Politisk uttalelse: BF skal jobbe strategisk med grønn tariff
Foto: Unsplash
«Bibliotekarforbundet skal jobbe strategisk med grønn tariff for å bidra til en bærekraftig utvikling innenfor de tariffområdene hvor vi er representert,» heter det i uttalelsen.
Dette er en av fire politiske uttalelser landsmøtet i Bibliotekarforbundet vedtok i november 2020.
Klimautfordringene vi står overfor krever en innsats fra alle deler av samfunnslivet. Selv om hver enkelt av oss kan bidra i arbeidet for et bærekraftig samfunn, ligger det største ansvaret på oss som et kollektiv. Det er ingen tvil om at norsk arbeidsliv står overfor en stor omstilling. Denne omstillingen vil by på utfordringer og vanskelige valg, og den vil ramme enkelte sektorer mer enn andre. For å sikre at omstillingen forankres lokalt, og at byrden av nødvendige tiltak blir mest mulig rettferdig og solidarisk fordelt, må fagbevegelsen og det norske partssamarbeidet være en aktiv del av det grønne skiftet. Dette gjelder fra trepartssamarbeidet på toppen og ned til samarbeidet på den enkelte arbeidsplass.
Til tross for at ordet tariff for mange assosieres med lønn, regulerer tariffavtalene også andre sider av arbeidsforholdet, som arbeidstid, ferie, permisjon, medbestemmelse, for å nevne noe. Det faktum at tariffavtalene er gjensidig forpliktende for partene, samt at tariffavtalene dekker store deler av det norske arbeidslivet, gjør den norske modellen og tariffavtalene til et godt verktøy i arbeidet som må gjøres. I Unio jobbes det for at grønn tariff og bærekraftsmålene skal inn som et fast element i trepartssamarbeidet. Dette er et arbeid Bibliotekarforbundet støtter.
Avtalene i offentlig sektor har bestemmelser om at arbeidet med klima og miljø er å anse som en del av partssamarbeidet. Hovedutfordringen fremover blir å sikre at drøftinger tilknyttet miljø og klima blir mer enn rene politiske erklæringer og at tiltakene forankres lokalt.
Bibliotekarforbundet skal jobbe strategisk med grønn tariff for å bidra til en bærekraftig utvikling innenfor de tariffområdene hvor vi er representert. Bibliotekarforbundet vil samarbeide med resten av Unio om å utarbeide grønne tariffkrav i de sentrale oppgjørene. Det er viktig å sikre at dette arbeidet er forankret i hele forbundet, og at metoder for hvordan tillitsvalgte kan jobbe med bærekraft lokalt blir en del av tillitsvalgtopplæringen.
Landsmøte 2020: 16 fylkeslag blir til 15 distriktslag
Norge har gått fra 19 til 11 fylker etter regjeringens regionsreform. Inntil årets landsmøte har BF hatt fylkeslag, som med to unntak (Agder og Hedmark og Oppland) har fulgt de de gamle fylkesgrensene.
Før årets landsmøte foreslo derfor forbundsstyret en ny regional organisering, som skulle følge Stortingets valgdistrikt. Etter diskusjon på landsmøtet valgte imidlertid forbundsstyret å trekke dette forslaget.
I stedet stemte landsmøtet for forslaget til Morten Olsen Haugen, delegat i Trøndelag BF. «Landsmøtet oppretter og nedlegger distriktslag, og fastsetter distriktslagenes utsrekning,» heter det i forslaget til 12.3 i vedtektene (se nederst i artikkelen).
Med andre ord skifter BF fra betegnelsen «fylkeslag» til «distriktslag».
Samtidig vedtok landsmøtet at Sogn og Fjordane og Hordaland slår seg sammen til et nytt lag – etter forslag fra de to tidligere BF-fylkeslagene. BF går dermed fra 16 fylkeslag til 15 distriktslag.
12.3 Yrkesaktive medlemmer hører til i det distrikslag som dekker arbeidsplassen. Ikke-yrkesaktive hører til det distriktslaget som dekker stedet de bor. Studentmedlemmer hører til i det distrikstlaget som dekker studiestedet. Distriktslagene skal omfatte alle forbundets medlemmer. Ved tvil avgjør forbundsstyret hvilket distrikslag et medlem skal tilhøre. Ordet fylkeslag erstattes med distriktslag alle steder der dette forekommer i vedtektene.
Veronicha Angell Bergli valgt til leder i Bibliotekarforbundet
Angell Bergli har vært fungerende forbundsleder i Bibliotekarforbundet siden januar 2020.
– Det har vært en bratt læringskurve det siste året, men det har gitt mersmak, med mange spennende saker og dyktige tillitsvalgte. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven og vil gjerne takke for tilliten, sier BF-lederen.
Angell Bergli tiltrer med umiddelbar virkning.
Hun har har lang erfaring fra forbundsstyret i BF, etter å ha vært nestleder siden landsmøtet i 2014. Angell Bergli har per i dag 80 % permisjon fra jobben som rådgiver ved Finnmark fylkesbibliotek, og har tidligere vært bibliotekar ved Vadsø bibliotek.
Glenn Karlsen Bjerkenes, som til daglig jobber ved universitetsbiblioteket på Universitetet i Oslo (UiO), ble valgt som ny nestleder. Karlsen Bjerkenes har sittet i forbundsstyret i en periode, etter å ha blitt valgt inn på landsmøtet 2017.
Jannicke Røgler, som ble valgt til BF-leder på landsmøtet i 2017, valgte å trekke seg fra ledervervet fra 1. januar 2020 for å tiltre en stilling som seksjonsleder for bibliotek og samfunn i Viken fylkeskommune.
Landsmøtet vedtok valgkomitéens innstilling til nytt forbundsstyre og ny kontrollkomité 2020-2023 uten endringer:
Forbundsstyre:
Leder: Veronicha Angell Bergli, Troms og Finnmark fylkesbibliotek
Nestleder: Glenn Karlsen Bjerkenes, Universitetsbiblioteket (Universitetet i Oslo)
Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet foreslo å åpne opp medlemskapet, slik at BF ble «…åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som har arbeidsoppgaver innen bibliotekfag, kunnskapsorganisering eller dokumentforvaltning.»
60 % av delegatene stemte for forslaget, 38, 3 % mot og 1 delegat stemte blankt. Hvis forbundsstyrets forslag skulle ha gått gjennom, måtte det imidlertid ha oppnådd 2/3 flertall, noe det ikke gjorde.
Tok dissens Før avgjørelsen falt ble det en lengre debatt på landsmøtet, der det ble tatt til orde for begge syn i saken.
– Jeg mener at BF får et troverdighetsproblem hvis vi endrer medlemskriteriene. Da er vi ikke lenger et profesjonsforbund, sa Kathrin Kvilstad fra talerstolen. Som eneste forbundsstyremedlem tok hun dissens på forslaget om å åpne opp.
– Målprogrammet vil fortsatt stå. Vi er fortsatt for at man skal fagutdannet biblioteksjef, og vi kommer ikke til å prioritere andre grupper over bibliotekarer, svarte styremedlem Glenn Karlsen Bjerkenes i en replikk.
– For tre år siden var jeg for å åpne. I dag og i år er jeg imot, sa Morten Olsen Haugen, fylkeslagsleder i Trøndelag BF. – BF står seg for å argumenter for at det er en forskjell mellom fagutdannede og ikke-fagutdannede bibliotekarer.
Mye av diskusjonen gikk på hvordan dynamikken i forbundet vil bli hvis andre grupper kommer inn. Særlig Trøndelag BF ga uttrykket for dette synet.
– Jeg deler ikke bekymringa for at personer med andre bakgrunner kommer inn og vrir BFs argumentasjon til sin fordel. Det er fortsatt et lovkrav om fagutdanna bibliotekar i biblioteksjefstillinger. Jeg har stor tro på at de som eventuelt vil komme inn, vil tilføre noe, sa for eksempel Per Olav Sanner i Hedmark og Oppland BF.
Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet fremmet i år fire politiske uttalelser til landsmøtet. 20. november vedtok landsmøtet alle de fire uttalelsene, med noen mindre endringer.
De vedtatte uttalelsene – med endringer – vil bli offentliggjort når landsmøteprotokollen er klar.
I alle de fire sakene forplikter Bibliotekarforbundet seg til å jobbe videre med temaene politisk.
«Bibliotekarforbundet skal jobbe strategisk med grønn tariff for å bidra til en bærekraftig utvikling innenfor de tariffområdene hvor vi er representert. Bibliotekarforbundet vil samarbeide med resten av Unio om å utarbeide grønne tariffkrav i de sentrale oppgjørene. Det er viktig å sikre at dette arbeidet er forankret i hele forbundet, og at metoder for hvordan tillitsvalgte kan jobbe med bærekraft lokalt blir en del av tillitsvalgtopplæringen,» heter det i den interne uttalelse om grønn tariff, som landsmøtet vedtok.
Landsmøte 2020: Hvordan bør fremtidens regionale inndeling være?
Norges 11 regioner etter regionsreformen. Foto: Wikimedia commons.
Stortinget vedtok 8. juni 2017 en regionform som medfører at Norge fra 1. januar 2020 har 11 fylker. Dagens vedtekter knytter BFs regionaleorganisering opp mot fylkesnivået. Vedtektene betegner det regionale organisasjonsnivået som «fylkeslag», og § 12.3 sier: «Hvert fylkeslag dekker ett eller flere fylker».
Når fylkesgrensene nå er endret, må BF dermed ifølge sine egne vedtekter tilpasse seg de nye grensene – eller vedta en annen organisering. En annen organisering vil kreve endring i vedtektene, og slike endringer må vedtas av landsmøtet med 2/3 flertall.
BFs vedtekter sier videre i § 12.2: «Landsmøtet oppretter og nedlegger fylkeslag, og fastsetter fylkeslagenes utstrekning.»
BF har i dag 16 fylkeslag, som i utstrekning følger fylkesgrensene med to unntak: Agder-fylkene utgjør ett fylkeslag, og Hedmark og Oppland utgjør ett fylkeslag.
I et lengre notat, som ble drøftet på årsmøtene til fylkeslagene våren 2020, gjennomgås en rekke mulige regionale organiseringer. Dette anbefaler vi alle landsmøtedelegater å gjøre seg kjent med.
Organisasjonsutvalgets forslag til vedtektsendring:er
Organisasjonsutvalget i BF har kommet med sine forslag til vedtekstendringer før landsmøtet. Den største endringene som omhandler organisering, gjelder for 12.2, som lyder som følger: «BFs distriktslag skal organiseres etter Stortingets valgdistrikt. Distriktslagene kan foreslå å slå seg sammen i større enheter. Landsmøtet oppretter og nedlegger distriktslag, og fastsetter distriktslagenes utstrekning. Hvis stortingsvalgdistriktenes grenser eller antall endres mellom to landsmøter, opprettholdes BFs distriktslag uendret fram til neste landsmøte.»
Medlemskriterier: Få oversikt over debatten før landsmøtet
På BFs landsmøte 19-20. november skal delegatene ta stilling til spørsmålet om forbundets medlemskriterier. Før landsmøtet har vi presentert flere ulike syn på saken her på nettsidene.
Ønsker du å oppdatere deg på debatten? De siste ukene før landsmøtet har Bibliotekarforbundet samlet flere ulike synspunkter og artikler på nett. Her er alle artiklene:
Politisk uttalelse: BFs holdning til bibliotek og ytringsfrihet
Foto: Kristin Strøm
Dette er en av fire politiske uttalelser som ble vedtatt på Landsmøtet 2020.
De ansatte i folkebibliotekene har utstrakt kontakt med både innbyggere, frivillige organisasjoner og andre samarbeidspartnere. Biblioteket er blitt en av de viktigste arenaene for offentlig debatt og ytringsfrihet de siste årene, og mange forventer at bibliotekene er en arena der man både kan finne andre ytringer og selv får anledning til å ytre seg.
Samtidig oppstår det stadig diskusjoner rundt hvordan bibliotekene skal forholde seg til disse ulike hensynene, i forbindelse med arrangementer og innhold som oppfattes som kontroversielt. I disse tilfellene er det viktig at BF kan være til støtte for sine medlemmer, uavhengig av hvilken rolle de har i den aktuelle situasjonen
BF skal jobbe for biblioteksjefenes redaktøransvar
BF mener at biblioteksjefene har et særskilt ansvar for å bruke bibliotekene som arena for ytringsfrihet, kunnskap og opplysning, og medvirkning fra innbyggere. I samarbeid med flere andre organisasjoner har BF utarbeidet en biblioteksjefplakat, hvor særlig følgende tre punkter er viktige i denne sammenheng:
Biblioteksjefen har ansvaret for mediesamlingen i biblioteket. Den skal holde høy kvalitet, være allsidig og aktuell.
Biblioteksjefen er ansvarlig for alle arrangementer i biblioteket.
Biblioteksjefen skal ha ytringsfrihet innad og utad i saker som angår bibliotekets faglige virksomhet.
Disse tre prinsippene er også i tråd med drøftingene i forkant av endringene i lov om folkebibliotek i 2014, der Kulturdepartementet skriver: «Det bør være klart at ingen skal kunne legge føringer på aktiviteter ved et folkebibliotek, eller innholdet i et folkebiblioteks programmering.» BF skal støtte biblioteksjefene i deres uavhengige rolle.
BF skal jobbe for tillitsvalgtes medvirkning
BF mener samtidig at det er essensielt med medvirkning fra tillitsvalgte og ansatte i tilfeller der arrangementer eller samlingsutvikling skaper konflikter.
Ofte kan kontroversielle arrangementer eller ytringer skape utrygghet. BF erkjenner at hensynet til ytringsfriheten i noen tilfeller kan komme i konflikt med hensynet til ansattes rett til å føle seg trygge på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven og hovedavtalen er avgjørende i slike saker, og BF skal sørge for at de prinsippene som er nedfelt her i blir fulgt:
I arbeidsmiljøloven står det at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at arbeidet skal tilrettelegges slik at sikkerhetshensyn ivaretas.
I hovedavtalen for KS bygger partene på et prinsipp om at de tillitsvalgte skal kunne påvirke beslutninger før arbeidsgiver treffer en avgjørelse.
BF skal bistå bibliotekansatte i møte med innbyggerne og eiernes forventninger
Mange arrangementer i bibliotekene holdes av andre arrangører enn biblioteket. Samtidig benytter disse arrangørene seg av bibliotekenes infrastruktur (lokaler, nettverk, markedsføring osv.), og slike arrangementer vil derfor lett kunne oppfattes som arrangementer i regi av bibliotekene selv. BF mener det kan være nyttig å skille mellom åpne og lukkede arrangementer.
BFs tillitsvalgte kan bidra til å skape refleksjon i personalet, og eventuelt til å skissere retningslinjer med tanke på hvilke hensyn som bør tas. Her kan man for eksempel se til Oslo kommunes retningslinjer for åpne og lukkede arrangementer eller Sivilombudsmannens uttalelse fra 2016.
Et bibliotek vil også kjøpe inn innhold som kan oppfattes som kontroversielt og i strid med allment kjente fakta eller prinsipper det er stor enighet om. At man har kjøpt inn litteratur eller andre medier til samlingene betyr ikke at biblioteket som institusjon eller de ansatte stiller seg bak budskapet i materialet. Folkebibliotekene har et ansvar for å fremme utdanning og opplysning, og skal samtidig ha en samling som er allsidig og aktuell, slik det står i loven. I arbeidet med programmering og samlingsutvikling må bibliotekene etter BFs syn kunne stå fritt.
På dette punktet er staten helt klar i forarbeidene til den nåværende folkebibliotekloven: «Departementet slutter seg til at bibliotekenes uavhengighet er viktig for å fylle funksjonen som en demokratisk arena, som skal være tilgjengelig for alle. Dette aspektet ved folkebibliotekenes funksjon bidrar til å oppfylle retten til ytringsfrihet, blant annet nedfelt i Grunnloven § 100, som pålegger staten å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»
Oppsummering
Bibliotekene er gitt et særlig ansvar for å være en arena for ytringsfrihet i norsk lov. Ytringsfriheten er også vesentlig for BF i arbeidet med å sikre medlemmenes lov- og avtalefestede rettigheter.
Som ledere for en institusjon som har som oppgave å stimulere til debatt og ytringsfrihet, har biblioteksjefene et lovpålagt ansvar for å slippe til også ytringer som kan oppfattes som kontroversielle. BF skal støtte biblioteksjefene i dette arbeidet. På den annen side er det viktig for BF å støtte tillitsvalgte når de jobber for medlemmenes trygghet og sikkerhet i arbeidshverdagen.
Fordi det er flere ulike hensyn å ta i saker der arrangementer eller samlingsutvikling skaper spørsmål og konflikt, bør disse sakene etter BFs syn vurderes fra gang til gang. Både biblioteksjefenes uavhengighet og tillitsvalgtes mulighet for medvirkning bør tillegges særlig vekt. I arbeidet med konkrete saker anbefaler BF tillitsvalgte å se til både grunnlovens §100, biblioteksjef-plakaten, arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 19.
Medlemskriterier: Bibliotekarer, foren dere – betraktninger om profesjon, omverdenen og faglig fellesskap
«Alt i alt ser jeg det som en styrke for kollegiet og profesjonen at alle med høyere utdanning i biblioteksektoren og beslekta virksomheter, kan stå i samme fagforbund», skriver styremedlem Miriam Bakkeli. Foto: Rebecca Ravneberg.
Styremedlem Miriam Bakkeli kommer her med sine betraktninger før landsmøtet der delegatene skal avgjøre hvilke medlemskriterier BF skal ha i årene fremover.
På BFs landsmøte 19-20. november avgjøres spørsmålet om hvilke medlemskriterier forbundet skal ha i årene fremover. Før landsmøtet presenteres flere ulike syn på saken her på nettsidene.
Tekst: Miriam Bakkeli
Forrige landsmøte ga forbundsstyret i oppgave å forberede et kunnskapsgrunnlag som skal muliggjøre et informert valg om medlemskriteriene i Bibliotekarforbundet (BF). Som forbundsstyremedlem har jeg tenkt mye på våre medlemmer, deres arbeidsplasser og den posisjonen bibliotekarer har i samfunnet. Jeg ønsker å dele noen av mine betraktninger som har vært avgjørende for mitt standpunkt med dere.
På Landsmøte 2020 skal vi ta et viktig strategisk valg. Delegatene skal stemme over om BF skal åpne opp for «bibliotekfaglige» arbeidstakere med minst én bachelorgrad som medlemmer. Flertallet i forbundsstyret foreslår denne endringa, og jeg er selv en del av dette flertallet. Etter mange diskusjoner om medlemskriteriene, er de avgjørende spørsmålene for meg om når vi blir bibliotekarer og hvordan framtida vil se ut.
Fram mot landsmøtet har jeg bekymret meg for framtida til bibliotekarene og bibliotekene. Særlig på grunn av den prekære situasjonen i Danmark, hvor arbeidsmarkedet på bibliotekene har krympet. «Bibliotekar» har forsvunnet fra navnet på fagforbundet, som nå heter Forbundet for Kultur & Information. Det danske bibliotekvesenet har riktignok vært under press i flere år enn oss, og den økonomiske situasjonen i Danmark er verre enn her. Men det som skjer rundt oss, får selvsagt ringvirkninger.
Jeg har observert holdninger og en utvikling som kan true vår eksistens: Ved flere bibliotek er ikke lenger bibliotekaren den foretrukne kandidaten til jobben. I statlig sektor blir bibliotek slått sammen eller nedlagt. En naiv tro på at nettbrett og digitale læringsmidler i seg selv er løsningen, truer skolebibliotekarenes eksistens flere steder i landet.
Et yrke i endring Samtidig er biblioteksektoren vant til endring. Som mangeårig førsteamanuensis Øivind Frisvold kunne vise BFs tillitsvalgtkonferanse i 2019, har bibliotekarene alltid endret seg i takt med tida. Og hver gang profesjonen har blitt utfordra, har bibliotekaryrket overlevd. Med de endringene som skjer ellers i samfunnet, inntar bibliotekaren nye roller og biblioteket nye funksjoner. Som tillitsvalg ble jeg inspirert av Frisvolds historiske framstilling. Jeg mener den forplikter til å bygge profesjonen videre.
Slik vedtektene er i dag krever medlemskap i Bibliotekarforbundet minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden. Dette tilsvarer minst ett utdanningsår på fulltid. En felles utdanningsbakgrunn har vært en identitetsmarkør for medlemmene. Bibliotekfaglig bachelor, mastergrad og phd-studiet er viktige for vår felles forståelse av samfunnsoppdraget til bibliotek, sammenhengen i sektoren som helhet, og vår felles etikk og vårt verdigrunnlag. I tillegg har flere utenfor sektoren behov for vår kompetanse.
Gjennom arbeidet i forbundsstyret de siste tre årene har jeg sett hvor viktig påvirkningsarbeid er for å opprettholde profesjonen vår i Norge. Vi som er bibliotekarer, ser at vår kompetanse er allsidig og høyaktuell til mange ulike oppgaver. Bibliotekarer vet at bibliotekene er viktige demokratiske institusjoner, og vår allsidighet sikrer oss et arbeidsmarked også utenfor biblioteksektoren.
For å få økt oppmerksomhet og anerkjennelse omkring bibliotekaren, bør flere miljøer få kjennskap til vår kompetanse. Jeg ser det som fornuftig å inkludere våre kollegaer med en annen utdanningsbakgrunn. Med et større fagmiljø vokser også nettverket, og Bibliotekarforbundet kan enklere nå beslutningstakere som politikere, byråkrater og skoleledelse. Det vil også kunne utvide vår kontaktflate i akademia og arbeidslivet hvor vår kompetanse er ettertraktet. Det er ett virkemiddel for å synliggjøre kompetanse, påvirke utvikling og sikre bevilgninger. BF kan organisere alle og være pådriveren.
Når vi snakker om at vi kan litteraturformidling så vel som nettpublisering, eller at vi kan styrke bruk av forskning i forvaltningen, eller lære elever kildekritikk og stimulere til fritidslesing, snakker vi ofte til folk som har tilsvarende utdanning som oss selv. Men i dagens situasjon med trangere økonomi og naiv tro på digitalisering, må bibliotekaren og bibliotekene være mer synlige.
Jeg har ingen tro på at Bibliotekarforbundet mister «seg selv» ved å endre medlemskriteriene. Som kollegaer er vi allierte, ikke konkurrenter. Jeg tror vi i BF og våre kollegaer uansett utdanning har felles interesse av å skape god formidling og brukervennlige nettsider, gi grunnlaget for gode vedtak og beslutninger samt skape gode ferdigheter blant framtidas borgere. Å inkludere kollegaer med liknende arbeidsoppgaver er en god strategi for å vokse både som fagforbund og som profesjon.
Under press
Men i hvilken grad bibliotekaryrket er en profesjon er profesjonsteoretikere uenige om. I artikkelen Bibliotekarene – en profesjon under press? har professor Ragnar Audunson problematisert bibliotekarprofesjonen gjennom årtier og dens gyldighet (2015). Uansett hvordan profesjonsforskerne ser på oss bibliotekarer, så oppfatter vi oss selv som en profesjon. Vi som er bibliotekarer, hegner om kjernefag, har utdanningsinstitusjoner, eget forskningsfelt, et felles verdigrunnlag og ikke minst arbeidsplasser. Som Audunson påpeker er vi imidlertid også under press, og artikkelen etterlater et inntrykk av en truet profesjon. Men er det medlemskriteriene i BF som skal motvirke dette presset? Vil kravet om bibliotekfag være nok til å sikre profesjonen en framtid? Nei, det tror ikke jeg er nok.
Allerede med dagens medlemskriterier utvider, eller utvanner, Bibliotekarforbundet hva som er en bibliotekar. Det er stor variasjon i tyngden av bibliotekfag blant dagens medlemmer. Siden tittelen vår ikke er beskyttet, står vi og andre fritt til å definere bibliotekaren. Hvem er å regne som «bibliotekarer nok»?
Det er nettopp dette spennet i «fagligheten» som gjør saken om medlemskriteriene vanskelig. Bibliotekarforbundets medlemskriterier krever en så liten del av en bachelorgrad at det allerede i dag er stor variasjon. Det som forener oss, er en høyere utdanning fra inn- eller utland. Det er ingen tvil om at ansatte med bibliotekarutdanning ved bibliotek og beslektede virksomheter utgjør en forskjell for virksomhetene. Kan man likevel «bli» bibliotekar gjennom annen høyere utdanning og erfaring i arbeidslivet? Jeg mener svaret er ja.
Erling Bergan har dokumentert utviklinga ved storby-biblioteket Deichman i Oslo. Her har bibliotekarene møtt økt konkurranse fra andre med høyere utdanning. Det kan være litteraturformidlere, industridesignere og teknisk personell. Og Biblo Tøyen har søkt etter kokker! Når noen hevder at slik kompetanse trengs ved store bibliotek er nok dette delvis rett. Men fra mitt ståsted er utviklinga til dels også uheldig. Vi som er fagutdannede bibliotekarer, forstår risikoen: Hva skjer når ledelsen og skranken mister det blikket en fagutdannet bibliotekar har? Fagutdannede bibliotekarer må være representert for å sikre den bibliotekfaglige kompetansen.
Det er jo ett område der ulik utdanningsbakgrunn vil skape et klart skille mellom medlemmer, nemlig biblioteksjefstillinger. Jeg tror de fleste er enige i at bibliotekfaglig utdanning gir de beste forutsetningene for å være sjef i bibliotek og særlig ved et gjennomsnittlig folkebibliotek. At noen av BFs medlemmer har en annen utdanning vil ikke endre på dette. BF vil fremdeles kjempe for at bibliotekledere bør ha bibliotekfaglig utdanning, noe vi senest klargjorde i arbeidet med biblioteksjefplakaten. En tilsvarende problemstilling har vi i skolebibliotek hvor kompetansekrav dessverre ikke er lovpålagt. Men i BFs politiske uttalelse fra 2019 understreker vi at skolebibliotekar må være fagutdannet. Forskjellsbehandling av medlemmer med begrunnelse i utdanning er en kjent problemstilling også i andre profesjonsforbund, og noe jeg tror BFs tillitsvalgte vil klare fint å balansere og stå inne for.
Deichman ansetter nå flere og flere uten bibliotekarutdanning. Bilde fra nye Deichman Bjørvika. Foto: Deichman.
Definisjonen av bibliotekfaglig kompetanse i det offentlige varierer. Lov om folkebibliotek, som forvaltes av Nasjonalbiblioteket, legger visse krav til grunn for biblioteksjefer. Sivilombudsmannen, som har siste ordet i klagesaker ved biblioteksjeftilsettinger, har de seinere åra utvida sitt syn på hva som er bibliotekfag. I tillegg er inntakskravet til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet mer romslig sin forståelse av hvilke fag som erstatter bibliotekfag enn BF. Det er altså ulike oppfatninger av hva bibliotekfag er, og Bibliotekarforbundet har strengere medlemskriterier enn disse andre instansene. Jeg mener vi sørger for bedre samklang ved å tillate alle kollegaer med minst én bachelorgrad som medlemmer. Det vil gi BF en større legitimitet innad og utad.
Et faglig fellesskap
Men hvilke muligheter gir åpning av medlemskriteriene? Som medlemmer i samme fagforbund kan ansatte bygge felles identitet, både lokalt og nasjonalt. BF kan i fylkesstyrer, klubber og utvalg få tilført nye perspektiver og argumenter. Vi kan sammen ivareta bibliotekarens rolle i samfunnet og sikre innfrielse av samfunnsoppdraget. Gjennom tillitsvalgtskoleringa kan BF ta grep om utviklinga og bidra til å forme oppfatninga av hva som er å være bibliotekar til enhver tid. BF kan også være garantisten for å opprettholde bibliotekfaglig kompetanse. Jeg tror at medlemmer med en annen utdanningsbakgrunn vil utfordre oss og skape en enda mer robust bibliotekarprofesjon.
Det er altså ikke medlemsøkning eller økonomi som avgjør mitt standpunkt. Jeg tror ikke mange vil melde seg inn etter en vedtektsendring, men jeg håper det. Jeg ønsker at BF driver profesjonsutvikling i takt med samtida og skaper et faglig fellesskap for alle bibliotekarer. Bibliotekarforbundet ekskluderer i dag det jeg oppfatter som dyktige fagfolk, som ikke får anledning til å være med i Bibliotekarforbundets kamp og stå skulder ved skulder som medlemmer. Jeg ønsker at Bibliotekarforbundet skal ha mulighet til å inkludere flere av disse dyktige kollegaene, så vi kan stå sterkere sammen.
Det avgjørende for mitt standpunkt om medlemskriterier ble totaliteten i medlemsundersøkelsen blant BF-medlemmer, som ble foretatt i fjor høst. Den ga meg muligheten til å se lysere på framtida for bibliotekarene og bibliotekene. I Medlemsundersøkelsen svarer blant annet de yngste at arbeidsplassen definerer profesjonen i større grad enn utdanningssted. De som har vært med i BF en stund oppgir utdanning som den viktigste faktoren for hva som gjør en til bibliotekar. Et sted midt imellom tror jeg vi finner framtidas bibliotekar: Fleksible og høyt utdannede medarbeidere med spisskompetanse innen sitt felt og kunnskapshunger, og med et bankende hjerte for organisering, gjenfinning, litteratur, kultur, demokrati, ytringsfrihet og livslang læring.
BF trenger ikke endre seg over natta om vi åpner opp. Jeg mener formålsparagrafen til BF er like aktuell selv om vi inkluderer andre utdanningsbakgrunner. Der heter det at «Bibliotekarforbundet (BF) er et landsomfattende, partipolitisk uavhengig fagforbund. BFs formål er å arbeide for å sikre og bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, høy kvalitet i utdanningen og i utøvelse av faget. BF skal arbeide for å styrke medlemmenes rolle i arbeidslivet.»
Det er tydelig for meg at Bibliotekarforbundet best tilpasser seg samtida ved å åpne opp medlemskriteriene og godta alle bibliotekfaglige ansatte med minst én bachelorgrad. Først og fremst handler dette om profesjonsutvikling og å skape et faglig fellesskap. Jeg ønsker å inkludere bredere i det forbundet som bryr seg om lønns- og arbeidsvilkårene, som kjemper for attraktive og trygge arbeidsplasser, og som retter oppmerksomhet mot alle bibliotekarer – nemlig Bibliotekarforbundet!
Alt i alt ser jeg det som en styrke for kollegiet og profesjonen at alle med høyere utdanning i biblioteksektoren og beslekta virksomheter, kan stå i samme fagforbund. Det tror jeg vil sikre framtida til bibliotekaren, løse vårt viktige samfunnsoppdrag og utvikle en levedyktig profesjon.
Bibliotekarer, foren dere!
Medlemskriterier: Derfor mener BF-styremedlem Kathrin Kvilstad at BF ikke bør åpne opp
Det er delte meninger om BF skal endre medlemskriteriene, også blant forbundsstyremedlemmene. Her forteller Kathrin Kvilstad om hvorfor hun går imot styreflertallet.
På BFs landsmøte 19-20. november avgjøres spørsmålet om forbundets medlemskriterier. Forbundsstyret har foreslått å åpne opp også for medlemmer uten bibliotekfaglig utdanning. Før landsmøtet presenteres flere ulike syn på saken her på nettsidene. Les alle innleggene i diskusjonen.
– Jeg synes at å åpne opp er å sende et signal til omverden om at vi undergraver profesjonen vår. Jeg er superstolt av utdanningen jeg har tatt, og superstolt over å kunne kalle meg selv bibliotekar. Jeg mener at med å åpne opp viser at vi som forbund ikke lenger ser på utdanningen vår som viktig, sier Kathrin Kvilstad.
Som eneste forbundsstyremedlem er hun uenig i forslaget om å åpne opp for bibliotekansatte uten bibliotekarutdanning.
– Når jeg i min tid meldte meg inn, meldte jeg meg inn nettopp fordi BF var et forbund for fagutdannede bibliotekarer. Det vet jeg også at en del andre av de andre medlemmene i BF har gjort. I tillegg mener at vi sender dårlige signaler til både skoleledere og andre grupperinger om at det er greit å jobbe som bibliotekar uten fagutdanning. De signalene liker jeg ikke, sier Kvilstad.
Det er blitt flere ikke-bibliotekarer på bibliotekene de siste årene. Kvilstad mener BF bør jobbe mot denne utviklingen, og at man bør sammenligne seg med Sykepleier- eller Fysioterapeutforbundet, som organisererer yrkesgrupper med såkalt beskytta titler, snarere enn å åpne opp for de andre gruppene som er blitt vanligere i biblioteksektoren.
– Jeg synes det er merkelig at vi som tradisjonelt har vært et profesjonsforbund skal begynne å ta inn kreti og pleti fordi de har en bachelorgrad. Jeg mener egentlig også at bibliotekarer skal ha en beskyttet tittel. Bibliotekar er en viktig jobb og vi har en veldig god utdanning. Hvorfor skal alle som jobber i bibliotek kunne kalle seg bibliotekarer? Det er sånn trenden er blitt. Men jeg synes ikke det er holdbart, sier Kvilstad.
Det er selvsagt ikke slik at en fagforening har direkte innflytelse over arbeidsgiveres rekrutteringsvalg utover det som fastlås i lover og avtaler. Men Kvilstad mener at dette først og fremst er en prinsippsak. Hun frykter også at BF ved å åpne opp, ender med et a- og b-lag av medlemmer.
– Det kan være motstridende interesser mellom en fagutdannet bibliotekar og en litteraturviter. Hvis det oppstår en strid mellom de to partene, risikerer man å undergrave bibliotekarprofesjonen. Som profesjonsforbund skal vi i BF jobbe for fagutdannede bibliotekarer. Hvis ikke, kan vi ikke lenger kalle oss profesjonsforbund. Hvis vi åpner opp, tror jeg derfor mange som meg leker med tanken på å bytte til et større forbund. Dette vil kanskje ikke skje med en gang, men på sikt.
– Ser du noen muligheter ved å åpne opp?
– Det må være det økonomiske, at forbundet potensielt kan få større ressurser. Men for meg er ikke dette aspektet viktig.
