Justering av årets mellomoppgjør i kommunesektoren
Unio tok i bruk reforhandlingsklausulen etter årets KS-oppgjør. Det betyr noen kroner ekstra for Unios medlemmer fra nyttår.
Unio og KS ble natt til 1. mai enige om årets oppgjør i kommunesektoren (alle landets kommuner, unntatt Oslo). Samtidig hadde Unio en reforhandlingsklausul i avtalen, hvis noen av de andre partene skulle komme frem til en annen løsning gjennom mekling.
Siden LO og YS ikke ble enige med arbeidsgiver KS i vårens oppgjør, valgte de å ta oppgjøret til mekling. Der ble de enige om et årlig tillegg på 1200 (gruppe 1, stillinger uten særskilt krav til utdanning) eller 1300 (gruppe 2) kroner i året fra og med 1. januar 2026. Dermed kunne Unio bruke reforhandlingsklausulen sin, noe Unio valgte å gjøre.
Nå er partene blitt enige om at de samme beløpene skal tilfalle Unios medlemmer med virkning fra 1. januar kommende år. Siden Unios medlemmer i all hovedsak befinner seg i gruppe 2, betyr det 1300 kroner ekstra på årsbasis i 2026.
Det ekstra tillegget på 1200–1300 kroner i 2026 var opprinnelig ikke en del av garantilønnen som ble fremforhandlet at LO, YS og KS. Unio har imidlertid fått inn en protokolltekst som sier at partene søker å få det til fra og med 1. mai 2026, og dette blir da en del av forhandlingene når partene møtes i vårens hovedoppgjør.
Unio og KS er også enige om at det ekstra lønnstillegget ikke skal legge føringer for den økonomiske profilen i neste års hovedoppgjør. I protokollteksten heter det at «KS og Unio legger til grunn at lønnstilleggene som gis pr. 1. januar 2026 ikke legger føringer for den samlede økonomiske profilen for hovedtariffoppgjøret 2026 og at disse lønnstilleggene søkes innarbeidet i nye garantilønnssatser med virkning fra 1. mai 2026.»
Saken er skrevet av Jan-Christian Kolstø og Maruis Granaas Vik og er republisert i sin helhet fra unio.no
Enighet i forhandlingene med Virke
Tirsdag kveld ble partene enige i mellomoppgjøret for ideelle og private virksomheter i HUK-området.
Tirsdag 17. juni møttes partene til forhandlinger om mellomoppgjøret for de private og ideelle virksomhetene i Virke, HUK.
– Unios organisasjoner fremmet krav om det som ble forhandlingsresultatene i henholdsvis KS, Spekter og stat, sier Unios forhandlingsleder Eirik Rikardsen fra Norsk Sykepleierforbund.
Lønn på lik linje med offentlig sektor
Oppgjøret gjelder ansatte i helse, utdanning og kultur i ideelle og private virksomheter tilsluttet Virke.
Unios krav var klare: Medlemmene i HUK-området skal ikke sakke akterut lønnsmessig sammenliknet med offentlig sektor.
– Det har vært konstruktive, effektive og gode forhandlinger, og vi er fornøyde med å ha sikret våre medlemmer et lønnsoppgjør på linje med det som ble gitt våre medlemmer i offentlig sektor, slår Rikardsen fast.
Resultatet omfatter flere overenskomster og gjelder ulike medlemsgrupper i Unio.
Foto øverst i saken: Unios forhandlingsleder Eirik Rikardsen fra Norsk Sykepleierforbund og Virkes forhandlingssjef Ann Torunn Tallaksen kom i dag i mål med årets mellomoppgjør for HUK-området. Foto: Unio.
Enighet i kirken: Reallønnsvekst for ansatte med høyere utdanning
Årets lønnsoppgjør i kirken ble avsluttet med enighet natt til onsdag. Resultatet gir en samlet økonomisk ramme på 4,4 prosent.
– Vi er glade for at årets mellomoppgjør gir et løft til våre medlemmer og bidrar til å redusere lønnsgapet til offentlig sektor. Dette er et viktig steg for å sikre rekruttering og stabilitet i Den norske kirke, sier Gun Hafsaas (bildet), forhandlingsleder for Unio KA.
Et oppgjør på nivå med offentlig sektor
Natt til onsdag ble det enighet i lønnsoppgjøret mellom arbeidstakerorganisasjonene i kirken og hovedorganisasjonen KA. Oppgjøret gir en økonomisk ramme på 4,4 prosent – på nivå med resten av offentlig sektor og i tråd med frontfaget. Vi opplever at det har vært gode og konstruktive forhandlinger, sier Hafsaas.
Et løft – men fortsatt et lønnsgap
For Unio KA har det vært viktig å sikre reallønnsvekst og tydelige grep som styrker rekruttering og stabilitet i Den norske kirke. Prester, diakoner, kateketer, pedagoger og andre ansatte med høyere utdanning er avgjørende for at kirken skal kunne fylle sitt samfunnsoppdrag.
– Vi har fått gjennomslag for viktige krav, og flere av våre medlemsgrupper får solide tillegg. Samtidig må vi erkjenne at lønnsgapet mellom ansatte i kirkelig sektor og kommunal sektor fortsatt er for stort, sier Hafsaas.
Til noen av våre grupper i fellesrådene har vi fått noe høyere tillegg enn tilsvarende lønnsgrupper i kommunesektoren fikk i år. Dette gjør at vi får tatt igjen noe av den avstanden som har oppstått der over tid.
Økonomisk resultat for våre medlemsgrupper
Oppgjøret gir sentrale kronetillegg til ansatte i fellesråd i lønnsgruppene 3-5, med tillegg i størrelsesorden 20.000 kroner til 27.700 kroner for våre medlemmer. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
For ansatte i fellesråd uten fastsatt garantilønn gis et lønnstillegg på 3,8 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025.
For ansatte i rettssubjektet Den norske kirke gis prosentvise tillegg slik:
3,8 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025 til stillinger med ansiennitetsstige, for stillingskodene 0922 Kapellan og 1537 Prostiprest skal det gis et minimum kroner 28.500. Det betyr at de som tjener under 750.000 kroner får 28.500 kroner, mens de over får prosentsatsen på 3,8 prosent. Til unormerte stillinger (stillinger uten ansiennitetsstige) gis 3,9 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025.
– Vi er særlig fornøyde med at det er gjort grep som styrker rekrutteringen til prestetjenesten, og at nyutdannede får et merkbart løft, sier Hafsaas.
Virkningsdatoen for alle tillegg er 1.5.2025.
Protokoll og nye lønnstabeller legges ut her så snart det er klart.
Ingen midler til lokale forhandlinger
Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger i år – verken i fellesrådene eller i rettssubjektet Den norske kirke. Dette samsvarer med arbeidstakersidens vurdering av situasjonen, og hensynet til forenkling og forutsigbarhet.
Krevende økonomisk kontekst
Lønnsoppgjøret finner sted i en krevende tid for kirkelig sektor. Rettssubjektet Den norske kirke har nylig gjennomført en stor nedbemanning, og mange kirkelige fellesråd melder om økonomisk usikkerhet og behov for omstilling.
– Dette gjør det desto viktigere å sikre forutsigbare rammer og tydelige grep som styrker sektoren på sikt. Kirken er helt avhengig av kompetente ansatte for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag, sier Hafsaas.
Om Unio KA
Unio KA er forhandlingssammenslutningen til forbundene i kirken som er tilknyttet Unio. Unio KA består av Spir – Profesjonsforbundet for prester, diakoner, kateketer og pedagoger, samt Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund.
Det er enighet mellom Samfunnsbedriftene og Unio i årets mellomoppgjør
Unio gikk inn i forhandlingene med krav om en ramme for mellomlønnsoppgjøret som gir reallønnsvekst, minimum på linje med kommunal sektor.
Den økonomiske rammen for det sentrale oppgjøret havnet på nivå med de øvrige tariffområdene i offentlig sektor. Det mener Unio gir et godt utgangspunkt for å sikre reallønnsvekst for våre grupper.
– Jeg er tilfreds med at vi fikk på plass et resultat som forventes å gi en klar reallønnsvekst, sier Svein Kvammen, som ledet forhandlingene for Unio.
For våre medlemsgrupper skal det nå gjennomføres lokale lønnsforhandlinger ute i virksomhetene.
Tillitsvalgte har en viktig jobb å gjøre i å etablere gode prosesser og reelle forhandlinger lokalt.
Bilde øverst i saken:Svein Kvammen ledet forhandlingene for Unio. Forhandlingsdelegasjonen besto også av Ola Eiksund, Rune Johnsrud, Lene Ståhl, Iril Myrvang Gjørv og Mia Andresen.
Lønnsoppgjøret 2025: Reallønnsvekst – men hva får bibliotekarer egentlig?
Lønnsforhandlingene i offentlig sektor er avsluttet for i år, og det endte med enighet i både KS, stat og Oslo kommune. Bibliotekarforbundet deltok i forhandlingene gjennom Unio på vegne av deg som medlem, og årets mellomoppgjør legger opp til reallønnsvekst i alle tre tariffområder. Samtidig gjenstår viktige utfordringer – særlig når det gjelder verdsettingen av høy utdanning og behovet for bedre rekruttering og lønnssystemer.
Her får du en oversikt over resultatene – og hva de betyr for deg som jobber i bibliotek.
KS: Reallønnsvekst, men fortsatt strukturelle utfordringer
I kommunesektoren ble Unio og KS enige om en økonomisk ramme på 4,4 prosent – tilsvarende frontfaget. Med en forventet prisvekst på 2,7 prosent gir dette reallønnsvekst til Unios grupper, inkludert bibliotekarer og bibliotekansatte.
I praksis vil Unio-medlemmene i KS få mellom 15 200 og 21 200 kroner i sentrale tillegg, og det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger. For ledere er det avtalt et prosentvis tillegg på 2,8 prosent.
– Vi landet et resultat som vi kan akseptere, og jeg mener det var viktig at vi kom til enighet i en krevende tid. Det ville vært lite eller ingenting å hente i en streik, sier forbundsleder Ola Eiksund, som har representert Bibliotekarforbundet i KS-området.
For bibliotekansatte betyr dette:
De aller fleste bibliotekarer i kommune og fylkeskommune tilhører kapittel 4 og får dermed hele lønnsveksten gjennom sentrale tillegg. Resultatet gir forutsigbarhet og direkte uttelling fra 1. mai. Men lønnsoppgjøret løser ikke utfordringene med å beholde og rekruttere fagpersoner med høy utdanning – noe som også gjelder bibliotekarer.
Stat: Alt fordeles lokalt
Unio kom til enighet med staten om en årslønnsvekst på 4,4 prosent, med hele potten til lokale forhandlinger i virksomhetene. Den disponible rammen per 1. mai er ca. 3,3 prosent.
– Dette oppgjøret leverer på det som var viktigst for oss, nemlig reallønnsvekst for våre medlemmer. Alt ut lokalt gjør det også mulig for oss å fortsette å jobbe systematisk med å heve lønna til bibliotekarer på universitetene og høgskolene, og andre steder vi har medlemmer i staten, sier Sara Røddesnes som har representert Bibliotekarforbundet i forhandlingene i Unio stat.
For bibliotekansatte i staten betyr dette:
Lønnsøkningen i staten skjer lokalt til høsten. Det gir mulighet for å ivareta faglig kompetanse og ansvar, men krever innsats fra tillitsvalgte og aktive medlemmer. Bibliotekarforbundet oppfordrer sine medlemmer til å ta kontakt med sine tillitsvalgte og forberede seg på lokale forhandlinger, og delta på kravskrivingskurs.
Oslo kommune: Reallønnsvekst, men for svak satsing på utdanning
I Oslo kommune ble det også enighet om en ramme på 4,4 prosent. Resultatet vil gi våre medlemmer et lønnstillegg på 3,62 % fra 1. mai. Alle med lønnstrinn til og med 30 får et kronetillegg på 20.100 kr.
– Jeg tenker at resultatet er akseptabelt, og i tråd med det vi kunne forvente. Om prisveksten på 2,7 står seg, vil medlemmene få reallønnsvekst i år, noe som var vårt viktigste krav inn i forhandlingene, sier Hege B. Johnsen, som representerte Bibliotekarforbundet i forhandlingene.
For bibliotekansatte i Oslo kommune betyr dette:
Det blir ingen lokale forhandlinger i år. Bibliotekarer får enten et fast kronetillegg eller prosenttillegg avhengig av lønnstrinn, og reallønnsvekst er sikret.
Men oppgjøret løfter ikke bibliotekarer som gruppe særskilt, og det mangler tydelige tiltak for å sikre rekruttering og kompetanse.
Hva skjer videre?
For deg som er ansatt i staten må du forberede deg på at det blir lokale forhandlinger til høsten. Det samme må du om du er ansatt i kapittel 3 eller 5 i KS. Vi oppfordrer til å følge godt med på kurskalenderen hvor det innen kort tid vil bli lagt ut informasjon om kravskrivingskurs for våre medlemmer som er omfattet av lokale forhandlinger.
Partene i lønnsoppgjøret i Oslo kommune er kommet til enighet. Rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent, noe som gir en solid reallønnsvekst. Men lønnsoppgjøret verdsetter likevel ikke utdanning godt nok, mener forhandlingsleder i Unio Oslo, Marianne Lange Krogh.
Onsdag kveld ble Unio Oslo enig med Oslo kommune i årets mellomoppgjør.
Det økonomiske i årets oppgjør i Oslo kommune
Lønnsoppgjøret har en ramme på 4,4 prosent, som er tilsvarende rammen for offentlig sektor ellers. Med dette resultatet er alle Unio Oslo sine medlemmer sikret minimum 20100 kroner. De som er tilsatt i lønnstrinn 31 eller høyere er sikret 3,7 prosent i lønnsøkning. Det er anslått at prisveksten blir 2,7 prosent, noe som gjør at alle våre medlemmer sikres reallønnsvekst dersom anslaget fra TBU viser seg å bli fasiten.
Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2025. Se ny lønnstabell i protokollen.
Oppgjøret er anbefalt av alle forbundene i Unio og skal ikke på uravstemning.
Oslo kommune brukte ikke muligheten godt nok
Krogh er fornøyd med å ha fått gjennomslag for det viktigste kravet Unio stilte i oppgjøret, som var reallønnsvekst.
– Vi har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om en reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Krogh.
Men hun skulle ønsket en enda tydeligere verdsetting av ansatte med høy utdanning.
– Kommunen brukte ikke dette mellomoppgjøret til å målrette lønna slik at det demmer opp for kompetanseflukten og rekrutteringskrisen som er i Oslo kommune, sier hun.
Hun konstaterer videre at dette føyer seg inn i en lengre rekke av oppgjør der Oslo kommune ikke har gjort nok for å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning, Krogh er likevel fornøyd med at det underveis i forhandlingene har vært en konstruktiv dialog om behovet for særskilte lønnsmessige tiltak for våre grupper.
Unio har også nedfelt en protokoll om justeringer.
– Dette lover godt for neste hovedoppgjør hvor slike justeringer oftest er i bruk, sier Krogh.
– Vi gikk til forhandlingene med krav om reallønnsvekst og alt fordelt lokalt, og det fikk vi, oppsummerer Unio stats leder Steinar A. Sæther.
Unio kom 30. april til enighet med staten om årets lønnsoppgjør i statlig sektor.
Enigheten innebærer en årslønnsvekst på 4,4 prosent, som gir en disponibel ramme på ca 3,3 prosent per 1. mai. Denne rammen er på samme nivå som frontfaget. Hele potten skal fordeles lokalt, etter lønnsforhandlinger ved den enkelte virksomhet.
Leder av Unio stat, Steinar A. Sæther, er fornøyd med å ha kommet til en løsning i forhandlingene med staten.
– Det har vært reelle, konstruktive lønnsforhandlinger, og det er positivt. Vi gikk til forhandlingene med krav om reallønnsvekst og alt fordelt lokalt, og disse kravene fikk vi gjennomslag for, sier han.
Prisveksten for 2025 er beregnet til 2,7 prosent av Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Årets oppgjør på 4,4 prosent ligger derfor an til å gi reallønnsvekst.
Neste skritt i lønnsoppgjøret er de lokale lønnsforhandlingene, som gjennomføres til høsten.
– De lokale partene har et stort ansvar i gjennomføringen av de lokale forhandlingene. Vi har stor tillit til at våre tillitsvalgte vil forvalte det ansvaret på en veldig god måte, sier Sæther.
Enighet i KS-oppgjøret: – Økt kjøpekraft til Unios medlemmer
– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i en tid med stram kommuneøkonomi, sier Geir Røsvoll. Rammen i årets oppgjør er på 4,4 prosent.
KS og Unio er, sammen med Akademikerne, kommet til enighet om årets kommuneoppgjør.
– Etter flere år med reallønnsnedgang, ligger det nå an til en reallønnsøkning for våre medlemmer i kommunesektoren for andre år på rad. Det er bra, og svært viktig.
Partene er enige om en ramme på 4,4 prosent, som er det samme som ble avtalt i frontfaget. Med en forventet prisvekst på 2,7 prosent i 2025, skal det bety at Unios medlemsgrupper får reallønnsvekst. Det var en klar ambisjon Unio hadde i årets oppgjør. Unios medlemsgrupper består blant annet av lærere, sykepleiere, barnehagelærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, bibliotekarer, maskinister, tannpleiere, arkeologer, klinisk ernæringsfysiologer og ansatte innen administrasjon og kultur i kommuner og fylkeskommuner.
– Unios ambisjon var å få mer enn frontfagsrammen. Det viste seg dessverre ikke å være mulig, og noe KS tidlig signaliserte. Kommuneøkonomien er så trang at det ikke var håp om å hente noe ekstra til tross for at vi forsøkte oss på en rekke ulike grep under forhandlingene. Forhandlingene var meget krevende, sier Røsvoll.
YS og LO valgte å bryte forhandlingene, og tar oppgjøret til mekling i slutten av mai. Unio har sikret seg en reforhandlingsklausul som betyr nye forhandlinger om de andre partene skulle få noe ekstra i meklingen.
Unios grupper får mellom 15 200 og 21 200 kroner
Likevel mener han at årets lønnsoppgjør er akseptabelt.
– Det er svært viktig for våre medlemmer at de har mer å rutte med etter et lønnsoppgjør, og med en reallønnsøkning på over halvannen prosent i år så vil dette lønnsoppgjøret merkes i lommeboka.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 15 200 og 21 200 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
For ledere er det avtalt et generelt, prosentvist tillegg på 2,8 prosent per 1. mai.
Det er ikke satt av noen pott til lokale forhandlinger i årets mellomoppgjør, alle tillegg i kapittel 4 gis sentralt.
Løser ikke utfordringene i kommunene
Før årets oppgjør minnet Unios forhandlingsleder om at lønnsoppgjørene ikke har vært i stand til å løse de betydelige utfordringene kommunene har med å beholde og rekruttere nøkkelpersonell. Problemet er spesielt stort innenfor helse og utdanning hvor det mangler over 25 000 årsverk. Årets resultat vil ikke bidra til å løse disse utfordringene, siden lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor forblir like stort når rammen er den samme i begge sektorene.
Kommunalt ansatte med inntil fire års høyere utdanning, som sykepleiere, barnehagelærere og adjunkter, tjener nesten 200.000 mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien. Lærere i skoleverket med mer enn fire års utdanning har i snitt over 300 000 mindre i lønn enn de med samme utdanningsnivå i industrien.
– Dette er svært store forskjeller, som selvsagt gjør noe med hvor folk med høyere utdanning velger å jobbe.
– Situasjonen er kritisk, og da er det behov for helt andre tiltak enn de som tidligere er prøvd. Politikerne må bevilge midler til kommunene slik at de er i stand til å ansette og beholde de folkene de trenger, slik at innbyggerne får de tjenestene de forventer og har krav på. Dagens løsning fungerer ikke, da må det tenkes nytt – og det er et politisk ansvar, sier Røsvoll.
Dette vil også Unio følge opp fremover, sier Unio kommunes forhandlingsleder.
– Kommunene må gjøres til mer attraktive arbeidsgivere, og det er først og fremst politikerne som kan gjøre noe med. Dette er noe som vi kommer til å følge tett opp utenfor tarifforhandlingene.
Vil endre lønnssystemet
En annen utfordring er problemet med dagens kommunale lønnssystem, hvor statistikken viser at spesielt de med lengst utdanning over tid har kommet dårligere ut i lønnsoppgjørene enn andre kommunalt ansatte. Et av problemene vi stadig støter på er hvis en gruppe skal få mer i et oppgjør, så får en annen gruppe mindre. Altfor ofte har det viste seg å være de med lengst utdanning i kommunene, som i stor grad befinner seg i skoleverket.
Av den grunn krevde Unio under fjorårets tariffoppgjør at det skulle utredes et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. Partene ble derfor enige om å videreføre det partssammensatte utvalget for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser som skal vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kapittel 4, herunder undervisningspersonalet.
– Arbeidet i dette partssammensatte utvalget frem mot hovedoppgjøret i 2026 vil være svært viktig for Unio.
– Vi må få på plass et langt bedre system, hvor behovene innenfor både helsesektoren og utdanningssektoren kan ivaretas samtidig, poengterer Røsvoll.
FAKTA
Årets forhandlinger i kommunal sektor startet 24. april, og ble avsluttet på kvelden 30. april.
Unio forhandler på vegne av drøyt 140 000 medlemmer i tariffområde KS, av omtrent 500 000 ansatte i kommunesektoren (alle kommunene med unntak av Oslo, som er eget tariffområde). Om lag hver femte arbeidstaker i Norge jobber i kommunesektoren.
Unio forhandler i KS på vegne av følgende medlemsorganisasjoner, med medlemstall i KS-området ved nyttår
• Utdanningsforbundet: 97 322 • Norsk Sykepleierforbund: 36 152 • Norsk Fysioterapeutforbund: 2 255 • Norsk Ergoterapeutforbund: 1 959 • Akademikerforbundet: 1 660 • Bibliotekarforbundet: 939 • Norsk Tannpleierforening: 560 • Forskerforbundet: 549 • Det norske maskinistforbund: 386 • Spir: 13 • Norsk Radiografforbund: 10
Krever solid reallønnsvekst for å beholde høyt utdannede
I dag, 25.04, startet lønnsforhandlingene i Oslo kommune. Unio krever solid reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør for at Oslo kommune skal klare å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning.
Fredag klokken 09.00 møtte Unios forhandlingsdelegasjon Oslo kommune på rådhuset.
Der ble første krav i årets lønnsforhandlinger overlevert.
– Vi har forventninger om at lønnsoppgjøret brukes til å prioritere høyt utdannede og kvalifiserte ansatte i kommunen, sier forhandlingsleder for Unio Oslo kommune, Marianne Lange Krogh.
Oslo kommune ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver og kommunens egne mål viser et høyt ambisjonsnivå innenfor helse og utdanning.
Men dessverre viser tall og statistikk at Oslo kommune ikke har gjort nok for å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning og den nødvendige kompetansen som må til for å sikre god kvalitet i tjenestene for hovedstadens innbyggere.
– Det er fint med høye ambisjoner, slik byrådets plattform beskriver. Men høye ambisjoner er ikke nok for å ivareta byens befolkning. Ambisjonene må nå settes ut i handling, fastslår Lange Krogh.
I en tid med økte sikkerhetstrusler er en god og stabil offentlig sektor viktigere enn noen gang. Da må kommunen være attraktiv som arbeidsgiver. Det handler om Oslos befolkning og deres trygghet.
Dette krever Unio i årets lønnsoppgjør i Oslo kommune:
En sentral håndtering av lønnsoppgjøret som sikrer en solid reallønnsvekst til alle med et prosentvist tillegg på hele lønnstabellen.
Unio vurderer å komme tilbake med ytterligere krav om avsetning til sentrale lønnsmessige tiltak/justeringer.
Statistikken viser en lønnsutvikling i Oslo kommune med en tydelig lavtlønnsprofil over flere år. I et livslønnsperspektiv er det ikke lønnsomt for flere av Unios grupper å ta høyere utdanning. Til det er lønnsnivået for universitets- og høyskoleutdannede for lavt.
– Ambisjonene til kommunen må nå vises i handling siden hverken lønnsnivået eller lønnsutviklingen har vært god nok for våre grupper, sier Lange Krogh.
Som etterlyser konkrete tiltak fra Oslo kommune;
– Vi må ha en rekrutterende lønnspolitikk, også i Oslo. For vi står i en rekrutteringskrise. Oslo kommune er nødt til å rekruttere flere av våre grupper, sier Lange Krogh.
Disse gruppene omtales som svært viktige i byrådets politiske plattform.
Det gjelder store og sentrale velferdsarenaer innen barnehage, skole og helse. Og det gjelder i museer, bibliotek og andre kulturinstitusjoner i Oslo.
– Kraften, kvalifikasjonene og kompetansen til våre medlemmer er helt avgjørende for å bygge en robust og solid kommune. Da må Oslo kommune bidra med en rekrutterende lønnspolitikk, sier Lange Krogh.
Om lønnsoppgjøret
Forhandlingene starter fredag 25. april og avsluttes innen midnatt mellom 30. april og 1. mai. Blir ikke partene enige går oppgjøret til mekling og så til en eventuell streik. I mellomoppgjørene er det i utgangspunktet bare lønn det forhandles om.
Fakta om mangel på kvalifisert arbeidskraft i Oslo kommune:
Tall fra 2023/24:
23 prosent av årsverkene i grunnskolen var bemannet av personell uten lærerutdanning
I videregående skoler var andelen uten lærerutdanning 21 prosent
15 prosent av årsverkene i barnehagene manglet barnehagelærerutdanning
I helse- og omsorgstjenestene ble over 20 prosent av ledige sykepleiervakter bemannet av personell uten sykepleierutdanning
Om Unio Oslo kommune
Unio har 14 106 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2025. Flest medlemmer har Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund.
Oslo kommune er et eget tariffområde, og er ikke omfattet av forhandlingene i KS-området. Forhandlingene føres ved Byrådsavdeling for finans.
Leder er Marianne Lange Krogh (Utdanningsforbundet). Nestleder er Bård Eirik Ruud (Norsk Sykepleierforbund). Sekretær er Rolf Stangeland (Unio).
– Unio krever en solid reallønnsvekst for statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning, som dokumentert har hatt den dårligste lønnsutviklingen i staten.
Det sier leder av Unio stat, Steinar A. Sæther, ved åpningen av årets lønnsforhandlinger i staten i dag. Sæther forhandler på vegne av 36 382 Unio-medlemmer i statlig sektor, de fleste ansatt i politiet, forskning og høyere utdanning.
– Vi vet at mange statsansatte fristes av høyere lønn andre steder i arbeidslivet. Et eksempel er politietterforskere, som kan få mye høyere lønn som etterforskere innen for eksempel forsikring. Et annet er lærerutdanningene, som sliter med å rekruttere undervisere med førstekompetanse. Det er denne utfordringen lønnsoppgjøret i staten må bidra til å løse, mener Sæther.
Statsansattundersøkelsen dokumenterer at lønn er det flest statsansatte trekker frem som viktig for at deres virksomhet skal være en attraktiv arbeidsplass. Samtidig viser en fersk SSB-rapport at de med høyest utdanning i staten, har hatt lavest lønnsvekst.
– Det er etter hvert et betydelig lønnsgap mellom høyt utdannede i staten og i det private. At disse lønnsforskjellene reduseres, er viktig for kvaliteten på offentlige tjenester i framtiden, sier Sæther.
Han er opptatt av at lokale forhandlinger er godt egnet til å ta tak i urimelige lønnsforskjeller.
– Vår tariffavtale med staten bygger på kollektive forhandlinger ved den enkelte virksomhet. Det er et godt utgangspunkt for å ta tak i lokale utfordringer og behov, og løfte ansatte eller grupper av ansatte som trenger det. Erfaringene har vist at Unios tillitsvalgte får til nettopp dette, og vi forventer at rammen også i år settes av til lokale forhandlinger, avslutter Sæther.
Fristen for forhandlingene med staten er ved midnatt natt til 1. mai. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling.
