Det å være leder, enten ny eller erfaren, byr på en rekke utfordringer og erfaringer som krever kunnskap og innsikt. Det kan være ensomt, og ofte blåser det sterkt på toppen. Mentorordningen er for deg som ønsker en samtalepartner eller ønsker å utvikle deg i lederrollen. I år samles vi nok en gang, både nye og erfarne, og du får anledning til å bli kjent med andre i samme posisjon som deg.
Den 10. februar møtes bibliotekledere som ønsker å utforske mentorprogrammet i Bibliotekarforbundet. På programmet har de foran seg en dag med flere spennende poster.
Bitten Nordrik fra Arbeidsforskningsinstituttet, som holder følgende foredrag: Demokrati betyr folkestyre, men hvordan fungerer dette i arbeidslivet?
Bitten Nordrik belyser demokratieksperimenter innenfor arbeidslivets autokratiske strukturer og stiller spørsmål som: Hvilke nye praksiser oppstår når psykologiske og organisatoriske forhold håndteres gjennom algoritmer eller private granskinger? Hvordan har demokratiske prinsipper påvirket arbeidslivet? Fra kollektiv medbestemmelse til individuell varsling – hvilke konsekvenser har dette for kritiske ytringer?
Foto: OsloMet
Aksel Inge Sinding, psykolog og daglig leder ved Institutt for psykologisk rådgivning i Oslo. Sinding er ekspert i emosjonsfokusert terapi (EFT) og foreldreveiledning (EFST).
Han har særlig interesse for arbeid med angst, sorg, skam/selvkritikk, traumer og relasjonsvansker. Sinding har skrevet en rekke bøker og artikler om følelser og følelsenes betydning, og holder mye kurs og foredrag. Hvordan blir man en god samtalepartner?
Foto: Institutt for psykologisk rådgiving i Oslo
Alle bibliotekledere kan delta på programmet, uavhengig av om de er medlemmer i BF eller ikke. Det er også mulig å delta i flere runder. Ledere kan selv ønske seg en mentor, og vi vil ta hensyn til disse ønskene når vi kobler leder og mentor.
Linda Rasten har lang erfaring fra bibliotekledelse. Hun er biblioteksjef i Nordre Follo bibliotek og forbundsstyremedlem i Bibliotekarforbundet vil introdusere deltakerne for mentorprogrammet.
Bibliotekarforbundet følger opplegget til DFØs (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) mentorprogram. Det kan du lese mer om her.
Er du fersk bibliotekleder eller har du noen års erfaring? Ved å delta i Bibliotekarforbundets mentorordning kan du utvikle dine lederegenskaper gjennom samtaler med andre ledere.
Siden oppstarten i 2019 har flere ferske og erfarne ledere deltatt på Bibliotekarforbundets mentorordning. Her legger vi til rette for at ledere på ulike nivåer, en leder og en mentor, møtes og snakker sammen flere ganger i løpet av et år.
Målet er at mentorprogrammet skal styrke relasjonene på tvers av bibliotek, gi rom for erfarings- og kompetansedeling blant ledere, og være et positivt bidrag til utviklingen av bibliotekfeltet.
Fra 2023 er det ingen påmeldingsfrist, det er mulig å melde interesse hele året. Dersom du for eksempel får tilbud om en lederstilling i juni, så behøver du altså ikke vente helt til neste år med å melde deg på.
Ledere i alle deler av sektoren kan delta, og det er ikke krav til medlemskap i Bibliotekarforbundet. Det er mulig å delta i flere runder. Det er også mulig å delta både som leder og mentor i samme periode.
Skal bibliotekledere påvirke i politiske prosesser?
I mange kommuner og organisasjoner er det skarpe skiller mellom administrative og politiske prosesser, og som bibliotekleder kan man ha fått beskjed om at man ikke skal snakke med politikere.
Tekst: Monica Skybakmoen, tidligere biblioteksjef i Åsnes, Elverum og Nes, totalt 22 år som biblioteksjef
Monica Skybakmoen Foto: Gunn Iren Kjøndal
Bibliotekledere er i hovedsak lojale og opptatt av å oppføre seg riktig i alle prosesser og vil derfor kanskje være mer fraværende i politiske prosesser enn strengt tatt nødvendig. For hva er en bibliotekleders mandat med tanke på å gi innbyggerne eller brukerne et best mulig tilbud? I resten av artikkelen beskriver jeg biblioteksjefers ansvar og mulighet for påvirkning i politiske prosesser. Men også bibliotekledere i andre institusjoner har politiske ledd de skal forholde seg til.
Ifølge folkebibliotekloven skal det være en fagutdannet biblioteksjef i alle kommuner om man ikke har tilstrekkelig fagkompetanse i staben ellers. Årsaken til utdanningskravet er at det er en viktig stilling, med et stort faglig ansvar, som ikke hvem som helst kan fylle. Biblioteksjefen er den personen i hele kommunen som er best kvalifisert til å forvalte bibliotektjenesten til innbyggerne. Det kan også være en nyttig øvelse å lese stillingsbeskrivelsen, utlysningsteksten eller se hva som forventes av deg i lederavtalen eller arbeidsavtalen du signerte. Der vil du se i hvilken grad du har personalansvar, budsjettansvar, økonomiansvar, ansvar for faglig utvikling og ansvar for daglig drift. Dette betyr at du som bibliotekleder er ansvarlig for på ditt område i kommunen å få mest mulig ut av hver krone biblioteket har til rådighet. På vegne av arbeidsgiver skal du gi best mulig tjenester og forvalte hvordan de bibliotekansatte bruker arbeidstida si. Og ettersom du fikk jobben, er du vurdert som faglig best egnet til å gjøre alle vurderinger knyttet til bibliotekets økonomi og tjenestetilbud. Som biblioteksjef har du fått dette ansvaret delegert fra kommunedirektøren. I klartekst betyr dette at det forventes at du snakker bibliotekets og innbyggernes sak – du er faglig best kvalifisert til å mene noe om budsjett, tilbud og organisering – og det er forventet at du skal bidra alle steder hvor det er nødvendig.
Bruk påvirkningskraften!
Imidlertid er det ikke alle ledere i organisasjonen/kommunen som klarer å huske på dette til enhver tid. I en travel hverdag, med mye som skal organiseres og leveres, er det fort gjort at kommunalsjefen eller kommunedirektøren glemmer at de har høgt kvalifiserte ledere i egne rekker. Det er ofte korte frister, og ikke alltid husker de på å involvere dem som skal involveres i god tid. Mange biblioteksjefer opplever at de ikke blir tatt med tidlig nok i for eksempel budsjettprosessen. Noen opplever at de bare får en telefon fra lederen med spørsmål om å komme med innspill der og da til neste års budsjett. Jeg tror ikke dette handler om vond vilje eller ønsket om å overkjøre noen, men at det er et resultat av travle hverdager for mange ledere. Desto viktigere er det derfor at biblioteksjefer selv følger nøye med på hva som skjer i sin kommune og kommuneadministrasjon, og at man selv melder seg på tidlig nok i prosessen.
Som den mest kompetente innenfor bibliotektjenesten har du selvsagt stor påvirkningsmulighet, og det er forventet at du tar den rollen!
Som den mest kompetente innenfor bibliotektjenesten har du selvsagt stor påvirkningsmulighet, og det er forventet at du tar den rollen! Dersom du lar muligheten gå fra deg til å påvirke, for eksempel ved at du ikke deltar i lokale bibliotekdebatter, ikke spiller inn økonomiske behov, ikke deltar på ledersamlinger eller andre interne samarbeidsmøter i kommunen – så vil andre ta denne rollen. Du er ansatt som biblioteksjef – for å sørge for at alle innbyggerne i kommunen din har et best mulig bibliotektilbud, forankret i folkebibliotekloven. Og du skal med loven i hånden ivareta ditt ansvar overfor både arbeidsgiver og innbyggerne. Du har altså en rolle som betyr at du skal påvirke. For om du ikke står på, vil heller ikke innbyggerne få de tjenestene de har krav på, og arbeidsgiveren din har gitt deg i ansvar å påse at tjenestene er gode. Du skal sørge for gode bibliotektjenester, ha ansatte som yter godt og har gode arbeidsbetingelser, gi andre en god forståelse for hva bibliotektjenesten innebærer og hvorfor bibliotek er viktig også i dagens samfunn samt forklare konsekvensene av kutt i åpningstider, tjenester, lokaler osv. Fellesnevneren for dette er fag-, personal-, økonomi- og budsjettansvar.
Bygg relasjoner og vær synlig!
Hvis du er biblioteksjef – er det til sjuende og sist politikerne som bestemmer. Men på veien dit er kommuneledelsen særdeles viktig. Fordi alt som skal legges fram for politikerne, alt som politikerne skal ta stilling til, vite om, vurdere og prioritere blant – filtreres gjennom kommuneledelsen. Derfor er det viktig at biblioteksjefen også synes i det daglige, på fellesmøter, i kantina eller i rådhusgangen. Alle som sitter med makt i kommunen, må vite hvem du er. Det handler om relasjonsbygging, å delta når man er ønsket og har mulighet, om samarbeid og tilstedeværelse. For det er vanskelig å nå fram dersom ingen har lagt merke til deg før. Man må som bibliotekleder være bevisst på å ta sin plass, være synlig i alle ledd og ikke tro at man først kan sette inn støtet når noe havner på politikernes bord. Da er det dessverre ofte for seint.
Man må som bibliotekleder være bevisst på å ta sin plass, være synlig i alle ledd og ikke tro at man først kan sette inn støtet når noe havner på politikernes bord.
Det er mange måter å bli mer synlig på i egen kommune – og overfor politikerne. Det er lurt å sette seg inn i hvordan egen kommune fungerer: Når er det kommunestyremøter? Hvem sitter i komiteen som har ansvar for bibliotek? Hvilke politiske prosesser går nå? Når er budsjettkonferansen? Hva prioriterer politikerne? Hva står i kommuneplanens samfunnsdel? Hvilke mål har kommunen for tjenestene sine? Hvilken rolle kan biblioteket ha? Hvilke mål bidrar biblioteket til å oppfylle?
Inviter politikerne!
Husk at politikerne er helt vanlige innbyggere med stort engasjement for kommunen sin. Alle politikerne ønsker det beste, men har ulik strategi for å komme dit. Finn ut hvem som setter standarden i det politiske miljøet i din kommune. Det kan være naboen din, en i koret du er med i, en du ofte møter på butikken eller en som bruker biblioteket jevnlig. Det kan være nyttig å vite hvem de er, for kanskje kan du synliggjøre biblioteket bedre for dem? Personlig har jeg god erfaring med å invitere politikerne inn i biblioteket, gjøre biblioteket viktig for dem. Ha folkemøter hvor politikerne inviteres til å delta. Lag temamøter ut fra hva som er viktig for innbyggerne akkurat nå. Spør om ordfører vil ha innbyggertime på biblioteket eller om man kan få ha et arrangement hvor noen snakker med dem om den viktige jobben de gjør. Det er mange muligheter for å få politikerne til å oppdage biblioteket! Bare husk at i mange kommuner er politikerne kun politikere på fritida, på kveldstid. De har begrenset tid, kompetanse og mulighet til å sette seg inn i alt – så jo mer de kan få «ferdigtygd» dess enklere er det for dem å fatte beslutninger. Lokalpolitikere er helt vanlige innbyggere med stort engasjement, som ønsker å utvikle lokalsamfunnet sitt til det bedre.
Det er viktig at man som faglig ansvarlig for en lovpålagt tjeneste i kommunen, opplyser politikerne. For hvem skal ellers gjøre det? Derfor må biblioteksjefen være synlig, be om å få orientere om biblioteket i kommunestyret, bystyre, formannskap, komiteer, utvalg osv. Og vær bevisst på hva som formidles om bibliotek til politikerne av andre (for eksempel kultursjefen). Om du selv ikke får møte politikerne i deres fora, så sørg for å ha drillet den som skal tale bibliotekets sak, slik at det er ditt budskap som blir formidlet.
Om du vil bli lyttet til – må du selv lytte!
Du må investere i menneskene rundt deg – også de som tar avgjørelser og har makt. Om du vil bli lyttet til, må du selv lytte.
Det å påvirke kan være langsiktig arbeid. Husk at ingen lytter til deg dersom de ikke vet hvem du er, ikke vet du er kompetent, ikke har opplevd deg som engasjert før. Du må investere i menneskene rundt deg – også de som tar avgjørelser og har makt. Om du vil bli lyttet til, må du selv lytte. Om du vil bevege og påvirke noen, må du også selv være villig til å bli påvirket, la deg inspirere og være deltakende der det betyr noe. Du må alltid ha tid til å snakke bibliotekets sak, du må være godt forberedt og du må være i forkant! Du kan ikke sitte og vente til noen husker på å spørre deg. Du må selv melde deg på der du trengs for å ivareta det ansvaret du er gitt gjennom arbeidskontrakten din. Bank på noen dører, spør etter hvor man er i budsjettprosessen, når du skal komme med dine innspill. Vis til fakta og sammenlign gjerne med nabokommuner. Vær synlig. Og viktigst av alt – by på deg selv og vær positiv. Det er alltid hyggeligere å samhandle med positive ledere enn med dem som aldri har tid eller som ikke bidrar til konstruktive løsninger.
Om man vil påvirke, må man selv ta ansvar for å sette seg i posisjon til det. Si ja – ta de sjansene som byr seg. Og ta det ansvaret du ble gitt da du ble ansatt som biblioteksjef.
For tredje gang inviterer Bibliotekarforbundet bibliotekledere til å delta i mentorordningen.
Programansvarlig Linda Rasten. Foto: Ilja C. Hendel
Er du fersk i lederrollen? Driver du et bibliotek på egenhånd? Eller er du en bibliotekleder med noen års erfaring, som ønsker å bidra til å heve andres kompetanse?
Da inviterer vi deg til å delta i BFs populære mentorordning, som nå er åpen for påmelding.
Mentorordningen ble lansert i 2019, etter modell fra Dfø (tidligere Difi). I ordningen kobles ledere på ulike nivåer sammen, for å møtes til samtaler et antall ganger i løpet av et år. Målet er at mentorprogrammet skal styrke relasjonene på tvers av bibliotek, gi rom for erfarings- og kompetansedeling blant ledere, og være et positivt bidrag til utviklingen av bibliotekfeltet.
Mye takknemlighet
BF har gjennomført to runder av ordningen, og andre runde ble avsluttet i januar. Tilbakemeldingene så langt har vært svært gode, forteller programansvarlig Linda Rasten.
– Det er mye takknemlighet for at ordningen finnes og deltakerne setter pris på at det gis en ramme de kan være i. Terskelen for å ta kontakt med andre på egenhånd kan være høy, men når du vet at personen har meldt seg til å delta i ordningen, så er det enklere å be om en samtale, sier hun.
– Og både ledere og mentorer sier at de får mye ut av samtalene. Det er en gjensidighet hvor begge parter lærer av hverandre.
Ledere i alle deler av sektoren kan delta, og det er ikke et krav til medlemskap i Bibliotekarforbundet. Det er mulig å delta i flere runder. Det er også mulig å delta både som leder og mentor.
«Vi stiller oss undrende til avgjørelsen om å foreta en intern omplassering for å fylle denne stillingen, uten hensyn til kvalifikasjonsprinsippet og offentlig utlysning,» skriver Bibliotekarforbundet Telemark i denne kommentaren om biblioteksjefsaken i Seljord kommune.
Styret i Bibliotekarforbundet Telemark distriktslag har fulgt med på debatten om biblioteksjef-saken i Seljord kommune. Vi stiller oss undrende til avgjørelsen om å foreta en intern omplassering for å fylle denne stillingen, uten hensyn til kvalifikasjonsprinsippet og offentlig utlysning.
Vi reagerer på rådmannens påstander om hvordan kvalifikasjonsprinsippet fungerer:
«Eg har behov for å presisere kva kvalifikasjonsprinsippet betyr; det seier at du skal tilsette den best kvalifiserte søkjaren, noko som føreset at det er ein tilsettingsprosess med fleire søkjarar. Det er det ikkje i desse sakene som det her visast til, og kva som måtte finnast av kvalifiserte folk der ute har ingen påverknad når det gjeld slike interne prosessar.» (VTB 19.10.2021)
I et annet innlegg (VTB 18.10.2021) skriver hun:
«Når det gjeld kvalifikasjonsprinsippet, er det som du seier slik at man skal tilsette dei med best kompetanse i ein rekrutterings-/tilsettingsprosess. Nå er det slik at vi i denne saka ikkje har ein slik prosess. Kva som måtte fins av kompetanse der ute har såleis ingen betyding.»
«Det er ikkje slik at ein i kommunal sektor pliktar å lyse ut stillingar.»
Den klare hovedregel er at ledige stillinger i kommunen skal lyses ut, og det skal tungtveiende grunner til for ikke å gjøre dette. Dette er spesielt viktig ved ettertraktede og ledende stillinger, noe denne biblioteksjef-stillingen er.
Vi viser også til en uttalelse fra Sivilombudet i en lignende sak der en kommune har unnlatt å utlyse en stilling: «[D]et ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet […] forutsetter at offentlige stillinger blir kunngjort på en slik måte at det blir allment kjent at stillingen er ledig, slik at aktuelle kandidater får en oppfordring til å søke eller melde sin interesse. Utlysingen skal bidra til at tilsettingssaken blir så godt opplyst som mulig, for å sikre at den som samlet sett er best kvalifisert kan bli tilsatt.» Dette er hentet fra denne uttalelsen: https://www.sivilombudet.no/uttalelser/tilsetting-i-kommunale-lederstillinger-uten-utlysning/
Når kommunen sier at det som måtte finnes av kompetanse der ute ikke har betydning, så er ikke dette en riktig forståelse av kvalifikasjonsprinsippet.
Det spesielle i denne saken er at stillingen har vært utlyst og trukket tilbake før søknadsfristen utløp. Hvorfor har kommunen valgt å ikke ha en ordinær tilsettingsprosess? Avgjørelsen om å trekke tilbake stillingsutlysningen blir først begrunnet med økonomiske hensyn av rådmannen.
Ved flere anledninger, blant annet til Vest-Telemark Blad den 3.10 og 8.10, har hun sagt at dette er gjort med bakgrunn i budsjett og for å spare penger. Det fremstår derfor kuriøst for oss at rådmannen noen uker senere velger å begrunne det med behov for omplassering, jmf. AML § 4-6:
«Frå tid til annan opplever ein kommune at tilsette av helsemessige eller andre, personlege grunnar har behov for omplassering, jamfør AML § 4-6. Som arbeidsgjevar pliktar ein å strekke seg langt for å finne anna, eigna arbeid til den tilsette. Dersom kommunen har ei ledig stilling som den tilsette blir vurdert som kvalifisert til, treng ikkje stillinga å bli lyst ut, då tilretteleggingsplikten er førande» skriver rådmannen i tilsvar til Furuvang og Holtars leserinnlegg (VTB 19.10.2021).
Dette virker for oss som et påskudd de har kommet med i ettertid, når man ikke finner grunnlag i loven for budsjettvinklingen. Vi mener det er underlig å bruke denne paragrafen til å begrunne omplasseringen, når kommunen i forbindelse med at utlysningen ble trukket var tydelige på at dette var gjort for å spare penger.
Bibliotekarforbundet Telemark forventer og krever at Seljord kommune gjennomfører utlysningsprosessen etter gjeldende lover og regler, og at den beste kandidaten ansettes.
Hanne Nesset, Leder i BF Telemark Distriktslag Mari Honningdal, Styremedlem, BF Telemark Distriktslag
Kommune trakk stillingsutlysning – ansatte biblioteksjef internt
Seljord kommune trakk stillingsutlysning og ansatte ny biblioteksjef internt. – Vi er skuffet over prosessen, sier fungerende forbundsleder Glenn Karlsen Bjerkenes.
Foto: Kristin Strøm
Seljord kommune utlyste tidligere i høst en stilling som biblioteksjef, men utlysinga ble trukket før fristen gikk ut. I forrige uke ble det kjent at de hadde ansatt ny biblioteksjef internt. Saken har skapt debatt lokalt med flere leserinnlegg i lokalavisa. Vest-Telemark Blad har intervjuet fungerende forbundsleder Glenn Karlsen Bjerkenes om saken.
– Me er skuffa over korleis Seljord kommune har gjennomført denne prosessen. Kommunens innbyggjarar har krav på eit så godt bibliotektilbod som råd, noko ein får gjennom å tilsetje den personen som er best kvalifisert til stillinga. Ein finn ikkje den best kvalifiserte ved å trekke ei utlysing og tilsetje internt, slår Bjerkenes fast til avisa.
– Bibliotekarforbundets primærstandpunkt er at ein biblioteksjef skal ha bibliotekarutdanning. Uavhengig av den tilsettes kvalifikasjonar er framgangsmåten kritikkverdig. Me veit at det var fagutdanna bibliotekarar som hadde søkt stillinga før utlysinga vart trekt, og som no ikkje får vurdert sine søknadar.
Bibliotekarforbundet er i prosess med å sende en henvendelse til kommunen.
Ledersamlingen 2021
Dette årets ledersamling ble gjennomført denne uken. 12 biblioteksjefer var samlet i to dager for faglig og personlig utvikling.
Mandag og tirsdag denne uken arrangerte Bibliotekarforbundet ledersamling på Kringler Gjestegård i Nannestad. 12 medlemmer deltok på samlingen, som hadde krise- og konflikthåndtering som hovedtema.
Hovedforedragsholder var Ole Andre Bråten, som er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Gjennom et heldags kurs, viste han gjennom rollespill og eksempler hvordan man kan forberede seg på å møte ulike konfliktsituasjoner.
Viktig tema
Seniorrådgiver Bente Ørberg.
Årets tema er viktig, erfarer seniorrådgiver i Bibliotekarforbundet Bente Ørberg.
– Som seniorrådgiver blir jeg jevnlig kontaktet av biblioteksjefer som opplever en konflikt i deres arbeidshverdag. Derfor ser vi at de har et behov for å øke kompetansen om dette temaet. Det er viktig at man lærer hvordan man griper fatt i konflikten på et tidlig nivå, da er det lettere å gjøre noe med det. Det er også viktig at man tør å ta tak i konflikter og med dette kurset håper vi de er bedre egnet til å stå i en konflikt og løse den på egen hånd, sier Ørberg, som er kursansvarlig i Bibliotekarforbundet.
I tillegg til hovedkurset, var det foredrag om hvordan man driver med påvirkning av beslutningstagere ved Monica Skybakmoen, og om styringsretten ved advokat Therese Ljosdahl i Haavind.
Gir personlig utvikling
Pia Løfshus. Foto: Christine Tolpinrud
Pia Løfshus, som har vært biblioteksjef i Rælingen siden 2011, har deltatt på flere av Bibliotekarforbundets ledersamlinger. Det fine med disse er at de ikke bare handler om det bibliotekfaglige, mener hun.
– Det handler mer om min personlige utvikling som leder. Det har vært fint, for det hjelper meg å finne ut hva slags leder jeg er, hva jeg er god på og hva jeg kan jobbe med. BF har det med å finne gode og flinke foredragsholdere, så jeg vet det er verdt å bruke tiden min på, sier hun.
Og minst like viktig er det som skjer utenom foredragene.
– Det er sosialt og man treffer folk fra hele landet. Vi har tid etter det faglige til å sitte og snakke i pausene, for man sitter mye på hver sin tue i det daglige. Det er også lettere å ta kontakt senere når man har møttes ansikt til ansikt, sier Løfshus, som vil anbefale flere å delta på samlingene.
Bibliotekarforbundet arrangerer ledersamlinger som dette hvert annet år, og de er gratis for medlemmer. Følg med på vår kurskalender for mer informasjon om våre kurs.
Skolebibliotekarenes tid er nå
Få deler av biblioteksektoren lider under like stor ressursmangel som skolebibliotekene, og veien fram til det nødvendige politiske løftet nasjonalt kan virke lang. Men heldigvis har vi noen veldig gode kort på hånda.
Bemannede skolebibliotek har stor betydning for elevenes utdanning og opplæring. Tilgangen til skolebiblioteket må først og fremst sikres på skolen.
Skolebibliotekene bør være bemannet av personell med utdanning innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskap. Faglærte bibliotekarer har spesialkompetanse som gjør dem spesielt egnet til å fremme elevers lesing og medie- og informasjonskompetanse. Digitale løsninger og plattformer kan utfylle skolebibliotekarers arbeid på forskjellige måter, men vil ikke kunne erstatte en skolebibliotekar.
Elevenes lesing og media- og informasjonskompetanse stimuleres gjennom daglig tilgang til skjønnlitteratur, sakprosa og digitale media. Kontinuerlig kontakt med skolebibliotekaren er viktig for både elever og for lærere. Det er derfor viktig at tilgangen til skolebiblioteket først og fremst må sikres på skolen.
Et samarbeid mellom skolebibliotekarer og lærere kan styrke undervisningen i alle skolefag.
Det er viktig at skolebibliotekarene, lærerne, rek-torene og skolelederne behandler skolebiblioteket og dets aktiviteter som en del av den pedagogiske virksomheten ved skolen.
Utviklingen av skolebibliotekets tilbud må prioriteres økonomisk, og rektor og skoleleder har her et stort ansvar.
Utsagnene i de sju punktene over er velkjente skolebibliotekargumenter. De kunne vært hentet fra en av de mange høringsuttalelsene Bibliotekarforbundet har levert de siste årene eller fra den politiske uttalelsen om skolebibliotek som forbundsstyret vedtok i juni 2019. I stedet er de hentet fra den svenske offentlige utredningen Skolbibliotek för bildning och utbildning, som ble lansert 19. januar i år. (Punktene er oversatt og satt sammen av meg.)
Den svenske utredningen på godt over 400 sider tar for seg hva et skolebibliotek er og kan være, og peker på hvilken rolle det bør spille. Spesielt trekker utredningen frem hvilken viktig pedagogisk ressurs en fagutdannet skolebibliotekar er og viktigheten av å sikre et likeverdig skolebibliotektilbud til alle landets elever. Selv om utredningen bygger på en svensk virkelighet, er mye direkte overførbart til norske forhold.
Motbakkeløp
Her hjemme kan arbeidet med å sette skolebiblioteket på dagsorden av og til føles som et evig motbakkeløp, særlig når det kommer til å få tydelige nasjonale føringer og ikke minst en satsing av økonomisk karakter. Opplæringslovutvalget har foreslått å fjerne begrepet «skolebibliotek» helt. Men selv om de nasjonale førin-gene og den økonomiske satsingen lar vente på seg, finnes det muligheter for skolebibliotekarer i fagfornyelsen.
De nye læreplanene legger til rette for at elevene skal utvikle lesekompetansen sin gjennom hele opplæringsløpet. Her er både leseferdigheter, lese-motivasjon og det å lære å bruke biblioteket vektlagt.Rett før jul fremmet stortingspolitikere fra SV et repre-sentantforslag i Stortinget for å sikre leselyst gjennom en ny nasjonal leselyststrategi. I forslaget ble det blant annet pekt på ulikhetene i skolebibliotek-tilgangen til barn og unge i Norge i dag og at alle skoler bør ha et åpent bibliotek med kompetente skolebibliotekarer.
Dessverre ble anbefalingen fra flertallet i Familie- og kulturkomiteen, bestående av Høyre, Fremskrittspar-tiet og Kristelig Folkeparti, at forslaget ikke vedtas. Men det er verdt å merke seg mindretallet i komiteens behandling av forslaget. Her peker representantene fra Arbeiderpartiet. Senterpartiet og SV på skolebibli-otekets viktige funksjon for elevenes faglige, språklige og sosiale utvikling. De viser til at skolebibliotekarene er avgjørende for at barna skal få nødvendig oppføl-ging og at disse kan støtte opp under elevenes læring ved å stimulere til leselyst og fremme språkutviklingen. Det vises også til at skolebiblioteket er en viktig res-surs for å utvikle kritisk tenkning i en tid der dette er viktigere enn noen gang.
Foreslår en egen lov
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener Stortinget bør utrede og foreslå en egen lov om skolebibliotek som stiller klare kvalitetskrav til den enkelte skole og at regjeringen bør kom-me tilbake med en egen sak om skolebibliotek som sikrer tilgang og nødvendig kompetanse. De mener også at konkrete tiltak for å styrke skolebibliotekene bør bli tema i den varslede barne- og ungdomskulturmeldingen.
Dette er gode takter, som viser at viktigheten av sko-lebibliotek har nådd frem til en del politikere. Jobben fremover blir å sikre at disse ambisjonene også får politiske konsekvenser. Høstens stortingsvalg kan være en gylden anledning i så måte.
I dette nummeret av Bibliotekaren er skolebibliotek og fagfornyelsen temaet. Skolebibliotek har over flere år vært en viktig satsing for Bibliotekarforbundet, og vi har fortsatt en stor jobb å gjøre nasjonalt. Men mye av jobben må også gjøres lokalt. Gjennom faglig styrke og selvtillit må vi vise hvilken rolle skolebibliotekarene kan og skal spille ved den enkelte skole, i den enkelte kommune og fylkeskom-mune. Selv om de nasjonale føringene mangler, har vi mange gode eksempler på godt integrerte skolebibliotek og skolebibliotekarer. Disse erfaringene må deles, og skolebibliotekarer må få støtte og drahjelp fra folke- og fylkesbibliotek til å sette lokale skolebibliotekplaner på dagsorden. Det er lokalt det viktige skolebibliotekarbeidet skjer. Det er her møtene med elevene skjer, det gode sam-arbeidet med lærerne sikres og skolebiblioteket og skolebibliotekaren kan ta en rolle i fagfornyelsen.
Gjennom de gode eksemplene lokalt sprer vi de gode erfaringene elevene har med skolebiblioteket og skolebibliotekaren. Disse eksemplene kan også sikre oss de nødvendige alliansepartnerne. Gjennom å løfte frem de gode eksemplene lokalt, får vi også mer makt bak kravene når vi fremmer saken nasjonalt.
Permisjon
12. april går jeg ut i fødselspermisjon. I mitt fravær vil nestleder Glenn Karlsen Bjerkenes ta over som fungerende forbundsleder. Det er en spennende tid både han og resten av BF går i møte, med ferske landsmøtevedtak og ny politikk. Men først venter vårens lønnsoppgjør. Fjoråret ble et lønnsoppgjør i moderasjonens tegn hvor frontfagets ramme på 1,7 prosent ble satt som absolutt. Ferske tall fra teknisk beregningsgrunnlag viser at der hvor offentlig sektor fulgte rammen, var ikke dette nødvendigvis tilfelle for store deler av privat sektor.
Tar man med det faktum at kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor systematisk blir lønnet lavere enn sammenlignbare mannsdominerte yrkes-grupper i privat sektor og at likelønnsgapet vokser med utdanningsnivå, har vi en oppgave foran oss som ikke nødvendigvis kan løses slik som frontfaget praktiseres i dag. Dette rammer i stor grad yrkesgrupper som sykepleiere, lærere og bibliotekarer og er en ut-vikling og en skjevfordeling vi ikke kan godta.
Verdiskapingen i offentlig sektor er like avgjørende for et velfungerende samfunn som verdiskapingen i det private. Bibliotekarforbundet går årets lønnsoppgjør i møte med en klar forventning om at dette må aner-kjennes og løses.
Mentorordningen: – Fantastisk å komme på innsiden av en annen leders tilværelse
To bibliotekledere anbefaler andre å gjøre som dem og delta på BFs mentorordning for bibliotekledere.
– Det har vært helt fantastisk å komme på innsiden av tilværelsen til en annen bibliotekleder og tenke sammen med noen som har en helt annen jobbhverdag i en annen kommune, sier biblioteksjef i Nes kommune Monica Skybakmoen.
– Mentorordningen har gjort meg til en enda bedre leder, sier biblioteksjef i Nes kommune Monica Skybakmoen.
Hun har vært mentor for to andre bibliotekledere i det første året av BFs mentordning. Ordningen er et tilbud både til deg som er fersk som bibliotekleder og til mer erfarne bibliotekledere.
Til tross for at hun først og fremst var mentor har hun også lært mye av å delta.
– Jeg hadde ikke reflektert så mye over hva denne ordningen kunne bety for meg da vi startet. Men jeg har måttet tenke gjennom min egen lederstil og ledererfaringer og mine egne svakheter og styrker.
– Det er ikke sånn at jeg er læreren og Henning er eleven. Det blir en symbiose og et samarbeid. Og det har gjort meg til en enda bedre leder. Jeg har fått tenkt og brukt tid på å reflektere i en travel lederhverdag hvor man ellers sjelden har tid til dette, sier Skybakmoen.
Biblioteksjef i Egersund Henning Pedersen omtaler mentorordningen som en personlig utviklingsprosess. Foto: Privat.
– En personlig utviklingsprosess
Biblioteksjef i Egersund Henning Pedersen er en av deltagerne på mentorordningen som hadde nettopp Monica Skybakmoen som mentor.
Gjennom flere lengre telefonsamtaler har Pedersen, som har vært biblioteksjef i Egersund siden i 2019, fått råd fra Skybakmoen, som har vært bibliotekleder i over 20 år.
– Det viktigste jeg har lært av samtalene er å skille tydeligere mellom følelser og fornuft og hva som er viktig i lederjobben. Det har vært en personlig utviklingsprosess, sier Pedersen.
Pedersen har erfart at det kan være vanskelig å opptre som en god leder når man føler seg presset. I slike sammenhenger kan det være gull verdt å få referanser fra en annen leder, mener han.
– Det er en ensom jobb å være leder. Ledelse handler mye om hvem man er, om hvordan man kommuniserer og hvilken energi man tar med seg på jobb. Du må være tydelig for deg selv før du kan være tydelig for andre, sier Pedersen.
Anbefaler andre å delta Både Skybakmoen og Henning Pedersen anbefaler andre bibliotekledere å melde seg på mentorordningen.
Den kan hjelpe deg som er bibliotekleder med både personlige sider ved ledelse og mer faglige og praktiske temaer, påpeker Skybakmoen.
– Sammen med de to jeg var mentor for har jeg vært innom helt praktiske ting, som vaktplaner og bibliofil eller HMS-arbeid. Mens også lederstil og kommunikasjon. De to jeg var mentor for var helt forskjellige, og hvert par må finne sin stil.
Bibliotekledere er gjerne travle, men Skybakmoen sier at man selv kan legge rammene for tidsbruk og temaer.
– Man kan legge premissene for dette i første møte og i avtalen man inngår. Et tips for mentorer er også å ta dette opp sin leder i en medarbeidersamtale, som jeg gjorde. Da blir det nedfelt som et kompetansehevingstiltak, og det er innafor å bruke arbeidstid på det, sier hun.
Vil du styrke deg som bibliotekleder?
Er du fersk i lederrollen? Eller er du en bibliotekleder med noen års erfaring, som ønsker å bidra til å heve andres kompetanse?
Bibliotekarforbundets mentorprogram er et tilbud både til deg som er fersk som leder og til mer erfarne bibliotekledere. Her legger vi til rette for samtaler mellom to ledere på ulikt trinn i yrkeskarrieren, som møtes på jevnlig basis i løpet av året.
Vil du være med på årets mentorordning? Du kan melde din interesse ved å benytte deg av dokumentene nederst i artikkelen. Fristen for å melde interesse er 15. februar. Alle bibliotekledere kan delta på programmet, uavhengig av om de er medlemmer i BF eller ikke.
Ingrid Svennevig Hagen, faglig leder for læringssenteret ved Elvebakken videregående skole i Oslo, har delt sine erfaringer på bloggen Et rom med innsikt.
