Er du Unio-tillitsvalgt og vil lære mer om rollen?

Fellesordningen i Unio arrangerer kurs for deg som er Unio-tillitsvalgt og ønsker å bli tryggere din rolle som tillitsvalgt. Dette kurset er ikke for deg som er tillitsvalgt i Bibibliotekarforbundet, men for deg som er tillitsvalgt for alle Unio-forbund på en arbeidsplass/ virksomhet.

Kursets innhold

Kurset skal gjøre deg tryggere i rollen. Vi vil være innom ulike temaer som bl.a. det å organisere medlemsmøter, medbestemmelse etter Hovedavtalen, lønnsforhandlinger, håndtering av personalsaker, politikk og rolleforståelse, bruk av fullmakter og valg.

Hva innebærer det å være Unio-tillitsvalgt?
•    Muligheter, forventninger og forpliktelser
•    Veiledning i praktiske og formelle spørsmål

Målgruppe for kurset er Unio-tillitsvalgte. NB: Dette kurset er ikke for tillitsvalgte i et Unio-forbund, men er ment for de som er eller vurderer å bli felles tillitsvalgt for alle Unio-forbund på sin arbeidsplass/ virksomhet.

Kursholder er seniorrådgiver i Unio Geir Lyngstad Strøm, som bl.a. har deltatt i utarbeidelsen av Håndbok for Unio-tillitsvalgte.

Tid og sted

Det er satt opp to digitale kurs. Merk at dette er samme kurs som avholdes på to forskjellige datoer. Du kommer direkte til kurset i Teams ved å trykke på datolinkene under:
24. april kl. 8.00-9.30
23. oktober kl. 11.00-12.30

Kurset består av en times gjennomgang ved kursholder Geir Lyngstad Strøm. I tillegg er det satt av en halvtime til spørsmål og svar.

Kurset arrangeres av Fellesordningen i Unio: Akademikerforbundet, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Radiografforbund, Presteforeningen, Bibliotekarforbundet, Norsk Tannpleierforening, Skatterevisorenes Forening og Det Norske Diakonforbund.

Mentorordningen åpen for påmelding

Er du fersk bibliotekleder eller har du noen års erfaring? Ved å delta i Bibliotekarforbundets mentorordning kan du utvikle dine lederegenskaper gjennom samtaler med andre ledere.

Siden oppstarten i 2019 har flere ferske og erfarne ledere deltatt på Bibliotekarforbundets mentorordning. Her legger vi til rette for at ledere på ulike nivåer, en leder og en mentor, møtes og snakker sammen flere ganger i løpet av et år.

Målet er at mentorprogrammet skal styrke relasjonene på tvers av bibliotek, gi rom for erfarings- og kompetansedeling blant ledere, og være et positivt bidrag til utviklingen av bibliotekfeltet.

Les erfaringer fra den første runden av ordningen her

Ingen påmeldingsfrist

Det er nå mulig å melde seg på en ny runde.

Fra 2023 er det ingen påmeldingsfrist, det er mulig å melde interesse hele året. Dersom du for eksempel får tilbud om en lederstilling i juni, så behøver du altså ikke vente helt til neste år med å melde deg på.

Ledere i alle deler av sektoren kan delta, og det er ikke krav til medlemskap i Bibliotekarforbundet. Det er mulig å delta i flere runder. Det er også mulig å delta både som leder og mentor i samme periode.

Les mer og meld interesse her

Samlet om ytringsfrihet

Ytringsfrihet var tema på tillitsvalgtkonferansen i høst. Bibliotekarer fra hele landet møttes for å heve kompetansen og bygge nettverk. Foredragene handlet blant annet om jussen, som sier at vi kan si og motta det vi vil, så lenge det ikke er forbudt. Det gjelder alle, og bibliotekene bør avholde seg fra å innskrenke meningsmangfoldet. Frilansjournalist Aud Gjersdal var med på konferansen og her er hennes rapport.

Tekst: Aud Gjersdal

I år var konferansen på hvitmalte Sola Strand Hotel, et kvarters kjøring fra Stavanger sentrum. Litt for seg selv, nær Solastrandens sanddyner. Badegjester under den kraftige solen, på padlebrett og kano til sjøens sus kan oppleves i en video på hotellets Instagramkonto. Nå er det slutten av november, uten sol, og med kraftige, kjølige regnbyger. Det legger imidlertid ingen demper på den gode stemningen. Over 80 tillitsvalgte er her for to dager med faglig påfyll, som en takk for innsatsen fra BF.

Vi trenger det prinsipielle

Etter ankomst finner vi lokalet vårt i første etasje, nær kaffeautomater og fulle kaffebeholdere. Store vinduer slipper det duse lyset inn. Et podium med to storskjermer bak. Fylt vannkrukke med tilhørende glass. For deltakerne står pulter på rekke og rad. På dem, lysende skjermer, kaffekopper og strikketøy. Så, tett i tett med motiverte, seriøse tillitsvalgte. Alt er klart for årets faglige høydepunkt med de beste foredragsholdere.

– Politikerne mangler prinsipiell tenkning, sier en av deltakerne, og det leder tankene inn på høyaktuelle konflikter.

Motsetninger mellom de som kritiserer bibliotekene for å slippe til personer med meninger som kan oppfattes som uakseptable, og som krenker, også minoriteter. Andre igjen hevder at bibliotekene filtrerer vekk meninger de selv ikke liker og bidrar til ensretting. Her kreves nettopp prinsipiell tenkning også av bibliotekarene. La oss derfor dvele ved to av foredragsholderne. Deltakere finner frem de megatykke skriveblokkene fra BF, klare for foredrag av Vidar Strømme, advokat og fagdirektør for ytringsfrihet ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

– Man kan fornærme, sjokkere og forstyrre

Han innleder konferansen med foredraget «Grenser for ytringsfrihet på biblioteket?» I Grunnloven oppgis begrunnelsene for ytringsfrihet, nemlig sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

– Det en vanligvis snakker om er retten til å uttale seg – det som kalles meddelelsesfriheten, sier han.

– Men ytringsfrihet har også betydning for retten til å få informasjon – altså informasjonsfriheten, sier han og viser til debatten om russiske TV-selskaper skulle forbys å sende i Norge. Dette ble forbudt i alle europeiske land bortsett fra Norge.

– Begrunnelsen var hensynet til ytringsfriheten, ikke hensynet til disse stasjonenes meddelelsesfrihet, men hensynet til informasjonsfriheten.  Det var retten til å motta informasjon, hvis vi vil, sier han.

– Alle har lov til å si og motta alt, hvis det ikke er forbudt. Hvis man skal forby noe, så må noen spesielle vilkår være oppfylt. Det vil si at domstolene i en sak må spørre seg: Har man hjemmel i lov? Har man tilstrekkelig gode grunner? Er det forholdsmessig? Hvis ikke, vel, så er en meddelelse lov.

– Det er ikke bare det fine og flotte som skal vernes. Man kan fornærme, sjokkere og forstyrre. Ja, det er det som er poenget med ytringsfrihet, understreker han.

– Ytringsfrihet må vi trene på alle sammen.

Det handler om meningsmangfold

Danby Choi, sjefredaktør for kulturavisen Subjekt, kobler rutinert laptopen til storskjermen. Allerede før foredraget kom det et lite stormkast på Twitter, som uttrykte skuffelse over at han fikk talerstol til å spre «anti-woke bullshit». Men forskrekkelse og sterkt ubehag er en av ytringsfrihetens konsekvenser. Likevel, Choi kom under foredraget med eksempler på woke slik at tilhørerne bare måtte le.

Tidligere, den 10. februar i 2022, publiserte han lederartikkelen «Norske bibliotek må passe seg for å ikke bli woke». Det skjedde etter fire hendelser ved norske bibliotek som hadde avkjølende effekt på ytringsfriheten. SIAN ble først nektet å avholde møte på Deichman.

– Jeg fryktet bumerangeffekten dette kunne gi. Prinsippet er det samme når byrådet i Trondheim sier de ikke skal få demonstrere i gatene. Jeg er redd for at det skaper presedens og at en reduserer ytringsfriheten, sier han.

– I dag bruker man woke om mennesker som ser problemer der de ikke finnes, og som er litt oversensitive. Vi har nemlig sett noen helt fantastisk dumme tilfeller av woke. Det er ofte dumt. Lite gjennomtenkt. «Woke» slik man bruker begrepet i dag har en sarkastisk og harselerende undertone, sa han, og viste et utklipp fra en avis. Her hevder en representant for millenniumsgenerasjonen at vi må lære mindre om 2. verdenskrig fordi den er krenkende og sårende.

– Problemet stopper ikke der, for denne gjengen støter jo ut alle som mener at man tar feil. Vi blir kalt rasister, vi blir kalt anti-gay. Når en mobb begynner å si dette om enkelte: «Han er rasist. Hun er transfob.» Da begynner vi å kalle det kanselleringskultur, scenenekt og alt dette som vokser ut av woke, sa han og påpekte at woke leter etter og vil fjerne det provoserende.

– Mange aktivister vi ha meg utestengt for meningene mine. Er dette folk som er interessert i mangfold, eller er de først og fremst interessert i ensretting og dominering med sine egne politiske overbevisninger? Min bønn til bibliotekarene er at man tar mangfoldet på alvor.

– Veldig aktuelt, relevant og engasjerende

– Vi må tenke på det samfunnsoppdrag vi er satt til å forvalte, hadde Veronicha Bergli innledet konferansen med. Nå går den mot slutten og deltakerne er bedre rustet til å takle fremtidens utfordringer. Noen skyver stolen hurtig bakover og haster av sted for å fylle kaffekoppen. Andre sitter og noterer, eller småprater lavmælt. Det er pause og Halvor Steigre fra Tønsberg og Færder bibliotek har tenkt over betydningen av å stå sammen, og delta på slike konferanser.

– Vi er ca 80 tillitsvalgte bibliotekarer fra det hele land og snakker om vår rolle i arbeidslivet. Du får høre selvopplevde historier fra folk, blir kjent med dem og får knytte kontakter. Så du får lav terskel for å kontakte folk som du har møtt her etterpå. Veldig verdifullt med nettverksbygging. Det gjør meg til en bedre tillitsvalgt og en bedre fagperson å være med på dette.

– Hvordan har du hatt det?

– Jeg har hatt det veldig fint og innholdet på konferansen føles veldig aktuelt, relevant og engasjerende. Vi har fått en gjennomgang av gjenkjennelige situasjoner og ting vi vet vi kan måtte ta stilling til og avgjørelser vi vet kan bli kontroversielle. Så dette er en fin ballast for å tenke gjennom disse tingene på forhånd.

–  Hva var mest inspirerende?

– Det var den delen der tre medlemmer presenterte vanskelige situasjoner de hadde vært i. Hvis jeg hadde kommet i slike situasjoner hadde jeg følt meg ganske alene. Veldig betryggende å vite at selv om det kan være tungt å stå i det så er du ikke alene. Det finnes et apparat. Du må fortsatt stå i det, men du er ikke maktesløs og det er det jeg tar med meg. Man er ikke alene, det er det viktigste.

Neste tillitsvalgtkonferanse arrangeres høsten 2024. I 2023 er det landsmøte.

Kurskalenderen for våren 2023 er klar

Vårens kurskalender er klar.

Våren 2023 tilbyr vi flere ulike kurs. Enten du er tillitsvalgt, biblioteksjef, skolebibliotekar eller ansatt, har vi et tilbud til deg. Se oversikten under.

23. januar: Mentorsamling. Denne samlingen er åpen for de som har deltatt i mentorordningen.

25. januar: Digital skolebibliotekarsamling. Dette kurset er åpent for skolebibliotekarer

13.–14. februar: Konflikthåndtering. Dette er et praktisk rettet kurs for alle medlemmer, enten du er tillitsvalgt, biblioteksjef, verneombud eller ansatt.

2.–3. mars: Grunnkurs for tillitsvalgte. Dette kurset er for deg som er ny som tillitsvalgt.

20.–21. mars: Lokale forhandlinger. Dette kurset er for tillitsvalgte.

Husk at tillitsvalgte har rett til lønnet permisjon for å delta på kurs. Bibliotekarforbundets kurs er gratis og åpne for forbundets egne medlemmer og vi dekker utgifter til reise og opphold.

Mer informasjon og påmelding på kurssiden

Et universitetsbibliotek utenom det vanlige

Grupperom utformet som dykkerklokker, sosiale soner, leseplasser for enhver smak og over en halv million besøkende i året. Bli med til biblioteket på Universitetet i Stavanger.

– Da jeg begynte å jobbe her, så kom jeg til et veldig fint og velordnet bibliotek. Det skal man ikke være i tvil om, forteller Gitte Kolstrup, bibliotekdirektør ved Universitetet i Stavanger.

– Men det var veldig tradisjonelt, med lange rekker med bøker på reoler – mange flere enn man trengte.

Det var i 2014. I dag er biblioteket noe helt annet. Hyller er kastet ut og erstattet med arkitekttegnede og spesialbygde interiørkonsepter. Det er etablert sosiale soner og antall leseplasser er økt. Det satses på arrangementer og kurs. Biblioteket har åpent hele døgnet, har 250 kurs og over 100 arrangementer i året. Og besøkstallet har doblet seg fra 250 000 til 500 000. Kolstrup hadde nemlig store planer for biblioteket da hun startet i jobben.

– Og jeg tenkte at noe av det man kanskje skulle gjøre først er noe fysisk, så folk kan se at det skjer en bedring. Så vi startet med å kassere nesten 100 000 bøker.

De resterende 100 000 bøkene ble mikrochippet og bevart. Neste skritt var å hive ut reolene. Sammen med en innredningsgruppe og en arkitekt, laget hun planer for hvordan rommene skulle se ut. Den første oppgraderingen med sosiale soner og leseplasser var på plass sommeren 2015.

Åpent hele døgnet

Parallelt ønsket hun å gjøre biblioteket døgnåpent, slik det hadde vært på hennes forrige arbeidsplass, det juridiske bibliotek på Århus universitet. Hun forteller at det var flere som var skeptiske, både blant personalet på biblioteket og ellers på universitetet. Men i august 2015 åpnet de dørene hele døgnet, i første omgang for en prøveperiode på et halvt år.

– Og så ble det aldri stengt igjen.

Hun understreker at det ikke er mange som bruker biblioteket på natta, men at det heller ikke er det som er det viktigste.

– Det er hele tanken med at «jeg bestemmer selv når jeg går dit.» Når de sitter og spiser middag nede i kantinen, så skal de ikke tenke på at nå stenger det snart så de må skynde seg. Hele det stresset er borte.

Det har vært en tilvenningsprosess, sier hun, men de har lært seg å leve med at det nå blant annet er litt rotete der. Det er ikke lenger sånn at bibliotekarene rydder når de går kl. 18 og så ser det fortsatt fint ut når de kommer tilbake kl. 8.

– Vi rydder opp en gang om dagen, og det er det. Og så lever vi med at det ser ut som det ser ut.

Forskjellige miljøer

Biblioteket har blitt oppgradert rom for rom og de har blitt stadig modigere. Da det var studie- og dataverkstedenes tur, hyret de inn arkitekter for å planlegge og et firma som har jobbet med blant annet Biblo Tøyen og Deichman Stovner for å bygge rommene. Rommene har fått hver sine konsepter. I studieverkstedet har naturen kommet inn, mens i dataverkstedet råder en industriell tankegang. I Kongsgårdsalongen har de bygget opp et gammelt bibliotek inne i det nye biblioteket, basert på en boksamling de fikk fra Stavanger Katedralskole Kongsgården. Det seneste tilskuddet er en tegneseriekrok, som inneholder klassiske tegneserier og faglitteratur formidlet i tegneserieformat.

– Jeg ville lage forskjellige miljøer, så man alltid kan finne et sted hvor man synes det er fint å jobbe. Og vi har laget mange gode leseplasser med gode stoler og plasser for gruppearbeid, for det kunne vi se at det ikke var nok av.

I tillegg har de pusset opp og gitt farge til kontorene og møterommene, slik at de ansatte skal få et triveligere arbeidsmiljø.

Satser på arrangementer

I disse dager holder de på å renovere arrangementsområdet. Det er nemlig et annet satsingsområde.

– Vi jobber mye med innholdet i bibliotektjenesten. Hva er det et bibliotek skal gi brukerne? Selvfølgelig er det hele det tradisjonelle bibliotektilbudet. Vi skal ha de bøkene, vi skal ha de og de tidsskriftene, og vi skal ha databasene det er bruk for i våre studier. Men så fikk vi mange henvendelser om vi kunne tilby kurs. Så vi fikk utdannet medarbeiderne til å gi kurs i programvarene som studentene trenger i sine studier.

I tillegg driver de med forskerstøtte, de har et læringsstøttesenter som tilbyr individuell veiledning, kurs i akademisk skriving, debatter, arrangementer som skrivenatt og «shut up and write», og språkkafe for de internasjonale studentene.

– Vi lærer også masse av folkebibliotekene, for de er veldig dyktige til å lage arrangementer. Selv om vår rolle som forskningsbibliotek selvfølgelig er annerledes. Vi har ikke arrangementer med kreative ting, hvor man skal jobbe med leire og sånt. Her dreier det seg om forskning og utdannelse og om å formidle den forskningen som skjer her, slik at også vanlige mennesker vet hva som foregår på universitetet.

Gode tilbakemeldinger

Selv etter nærmere ti år i stillingen, er det mange endringer hun har lyst til å gjøre. Biblioteket har kontinuerlig en rekke utviklingsprosjekter på gang, og hver av de 45 medarbeiderne har 20 % utviklingstid inkludert i stillingen. Men hun erkjenner at det har blitt vanskeligere å få til ting.

– Da jeg ble ansatt, så var jeg klar over at hvis jeg skal få til noe, så skal jeg gjøre det nå. For da tenker de litt sånn at «Det har kommet en ny sjef, la hun få vise hva hun kan.» Så ligger pengepungen litt åpen, og da er det ikke noe å vente på.

– Men nå har jeg vært her i ti år, og nå begynner det å bli vanskelig å få penger. Det er selvfølgelig også fordi den økonomiske situasjonen er blitt som den er.

Etter alt arbeidet kan de skilte med gode tilbakemeldinger fra studentene og andre brukere, forteller hun.

– Vi er de som scorer høyest på hele UiS, biblioteket er helt på topp. Det er nok også fordi vi kjører etter en vertskapstankegang. Når du kommer inn på biblioteket, så er vi vertskapet, og uansett hvilke spørsmål folk stiller så er vi høflige og vennlige.

De ansatte rullerer på å ha to timers vakter ute i biblioteket der de ønsker besøkende velkommen og går rundt og snakker med folk.

– Det å jobbe på et bibliotek, det har ikke noe å gjøre med å hente bøker opp og ned av hyllene. Det gjør våre studentassistenter. De som er fast ansatt driver med undervisning, formidling, de er ute og veileder brukerne. Altså dette er ikke en innadvendt jobb – slik det kanskje var i gamle dager.

Under Tillitsvalgtkonferansen 2022 arrangerer vi omvisning på biblioteket ved UiS. Deltakelse på omvisningen krever påmelding. Gi beskjed til bf@bibforb.no dersom du har meldt deg på konferansen, men ikke omvisningen, og likevel ønsker å være med.

Tillitsvalgtkonferansen 2022 – programmet er klart!

24.–25. november arrangerer vi tillitsvalgtkonferanse i Stavanger. Temaet er ytringsfrihet og programmet er nå klart.

Tillitsvalgtkonferansen 2022 skal handle om ytringsfrihet og arbeidsliv, samt ytringsfrihet og bibliotekets rolle. Første programslipp kom før sommeren, her kan du lese mer om det som skal skje på konferansens andre dag. Vi ser frem til innholdsrike dager med tillitsvalgte fra hele landet og håper du melder deg på!

Befolkningens holdning til ytringsfrihet

25. november kommer Kjersti Thorbjørnsrud for å holde innlegget «Ytringsfrihet i en ny offentlighet». Debatt om ytringsfrihet og ytringskultur har gått høyt de siste årene. Også bibliotekenes rolle som arena for kontroversielle debatter har blitt diskutert. Men hva mener folk flest om hvor grensene går for offentlige ytringer egentlig? Og spiller dét noen rolle for bibliotekene? Dette foredraget formidler nøkkelfunn fra forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge og inviterer til dialog om ytringsklimaet generelt og bibliotekenes rolle spesielt. Hun deltar også i en paneldebatt.

Kjersti Thorbjørnsrud er seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun har ledet Fritt Ords Monitorprosjekter om status for ytringsfriheten i Norge og jobber ellers med spørsmål knyttet til politisk kommunikasjon, medieinnflytelse og journalistikk.  

Hva skjer hvis bibliotekene blir woke?

Norske bibliotek må passe seg for ikke å bli woke, skrev Danby Choi i en leder i Subjekt da Rødt-politiker Mimir Kristjansson ikke fikk holde et arrangement på Ulstein bibliotek tidligere i år. Nå kommer han til tillitsvalgtkonferansen for å snakke om hva som kan skje nettopp hvis bibliotekene blir woke. Han skal også delta i en paneldebatt.

Danby Choi er sjefredaktør i Subjekt. Han grunnla Subjekt i 2013 og selskapet i 2017. Choi er uteksaminert i 2016 med bachelorgrad i journalistikk fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Han er tidligere kunstanmelder i Aftenposten og spaltist i Dagbladet, blant mye annet. Choi er også styremedlem i Oslo redaktørforening og tidligere norgesmester i streetdance (2009).

Biblioteket som uavhengig møtested

Elin Golten kommer til konferansen for å snakke om avhandlingen «Folkebiblioteket som uavhengig møtestad og arena for offentleg samtale og debatt i ei digital tid». I avhandlingen utforsker hun hvordan sentrale aktører i to lokalsamfunn definerer biblioteket som et møtested og en institusjon som skal bygge opp under en bærekraftig lokal offentlighet. Funn i avhandlingen viser hvordan rollen blir oppfattet og utspilt i de to kommunene og hvordan ulikhet ved lokalsamfunnet har innvirkning på rollen. Det blir blant annet avdekket potensielle utfordringer knyttet til å være kommunal institusjon og uavhengig arena samtidig.

Golten er seksjonssjef for bibliotekutvikling i Vestland fylkeskommune. Hun har vært stipendiat ved OsloMet og i september 2022 forsvarer hun ph.d.-graden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen hun skal presentere på tillitsvalgtkonferansen.

Meld deg på!

I tillegg til dette blir det i løpet av konferansen paneldebatt, bibliotekbesøk, perspektiver på ytringsfrihet fra ulike roller i biblioteket, middag, sosialt samvær og mye mer!

Se hele programmet og meld deg på her

Konferansen arrangeres på Sola Strand Hotel i Stavanger. Deltakelse er gratis for alle tillitsvalgte i Bibliotekarforbundet og vi dekker reise og opphold. Tillitsvalgte har rett til lønnet permisjon for å delta.

Vi gleder oss til å se deg!

Tillitsvalgtkonferansen 2022 – første programslipp

24.–25. november inviterer vi til konferanse for alle våre tillitsvalgte på Sola Strand Hotel i Stavanger. Temaet i år er ytringsfrihet, og her er første programslipp.

I november samler vi igjen våre tillitsvalgte til konferanse, og denne gangen møtes vi i Stavanger. Årets tillitsvalgtkonferanse skal handle om ytringsfrihet og arbeidsliv, samt ytringsfrihet og bibliotekets rolle. Vi er i ferd med å sette sammen et innholdsrikt program, til nytte for alle tillitsvalgte i sitt verv og arbeid. Under presenterer vi de første programpostene, alle deltar på konferansens første dag, 24. november. Endelig program kommer over sommeren.

Overordnet om ytringsfrihet

Konferansen åpnes 24. november med et foredrag av Vidar Strømme, advokat og fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Strømme skal holde foredraget med den foreløpige tittelen «Grenser for ytringsfrihet på biblioteket?», der han vil snakke om grunnleggende prinsipper og juss om ytringsfrihet, bibliotekets særlige rolle og plassere typer av konflikter i det bildet.

Strømme var advokat i Advokatfirmaet Schjødt fra 1993 til 2021, der et av fagfeltene hans var ytringsfrihet. Han har ført mange saker på vegne av mediebedrifter og andre om ærekrenkelse, privatlivets fred, kildevern og opphavsrett. Strømme har arbeidet innen de fleste rettsfelt, både med kompliserte forretningsrettslige saker for store bedrifter, og saker for privatpersoner. Han har arbeidet med sivile saker, strafferett og annen offentlig rett. Som fagdirektør har han det overordnede ansvaret for NIMs arbeid med ytringsfrihet.

Ytringsfrihet i arbeidslivet

Christin Nylund Bergan fra Arbeidstilsynet skal snakke om Ytringsfrihet, varsling og ytringsklima. Dette er noen av spørsmålene hun vil ta opp:

• Hvorfor har arbeidstakere ytringsfrihet?
• Hva er varsling om kritikkverdige forhold? 
• Hvorfor har arbeidsmiljøloven som formål å legge til rette for et godt ytringsklima?

Bergan er seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, hvor hun har jobbet fem år med varsling om kritikkverdige forhold. Hun har mastergrad i samfunnssikkerhet.

Arbeidsgiverperspektivet

Sissel Trygstad kommer for å snakke om Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet/Ytringer og varsling sett fra et arbeidsgiverperspektiv.

Sissel Trygstad er forskningssjef på Fafo, institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning. Hun er sosiolog og har arbeidet med blant annet medbestemmelse, deltakelse og innflytelse i arbeidslivet i en årrekke. 

Ytringsfrihet og varsling er et av hennes spesialtema, og høsten 2022 publiseres det en ny rapport som gir en tilstandsrapport om ytringsbetingelser og varsling i norsk arbeidsliv.

Trygstad deltok også på BFs tillitsvalgtkonferanse i 2015.

Påmeldingen er åpnet

Konferansen er gratis for alle tillitsvalgte i Bibliotekarforbundet og vi dekker reise og opphold. Tillitsvalgte har rett til lønnet permisjon for å delta.

Meld deg på her

Vi gleder oss til å se deg!

Ledersamlingen 2021

Dette årets ledersamling ble gjennomført denne uken. 12 biblioteksjefer var samlet i to dager for faglig og personlig utvikling.

Mandag og tirsdag denne uken arrangerte Bibliotekarforbundet ledersamling på Kringler Gjestegård i Nannestad. 12 medlemmer deltok på samlingen, som hadde krise- og konflikthåndtering som hovedtema.

Hovedforedragsholder var Ole Andre Bråten, som er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Gjennom et heldags kurs, viste han gjennom rollespill og eksempler hvordan man kan forberede seg på å møte ulike konfliktsituasjoner.

Viktig tema

Årets tema er viktig, erfarer seniorrådgiver i Bibliotekarforbundet Bente Ørberg.

– Som seniorrådgiver blir jeg jevnlig kontaktet av biblioteksjefer som opplever en konflikt i deres arbeidshverdag. Derfor ser vi at de har et behov for å øke kompetansen om dette temaet. Det er viktig at man lærer hvordan man griper fatt i konflikten på et tidlig nivå, da er det lettere å gjøre noe med det. Det er også viktig at man tør å ta tak i konflikter og med dette kurset håper vi de er bedre egnet til å stå i en konflikt og løse den på egen hånd, sier Ørberg, som er kursansvarlig i Bibliotekarforbundet.

I tillegg til hovedkurset, var det foredrag om hvordan man driver med påvirkning av beslutningstagere ved Monica Skybakmoen, og om styringsretten ved advokat Therese Ljosdahl i Haavind.

Gir personlig utvikling

Pia Løfshus, som har vært biblioteksjef i Rælingen siden 2011, har deltatt på flere av Bibliotekarforbundets ledersamlinger. Det fine med disse er at de ikke bare handler om det bibliotekfaglige, mener hun.

– Det handler mer om min personlige utvikling som leder. Det har vært fint, for det hjelper meg å finne ut hva slags leder jeg er, hva jeg er god på og hva jeg kan jobbe med. BF har det med å finne gode og flinke foredragsholdere, så jeg vet det er verdt å bruke tiden min på, sier hun.

Og minst like viktig er det som skjer utenom foredragene.

– Det er sosialt og man treffer folk fra hele landet. Vi har tid etter det faglige til å sitte og snakke i pausene, for man sitter mye på hver sin tue i det daglige. Det er også lettere å ta kontakt senere når man har møttes ansikt til ansikt, sier Løfshus, som vil anbefale flere å delta på samlingene.

Bibliotekarforbundet arrangerer ledersamlinger som dette hvert annet år, og de er gratis for medlemmer. Følg med på vår kurskalender for mer informasjon om våre kurs.

Beskyttet: Her er presentasjonene fra kurset i lokale forhandlinger

Her er vårens kursprogram

Vil du lære mer om lønn og tariff – og møte andre tillitsvalgte og medlemmer? Meld deg på vårens kurs!

Kursene våre er gratis for medlemmer og vi dekker utgifter til reise og opphold. Sted vil avklares innen kort tid, men kursene vil finne sted på Østlandsområdet.

20. januar (OBS: Ny dato!): Skolebibliotekarsamling på nett
For første gang arrangerer vi en egen samling for skolebibliotekarene i BFs rekker. Få faglig oppdatering på temaer som kildekritikk og nye læreplaner – og møt andre skolebibliotekarer til erfaringsutveksling!

11.-12. februar: Kurs i påvirkning
Hvordan jobbe politisk med budsjettprosesser og andre saker som er viktige for deg som jobber på biblioteket? På påvirkningskurset vårt går vi gjennom noen metoder for hvordan tillitsvalgte og bibliotekledere kan jobbe med politisk påvirkning og mediearbeid.

8.-9. mars: Grunnkurs for tillitsvalgte og andre medlemmer
Er du fersk i rollen som tillitsvalgt? Grunnkurset gir deg en grunnleggende oversikt over tillitsvalgtes oppgaver, rettigheter og plikter, og ser nærmere på lov- og avtaleverket i din sektor.

18.-19. mars: Kurs i lokale forhandlinger
Vil du bli en bedre forhandler? Forhandlingskurset gir deg en innføring i forhandlings- og lønnssystemet i offentlig sektor. Her får du både praktiske øvelser, mulighet til å stille spørsmål til våre rådgivere og bli bedre kjent med andre tillitsvalgte i forbundet!

6.-7. mai: Distriktslagssamling
Er du tillitsvalgt i et av BFs distriktslag? I mai samler vi tillitsvalgte fra hele landet til erfaringsutveksling og diskusjon. Møt andre distriktslag og få mer innsikt i hvilke saker forbundet jobber med!

PS! Vi tar høyde for at enkelte kurs må arrangeres digitalt på grunn av smittesituasjonen. Påmeldingsfrist tre uker før startdato.