Bibliotekarforbundets landsmøte 2023: Endringer i medlemskriterier og kontingent, og ny retning for forbundet

Bibliotekarforbundets landsmøte ble gjennomført 23.-24. november. Her kan du lese mer om hva som ble besluttet da organisasjonens høyeste organ var samlet på Gardermoen forrige uke.

Historiske endringer i medlemskriteriene

Bibliotekarforbundets landsmøte har vært en bemerkelsesverdig begivenhet. 70 stemmeberettigede delegater møtte opp til et landsmøte som i løpet av to dager foreslo, debatterte og vedtok endringer i forbundets historie. Debatten om åpning av medlemskap i forbundet har gått varmt for seg over en årrekke og det har blitt foreslått endringer i medlemskriteriene på de siste fire landsmøtene. Denne gangen ga landsmøtet sitt tilslutning til at forbundet også er åpent for de som har høyere utdanning og jobber med bibliotekfaglige arbeidsoppgaver, men som ikke nødvendigvis har bibliotekfaglig utdanning. Vedtektsendringer krever to tredjedels flertall blant delegatene.

Bærekraftig fremtid gjennom kontingentøkning

Da forbundsstyret tidligere i høst la frem sakspapirene til landsmøtet, lå det også inne et forslag om kontingentøkning for yrkesaktive medlemmer. En bærekraftig strategi inkluderer økning i kontingenten, som vil gi Bibliotekarforbundet større handlingsrom til å støtte medlemmene og forfølge viktige initiativer. Landsmøtet har besluttet å øke kontingenten fra 1,35 prosent til 1,4 prosent av yrkesaktive medlemmers bruttolønn. Maksimumskontingenten settes til 840 kroner pr. måned. Virkningsdato er 1. januar 2024. Samtidig blir studentmedlemskapet gratis fra nyttår.  

Kjente og nye fjes i ledelsen

Med valg av nytt forbundsstyre og med en ny leder i spissen, går Bibliotekarforbundet inn i en ny landsmøteperiode med gode styringsdokumenter som landsmøtet har vedtatt. Ola Eiksund skal sammen med resten av forbundsstyret gjennomføre den politikken som er lagt gjennom Bibliotekarforbundets målprogram og i vedtatte uttalelser. Eiksund er ny i forbundsstyret, men har med seg mange erfarne styremedlemmer, da flere i forbundsstyret valgte å ta gjenvalg etter forrige periode.

Gode styringsverktøy for framtiden gjennom nytt målprogram og uttalelser

Landsmøtet vedtok nytt målprogram for den kommende treårsperioden. Målprogrammet har med seg både videreføring av viktige føringer fra tidligere målprogram, men også nye føringer som blant annet vil styrke tillitsvalgtarbeidet i organisasjonen. I tillegg til målprogrammet vedtok landsmøtet tre uttalelser:

Bibliotekarene krever varig våpenhvile i Gaza

Landsmøtet i Bibliotekarforbundet fordømmer på det sterkeste drap og terror mot sivile i Israel og Palestina, og krever at folkeretten respekteres. Den uforholdsmessige og folkerettsstridige bombingen av Gaza må stoppe, og det må bli slutt på ødeleggelsen av et helt sivilsamfunn og den enorme lidelsen som påføres sivilbefolkningen.

Slik starter uttalelsen som Bibliotekarforbundet fredag vedtok under sitt landsmøte på Gardermoen. Samtidig som uttalelsen ble vedtatt av landsmøtet startet en firedagers våpenhvile på Gazastripen. Søndag kveld ble våpenhvilen utvidet med to dager. Selv om dette er et ønsket avbrekk fra bombing og ødeleggelser, er det ikke en varig løsning. Bibliotekarforbundet krever at norske styresmakter og verdenssamfunnet legger press på partene for at våpenhvilen blir starten på et arbeid med å oppnå en varig løsning som er akseptabel for sivilbefolkningen.

Uttalelsen fra landsmøtet leser du i sin helhet her:

Varig våpenhvile nå!

Landsmøtet i Bibliotekarforbundet fordømmer på det sterkeste drap og terror mot sivile i Israel og Palestina, og krever at folkeretten respekteres. Den uforholdsmessige og folkerettsstridige bombingen av Gaza må stoppe, og det må bli slutt på ødeleggelsen av et helt sivilsamfunn og den enorme lidelsen som påføres sivilbefolkningen. Et angrep på en sivilbefolkning, i en slik skala som vi nå ser, kan aldri forsvares. Prinsippene i FN-pakten og internasjonal rett må følges.

Bibliotekarforbundet har over flere år støttet NORWACs solidaritetsprosjekt på Gaza gjennom økonomisk bistand og faglig oppfølging av Helsebiblioteket ved al Shifa-sykehuset. Angrep på sykehus, helsepersonell og deres pasienter er brudd på humanitærretten. Våre tanker er hos våre kollegaer ved Helsebiblioteket, deres familier og resten av Gazas sivilbefolkning som lever i frykt og uvisshet.

Når denne uttalelsen vedtas aner vi et lite håp med bakgrunn i inngått avtale mellom partene om våpenhvile, frigivelse av gisler og økt tilgang på nødhjelp. Bibliotekarforbundet krever at norske styresmakter og verdenssamfunnet legger press på partene for at våpenhvilen blir starten på et arbeid med å oppnå en varig løsning som er akseptabel for sivilbefolkningen.

Selv om lidelsene på Gaza er helt enorme, betyr ikke det at vi har glemt sivilbefolkningen i Ukraina og andre steder hvor krig, terror og katastrofer utspiller seg. Alle liv er ukrenkelige og alle har krav på å leve frie liv uten krig, vold og undertrykking. Våre tanker går derfor til våre kolleger, og all sivilbefolkning som lever og jobber under forferdelige forhold.

Du kan lese mer om Bibliotekarforbundets samarbeidsavtale med Norwac og helsebiblioteket på al Shifa-sykehuset her

Ola Eiksund er ny leder av Bibliotekarforbundet

Landsmøtet i Bibliotekarforbundet ble gjennomført 23.-24. november på Gardermoen og landsmøtedelegatene ga sin tillit til Ola Eiksund. Landsmøtet valgte også forbundsstyret som sammen med Ola Eiksund skal lede forbundet gjennom de neste tre årene.

Fornyet tillit og noe nytt i forbundsstyret

Elisabeth Reinertsen som har satt en periode som fast medlem i styret og en periode som vara ble valgt som nestleder til forbundsstyret. Samtidig var det flere i forbundsstyret som tok gjenvalg og fikk fornyet tilliten av landsmøtet. De øvrige styremedlemmene er Ørjan Person, Miriam Bakkeli, Glenn Karlsen Bjerkenes, Linda Rasten og Rune Nygård Haug. Av disse er Haug nykommeren i forbundsstyret.

Varamedlemmer til styret er Monica Skybakmoen, Åse Hansen, Malin Kvam, Siv Christine Bjørang Jørstad og Sara Røddesnes.

Det nye forbundsstyret i Bibliotekarforbundet, valgt på landsmøtet fredag 24. november. Bakerst fra høyre: Ørjan Person, Monica Skybakmoen (1.vara), Elisabeth Reinertsen (nestleder), Ola Eiksund (forbundsleder), Miriam Bakkeli, Glenn Karlsen Bjerkenes. Foran fra høyre: Malin Kvam (3. vara), Rune Nygård Haug, Linda Rasten, Åse Hansen (2. vara), Siv Christine Bjørang Jørstad (4. vara) og Sara Røddesnes (5. vara).

Bibliotekarforbundets landsmøte er åpnet

Forbundsleder Veronicha Angell Bergli åpnet i dag Bibliotekarforbundets landsmøte på Gardermoen. Landsmøtet er forbundets høyeste organ og består av delegater valgt blant medlemmene i hvert distriktslag. Landsmøtet samles hvert tredje år.

Landsmøtet går over to dager, og delegatene skal behandle beretning, regnskap, kontrollkomitéens rapport, kontingent, konfliktfondets størrelse, målprogram, budsjett, vedtektsendringer, valg av leder, nestleder og øvrig forbundsstyre, valg av medlemmer til kontrollkomité og valgkomité foruten innkomne saker.

Går av som leder

Bibliotekarforbundets landsmøte står for døren, og forbundsleder Veronicha Angell Bergli skal i dag åpne møtet som hun fredag skal takkes av fra som leder. Bergli går av som forbundsleder etter tre år som valgt leder og et år som konstituert forbundsleder. Sammenlagt har hun tre perioder bak seg i forbundsstyret.  

Energisk og inkluderende lederskap

Miriam Bakkeli har sittet sammen med Veronicha i forbundsstyret gjennom to perioder, og har positive skussmål å gi den avtroppende forbundslederen. Hun legger ikke skjul på at forbundsstyret har måttet behandle og ta stilling til et mangfold av saker, og at hun alltid har følt seg trygg med Bergli som leder. – Hun har en helt egen evne til å lande på begge beina, selv om det stormer! Og så er hun et organisasjonsmenneske til fingerspissene, det merker man fort på henne. Og du skal ikke være lenge rundt Veronicha før du forstår hvorfor det alltid er latter rundt henne. Men hun er også veldig omsorgsfull og gir rom for folk rundt seg, sier Miriam Bakkeli i forbundsstyret.

Ved siden av Miriam sitter Kathrin Kvilstad, som også gir seg i forbundsstyret etter lang tids innsats. Hun nikker bekreftende til Bakkelis utsagn, og tilføyer følgende: – Jeg opplever at Veronicha er god på å tilrettelegge, som leder er hun veldig inkluderende.

–Vi kommer ut av en periode med ekstremt høy aktivitet, til tross for pandemi, det er nok mye takket være Veronichas evne til å holde alle ballene i luften på en gang, sier Elisabeth Reinertsen. Reinertsen stiller nå som nestleder til forbundsstyret etter en periode som fast styremedlem og før det som vara.

Bratt start

Veronicha, du gikk på som konstituert leder i januar 2020, var du forberedt?

Hun tenker seg om, og ler høyt, som hun alltid gjør. – Både ja og nei. Forberedt på den måten at jeg kjente forbundet godt både politisk og organisatorisk. Men samtidig hadde jeg aldri hatt noe frikjøp i mitt virke som nestleder, jeg hadde ikke erfaringen fra alle de foraene som vi møter i, sier Bergli selv.

Bergli tok over ledervervet i januar 2020. Knappe to måneder etter stengte verden ned, Norge inkludert, og koronaviruset var en realitet som ingen kunne la være å forholde seg til. – Det ble utrolig mye armer og bein! Fordelen med det, var at det var en unntakssituasjon for alle. Ingen hadde holdt på med det, det var ikke unikt for oss i Bibliotekarforbundet, og erfarne folk i omlandet måtte forholde seg til dette, sier Bergli. Hun forteller at Bibliotekarforbundet kjente på at det var en ulempe å ikke ha noe direktorat som kunne lage retningslinjer for sektoren. Retningslinjene måtte forbundet selv stå for. – Det er jeg stolt av. Jeg er stolt av det vi fikk til da, da fikk vi fikk laget retningslinjer sammen med NBF og med de ansatte. Og etter hvert begynte dette å nå frem, og bibliotekene fikk en ny betydning, og ble satt i et nytt lys.

To personer begge ikledt sort tøy bak et hvitt bord. Foto.
Margunn Haugland og Veronicha Angell Bergli ble valgt til hhv leder og nestleder av Bibliotekarforbundet under landsmøtet i 2014. Foto: Erling Bergan

Mangfoldig merittliste

De siste tre årene har det skjedd mye, for om verden ble snudd på hodet da koronaviruset gjorde sin entre, så ble det ikke mindre å gjøre. Litt etter litt stabiliserte virus-situasjonen seg, men underveis holdt aktiviteten seg høy både blant bibliotekarene og i Bibliotekarforbundet. Bergli gikk på jobb, og på spørsmål om hva hun vil trekke frem som særskilt viktig i hennes periode som leder, er det et par ting som hun har lyst til å trekke frem.

Avgjørelsen om å ta konflikten om arbeidstidsavtaler ved Deichman og Oslo kommune til arbeidsretten, og med alt som det krevde, er en av sakene som har hatt stor betydning mens Bergli har stått ved roret. – Det står jeg hundre prosent for, uavhengig av hvor saken står i dag, sier Bergli.  – Vi er et lite forbund, men det betyr ikke at vi ikke skal bli tatt på alvor. Vi representerer de ansatte, og folk skal bli tatt på alvor. Hvis folk skal ha tilgjengelige tilbud og åpne bibliotek, så må vi ivareta ansatte. Og det betyr ikke at vi er et nei-forbund, men vi må bli tatt på alvor som tillitsvalgte, og har et partsforhold, der skal vi ha en plass.

Da Bergli tiltrådte som leder, var Bibliotekarforbundet fortsatt nykommere i hovedsammenslutningen Unio, og hun så det som sin oppgave å gjøre Unio kjent med Bibliotekarforbundet. – Jeg har prøvd å balansere det å kjenne sin plass, og det å ta sin plass. Være lydhør, men det har vært viktig å formidle det som er viktig for oss.

Det har skjedd mye på kort tid, og blant noen kan Bergli nevne korona og bibliotekenes betydning da resten av landet stengte ned og mange bibliotek fikk holde åpent. Senest i høst fikk dette betydning for Bibliotekarforbundets innspill til høringen til Totalberedskapskommisjonens NOU. Ytringsfrihetskommisjonens NOU kan også nevnes her. – Det å representere profesjonsblikket og Bibliotekarforbundet inn i dette i Unio-sammenheng har hatt en betydning.

For Bergli er det viktig å fordele æren for alt som har blitt gjort i perioden, og hun legger ingenting bak seg uten å skryte hemningsløst av alle rundt seg. – Jeg er stolt av forbundsstyret og de ansatte inn i dette. Det er ikke noe one-man-show dette her. Vi hadde ikke fått til noe av det vi har fått til hadde det ikke vært for dedikerte tillitsvalgte i organisasjonen.

Hvor går veien videre?

Bergli gir seg ikke som bibliotekar, og skal nå videre til jobben som biblioteksjef i Vadsø kommune. Nå tar hun en pause fra tillitsvalgtrollen, men det betyr det ikke at hun vil slutte å engasjere seg i forbundet. – Jeg håper at jeg kan engasjere meg lokalt og regionalt, jeg vil jobbe med å sette biblioteket på dagsorden, og vise i ord og handling hvordan biblioteket er relevant. Vi har et stort og omfattende samfunnsoppdrag. Det som skjer i verden har ikke gjort oss mindre viktig, sier Bergli. 

Siden det ble kjent at Bergli ikke ville ta gjenvalg har hun ikke lagt skjul på at det nå handler om at hun akkurat nå ønsker å tilbringe mer tid sammen med familien i Vadsø, der har hun samboer og sin to og et halvt år gamle sønn. – Jeg gir meg ikke fordi jeg er lei! Jeg skal jobbe i bibliotek, det er jo det jeg brenner for, og når jeg regner på det har jeg jo sikkert mer enn tretti år igjen i arbeidslivet, så Bibliotekarforbundet kommer nok til å se mer av meg!

Forslag til målprogram og vedtekter for 2023-2026

Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet har lagt frem forslag til målprogram og vedtekter for landsmøteperioden 2023-2026. Når landsmøtedelegatene samles i november skal de ta stilling til en rekke saker. Forbundsstyret ønsker å gjøre organisasjonen kjent med forslag til vedtektsendringer og målprogram så tidlig som mulig, slik at distriktslagene og delegatene kan få mulighet til å diskutere sakene lokalt. Både målprogram og vedtekter har var oppe til diskusjon i landsstyret.

Forslag til målprogram

Her finner du forbundsstyrets forslag til målprogram for landsmøteperioden 2023-2026. Målprogramutvalget har bestått av nestleder Glenn Karlsen Bjerkenes, forbundsstyremedlem Elisabeth Reinertsen og Bente Ørberg fra sekretariatet.

Forslag til vedtektsendringer

Utvalget som har arbeidet med vedtektene har bestått av Ørjan Persen og Linda Rasten og Miriam Bakkeli fra forbundsstyret. Forslaget finner du her, og eksisterende vedtekter kan du lese her.


Landsmøtet skal behandle følgende saker:


a) Forbundsstyrets beretning for landsmøteperioden.
b) Regnskap og revisjonsberetninger siden forrige landsmøte.
c) Kontrollkomitéens rapport.
d) Kontingent for kommende landsmøteperiode.
e) Godtgjøring av forbundsstyrets medlemmer.
f) Konfliktfondets størrelse.
g) Innkomne saker.
h) Målprogram.
i) Budsjett.
j) Vedtekter.
k) Valg:
Leder i forbundet.
Nestleder i forbundet.
5 medlemmer til forbundsstyret.
5 varamedlemmer (i nummerert rekkefølge) til forbundsstyret.
Leder og 2 medlemmer til valgkomité.
1 varamedlem til valgkomité.
Leder og 2 medlemmer til kontrollkomité.
1 varamedlem til kontrollkomité.

Landsmøte 2023: Har du en sak du brenner for?

Bibliotekarforbundets landsmøte arrangeres hvert tredje år, og i år er det igjen tid for å samle forbundets høyeste organ. Når delegatene samles på Gardermoen 23.-24. november i år skal saker diskuteres og ny politikk skal vedtas.

Ønsker innspill og debatt

I forkant av et landsmøte jobber forbundsstyret seg gjennom vedtekter og målprogram, og senest fire uker før landsmøtedelegatene samles, sendes sakspapirene ut til landsmøtedelegatene. Det er fortsatt god tid til å sende inn saker til behandling, og forbundsleder i Bibliotekarforbundet Veronicha Angell Bergli ønsker hele organisasjonen velkommen til å sende inn forslag.

–Vi ønsker oss åpne prosesser og gode debatter, både før og under selve landsmøtet. Det får vi til med engasjerte medlemmer og tillitsvalgte. Vi håper at flere vil diskutere saker lokalt, og sende oss forslag til behandling før fristen går ut den 12. oktober, sier Bergli.

Vil du foreslå en sak? 

Dersom du eller styret i ditt distriktslag har en sak som dere ønsker behandlet på landsmøtet, er det fortsatt god tid til å fremme forslag. Send inn forslag til bf@bibforb.no innen 12. oktober.

Dette skal landsmøte behandle i november

Alt om landsmøte finner du her.

Valgkomiteen klare med lederkandidater

Knappe seks måneder før landsmøte i Bibliotekarforbundet er valgkomiteen klare med kandidatene som ønsker å lede organisasjonen de neste tre årene.

Under tillitsvalgtkonferansen i fjor høst startet valgkomiteen opp arbeidet med å finne kandidater til et nytt forbundsstyre som skal lede Bibliotekarforbundet i de neste tre årene. –Vi startet med en omfattende intervjuprosess og fikk inn en lang liste med forslag til navn.

Ønske om bredde og overføring

–Vi mente at vi trengte noen som kjenner forbundet, noen som kan noe om ledelse og som også kjenner tillitsvalgtapparatet. Som forbundsleder blir man både organisasjonens leder og ansikt, men også personalleder, og forslaget som kom inn på lederkandidat mener vi treffer godt, sier Anne Husøy, som har ledet arbeidet i valgkomiteen.

Den fullstendige innstillingen fra valgkomiteen er ennå ikke helt klar. Komiteen har likevel ønske om å gå ut med lederkandidatene i god tid før valget, slik at kandidatene blir kjent for organisasjonen.

Vi har mange gode navn på listen, og selv om det er litt arbeid igjen som gjenstår, så vil vi komme i mål med en fin sammensetning. Og målet er en bredde som både representerer ulike sektorer og geografisk variasjon.

Anne Husøy

Klar for nye utfordringer

Ola Eiksund (61) er bosatt i Arendal og stiller nå til valg som leder av Bibliotekarforbundet. Etter mange år som biblioteksjef i Arendal er Ola klar for nye utfordringer. Bak seg har Ola fagutdanning både som bibliotekar og som førskolelærer. Selv om begge yrker står høyt i kurs er det bibliotekaryrket som står hjertet nærmest.

Biblioteket som idé stikker dypt, og går så langt tilbake i tid, og det var selve ideen som satte meg på sporet til å bli bibliotekar. Nå ønsker jeg å være med å profilere den enorme kunnskapen som finnes i det feltet som vi er i.

Ola Eiksund
Ola Eiksund. Foto.
Ola Eiksund ønsker å lede Bibliotekforbundet. Foto: Liv Ekeberg.

Selv om Ola ble overrasket når valgkomiteen kontaktet han, er ikke organisasjonsarbeid ukjent terreng. Som medlem av forbundet har Ola vært aktivt engasjert, og ble vervet til Bibliotekarforbundet allerede som student av Erling Bergan midt på 90-tallet. Siden har han satt to perioder som aktivt deltakende vara i forbundsstyret, i tillegg til to perioder som leder av kontrollkomiteen.

Ikke redd for å si ifra

Det handler ikke kun om lønn og tariff for Ola, men som fag- og profesjonsforbund må en representere bibliotekarene i alle spørsmål. Som biblioteksjef har han også erfaringer som ikke alle ønsker seg, og har selv vært en som har måtte tørre å si ifra. Dette deler Ola gjerne med andre.

Jeg har sagt ifra når jeg har vært uenig i prioriteringer, og jeg har vært tvungen til å si ifra når det har gått for langt. Det gikk til slutt ut over nattesøvnen og egen helse, og slik skal det ikke være.

Det å være organisert er en grunninnstilling for Ola, og som profesjonsforbund var det helt naturlig å velge Bibliotekarforbundet. Nå vil han engasjere seg for bibliotekarenes muligheter til kunnskapsoppdatering, og til å være trygge i sin yrkesutøvelse.

På lag med studentene

Elisabeth Reinertsen (35) tar gjenvalg til forbundsstyret, og er klar for å utfordres i nestlederrollen. I dag jobber hun som skolebibliotekar på Hvam videregående skole, og er aktivt engasjert i Bibliotekarforbundet.

Jeg er så heldig som har fått være med på dette, og jeg vil gjerne være med videre fordi det er veldig, veldig gøy! Som møteplass og som fagforening er det et sted jeg vil bidra til, jeg vil være med å dra lasset, både i forbindelse med lønnsforhandlinger, men også i viktige spørsmål av mer politisk karakter, som arbeidstidsforhandlinger.

Elisabeth Reinertsen
Elisabeth Reinertsen. Foto.
Elisabeth Reinertsen stiller til valg som nestleder i Bibliotekarforbundet. Foto: Tor Sparhell.

På spørsmål om hva det er som er kjernesak og motivasjon for Elisabeth, handler det fortsatt om å ta vare på studentene:

Det var derfor jeg ble med fra starten av, fordi jeg vet hvor viktig det er å være organisert, og dette hadde jeg lyst til at mine medstudenter også skulle forstå. For meg er det like viktig i dag, vi må ta godt vare på studentene!

Valget i Bibliotekarforbundet finner sted under høstens landsmøte i november. Valgkomiteen i Bibliotekarforbundet består av Anne Husøy og Edit Irene Vevang. Foto av valgkomiteen: Christine Tolpinrud.

Valgkomitéen søker kandidater

Valgkomiteen har startet arbeidet opp mot landsmøtet 2023. På bildet: Anne Husøy og Edith Irene Vevang. Jorunn Irene Johansen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Christine Tolpinrud

Valgkomitéen er i gang med arbeidet med å finne egnede kandidater til forbundsstyret og kontrollkomiteen som skal velges på landsmøtet i november 2023. Er du eller noen du kjenner aktuell for et verv i Bibliotekarforbundet?

Valgkomitéen består av:

Anne Husøy (leder), Hustadvika bibliotek
Edith Irene Vevang, Bergen Offentlige Bibliotek
Jorunn Irene Johansen (vara), Skien vgs

Valgkomiteen skal fylle følgende posisjoner til forbundsstyret: Leder, nestleder, fem styremedlemmer og fem varamedlemmer. I tillegg leder, to medlemmer og ett varamedlem til kontrollkomitéen.

Som medlem av forbundsstyret skal man delta i et visst antall styremøter hvert år samt på enkelte av forbundets arrangementer. Forbundsleder skal både ha ansvar for ledelse av forbundsstyret og personalledelse av de ansatte i sekretariatet. I alle styreverv er det nyttig med organisasjons- og/eller styreerfaring, enten det er fra fagforening, frivilligheten eller andre områder. I tillegg er engasjement for bibliotekpolitikk en fordel.

Kontrollkomitéen har til oppgave å vurdere forbundets løpende virksomhet og skal utarbeide skriftlig rapport for hver landsmøteperiode. 

Valgkomitéen kjenner ikke til alle de gode kandidatene som finnes blant medlemmene våre, så vi trenger forslag fra dere. Kandidatene skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet og profesjonen. Siden valgkomitéen kun har medlemmer fra KS-sektoren, er det ekstra viktig for oss å få innspill på medlemmer i de andre sektorene. Alle medlemmer av Bibliotekarforbundet kan velges til et verv, og kandidatene er valgt for tre år.

Har du lyst til å bidra i forbundsstyret eller kontrollkomiteen eller kjenner noen som har lyst, ta kontakt med valgkomitéens leder på moreogromsdal@bibforb.no snarlig.

Tar ikke gjenvalg som forbundsleder

Veronicha Angell Bergli tar ikke gjenvalg på landsmøtet 2023. Foto: Christine Tolpinrud

– Det er tid for å vende fokus mot familien, sier Veronicha Angell Bergli, som ikke tar gjenvalg på landsmøtet i 2023.

Etter å ha sittet som forbundsleder siden januar 2020 har Veronicha Angell Bergli besluttet å ikke ta gjenvalg for en ny periode på landsmøtet i 2023.

– Det er ikke fordi jeg ikke synes at dette er veldig spennende og givende å jobbe med. Og jeg utelukker ikke at jeg kommer tilbake på et senere tidspunkt. Det har rett og slett med familie- og bosituasjonen å gjøre, forteller hun.

Bergli er til vanlig bosatt i Vadsø, med samboer og en sønn på halvannet år. Det har vært langt å pendle til Oslo i disse årene.

– Nå er det tid for å ha fokus mer vendt mot familien. Så da blir det hjem til Vadsø på heltid.

Spennende verv

Bergli var egentlig nestleder da hun ble kastet inn i forbundslederrollen etter at daværende leder trakk seg. Rett etterpå kom koronapandemien. Hun beskriver det som en kræsjstart og en bratt læringskurve.

– Samtidig, noe av det jeg kanskje er mest fornøyd med, er at man sammen med sekretariatet og dyktige tillitsvalgte har klart å holde hodet over vannet gjennom perioden.

Det er mye hun syns har vært spennende ved vervet som forbundsleder.

– Det er veldig spennende å få lov til å jobbe både med fagforeningsspørsmål, profesjonsspørsmål og politiske spørsmål. Det er positivt med nærheten til medlemmene og de fordelene vi har ved å være et lite forbund. For ikke å glemme at vi har veldig dyktige folk i sekretariatet som gjør en helt uvurderlig jobb. Det er også interessant å være med i Unio og se linjene inn mot storpolitikken og det som går på tvers av fagforeninger, sier hun, og legger til:

– Vervet som forbundsleder er absolutt noe jeg vil anbefale.

Skal bli biblioteksjef

Etter at hun går av som forbundsleder i desember 2023, venter nye oppgaver.

– Da jeg ble konstituert som forbundsleder, var jeg rådgiver i Troms og Finnmark fylkesbibliotek. Nå i høst ble biblioteksjefstillingen i Vadsø kommune lyst ut. Og selv om det fortsatt er et år til jeg kan starte, valgte jeg å søke og fikk den. Det gleder jeg meg veldig til. Det blir spennende å gå tilbake til å jobbe med faget og samtidig få jobbe med strategi og ledelse, som jeg syns har blitt mer og mer spennende gjennom min tid som forbundsleder.

Hun avslutter med en oppfordring:

– Jeg var ikke forberedt da jeg startet i vervet, og det gikk bra. Jeg kommer til å gjøre mitt for å sikre overgang og være tilgjengelig for en ny forbundsleder. Og man blir ivaretatt både i egen organisasjon og i Unio. Det er veldig mye støtte rundt lederstillingen, selv om det absolutt kan være krevende. Hvis man kjenner et lite sted inni seg at det kanskje kunne vært interessant, synes jeg man skal hoppe i det og stille seg til disposisjon!