Forhandlingsleder Aina Skjefstad Andersen. Foto: Unio
I dag kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter behandlingen av årets lønnsoppgjør for Unio i Oslo. Den slår fast at Unios medlemmer får det samme som andre i offentlig sektor. – Ikke uventet, sier fungerende forbundsleder Glenn Karlsen Bjerkenes.
– Det er dessverre ikke uventet at vi ikke oppnår noe bedre resultat i Rikslønnsnemnda, særlig når vi så det samme i Rikslønnsnemndas kjennelse for KS-oppgjøret. Vi gjorde en stor innsats i årets oppgjør og fikk tydeliggjort vårt standpunkt, ikke minst med en svært godt gjennomført streik. Selv om resultatet ikke ble slik vi håpet på, så vet vi at vi gjorde alt vi kunne, og at opinionen ser oss og er med oss. Nå jobber vi mot hovedoppgjøret i 2022, der vi forventer og krever at arbeidsgiver anerkjenner våre gruppers behov, sier fungerende forbundsleder Glenn Karlsen Bjerkenes.
Alvorlig situasjon
Glenn Karlsen Bjerkenes. Foto: Ilja C. Hendel
– Oslo kommune tar ikke innover seg hvor alvorlig situasjonen er med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, spesielt i helsetjenesten og i skolen, sier Aina Skjefstad Andersen.
Hun er forhandlingsleder for Unio Oslo kommune og ledet streiken tidligere i år. Hun er svært skuffet over kjennelsen som nå foreligger, men samtidig ikke overrasket.
– Vi så det samme da nemnda behandlet oppgjøret for KS i forrige uke. Heller ikke der nådde man fram. Erfaringsmessig er det dessverre lite å hente når et oppgjør først havner hos nemnda, sier hun.
Oslo har betydelige utfordringer
Det er ikke uten grunn at Unio gikk til streik i Oslo i år – selv om det var et mellomoppgjør og midt i en vanskelig pandemi. Oslo kommune har særskilte rekrutteringsutfordringer, spesielt når det gjelder lærere og sykepleiere, noe som gjør at kommunens innbyggere ikke får de velferdstjenestene de kan forvente. Og det vil bli verre i årene som kommer om ikke noe gjøres.
– Dette kan ikke fortsette hvis vi skal ha en kommunehelsetjeneste og et utdanningstilbud vi kan være bekjent av i framtiden. Vi er nå på et så kritisk nivå at det truer velferdsmodellen. En viktig del av løsningen på utfordringen i Oslo vil være å øke lønnsnivået for Unios grupper. Vi vet at økt lønn virker, og det burde vært prøvd ut i mye større grad, sier Skjefstad Andersen.
Hun mener det hviler et stort ansvar på byrådet framover for å sørge for å rekruttere og beholde nok kvalifiserte ansatte i de yrkene som krever høyere utdanning.
– Jeg tror ikke foreldre er klar over hvor mange lærere som ikke er lærere som underviser barn og unge. Når mer enn hvert fjerde årsverk i grunnskolen i Oslo utføres av personer uten godkjent lærerutdanning, må politikerne gjøre noe med det. Og når man i så stor grad sliter med å beholde sykepleiere nytter det ikke å skylde på frontfagsmodellen for at det ikke kan gis mer til noen grupper, sier hun.
Ingen hindring for å prioritere annerledes
For det er mulig å avsette ekstra midler til spesifikke grupper med særskilte rekrutteringsutfordringer, også i et mellomoppgjør.
– Byrådet har ikke brukt denne anledningen og nedprioriterer åpenbart universitets- og høyskolegruppene – også i dette oppgjøret. Med en slik lønnspolitikk er det vanskelig å se hvordan byrådet skal klare å rekruttere og beholde lærerutdannede lærere i en kommune hvor andelen uten lærerutdanning er dramatisk høy, og rekruttere og beholde andre med kritisk kompetanse, sier Skjefstad Andersen.
Den økonomiske rammen og profilen på lønnstabellen var av avgjørende betydning for Unio i dette oppgjøret. Og Unio krevde at årets oppgjør måtte være begynnelsen på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning, som må følges opp i kommende tariffoppgjør. Det kommer Unio til å fortsatt kreve.
– I tiden framover skal vi jobbe hardt for å minne politikerne i Oslo om utfordringene kommunen har. Og neste år er det et hovedoppgjør. Da er vi igjen klare til å sette makt bak kravene dersom vi må. Selv om streik er noe vi alltid ønsker å unngå, kan vi ikke se på at viktige velferdstjenester forringes uten å gjøre noe med det, sier Skjefstad Andersen.
Rikslønnsnemndas flertall har bestemt utfallet for Unios grupper etter at regjeringen brøt inn i en lovlig streik med tvungen lønnsnemnd som virkemiddel.
Tilleggene som gis er de samme som øvrige forhandlingssammenslutningene takket ja til hos Riksmekleren, men virkningstidspunktet er flyttet til streikens slutt 7. juni.
Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den gjelder fram til hovedtariffoppgjøret våren 2022.
Lønnstilleggene for våre medlemmer er et prosentvis tillegg på lønnstabell på 3,45 prosent, minimum 16.500 kroner. Dette betyr at de som har en lønn under 478 260 kroner får et tillegg på 16.500 kroner. De som har en lønn over, får et tillegg på 3,45 prosent. Her er den nye lønnstabellen.
På grunn av streiken vil Unios medlemmer få tilleggene lagt til fra 7. juni.
Totalrammen for hele Oslo var beregnet til 2,8 prosent, men med forskjøvet virkningsdato for Unios medlemmer er den samlede rammen for oppgjøret beregnet til å være 2,7 prosent.
Rikslønnsnemndas kjennelse skuffer
Unios grupper får det samme lønnstillegget som de andre i offentlig sektor, til tross for storstreik. – Jeg er svært skuffet, sier Glenn Karlsen Bjerkenes, fungerende forbundsleder i Bibliotekarforbundet.
Unio kommunes tydelige krav i årets mellomoppgjør var å se starten på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning. Til tross for storstreik og stor støtte i befolkningen, gikk det ikke slik. Nå har Rikslønnsnemnda fastslått at Unio kommunes medlemsgrupper får den samme avtalen som lå i skissen til riksmekler.
Glenn Karlsen Bjerkenes. Foto: Ilja C. Hendel
– Jeg er svært skuffet over Rikslønnsnemndas kjennelse. Heller ikke Rikslønnsnemnda tør å utfordre frontfagsmodellen – når den blir et øvre tak for hva vi kan oppnå så vil vi aldri kunne utjevne den dårlige lønnsutviklingen utdanningsgruppene har hatt over tid. Nå skal vi rette blikket fremover mot hovedoppgjøret i 2022, der vi forventer at KS ser oss og tar ansvar for den negative utviklingen, sier Glenn Karlsen Bjerkenes, fungerende forbundsleder i Bibliotekarforbundet.
Rikslønnsnemnda har også tatt KS sine påstander om senere virkningstidspunkter i lokale forhandlinger til følge. Dette vil gripe inn i de lokale parters handlingsrom, og er i strid med den etablerte praksisen. Dette vil Unio prøve for Arbeidsretten.
– Vi står i en situasjon med kritisk sykepleier- og lærermangel, men møter et uberørt KS i dette lønnsoppgjøret, som verken evner å se, anerkjenne eller gjøre det som skal til for å løse de store utfordringene vi ser i helse- og utdanningssektoren. De tjenestene som befolkningen er helt avhengig av driver seg ikke selv. Det må kompetente ansatte til for å levere dem, sier Steffen Handal, forhandlingsleder i Unio kommune til Unio.no.
Han er oppgitt over manglende vilje til å prioritere Unios medlemmer i lønnsoppgjørene.
Silje Naustvik, nestleder i Unio kommunes forhandlingsutvalg, er ikke overrasket, men svært skuffet over at Rikslønnsnemnda lander der den gjør.
– Det er dessverre ikke overraskende. Heller ikke Rikslønnsnemnda valgte å bruke muligheten dette var til å bidra til å løse den store utfordringen vi har med å rekruttere og beholde ansatte til velferdsyrkene, slår hun fast.
Slik ble resultatet
Rikslønnsnemndas flertall har bestemt utfallet for Unios grupper etter at regjeringen brøt inn i en lovlig streik med tvungen lønnsnemnd som virkemiddel.
Tilleggene som gis er de samme som øvrige hovedsammenslutninger takket ja til hos Riksmekleren, men virkningstidspunktet er flyttet til streikens slutt 4. juni. Også avtalte tillegg i kapittel 3 og 5 blir forskjøvet med en måned og 4 dager.
Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den gjelder fram til hovedtariffoppgjøret våren 2022.
Lønnstilleggene for våre medlemmer (gruppe 2 i lønnstabellen) er på mellom 12.100 og 22.000 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av inntekten sin. Ny garantilønn justeres tilsvarende. Dette utgjør et lønnstillegg per dato på i gjennomsnitt ca. 3 prosent.
Ledere som er lønnet i kapittel 4 får et lønnstillegg på 2,9 prosent av sin egen grunnlønn per 4. juni 2021.
I tillegg er 1 prosent per 1. oktober 2021 av det sentrale oppgjøret satt av til lokale forhandlinger.
På grunn av streiken vil Unios medlemmer få tilleggene lagt til fra 4. juni.
Totalrammen for hele kommunesektoren var beregnet til 2,8 prosent, men med forskjøvet virkningsdato er den samlede rammen for oppgjøret beregnet til å være 2,7 prosent.
I går var det hovedforhandling mellom KS og Unio kommune i Rikslønnsnemnda. Kjennelsen kommer tirsdag 21. september.
Representanter for Unio kommune og KS møttes i Rikslønnsnemnda i går i forbindelse med årets lønnsoppgjør.
– Det var ingen overraskelser fra arbeidsgivers side, og heller ikke fra oss. Vi står like langt fra hverandre som før, sier forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio. Han er Unio kommunes prosessfullmektig i Rikslønnsnemnda.
Nemnda fastsetter hvor store lønnstillegg Unios medlemsgrupper i Hovedtariffavtalens kapittel 4 får, og fra hvilken dato disse lønnstilleggene gis. Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den gjelder fram til hovedtariffoppgjøret våren 2022.
Fakta:
Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at partene i all hovedsak forhandlet om lønn og lønnstillegg.
I årets oppgjør var det Unios ambisjon og krav at resultatet skulle være å se starten på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning. Men verken forhandlinger eller mekling førte fram og Unio gikk i konflikt.
Streiken varte i 9 dager fra 27.mai til 4.juni. Unio var i konflikt i 16 kommuner og 10 fylkeskommuner i KS-området. Streiken ble avblåst da regjeringen varslet at den ville stanse streiken ved tvungen lønnsnemnd.
Stortinget vedtok den 15. juni 2021 lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og KS
Enighet i første del av mellomoppgjøret i Virke
Unio-forbundene har forhandlet ferdig mellomoppgjøret 2021 i Virke, HUK-området. Forhandlingene omfattet Landsoverenskomsten (LOK) for Høgskoler, LOK for museer og LOK for Virksomheter § 26.
Forhandlingsresultatet for disse overenskomstene er på linje med de resultater som er oppnådd for Unio-forbundenes medlemmer i Staten.
Virke og Unio-forbundene er enige om å fortsette forhandlingene om mellomoppgjøret for LOK for Spesialisthelsetjenesten, LOK Helse og sosiale tjenester, LOK Utdanning, LOK Barnehage og LOK for Virksomheter § 27 når et det endelige resultatet for helseforetakene i Spekter og KS-området foreligger.
Halvparten gis som et sentralt generelt tillegg, og halvparten forhandles lokalt. Til de lokale forhandlingene er det avsatt en pott på 1,8 prosent.
Unio etter streikene i årets oppgjør: – Problemene er ikke løst
To av de tre Uniostreikene under årets lønnsoppgjør endte med tvungen lønnsnemd. Men problemene som gjorde at medlemmene gikk til streik er fortsatt ikke løst, understreker Unio, som ruster seg til neste års hovedoppgjør.
– Det er arbeidsgiverne som har presset fram en politisk beslutning om våre medlemmers mulighet til lønnskamp. Tvungen lønnsnemnd løser på ingen måte den samfunnsutfordringen streikene har handlet om. Utfordringene med å rekruttere og beholde lærere, sykepleiere og andre kommunalt ansatte med høy kompetanse og lang utdanning blir ikke borte av dette, sa forhandlingsleder i Unio kommune Steffen Handal da Stortinget tidligere i juni fattet vedtak om tvungen lønnsnemd.
Unio er ikke ferdige med denne kampen, understreker Handal, som gjør det klart at Unio har store forventninger til neste års hovedoppgjør.
– Vi må se arbeidsgivere og politikere med en plan for hvordan de skal løse utfordringene vi har snakket om. Politikerne som skal representere oss på Stortinget må fortelle oss hva deres plan er, sier Handal.
– Målet vårt er å få mest mulig til våre medlemmer, og da skylder vi å prøve andre muligheter enn tvungen lønnsnemnd. Det er det vi nå gjør, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder for Unio Spekter. Foto: Unio.
Kritiske til tvungen lønnsnemd
«Tvungen lønnsnemnd blir brukt for ofte, noe som huler ut streikeretten. Gi ansvaret for en løsning tilbake til partene i konflikten.» skrev Stavanger Aftenblad på lederplass i juni.
Forhandlingsleder for Unio Oslo, Aina Skjefstad Andersen, mener det er urovekkende at Uniostreikene ble avblåst.
– Streikeretten bidrar til en helt avgjørende maktbalanse i arbeidslivet og er et fundament for demokratiet. For fagbevegelsen er streikeretten av strategisk betydning, sier hun.
Både Skjefstad Andersen og Handal mener vårens streiker var ansvarlige og rettmessige.
– Når streikene ble stanset ved tvungen lønnsnemnd, understreker det tydelig hvor uunnværlige våre medlemmer er for det norske samfunnet.
Prøver en ny utgang
Både i Oslo og i KS ble det altså tvungen lønnsnemd. Men da også den tredje streiken i årets oppgjør, i tariffområdet Spekter, gikk mot tvungen lønnsnemd i midten av juni, bestemte Unio Spekter seg for å prøve en ny løsning.
– Vi vet hva en tvungen lønnsnemnd betyr, nå skal en annen vei prøves. I dette tilfellet hadde vi kniven på strupen. Å streike videre ble ikke gitt oss som en mulighet. Debatten om hvor lett det er for arbeidsgiver å «bestille» tvungen lønnsnemnd er ikke over. Målet vårt er å få mest mulig til våre medlemmer, og da skylder vi å prøve andre muligheter enn tvungen lønnsnemnd. Det er det vi nå gjør, sier Larsen.
Lurer du på hva utfallet av oppgjøret blir? Resultatene av lønnsnemdene avhenger av behandlingen i Rikslønnsnemnda, som vil sted til høsten. I de fleste tilfeller har Rikslønnsnemnda stadfestet resultatet som lå i skissa fra Riksmekler.
Kan bli større forskjeller også i 2021 På toppen av skjevhetene som Unio reagerte på ved fjorårets lønnsoppgjør, har det kommet nye tall fra SSB over lønnsutviklingen i 1. kvartal i år. Disse viser at lønnsveksten i industrien er høy, og sjeføkonom i Unio Erik Orskaug frykter en gjentakelse av 2020, og at industrien igjen stikker av og tar ut mer enn andre.
I 2020 tok industrien ut 0,5 prosentpoeng mer enn det som var ramma i oppgjøret. I år kan vi altså komme i en tilsvarende situasjon hvis vi skal tro de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå, SSB.
– Blir dette resultatet for lønnsveksten i industrien i 2021 får vi meget tøffe tak i hovedoppgjøret til neste år. Unios streiker i år har hatt brei oppslutning blant folk, og samholdet i Unio-fellesskapet er sterkere enn noen gang, sier Orskaug.
Stengte døra for tvungen lønnsnemd
Da Unio Spekter ble kalt inn til arbeidsministeren onsdag med trussel om ny tvungen lønnsnemnd, bestemte forhandlingsleder Lill Sverresdatter Larsen seg for å stenge den veien.
– Nå er vi tatt i tvungen lønnsnemnd to ganger på rappen. Da vi var hos statsråden, var det helt klart at vi ikke ville få streike videre ved sykehusene. Da bestemte vi oss for heller å be om en frivillig nemnd. Det gir oss flere muligheter, sier Larsen.
Hun understreker at streikeviljen hos medlemmene fortsatt var stor, men at Unio måtte ta ansvar når tvungen lønnsnemnd var det eneste andre alternativet som lå på bordet.
– Denne våren har vi fått opp en viktig debatt om frontfaget og de begrensinger det legger på våre medlemmers mulighet til å forhandle opp lønnen. Både ledende kommentatorer og politikere på Stortinget har pekt på det Norsk Sykepleierforbund og Unio har sagt i lang tid.
Tar ansvar
«Tvungen lønnsnemnd blir brukt for ofte, noe som huler ut streikeretten. Gi ansvaret for en løsning tilbake til partene i konflikten.» skrev Stavanger Aftenblad på lederplass denne uken. Det er det ansvaret vi nå tar sammen med Spekter, sier Lill Sverresdatter Larsen.
I Rikslønnsnemnda har NHO og LO fast møterett helt uavhengig av hvilke parter i arbeidslivet som omfattes av nemndas vedtak. For oss var det viktig å prøve en nemnd helt uten NHO og LO. Partene får to medlemmer hver og Riksmekler oppnevner tre uavhengige i tillegg.
– Vi vet hva en tvungen lønnsnemnd betyr, nå skal en annen vei prøves. I dette tilfellet hadde vi kniven på strupen. Å streike videre ble ikke gitt oss som en mulighet. Debatten om hvor lett det er for arbeidsgiver å «bestille» tvungen lønnsnemnd er ikke over. Målet vårt er å få mest mulig til våre medlemmer, og da skylder vi å prøve andre muligheter enn tvungen lønnsnemnd. Det er det vi nå gjør, sier Larsen.
Prøver en ny utgang
– Jeg forstår medlemmene våre har ønsket å streike videre i det som er en viktig kamp for livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse. Men vi møter enn vegg av motstand og her skal vi prøve en ny utgang. For medlemmene skal være trygge på at vi ser etter alle mulige hull i den veggen. Vi skal gjennom med våre krav.
– Jeg vil takke alle de streikende for en fantastisk innsats under streiken, og for at de har klart å markere oss og fortelle befolkningen hva dette handler om. De er uunnværlige både for pasientene og Unio-fellesskapet, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Ingen politikere, ingen som er ansvarlige for helsetjenesten skal slippe unna det ansvaret de har for å gi pasientene et godt og trygt helsetilbud. Sykepleiere og annen kritisk kompetanse ved sykehusene må beholdes. Det er knapt noen lengre som tror at dette kan løses uten et betydelig lønnsløft som bidrar til å beholde og rekruttere nøkkelpersonell i velferdssektoren.
Unio Spekter
Unio har 50 356 medlemmer i tariffområdet Spekter (Spekter helse, Lovisenberg og Spekter trad) per 1.1.2021. Forhandlingsleder i Unio Spekter er Lill Sverresdatter Larsen (Norsk Sykepleierforbund).
Takk til dere som har streiket – og til dere som har støttet streiken!
Fungerende forbundsleder Glenn Karlsen Bjerkenes takker alle BF-medlemmer som har deltatt – og alle som har støttet opp om streiken.
Denne hilsenen går til alle BF-medlemmer som deltok i Unio-streiken, og alle dere som har støttet streiken.
Til dere som tok den viktige kampen for oss alle: Dere har utvist tålmodighet og yrkesstolthet, og utstrålt kamplyst og positivitet. Dere har vært kreative og engasjerte.
Ni av ni bibliotekarer i Alta var tatt ut i streik. Foto: Stine Ballovarre.
Samtidig vet jeg at det også er mange som har støttet streiken. Uten støtteerklæringer og gode kolleger som engasjerer seg til tross for at de selv ikke er tatt ut i streik, ville streikearbeidet vært fånyttes. Heldigvis har vi kunnet merke støtten klart og tydelig både ut fra hva vi får høre fra streikevaktene våre og engasjementet i sosiale medier. Det er vi takknemlige for!
I Unio-sammenheng er Bibliotekarforbundet et lite forbund, og det blir fort fokus på de store yrkesgruppene når mediene skal oppsummere. Vi kanskje er små, men gjennom streiken har vi virkelig fått vist at vi også synes og er viktige.
Historien er ikke ferdigskrevet
Unios oppsummering av situasjonen på Frevar i Fredrikstad som stoppet streiken er enkel: Vi førte en ansvarlig og trygg streik, og situasjonen i Fredrikstad kunne blitt løst. Når KS nekter å godta en løsning, så viser de hvor uunnværlige vi er, og hvorfor vi har en god sak. De viser med sin opptreden hvor viktig vår arbeidskraft er, uten at de er villige til å betale for det. De vet samtidig hvor landet ligger og hva vi i Unio vil forvente og kreve i neste oppgjør.
Når det gjelder hjemmetjenesten i Nordre Aker bydel i Oslo, som var begrunnelsen for tvungen lønnsmend i Oslo, var bemanningen i hjemmetjenesten under streiken tilsvarende helgenivå. Hvis det var helsefarlig under streiken, så er det også helsefarlig hver helg hele året. Heller ikke Oslo kommune var interessert i å finne en løsning. Men også Oslo har vist ved sin opptreden hvor viktig vår arbeidskraft er.
Marie Louise Ask Moss og Jo Scharning streiker utenfor Bekkestua bibliotek. Foto: Marie Louise Ask Moss.
I årets streik har vi lagt grunnlaget for kommende års tariffoppgjør. Unio gir seg ikke uten kamp. Takket være dere som streiket og dere som støttet de streikende, mener jeg at vi har tatt et skritt nærmere å oppnå målet vårt – at utdanning skal lønne seg.
Tusen takk igjen for innsatsen under streiken!
Regjeringen vedtar tvungen lønnsnemd i Oslo: – Kommunen var uinteressert i løsning
Streikeleder Aina Skjefstad Andersen i Unio Oslo er dypt skuffet over Oslo kommune. – De hadde bestemt seg, sier hun etter det ble innført tvungen lønnsnemnd i Oslo.
Regjeringen ved arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen innkalte mandag ettermiddag forhandlingsleder i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, til møte. Der fikk hun beskjed om at regjeringen vil vedta en lov om tvungen lønnsnemnd i Oslo kommune. Det betyr at streiken i Oslo nå avsluttes, og de om lag 1900 medlemmene som har vært i streik i Unio Oslo må tilbake på jobb.
Aina Skjefstad Andersen er svært skuffet over beslutningen.
– Dette er noe kommunen helt klart hadde bestemt seg for. Oslo var uinteressert i en løsning.
– I denne streiken har vi vært veldig bevisste på at vi ikke skulle sette liv og helse i fare. Uttakene har vært nøye planlagte, nettopp for å unngå tvungen lønnsnemnd. I tillegg har vi vært svært medgjørlige når kommunen har søkt dispensasjon.
For å illustrere: Like før Skjefstad Andersen skulle inn til arbeids- og sosialministeren mandag ettermiddag, hadde Unio Oslo mottatt hele 1071 dispensasjonssøknader fra Oslo kommune. Av disse var 805 helt eller delvis innvilget. Det vil si at Unio Oslo har innvilget tre av fire dispensasjonssøknader de har mottatt. For det konkrete tilfellet med hjemmetjenesten i bydel Nordre Aker så var de ankene som ble avslått, gitt på bakgrunn av helgebemanning. Den pleien som ville blitt gitt, hadde altså vært på samme nivå som i helg/ferie.
Da Skjefstad Andersen kom til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen klokken fem i ettermiddag, fikk hun beskjed om at liv og helse sto i fare i bydel Nordre Aker som følge av at det ikke var gitt dispensasjon der. Hos ministeren ga Unio Oslo overfor Oslo kommune klart uttrykk for at de ville se på dispensasjonssøknadene på nytt, og innvilge disse slik at det ikke ville være fare for liv og helse.
Oslo kommune nektet å akseptere dette, og da sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen at han ikke hadde noen annen mulighet enn å vedta tvungen lønnsnemnd.
Ingen forsøk fra Oslo kommune Skjefstad Andersen medgir hun er lite imponert over hvordan Oslo kommune har håndtert konflikten.
– Min telefon har vært på under hele streiken, jeg har vært tilgjengelig for Oslo kommune døgnet rundt, og bedt dem komme på banen. Likevel, ikke én gang i løpet av denne perioden tok de kontakt for å finne en måte vi kunne komme til enighet på slik at streiken kunne avblåses. Det vitner om svært liten vilje til å finne en løsning i en så alvorlig situasjon som Oslo har stått i den siste tiden.
– Det er helt tydelig at de i stedet har lett svært grundig for å finne en annen, mindre kostbar måte på å komme seg ut av streiken på. Vi har vært svært rause med dispensasjonene når kommunene har søkt, og innvilget om lag 75 prosent av dem. Paradoksalt nok har mange av våre medlemmer i helsesektoren fortalt at bemanningen har vært bedre under streiken enn den brukte å være på vanlige arbeidsdager. Da kan man fort være fristet til å tro at Oslo kommune har spekulert i tvungen lønnsnemnd snarere enn å ville finne en løsning selv.
Hvordan vil Oslo løse utfordringene? Unios forhandlingsleder i Oslo mener at et slikt utfall av streiken vil medføre at Oslos grunnleggende utfordringer vil bestå.
– Dette vil ikke gjøre noe med de problemene som kommunen har både når det gjelder det å rekruttere og beholde folk i nøkkelposisjoner, spesielt innenfor helse og utdanning. Vi vet eksempelvis fra SSB at i Oslo er det slik bare tre av fire som underviser i grunnskolen, har godkjent lærerutdanning. En av fire som underviser har altså ikke lærerutdanning! SSB anslår også at det vil mangle over 30 000 sykepleiere om 15 år, svært mange av disse i Oslo. Hva har Oslo kommune tenkt å gjøre med dette?
– Årets oppgjør vil bare forsterke disse problemene. Da det ble tvungen lønnsnemnd i KS, var reaksjonene svært krasse, og mange medlemmer sa at nå, nå bytter de jobb. I Oslo vil reaksjonene trolig bli minst like sterke, og her har mange av våre kompetente og velutdannede medlemmer enda flere valgmuligheter på arbeidsmarkedet. Hva gjør kommunen med dette, har de noen som helst plan for å sikre at byens innbyggere i fremtiden sikres de tilbudene de kan forvente innen barnehage, skole, helse og kultur?
Uunnværlige yrkesgrupper Skjefstad Andersen mener at Oslo kommune nå har en kjempeoppgave foran neste års hovedoppgjør, og krever at kommunen må gjøre det mer attraktivt å ville jobbe som barnehagelærer, lærer, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, radiograf, maskinist, forsker eller bibliotekar. Alle yrkesgrupper som bidrar til at folk kan få de gode kommunale tjenestene som de bør forvente.
– Disse yrkesgruppene er uunnværlige, for Oslo kommune, for befolkningen i byen. De er kompetente og høyt utdannede, og gjør en fantastisk innsats for byen.
– I tillegg verdsettes de høyt av innbyggerne i byen. En undersøkelse i forrige uke viste jo at tre av fire støtter streiken, som altså har møtt stor forståelse og fått mye støtte. Nå må Oslo kommune også vise at de verdsetter sine ansatte, sier Skjefstad Andersen.
Kritisert for bruk av tvungen lønnsnemnd Å iverksette tvungen lønnsnemnd er dramatisk, og noe Norge er blitt kritisert for tidligere, blant annet av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). De mener Norge ofte har benyttet seg av brede og lite restriktive kriterier. https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/kraftig-ilokritikk-av-norge-6.158.160526.f20f6f3bfd
– Man kan spørre seg hvor reell streikeretten er når vi ser hvor fort regjeringen griper til tvungen lønnsnemnd.
– Måten streiken ble avblåst på i KS var total uforståelig – her ble det altså gitt dispensasjon på Frevar to timer før Unios forhandlingsleder skulle møte på ministerens kontor, likevel ble det altså tvungen lønnsnemnd. Slike handlinger bidrar til å utvanne et av de viktigste og sterkeste våpnene arbeidstakerorganisasjonene i Norge har, mener Aina Skjefstad Andersen.
Fakta om lønnsnemnd Tvungen lønnsnemnd betyr at myndighetene bestemmer at en streik skal avsluttes og at partenes interessetvist skal løses ved voldgift. Det blir da Rikslønnsnemnda som bestemmer utfallet av tvisten (resultatet i lønnsoppgjøret). Rikslønnsnemndas avgjørelse har samme virkning som en tariffavtale.
Fakta Unio Oslo I Oslo kommune har Unio nær 13 000 medlemmer. Disse fordeler seg på følgende organisasjoner: Utdanningsforbundet (9089 medlemmer), Norsk Sykepleierforbund (2759), Forskerforbundet (85), Norsk Fysioterapeutforbund (277), Det norske maskinistforbund (20), Akademikerforbundet (317), Norsk Ergoterapeutforbund (272), Presteforeningen (1) og Bibliotekarforbundet (100).
Forhandlingsløsning for tariffoppgjøret om Bedriftsavtalen
Unio og de andre forhandlingssammenslutningene kom den 1. juni til enighet med Samfunnsbedriftene i tariffoppgjøret for Bedriftsavtalen.
Samfunnsbedriftene organiserer nær 540 kommunalt eide bedrifter i en rekke bransjer, i tillegg til stiftelser og ideelle bedrifter. Oppgjøret gjelder alle bedrifter som er knyttet til Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter «Bedriftsavtalen».
De ansatte er delt i to grupper hvor gruppe 1 får sin lønn fastsatt sentralt, mens gruppe 2 sin lønn fastsettes gjennom lokale forhandlinger. Årets tariff-forhandlinger var et mellomoppgjør der det kun ble forhandlet om lønn.
Resultatet av forhandlingene
Unio krevde en klar reallønnsvekst og at det ble gitt et generelt prosentvis tillegg.
Rammen for oppgjøret endte på 2,82 prosent med en profil som sikret Unio sine medlemmer en reallønnsvekst.
Forhandlingsleder Svein Kvammen fra Akademikerforbundet uttaler at «Jeg er tilfreds med at vi fikk på plass en ramme på oppgjøret som var akseptabel og et prosentvis tillegg på 2,5 fra 1.mai for gruppen våre medlemmer tilhører. For de fleste av våre medlemmer skal det nå forhandles lokalt uten sentrale føringer. Ambisjonen er lokale oppgjør som gir en klar reallønnsvekst.»
I tillegg til Kvammen bestod forhandlingsdelegasjonen av Svein Roger Mandal (Det norske Maskinistforbund), Glenn Karlsen Bjerkenes (Bibliotekarforbundet) og Seniorrådgiver Andrea Mandt fra Unio
Kvammen takker alle i delegasjonen for vel utført arbeid i en krevende situasjon med pandemi og en pågående streik.
Det er satt frist til 21.juni for godkjenning av forhandlingsresultatet
Streiken fortsetter i Oslo
Det ble i dag tvungen lønnsnemnd i KS, men ikke i Oslo. – Det er Oslo kommunes ansvar å gjøre noe med situasjonen, sier streikeleder i Oslo, Aina Skjefstad Andersen.
Fredag ettermiddag gjorde regjeringen det kjent at de går til det dramatiske skrittet å ta ut tvungen lønnsnemnd i KS-konflikten. Les begrunnelsen her.
I Oslo fortsetter imidlertid streiken som før, hvor Unio Oslo har tatt ut om lag 1900 medlemmer i streik. Skjefstad Andersen er glad for at regjeringen ikke valgte å stoppe streiken i Oslo ved å vedta tvungen lønnsnemnd også der.
– Vi har gjort et veldig bevisst uttak, slik at liv og helse ikke settes i fare. I tillegg har svært mange av dispensasjonssøknadene vi har fått, blitt innvilget, nettopp for å unngå at vi skulle få et slikt utfall.
Nå håper hun at fredagens situasjon vil få motparten på banen, slik at streiken kan avblåses.
– Dette er en konflikt mellom Oslo kommune og Unio Oslo. Da er det naturlig at de to partene sammen ordner opp i denne.
– Oslo kommune må møte oss og vise at de vil gjøre noe med de problemene de har med å rekruttere og beholde nøkkelpersonell i kommunen, sier Skjefstad Andersen.
Om det ikke skjer noe nytt gjennom helgen, betyr det at streiken fortsetter i neste uke, og at de som er tatt ut i streik, skal følge de beskjedene de har fått fra sine streikeledere.
