Unio-forbundene nådde i går kveld frem med viktige krav for medlemmene som er ansatt i virksomheter i Virke HUK.
– Oppgjøret i Virke sikrer at lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er på samme nivå som i offentlig sektor, sier Eirik Rikardsen i Norsk Sykepleierforbund, som har ledet forhandlingene for Unio-forbundene frem til enighet.
– Resultatet er i samsvar med våre krav, så vi er fornøyde med det, sier forhandlingslederen. Han legger til: – Forhandlingene med Virke har vært gode og konstruktive og resultatet innebærer at medlemmene våre får det samme her som i henholdsvis Spekter, KS og i staten.
Under paraplyen Unio Virke samarbeider Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet, Forskerforbundet, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Den norsk kirkes presteforening, Norsk Radiografforbund, Det Norsk Diakonforbund, Bibliotekarforbundet og Det norsk maskinistforbund om forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
Enighet i Samfunnsbedriftene
Det er enighet mellom Samfunnsbedriftene og Unio i årets mellomoppgjør
Unio gikk inn i forhandlingene med krav om en ramme for mellomlønnsoppgjøret som gir reallønnsvekst, minimum på linje med kommunal sektor.
Den økonomiske ramma for det sentrale oppgjøret havnet om lag på nivå med de øvrige tariffområdene i offentlig sektor. Dette mener Unio gir et godt utgangspunkt for å sikre reallønnsvekst for våre grupper.
Lønnsdannelsen for Unios medlemmer foregår lokalt. Frist for de lokale forhandlingene er 15. oktober. Tillitsvalgte har en viktig jobb å gjøre i å etablere gode prosesser og reelle forhandlinger lokalt.
Svein Kvammen ledet forhandlingene fra Unio. Forhandlingsdelegasjonen besto også av Rune Johnsrud, Veronicha Angell Bergli, Lene Ståhl og Mia Andresen.
Lønnsrammen i KS og Oslo endte i år på 5,4 prosent, mens den i staten endte på 5,2 prosent. Alle tillegg gis med virkning fra 1. mai.
-Jeg er glad for at vi kom i mål i både kommune og stat uten å måtte ty til mekling eller streik. Årets lønnsoppgjør betyr reallønnsvekst for våre medlemmer gitt dagens anslag for prisvekst på 4,9 prosent, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.
Årets krav fra BF
2023 er et mellomoppgjør der en kun forhandler om lønn. Det viktigste kravet fra oss i årets lønnsoppgjør var reallønnsvekst for våre medlemmer. Det vil si en lønnsvekst på over 4,9 prosent som er anslaget for årets konsumprisvekst.
Et annet viktig krav for oss var at frontfaget i år ikke skulle fungere som et tak for lønnsutviklingen i offentlig sektor. Rammen i frontfaget ble 5,2 prosent. For Bibliotekarforbundet var det viktig å både ta hensyn til lavtlønnede, samtidig som en tar vektlegger ansvar, kompetanse, utdanning og erfaring.
Det vil i år bli lokale forhandlinger i kapittel 3 og 5 i KS, og for alle våre medlemmer i staten.
Også i år vil vi holde digitale kurs i kravskriving for medlemmer. Her vil vi starte med en 15 minutters gjennomgang av årets lønnsoppgjør.
Kurs i kravskriving for KS blir tirsdag 23.05, klokken 12.00-13.30. Påmeldingsfrist er mandag 22.05. Påmeldingskjema
Kurs i kravskriving for stat blir torsdag 25.05, klokken 12.00-13.30. Påmeldingsfrist er onsdag 24.05. Påmeldingskjema
BF er godt fornøyd med årets oppgjør, og ønsker de som skal ut i lokale forhandlinger lykke til!
Resultatet i KS
I kommunesektoren ble rammen på 5,4 prosent, noe som er over frontfaget. Det ble et godt oppgjør for både lavtlønnede og de med lengst utdanning og lengst ansiennitet. Våre medlemmer i kapittel 4 er sikret en lønnsvekst på minst 26 300 kroner, mens for eksempel bibliotekarer i kode 7026 med 16 års ansiennitet, får en lønnsøkning på kroner 31 200. Ny garantilønn blir for denne gruppen minst 569 100 kroner.
Ledere i kapittel 4, eksempelvis stillingskode 7451 og 7453, får et lønnstillegg på 5,7 prosent.
Det er avtalt lokale forhandlinger i kapittel 4 i 2024. Størrelse og virkningsdato avtales under hovedoppgjøret neste år.
Resultatet fra lønnsforhandlingene i statlig sektor ble en ramme på 5,2 prosent. Dette betyr at det ligger mye penger i potten, og at det er over forventet prisvekst. Som i fjor går potten i sin helhet til fordeling lokalt. De lokale forhandlinger vil foregå i den enkelt virksomhet, og skal være ferdige innen 31. oktober.
Det ble også et godt oppgjør i Oslo kommune med en ramme på 5,4 prosent. Ansatte med lønnstrinn til og med 35 får et kronetillegg på 32 600 kroner. Fra og med lønnstrinn 36 gis det et tillegg på 6 prosent.
Unio har laget en oppsummering av årets lønnsoppgjør i stat og kommune i denne podcasten på 19 minutter.
Øvrige områder
Lønnsforhandlingene i Spekter er ikke sluttført for det enkelte medlem.
I Virke blir det forhandlinger i HUK-området 19.-20. juni.
I Samfunnsbedriftene gjennomføres forhandlingene 9.-10. mai.
Om du har spørsmål eller har behov for bistand ta kontakt med BFs sekretariat!
Lønnsoppgjøret: Mer enn frontfaget også i Oslo
Partene i lønnsoppgjøret i Oslo kommune er kommet til enighet. Rammen for oppgjøret er 5,4 prosent, noe som er godt over anslaget for rammen i frontfaget.
Søndag ble Unio Oslo enig med Oslo kommune i årets mellomoppgjør. Lørdag ble det enighet i kommunesektoren ellers (KS), mens det allerede på fredag ble enighet i staten. Forhandlingsleder for Unio Oslo kommune, Therese Thyness Fagerhaug, er fornøyd med å ha fått gjennomslag for kravene Unio stilte inn i oppgjøret.
– Vi har fått gjennomslag for våre hovedkrav om en ramme godt over frontfaget og reallønnsvekst for alle, sier hun.
Realvekst med prisvekstanslaget
I frontfaget endte rammen for oppgjøret på 5,2 prosent, mens den i Oslo kommune ble 5,4 prosent. I år har Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslått at prisveksten blir 4,9 prosent, noe som gjør at alle Unio Oslos medlemmer sikres reallønnsvekst dersom anslaget fra TBU stemmer.
Det økonomiske i årets oppgjør
De som har opp til lønnstrinn 35 og tjener inntil 541.800 kroner, får et tillegg på 32.600 kroner. Alle som ligger i lønnstrinn 36 og høyere, får et tillegg på 6,0 prosent.
Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2023.
Oppgjøret er anbefalt av alle forbundene i Unio og skal ikke på uravstemning.
Tydelige signaler fra kommunen om lønn
Thyness Fagerhaug mener løsningen i årets lønnsoppgjør viser at Oslo kommune ønsker å beholde og rekruttere folk med høy utdanning.
Og at lønn er et viktig virkemiddel.
– Vi har lenge pekt på at både staten og nærliggende kommuner konkurrerer med Oslo om høyt utdannet arbeidskraft. Med dette oppgjøret viser Oslo at de ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver, også for våre medlemmer, fastslår Thyness Fagerhaug.
Det er også viktig for Unio Oslos forhandlingsleder å påpeke at det har vært flere dårlige oppgjør for medlemmene Unio representerer de siste årene.
Retter opp noe av skjevheten
– Dette retter opp noe av skjevheten fra tidligere år og er et godt signal om anerkjennelse fra kommunen til våre medlemmer om den viktige jobben de gjør, sier hun.
I alle lønnsoppgjørene hittil i år har det vært en lavtlønnsprofil, og det har også blitt tatt hensyn til i Oslo.
Utdanning og ansiennitet
– Det er dyrtid i Norge nå og det er ekstra dyrt å bo i Oslo. Derfor var det viktig med et oppgjør som traff ansatte på alle deler av lønnsstigen. Unio Oslo har vært opptatt av å løfte alle i dette oppgjøret, samtidig som det måtte bli et godt oppgjør for dem med høy utdanning og ansiennitet, sier Thyness Fagerhaug.
Forhandlingslederen trekker frem samarbeidsklimaet som avgjørende for at man også i år kom fram til en løsning:
– Det har vært god tone mellom partene i årets oppgjør. Det bidro helt klart til at det ble enklere å komme frem til en løsning også i år, sier Thyness Fagerhaug.
Gjennomslag for Unios tre hovedkrav i kommuneoppgjøret
Lørdag kveld ble det enighet i årets kommuneoppgjør. Steffen Handal er fornøyd med at Unio har fått gjennomslag for de tre kravene Unio kommune hadde med seg inn i forhandlingene.
– Vi krevde reallønnsvekst, at oppgjøret skulle ligge over frontfaget og en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Alle disse tre kravene har vi fått gjennomslag for, sier Handal.
Dermed kunne Unio kommune akseptere årets mellomoppgjør i kommuneoppgjøret. Det samme har LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne kommune også gjort.
– Dette er et tilfredsstillende resultat for våre medlemsgrupper. Vi har fått en ramme på 5,4 prosent, som er over frontfaget og vil gi reallønnsvekst.
– Samtidig har de med lengst utdanning og lang ansiennitet blitt prioritert. Det kommer flere grupper til gode, ikke minst de lærerne i skoleverket som opplevde å bli nedprioritert i fjorårets lønnsoppgjør.
Unios krav
Unio hadde disse hovedkravene ved årets oppgjør:
* Unio krevde reallønnsvekst for alle våre medlemsgrupper (TBU har estimert årets prisstigning på 4,9 prosent). Unios grupper har fått over dette. De får et lønnstillegg på mellom 26 300 og 43 000 kroner.
* Unio krevde en ramme som lå over frontfaget. Det endte på 5,2 prosent, mens rammen i kommuneoppgjøret endte på 5,4 prosent, altså godt over frontfaget.
* I tillegg krevde Unio en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Dette er også innfridd.
– Retter opp noe av skjevheten
Unio kommunes forhandlingsleder, Steffen Handal, kunne lørdag kveld si seg tilfreds med resultatet i mellomoppgjøret.
– Det var viktig for oss å havne over rammen i frontfaget siden vi har hatt flere år hvor ansatte i kommunene har kommet dårligere ut enn ansatte i industrien. Slik kunne det ikke fortsette hvis kommunene skal klare å beholde nøkkelpersonell og kunne tilby innbyggerne de tjenestene de forventer. Det er bra at KS har vist vilje til å rette opp noe av den skjevheten som har skjedd de siste årene.
– Rammen på 5,4 prosent gjør også at Unios medlemmer i kommunene vil få en reallønnsvekst, noe som var svært viktig for oss i årets oppgjør etter en betydelig reallønnsnedgang i fjor.
Handal mener KS var konstruktive i forhandlingene.
– Det har vært et godt klima i årets mellomoppgjør, og det gjorde det enklere å komme frem til en løsning, påpeker Handal.
Årets oppgjør har en klar lavtlønnsprofil, hvor de største, relative tilleggene har kommet til de uten høyere utdanning («gruppe 1» i lønnstabellen).
– Vi lever i en dyrtid, og det er stor forståelse i samfunnet for at de som tjener minst må få et godt oppgjør. Også Unio har støttet dette, sier Handal.
Fordelingen
Innretningen i årets oppgjør, altså måten pengene fordeles på, gir et relativt høyt tillegg til de med lavest lønn. Samtidig er det også satt av noe mer til de gruppene som kom dårligst ut av fjorårets oppgjør, nemlig de med lang utdanning og ansiennitet. Dette vil spesielt treffe lærere i skolen.
– Lærerne i skoleverket har kommet svært dårlig ut av siste års oppgjør, og har hatt om lag tre prosent mindre enn øvrige, kommunalt ansatte de siste fem årene. Dette oppgjøret retter ikke opp dette etterslepet, men det er et steg i riktig retning. Det er på høy tid at det gis noe ekstra til lærerne i skolen, påpeker Handal.
Sykepleierne fornøyde
Sykepleierforbundet mener også at oppgjøret er tilfredsstillende.
– Vi krevde en høyere ramme enn frontfaget og med en totalramme på 5,4 prosent har vi oppnådd det. For oss har det vært viktig å prioritere de sykepleierne som har lang ansiennitet, samt spesialsykepleierne.
– Vi er glade for at KS har møtt oss på disse prioriteringene. Det er viktig for både kommunene og innbyggerne at vi klarer å beholde høy sykepleierkompetanse også i kommunal sektor. Dette er et skritt i riktig retning, sier Silje Naustvik, nestleder i Unio kommune og Norsk Sykepleierforbund.
Alle forbundene har akseptert avtalen. Når partene nå har akseptert årets oppgjør betyr det at årets oppgjør vil få virkning fra 1. mai. Siden dette er et mellomoppgjør, vil det ikke bli sendt ut på uravstemning.
Fakta
Unio kommune hadde ved nyttår 140 000 medlemmer.
De største forbundene i Unio kommune er Utdanningsforbundet med 96 157 medlemmer og Norsk Sykepleierforbund med 35 599 medlemmer. De andre forbundene er Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Bibliotekarforbundet, Norsk Tannpleierforening, Forskerforbundet, Det norske maskinistforbund, Norsk Radiografforbund, Det norske Diakonforbund og Presteforeningen.
Steffen Handal (Utdanningsforbundet) er forhandlingsleder i Unio kommune.
KS er arbeidsgiverorganisasjonen som forhandler på vegne av alle norske kommuner og fylkeskommuner – med unntak av Oslo kommune. KS-oppgjøret omfatter totalt nesten 500 000 arbeidstakere.
Enighet i lønnsoppgjøret i staten
Unio ble i dag enige med staten om årets lønnsoppgjør. Resultatet innebærer en ramme på 5,2 prosent lønnsvekst.
Unio stat har siden torsdag vært i lønnsforhandlinger med staten. Fredag ettermiddag kom LO, YS og Akademikerne til enighet med staten, og lørdag ble også Unio og staten enige. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, som innebærer at partene kun forhandler om økonomi.
Den økonomiske rammen på 5,2 prosent er på linje med frontfaget. Potten skal fordeles gjennom lokale forhandlinger på hver enkelt virksomhet.
– Vi er fornøyde med at potten i årets oppgjør er stor, og over forventet prisvekst. Det betyr at våre tillitsvalgte er sikret et handlingsrom for å gjøre gode lokale prioriteringer, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat.
Unios prioritering har hele tiden vært å ivareta interessene til statsansatte med høyere utdanning.
– Mange statlige virksomheter strever med å rekruttere og beholde kompetansen de trenger. Jeg skulle ønske at staten gjorde mer for å anerkjenne dette problemet, og sørge for at utdanningsgruppene har god lønnsutvikling over tid. Når vi brukte noe lengre tid enn de andre hovedsammenslutningene i forhandlingene, er det nettopp fordi vi ønsket å utforske mulighetene til å komme enda lenger for disse gruppene, forklarer Lind.
Nå går startskuddet for de lokale lønnsforhandlingene.
– Unio har et meget dyktig tillitsvalgt-apparat i staten, som nå kommer til å fortsette arbeidet for våre medlemmer. Erfaringen med oppgjøret i fjor, var at våre tillitsvalgte fikk til gode resultater, sier Lind.
– Unios lønnspolitikk – at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg – vil ligge til grunn for de lokale forhandlingene. Den innebærer også en balanse mellom generelle og individuelle tillegg, avslutter Guro Lind.
Lønnsoppgjøret 2023: Forhandlingene i offentlig sektor er i gang
Etter en ukes utsettelse pga. streiken i frontfaget, er forhandlingene i offentlig sektor nå i gang. Reallønnsvekst og en ramme som er høyere enn i frontfaget (5,2 %) er sentrale Unio-krav i både staten, KS og Oslo kommune.
Lønnsoppgjøret 2023: Forhandlingsstart i kommunesektoren utsettes
Partene i tariffoppgjøret i kommunesektoren er blitt enige om inntil videre å utsette den planlagte forhandlingsstarten torsdag 20. april, på grunn av streiken i frontfaget.
Partene i KS-tariffområde er KS og forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio kommune, YS Kommune og Akademikerne kommune.
Oppdatert: Også forhandlingene i Spekter og Oslo kommune utsettes på ubestemt tid. Forhandlingene i staten blir utsatt om streiken ikke er over før oppstart torsdag den 27. april.
Forbundsstyret har vedtatt Bibliotekarforbundets krav til årets lønnsoppgjør BF krever bl.a. at fleksibiliteten i frontfagsmodellen utnyttes for å sikre en bedre lønnsutvikling for ansatte i offentlig sektor. Bibliotekarforbundet mener også at lønn skal avspeile ansvar, kompetanse, utdanning og erfaring, og forventer at dette vektlegges i årets oppgjør. Forbundsstyrets krav er nå oversendt Unio. Det er Unio som formulerer de endelige kravene før forhandlingene starter, etter innspill fra de enkelte forbundene.
Prisveksten i 2022 endte på 5,8 %, noe som er betydelig høyere enn anslaget i forkant av fjorårets lønnsoppgjør. Dette betyr i realiteten en reallønnsnedgang for våre medlemmer, så vel som for andre ansatte i offentlig sektor. Samtidig viser tallene fra TBU at lønnsveksten i industrien igjen ble høyere enn den kommuniserte normen fra frontfaget. Dette viser at dagens praktisering av frontfaget fungerer dårlig, og at den i realiteten bidrar til å holde grupper med høyere utdanning i offentlig sektor nede. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette.
– Nok en gang viser tallenes tale at inntektsforskjellen mellom de med høyere utdanning i offentlig sektor og i privat sektor er betydelig. Og nok en gang viser tallene at lønnsveksten har vært høyere for sammenlignbare grupper i privat sektor enn for våre medlemmer i offentlig sektor. Det må få følger i årets lønnsoppgjør, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.
Kravene i de ulike tariffområdene
I stat krever Bibliotekarforbundet en forhandlingspott som gir våre medlemmer reallønnsvekst og økt kjøpekraft, og at potten i størst mulig grad gis som generelle tillegg.
I Oslo kommune krever Bibliotekarforbundet reallønnsvekst og at dette sikres gjennom et høyest mulig generelt tillegg på lønnstabellen.
I KS krever Bibliotekarforbundet generelle tillegg som sikrer reallønnsvekst og økt kjøpekraft. Forbundet krever i tillegg at garantilønnstabellen heves med en prioritering av ansatte i gruppe to med 10 og 16 års ansiennitet.
Også i Spekter vil Bibliotekarforbundet jobbe etter de overordnende målsettingene.
Forhandlingene i Virke og på Bedriftsavtalen følger etter de store tariffområdene. Krav her vil derfor først foreligge når de andre tariffområdene er ferdig.
Unios tariffpolitiske uttalelse
Unio har vedtatt en tariffpolitisk uttalelse med noen overordnete føringer for årets oppgjør:
Reallønnsnedgangen kan ikke fortsette. Lønnsoppgjøret i 2023 må sikre reallønnsvekst for våre medlemmer.
Offentlig sektor må, på samme måte som privat sektor, bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse.
Rammeanslaget fra frontfaget må ikke brukes som et tak for lønnsdannelsen i offentlig sektor i 2023. Etterslep må vurderes i de enkelte tariffområder.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det bare skal forhandles om lønn. På Unios nettsider finner du mer informasjon om årets oppgjør, inkludert sentrale datoer for hva som skjer når.
