BF har nylig sendt ut årets lønnsundersøkelse til yrkesaktive medlemmer vi mangler oppdatert lønnsinformasjon fra. Ditt svar er viktig!
Resultatene fra lønnsundersøkelsen gir oss et bedre bilde av lønnsvilkårene for bibliotekarer, og statistikken er et helt sentralt verktøy i arbeidet vårt med lønnsforhandlinger og interessepolitikk.
Hvorfor er ditt svar viktig?
Jo flere som svarer, desto sterkere står vi! Det tar bare noen få minutter å svare, men gir stor verdi, både for deg og for fellesskapet. Hvert svar bidrar til en mer presis og representativ lønnsstatistikk for BF-medlemmer.
Sjekk innboksen din (evt. spamfilteret!) og send inn ditt svar i dag!
Enighet i Virke-oppgjøret
Unio-forbundene nådde i går kveld frem med viktige krav for medlemmene som er ansatt i virksomheter i Virke HUK.
– Oppgjøret i Virke sikrer at lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er på samme nivå som i offentlig sektor, sier Eirik Rikardsen i Norsk Sykepleierforbund, som har ledet forhandlingene for Unio-forbundene frem til enighet.
– Resultatet er i samsvar med våre krav, så vi er fornøyde med det, sier forhandlingslederen. Han legger til: – Forhandlingene med Virke har vært gode og konstruktive og resultatet innebærer at medlemmene våre får det samme her som i henholdsvis Spekter, KS og i staten.
Under paraplyen Unio Virke samarbeider Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet, Forskerforbundet, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Den norsk kirkes presteforening, Norsk Radiografforbund, Det Norsk Diakonforbund, Bibliotekarforbundet og Det norsk maskinistforbund om forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
Forbundsstyret har vedtatt Bibliotekarforbundets krav til årets lønnsoppgjør BF krever bl.a. at fleksibiliteten i frontfagsmodellen utnyttes for å sikre en bedre lønnsutvikling for ansatte i offentlig sektor. Bibliotekarforbundet mener også at lønn skal avspeile ansvar, kompetanse, utdanning og erfaring, og forventer at dette vektlegges i årets oppgjør. Forbundsstyrets krav er nå oversendt Unio. Det er Unio som formulerer de endelige kravene før forhandlingene starter, etter innspill fra de enkelte forbundene.
Prisveksten i 2022 endte på 5,8 %, noe som er betydelig høyere enn anslaget i forkant av fjorårets lønnsoppgjør. Dette betyr i realiteten en reallønnsnedgang for våre medlemmer, så vel som for andre ansatte i offentlig sektor. Samtidig viser tallene fra TBU at lønnsveksten i industrien igjen ble høyere enn den kommuniserte normen fra frontfaget. Dette viser at dagens praktisering av frontfaget fungerer dårlig, og at den i realiteten bidrar til å holde grupper med høyere utdanning i offentlig sektor nede. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette.
– Nok en gang viser tallenes tale at inntektsforskjellen mellom de med høyere utdanning i offentlig sektor og i privat sektor er betydelig. Og nok en gang viser tallene at lønnsveksten har vært høyere for sammenlignbare grupper i privat sektor enn for våre medlemmer i offentlig sektor. Det må få følger i årets lønnsoppgjør, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.
Kravene i de ulike tariffområdene
I stat krever Bibliotekarforbundet en forhandlingspott som gir våre medlemmer reallønnsvekst og økt kjøpekraft, og at potten i størst mulig grad gis som generelle tillegg.
I Oslo kommune krever Bibliotekarforbundet reallønnsvekst og at dette sikres gjennom et høyest mulig generelt tillegg på lønnstabellen.
I KS krever Bibliotekarforbundet generelle tillegg som sikrer reallønnsvekst og økt kjøpekraft. Forbundet krever i tillegg at garantilønnstabellen heves med en prioritering av ansatte i gruppe to med 10 og 16 års ansiennitet.
Også i Spekter vil Bibliotekarforbundet jobbe etter de overordnende målsettingene.
Forhandlingene i Virke og på Bedriftsavtalen følger etter de store tariffområdene. Krav her vil derfor først foreligge når de andre tariffområdene er ferdig.
Unios tariffpolitiske uttalelse
Unio har vedtatt en tariffpolitisk uttalelse med noen overordnete føringer for årets oppgjør:
Reallønnsnedgangen kan ikke fortsette. Lønnsoppgjøret i 2023 må sikre reallønnsvekst for våre medlemmer.
Offentlig sektor må, på samme måte som privat sektor, bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse.
Rammeanslaget fra frontfaget må ikke brukes som et tak for lønnsdannelsen i offentlig sektor i 2023. Etterslep må vurderes i de enkelte tariffområder.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det bare skal forhandles om lønn. På Unios nettsider finner du mer informasjon om årets oppgjør, inkludert sentrale datoer for hva som skjer når.
Lønnsoppgjøret i staten: Generelle tillegg til alle
Siv-Guro Olsen og Ingrid Berntsen. Foto: Christine Tolpinrud
De fleste av våre medlemmer i statlig sektor er ferdige med årets lønnsoppgjør. Slik har det gått med den nye avtalen.
– Det ble litt til alle og bibliotekarene endte over pro rata. Så det er vi fornøyd med, sier Ingrid Berntsen.
Hun er forhandlingsleder for Bibliotekarforbundet på Universitetet i Tromsø (UiT). I desember var hun og en rekke av BFs tillitsvalgte i statlig sektor samlet for å dele erfaringer fra årets lønnsoppgjør, som var det første etter at Unio i vår inngikk ny tariffavtale med Akademikerne.
Avtalen innebærer at man ikke lenger får sentrale tillegg, men at all lønn kun forhandles lokalt. Med den nye avtalen kan man fordele tilleggene på flere måter, blant annet som generelle tillegg til alle, som gruppetillegg, for eksempel om man ønsker å prioritere enkelte koder, og som individuelle tillegg – eller en kombinasjon av disse.
Deltakerne på kurset kunne fortelle at det ble gitt generelle tillegg alle steder. Disse varierte fra 0,8% til 2%, eller ble gitt som et fast kronebeløp eller en kombinasjon av prosent og kronebeløp. Rammen for de lokale forhandlingene ble satt sentralt og var på 2,46%.
Godt samarbeid
For UiTs del, endte det med at 0,8% ble fordelt som generelle tillegg, mens resten ble fordelt individuelt. På den måten fikk altså alle noe. Berntsen forteller at samarbeidet mellom fagforeningene lokalt i forbindelse med den nye avtalen gikk greit.
– Det var ganske stor enighet fagforeningene imellom om å ha generelle tillegg. Og både hos arbeidsgivere og hos fagforeningene var det et ønske om at potten skulle komme mange til gode på grunn av prisnivået, forteller Berntsen.
Ved UiT teller klubben ca. 11 medlemmer og de er tre stykker i klubbstyret som jobber sammen om forhandlingene. Hun merket ikke mye forskjell mellom gammel og ny avtale, og understreker at på UiT, som på de fleste arbeidsplassene der BF har medlemmer, forhandlet BF-erne selv. Det tror Berntsen er lurt.
– Jeg tror vi blir mer sett når vi forhandler selv. Og med BF-sekretariatet i bakhånd, så tenker vi at vi er best på bibliotekarene sine forhold.
Høyt generelt tillegg
Ved Universitetet i Sørøst Norge (USN) fikk alle et generelt tillegg på 2%, som er det høyeste i vår oversikt. Også ved USN forhandles det for 11 BF-medlemmer. De tre medlemmene i klubbstyret diskuterte kravene sammen.
– Det var mye å sette seg inn i. Tenke taktikk, prioritere rekkefølge, tenke på at alle skal med, på «stjerneskuddene» og hvordan man skal begrunne prioriteringene overfor ledelsen, sier Olsen, som forhandlet for første gang i år.
Nærmere halvparten av bibliotekarene fikk også individuelt tillegg og oppgjøret endte på pro rata.
– Vi gikk høyt på generelle tillegg, og det var bra. Fordi vi ga 2% generelle tillegg, så visste jeg at uansett hvor god eller dårlig jobb jeg gjorde så ville alle få et greit tillegg i år tross alt, sier forhandlingsleder Siv-Guro Olsen.
Slik ble resultatet
Slik endte forhandlingene på et utvalg arbeidsplasser der BF er til stede:
Universitetet i Sørøst-Norge: 2% i generelle tillegg.
Folkehelseinstituttet: Ramme på 2,60%. Det ble gitt 16 000 kroner til alle med lønn under 629 000, og 2,55% til alle over. Det var ingen individuelle forhandlinger.
NTNU: 1,3% i generelle tillegg. Bibliotekarene endte litt over pro rata.
Høgskulen på Vestlandet: 1,7% i generelle tillegg, med gulv på 10 000 kroner og tak på 15 000 kroner.
Universitetet i Tromsø: 0,8% i generelle tillegg.
Universitetet i Oslo: 1,8% i generelle tillegg.
Høgskolen i Østfold: 1,66% i generelle tillegg. Bibliotekarene i BF endte i snitt over pro rata.
Enighet i Virke-oppgjøret
Det er enighet i Virke-forhandlingene, som ble ledet av Ann Torunn Tallaksen fra Virke og leder Eirik Rikardsen i Unio Virke.
Etter tre dager med forhandlinger har Unio-forbundene nådd frem med viktige krav for medlemmene i Virke-virksomheter. Det gjenstår forhandlinger for medlemmer i KS-like virksomheter.
– Oppgjøret i Virke sikrer at lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er på samme nivå som i offentlig sektor. Det er viktig for medlemmene, og det bidrar til at Virkes medlemsbedrifter kan tiltrekke seg livsviktig kompetanse, sier Eirik Rikardsen i Norsk Sykepleierforbund, som har ledet forhandlingene for Unio-forbundene frem til enighet i morgentimene.
Hovedoppgjøret med Virke er ellers i tråd med det som ble resultatet for Unio-forbundenes medlemmer i Spekter og i staten.
Noen forhandlinger gjenstår
Det gjenstår forhandlinger med Virke for virksomheter som er KS-like, når lønnsoppgjøret med KS er i havn.
Nytt lønnssystem etter modell fra staten
I år har Unio og Akademikerne fremforhandlet et felles lønnssystem i staten. Partene i Virke-oppgjøret er enige om å innføre et tilsvarende lønnssystem i avtalene som også tidligere har hatt et statslignende lønnssystem. Store medlemsgrupper er sikret en automatisk lønnsutvikling i 10 eller 16 år.
– At vi har fått til å modernisere lønnssystemet for de statslikende virksomhetene også i Virke vil komme medlemmene til gode, avslutter Rikardsen.
Dette er hovedpunktene i oppgjøret
For medlemmer i Spekter-like virksomheter:
Generelle tillegg
For stillinger som krever treårig høyskoleutdanning er tillegget fra 14 000 til 21 000 kroner (inkludert ubekvemstillegg er snittøkning 25 000 kroner)
For stillinger som krever treårig høyskoleutdanning og ytterligere spesialutdanning er tillegget fra 17 000 til 32 000 kroner (inkludert ubekvemstillegg er snittøkning 34 000 kroner)
Ubekvemstillegg
Nattillegg gis nå ut hele vaktens lengde, frem til senest klokken 08.00
Helgetillegg er nå på minimum 23 prosent
Ny tabell etter ansiennitet og virkningstidspunkt for de ulike gruppene er i protokollen i lenken under.
Akademikerne om ny avtale i stat: – Alle skal ivaretas
Foto: Christine Tolpinrud
22.–23. august holdt Bibliotekarforbundet kurs i den nye avtalen i statlig sektor. Leder for Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, er klar på en ting: Den nye avtalen skal ivareta alle arbeidstakere på arbeidsplassen.
Tillitsvalgte for Bibliotekarforbundet i statlig sektor var samlet over to dager i forrige uke for opplæring i den nye tariffavtalen som ble inngått i år. Kari Tønnessen Nordli, som er leder for Akademikerne Stat, utdannet jurist og til daglig ansatt i Tekna, delte deres erfaringer med avtalen. Hun fortalte at det har vært mange misforståelser.
– Vi slåss med mange myter. Det har alltid vært utrolig viktig for oss at det skal være lokale, kollektive forhandlinger. Arbeidsgiver tror noen ganger at alt skal fordeles individuelt, men det stemmer ikke, sa hun.
Med den nye avtalen kan man fordele tilleggene på tre måter: som generelle tillegg til alle, som gruppetillegg, for eksempel om man ønsker å prioritere enkelte koder, og som individuelle tillegg.
Kari Tønnessen Nordli. Foto: Christine Tolpinrud
Nordli kunne fortelle at en spørreundersøkelse gjort blant Teknas lokale foreninger, viste at ca. 90% ga generelle tillegg i fjor. Noen steder bruker de nesten hele potten på generelle tillegg. De tillitsvalgte lokalt står fritt til å selv velge hvordan de vil prioritere.
– Vi sier ikke hva de lokale tillitsvalgte skal gjøre, men vi sier at de må ivareta alle. Det skal være individuelle forskjeller etter oppgaver, innsats og ansvar. Samtidig er det viktig at man sørger for en rettferdig fordeling, en fordeling som gjør at man ser alle. Man må ta ansvar for fellesskapet.
Samtidig har man innført en lønnsstige, som betyr at enkelte stillinger, slik som bibliotekar og universitetsbibliotekar, får automatisk lønnsutvikling i 16 år. De første ti årene øker lønna med 1,1% per år, og de neste seks årene med 0,55% per år.
– Lønnsstigene har vært en uforbeholden suksess, sa Nordli.
Viktig å fremme krav
Hun mener det er viktig at medlemmene i Bibliotekarforbundet nå tar kontakt med sine tillitsvalgte, og at selv som et lite forbund må man sikre at man får innflytelse i forhandlingene.
– Og så er det viktig at de tillitsvalgte i BF snakker med tillitsvalgte fra andre forbund på arbeidsplassen. Det er viktig at forbundet blir hørt, og at de tillitsvalgte lokalt blir enige om hvilke prioriteringer man skal gjøre.
Med den nye avtalen er det noen ting som er spesielt viktig:
– Alle må fremme krav. Og du må be om en lønnssamtale. Det er lettere når begge parter er klar over hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen av kravet.
Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet har vedtatt støtte til den pågående lærerstreiken.
De tre fagforeningene Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag er for tiden i streik i KS-sektoren, etter at de ikke kom til enighet i lønnsoppgjøret i vår.
Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet har i forbindelse med streiken gjort følgende vedtak:
«Vi trenger kvalifiserte og motiverte lærere! Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet vil med dette uttrykke vår støtte til lærerstreiken!»
Gjengen til forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat da de startet årets lønnsforhandlinger, som nå er endelig avsluttet. Fra venstre: Roar Fosse, Klemet Rønning-Aaby, Jorunn Solgaard, Guro Elisabeth Lind og Andrea Mandt. Foto: Unio / Nora Sørensen
Hele 83 prosent av Unios medlemmer i staten stemte ja i uravstemningen som ble avsluttet i ettermiddag. – Det er en tydelig tilbakemelding fra våre medlemmer, sier forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat.
Etter en lang og krevende mekling kom Unio stat til enighet med staten om en ramme for årets lønnsoppgjør på 3,84 prosent – noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Unio stat inngikk også en ny hovedtariffavtale med Akademikerne. Resultatet av meklingen har nå vært på uravstemning hos Unios medlemmer i staten – som med overveldende flertall stemte ja til forhandlingsresultatet.
Forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind mener 83 prosent ja gir et tydelig mandat.
– Det har vært et krevende oppgjør. Ikke bare har vi inngått en ny tariffavtale med Akademikerne – vi har også fått på plass et nytt og modernisert lønnssystem. Da er det ekstra gledelig med et så klart ja-flertall i uravstemningen, sier Lind.
Det var 28 prosent av medlemmene som avga stemme, og stemmefordelingen mellom ja og nei er nokså jevnt fordelt mellom forbundene. De to største forbundene i Unio stat er Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund (PF). Blant Forskerforbundets medlemmer stemte nærmere 88 prosent ja, i PF stemte 79 prosent ja.
Lind skulle gjerne sett at flere hadde stemt.
– Det er et mål for oss at flere medlemmer deltar i uravstemningen. Det er viktig for den norske arbeidslivsmodellen. Men resultatet i år er så tydelig at vi ikke hadde problemer med å endelig vedta meklingsresultatet, sier Guro Elisabeth Lind.
Forhandlingsleder Guro Lind og utvalgssekretær Andrea Mandt i Unio stat i samtale med Statens personaldirektør Gisle Norheim da forhandlingene åpnet den 20.april. Nå har Unio stat brutt forhandlingene, og lønnsoppgjøret går til Riksmekleren. Foto: Nora Sørensen/Unio
Unio valgte i dag å bryte lønnsforhandlingene i staten. – Statens tilbud var rett og slett for dårlig. Jeg er skuffet over at staten ikke tar større ansvar for sine ansatte, sier Unio stat-leder Guro Lind. Oppgjøret går nå til mekling.
Unio organiserer rundt 35.000 medlemmer i staten. Nærmere 200 av disse er medlemmer i Bibliotekarforbundet. De største gruppene er forskere og politiansatte.
Fristen for forhandlingene i årets hovedoppgjør i staten var satt til midnatt lørdag 30. april, men Unios forhandlingsleder Guro Lind valgte å bryte forhandlingene fredag ettermiddag.
– Statens tilbud var rett og slett for dårlig. Vi stod for langt fra hverandre i diskusjonene om økonomi til at det var fruktbart å fortsette. Nå trenger vi hjelp fra Riksmekleren, sier Lind.
Statistikken viser at de statsansatte har hatt svak lønnsutvikling de siste årene.
– De siste to årene har lønnsutviklingen i staten vært vesentlig lavere enn i privat sektor, og også lavere enn i industrien. Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med dette lønnsgapet. Vi kan ikke akseptere at ansatte i staten med høy kompetanse og viktige oppgaver, år etter år kommer dårligere ut enn andre grupper. Jeg er skuffet over at staten ikke tar større ansvar for sine ansatte og sitt samfunnsoppdrag, sier Guro Lind.
Hun understreker at det har vært konstruktive forhandlinger om andre elementer enn den økonomiske rammen. Arbeidet med en ny, felles tariffavtale med Akademikerne har hatt god framdrift.
Meklingen har frist mandag 23. mai klokken 24.00. Blir det ikke enighet i meklingen, er Unio i streik fra tirsdag 24. mai.
Lønnsoppgjøret: Brudd i Oslo kommune
Forhandlingsleder Therese Thyness Fagerhaug og nestleder Bård Eirik Ruud i Unio Oslo kommune mener kommunen ikke har vist god nok forhandlingsvilje så langt. Foto: Stig Brusegard
Unio har brutt årets forhandlinger med Oslo kommune. – For mye er fortsatt uløst, sier forhandlingsleder Therese Thyness Fagerhaug. Dermed går årets tariffoppgjør til mekling i slutten av mai.
– Store og viktige temaer som økonomi, uttelling for kompetanse og skoletillegg er det fortsatt ikke forhandlet om, selv om Unio har vært tydelig på disse kravene. Oslo kommune har vist liten vilje til å forhandle så langt, sier forhandlingsleder for Unio Oslo kommune, Therese Thyness Fagerhaug.
Oppgjøret går nå til mekling med frist midnatt mandag 23. mai (natt til tirsdag 24. mai). Alle de andre arbeidstakerorganisasjonene, LO kommune Oslo, Akademikerne og YS kommune Oslo brøt også, og blir omfattet av den samme meklingen.
