Bli med på informasjonsmøte!

Er du medlem eller tillitsvalgt på arbeidsplassen og lurer på hva som skjer nå som Bibliotekarforbundet har endret på kriteriene for å bli medlem?

Debatten om hvem som kan bli medlem har gått varm i forbundet gjennom mange år. Nå er saken avgjort, og opptaket av nye medlemmer er åpnet. Vi inviterer til et kort informasjonsmøte for å fortelle om hvem som kan bli medlem, hva det betyr for Bibliotekarforbundet at flere kan bli med, og du får svar på om de nye kriteriene vil påvirke medlemskapet ditt.

Alle er velkomne på informasjonsmøtet, og forbundets nye leder Ola Eiksund svarer på spørsmål sammen med BFs rådgivere fra sekretariatet. Du vil også få vite mer om dine medlemsfordeler, og du får muligheten til å bli litt bedre kjent med tilbudet du har tilgang på som medlem. Meld deg på, og ta gjerne med en kollega!

Bibliotekarforbundet ønsker alle nye medlemmer velkommen. Er du bibliotekar, hører du hjemme hos oss – uansett hvor du jobber.

Bli med på møtet den 4. januar kl 12.-12.45.

Lenke til Teams-møtet finner du her, ingen påmelding kreves.

Landsmøte 2020: BF endrer ikke medlemskriterier

Medlemskriterier: Få oversikt over debatten før landsmøtet

På BFs landsmøte 19-20. november skal delegatene ta stilling til spørsmålet om forbundets medlemskriterier. Før landsmøtet har vi presentert flere ulike syn på saken her på nettsidene.

Ønsker du å oppdatere deg på debatten? De siste ukene før landsmøtet har Bibliotekarforbundet samlet flere ulike synspunkter og artikler på nett. Her er alle artiklene:

• Hva mener medlemmene om medlemskriteriene? Les utredningen fra 2019.
• Hvordan har debatten gått internt? Se en historisk gjennomgang av medlemskriteriene i BF – inkludert forbundsstyrets gjeldende forslag til endring av medlemskriteriene.
• Spesialrådgiver Erling Bergan stiller spørsmålet om profesjonen allerede er utvidet og reflekterer rundt hva dette i så fall betyr for BF?
• Styremedlemmene Miriam Bakkeli og Kathrin Kvilstad, som henholdsvis er for og mot å åpne opp, har delt sine betraktninger.
• Hva mener egentlig enkeltmedlemmene? Fem medlemmer redegjør for sitt syn på saken.
• Hvilke fordeler og ulemper har et forbund som organiserer medlemmer med ulik utdanningsbakgrunn? Leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad svarer.

Medlemskriterier: Slik er Politiets fellesforbunds erfaringer med å organisere bredt

Skal Bibliotekarforbundet åpne opp for bibliotekansatte uten bibliotekarutdanning (men med bachelorgrad)? Det foreslår forbundsstyret i BF før landsmøtet i midten av november.

I forkant av landsmøtet har en del etterlyst eksempler – i tillegg til forbundsstyrets utredning fra 2019. Vi har derfor snakket med Politiets Fellesforbund, et Unio-forbund som har lang erfaring med å favne ut over den profesjonen de i utgangspunktet representerer i navnet. Uten sammeligning forøvrig har de også har åpnet opp for flere grupper de siste årene.

– Vi er et forbund som ønsker å inkludere alle i justissektoren. Omtrent brorparten av de 18.000 medlemmene våre er utdanna politi, men vi organiserer også en rekke andre grupper, og har mellom 3000-4000 sivile medlemmer, fra førstesekretær til stallbetjent til renholder, sier forbundsleder Sigve Bolstad.

Han sier at han i all hovedsak har opplevd det som positivt å kunne representere et bredt spekter av medlemmer.

– Vi har valgt å favne bredt og det har medført at vi representerer 80 prosent av alle som jobber i politiet i dag. Det betyr også at når dagens politidirektør møter oss, kan vi snakke på vegne av hele sektoren, sier Bolstad.

– Naturlig å ville vokse
Akkurat som biblioteksektoren har også politiet opplevd at stadig flere nyansatte har en annen fagbakgrunn. Bolstad mener det er naturlig at en fagforening tilpasser seg utviklingen. Samtidig understreker han at hvorvidt man lykkes avhenger av hvor godt man samhandler med medlemmene.

– Politiet endres i takt med samfunns- og kriminalitetsutviklingen. Det betyr igjen at politiets kompetanse og kapasitet må videreutvikles for å kunne håndtere oppgavene best mulig. Politiets Fellesforbund er opptatt av å bevare politi- og generalistrollen, samtidig som vi ser behovet for annen, spesifikk kompetanse for å sikre komplementær kompetanse og økt kapasitet. Sivilt ansette utgjør en viktig del av politiets beredskap, sier Bolstad.

Han legger til at alle fagforeninger ønsker flest mulig medlemmer fordi dette betyr større slagkraft.

– Alle fagforeninger ønsker i utgangspunktet å vokse. Samtidig må man være både edruelig og klar over hva det koster. Du skal ha en bra administrasjon og tillitsvalgtkorps for å kunne tilfredsstille den enkelte når medlemmene kan ha vidt ulike CV-er, sier Bolstad.

Medlemskriterier: Bibliotekarer, foren dere – betraktninger om profesjon, omverdenen og faglig fellesskap

Styremedlem Miriam Bakkeli kommer her med sine betraktninger før landsmøtet der delegatene skal avgjøre hvilke medlemskriterier BF skal ha i årene fremover.

På BFs landsmøte 19-20. november avgjøres spørsmålet om hvilke medlemskriterier forbundet skal ha i årene fremover. Før landsmøtet presenteres flere ulike syn på saken her på nettsidene.

Tekst: Miriam Bakkeli

Forrige landsmøte ga forbundsstyret i oppgave å forberede et kunnskapsgrunnlag som skal muliggjøre et informert valg om medlemskriteriene i Bibliotekarforbundet (BF). Som forbundsstyremedlem har jeg tenkt mye på våre medlemmer, deres arbeidsplasser og den posisjonen bibliotekarer har i samfunnet. Jeg ønsker å dele noen av mine betraktninger som har vært avgjørende for mitt standpunkt med dere.

På Landsmøte 2020 skal vi ta et viktig strategisk valg. Delegatene skal stemme over om BF skal åpne opp for «bibliotekfaglige» arbeidstakere med minst én bachelorgrad som medlemmer. Flertallet i forbundsstyret foreslår denne endringa, og jeg er selv en del av dette flertallet. Etter mange diskusjoner om medlemskriteriene, er de avgjørende spørsmålene for meg om når vi blir bibliotekarer og hvordan framtida vil se ut.

Les også: Derfor mener styremedlem Kathrin Kvilstad at BF ikke bør åpne opp

Fram mot landsmøtet har jeg bekymret meg for framtida til bibliotekarene og bibliotekene. Særlig på grunn av den prekære situasjonen i Danmark, hvor arbeidsmarkedet på bibliotekene har krympet. «Bibliotekar» har forsvunnet fra navnet på fagforbundet, som nå heter Forbundet for Kultur & Information. Det danske bibliotekvesenet har riktignok vært under press i flere år enn oss, og den økonomiske situasjonen i Danmark er verre enn her. Men det som skjer rundt oss, får selvsagt ringvirkninger.

Jeg har observert holdninger og en utvikling som kan true vår eksistens: Ved flere bibliotek er ikke lenger bibliotekaren den foretrukne kandidaten til jobben. I statlig sektor blir bibliotek slått sammen eller nedlagt. En naiv tro på at nettbrett og digitale læringsmidler i seg selv er løsningen, truer skolebibliotekarenes eksistens flere steder i landet.

Et yrke i endring
Samtidig er biblioteksektoren vant til endring. Som mangeårig førsteamanuensis Øivind Frisvold kunne vise BFs tillitsvalgtkonferanse i 2019, har bibliotekarene alltid endret seg i takt med tida. Og hver gang profesjonen har blitt utfordra, har bibliotekaryrket overlevd. Med de endringene som skjer ellers i samfunnet, inntar bibliotekaren nye roller og biblioteket nye funksjoner. Som tillitsvalg ble jeg inspirert av Frisvolds historiske framstilling. Jeg mener den forplikter til å bygge profesjonen videre.

Slik vedtektene er i dag krever medlemskap i Bibliotekarforbundet minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden. Dette tilsvarer minst ett utdanningsår på fulltid. En felles utdanningsbakgrunn har vært en identitetsmarkør for medlemmene. Bibliotekfaglig bachelor, mastergrad og phd-studiet er viktige for vår felles forståelse av samfunnsoppdraget til bibliotek, sammenhengen i sektoren som helhet, og vår felles etikk og vårt verdigrunnlag. I tillegg har flere utenfor sektoren behov for vår kompetanse.

Gjennom arbeidet i forbundsstyret de siste tre årene har jeg sett hvor viktig påvirkningsarbeid er for å opprettholde profesjonen vår i Norge. Vi som er bibliotekarer, ser at vår kompetanse er allsidig og høyaktuell til mange ulike oppgaver. Bibliotekarer vet at bibliotekene er viktige demokratiske institusjoner, og vår allsidighet sikrer oss et arbeidsmarked også utenfor biblioteksektoren.

For å få økt oppmerksomhet og anerkjennelse omkring bibliotekaren, bør flere miljøer få kjennskap til vår kompetanse. Jeg ser det som fornuftig å inkludere våre kollegaer med en annen utdanningsbakgrunn. Med et større fagmiljø vokser også nettverket, og Bibliotekarforbundet kan enklere nå beslutningstakere som politikere, byråkrater og skoleledelse. Det vil også kunne utvide vår kontaktflate i akademia og arbeidslivet hvor vår kompetanse er ettertraktet. Det er ett virkemiddel for å synliggjøre kompetanse, påvirke utvikling og sikre bevilgninger. BF kan organisere alle og være pådriveren.

Når vi snakker om at vi kan litteraturformidling så vel som nettpublisering, eller at vi kan styrke bruk av forskning i forvaltningen, eller lære elever kildekritikk og stimulere til fritidslesing, snakker vi ofte til folk som har tilsvarende utdanning som oss selv. Men i dagens situasjon med trangere økonomi og naiv tro på digitalisering, må bibliotekaren og bibliotekene være mer synlige.

Jeg har ingen tro på at Bibliotekarforbundet mister «seg selv» ved å endre medlemskriteriene. Som kollegaer er vi allierte, ikke konkurrenter. Jeg tror vi i BF og våre kollegaer uansett utdanning har felles interesse av å skape god formidling og brukervennlige nettsider, gi grunnlaget for gode vedtak og beslutninger samt skape gode ferdigheter blant framtidas borgere. Å inkludere kollegaer med liknende arbeidsoppgaver er en god strategi for å vokse både som fagforbund og som profesjon.

Under press
Men i hvilken grad bibliotekaryrket er en profesjon er profesjonsteoretikere uenige om. I artikkelen Bibliotekarene – en profesjon under press? har professor Ragnar Audunson problematisert bibliotekarprofesjonen gjennom årtier og dens gyldighet (2015). Uansett hvordan profesjonsforskerne ser på oss bibliotekarer, så oppfatter vi oss selv som en profesjon. Vi som er bibliotekarer, hegner om kjernefag, har utdanningsinstitusjoner, eget forskningsfelt, et felles verdigrunnlag og ikke minst arbeidsplasser. Som Audunson påpeker er vi imidlertid også under press, og artikkelen etterlater et inntrykk av en truet profesjon. Men er det medlemskriteriene i BF som skal motvirke dette presset? Vil kravet om bibliotekfag være nok til å sikre profesjonen en framtid? Nei, det tror ikke jeg er nok.

Allerede med dagens medlemskriterier utvider, eller utvanner, Bibliotekarforbundet hva som er en bibliotekar. Det er stor variasjon i tyngden av bibliotekfag blant dagens medlemmer. Siden tittelen vår ikke er beskyttet, står vi og andre fritt til å definere bibliotekaren. Hvem er å regne som «bibliotekarer nok»?

Det er nettopp dette spennet i «fagligheten» som gjør saken om medlemskriteriene vanskelig. Bibliotekarforbundets medlemskriterier krever en så liten del av en bachelorgrad at det allerede i dag er stor variasjon. Det som forener oss, er en høyere utdanning fra inn- eller utland. Det er ingen tvil om at ansatte med bibliotekarutdanning ved bibliotek og beslektede virksomheter utgjør en forskjell for virksomhetene. Kan man likevel «bli» bibliotekar gjennom annen høyere utdanning og erfaring i arbeidslivet? Jeg mener svaret er ja.

Erling Bergan har dokumentert utviklinga ved storby-biblioteket Deichman i Oslo. Her har bibliotekarene møtt økt konkurranse fra andre med høyere utdanning. Det kan være litteraturformidlere, industridesignere og teknisk personell. Og Biblo Tøyen har søkt etter kokker! Når noen hevder at slik kompetanse trengs ved store bibliotek er nok dette delvis rett. Men fra mitt ståsted er utviklinga til dels også uheldig. Vi som er fagutdannede bibliotekarer, forstår risikoen: Hva skjer når ledelsen og skranken mister det blikket en fagutdannet bibliotekar har? Fagutdannede bibliotekarer må være representert for å sikre den bibliotekfaglige kompetansen.

Det er jo ett område der ulik utdanningsbakgrunn vil skape et klart skille mellom medlemmer, nemlig biblioteksjefstillinger. Jeg tror de fleste er enige i at bibliotekfaglig utdanning gir de beste forutsetningene for å være sjef i bibliotek og særlig ved et gjennomsnittlig folkebibliotek. At noen av BFs medlemmer har en annen utdanning vil ikke endre på dette. BF vil fremdeles kjempe for at bibliotekledere bør ha bibliotekfaglig utdanning, noe vi senest klargjorde i arbeidet med biblioteksjefplakaten. En tilsvarende problemstilling har vi i skolebibliotek hvor kompetansekrav dessverre ikke er lovpålagt. Men i BFs politiske uttalelse fra 2019 understreker vi at skolebibliotekar må være fagutdannet. Forskjellsbehandling av medlemmer med begrunnelse i utdanning er en kjent problemstilling også i andre profesjonsforbund, og noe jeg tror BFs tillitsvalgte vil klare fint å balansere og stå inne for.

Definisjonen av bibliotekfaglig kompetanse i det offentlige varierer. Lov om folkebibliotek, som forvaltes av Nasjonalbiblioteket, legger visse krav til grunn for biblioteksjefer. Sivilombudsmannen, som har siste ordet i klagesaker ved biblioteksjeftilsettinger, har de seinere åra utvida sitt syn på hva som er bibliotekfag. I tillegg er inntakskravet til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet mer romslig sin forståelse av hvilke fag som erstatter bibliotekfag enn BF. Det er altså ulike oppfatninger av hva bibliotekfag er, og Bibliotekarforbundet har strengere medlemskriterier enn disse andre instansene. Jeg mener vi sørger for bedre samklang ved å tillate alle kollegaer med minst én bachelorgrad som medlemmer. Det vil gi BF en større legitimitet innad og utad.

Et faglig fellesskap
Men hvilke muligheter gir åpning av medlemskriteriene? Som medlemmer i samme fagforbund kan ansatte bygge felles identitet, både lokalt og nasjonalt. BF kan i fylkesstyrer, klubber og utvalg få tilført nye perspektiver og argumenter. Vi kan sammen ivareta bibliotekarens rolle i samfunnet og sikre innfrielse av samfunnsoppdraget. Gjennom tillitsvalgtskoleringa kan BF ta grep om utviklinga og bidra til å forme oppfatninga av hva som er å være bibliotekar til enhver tid. BF kan også være garantisten for å opprettholde bibliotekfaglig kompetanse. Jeg tror at medlemmer med en annen utdanningsbakgrunn vil utfordre oss og skape en enda mer robust bibliotekarprofesjon.

Det er altså ikke medlemsøkning eller økonomi som avgjør mitt standpunkt. Jeg tror ikke mange vil melde seg inn etter en vedtektsendring, men jeg håper det.  Jeg ønsker at BF driver profesjonsutvikling i takt med samtida og skaper et faglig fellesskap for alle bibliotekarer. Bibliotekarforbundet ekskluderer i dag det jeg oppfatter som dyktige fagfolk, som ikke får anledning til å være med i Bibliotekarforbundets kamp og stå skulder ved skulder som medlemmer. Jeg ønsker at Bibliotekarforbundet skal ha mulighet til å inkludere flere av disse dyktige kollegaene, så vi kan stå sterkere sammen.

Det avgjørende for mitt standpunkt om medlemskriterier ble totaliteten i medlemsundersøkelsen blant BF-medlemmer, som ble foretatt i fjor høst. Den ga meg muligheten til å se lysere på framtida for bibliotekarene og bibliotekene.  I Medlemsundersøkelsen svarer blant annet de yngste at arbeidsplassen definerer profesjonen i større grad enn utdanningssted. De som har vært med i BF en stund oppgir utdanning som den viktigste faktoren for hva som gjør en til bibliotekar. Et sted midt imellom tror jeg vi finner framtidas bibliotekar: Fleksible og høyt utdannede medarbeidere med spisskompetanse innen sitt felt og kunnskapshunger, og med et bankende hjerte for organisering, gjenfinning, litteratur, kultur, demokrati, ytringsfrihet og livslang læring.

BF trenger ikke endre seg over natta om vi åpner opp. Jeg mener formålsparagrafen til BF er like aktuell selv om vi inkluderer andre utdanningsbakgrunner. Der heter det at «Bibliotekarforbundet (BF) er et landsomfattende, partipolitisk uavhengig fagforbund. BFs formål er å arbeide for å sikre og bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, høy kvalitet i utdanningen og i utøvelse av faget. BF skal arbeide for å styrke medlemmenes rolle i arbeidslivet.»

Det er tydelig for meg at Bibliotekarforbundet best tilpasser seg samtida ved å åpne opp medlemskriteriene og godta alle bibliotekfaglige ansatte med minst én bachelorgrad. Først og fremst handler dette om profesjonsutvikling og å skape et faglig fellesskap. Jeg ønsker å inkludere bredere i det forbundet som bryr seg om lønns- og arbeidsvilkårene, som kjemper for attraktive og trygge arbeidsplasser, og som retter oppmerksomhet mot alle bibliotekarer – nemlig Bibliotekarforbundet!

Alt i alt ser jeg det som en styrke for kollegiet og profesjonen at alle med høyere utdanning i biblioteksektoren og beslekta virksomheter, kan stå i samme fagforbund. Det tror jeg vil sikre framtida til bibliotekaren, løse vårt viktige samfunnsoppdrag og utvikle en levedyktig profesjon.

Bibliotekarer, foren dere!

Medlemskriterier: Derfor mener BF-styremedlem Kathrin Kvilstad at BF ikke bør åpne opp

Det er delte meninger om BF skal endre medlemskriteriene, også blant forbundsstyremedlemmene. Her forteller Kathrin Kvilstad om hvorfor hun går imot styreflertallet.

På BFs landsmøte 19-20. november avgjøres spørsmålet om forbundets medlemskriterier. Forbundsstyret har foreslått å åpne opp også for medlemmer uten bibliotekfaglig utdanning. Før landsmøtet presenteres flere ulike syn på saken her på nettsidene. Les alle innleggene i diskusjonen.

– Jeg synes at å åpne opp er å sende et signal til omverden om at vi undergraver profesjonen vår. Jeg er superstolt av utdanningen jeg har tatt, og superstolt over å kunne kalle meg selv bibliotekar. Jeg mener at med å åpne opp viser at vi som forbund ikke lenger ser på utdanningen vår som viktig, sier Kathrin Kvilstad.

Som eneste forbundsstyremedlem er hun uenig i forslaget om å åpne opp for bibliotekansatte uten bibliotekarutdanning.

Les også: Bibliotekarer, foren dere!

– Når jeg i min tid meldte meg inn, meldte jeg meg inn nettopp fordi BF var et forbund for fagutdannede bibliotekarer. Det vet jeg også at en del andre av de andre medlemmene i BF har gjort. I tillegg mener at vi sender dårlige signaler til både skoleledere og andre grupperinger om at det er greit å jobbe som bibliotekar uten fagutdanning. De signalene liker jeg ikke, sier Kvilstad.

Det er blitt flere ikke-bibliotekarer på bibliotekene de siste årene. Kvilstad mener BF bør jobbe mot denne utviklingen, og at man bør sammenligne seg med Sykepleier- eller Fysioterapeutforbundet, som organisererer yrkesgrupper med såkalt beskytta titler, snarere enn å åpne opp for de andre gruppene som er blitt vanligere i biblioteksektoren.

– Jeg synes det er merkelig at vi som tradisjonelt har vært et profesjonsforbund skal begynne å ta inn kreti og pleti fordi de har en bachelorgrad. Jeg mener egentlig også at bibliotekarer skal ha en beskyttet tittel. Bibliotekar er en viktig jobb og vi har en veldig god utdanning. Hvorfor skal alle som jobber i bibliotek kunne kalle seg bibliotekarer? Det er sånn trenden er blitt. Men jeg synes ikke det er holdbart, sier Kvilstad.

Det er selvsagt ikke slik at en fagforening har direkte innflytelse over arbeidsgiveres rekrutteringsvalg utover det som fastlås i lover og avtaler. Men Kvilstad mener at dette først og fremst er en prinsippsak. Hun frykter også at BF ved å åpne opp, ender med et a- og b-lag av medlemmer.

– Det kan være motstridende interesser mellom en fagutdannet bibliotekar og en litteraturviter. Hvis det oppstår en strid mellom de to partene, risikerer man å undergrave bibliotekarprofesjonen. Som profesjonsforbund skal vi i BF jobbe for fagutdannede bibliotekarer. Hvis ikke, kan vi ikke lenger kalle oss profesjonsforbund. Hvis vi åpner opp, tror jeg derfor mange som meg leker med tanken på å bytte til et større forbund. Dette vil kanskje ikke skje med en gang, men på sikt.

– Ser du noen muligheter ved å åpne opp?

– Det må være det økonomiske, at forbundet potensielt kan få større ressurser. Men for meg er ikke dette aspektet viktig.

Medlemskriterier: Er profesjonen allerede utvidet?

Hvem skal være medlemmer i Bibliotekarforbundet fremover? Spesialrådgiver Erling Bergan presenterer sine tanker om BFs medlemskriterier før landsmøtet i november.

På BFs landsmøte 19-20. november avgjøres spørsmålet om forbundets medlemskriterier. Spesialrådgiver Erling Bergan skriver her om sine synspunkter på saken.

Det var liksom litt greiere for 30-40 år siden. Bibliotekar var et enkelt yrke å definere: Vi var nesten alle utdannet fra bibliotekskolen i Dælenenggata. Vi var også ganske samstemt i at politikere, arbeidslivet og omverden ikke hadde forstått hvilken verdi de burde sette på oss bibliotekarer. «Vi er ikke av myke sorten, vi vil opp i lønnstrinn fjorten!» ropte vi unisont i et 1. maitog på begynnelsen av 80-tallet. Vi var selvfølgelig fagorganisert. Men de store tverrfaglige forbundene tok ikke signalene fra oss bibliotekarer. Noe måtte gjøres. Det ble tatt initiativ. Og i 1993 hadde vi etablert Bibliotekarforbundet.

Les mer: Kunnskapsgrunnlag om medlemskriteriene

På den tida bestod personalet på folkebibliotekene i hovedsak av to grupper: fagutdannede bibliotekarer og ufaglærte assistenter. På fagbibliotekene hadde de i tillegg universitetsbibliotekarer.

Så har årene gått, og bibliotekene har utviklet seg. Store endringsfenomen knyttet til data, internett, e-bøker, sentrale tjenester, arrangement, selvbetjening, m.m. Arbeidsoppgavene endrer seg, og med det kommer endring i bibliotekenes kompetansebehov.

Resultatet av dette er selvfølgelig at bibliotekarutdanningene har endret seg. Noen mener at de ikke har endret seg nok. Andre mener at det nye kompetansebehovet må hentes inn ved å ansette folk med annen utdanningsbakgrunn.

Nå ser det ut til at begge deler skjer. Bibliotekpersonalet i dag ser annerledes ut enn da BF ble stiftet i 1993. Og de største endringene har trolig skjedd de siste 5-10 årene, og spesielt i folkebibliotekene.

Statistikken viser at det totale antall årsverk i landets folkebibliotek har holdt seg ganske stabilt på mellom 1700 og 1900 årsverk i mange tiår. De fagutdannede bibliotekarene utgjør rundt 55 % av dette, og det har vi gjort i hvert fall de siste femten årene.

Men de ufaglærte assistentene har det blitt gradvis færre og færre av. For det er kategorien «Personale med annen høyere utdanning» som har økt. I siste tilgjengelige statistikk (2018) utgjorde personalet med annen høyere utdanning hvert fjerde årsverk.

Men dette er på landsbasis. I Oslo kommune – altså Deichman – er bildet mye mer dramatisk. Bare i løpet av de siste fem årene har andelen årsverk utført av personale med annen høyere utdanning doblet seg, fra rundt 20 % til rundt 40 %. Samtidig har andelen årsverk utført av fagutdannede bibliotekarer blitt redusert fra rundt 60 % til rundt 40 %.

Les også: Medlemskriterier – en historisk gjennomgang

Personale med ulik utdanningsbakgrunn samarbeider i det daglige på kryss og tvers, selv om de kan ha ulike arbeidsoppgaver. Og det er nok vanskelig å hevde at det bare er bibliotekarene som gjør bibliotekfaglig arbeid. For hva er nå egentlig bibliotekfaglig arbeid? Kunnskapsorganisering var tidligere en bærebjelke i profesjonsforståelsen vår, men nå produseres vel katalogene for det meste sentralt? Referansearbeid var tidligere en kjernekompetanse for profesjonen, men hvor mye av dette har folkebibliotekene igjen i googlingens tidsalder?

Med økt vekt på formidling og arrangement har samspillet mellom ulike kompetanser blitt viktigere. Hva gjør dette med profesjonsforståelsen vår? For det er jo profesjon som er nøkkelordet for hvorfor bibliotekarer er medlem i BF, ifølge medlemsundersøkelsen presentert i artikkelen «Hvor går veien videre for BF?» i Bibliotekaren 4/2019.

Bibliotekfeltet som profesjon blir til i en blanding av utdanningsbakgrunn og yrkespraksis i samarbeid med kollegaer, som altså i stadig større grad har annen høyere utdanning. Bibliotekarene har avgjørende kompetanse på en rekke områder, ikke minst på forståelsen for bibliotekenes samfunnsoppdrag. Dette er viktig hver gang endringsfristelser kan føre galt av sted. Andre utdanningsbakgrunner har viktig kompetanse, for eksempel når det gjelder formidling eller arrangement. To eksempler blant mange. På hvert bibliotek er vel målet at de ulike kompetansene blir sosialisert inn i hva bibliotek er og hva de skal gjøre.

Og det er nettopp dette spørsmålet jeg mener BF bør avklare før medlemskriteriene (eventuelt) endres:

– Ser vi det slik at våre kollegaer med annen høyere utdanning sosialiseres inn i profesjonen? At de mange utdanningsbakgrunnene utvider profesjonen? I så fall vil åpnere medlemskriterier fungere inkluderende, mens de nåværende kriteriene kan virke underlige.

– Ser vi det slik at bibliotekarprofesjonen er definert av et bibliotekspesifikt utdanningskrav som BF setter? I så fall vil åpnere medlemskriterier kunne gjøre BF til en sammenslutning av A- og B-medlemmer, mens de nåværende kriteriene vil gi mening.

For profesjoner har det vært naturlig at egen fagforening håndterer faglige og fagpolitiske spørsmål på vegne av medlemmene, uansett hvordan medlemskapskriteriene er utformet. Slik er det for lærere, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, politifolk, journalister, leger, osv.

For bibliotekarer i Norge er det dessverre ikke slik. I faglige spørsmål har Norsk bibliotekforening forrang. Det skyldes nok både at NBF ble etablert 80 år før BF, men også den organisasjonsforståelsen som har etablert seg i yrkesgruppa som følge av dette. NBF er i følge egne vedtekter «en interesseorganisasjon for bibliotek og bibliotekinteresserte», med medlemskap åpent for «institusjoner og enkeltpersoner med interesse for bibliotek». Dette gir bibliotekeiere (politikere og ledere), brukere og bibliotekansatte lik rett til innflytelse i organisasjonen. Samtidig kanaliserer bibliotekansatte en del faglig aktivitet til NBFs faggrupper og mange regner NBF som yrkesgruppas faglige organisasjon.

Vurderingen av NBFs rolle i forhold til BF er på mange måter en annen diskusjon enn BFs medlemskriterier. Men for at BF skal stå trygt på en avgjørelse om medlemskriterier, bør vi avklare hvordan vi forstår profesjonen og BFs rolle i faglige spørsmål. Og da kan det være klokt å åpent diskutere den uskrevne arbeidsdelinga mellom organisasjonene på bibliotekfeltet.

Så er det kanskje rimelig at jeg selv flagger hvordan jeg ville stemt på BF-landsmøtet, om jeg hadde hatt stemmerett der? Vel, hadde BF-ledelsen sørget for en synlig diskusjon om medlemskriteriene i perioden siden forrige landsmøte, hadde jeg nok argumentert for åpning, altså for å ønske alle kollegaer med bachelor velkommen, uavhengig av om studiepoengene stemte med en liste av BF-godkjente fag. Men jeg synes spørsmålet har vært for lite debattert, argumenter har i for liten grad fått brynt seg mot hverandre og eventuelle endringer har ikke fått modne seg blant medlemmene. Det ser heller ikke ut til å være noe momentum for åpning, verken blant medlemmer eller potensielle nye medlemmer. I verste fall kan opplevelsen av A- og B-medlemmer sette seg som et problem. Og da er lite vunnet.

Helt til slutt: I februar publiserte forbundsstyret «Kunnskapsgrunnlag til diskusjon om medlemskriterier på Bibliotekarforbundets årsmøter i 2020». Av seks argumenter for å endre vedtektene, dreier to seg om at BF-sekretariatet trenger økte ressurser. «Sekretariatet er i en presset situasjon økonomisk», hevdes det. Og: «150 nye medlemmer betyr en ny stilling i sekretariatet, og flere medlemmer tilsvarer romsligere økonomi», argumenteres det med. Etter min mening bør BFs økonomi ikke tillegges vekt når medlemskriteriene skal fastsettes.

Medlemskriterier: Dette mener fem medlemmer

Bør Bibliotekarforbundet åpne opp for medlemmer uten bibliotekarutdanning – men med bachelorgrad? På BFs landsmøte i november skal delegatene ta stilling. Fem BF-medlemmer sier sin mening.

Hvordan definerer vi bibliotekarprofesjonen? Og hvem bør Bibliotekarforbundet være til for? Dette er kanskje i bunn og grunn de store spørsmålene når man diskuterer medlemskriteriene i BF, som skal opp på landsmøtet i november.

Her skal delegatene ta stilling til forslaget fra forbundsstyret i BF om at forbundet heretter skal være «…åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som har arbeidsoppgaver innen bibliotekfag, kunnskapsorganisering eller dokumentforvaltning.»

I forkant av landsmøtet har vi forhørt oss med et lite utvalg medlemmer om hva de mener: Er de for å åpne opp eller ikke?

Frid Hamsun, spesialkonsulent i Deichman og koordinator for Lesefrø

For eller mot?

For.

Hvorfor?

Det er på høy tid og i tråd med bibliotekenes utvikling at Bibliotekarforbundet åpner opp og utvider kriteriene for medlemskap. Jeg ønsker at Bibliotekarforbundet skal være et ledende forbund for alle ansatte med høyere utdanning som jobber i biblioteksektoren.

Dette begrunner jeg med at bibliotekets samfunnsoppdrag har endret seg, og er mer omfattende enn tidligere. I Deichman har vi behov for annen fagkunnskap i tillegg til den bibliotekfaglige. Det kan være kompetanse innen design, programmering, prosjektledelse, journalistikk, litteraturvitenskap, formidling, pedagogikk mm. Gjennom denne brede faglige tyngden kan Deichman levere et spekter av tjenester med høy kvalitet til Oslos mangslungne befolkning. På denne måten berettiger Deichman sin verdi, eksistens og økte budsjetter. Jeg tror Bibliotekarforbundet, på samme måte som bibliotekene, har alt å tjene på å inkludere og omfavne et faglig mangfold, nettopp for å oppleves som relevant. Ved å være eksklusive/ekskluderende er jeg redd Bibliotekarforbundet på sikt utspiller sin rolle og posisjon som ledende fagforening for de som jobber i bibliotek.

Sissel Anita Holter, spesialbibliotekar på Nordland fylkesbibliotek

For eller mot?

Usikker.

Hvorfor?

Jeg var ferdig utdannet bibliotekar våren 1989. Da var ikke Bibliotekarforbundet etablert enda, men så snart Bibliotekarforbundet kom som en egen fagforening for oss bibliotekarer i 1993, meldte jeg meg inn. Endelig var det kommet en fagorganisasjon som kjente bibliotekarenes arbeidshverdag og som kunne snakke bibliotekarenes sak. Det har også vært en periode der jeg har følt at for å få jobb i bibliotek så var det om å gjøre at du ikke var utdannet bibliotekar, at mangfoldet i arbeidsstokken var viktigere enn det tilbudet bibliotekarutdanningene kunne tilby. Jeg har i den sammenhengen tenkt at hvis ikke Bibliotekarforbundet skal snakke bibliotekarenes sak (altså de som har valgt denne fagutdanningen), hvem skal da snakke bibliotekarenes sak. Og det finnes fremdeles ansatte med høyere utdanning og ansatte uten høyere utdanning i bibliotekene, og disse har ulike fagforeninger.

På den annen siden ser jeg jo, og da særlig i de større bibliotekene i fylket, at det er mange dyktige og høyt utdannede folk som jobber og som er en berikelse for driften av biblioteket. Og det er litt synd at ikke disse har mulighet til å være fagorganisert i samme fagforening som sine bibliotekarutdannede kolleger.

Elin Brekkebråten Sjølie, ungdomsbibliotekar/systemansvarlig på Rælingen bibliotek

For eller mot?

Mot.

Hvorfor?

Jeg kan se både fordeler og ulemper når det gjelder å åpne opp med tanke på kriteriene for medlemskap i BF. Selv om det har skjedd mye siden BF sist endret kriteriene, heller jeg personlig mot å beholde kriteriene som vi har i dag. Dette fordi jeg ser stor styrke i et forbund som jobber for en profesjon, og som framsnakker bibliotekarer med fagutdanning.

Øystein Andreas Dahl, leder ved skolebiblioteket på Hammerfest videregående skole 

For eller mot?

Mot.

Hvorfor?

For noen år siden, i 2013 eller 2014, hadde vi en diskusjon om dette, som medførte at vi endret på medlemskriteriene. Argumentene den gangen var slik som nå at det ville bli lettere å rekruttere medlemmer, men dette har vel ikke skjedd i nevneverdig grad. Jeg er redd for at vi utvanner oss selv ved en ytterligere nedskalering av medlemskriteriene. Med det mener jeg at vi som et profesjonsforbund – hvis vi svekker kriteriene – gjør at nesten hvem som helst bli medlem hos oss. Ja, man må ha høyere utdanning og den må være relevant, hva nå det måtte bety, men selve bibliotekarutdanningen vil ikke bety så mye som før hvis dette skjer.

Jeg ser at flertallet i forbundsstyret sier at man skal jobbe med arbeidsoppgaver knyttet til kunnskapsorganisering eller kulturformidling. Dette rommer veldig mye, og jeg antar at hele denne problemstillingen kommer fra større bibliotekmiljø i de større byene, hvor det også er ansatte på bibliotekene med annen utdanning enn bibliotekarutdanning. Jeg er imidlertid mest bekymret for situasjonen i de mindre bibliotekene, hvor man ofte er noen få ansatte hvis ikke helt alene. Hva vil skje med disse hvis vi åpner opp medlemskriteriene? Jeg er slettes ikke sikker på om det er så lurt at eneste ansatte på et mindre bibliotek vil være en person uten bibliotekarutdanning. Dette kan risikere å skje hvis vi åpner opp medlemskriteriene.

Jeg ser argumentene for å åpne opp medlemskriteriene. Men jeg er imot. 60 studiepoeng, som man krever i dag, er kun et år, og hvis det er noen med høyere utdanning på norske bibliotek som ikke har bibliotekarutdanning, er det vel ikke noe i veien for at de kan fylle på med litt faglig påfyll. Dette er jo noe som er høyst relevant for tiden. Vi ser jo at lærerne tar etterutdanning. Hvorfor ikke heller oppmuntre de som vil bli medlem hos oss til å ta de 60 studiepoengene i bibliotekfag for å kunne bli medlem i BF?

Øystein Stabell, rådgiver ved Innlandet fylkesbibliotek

For eller mot?

For.

Hvorfor?

Jeg mener absolutt BF skal være et profesjonsforbund for bibliotekarer. Men det kan ikke være utdanninga som definere profesjonen. Bf må være et forbund for oss som jobber for å sikre gode og mangfoldige fellesskaper. For oss som sprer og deler kunnskap, gode digitale løsninger, kildekritikk, kritikk, fakta og godt jugde historier i alle kommuner, skoler og universiteter i landet. Jeg er sikker på at det får vi best til med folk med utdanninger herfra og derfra. Derfor håper jeg Bf bli et forbund for oss som har valgt å bli bibliotekarer– uavhengig av hvor og hva bachelor- eller mastergraden kommer fra og handler om.

PS! De forespurte medlemmene utgjør ikke et representativt utvalg, men det er lagt vekt på at både medlemmer som er for, mot og usikre skal være representert. En mer metodisk gjennomgang av medlemmenes syn på denne saken presenteres i utredningen forbundsstyret foretok høsten 2019.

Medlemskriterier: En historisk gjennomgang

På BFs landsmøte i november skal delegatene ta stilling til spørsmålet om hvilke medlemskriterier som skal gjelde i forbundet. Men denne debatten har også en lang forhistorie: Siden stiftelsen av Bibliotekarforbundet i 1993 har medlemskriteriene vært oppe som sak på samtlige landsmøter med unntak av to. Som regel har endringene vært foreslått som en konsekvens av endringer i utdanningen.

Ved stiftelse i 1993:
1 For å bli medlem må en ha bibliotekareksamen fra Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, eller ha utenlandsk ekvivalens.

2.2 Studenter ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole kan fra og med annet studieår opptas som studentmedlemmer i forbundet.

• Landsmøte 1995:

2.1 For å bli medlem må en ha godkjent bibliotekareksamen.

2.2 Bibliotekarstudenter ved Høgskolen i Oslo kan opptas som studentmedlemmer i forbundet.

• Landsmøte 1997:

2.2 Bibliotekarstudenter kan opptas som studentmedlemmer i forbundet.

• Landsmøte 1999:

2.1 For å bli medlem må en ha godkjent bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo, cand.mag.grad med minimum 40 vekttall bibliotekfag eller tilsvarende utenlandsk utdanning

• Landsmøte 2001:

Ingen endring i medlemskriteriene

• Landsmøte 2003:

2.1 For å bli medlem må en ha godkjent bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo, cand.mag. grad med minimum 40 vekttall bibliotekfag, bachelorgrad med minimum 120 studiepoeng bibliotekfag eller tilsvarende utenlandsk utdanning.

• Landsmøte 2005:

Ingen endring i medlemskriteriene

• Landsmøte 2008:

2.1 For å bli medlem må en ha bachelor eller mastergrad der minst 120 studiepoeng er bibliotekfag, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning.

Utvidelse av medlemskriteriene?

I 2011 endret dette seg, og debatten slik vi kjenner den i dag begynte å ta form. Fra det sittende styret ble det foreslått at også universitetsbibliotekarer/fagreferenter skulle kunne tas opp som medlemmer. Begrunnelsen var at det hadde vært et ønske blant noen universitetsbibliotekarer / fagreferenter, uten 120 studiepoeng bibliotekfag, om medlemskap i BF, men at disse hadde måttet avvises med bakgrunn i medlemskriteriene. Forbundsstyret mente da at kravet til utdanning i sin helhet ikke burde fjernes, men at det burde åpnes for medlemskap for denne stillingsgruppen på grunn av stillingenes bibliotekfaglige innhold, uten å knytte det til kravet om studiepoeng.

Under debatten kom det et forslag som lød som følger:

For å bli medlem må en i utgangspunktet ha bachelor eller mastergrad der minst 120 studiepoeng er bibliotekfag, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning. Ansatte med minimum bachelorgrad uten bibliotekfag i bibliotekfaglige stillinger kan også opptas som medlemmer.

Det siste forslaget ble trukket, men landsmøtet i 2011 ønsket at forslaget skulle protokollføres. Videre vedtok landsmøte at daværende medlemskriterier skulle beholdes, men at det overlates til organisasjonsutvalget å se nærmere på dette opp mot landsmøte i 2014.

I forkant av landsmøtet i 2014 leverte organisasjonsutvalget en større rapport som tok for seg hele organisasjonen. Om medlemskriteriene forslo utvalget at medlemskap skal være åpent for alle som enten:

1. Har bibliotekarutdanning, uavhengig av hvor de arbeider

2. Er i ferd med å ta en bibliotekarutdanning(studentmedlemmer)

3. Har høyere utdanning på bachelornivå eller mer og arbeider i bibliotek og bibliotekrelatert virksomhet på det tidspunktet de søker om medlemskap.

Utvalget løftet følgende problemstillinger knyttet til en slik endring:

• Bibliotekene er i dag arbeidsplass for flere med høyere utdanning uten bibliotekfag, eller der bibliotekfag etter nåværende vedtekter ikke inngår i tilstrekkelig grad. I noen bibliotek kan det være uenighet om en stilling bør lyses ut på en åpnere måte enn tidligere, eller det kan være ulike oppfatninger om hvordan søkere med ulike kvalifikasjoner bør prioriteres. Det er likevel viktig å se det store bildet, at dette generelt er en berikelse for bibliotekene og det kan være naturlig å innlemme likeverdige kolleger rundt omkring på bibliotekene.
• Utdanningene endrer seg, blant annet gjelder det kravet til faginnhold for å få en bachelor som «bibliotekar». Det tidligere samsvaret mellom bibliotekarutdanning, utdanningskravet som biblioteklova stiller til folkebiblioteksjefer, og medlemskapskriteriene i BF, har endret seg. Det er i dag et avvik på 60 bibliotekfaglige studiepoeng mellom BFs medlemskrav og HIOAs krav til bibliotekfaglig bachelor. Og det er utdanninga som har endret seg, ikke BF.
• På den andre siden kan vi med OU-flertallets forslag bevege oss bort fra det som var selve poenget med å danne profesjonsforbundet BF. Da BF ble dannet i 1993, var det nettopp det at det ble et eget forbund bare for bibliotekarer som var en av de store gevinstene.
• Med en mer sammensatt medlemsmasse kan det kanskje bli vanskeligere for BF å ha fokus på bibliotekarutdanning og bibliotekaridentitet. Det å bygge og vedlikeholde vår profesjonsidentitet kan bli mindre relevant for de som kan bli medlem etter de foreslåtte opptakskravene.
• En sannsynlig antagelse er at de som blir medlemmer av BF under dette nye kriteriet er innforstått med at det er bibliotekarutdanning som er den bærende profesjonen i bibliotekene, men at de vil oppleve det som positivt å være med i samme organisasjon som kolleger de diskuterer og jobber sammen med om bibliotekfaglige problemstillinger hver dag.
• Endringen krever at BF må gå gjennom en prosess hvor vi redefinerer bibliotekarrollen, og formulerer nye inkluderende resonnement om yrkesrollen, som i størst mulig grad unngår å se på dette som et spørsmål om «oss» og «dem».
• Det kan tenkes noen situasjoner hvor BF kommer i interessekonflikter mellom hensynet til å ivareta alle medlemmer, og å ivareta interessene til profesjonen/faget

Organisasjonsutvalget foreslo at dette burde diskuteres bredt i organisasjonen.

Til landsmøtet i 2014 gikk ikke det sittende forbundsstyret like langt som OU i sitt forslag til medlemskriterier. I stedet ble dagens ordlyd foreslått:

For å bli medlem må en ha bachelor eller mastergrad, med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning.

På selve landsmøtet kom det ytterligere to endringsforslag:

• 2.1 For å bli medlem må en ha bachelor- eller mastergrad, med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning. Ansatte med minimum bachelor- eller mastergrad i bibliotekfaglige stillinger, kan også opptas som medlemmer. Forslaget fikk 24 stemmer og falt.
• 2.1 For å bli medlem må man ha: a) en bachelor- eller mastergrad med bibliotekfag, eller tilsvarende eldre eller utenlandsk utdanning eller b) høyere utdanning på minst bachelornivå og arbeide i bibliotekrettet virksomhet på det tidspunktet man søker om medlemskap. Forslaget ble trukket.

Både i forkant av landsmøte og under selve landsmøte ble medlemskapskriteriene diskutert bredt.

Til landsmøte 2017 foreslo ikke forbundsstyret noen endring av §2.1, men det var i forkant kommet inn to endringsforslag fra henholdsvis Hordaland og Oslo BF.

Forslaget fra Hordaland BF:

«For å bli medlem må en ha bachelor eller mastergrad, med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning. Kravet om minst 60 studiepoeng kan fravikes ved dokumentasjon av minimum tre års realkompetanse fra bibliotek.»

Forslaget fra Oslo BF:

«Medlemskap i Bibliotekarforbundet er åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som jobber i bibliotek eller har arbeidsoppgaver knyttet til kunnskapsorganisering eller kulturformidling.»

På møtet fremmet Oslo og Hordaland BF et felles endringsforslag som erstatter de to tidligere forslagene:

Medlemskap i Bibliotekarforbundet er åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som jobber med bibliotekfaglige oppgaver

Akershus BF fremmet forslag om utsettelse av saken:

Akershus foreslår at saken om endring av vedtektene 2.1 utsettes til Landsmøtet 2020. I løpet av denne perioden ønsker vi at forbundsstyret gis mandat til å utrede saken. Dette bør gjøres gjennom en konsekvensanalyse og en ny medlemsundersøkelse som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag til Landsmøtet 2020. I tillegg skal saken debatteres i alle fylkeslag. Sekretariatet og landsstyret skal bidra i denne saken.

Akershus sitt forslag om å utsette saken til Landsmøtet 2020 ble vedtatt mot 11 stemmer.

Forbundsstyrets oppfølging
Siden 2017 har forbundsstyret jobbet med medlemskriteriene etter oppdraget som ble gitt på landsmøte. Oppdraget har blitt løst på følgende måte:

2019:

• Fylkesstyreseminar 7.-8. mai: Sak om medlemskriterier: Kafébord med SWOT-analyse. Hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler står Bibliotekarforbundet ovenfor dersom vi fortsetter med dagens kriterier eller om vi åpner ytterliggere opp.
• Høsten 2019: Medlemsundersøkelse om medlemskriterier
• Landsstyremøte 13.-14. november: Presentasjon av undersøkelsen, konsekvensanalyse med SWOT og forberedelse av årsmøter

2020:

• Medlemskriterier er tema på vårens styreseminar med oppsummering av kunnskapsgrunnlag og forslag til vedtak.
• Forbundsstyre foreslår følgende endring:
  Bibliotekarforbundet er åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som jobber med arbeidsoppgaver knyttet til kunnskapsorganisering eller kulturformidling.

• Medlemskriteriene er tema på årsmøter/medlemsmøter i alle fylkeslagene
• Landsstyremøte 12. mai: Sak og diskusjon om medlemskriteriene og oppsummering av avholdte årsmøter i fylkeslagene.
• Etter tilbakemeldinger fra fylkeslagenes årsmøter endrer forbundsstyret forslaget sitt. Nytt forslag:
  Medlemskap i Bibliotekarforbundet er åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som har arbeidsoppgaver innen bibliotekfag, kunnskapsorganisering eller dokumentforvaltning.

• Høsten 2020: Medlemskriteriene er en av landsmøtesakene som omtales i Bibliotekaren. Debatten følges også opp her på nettsidene frem mot landsmøtet.

Oppsummering fra forbundsleder
De ni siste årene har debatten om medlemskriterier gått i forskjellige fora, det være seg mellom medlemmer, i fylkeslagene, i de forskjellige forbundsstyrene, på fylkesstyresamlinger og landsstyremøter og på selve landsmøtene. Således er det få saker som har blitt mer diskutert enn nettopp medlemskriteriene.

Uansett hvor mye vi undersøker og debatterer kriteriene, er det få av oss som kan spå fremtiden og hvilke konsekvenser en endring i realiteten vil få. Uansett utfall på årets landsmøte viser historien oss at medlemskriteriene ikke er statiske, og at dette er derfor en diskusjon som vil foregå også i framtida, men forhåpentligvis vil avgjørelsen på landsmøtet gi en avklaring som innebærer at BF slipper at diskusjonen rundt kriteriene tar like stor plass fremover som den har gjort de siste ni årene.

Landsmøte 2020: Hvor går veien videre for BF?

Hvordan definerer vi bibliotekarprofesjonen – og hvem bør BF være til for? Her er en gjennomgang av undersøkelsen om medlemskriterier, som BF sendte ut til alle yrkesaktive medlemmer høsten 2019.

Denne gjennomgangen er skrevet av daværende forbundsleder Jannicke Røgler og ble publisert i Bibliotekaren 4/2019.

Hvem skal kunne være medlemmer i BF fremover? Spørsmålet om hvilke medlemskriterier som skal gjelde i BF fremover avgjøres på landsmøtet i november 2020. Derfor ga landsmøtet 2017 det nye styret i BF i oppdrag å gjennomføre en medlemsundersøkelse, lage et kunnskapsgrunnlag, og legge til rette for en bred debatt om medlemskriteriene på fylkeslagenes årsmøter i begynnelsen av 2020. Høsten 2019 gjennomførte sekretariatet en spørreundersøkelse blant yrkesaktive i BF på vegne av forbundsstyret.

Noen sentrale resultater fra undersøkelsen

Et av spørsmålene var: Hvor viktig er disse faktorene for at du er medlem i dag, hvor et av svaralternativene var: At BF er et profesjonsforbund for bibliotekarer.

De aller fleste mener at det er «viktig» eller «svært viktig» at BF er et profesjonsforbund for bibliotekarer (henholdsvis 37 og 51 % – til sammen 88 %). Vi stilte det samme spørsmålet i medlemsundersøkelsen 2017. Da svarte 93 % at dette var viktig (33 %) eller svært viktig (60 %). Et liknende spørsmål ble stilt i 2015. Da ble medlemmene spurt om å velge de tre viktigste årsakene (blant 12 mulige) til at de var medlemmer. 61 % valgte «At BF er et profesjonsforbund for bibliotekarer». Dette var den faktoren som ble valgt av flest.

Det er en svak tendens til at eldre medlemmer er mer opptatt enn de yngre av at BF er et profesjonsforbund for bibliotekarer – 84 % blant de yngste svarer viktig eller svært viktig, og 91 % blant de eldste.

Hva definerer bibliotekarprofesjonen for deg?

Når de aller fleste synes det er «viktig» eller «svært viktig» at BF er et profesjonsforbund for bibliotekarer, er det nærliggende å følge opp med spørsmålet om hva man mener definerer denne profesjonen. Medlemmene ble bedt om å velge den viktigste og den nest viktigste faktoren blant følgende: Utdanningen, arbeidsoppgavene, arbeids­plassen, forskningen, faglige nettverk, yrkesetikken og annet.

54 % av respondentene mener at ut­danningen er den viktigste definisjons­faktoren, og ytterligere 21 % mener den er nest viktigst. 30 % mener arbeidsoppgavene er viktigst og 37 % nest viktigst, mens 12 % mener arbeidsplassen er viktigst og 25 % nest viktigst.  De øvrige kategoriene kommer ikke opp i 10 % som sum av viktigst og nest viktigst.

Det er et markant skille mellom eldre og yngre medlemmer på dette området. Blant dem fra 50 år og oppover er det 70 % som mener utdanninga er viktigst, mot bare 45 % av dem mellom 30 og 50. Blant medlemmer under 30 er det bare 28 % som mener utdanninga er viktigst.

Blant dem mellom 30 og 50 mener 35 % arbeids­oppgavene og 15 % arbeidsplassen er viktigst for å definere profesjonen, mot henholdsvis 22 % og 5 % av dem fra 50 og oppover. Hvis vi igjen ser kun på den yngste gruppa, de under 30, peker 37 % på arbeidsoppgavene og 29 % på arbeidsplassen som viktigst.

Samme tendens finner man hvis man ser på medlemskapets lengde. Blant dem som har vært medlem i BF i mer enn ti år mener 62 % at utdanninga er viktigste faktor, mot 36 % blant dem som har vært medlem 0 – 2 år.

Hvor viktig er medlemskriteriene for ditt medlemskap i BF?

Mer enn 60 % av de som har svart mener at medlemskriteriene er viktig (45 %) eller svært viktig 16 %) for deres medlemskap. Her er det imidlertid viktig å huske at undersøkelsen ble sendt ut med overskriften «Spørreundersøkelse om medlemskriterier». Da er det svært sannsynlig at svarprosenten vil være betydelig større blant de som synes medlemskriteriene er viktige for medlemskapet enn blant de som ikke synes det.

Også her er det en svak tendens til at eldre medlemmer er mer opptatt av dette enn yngre, men det er i gruppa 30-39 det er færrest som svarer at medlemskriteriene er viktige eller litt viktige, 54 % mot 69 % i gruppa 60-69.

Det ser også ut til at medlemmer i Staten og i Oslo kommune ikke synes medlemskriteriene er like viktige som medlemmene i KS. I Staten svarer 15 % svært viktig og 37 % viktig, og i Oslo kommune 13 % svært viktig og 40 % viktig. Tilsvarende tall i KS er 16 % og 48 %.

Tror du en eventuell endring i medlemskriteriene vil ha konsekvenser for ditt medlemskap?

65 % av respondentene tror antakelig ikke (46 %) eller helt sikkert ikke (19 %) at endring i medlemskriteriene vil ha konsekvenser for deres medlemskap. Bare 1 % svarer «Ja, helt sikkert» på dette spørsmålet.

De som svarte «Ja, antakelig» eller «Ja, helt sikkert» ble bedt om å utdype svaret i et fritekstfelt. Svarene de 30 som utdypet ga, tyder på at spørsmålet forstås noe ulikt. To svarer at de vil melde seg ut, og 12-15 (avhengig av hvordan man tolker svarene) at de vil vurdere å melde seg ut.

OM UNDERSØKELSEN
Svarprosent, feilmargin og representativitet

Svarprosenten på undersøkelsen var 55 %. Dette gir en feilmargin på 2,5 % med 95 % konfidensnivå. Det innebærer at man kan være 95 % sikker på at dersom alle medlemmene hadde avgitt svar, så ville svarene falle innenfor +/- 2,5 % av svarene i undersøkelsen.

Med en såpass høy svarprosent, blir også feilmarginen mindre. Men for små grupper kan man ha stor feilmargin også ved høy svarprosent. For denne undersøkelsen bør man merke seg følgende:

– Svarprosenten blant medlemmer i statlig sektor er høyere enn for de øvrige sektorene.

– Gruppa høytlønte er overrepresentert blant respondentene, med en svarprosent på 62, mens de lavest lønte er underrepresentert med en svarprosent på 50. Dette må tas med i betraktning når man analyserer svar ut fra lønnsnivå.

– Svarprosenten blant biblioteksjefer er noe høyere enn blant øvrige medlemmer.

– Svarprosenten er lav blant ferske medlemmer – 33 % for de med inntil to års medlemstid. Samtidig er de med lengst medlemskap (mer enn 10 år) overrepresentert.

– Ikke overraskende er svarprosenten høyere blant medlemmer som har tillitsverv enn blant dem som ikke har det.

Om spørreskjemaet

Utforming av spørsmål i spørreskjemaer er alltid krevende. Målet med undersøkelsen var å utforske de ulike meningene BFs medlemmer har om medlemskapskriteriene. Undersøkelsen skulle ikke være noen avstemning om ulike alternativer til medlemskriteriene. Vi valgte også å ta med noen spørsmål fra tidligere medlemsundersøkelser, slik at vi blant annet kunne se på utviklingen i begrunnelsen bibliotekarer oppgir for hvorfor de velger å melde seg inn i BF.

Et annet viktig aspekt som vi ønsket å undersøke nærmere, var hva det enkelte medlem legger i begrepet profesjon og hva som definerer bibliotekarprofesjonen for det enkelte medlem. I invitasjonen var vi klare på at dette var en spørreundersøkelse om medlemskriterier. Overskriften utgjør en mulig feilkilde, fordi vi må kunne anta at det var medlemmene som synes medlemskriteriene er særlig viktig som svarte. I denne gruppa kommer f. eks våre tillitsvalgte.