Torsdag morgen ble partene enige i forhandlingene om hovedtariffoppgjøret i HUK-området.
Overenskomstene som var oppe til forhandling, var de tariffavtalene som korresponderer med henholdsvis det statlige tariffområdet og KS.
– Resultatet innebærer et lønnsoppgjør som er på linje med resultatet i KS og staten. Vi har også kommet frem til nødvendige forbedringer i livsfasepolitikk og lokal lønnspolitikk, som nå er mer i tråd med det som er avtalt i de offentlige tariffavtalene, sier Unios forhandlingsleder, Eirik Rikardsen fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).
Overenskomstene i Virke som er tilknyttet spesialisthelsetjenesten, skal forhandles etter sommeren.
Kompetanse i arbeidslivet
I tillegg er opplysnings- og utviklingsordningen, den såkalte OU-ordningen, forbedret i oppgjøret.
– OU-ordningen er et økonomisk spleiselag mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, som etter gitte regler skal bidra til å finansiere kurs, etterutdanning, lederutvikling og opplæring av tillitsvalgte. Ordningen er viktig for å styrke samarbeidet og kompetansen i arbeidslivet. Vi er fornøyde med forbedringen vi har landet her. Det har NSF og Unio jobbet for i mange år, sier Rikardsen.
Justering av hybridpensjon
Det er også enighet om justeringer innenfor den gjeldende hybridpensjonsordningen, herunder valgmulighet ved regulering av pensjonen.
– Det er bestemte vilkår og avtalte prosedyrer for å kunne foreta eventuelle endringer, og de offentlige tjenestepensjonsordningene ligger fast. Det har vært viktig å sikre våre medlemmers pensjonsrettigheter i disse forhandlingene, så dette resultatet kan vi leve med, avslutter Rikardsen.
Svarfrist til Virke om forhandlingsresultatet godkjennes av de ulike organisasjonene, er 9. juli.
Medlemmer i stat kan nå stemme over resultatet i årets lønnsoppgjør i staten. Uravstemningen er åpnet, og her finner du lenken til stemmeurnen.
Etter flere timers mekling på overtid ble Unio, Akademikerne og YS enige med staten i årets lønnsoppgjør. I år endte oppgjøret med fire likelydende avtaler, etter at LO også sluttet seg til avtalen.
Nå er det opp til medlemmene i Unios forbund å ta stilling til om de vil godta den framforhandlede hovedtariffavtalen. Alle yrkesaktive medlemmer i Unios medlemsorganisasjoner som får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i tariffavtale med staten, og som har staten som arbeidsgiver, kan avgi stemme. Pensjonist- og studentmedlemmer kan ikke avgi stemme.
– Når meklingsresultatet nå sendes ut til uravstemning, er det medlemmene som avgjør om det blir ja eller nei. Husk at du ikke stemmer over om resultatet er bra eller dårlig, men over om det er et resultat du kan leve med, sier seniorrådgiver og sekretær i Unios forhandlingsutvalg i staten, Andrea Mandt.
Alle stemmeberettigede medlemmer skal ha mottatt mer informasjon på sms og epost.
Dersom flertallet av Unios medlemmer aksepterer resultatet, iverksettes de avtalte lønnsendringene, med eventuell etterbetaling fra 1. mai 2026.
Det ble enighet mellom Samfunnsbedriftene og Unio i årets hovedoppgjør på Bedriftsavtalen 2. juni.
Unio gikk inn i tariffoppgjøret i 2026 med krav om en reell reallønnsvekst. For Unios grupper innebærer det en tydelig prioritering av kompetanse.
Kommunalt eide bedrifter møter i dag økende krav til både kvalitet, kompetanse og omstilling, i takt med høyere forventninger fra samfunnet og en mer kunnskapsintensiv drift. Samtidig øker kravene til utdanning og spesialisert kompetanse blant ansatte.
Dette stiller klare krav til at lønnsnivået oppleves som konkurransedyktig – og at det reflekterer både ansvar, kompetanse og utviklingen i rollene.
Tillitsvalgte har nå en viktig jobb å gjøre i å etablere gode prosesser og reelle forhandlinger lokalt for våre medlemmer.
Det er også gjort viktige endringer i hovedtariffavtalen. Vi vil spesielt nevne at ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting, og etter endt prøvetid, [skal arbeidsgiver] vurdere arbeidstakerens lønn på nytt, samt bestemmelse om livsfasepolitikk for ivaretakelse av ansatte i alle livsfaser.
Et krevende oppgjør, men et resultat vi kan være fornøyde med
Natt til fredag 29. mai gikk meklingsfristen ut både i stat, Oslo kommune og i KS. Forbundsleder Ola Eiksund i Bibliotekarforbundet deltok i meklingen på vegne av BF i Unio Kommune. Han er glad og lettet over at partene til slutt kom fram til en løsning.
Hva er du mest fornøyd med i årets oppgjør?
– At vi kom til en løsning og unngikk konflikt. Oppgjøret var krevende, og arbeidstakersiden stod samlet gjennom hele prosessen. Sammen avviste vi arbeidsgivers forsøk på å få større kontroll over arbeidstidsspørsmål.
Hva var den største utfordringen?
– Når det gjelder resultatet har den største utfordringen vært at arbeidstakerorganisasjonene har ulike prioriteringen når det gjelder den økonomiske rammen. For bibliotekarer og andre grupper med høyere utdanning kan det være krevende når en større del av oppgjøret skal brukes til å løfte lavlønnsgrupper. Da kan uttelling for kompetanse bli mindre enn vi ønsker.
Ola Eiksund, Leder Bibliotekarforbundet
Hva betyr resultatet for bibliotekansatte?
– Oppgjøret gir bibliotekansatte reallønnsvekst. Og det har hele tiden vært vårt krav. Som relativt liten gruppe i en stor tariffsammenheng, mener jeg dette er det beste resultatet vi kunne oppnådd innenfor rammene som lå til grunn, uten at dette endte i konflikt.
Tenker du at medlemmene bør være fornøyde?
– Dette var et usedvanlig krevende oppgjør. I dagens situasjon, både med presset kommuneøkonomi, og med den usikkerheten vi ser internasjonalt, ville en konflikt vært svært uheldig. Samtidig er det viktig at vi har klart å stå samlet mot forslag som kunne svekket de ansattes rettigheter. Det er et resultat medlemmene kan være tilfredse med.
Hovedoppgjøret 2026 – hva betyr det for deg?
Årets oppgjør har en økonomisk ramme på 4,4 prosent. Samtidig anslår teknisk beregningsutvalg (TBU) at prisveksten i 2026 blir 3,2 prosent.
Når lønnen din øker mer enn prisene, får du det som kalles reallønnsvekst. Det betyr at kjøpekraften øker. Du vil da få mer igjen for lønnen din enn det du fikk i fjor.
Hvor mye den enkelte får, avhenger av tariffområde (KS, Oslo eller stat), stilling og eventuelle lokale forhandlinger.
KS: Sentrale tillegg for de fleste
For deg som er ansatt i KS-området har partene blitt enige om sentrale lønnstillegg fra første mai 2026. Oppgjøret har en samlet ramme på 4,4 prosent.
For bibliotekarer i kapittel 4 er det avtalt tillegg på mellom 22 800 og 25 500 kroner. Garantilønnen justeres også fra 1. mai. Kveld- og helgetillegg økes fra 1. oktober.
Hva gjelder for deg?
Kapittel 4 (de fleste bibliotekarer i kommunene)
Sentrale lønnstillegg fra 1. mai 2026
Ingen lokale forhandlinger 2026
Ledere får et tillegg på 4 prosent av sin grunnlønn per 30. april 2026.
Kapittel 3 (spesialbibliotekarer og ledende stillinger)
Lønnsdannelsen skjer lokalt, som regel mellom 1. mai og 1. oktober.
Viktige gjennomslag
Mye av meklingen handlet om mer enn lønn. Arbeidstakerorganisasjonene avviste forslag som ville gitt arbeidsgiver større kontroll over arbeidstidsordningene.
Det ble også oppnådd forbedringer i tilleggene for arbeid i ubekvem arbeidstid. Det avsettes en pott til lokale forhandlinger på 1 prosent til i 2027.
Fra 1. oktober vil kveldstillegg bli gitt som 20 prosent, minimum 56 krone pr time.
Les protokollen her (pdf). I protokollen finner du nye lønnstabeller og garantilønn.
Oslo kommune: Generelt tillegg på 4,15 prosent
I Oslo kommune gis det et generelt lønnstillegg på 4,15 prosent, med et minimumstillegg på 24 000 kroner. Generelt tillegg på 4,15 prosent fra og med lønnstrinn 31. Fra 1. mai øker også helgetillegget til 23 prosent, minimum 73 kroner pr time.
Dette betyr det for deg
Generelt tillegg på 4,15 prosent
Minst 24 000 kroner i lønnsøkning
Økte tillegg for arbeid i helg.
Ingen lokale forhandlinger.
Virkningstidspunkt fra 1. mai 2026
Viktige gjennomslag
Unio avviste forslag som ville svekket arbeidstidsordninger og medbestemmelse.
Oppgjøret innebærer også forbedringer knyttet til kompetanse, blant annet videre arbeids med uttelling for masterutdanning og annen videreutdanning.
Staten: Forsvarte tariffavtalen – lokale forhandlinger
Etter mer enn ti timer på overtid hos Riksmekleren kom partene til enighet i årets oppgjør i staten. Oppgjøret i staten har en ramme på 4,4 prosent Dermed ble det ingen streik.
For Unio var det avgjørende å forsvare tariffavtalen og modellen for lokal lønnsdannelse. Det lyktes partene med. Avtalen videreføres, og nå er alle arbeidstakerorganisasjonene samlet under den samme tariffavtalen.
Dette betyr oppgjøret for deg:
Lokalt forhandles det innenfor en ramme på 2,7 prosent av lønnsmassen
Hele den disponible lønnsrammen skal avsettes til lokale lønnsforhandlinger
Lokale forhandlinger skjer på den enkelte arbeidsplass
Virkningstidspunktet er fra 1. mai
Viktige gjennomslag
Tariffavtalen videreføres og styrkes, og tillitsvalgte får større innflytelse i lokale forhandlinger. Stansene for arbeid på ubekvem arbeidstid er økt. Det samme er rammen for å få boliglån i Statens pensjonskasse, den øker fra 2,3 til 2,8 millioner kroner.
Oppgjørene behandles av BF sentralt oppgjøret på forbundsstyremøte 4. juni.
Skal du delta i lokale lønnsforhandlinger?
For medlemmer stat og i KS kapittel 3 og 5, og andre som skal fremme lønnskrav lokalt, er det lurt å starte forberedelsene i god tid. Noen kommuner er allerede i gang med forhandlingene lokalt.
Bibliotekarforbundet arrangerer kurs for deg som skal skrive lønnskrav, der du lærer hvordan du dokumenterer kompetanse, ansvar og resultater i et lønnskrav.
Tid: 16. juni kl. 11:00 – 12:00
Sted: digitalt, Teams
Får du ikke deltatt direkte? Meld deg på likevel. Alle påmeldte får ettersendt opptak av webinaret i etterkant.
Etter mekling ti timer på overtid, er det klart at Unios tariffavtale med staten videreføres og styrkes. Lønnsoppgjøret i staten har en økonomisk ramme på 4,4 prosent.
Unio stat har denne uken sittet hos Riksmekleren for å finne en løsning i årets lønnsoppgjør i staten. Ti timer på overtid kom partene til enighet.
– Vi hadde to krav i dette oppgjøret: Å forsvare og videreutvikle tariffavtalen vår, og å sikre medlemmene reallønnsvekst. Når vi ble enige med staten, er det fordi resultatet på begge disse områdene er akseptabelt, sier Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Oppgjøret har som frontfaget en økonomisk ramme på 4,4 prosent (overheng 1,7, glidning 0,8). Teknisk beregningsutvalg har anslått prisveksten i 2026 til 3,2 prosent. Hele rammen skal fordeles i lokale forhandlinger.
– Det er usikre økonomiske tider, men denne rammen tilsier at lønningene kan øke mer enn prisene. Nå er det våre lokale tillitsvalgte som skal forhandle fram den beste løsningen for deres medlemmer, i tråd med behovene på hver enkelt arbeidsplass. Vi har god erfaring med at det er slik vi får mest ut av hver krone, sier Sæther.
Unio har siden 2022 hatt en egen tariffavtale med staten, sammen med Akademikerne. Hovedprinsippene i denne avtalen videreføres, men nå er også YS tilsluttet samme avtale.
– Avtalen vår har gitt de tillitsvalgte gode verktøy for å sikre lønnsutvikling for statsansatte med høyere utdanning, og det har vært avgjørende for oss å kunne videreføre dette arbeidet. Målet vårt i år var å forsvare og videreutvikle tariffavtalen, og det har vi klart.
– Dette har vært en systemkamp, som handler om hvordan lønna i staten skal fordeles best mulig. Den kampen har vi vunnet, og det er bra for både statsansatte og for samfunnet.
– Det blir fortsatt lokale lønnsforhandlinger på virksomhetsnivå, og vi har fått inn bestemmelser som styrker de tillitsvalgtes innflytelse i forhandlingene. Tvisteløsningene er også forbedret. I tillegg er det satt ned arbeidsgrupper som skal videreutvikle viktige deler av tariffavtalen, blant annet når det gjelder livsfasepolitikk og stillingskodesystemet for karriereveier i staten.
Kompensasjonen for ubekvem arbeidstid er dessuten økt.
– Vi har fått gjennomslag for at satsene for arbeid på ubekvem arbeidstid økes betraktelig. Det betyr mye for statsansatte som jobber helg, kveld og natt, blant annet i politiet.
Rammen for boliglån i Statens pensjonskasse øker fra 2,3 til 2,8 millioner.
De lokale lønnsforhandlingene starter mange steder før sommeren, og har endelig frist 31. oktober. Resultatet i de sentrale lønnsforhandlingene skal på uravstemning til alle Unios medlemmer i staten. Mer informasjon om dette kommer om kort tid.
I Oslo har partene kommet til enighet i årets lønnsoppgjør. Dermed blir det ingen streik. Resultatet sikrer reallønnsvekst.
– Vi er fornøyde med å ha kommet til enighet i et svært vanskelig oppgjør, der vi meklet langt på overtid, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo.
Rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent. Noe som gir reallønnsvekst for alle medlemmer. Det var Unios viktigste krav. Det blir heller ingen lokale forhandlinger.
Dette fikk Unio også gjennomslag for i meklingen
Det opprettes tre nye stillingskoder som er viktige for Unios medlemmer; logoped, spesialtannpleier og klinisk ernæringsfysiolog 1. Nattillegg skal nå utbetales ut vaktens lengde frem til klokken åtte, i stedet for bare til klokken seks.Det blir også forbedringer i bestemmelser for uttelling for videreutdanning for våre medlemmer, og flere av særbestemmelsene til enkeltforbundene er imøtekommet.
– Her har kommunen kommet oss i møte, og vi kommer til å jobbe sammen med Oslo kommune om hvordan uttelling for videreutdanning, spesial- og masterutdanning bedre kan ivaretas, sier Lange Krogh.
Har slått tilbake angrep på arbeidstid og medbestemmelse
Før meklingen hadde kommunen varslet omfattende krav på arbeidstidsordningene og endringer som ville svekket mulighetene for medbestemmelse.
– Vi har avverget alle alvorlige angrep på arbeidstid og andre sentrale rettigheter som våre medlemmer har opparbeidet over lang tid. Dette var svært viktig for oss, og har vært det mest krevende i meklingen, sier forhandlingsleder Lange Krogh.
Kommunen stilte krav om endringer på styring av arbeidstiden utover normal arbeidstid, endring av arbeidstid for de som jobber innen helse og styring av planleggingstiden som barnehagelærerne har til egen disposisjon. Kommunen vurderte også å fremme krav om endringer på lærernes arbeidstid.
– Alt dette tok Oslo kommune med seg inn i mekling. Det ble av oss oppfattet som aggressive angrep på det vi har opparbeidet i våre avtaler. Men vi har klart å bevare både vern og medbestemmelse, sier Lange Krogh.
Kompleksiteten rundt disse spørsmålene var mye av grunnen til at man måtte mekle nærmere ti timer på overtid.
Det økonomiske resultatet ble slik:
Rammen for årets oppgjør er på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Med en beregnet prisvekst på 3,2 prosent, gir dette resultatet reallønnsvekst.
• Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen på 4,15 prosent, med minimum kr. 24.000 Det betyr at: • Alle som har opp til lønnstrinn 30 og tjener inntil kr. 575.100, får et tillegg på kr. 24.000 • Alle som ligger på lønnstrinn 31 og høyere, får et tillegg på 4,15 prosent • Det betyr de fleste av våre medlemmer får et lønnstillegg på mellom kr. 24.000 – kr. 34.000 • Nesten 0,2 prosent av rammen går til diverse tillegg, som nattillegg som gis ut vaktens lengde, kontaktlærertillegg og leirskolegodtgjøring • Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2026. Se ny lønnstabell i protokollen Her er Riksmeklerens møtebok og forslag til løsning (lenke – kommer når klart)
Unio har 13 924 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2026. Disse er fordelt på følgende organisasjoner: Utdanningsforbundet: 9 728 Norsk Sykepleierforbund: 3 003 Norsk Fysioterapeutforbund: 303 Akademikerforbundet: 297 Norsk Ergoterapeutforbund: 267 Forskerforbundet: 123 Bibliotekarforbundet: 94 Norsk Tannpleierforening: 43 Norsk logopedforbund: 35 Det norske maskinistforbund: 30 Spir: 1
Løsning i KS: – Reallønnsvekst og sikring av arbeidstiden
– Meklingen har vært svært krevende, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer. Vi har reddet arbeidstidsavtalen i skolen og vi har stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen i helse, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune. Dette skal gi medlemmene økt kjøpekraft, sier Geir Røsvoll.
Han har meklet på vegne av Unio kommune for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene. Dette omfatter blant annet lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og bibliotekarer.
Reallønnsvekst betyr at partene mener lønningene vil stige mer enn prisene med de lønnstilleggene som er avtalt. Samtidig er det usikre tider, minner Røsvoll om.
– Ut fra det vi vet nå, mener vi at dette er det beste resultatet vi kunne oppnå i denne meklingen. Samtidig har vi reddet arbeidstidsavtalen for lærerne og stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen innen helse. Dette har vært svært viktig for oss.
– Det har vært en krevende mekling med mange elementer, men sammen har partene klart å finne fram til løsninger som gjorde at vi unngikk streik. Det er vi fornøyde med, og jeg vil også gi ros til meklerne for den jobben de har gjort, sier forhandlingslederen.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22 800 og 34 100 kroner med virkning fra 1. mai 2026. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
Ledere får et tillegg på 4,0 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2026 fra 1. mai 2026.
Oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent, på lik linje med frontfaget.
Ramme, overheng, glidning
Totalramma i årets oppgjør er 4,4 prosent for kommunesektoren. Ramma er ikke det samme som lønnstillegg. I ramma inngår også overheng og glidning.
Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet fram et år, som går av lønnsbudsjettet (ramma) for året etter. Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør.
Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, ansiennitetsopprykk og så videre.
Arbeidstidsavtalen for skole forlenget med to år
Et av de vanskeligste temaene under årets mekling var arbeidstidsavtalen til lærerne (SFS 2213). Nå er partene enige om at avtalen skal videreføres. Avtalen reforhandles før neste hovedtariffoppgjør, som er i 2028.
– Vi er fornøyde med at vi har berget en felles, sentral arbeidstidsavtale. Det har vært en lang prosess, men det var helt uaktuelt for oss å gå med på KS sitt krav om å splitte avtalen, sier Geir Røsvoll.
KS ønsket i utgangspunktet å demontere den gamle arbeidstidsavtalen, og ville i stedet opprette en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæringen, og dermed splitte arbeidstidsavtalen i to.
– Det var et kraftig trykk fra KS for å splitte dagens avtale. Om vi hadde gitt etter, ville vi endt opp med to nye og ulike avtaler, i stedet for den sterke, felles avtalen vi beholder nå.
– Den arbeidstidsavtalen vi har nå sikrer at lærerne får et minimum av tid til å planlegge og gi god undervisning. Hadde denne sikringen blitt fjernet ville det både forverret lærernes arbeidsvilkår og gått på kraftig bekostning av elevenes opplæring.
Arbeidstidsavtalen forblir altså uendret, men partene er også enige om et felles utviklingsarbeid for å se på utfordringsbildet og utviklingsbehov i arbeidstidsavtalen.
– Vi tenker at dette arbeidet vil være en mulighet til å vise hvordan medlemmenes arbeidssituasjon er. Da vil partene få en mer omforent forståelse av utfordringene, sier Røsvoll.
Løft for sykepleierne
KS la i sitt første tilbud vekt på at «arbeidet med omstilling og heltidskultur må fortsette og forsterkes. Det krever nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. KS er innstilt på at endringer kan ses i sammenheng med stimuleringsordninger for helgearbeid.»
– Det var avgjørende for Unio å slå tilbake krav om nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. Unios medlemmer, blant andre sykepleiere og lærere i voksenopplæringen, får også et tydelig løft når kveldstilleggene gjøres om til prosent, lørdags- og søndagstillegget økes, og nattillegget betales ut vaktens lengde.
Det er opprettet en ny stillingskode for sykepleier med spesialistgodkjenning. Det samme gjelder også rapporteringsbenevnelse for klinisk ernæringsfysiolog og logoped med mastergrad.
Løser ikke utfordringene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette meklingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer.
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren.
Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og særlig barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Bedre statistikk for lærergruppene
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.
Derfor krevde Unio, sammen med Akademikerne, et eget kapittel eller en egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger, for å sikre at lærerne får kontroll over egen lønnsmasse.
Dette ønsker ikke de andre partene, verken på arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden og dermed ble det vanskelig å få gjennomslag for dette i meklingen.
Imidlertid fikk vi innfridd kravet om bedre statistikk for disse gruppene.
Dette betyr at vi nå får tall for overheng, glidning og lønnsvekst for lærerstillingene. Dette vil gi partene omforente tall over lønnsutviklingen for disse gruppene. Vi er fornøyde med at vi har fått til dette, sier Røsvoll.
Midlene til tillitsvalgtopplæring videreføres
OU-midler er opplærings- og utviklingstiltaksmidler, økonomiske midler avsatt gjennom tariffavtaler i norsk arbeidsliv for å finansiere kompetanseheving, ledelsesutvikling og opplæring for tillitsvalgte. Denne sentrale, generelle avtalen ble også en del av hovedtariffoppgjøret etter at det ble brudd i forhandlingene om denne avtalen.
Fondet er et spleiselag mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. KS ønsket at det i årene framover skulle avsettes mindre penger til dette. Dette fikk de ikke med seg arbeidstakerorganisasjonene på.
Avtalen om OU-midler videreføres derfor. Avtalen har en varighet på to år og det skal avsettes 0,24 prosent av den beregnede lønnsmassen.
– Dette er med på å sikre et godt grunnlag for partssamarbeidet i årene framover. Opplæring av tillitsvalgte er en viktig del av dette, sier Geir Røsvoll.
Lokale forhandlinger i 2027
Partene ble enige om at det ikke skal avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i 2026, i tråd med Unios krav.
Imidlertid er det avtalt at det skal avsettes en pott på 1,0 prosent per 1. september 2027 til lokale forhandlinger i mellomoppgjøret i 2027.
Det ble brudd i lønnsforhandlingene i staten. – Avstanden mellom partene var for stor og det kom aldri nok penger på bordet, oppsummerer Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Unio stat har siden 16. april vært i lønnsforhandlinger med staten. Solid reallønnsvekst var det viktigste kravet da Unio satt seg til forhandlingsbordet, og dette kravet er også årsaken til at det ble brudd i forhandlingene.
– Avstanden mellom partene var for stor. Det økonomiske tilbudet fra staten var rett og slett ikke godt nok, og står i kontrast til statens mål om å beholde og rekruttere kompetanse det er stor konkurranse om i arbeidsmarkedet, sier Sæther.
Unios andre hovedbudskap før forhandlingene, var en forventning om reelle forhandlinger om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Her har Sæther mye godt å si om motparten.
– Før det ble brudd rakk vi å ha konstruktive forhandlinger om hvordan vi kan utvikle hovedtariffavtalen med staten. Det er jeg glad for, og det er et arbeid vi kan bygge videre på senere.
Nå går lønnsoppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Meklingen starter 7. mai, og har frist ved midnatt 28. mai.
Lønnsforhandlingene mellom Oslo kommune og Unio endte torsdag med brudd. Dermed går oppgjøret til mekling.
– Kommunen møtte oss ikke på våre krav. Verken på lønn eller uttelling for kompetanse. I tillegg kom de med omfattende angrep på arbeidstidsordninger som vi ikke kunne akseptere, sier forhandlingsleder i Unio Oslo, Marianne Lange Krogh.
Ville svekke opparbeidede rettigheter og arbeidstidsordninger
– Oslo kommune går bevisst inn for å svekke opparbeidete rettigheter. Men det er overhodet ikke det vi trenger for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier Lange Krogh.
Hun peker på at det er en vedvarende og alvorlig mangel på nødvendig kompetanse i Oslo kommune. I tillegg har byrådet gjort situasjonen enda verre ved å kutte over 1.600 årsverk i kommunen i tråd med sin innstrammingspolitikk.
– Videre ignorerte Oslo kommune alle krav om uttelling for videreutdanning og uttelling for master, sier Lange Krogh.
Grunnleggende uenigheter har preget forhandlingene
Da forhandlingene startet tidligere i april, gjorde Unio det klart at årets oppgjør måtte gi en solid reallønnsvekst. Bakgrunnen var høy prisvekst, økonomisk usikkerhet og økende press på kommunale tjenester.
– Vi ser at de grunnleggende uenighetene vi pekte på fra dag én, fortsatt ikke er løst. Da blir utfallet dessverre slik, sier Lange Krogh.
Unio krevde blant annet:
• Et generelt prosentvis tillegg for alle medlemmer • En egen justeringspott for å prioritere ansatte med høyere utdanning • Tiltak for å styrke rekruttering og beholde kompetanse
– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen rekruttere og beholde ansatte med den nødvendige kompetansen, må det tilbys konkurransedyktige betingelser, sa Lange Krogh ved oppstarten.
Går til mekling
– Når vi står så langt fra hverandre både på retning, prioriteringer og vilje til forhandling, er det ikke overraskende at det ender i mekling, avslutter Lange Krogh.
– Nå trenger vi hjelp av Riksmekleren. Dersom det blir streik, er første mulige streikedag fredag 29. mai.
Årets tariffoppgjør i kommunesektoren går til mekling. – Det har vært en meget skuffende utvikling under forhandlingene, og avstanden er betydelig, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– KS har vist svært liten vilje til å komme oss i møte på våre krav. I stedet opplever vi en motpart som angriper grunnleggende rettigheter som vi har bygget opp over lang tid.
– Dette er alvorlig, og da blir partssamarbeidet vanskelig. Avstanden var betydelig. Med et slikt bakteppe er det krevende å finne gode løsninger for kommunene. Jeg savner en arbeidsgiver som viser vilje til å se helheten og ta samfunnsansvar, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Krevende forhandlinger
Forhandlingene brøt sammen tidlig torsdag ettermiddag. Dermed går oppgjøret til mekling. Også de andre hovedorganisasjonene, LO, Akademikerne og YS, valgte å bryte forhandlingene.
– Jeg må si jeg er overrasket over det som har møtt oss. Kommunene har et stort behov for kompetente ansatte, og beredskap er viktigere enn noen gang. Da forventer jeg en mer imøtekommende motpart enn det vi har vært vitne til i disse forhandlingene.
– Vi mener at vi har vært konstruktive, og forsøkte å finne gode løsninger på blant annet arbeidstidsrelaterte spørsmål, partssamarbeid, lønn og andre forhold, sier Røsvoll.
Frist: 28. mai
Nå må partene altså få hjelp fra Riksmekleren. Oppstart på meklingen er 7. mai, og skal være avsluttet innen 28. mai. Blir partene ikke enige, blir det streik.
– Det er et alvorlig virkemiddel, men KS må være beredt til å komme oss langt mer i møte om vi skal unngå en stor konflikt.
– Det blir stadig tyngre for kommunene å levere innbyggerne de tjeneste de har krav på. Barn, unge, eldre og syke er de som taper mest på dette. Våre medlemmer, som lærerne i barnehager og skoler, sykepleierne, fysioterapeutene og ergoterapeutene, er bærebjelkene innenfor utdanning, helse og beredskap. Det må gjenspeiles både i lønn og arbeidsvilkår i mye større grad enn det KS har vist vilje til så langt i dette oppgjøret, gjentar Røsvoll.
Unios krav
I årets oppgjør har Unio blant annet krevd solid reallønnsvekst for sine medlemmer, med en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen. I tillegg har Unio krevd gode OU-ordninger, et eget kapittel eller egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger og at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger. Lærernes arbeidstidsavtale har også vært et sentralt tema i årets tarifforhandlinger, sammen med andre arbeidstidsrealterte temaer.
Lønnsoppgjøret i Unio kommune omfatter ikke ansatte i Oslo kommune, som er eget forhandlingsområde.
Her kan du lese Unios krav i årets tarifforhandlinger.
Fakta
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
Forhandlingssjef i Unio Klemet Rønning-Aaby og forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune forhandler for kommuneansatte- utenom Oslo kommune. Foto: Hedvig Bjørgum/ Unio
