes store markedsplass. Da kan en få bekreftelser som er verd noe. Men da må en respektere spillereglene, understreker Svendsen.
Løgn og bullshit
Løgn er et brudd på spillereglene, og er å fremsette påstander som en selv oppfatter som usanne, i den hensikt å villede noen.
– Hva dersom en ikke bryr seg om det en sier er sant eller usant, og bare vil oppnå en bestemt virkning? Da farer en med bullshit, sier Svendsen og viser til filosofen Harry Frankfurt som hevder at bullshit er en større fare for samfunnet enn løgnen, ved at den undergraver respekten for sannhet.
– Bullshitteren foregir å være sannferdig, men er en bedrager. Han forsøker å få deg til å tro at ting er annerledes enn de er, og forsøker å få makt over deg ved at dine oppfatninger skal rette seg etter hans vilje snarere enn saken selv, sier han. Dette er umyndiggjørende, samtidig som at demokratiske samfunn er avhengig av tillit for å kunne fungere.
– Vi har krav på sannferdig informasjon slik at vi kan ta informerte valg om hvordan samfunnet bør utvikle seg, sier han, og peker på to dyder for dette.
Dyder for fremskritt
Svendsen viser til den britiske filosofen Bernard Williams, som fremhever to dyder, nemlig oppriktighet og nøyaktighet. Oppriktighet gjør at en sier det en tror er sant. Nøyaktighet gjør at en legger ned et minimum av innsats for å undersøke saken. Besittelse av disse to dydene gjør en pålitelig, slik at andre kan stole på informasjon en avgir.
– Et levedyktig demokrati behøver friksjon. Det er aldri bra i et demokrati at for mange er for enig i for mye, sier han. Vi må være åpne for at vi kan ta feil.
– Hvis det skal skje fremskritt i forståelsen av oss selv, andre og verden, så må folk kunne presentere, diskutere og kritisere ideer. En kan fastholde visse oppfatninger som sanne uansett hvilken makt noen med en annen oppfatning måtte ha. Det finnes en standard for bedømmelse av oppfatninger og den føyer seg ikke etter maktbruk. Sannheten er de svakes våpen, understreker Svendsen. Sannhet er forutsetningen for sivilisasjon, og uten respekt for sannhet og tillit forvitrer den, og vi får isolerte grupper og individer.
–Vi lever foreløpig ikke i en verden av post-sannhet. Offentligheten er mer oppsplittet i deloffentligheter, det finnes ekkokamre, men de fleste bryr seg om sannhet og usannhet. De ser ikke på språket kun som et strategisk spill for å score poenger. Dette forutsetter tillit og den hviler på antakelsen om at den som snakker er oppriktig og nøyaktig, avslutter Svendsen.
[Artikkelen har stått i Bibliotekaren nr 2-2019]
Professor Lankes på KORG-dagene: Gjør verden til et bedre sted!
– Oppdraget til bibliotekarer er å forbedre samfunnet gjennom å tilrettelegge for kunnskapsutvikling og hjelpe sine egne samfunn i å gjøre beslutningene smartere, sier Lankes. Oppdraget er ikke dokumenttilgang, men å fremme læring og kunnskap, påpeker han. (Foto: Jeremy Hill)
Et av spørsmålene han stilte, var hvilken teknisk ekspertise bibliotekarer bør ha. For å kunne svare på dette, må en ifølge Lankes først si hva en bibliotekar er.
Definisjon av «bibliotekar»
En mulig definisjon er at en bibliotekar, det er en person som jobber i bibliotek.
– Dette er problematisk ved at mange bibliotekarer ikke jobber i bibliotek. Så er det mange som jobber i bibliotek, som ikke er bibliotekarer, sier Lankes og forkaster denne definisjonen, mens han peker på neste mulighet, som er å definere ut fra en humanistisk tradisjon. Bibliotekaren her er en kurator av samlinger, og de søker standarder for å velge og organisere dokumenter. Alternativt kan vi ta utgangspunkt i en mer moderne informasjonstradisjon, der bibliotekaren er en slags «super informasjonsbehandler», som har kompetanse på å navigere data og informasjon for å møte brukerens behov.
– Problemet med disse to tradisjonene er at de bare er tradisjoner, og bygger mer på perspektiver og nostalgi, enn å være gjennomførbare, sier han og påpeker behovet for et pragmatisk rammeverk som tar det beste fra disse synspunktene. Et slikt finner vi i «New librarianship», der profesjonen defineres ut fra tre elementer: Oppdrag, metoder og verdier. Dette dreier seg om den innvirkning en bibliotekar søker, de midler som brukes for å oppnå dette, og det etiske rammeverk det skjer innenfor. Vi skal nå se hvordan disse elementene til sammen definerer profesjonen.
Bibliotekarens oppdrag
– Oppdraget til bibliotekarer er å forbedre samfunnet gjennom å tilrettelegge for kunnskapsutvikling i sine samfunn. Bibliotekarer forsøker å hjelpe sine egne samfunn i å gjøre beslutningene smartere, sier Lankes, og understreker at oppdraget ikke er å gi tilgang til dokumenter, men å fremme læring og kunnskap, og slik forbedre andres prestasjoner. Kunnskap er ikke en bok eller en bitstrøm. Det er en menneskelig forståelse av verden, og kan ikke skrives ned, kopieres eller overføres intakt. Vi gjør samfunnet vi tjener smartere ved å fremme konversasjon.
– Hvorfor konversasjon? Fordi det er slik vi lærer, og dette er basert på moderne læringsteori. Når vi lærer er vi konstant involvert i konversasjoner, med en lærer, venn, ekspert, og oftest – med oss selv. Vi har ofte konversasjoner med oss selv. Denne interne dialogen er din jobb, sier Lankes. Oppdraget til bibliotekaren er altså å hjelpe samfunnet gjennom læring og kunnskap, men dette er ikke unikt for oss. Også lærere og Google kan sies å gjøre det samme. Vi trenger dermed enda et element i resonnementet, nemlig de metoder som brukes for å oppnå læring.
Fire metoder for læring
Vi kan tilrettelegge for læring gjennom konversasjon på fire måter. Det er å gi tilgang til dokumenter og data, men også andre mennesker. Biblioteket knytter sammen mennesker i samfunnet. Når vi skal bidra til læring, må vi bort fra ideen om at kunnskap kan overføres, og heller tenke at vi deltar i en prosess, slik at bibliotekaren må bygge relasjoner med brukeren:
– Hei, hva arbeider du med? Hva er du interessert i idag?, eksemplifiserer Lankes.
Når brukeren trenger tilgang, bidrar vi med den nødvendige kunnskap og trening, for eksempel om søking og hvordan de kan bruke systemet og teknologien. Biblioteket gir også en fysisk eller digital plass, designet for ulike typer av læring.
– Et bibliotek skal være en trygg plass å få tilgang til farlige ideer, sier han og understreker at dette må skapes gjennom aktivt samfunnsengasjement og ved at brukerne føler seg velkommen uavhengig av for eksempel etnisitet og sosio-økonomisk klasse. Og, til slutt, er motivasjon metode nummer fire.
Men oppdrag og metoder er fortsatt ikke nok til å definere profesjonen, for også Google kan si dette. Vi trenger et tredje og siste element, som er hvilke verdier som er inkorporert i vår samhandling med samfunnet.
Profesjonens verdier
Profesjonens verdier er de verdier vi følger i vår samhandling med samfunnet, og har vokst frem over flere århundrers praksis. Lankes lister opp seks viktige verdier:
Service
Læring
Respekt for forskjellighet
Åpenhet
Intellektuell ærlighet
Intellektuell frihet og trygghet
Nøytralitet og upartiskhet er ikke blant våre verdier, for objektivitet er ikke mulig. Vi kan heller ifølge Lankes tilføye en generell tilslutning til rasjonalitet og etterlysning av bevis. Ut fra alt dette, kan vi besvare spørsmålet om hvilken teknisk kompetanse bibliotekarer bør ha.
Vi vet ikke lenger hva som er i databasene, hvilke data som samles om brukerne, hvordan disse deles og hvilken teknologi vi tar i bruk, påpeker Lankes. Han legger vekt på at vi trenger tekniske kompetanser for å holde orden på dette. (Foto: Jeremy Hill)
Teknisk kompetanse
– En av kompetansene bibliotekarer må ha er å forstå begrepet «omskapende sosialt engasjement». Dette betyr at vi er her for å gjøre verden til et bedre sted, understreker Lankes og forteller videre at bibliotekarer må forstå hva det betyr å forbedre. Det er å ha en visjon av hva «bedre» betyr, kunne forhandle med samfunnet om dette og kunne arbeide for at visjonene realiseres. Lankes vender så tilbake til det innledende spørsmålet, nemlig hvilken teknisk kompetanse bibliotekarer bør ha. For det første forandrer det vi trenger å vite om teknologi seg hele tiden, og vi må være villige til å ikke bare lære på nytt, men å også gjøre dette sammen med samfunnet.
For det andre, må bibliotekarer kunne bygge og støtte en plattform for online tilgang, kunnskap, miljø og motivering.
Dette innebærer at bibliotekarer må kunne utdanne brukere. Ikke i dokumentenes innhold, men hvordan finne dem, og f.eks hvilke opphavsrettslige regler som gjelder. Kompetanse på utdanningsteknologi blir nødvendig. Bibliotekarer trenger også kompetanse på informasjons- og teknologipolicy, med blant annet regler for akseptabel bruk. Internett er et sosialt sted, selv om biblioteket ofte betraktes som et stille sted:
– Folk har i økende grad tatt i bruk sosiale nettverk som Twitter og Facebook, og bruker sosiale mekanismer for søk, der de ser etter andre som kan hjelpe dem å identifisere hva som er viktig. Hva med bibliotekenes websider, kan brukerne finne hva andre synes er en god bok, kan de finne anmeldelser, kan de ha en konversasjon online, kan de lære online sammen? spør Lankes og understreker at vi også må evaluere teknologien ut fra egne verdier.
– Mens vi tidligere gransket databaser med fokus på boolske søk og søking etter kjente dokumenter, må vi i dag vurdere hvordan teknologi påvirker samfunnets privatliv, muliggjør transparens og støtter intellektuell frihet, sier han. Lankes påpeker at vi ikke lenger vet hva som er i databasene, hvilke data som samles om brukerne, hvordan disse deles og hvilken teknologi vi tar i bruk. Bibliotek i USA har for eksempel tatt i bruk Adobes e-bokleser, uten å forstå at Adobe sendte data over internett om hvem som leste hva, på hvilken side, og hvor lenge. Vi trenger tekniske kompetanser for å holde orden på dette.
– Hva bør vi overlate til andre? Å bygge, programmere og installere. Vår jobb er bruken, hvordan vi bruker alt dette for å oppnå en forandring, avslutter Lankes.
[Artikkelen har også stått i Bibliotekaren nr 6/2017]
Kunnskapsorganisasjon på anbud?
Professor R. David Lankes holder hovedforedraget under årets KORG-dagene på Bislet. (Foto: Jeremy Hill)
Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved HiOA arrangerer KORG-dagene torsdag 1. og fredag 2. juni 2017. Hovedtittel på arrangementet er «Kunnskapsorganisasjon på anbud?».
Programmet inneholder foredrag om nytt biblioteksystem til storbyene, om hva som skjer med bibliotekenes referansetjeneste, om hvordan biblioteket som utgiver kan være springbrett til nye roller og tjenester, om nye metadata, om biblioteksløyd, med mer.
Det heter i ABIs egen presentasjon av KORG-dagene 2017:
«De siste årene har det skjedd mye i biblioteksektoren. Nye system, nye standarder og nye leverandører har både blitt vurdert og valgt. Og ikke uten diskusjon. Det skjer også mye i sektorens omverden, hvor vi på daglig basis må forholde oss til både store data og kunstig intelligens. Hva da med kunnskapsorganisasjonen? Har den noe å bidra med? Og hva med kunnskapsorganisatorisk kompetanse? Hva består den i? Hva bør den bestå i? Hva skal til for å lage, vurdere eller bestille det som trengs i 2017?»
Kunnskapsorganisasjonsdagene 2017 tar mål av seg til å stille «de store spørsmålene». Og professor R. David Lankes starter ballet med foredraget «Librarianship is a Technical Profession». Lankes er professor og leder for bibliotekarutdanningen ved universitetet i South Carolina. Han har skrevet flere bøker som tematiserer bibliotekarens kompetanse. «The new librarian field guide» kom ut i fjor, og fikk en svært positiv anmeldelse av Thomas Brevik i Bok og bibliotek. Der tar han utgangspunkt i følgende: «The mission of librarians is to improve society through facilitating knowledge creation in their communities». Brevik fremhever at Lankes vil ha bibliotekarene «ut i lokalsamfunnet, bidra der det passer og er behov, og skape en gjensidig involvering».
Et mye gjengitt sitat fra Lankes er hans tweet fra 2012: «Bad libraries build collections. Good libraries build services (of which a collection is only one). Great libraries build communities.»
Hva som ligger bak hans tittel «Librarianship is a Technical Profession» vil vise seg 1. juni.
KORG-dagene 2017 foregår i auditorium P35-PH170, Pilestredet 35, Oslo.
