Lønnsoppgjøret i staten: Generelle tillegg til alle
Siv-Guro Olsen og Ingrid Berntsen. Foto: Christine Tolpinrud
De fleste av våre medlemmer i statlig sektor er ferdige med årets lønnsoppgjør. Slik har det gått med den nye avtalen.
– Det ble litt til alle og bibliotekarene endte over pro rata. Så det er vi fornøyd med, sier Ingrid Berntsen.
Hun er forhandlingsleder for Bibliotekarforbundet på Universitetet i Tromsø (UiT). I desember var hun og en rekke av BFs tillitsvalgte i statlig sektor samlet for å dele erfaringer fra årets lønnsoppgjør, som var det første etter at Unio i vår inngikk ny tariffavtale med Akademikerne.
Avtalen innebærer at man ikke lenger får sentrale tillegg, men at all lønn kun forhandles lokalt. Med den nye avtalen kan man fordele tilleggene på flere måter, blant annet som generelle tillegg til alle, som gruppetillegg, for eksempel om man ønsker å prioritere enkelte koder, og som individuelle tillegg – eller en kombinasjon av disse.
Deltakerne på kurset kunne fortelle at det ble gitt generelle tillegg alle steder. Disse varierte fra 0,8% til 2%, eller ble gitt som et fast kronebeløp eller en kombinasjon av prosent og kronebeløp. Rammen for de lokale forhandlingene ble satt sentralt og var på 2,46%.
Godt samarbeid
For UiTs del, endte det med at 0,8% ble fordelt som generelle tillegg, mens resten ble fordelt individuelt. På den måten fikk altså alle noe. Berntsen forteller at samarbeidet mellom fagforeningene lokalt i forbindelse med den nye avtalen gikk greit.
– Det var ganske stor enighet fagforeningene imellom om å ha generelle tillegg. Og både hos arbeidsgivere og hos fagforeningene var det et ønske om at potten skulle komme mange til gode på grunn av prisnivået, forteller Berntsen.
Ved UiT teller klubben ca. 11 medlemmer og de er tre stykker i klubbstyret som jobber sammen om forhandlingene. Hun merket ikke mye forskjell mellom gammel og ny avtale, og understreker at på UiT, som på de fleste arbeidsplassene der BF har medlemmer, forhandlet BF-erne selv. Det tror Berntsen er lurt.
– Jeg tror vi blir mer sett når vi forhandler selv. Og med BF-sekretariatet i bakhånd, så tenker vi at vi er best på bibliotekarene sine forhold.
Høyt generelt tillegg
Ved Universitetet i Sørøst Norge (USN) fikk alle et generelt tillegg på 2%, som er det høyeste i vår oversikt. Også ved USN forhandles det for 11 BF-medlemmer. De tre medlemmene i klubbstyret diskuterte kravene sammen.
– Det var mye å sette seg inn i. Tenke taktikk, prioritere rekkefølge, tenke på at alle skal med, på «stjerneskuddene» og hvordan man skal begrunne prioriteringene overfor ledelsen, sier Olsen, som forhandlet for første gang i år.
Nærmere halvparten av bibliotekarene fikk også individuelt tillegg og oppgjøret endte på pro rata.
– Vi gikk høyt på generelle tillegg, og det var bra. Fordi vi ga 2% generelle tillegg, så visste jeg at uansett hvor god eller dårlig jobb jeg gjorde så ville alle få et greit tillegg i år tross alt, sier forhandlingsleder Siv-Guro Olsen.
Slik ble resultatet
Slik endte forhandlingene på et utvalg arbeidsplasser der BF er til stede:
Universitetet i Sørøst-Norge: 2% i generelle tillegg.
Folkehelseinstituttet: Ramme på 2,60%. Det ble gitt 16 000 kroner til alle med lønn under 629 000, og 2,55% til alle over. Det var ingen individuelle forhandlinger.
NTNU: 1,3% i generelle tillegg. Bibliotekarene endte litt over pro rata.
Høgskulen på Vestlandet: 1,7% i generelle tillegg, med gulv på 10 000 kroner og tak på 15 000 kroner.
Universitetet i Tromsø: 0,8% i generelle tillegg.
Universitetet i Oslo: 1,8% i generelle tillegg.
Høgskolen i Østfold: 1,66% i generelle tillegg. Bibliotekarene i BF endte i snitt over pro rata.
Enighet i lønnsoppgjøret i kirken
Forhandlingsleder Gun Hafsaas.
Hovedtariffoppgjøret i kirken ble avsluttet 29. oktober og endte med en samlet økonomisk ramme på 3,84 %.
Spørsmålet om nye felles tilleggslønnssatser for alle ansatte i kirken går videre til behandling i nemnd.
– Vi er fornøyd med å ha landet på en økonomisk ramme som er på nivå med oppgjøret i stat og kommune, sier Gun Hafsaas. Hun er forhandlingssjef i Presteforeningen og leder forhandlingene for Unio KA.
Under paraplyen Unio KA samarbeider Presteforeningen, Diakonforbundet, Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund om forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen KA. I tillegg samarbeider Unio KA med det frittstående Kirkelig undervisningsforbund.
Blant Unio-forbundenes medlemmer i kirken er noen ansatt i kirkelige fellesråd og menigheter, mens prestene i all hovedsak er ansatt i det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke (rDnk).
– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger. Vi kom ikke i mål med alle våre krav, men vi har opplevd vilje til å finne løsninger, sier forhandlingsleder Gun Hafsaas.
Rekruttere og beholde
– Kirken har store utfordringer med å rekruttere til vigslete stillinger og andre stillinger som krever høyere utdanning. For Unio KA har hovedprioriteten vært å bidra til at kirken både kan rekruttere og beholde kompetente ansatte. Noen av lønnsgrepene som nå er gjort for Unios medlemsgrupper i fellesrådene, er skritt i riktig retning for å rekruttere og beholde ansatte. Blant annet gjelder dette høyere begynnerlønn og at de med lengst utdanning og ansiennitet får et prosentvis noe større tillegg enn andre grupper, sier Hafsaas.
Felles satser for tilleggslønn går til nemnd
Et sentralt tema i årets hovedoppgjør i kirken har vært tilleggslønn for kveld, natt, helg og høytid.
Det er en del av meklingsløsningen etter streiken i 2020 at et partssammensatt utvalg skulle se på mulige løsninger for felles innretning på tilleggslønnssatser for alle ansatte i Den norske kirke, uavhengig av arbeidsgiverlinjene.
I meklingsløsningen i 2020 ble det samtidig fastslått at dersom det ikke ble enighet om nye, felles satser for tilleggslønn i hovedtariffoppgjøret 2022, skulle saken avgjøres av en sentral nemnd. Det er til dels store forskjeller i nivå på de satsene som gjelder for fellesrådsansatte og satsene for prestene.
– Vi opplever at partene står svært langt fra hverandre i denne saken. Det er beklagelig at vi ikke fikk til en forhandlingsløsning, og at vi derfor må gå til en nemnd for å få etablert nye nivåer på satsene, sier forhandlingsleder Gun Hafsaas.
Økonomisk resultat for fellesrådene
Ansatte i kirkelige fellesråd får et generelt tillegg fra 12 000 til 34 000 pr. 1.5.2022. Størrelsen på tillegget varierer avhengig av lønnsgruppe og ansiennitet. (Se vedlagte tabeller).
Til ansatte i stillinger uten fastsatt minstelønn gis et lønnstillegg på 2,6 % pr. 1.5.2022.
Lokale forhandlinger i fellesrådene
I årets oppgjør er det satt av en pott på 1,0 % til lokale forhandlinger i de kirkelige fellesrådene. Virkningstidspunkt blir 01.07.2022.
Disse forhandlingene må være sluttført innen 31.12.2022. Frist for å melde inn uenighet til sentral organisatorisk behandling er 19.12.2022. Partene får dermed 7 uker til å gjennomføre forhandlingene lokalt.
– Det blir kort tid til gjennomføring av lokale forhandlinger og et stramt løp for lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere. Dermed blir det også ekstra viktig med ryddige og gode prosesser, sier Hafsaas.
Økonomisk resultat for rettssubjektet Den norske kirke
Til de ansatte i rettssubjektet Den norske kirke (rDnk) gis det et generelt lønnstillegg til alle på 2,48 % pr. 01.05.2022. Dette tilsvarer resultatet i andre sammenlignbare tariffområder.
Det blir ikke lokale forhandlinger for ansatte i rDnk i år.
Det blir ikke endringer i lønnssystemene i år, og prestenes lønnsstiger forblir uendret. Dette innebærer også at kravet om å få en del av spesialprestene inn i en lønnsgruppe med ansiennitetsopprykk ikke er løst i disse forhandlingene.
Fortsatt arbeid med helhetlig lønnssystem
Gruppene som er ansatt lokalt i kirkelige fellesråd og menigheter, har et lønnssystem som er hentet fra kommunal sektor. Prester som er ansatt i det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke, har sitt lønnssystem fra statlig sektor.
Som en del av meklingsløsningen etter 2020-oppgjøret ble det også nedsatt et partssammensatt utvalg for å se på harmonisering av lønnssystemene. Dette har derfor vært et viktig tema i årets forhandlinger.
– I løpet av forhandlingene har vi innsett at det er et for omfattende arbeid som gjenstår for å få til et helhetlig lønnssystem for alle ansatte i kirken. Partene er derfor blitt enige om å nedsette et nytt partssammensatt utvalg som skal fortsette å jobbe med dette frem mot tariffoppgjøret i 2024, sier Gun Hafsaas.
Partene har frist til 10.11.2022 til å vedta resultatet.
Det er enighet i Virke-forhandlingene, som ble ledet av Ann Torunn Tallaksen fra Virke og leder Eirik Rikardsen i Unio Virke.
Etter tre dager med forhandlinger har Unio-forbundene nådd frem med viktige krav for medlemmene i Virke-virksomheter. Det gjenstår forhandlinger for medlemmer i KS-like virksomheter.
– Oppgjøret i Virke sikrer at lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er på samme nivå som i offentlig sektor. Det er viktig for medlemmene, og det bidrar til at Virkes medlemsbedrifter kan tiltrekke seg livsviktig kompetanse, sier Eirik Rikardsen i Norsk Sykepleierforbund, som har ledet forhandlingene for Unio-forbundene frem til enighet i morgentimene.
Hovedoppgjøret med Virke er ellers i tråd med det som ble resultatet for Unio-forbundenes medlemmer i Spekter og i staten.
Noen forhandlinger gjenstår
Det gjenstår forhandlinger med Virke for virksomheter som er KS-like, når lønnsoppgjøret med KS er i havn.
Nytt lønnssystem etter modell fra staten
I år har Unio og Akademikerne fremforhandlet et felles lønnssystem i staten. Partene i Virke-oppgjøret er enige om å innføre et tilsvarende lønnssystem i avtalene som også tidligere har hatt et statslignende lønnssystem. Store medlemsgrupper er sikret en automatisk lønnsutvikling i 10 eller 16 år.
– At vi har fått til å modernisere lønnssystemet for de statslikende virksomhetene også i Virke vil komme medlemmene til gode, avslutter Rikardsen.
Dette er hovedpunktene i oppgjøret
For medlemmer i Spekter-like virksomheter:
Generelle tillegg
For stillinger som krever treårig høyskoleutdanning er tillegget fra 14 000 til 21 000 kroner (inkludert ubekvemstillegg er snittøkning 25 000 kroner)
For stillinger som krever treårig høyskoleutdanning og ytterligere spesialutdanning er tillegget fra 17 000 til 32 000 kroner (inkludert ubekvemstillegg er snittøkning 34 000 kroner)
Ubekvemstillegg
Nattillegg gis nå ut hele vaktens lengde, frem til senest klokken 08.00
Helgetillegg er nå på minimum 23 prosent
Ny tabell etter ansiennitet og virkningstidspunkt for de ulike gruppene er i protokollen i lenken under.
Akademikerne om ny avtale i stat: – Alle skal ivaretas
Foto: Christine Tolpinrud
22.–23. august holdt Bibliotekarforbundet kurs i den nye avtalen i statlig sektor. Leder for Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, er klar på en ting: Den nye avtalen skal ivareta alle arbeidstakere på arbeidsplassen.
Tillitsvalgte for Bibliotekarforbundet i statlig sektor var samlet over to dager i forrige uke for opplæring i den nye tariffavtalen som ble inngått i år. Kari Tønnessen Nordli, som er leder for Akademikerne Stat, utdannet jurist og til daglig ansatt i Tekna, delte deres erfaringer med avtalen. Hun fortalte at det har vært mange misforståelser.
– Vi slåss med mange myter. Det har alltid vært utrolig viktig for oss at det skal være lokale, kollektive forhandlinger. Arbeidsgiver tror noen ganger at alt skal fordeles individuelt, men det stemmer ikke, sa hun.
Med den nye avtalen kan man fordele tilleggene på tre måter: som generelle tillegg til alle, som gruppetillegg, for eksempel om man ønsker å prioritere enkelte koder, og som individuelle tillegg.
Kari Tønnessen Nordli. Foto: Christine Tolpinrud
Nordli kunne fortelle at en spørreundersøkelse gjort blant Teknas lokale foreninger, viste at ca. 90% ga generelle tillegg i fjor. Noen steder bruker de nesten hele potten på generelle tillegg. De tillitsvalgte lokalt står fritt til å selv velge hvordan de vil prioritere.
– Vi sier ikke hva de lokale tillitsvalgte skal gjøre, men vi sier at de må ivareta alle. Det skal være individuelle forskjeller etter oppgaver, innsats og ansvar. Samtidig er det viktig at man sørger for en rettferdig fordeling, en fordeling som gjør at man ser alle. Man må ta ansvar for fellesskapet.
Samtidig har man innført en lønnsstige, som betyr at enkelte stillinger, slik som bibliotekar og universitetsbibliotekar, får automatisk lønnsutvikling i 16 år. De første ti årene øker lønna med 1,1% per år, og de neste seks årene med 0,55% per år.
– Lønnsstigene har vært en uforbeholden suksess, sa Nordli.
Viktig å fremme krav
Hun mener det er viktig at medlemmene i Bibliotekarforbundet nå tar kontakt med sine tillitsvalgte, og at selv som et lite forbund må man sikre at man får innflytelse i forhandlingene.
– Og så er det viktig at de tillitsvalgte i BF snakker med tillitsvalgte fra andre forbund på arbeidsplassen. Det er viktig at forbundet blir hørt, og at de tillitsvalgte lokalt blir enige om hvilke prioriteringer man skal gjøre.
Med den nye avtalen er det noen ting som er spesielt viktig:
– Alle må fremme krav. Og du må be om en lønnssamtale. Det er lettere når begge parter er klar over hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen av kravet.
Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet har vedtatt støtte til den pågående lærerstreiken.
De tre fagforeningene Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag er for tiden i streik i KS-sektoren, etter at de ikke kom til enighet i lønnsoppgjøret i vår.
Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet har i forbindelse med streiken gjort følgende vedtak:
«Vi trenger kvalifiserte og motiverte lærere! Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet vil med dette uttrykke vår støtte til lærerstreiken!»
Gjengen til forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat da de startet årets lønnsforhandlinger, som nå er endelig avsluttet. Fra venstre: Roar Fosse, Klemet Rønning-Aaby, Jorunn Solgaard, Guro Elisabeth Lind og Andrea Mandt. Foto: Unio / Nora Sørensen
Hele 83 prosent av Unios medlemmer i staten stemte ja i uravstemningen som ble avsluttet i ettermiddag. – Det er en tydelig tilbakemelding fra våre medlemmer, sier forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat.
Etter en lang og krevende mekling kom Unio stat til enighet med staten om en ramme for årets lønnsoppgjør på 3,84 prosent – noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Unio stat inngikk også en ny hovedtariffavtale med Akademikerne. Resultatet av meklingen har nå vært på uravstemning hos Unios medlemmer i staten – som med overveldende flertall stemte ja til forhandlingsresultatet.
Forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind mener 83 prosent ja gir et tydelig mandat.
– Det har vært et krevende oppgjør. Ikke bare har vi inngått en ny tariffavtale med Akademikerne – vi har også fått på plass et nytt og modernisert lønnssystem. Da er det ekstra gledelig med et så klart ja-flertall i uravstemningen, sier Lind.
Det var 28 prosent av medlemmene som avga stemme, og stemmefordelingen mellom ja og nei er nokså jevnt fordelt mellom forbundene. De to største forbundene i Unio stat er Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund (PF). Blant Forskerforbundets medlemmer stemte nærmere 88 prosent ja, i PF stemte 79 prosent ja.
Lind skulle gjerne sett at flere hadde stemt.
– Det er et mål for oss at flere medlemmer deltar i uravstemningen. Det er viktig for den norske arbeidslivsmodellen. Men resultatet i år er så tydelig at vi ikke hadde problemer med å endelig vedta meklingsresultatet, sier Guro Elisabeth Lind.
Forhandlingsutvalget, Unio stat, anbefaler meklingsresultatet, og legger vekt på:
En økonomisk ramme for oppgjøret på 3,84 prosent som er over frontfagsrammen og bidrar til å hente inn noe av etterslepet.
Ny hovedtariffavtale for utdanningsgruppene i staten sammen med Akademikerne som vil sikre Unio større handlefrihet over lønnsmassen til våre medlemmer.
Nytt og forenklet lønnssystem med to lønnsstiger som sikrer store medlemsgrupper en automatisk lønnsutvikling og er basert på ansiennitet i stillingskode. Ved bytte av stillingskode eller ansettelse i ny stilling starter man på nytt i lønnsstigen.
Opparbeidede rettigheter er ivaretatt og styrket gjennom endringer i fellesbestemmelsene og økning av ulempetilleggene.
Forbedringer i de lokale forhandlingsbestemmelsene som bedre sikrer likeverdige parter og gode muligheter til å gi generelle tillegg lokalt.
Utvidelse av forhandlingsbestemmelse ved omorganiseringer.
Sikret godt statistikkverktøy for å gjennomføre gode forhandlinger både lokalt og sentralt.
Sikret arbeid fremover på flere områder som er viktige for Unios medlemmer, som reisetid og hjemmekontor. Arbeidet skal være sluttført i god tid til hovedtariffoppgjøret 2024, og vil danne grunnlag for eventuelle endringer i tariffavtalen.
De stemmeberettigede får tilsendt lenke til stemmegivningen.
Enighet i hovedtariffoppgjøret i Samfunnsbedriftene
Svein Kvammen ledet forhandlingene fra Unio. Forhandlingsdelegasjonen fv: Ina Smith-Meyer, Svein Kvammen, Lene Ståhl, Veronicha Angell Bergli, Rune Johnsrud, og Klemet Rønning-Aaby.
Unio ble enig med Samfunnsbedriftene om Bedriftsavtalen – hovedtariffavtale for selvstendige bedrifter i kommunal sektor 9. juni.
Unio gikk inn i forhandlingene med krav om blant annet overføring av revisorene til lokal lønnsdannelse og økning i UB-tilleggene. Vi krevde også endringer i fellesbestemmelsene som tilgodeser skiftarbeidere og endring i forhandlingsbestemmelser.
Unio fikk gjennomslag for økning i ubekvemstillegg på minst 70 kroner for kveld og natt, lørdag og søndag fra 1.1.2023. I tillegg ble revisorene flyttet over til gruppe 2 med kun lokal lønnsdannelse.
Den økonomiske ramma for det sentrale oppgjøret havnet om lag på nivå med de øvrige tariffområdene i offentlig sektor.
Lønnsdannelsen for Unios medlemmer foregår lokalt, og frist for de lokale forhandlingene er 15. oktober. Tillitsvalgte har en viktig jobb å gjøre i å etablere gode prosesser og reelle forhandlinger lokalt.
Svein Kvammen ledet forhandlingene fra Unio. Forhandlingsdelegasjonen besto også av Rune Johnsrud, Veronicha Angell Bergli, Lene Ståhl, Klemet Rønning-Aaby og Ina Smith-Meyer.
Unio stat har inngått en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Her får du svar på noen ofte stilte spørsmål om avtalen.
Unio stat innledet våren 2022 sonderinger med Akademikerne, for å undersøke mulighetene i et eventuelt avtaleskifte i statlig sektor. Unio stat har siden 2016 vært på samme tariffavtale som LO stat og YS stat, mens Akademikerne har hatt sin egen tariffavtale med staten.
Bakgrunnen for skuffelsen, og sonderingene med Akademikerne, var at utdanningsgruppene i staten har hatt dårlig lønnsutvikling over tid. Både sammenlignet med utdanningsgrupper i det private, og sammenlignet med øvrige grupper i staten. En ny SSB-rapport, som partene bestilte, bekreftet dette bildet: Har tapt lønnskampen | Klassekampen
Lurer du på noe om avtalen? Vi arrangerer et nytt informasjonsmøte 8. juni kl. 12. Meld deg på her
Mekling og ny avtale
Etter lange forhandlinger hos Riksmekleren, ble det til slutt enighet om en ny, felles tariffavtale mellom Unio stat, Akademikerne og staten, tirsdag 24. mai.
Enigheten innebærer at Unio stats medlemmer ikke lenge er omfattet av den gamle avtalen Unio hadde sammen med LO og YS, men i stedet er omfattet av en ny, felles avtale med Akademikerne. Den nye avtalen vil være den største avtalen i statlig sektor, og omfatte om lag 75.000 organiserte i staten.
Det er naturlig at tillitsvalgte og medlemmer har spørsmål knyttet til avtaleskiftet. Under har vi forsøkt å svare på noen ofte stilte spørsmål. Ikke nøl med å kontakte oss dersom du har andre spørsmål til avtalen.
Betyr dette slutten på generelle tillegg og en overgang til individuell lønnsdannelse?
Nei. Det vil fortsatt være kollektiv lønnsdannelse, men den vil skje lokalt. Det vil si at det er de tillitsvalgte og arbeidsgiver ved den enkelte virksomhet som forhandler om lønnsøkning – både generelle tillegg, gruppevise tillegg og individuelle tillegg. Fordelen med lokale, generelle tillegg er at de gir større mulighet til å skreddersy tillegg til behovene ved den enkelte virksomhet. Det vil fortsatt være mulig å gi lokale generelle tillegg i prosent.
Beholder vi alle elementene i lønnsoppgjøret (generelle tillegg, justeringsforhandlinger og individuelle tillegg)?
Det vil være opptil de lokale partene i den enkelte virksomhet. Akademikerne har gjennomført denne type forhandlinger fra 2016, og de har stort sett beholdt elementer som generelt tillegg og individuelle tillegg, samt gruppetillegg etter behov. Unios lønnspolitikk ligger fast.
Blir det fortsatt gitt sentrale tillegg?
Nei. Alle lønnstillegg vil fordeles lokalt, ved den enkelte virksomhet.
Hva betyr avtaleskiftet for streikeretten?
Alle elementene i tariffavtalen kan streikes på, både rammen og de enkelte bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Streikeretten ligger hos de sentrale partene slik det alltid har vært.
Hvis det blir uenighet om fordelingen av lønnsmidler ved den enkelte virksomhet, kan man ta saken til Statens lønnsutvalg som tvistesak. Slik det alltid har vært ved lokale lønnsforhandlinger.
Vil avtaleskiftet gå ut over lavtlønte Unio-medlemmer?
Bakgrunnen for ny felles tariffavtale er at Unios medlemmer har hatt lav lønnsutvikling. Det er viktig for oss at alle medlemmer skal være sikret en lønnsutvikling og et akseptabelt lønnsnivå over tid. Dette er de sentrale partene enige i, og det vil også forplikte partene på virksomhetene. Når vi disponerer hele rammen for oppgjøret lokalt, er det vårt ansvar å ivareta alle våre medlemsgrupper. Mange av våre lavtlønte ligger nå i lønnsstiger og de nye lønnsstigene sikrer god lønnsutvikling.
Hva skjer med lønnsmassen til de uorganiserte?
Dette er et tema som fortsatt diskuteres. Frem til i dag har lønnsmassen til de uorganiserte fulgt den største avtalen, og etter avtalebyttet har Unio og Akademikerne den største avtalen. Men hvorvidt lønnsmassen vil følge denne avtalen, eller om det etableres andre løsninger, er foreløpig ikke avklart. Det er Stortinget som skal ta endelig stilling til dette spørsmålet.
Hvordan vil lønnssystemet se ut mht. lønnsstiger og direkte plasserte stillinger?
For stillinger som tidligere ikke har vært i lønnsramme er det ingen endring, bortsett fra at minstelønn på stillingskode ikke er videreført i ny avtale. Stillinger som tidligere har vært på lønnsramme er nå på lønnsstige. Noen på kort stige (10 år) og noen på lang stige (16 år). I tillegg er det en egen stige for stipendiater (4 år med 3% pr år). Tjenesteansiennitet utgår, nytt lønnssystem er basert på ansiennitet i stilling. Det vil si at man starter på nytt i lønnsstigen ved skifte av stillingskode.
Hvordan sikres økonomisk uttelling for medlemmene ved en overgang, f.eks. lønnsramme med opprykk?
Det er avtalt overgangsregler for de ansatte som er i stillinger på lønnsramme når ny tariffavtale implementeres. Disse reglene er nedskrevet i Riksmeklers møtebok. I noen tilfeller kan det bli nødvendig med lokale tilleggsordninger for å sikre en god overgang. Alle som er på lønnsramme i dag vil bli overført til lønnsstige, så sant de ikke har hatt stillingen i mer enn 10 år (eller 16 år for stillinger som er plassert på lang stige).
Hvordan ivareta de som står for tur til ansiennitetsopprykk, slik at ingen taper på overgang til ny avtale?
Lokale parter har et særlig ansvar for å ivareta de ansatte som stod foran store opprykk i det gamle systemet, slik at de ikke taper lønnsmessig. De tillitsvalgte har oversikt over hvem dette gjelder.
Vil vi beholde dagens stillingskoder?
Ja, stillingskodene er uendret.
Vil det bli minstesatser for bachelor, master og ph.d.?
I avtalen heter det at «i forbindelse med utarbeidelse av lokal lønnspolitikk, oppfordres partene til å etablere minstelønnsnivåer for stillinger hvor det kreves bachelor- og masterutdanning». Dette vil Unio følge tett opp videre, både med tanke på at staten fra sentralt hold skal forplikte sine virksomheter til dette, og at vi vil arbeide for slike løsninger ved hver enkelt virksomhet.
Når det gjelder minstelønn for ph.d-graden er det ingen endringer i ny tariffavtale, men minstelønnen for stipendiater er økt med 10 000 kr.
Vil lønnstrinnene forsvinne?
Ja, heretter vil lønn vil bli oppgitt i kroner.
Vil det være mulig å inngå lokale særavtaler?
Ja, det er ingen endring på dette.
Vil vi fortsatt benytte Statens Lønnsutvalg (SLU) som tvisteløser?
Ja, SLU eksisterer som før og kan benyttes ved de samme tvister som tidligere.
SLU vil imidlertid ikke tvistebehandle uenighet om fordeling av avsetning til årlige lokale forhandlinger (punkt 2.5.1) der forhandlingene er delegert. Det er nå avtalt at dersom ikke partene blir enige, så skal potten fordeles til driftsenhetene forholdsmessig etter lønnsmasse.
Kan et avtaleskifte føre til mindre innflytelse for de tillitsvalgte?
Tillitsvalgte på virksomhetene, som er nærmest medlemmene, har fått økt ansvar og innflytelse gjennom at midlene i sin helhet fordeles lokalt. Men det er også fortsatt mye som forhandles sentralt. Rammene det skal forhandles på legges fortsatt sentralt, og det samme gjør fellesbestemmelsene og lønnsstigene.
Et avtaleskifte vil medføre mange endringer. Hvordan kan vi sikre lokalt samarbeid, opplæring og kompetanseheving?
Unio, og det enkelte forbund, vil prioritere å gi god opplæring i alle elementene i den nye tariffavtalen.
Hvordan endrer dette Unios lønnspolitikk?
Unios lønnspolitikk og arbeidslivspolitikk forblir uendret. Et skifte av tariffavtale har ingen innflytelse på Unios politikk, hverken for lønn, arbeidsmiljø eller faglige spørsmål.
Er det usolidarisk av Unio å skifte tariffavtale?
Vår oppgave som fagforening er å sikre mest mulig gjennomslag for vår lønnspolitikk, til beste for medlemmene som betaler kontingent. Unios lønnspolitikk ligger til grunn for avtaleskiftet. Målet er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg, og at utdanningsgruppene skal sikres bedre lønnsutvikling over tid.
LO forfølger interessene til sine medlemmer, og Akademikerne til sine. Dette er hele grunnlaget for den norske modellen med høy organisasjonsgrad. En solidarisk lønnsutvikling innebærer at alle grupper sikres god lønnsutvikling. Også langtidsutdannede i staten. Det er bra for samfunnet vårt at utdanning lønner seg.
Dette betyr lønnsoppgjøret for deg
Fra meklingen i KS.
I går og i natt ble årets lønnsoppgjør avsluttet i de tre sektorene KS, Stat og Oslo. Her kan du se hva det betyr for deg som BF-medlem.
– Etter svært krevende meklinger i både stat, Oslo og kommunesektoren har Bibliotekarforbundet kommet i mål med et helt akseptabelt resultat for våre medlemmer, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.
Forbundsleder og forhandlingsleder i KS, Veronicha Angell Bergli. Foto: Christine Tolpinrud
Rammen i alle oppgjør er på 3,84%.
Kommunesektoren: Kombinasjon av ramme og profil
– I kommunesektoren var det en kombinasjon av rammen og profilen som gjorde at Bibliotekarforbundet, sammen med andre Unio-forbund, valgte å takke ja til meklers skisse, sier Bergli, som er BFs forhandlingsleder i KS.
I kommunesektoren betyr det i praksis et kronetillegg på minst 14.700 kroner for våre medlemmer i bibliotekarkoden. Vi har i tillegg oppnådd en ny og høyere startlønn. Fra 1.5.2022 vil all arbeidserfaring, også fra privat sektor, inngå i ansiennitetsberegningen. De to laveste trinnene fjernes og startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet.
Generelle tillegg for bibliotekarer per 1. mai 2022 med ny garantilønn i parentes:
7026 Bibliotekar
7712 Stilling med krav om master
0 år
35 600 (459 100)
31 000 (563 800)
2 år
24 900 (459 100)
21 200 (563 800)
4 år
14 700 (459 100)
15 500 (563 800)
6 år
14 700 (469 300)
15 500 (569 300)
8 år
14 700 (479 500)
15 500 (574 500)
10 år
14 700 (529 900)
15 500 (605 700)
16 år
14 800 (537 900)
15 500 (661 600)
Ledere i kapittel 4 (eksempelvis stillingskode 7451 og 7453) får et generelt tillegg på 2,6 prosent.
Det blir også endringer i ubekvemstillegget. For medlemmer som jobber lørdager og søndager er det som før var to bestemmelser i tariffavtalen slått sammen til en. Videre er tillegget endret til å være 22 % av timelønnen og minimum 70 kroner i timen. Dette betyr en økning av helgetillegget på minst 17 kroner i timen for våre medlemmer.
For kvelds- og nattillegget fikk vi ikke gjennomslag for kravet vårt om en harmonisering mellom satsene for de som jobber turnus og våre medlemmer. Vi fikk likevel gjennomslag for en liten økning på 4 kr i timen. Dette betyr at kveldstillegget for ordinært arbeid mellom 17.00 og 06.00 er økt til 32 kroner timen. Medlemmene våre bør merke seg at dette er minimumssatser som man etter drøftinger kan sette høyere lokalt avhengig av arbeidsbelastning og arbeidstidsordning.
– Vi har fortsatt en jobb å gjøre. Særlig når det gjelder å sikre at våre medlemmer får uttelling for den kompetansen og det ansvaret de faktisk har, og når det gjelder økonomisk verdsetting og uttelling for den jobben som gjøres også etter klokka 17.00. Det ligger en forventing om at biblioteket skal være åpent når andre har fri og den merbelastningen det gir må også synes på lønnsslippen. Til tross for at vi ikke kom i mål med alt, er dette likevel et resultat med ramme og en profil som treffer våre medlemmer og som vi ut ifra forutsetningene kan være fornøyd med, sier Bergli.
Medlemmer i kapittel 3 og 5 får som vanlig lønnen fastsatt i lokale forhandlinger. De medlemmene det gjelder bør merke seg rammen for oppgjøret, hvilke tillegg som er blitt gitt og ikke minst hva garantilønnsnivået er, for å sikre at man ikke får dårligere lønnsutvikling enn man hadde fått i kapittel 4.
Vi arrangerer digitalt kravskrivingskurs for medlemmer i kapittel 3 og 5 i KS. Kurset avholdes 15. juni kl. 11–13. Meld deg på her
Forhandlingsleder i stat, Glenn Karlsen Bjerkenes. Foto: Ilja C. Hendel
Forhandlingsleder for BF i Stat, Glenn Karlsen Bjerkenes, er fornøyd med oppgjøret. Han trekker spesielt fram den nye ansiennitetsstigen som vil være gjeldende for flere av våre medlemmer.
– Vi har fått til en 16-årig ansiennitetsstige for stillingskode 1410 Bibliotekar og 1199 Universitetsbibliotekar, som i større grad enn før sikrer en høyere årlig lønnsvekst for medlemmer i disse stillingskodene. Det er vi godt fornøyd med, sier Bjerkenes.
Avtalen innebærer blant annet at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt ved den enkelte virksomhet. For å sikre at våre medlemmer og tillitsvalgte i stat er kjent med den nye avtalen og føler seg trygg på den før høstens forhandlinger, arrangerer vi følgende kurs og møter framover:
31. mai kl. 12–13: Digitalt møte for alle BF-medlemmer i stat om den nye avtalen. Meld deg på her
7. juni kl. 13–14: Digitalt kravskrivingskurs for medlemmer i stat. Meld deg på her
22.–23. august: Kurs for tillitsvalgte i stat med opplæring i den nye avtalen. Dette kurset blir fysisk, sted annonseres senere. Meld deg på her
Oslo kommune: Reallønnsvekst og økning av helgetillegg
Forhandlingsleder i Oslo, Hege Bergravf Johnsen Foto: Ilja C. Hendel
– Etter et døgn på overtid var det godt å kunne melde om et resultat som gir reallønnsvekst og en økning i helgetillegg for våre medlemmer. Jeg er glad for at vi klarte å komme til en løsning, slik at vi unngikk streik, sier forhandlingsleder i Oslo, Hege Bergravf Johnsen.
Rammen på oppgjøret i Oslo er den samme som i de andre sektorene, men på grunn av lavere lønnsoverheng blir det mer penger til fordeling. Medlemmer med lønnstrinn opp til 33 får et tillegg på 18 800. Medlemmer fra lønnstrinn 34 og oppover får et tillegg på 3,71%. Samtidig øker helgetillegget med 5 kroner, og blir nå på 55 kroner timen.
