Meråpent tar av i norske bibliotek

Utvidet, selvbetjent åpningstid griper om seg i norske bibliotek. Det er ikke mer enn fire år siden det første tilbudet ble lansert i Stavern. Nå er det meråpne bibliotek i 116 kommuner som til sammen omfatter 2,8 millioner mennesker.

Bibliotekstatistikken for 2017 viser at 116 av 426 kommuner hadde ett eller flere meråpne bibliotek. Det vil si 27 % av kommunene i landet. Men i disse kommunene bodde det 2 803 523 innbyggere, som utgjør hele 54 % av befolkningen i landet.

Når vi vet at meråpne bibliotek først oppstod i Norge for fire år siden, er dette formidable tall. Bare fra 2016 til 2017 fikk 27 nye kommuner meråpne bibliotektilbud. Og antall innbyggere som fikk meråpent tilbud i sin kommune økte med nesten en halv million. Statistikken viser også at det er 98 hovedbibliotek som holder meråpent.

Oslo og Hordaland i tet

Oslo er fylket som leder an. De har nå meråpent 07.00-23.00 alle dager hele året i 10 av sine bibliotekavdelinger. Det vil si over halvparten av de ordinære Deichman-bibliotekene. Hordaland har klatret kraftig opp på lista og hadde i 2017 meråpent i 16 kommuner, en dobling fra 2016. Det er nær halvparten av kommunene i fylket. I Vestfold hadde 5 av 11 kommuner meråpent i 2017.

I de nordligste fylkene har utviklingen derimot ikke gått like fort. I Finnmark har 2 av 19 kommuner meråpent. I Troms er det 8 av 24 kommuner, og i Nordland 14 av 44. Men aller lengst vei å gå har Trøndelag, der kun 8 av 48 kommuner hadde meråpent i 2017.

Døgnåpent i Sørum

Norgesmester i meråpentid ved hovedbiblioteket har Sørum kommune. Statistikken forteller at de i 2017 hadde 123 åpningstimer i uka. I praksis vil det si døgnåpent. På annenplass kommer Forsand kommune med 112 åpningstimer pr uke.

Det må tas forbehold om at noen bibliotek kan ha registrert enkelte tall feil. Men at Sørum har døgnåpent, for de som har registrert lånekortet sitt for slik bruk, det kan vi bekrefte ved selvsyn.

Det som er hevet over enhver tvil, er i hvert fall at den meråpne trenden blåser kraftig over landets bibliotek. Det er også interessant at vi hører om svært få ordensproblemer med at brukerne låser seg inn og bruker biblioteket på egen hånd. Biblioteksjefer er positive, brukerne virker fornøyd og blant politikere er meråpent noe som ofte inngår i diskusjonen om lokal bibliotekutvikling.

Det er derfor med spenning vi kan vente på statistikken for 2018, når den kommer ut i neste år en gang. Det er grunn til å forvente ytterligere spredning av meråpne bibliotektilbud.

• Les også: Snudde besøkstallene med selvbetjening
• Les også: – Jeg vil snakke med brukerne, jeg vil ha dem her sammen!

BF kritisk til meråpent-telling i Ringerike

I en høringsuttalelse til Ringerike kommunes forslag til «Handlingsprogram 2019-2022» har BF-leder Jannicke Røgler og NBF/Buskerud-leder Camilla Sørbye innvendinger mot hvordan utviklingen av meråpent skal måles. Planen foreslår telling av antall brukere med «meråpent-avtale» som indikator i planperioden, med målsetting om å doble antallet.

Ringerike kommune har i et høringsbrev invitert politiske partier, arbeidstakerorganisasjoner, en rekke andre aktører og ellers «øvrige interesserte i Ringerike» om å gi sine uttalelser til formannskapets innstilling til «Handlingsprogram 2019-2022» for Ringerike kommune. Forbundsleder Jannicke Røgler i Bibliotekarforbundet har sammen med Camilla Sørbye, leder av Buskerud-avdelingen i NBF, avgitt en felles uttalelse som er oversendt kommunen.

De to organisasjonene er positive til «at kommunen anerkjenner kultur som en viktig rammefaktor for målet om å skape vekst og utvikling i Ringeriksregionen». De setter også pris på «at kommunen vektlegger å utvikle de ansattes kompetanse, som er en forutsetning for at bibliotekene skal kunne tilby gode og relevante tjenester».

Oppdatert og fremoverlent

Når det gjelder bibliotekets rolle som integreringsarena mener de at planen bør fremheve det, og de kommer med ferdig tekstforslag til dette.

Det samme gjør de når det gjelder kompetanse. De mener planen bør understreke bibliotekets rolle som uformell læringsarena, og at bibliotekansatte styrker innbyggernes kompetanse på en rekke områder, blant annet i møte med nye krav i hverdagsliv, skole og arbeid. Her fremmer de følgende tekstforslag:

«Kultursektoren og kommunens ansatte skal være oppdatert og fremoverlent, både faglig, i praksis og i utvikling. For å være relevante for innbyggerne, sikre kvalitet og utvikling, kreves
det at sektoren holder seg oppdatert på metodikk, forskning og praksis. Å bidra til samarbeidende aktørers kompetanse er også et mål.»

Bibliotekstrategi for Buskerud

I uttalelsen fra BFs forbundsleder og NBF-Buskeruds fylkesleder henviser de til «Bibliotekstrategi for Buskerud 2015-2020», som er forlenget inntil ny strategi foreligger i det nye sammenslåtte Viken. De viser også til betydningen av ulike prosjekt for samskaping, integrering og i forbindelse med bokåret.

Kritisk til målemetode for meråpent

Mest kritisk er Røgler og Sørbye når det gjelder måling av hvordan meråpent utvikler seg

Formannskapet foreslår i planen at Ringerike bibliotek skal bruke antall brukere med «meråpent-avtale» som indikator i planperioden. Siste måling viste at 720 hadde inngått slik avtale, og planen foreslår som mål at antallet skal gå fra 1200 inngåtte avtaler i 2019 til 1500 inngåtte avtaler i 2022.

Dette kommenterer BF og NBF i sitt høringssvar:

«Vi lurer på hva kommunen vil oppnå ved å måle «antall brukere med Meråpent-avtale». For det første vil indikatoren ikke gi svar på bruk av meråpent bibliotek. Hvis kommunen vil måle effekten av meråpent bibliotek, må den undersøke hvor mange som bruker biblioteket i og utenfor selvbetjent tid. For det andre vil det ikke være grunnlag for sammenligning med andre bibliotek. Biblioteket fører omfattende statistikk på en rekke områder, men denne nye indikatoren vil kommunen være alene om.»

Viktig, men begrenset del

Høringsutkastet foreslår arrangementer og aktiviteter i sceneområdet som et virkemiddel til å nå målet om bedre ressursutnyttelse. Her hever også BF/NBF pekefingeren:

«Kommunen må være oppmerksom på at det krever store ressurser både i form av ansattes arbeidstid og honorarer til bidragsytere.
Arrangementer og aktiviteter er en viktig, men begrenset del av bibliotekenes virksomhet. Det er kvaliteten på den daglige driften av biblioteket som er avgjørende for hvor mange som bruker tjenesten.
Personalet er en avgjørende faktor for verdien av biblioteket. Verdien av et bibliotek består i stor grad av personalets kompetanse innen blant annet veiledning, litteratur- og informasjonssøking. Uten bibliotekpersonalet er biblioteket kun en materialsamling.»

Les mer: 

• Høringsbrev fra Ringerike kommune om Årsbudsjett 2019 og Handlingsprogram 2019-2022.
• Formannskapets forslag til høring om Handlingsprogram 2019-2022, i Ringerike kommune.
• Høringsuttalelse fra Bibliotekarforbundet og NBF/Buskerud.

Få utfordringer for vekterne: Stille kveld på meråpne Majorstua

Beste vestkant i Oslo. Stor bibliotekavdeling. Sein junikveld. Det er kanskje mellom ti og tjue personer her denne kvelden. Vekteren vandrer rundt i lokalet. Noen bruker data, noen leser, noen skriver. Flere er innom kaffeautomaten, som er det eneste tilbudet som koster noe på den meråpne bibliotekavdelinga på Majorstua.

I løpet av tida jeg er her går vekteren flere runder i lokalet. Det ser ikke ut som han har stort annet å gjøre utover disse rundene enn å hjelpe folk med å bruke kaffeautomaten.

Jeg spør om det pleier å være så rolig, og det bekrefter han. Denne vekteren har ikke opplevd trøbbel på sine vakter på Majorstua avdeling.

Fornøyd masterstudent

Jeg kommer i prat med Žegarac Bojan, som gjerne forteller om sine opplevelser med meråpent bibliotek.

– Jeg bruker biblioteket her når det passer sånn. Jeg bor ved Sognsvann, så dette er det nærmeste biblioteket for meg. Jeg kommer ofte hit på kveldstid.

Žegarac er kroat, men har bodd i Norge i fire år. Han tar en master i logistikk og transport ved Høgskolen i Molde, og har en bachelor i samme fag fra sitt hjemland.

– Det er hyggelig og trygt å komme hit. Her er det en rolig og fin stemning. Det er ryddig og pent. En vakt passer på folk. Man kan lese aviser og bruke gratis internett, og man kan bruke bibliotekets datamaskiner hvis man har behov for det. Alt i alt er dette et fint tilbud.

Vaner fra Molde

Som student i Molde var han blitt vant med å bruke høgskolens bibliotektilbud når som helst på døgnet.

– Vi jobber mye om kvelden og natta med å forberede oss til eksamen. Alle med studentkort kan låse seg inn når biblioteket er ubetjent.

Žegarac bruker også Deichman-biblioteket på Stovner, helt på den andre siden av byen. Han jobber for tiden i nærheten av Stovner senter og kan dra på biblioteket etter jobb. Uavhengig av åpningstider. Merker han noen forskjeller mellom bibliotekene på Majorstua og Stovner?

– Biblioteket på Stovner ser kanskje mer ut som en botanisk hage. På Stovner er det flere familiefolk om kvelden, og barn som holder på med dataspill. Det er det ikke så mye av her på Majorstua. Og så har folk på østkanten mer temperament, her på Majorstua er det litt roligere, sier denne bibliotekbrukeren.

Eksamensperioder

– Pleier det å være folk her på biblioteket på Majorstua enn de 10-20 som er her nå?

– Ja, spesielt i eksamensperioden, da er det mange studenter som sitter her og leser. Mange har gruppearbeid her også. Nå har nok de fleste studentene reist hjem for sommeren.

– Savner du personale når du er her om kvelden?

– Det spørs hva jeg skal gjøre her. Når jeg bare skal lese eller drive med egne ting, så trenger jeg ikke personale. Men for dem som har behov for å få anbefalinger eller en samtale med en bibliotekar som kjenner tilbudene her, så er det nyttig.

– Låner du bøker når du er her på kvelden?

– Nei, jeg pleier å lese mine egne ting. Jeg låner ikke så mye.

Aldri opplevd problemer

Žegarac reiser tilbake til Molde når han er ferdig med studiet, og håper å få jobb der. Han har litt balkansk aksent, men snakker godt norsk til å ha vært vær i fire år. Når jeg sier dette, svarer han med et smil:

– Det mener ikke arbeidsgiveren min.

Žegarac har i likhet med vekteren aldri opplevd problemer når han er her på kveldstid.

– Men tiden går fort når jeg er her om kvelden. Flere ganger har vakten kommet rundt og minnet meg om at de stenger om ti minutter.

Deichman-avdelingene som har meråpent gir tilgang hver dag fra kl 07.00 til kl 23.00, alle dager hele året gjennom.

[Artikkelen er også publisert i BFs tidsskrift Bibliotekaren 3/2018]

Meråpent i Arendal: – Billig i forhold til hva det gir!

Arendal bibliotek ligger rett ved torvet i byen. Mer sentral og tilgjengelig plassering kan man knapt få?

Vel, sommerturister til Arendal regner vel Pollen som byens sentrum. Der hvor småbåtene legger til og serveringsstedene ligger som perler på en snor. Men sannheten er at sjøen gikk helt til torvet, et par kvartaler innenfor, helt til midten av attenhundretallet. Dagens torv ble den gang kalt Pollen. Så fylte de igjen kanalene og torvet fikk seile sin egen sjø.

Men selv om torvet mangler utelivet, skal man være både vrien og dårlig til beins for å mene at Arendal bibliotek ikke ligger svært tilgjengelig for byens befolkning.

Noen investeringer

Helt inntil for et par år siden gjaldt imidlertid tilgjengeligheten bare så lenge de ansatte var på jobb. Men i november 2016 startet Arendal bibliotek med meråpent.

Vi spør biblioteksjef Ola Eiksund om hvem som tok initiativet?

– Det er en lang historie. Men vi hadde allerede gitt tilgang til noen få brukere, på deres initiativ. Så kom jo dette med meråpent sterkt også i Norge noen år før vi åpnet for tjenesten. Vi ventet litt, for å få dette inn som del av en større endringsprosess. Vi måtte gjøre noen investeringer og kunne ikke gjort dette innenfor ordinære rammer.

Lite ekstra jobb

– Hvilke erfaringer har dere gjort•dere etter snart to år med meråpent?

– Mange positive tilbakemeldinger, fra både brukere og politikere. Alle lovpriser tilbudet. Det er lite ekstra jobb for oss i forhold til det opplevde kvalitetstilbudet for brukeren.

– Noen negative erfaringer med meråpent?

– Nei. Vi hadde en hendelse som gjorde at tok en ekstra runde i forhold til personlovgivning og tilpasset praksis etter dette

– Har det vært tjuveri, hærverk eller andre alvorlige hendelser i den meråpne tida?

– Nei, så langt har det ikke vært episoder å snakke om.

– Er det aktuelt å utvide eller redusere tida med meråpent?

– Nei, men man skal aldri si aldri i tider med vanskelig økonomi. Vi vil prioritere denne ordningen, sier Ola Eiksund. Og legger til:

– Det fungerer fan-bloody-tastic! Meråpent er billig i forhold til hva det gir. Stadig flere har hørt om tilbudet, også lag og foreninger, sier en engasjert biblioteksjef.

Ser åpent ut for alle

Hvordan ser så meråpent ut fra de ansattes side? Vi tok en prat med Kirsti Husby, BFs tillitsvalgte på Arendal bibliotek.

– Kort fortalt så synes jeg det går veldig fint. Jeg var litt skeptisk da vi skulle begynne. Jeg tenkte at det kunne bli problemer med ting som skjedde når ungdom var på frifot i biblioteket, med hærverk og sånt. Men det har ikke vært noe problem. Vi har kanskje hatt ett tilfelle, sier Kirsti.

Men det er en annen ting som hun også var skeptisk til i starten:

– Vi kommer jo på jobb kl 8 og skal begynne den betjente åpningstiden kl 10. Vi var engstelige for at folk som kommer inn i biblioteket fra kl 7 om morgenen, ville kaste seg over oss om morgenen, og at vi måtte si nei, selv om vi var der. Men det har gått greit. De fleste har forståelse for det. Det som kan være vanskelig om morgenen, er at folk ser gjennom bibliotekets inngangsdører at det er folk der inne. Da regner de med at det er åpent for alle, selv om de ikke har underskrevet avtale og fått meråpent adgangskort selv. Noen kommer seg inn sammen med folk som har kort, og noen med kort har ikke helt skjønt dette og slipper andre inn. Det har vært noen tilfeller der vi har måttet sjekke kameraopptakene etterpå.

– Er dette eneste grunnen dere har hatt til å sjekke hva kamera har fanget opp?

– Nei, vi har hatt et par tilfelle der noen har sagt at det har vært bråk på kvelden, og da har vi en gang sjekket opptakene etterpå for å se om vi kunne kjenne igjen personene og få snakket med dem. Vi sjekker ikke kameraopptakene som rutine, bare når det er mistanke om noe.

Krøkkete stengerutiner

– Har arbeidsoppgavene endret seg for bibliotekarene?

– Det er noen små detaljer når vi stenger, det er noen litt mer krøkkete stengerutiner. Vi har et svært lokale, og da må alle som har meråpen tilgang forlate plassene de sitter på, gå ned og vente ved inngangsdørene til vi har låst døra, før de kan logge seg inn. Dette gjør vi for å ha oversikt over hvem som er i bygget når det er uten personale. En del gidder ikke dette, så vi må gå mange runder for å få dem ned og ut før de kan gå inn igjen. For oss hadde det vært lettere å ha en skanner vi kunne gått rundt med og registrert meråpne lånere mens de satt der de satt. Det hadde vært lettere for dem også, å slippe å gå fra pc-ene og bøken sine.

– Har arbeidstiden for bibliotekarene endret seg etter at dere fikk meråpent?

– Nei.

Mye goodwill

– Hvordan vil du oppsummere de to første årene med meråpent i Arendal bibliotek?

– Summa summarum gir meråpent veldig mye goodwill! Det skaper ikke noe ekstra arbeid for oss. Det er kanskje noe annet for renholderne, men vi har ikke fått signaler om at det er uholdbart for dem. Vi bibliotekarer synes meråpent er positivt. Og det er mange brukere som synes dette er et kjempeflott tiltak. Folk får hakeslepp når de hører at dette går an. Så det gir et bra bilde av biblioteket.

Om Arendal bibliotek:

• Kommunen har 45.000 innbyggere.
• Biblioteket har 16,2 årsverk fordelt på 18 ansatte. (2017)
• Kirsti Husby er BF-tillitsvalgt
• Ola Eiksund er biblioteksjef
• Kommunen har kun hovedbibliotek, ingen filialer
• Hovedbiblioteket ble meråpent i november 2016.
• Meråpentid: 07-22 alle dager hele året
• Se også: arendalbibliotek.no

Tillitsvalgtkonferansen 2018: Her er programmet!

BF lanserte for en måned siden tema «meråpent» for tillitsvalgtkonferansen 2018, og slapp da noen av navnene som skal innlede. Nå er hele programmet klart. Vi får blant annet erfaringer fra Ulstein, Holmlia, Kongsberg og UB i Stavanger, i tillegg til at Lisa Engström snakker om brukeropplevelser i Sverige og Carl Gustav Johannsen om danske erfaringer. Se hele programmet!

Bibliotekarforbundets tillitsvalgtkonferanse 15.- 16. november 2018
Grand Hotel Terminus, Bergen

• Program
• Om foredragsholderne
• Påmelding

Se også: Artikler om meråpent på BFs nettsider

Program

Torsdag 15. november

Fredag 16. november

Om foredragsholderne: 

Beate Ranheim er konsulent hos Buskerud fylkesbibliotek. Hun jobber med litteraturformidling og bibliotekutvikling, og er spesielt engasjert i Ungdomsbokgildet. Hun er også en av de opprinnelige medlemmene av Buskerudgeriljaen, som jobber med rom- og samlingsutvikling i bibliotek i Buskerud.

Carl Gustav Johannsen Mangeårig ansættelse på Det Informationsvidenskabelige Akademi (IVA), der I 2013 fusioneredes med Københavns Universitet og her blev til Institut for Informationsstudier (INF). Forfatter til rapporter, artikler og bøger om biblioteker og deres brugere – senest om de åbne biblioteker, herunder bogen: Staff-Less Libraries: Innovative Staff Design, der udkom I 2017 på forlaget Chandos.Lektor emeritus – men dog stadig aktiv som forsker og foredragsholder – arbejder for tiden på en bog med arbejdstitlen From Clients to Participants, der handler om, hvordan teknologisk og anden innovation i biblioteker påvirker forholdet mellem brugere og personale – bogen er under udarbejdelse og inddrager bl.a. Rogers “Diffusion of Innovations” teori.

Christian Slaaen jobber som prosjektleder for prosjekt Etter Skoletid på Deichman Holmlia. Biblioteket har tidligere hatt store utfordringer med ungdomsgrupper og derav ble Etter Skoletid satt inn som tiltak. Det er dette arbeidet Slaaen driver med utgangspunkt i metoder inspirert av hans studier i sosialantropologi, feltarbeid og deltakende observasjon.

Elisabeth Bergstrøm har jobbet på Porsgrunn bibliotek 1991-2008. Biblioteksjef i Longyearbyen 2008-2013. Biblioteksjef i Kongsberg siden 2013. Tidligere tillitsvalgt og styremedlem i BF i flere perioder.Som biblioteksjef lener hun seg tungt på Wergeland, og er opptatt av den rollen biblioteket kan spille for å viske ut forskjellene i samfunnet. Samtidig som hun, som mange andre, i sin tid valgte bibliotekaryrket først og fremst for å kunne forholde seg til litteratur. Hver dag.

Gitte Kolstrup er bibliotekdirektør for Universitetsbiblioteket i Stavanger fra 1. januar 2014. Tidligere Fakultetssjef på Det Kongelige Bibliotek i København, Bibliotekdirektør på Nord Universitet og Biblioteksjef på Juridisk Bibliotek Århus Universitet.

Joep Aarts jobber som rådgiver hos Buskerud fylkesbibliotek. Han jobber med utvikling av digitale tjenester og er for tiden prosjektleder for et e-læringsprosjekt for norske bibliotekansatte. Han er også del av Buskerudgeriljaen og har jobbet mye med kassering og veiledning på bibliotekrom.

Lisa Engström «Syftet med Engströms avhandling är att undersöka hur användarna styrs i folkbibliotek när personalen inte är närvarande och hur användarna upplever biblioteksrummet, både under bemannade och obemannade öppettider. Jag tar utgångspunkt i användarnas föreställningar, erfarenheter och praktiker och diskuterar frågor som betydelsen av biblioteksrummets utformning och hur biblioteket kan upplevas som en alldeles särskild plats för reflektion och lugn.»

Alice Nordli har jobbet som barne- og ungdomsbibliotekar i Sørum siden høsten 2013. Formidler litteratur hver dag! Biblioteket skal ha et godt tilbud av litteratur til barn og ungdom slik at alle kan finne en bok å lese! Er opptatt av tegneserier, inngangsporten til litteratur for veldig mange barn som sliter med lesemotivasjonen. Er hovedansvarlig for Sommerles i kommunen. Har deltatt i flere omorganiseringer i kommunen, samt flytting av to biblioteks-avdelinger.

Ole Petter Nyhaug er et kjent fjes i markedsanalyse-, medie- og marketingkretser. Først og fremst som en innovatør og fagperson innen forbrukerinnsikt, markedsanalyse og trender. Han har ofte vært først ute med nye konsepter som senere har blitt adoptert av andre, også internasjonalt. Han har startet, drevet fram og solgt flere selskaper og er i dag medeier i analyse- og rådgivningsselskapet Opinion.

Er fag- og forskningsbibliotekene meråpne?

Nasjonalbibliotekets statistikk om fag- og forskningsbibliotek forteller noe om åpningstider. Men ettersom antall institusjoner som er med i statistikken varierer fra år til år, er det vanskelig sammenligne for eksempel summen eller gjennomsnittet av åpningstider i fag- og forskningsbibliotek over tid.

Hvis vi derimot skiller ut bibliotekene ved universitet og høgskoler, blir det mer meningsfylt.

For disse bibliotekene er det i hovedsak gitt hvilken befolkning de skal betjene, det er studenter og ansatte. Endringer i disse tallene er små fra ett år til neste, og endringer i antall bibliotekenheter eller tjenestesteder for UH-bibliotekene er også ganske liten.

Fusjonene spiller inn

Vi har sammenlignet 2017 med 2016, for å se om den delen av tilgangen til bibliotektjenester som åpningstidene forteller noe om, har endret seg.

I 2017 har 159 institusjoner levert statistikk om sine fag- og forskningsbibliotek. Av disse var 37 UH-institusjoner. Disse UH-bibliotekene hadde i fjor 98 % av det totale antallet besøkende i fag- og forskningsbibliotek.

Antall betjeningssteder – som må forstås som antall enkeltbibliotek – for UH-bibliotekene var 135 i 2017, en nedgang fra 140 året før. Samtidig var det en nedgang i antall UH-institusjoner som leverte statistikk: fra 46 til 37. Årsaken til det siste var en rekke fusjoner høgskoler imellom, og mellom høgskoler og universitet.

Den meråpne delen øker mest
Når vi sammenligner tall fra 2016 til 2017 er det derfor mange forbehold som må tas. Tallene for «Åpningstider i normal uke – hovedbiblioteket» kan likevel gi en pekepinn om utviklingen, når de sammenlignes med tallene for «Åpningstider hovedbiblioteket – av dette med personale». Differansen må kunne tolkes som en slags meråpentid.

For UH-bibliotekene har den gjennomsnittlige ukentlige åpningstiden ved hovedbibliotekene gått fra 67 uketimer i 2016 til 77 uketimer i 2017. Den delen av denne åpningstiden som har vært med personale til stede, har gått fra 46 uketimer i 2016 til 48 uketimer i 2017. Med andre ord har den «meråpne» delen av åpningstiden økt fra 21 uketimer i 2016, til 29 uketimer i 2017 ved universitets- og høgskolebibliotekene. Det er den meråpne tida som øker mest.

Økt tilgjengelighet

Hvis vi også ser på «Antall åpningsdager i hovedbiblioteket» for hele året, så har gjennomsnittet her gått fra 268 dager i 2016 til 288 dager i 2017.
Selv med forbeholdene nevnt over må det kunne sies at statistikken forteller at brukerne har fått økt tilgjengelighet til hovedbibliotekene i UH-sektoren, hovedsakelig gjennom meråpne løsninger.

De fire store øker mest

Vi har sjekket de fire største universitetene våre, i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø – også kalt BOTT. Disse fire hadde ingen endringer i åpningstider fra 2016 til 2017 for sine hovedbibliotek. Så mye som 40 % av det totale besøkstallet i norske UH-bibliotek var i BOTT-institusjonene, i følge statistikken.

Besøkstallene i fag- og forskningsbibliotekene samlet økte med 4 % fra 2016 til 2017. For UH-bibliotekene var den prosentvise økningen den samme. Men her betød BOTT-bibliotekene mye, med sin økning i besøkstallet på 7 %.

Selv om statistikken indikerer mer åpne og tilgjengelige UH-bibliotek, kan nedgangen i antall betjeningssteder være tegn på det motsatte. Men det vil måtte ses i forhold til avstandene på de ulike campus.

Døgnåpne fag- og forskningsbibliotek:

159 institusjoner har levert bibliotekstatistikk for 2017. Av disse oppgir 10 at deres hovedbibliotek har 168 «åpningstider i normal uke» – altså døgnåpent:

• Universitetsbiblioteket i Stavanger
• Høgskulen på Vestlandet
• Sjøkrigsskolen Biblioteket
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Biblioteket
• Helse Fonna HF, Haugesund sjukehus Medisinsk bibliotek
• Modum Bad Biblioteket
• Norsk Utenrikspolitisk Institutt Biblioteket
• Riksrevisjonen. Biblioteket
• Sykehuset Østfold HF. Fagbiblioteket
• Vestre Viken HF, Bibliotektjenesten

Døgnåpent høgskolebibliotek i Førde

Vi møter June Audsdotter Stafsnes, som er faglig leder for biblioteket. I tillegg til henne er det en hel og en halv stilling til ved biblioteket.

Aller først må vi få avklart det viktigste, det som er grunnen til at vi kommer på besøk:

– Her er det døgnåpent?

– Ja, døra inn til biblioteket står åpen når vi går fra jobb. Den står alltid åpen. Det er der vi har alarmen, som minner studenter og ansatte om å registrere lånet før de tar med seg bøker ut. Dørene inn til hele bygningen er åpen for alle mellom 7.45 og 15.45. Utenom denne tida må du ha nøkkelkort, og det har alle studenter og ansatte. Da kan de fritt bruke kantina og biblioteket her, forteller June.

Fungerer bra 

June begynte i jobben som faglig leder ved Høgskulebiblioteket i Førde i fjor sommer. Hun mener de begynte med døgnåpent bibliotek et par år før hun kom.

– Hvilke erfaringer har dere med denne ordninga?

– Det fungerer bra. Det er overraskende få bøker som forsvinner. Vi har ikke kameraovervåking. Men det er vektere som kommer og sjekker at ting er som de skal.

– Har dere opplevd bråk eller hærverk på kveldstid eller om natta?

June går bort og åpner kontordøra si for å vise meg en liten skade ved låsen.

– En gang før jeg begynte her var det et innbrudd på kontoret her. De brøt seg inn og stjal noen verdisaker. Men i løpet av det siste året har det ikke vært noen problemer.

– Ingen studenter som bråker eller har nachspiel her?

– Nei. Ikke som vi vet om i hvert fall, ler June.

– Det er som regel ryddig og fint her når vi kommer på jobb om morgenen.

Stoler på studentene

– Er det noen rutiner som er annerledes for dere på grunn av at biblioteket er døgnåpent?

– Nei, egentlig ikke. Det eneste er at triller for eksempel ventehylla inn på bakrommet før vi går for dagen. Så har vi kontroll på at det er de rette studentene som får de rette bøkene. Da vi hadde mobile telefoner her, så låste vi også dem på bakrommet. Nå har vi stasjonære telefoner og slipper det. Ellers er det ikke noe spesielt vi må gjøre. Vi stoler ganske mye på studentene våre. De gjør nesten aldri noen fortred.

– Hva sier studentene om at biblioteket er døgnåpent?

– De kommenterer det ikke direkte. Men de bruker biblioteket veldig mye til å sitte og jobbe, logge seg på nettet og skrive ut. De låner bøker selv når det passer dem. Det pleier å være mange her når vi går for dagen. De er her på ettermiddag og om kvelden. Vi har grupperom også her på biblioteket, og vi ser at de også har vært brukt etter at vi har gått fra jobb. Alt dette forteller nok at studentene synes det er bra at vi har døgnåpent. Så dette fungerer godt både for oss og brukerne.

Nytteverdien er lett å se

Bortsett fra alarmen ved inngangsdøra og selvbetjeningsautomat for lån er det ingen spesielle investeringer som har vært nødvendig for å få døgnåpent høgskolebibliotek opp og stå i Førde. Og disse tingene hadde trolig kommet uansett.

Biblioteket har dessverre ingen fast telling av hvor mange som er innom biblioteket hver dag, eller hvordan besøkene fordeler seg i løpet av døgnet. Men nytteverdien mener June det er lett å se ved antall studenter som er der, både på dagtid og om kvelden.

– Hva med de ansatte?

– De bruker det nok mindre på kveldstid. Noen forteller at de har vært innom på lørdager for å hente bøker de trengte.

Heller her enn på hybelen

Ute i biblioteket møter vi fire sjukepleiestudenter som jobber sammen i gruppe. Alle fortalte at de ofte bruker biblioteket på kveldstid.

– Hva bruker dere biblioteket til om kvelden?

– Vi sitter som nå, jobber sammen i gruppe. Det er spesielt når vi har større oppgaver som skal leveres inn. Da låner vi også bøker vi trenger, som vi ikke allerede har kjøpt. Så er det mer sosialt, vi jobber bedre her enn hjemme på hybelen, fortalte studentene.

En annen student jeg snakket med jeg kunne bare bruke biblioteket på formiddagstid, på grunn av dagpendling til studiestedet.

Noen ganger er alt opptatt

En ingeniørstudent på tredje studieår sier også at han ofte er på biblioteket på kvelden.

– Noen ganger må vi også ta natta til bruk når eksamensperioden nærmer seg. Det har vært mye blod, svette og tårer her inne, sier han med et smil. Han forteller at det ofte er fullt, både i biblioteklokalet og i grupperommene. Spesielt etter at sjukepleiestudentene har kommet tilbake fra praksisperiodene sine og skal skrive rapporter. Da er det greit å kunne bruke biblioteket 24/7, sier ingeniørstudenten.

Nøkkelkort og studentvakter

Høgskulen på Vestlandet har nettopp fusjonert formelt, og organisering av en samordnet bibliotektjeneste er ikke helt på plass ennå. Per i dag er høgskolebiblioteket i Førde det eneste av de fem bibliotekene (Bergen, Førde, Haugesund, Sogndal og Stord) som har døgnåpent. Bergen holder kveldsåpent med studentassistenter. Haugesund har kveldsåpent med studentassistenter, supplert med ubetjent tilgang for studenter og ansatte 7-23. Sogndal har kveldsåpent med studentassistenter, supplert med at døgnåpen sone er tilgjengelig for studenter og ansatte 24/7. Stord har åpent i vanlig arbeidstid, supplert med ubetjent tilgang for studenter og ansatte 7-23.

Hva med nettene?

Nært og tillitsbasert, det er nok noe av suksessoppskriften til det døgnåpne høgskolebiblioteket i Førde. Og det er jo flott å skilte med 24/7-bibliotek. Det er mange som synes kveldene er like aktuelle for studiearbeid som for- og ettermiddagene. Men nettene? Er det egentlig viktig å holde åpent om natta også?

– Vet du om noen bruker biblioteket om natta?

– Jeg vil anta at vi har noen natteravner blant studentene våre, kanskje spesielt i tida før eksamen, avslutter June.

Selv tok jeg en kikk inn gjennom vinduene til biblioteket en lørdagskveld ved 23-tida. Ingen nattlige studenter å se der inne, men så var det heller ikke eksamenstid ennå.

Om Høgskulebiblioteket i Førde:

• Er en del av Høgskulen på Vestlandet (HVL).
• Betjener ca 700 ingeniør- og sjukepleiestudenter på Campus Førde.
• Biblioteket har 2,5 årsverk fordelt på 3 personer.
• Biblioteket er døgnåpent for ansatte og studenter med kort.
• Bibliotekarer er tilgjengelig 8.30-15.45 (medio september – medio mai) og 8.30-15.00 (medio mai – medio september)

– Jeg vil snakke med brukerne, jeg vil ha dem her sammen!

Håkon Pettersen står i døra og tar imot meg med solid nordlandsk hjertelighet. Han er biblioteksjef i Lødingen, en liten kommune i krysningspunktet mellom Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Her er det verken høgskole eller caffe latte-barer. Men de har sjømatfestival og trekkspillklubb. Og så har de folkebiblioteket.

Fine lokaler

Vi trer inn i et stort bibliotekrom. En tidligere gymsal og noen tilsluttende rom gir lødingsværingene et raust tilbud. Men Håkon er bekymret.

– Snart skal det bygges en helt ny 1-10 skole her i Lødingen, og da er det snakk om å rive hele bygget som biblioteket er i nå. Da kan vi risikere at biblioteket får et mye mindre lokale. Men jeg håper jeg får lov til å være her lengst mulig. Så fine lokaler som dette får jeg aldri igjen.

Har ikke lyst på det!

I jakten på hvordan konseptet «meråpent» tas imot i de ulike delene av dagens bibliotekvirkelighet har jeg oppsøkt Håkon Pettersen i hans storstue. Han var på forhånd varslet om hva jeg ville spørre om.

– Jeg har tenkt mye på dette med meråpent bibliotek, etter at du spurte om det. Og svaret mitt er: Jeg har ikke lyst på det!

Dette må kalles klar og modig tale, tenkte jeg. Men jeg spurte om han kunne utdype. Han forteller at Lødingen er en fraflyttingskommune.

– Da jeg vokste opp her var det 3000 innbyggere, nå er det 2000. Vi har mista statlige arbeidsplasser i militæret og Televerket. Jeg spurte meg selv: Hva er dette biblioteket, og hva er meråpent bibliotek? I Lødingen er det veldig få møteplasser igjen der vi snakker med hverandre. Man kan jo gå rundt her i Lødingen og ikke treffe på folk. Mange er ensomme her, sier Håkon, som bakteppe for å forstå hvilket samfunn biblioteket betjener.

Kontakten med hverandre

– Vi er ikke avantgardistisk på teknologi. Det er hele tiden kutt i budsjettet. Vi har gått fra 100 % til 50 % stilling som biblioteksjef her. Det er kutt i midler til innkjøp. Så vi er ikke i forkant når det gjelder midler. Dette er situasjonen i Lødingen. Nå kan ikke jeg gjøre noe med fremskrittet. Men det gjør ikke noe om vi har disse møteplassene som det tradisjonelle biblioteket er. Der vi har kontakt med hverandre. I biblioteket her får alle voksne som kommer en kopp kaffe. Her sitter folk fra 20 år til 90 år og snakker sammen. Og så kommer ungene fra skolen når de er ferdige der.

Da har du folk fra 5 år til 90 år i samme bygg samtidig. Det fungerer kjempebra. Det har du ingen andre plasser i Lødingen.

Bråkedag

Håkon får tilbakemeldinger fra de eldre om at de synes det er godt med dette tilbudet.

– Noen eldre syntes det ble en del bråk fra barna. Så da innførte jeg en egen barnedag på tirsdagene. En bråkedag. Da kunne jeg være mer streng med dem på mandag og onsdag, sier Håkon med glimt i øyet.

– Men kunne ikke meråpent bare fungert som et tillegg til det sosiale aspektet ved dagens tilbud?

– Meråpent ville kanskje medført at flere tok seg tid og dro alene på biblioteket. Og det er sikkert ok. Men på en så liten plass som Lødingen, så er det jo fint at flere møtes på biblioteket. Jeg vil ikke ha selvbetjening, de må komme til meg å slå av en prat. Hva skulle jeg gjort her ellers? Jeg vil påstå at jeg har verdens beste jobb. Det er bare trivelige mennesker som kommer innom her og snakker sammen. Det er jo fint med de store nye bibliotekene. Men her har jeg tid til hver bruker som kommer. Det er jo det som gjør min jobb så fantastisk.

Tradisjonelt bibliotek

Kaffekoppen jeg selvfølgelig fikk straks jeg kom inn er drukket opp og Håkon vil vise meg rundt. Et herlig tradisjonelt bibliotek, i beste mening. Så langt fra vår tids Aat Vos-hype som det er mulig å komme. Her er det furupanel på veggene, høyt under taket, et monumentalt maleri av nordnorsk kystlandskap på den ene veggen, velkjente hyller, klassisk skranke, utstilte barnetegninger og papirutgaven av Store Norske Leksikon på hedersplass. Og en sittegruppe som ønsker deg velkommen med en gang man trer inn i lokalet. Skulle jeg flytte til Lødingen hadde jeg garantert blitt daglig bibliotekbruker. Ja, bortsett fra at de holder åpent bare tre dager i uka.

– Og alle kjenner åpningstidene til biblioteket?

– Ja, de har vært sånn i alle år. Men jeg vurderer å endre åpningstidene med kveldsåpent en dag i uka.

Et bevisst valg

Han innrømmer å ha lurt på om det er latskap som ligger bak motstanden mot selvbetjeningsløsninger og meråpent. Men nei, han vedkjenner seg at dette er et bevisst valg:

– Jeg vil ha denne kontakten med brukerne mine. Jeg tror ikke det er behov for meråpent her i Lødingen. Jeg vil at folk kan møtes i biblioteket, at folk snakker med meg og jeg får snakke med brukerne mine. Jeg vil at de kommer innom og er her samtidig. Men jeg har for så vidt litt meråpent ved at jeg reiser hjem til eldre med bøker. De som ikke kommer seg til biblioteket kan ringe meg, så kommer jeg.

– Det er ingen studenter som vil sitte her på kvelden?

– Vi har ikke studenter, vet du. Av og til ringer elever og sier at nettet deres er nede. Da har de fått nøkkel og låst seg inn selv på biblioteket. Her i Lødingen stoler vi på hverandre. Det er tillitsbasert. Så har de fått sitte her og lese til eksamen til elleve om kvelden.

– En slags personlig meråpent?

– Ja, det kan du si. En annen har fått låne biblioteket som øvingssted for tubaen sin. Lødingen er en fin plass, med mye tillit.

Sosionombibliotekaren

Håkon Pettersen er opptatt av mennesker og god på skape relasjoner. Den attesten gir han gjerne seg selv.

– Jeg kaller meg sosionombibliotekar, sier han med et bredt glis. Og han har faktisk rett. For han har først utdanning som sosionom og flere års arbeidserfaring fra barnevernet. Senere tok han bibliotekarutdanning gjennom dokumentasjonsvitenskap i Tromsø. Nå er han Lødingens biblioteksjef med hjerte for biblioteket som sosial møteplass. Han har valgt bort meråpent, med en forståelig begrunnelse.

Om Lødingen bibliotek

• Lødingen kommune ligger sørøst på Hinnøya og har 2.134 innbyggere.
• Biblioteket har 0,5 årsverk fordelt på 1 ansatt.
• Håkon Pettersen er biblioteksjef.
• Hovedbibliotek i Lødingen og filial i Vestbygd.
• Hovedbiblioteket holder åpent mandag 14.00-18.00, tirsdag 13-15.30 (barnedag) og onsdag 12.00-16.00.
• Meråpent står ikke på agendaen
• Se også: lodingen.kommune.no

Meråpent er et problematisk begrep

Bibliotekarforbundet setter søkelyset på selvbetjente bibliotek denne høsten. Med en rekke ulike aktiviteter forsøker vi å belyse meråpent fra ulike perspektiver: Bibliotekaren nr 3/2018 har tema meråpent, forbundsstyret har utformet BFs politikk om meråpent og vi gjennomfører en spørreundersøkelse om meråpent. I november arrangerer vi også tillitsvalgtkonferansen med tema meråpent.

Siden det første biblioteket ble etablert i Stavern høsten 2013, har løsningen med selvbetjening spredt seg til en rekke hovedbibliotek og filialer i folkebiblioteksektoren rundt omkring i Norge.

Skandinavisk fenomen
Det er interessant at så langt ser det ut som ubemannede bibliotek først og fremst er noe bibliotekene i Danmark, Sverige og Norge har vært opptatt av å etablere. Utenfor Skandinavia finner jeg eksempler på meråpent kun i Singapore og Taiwan. I Danmark var det de første årene som oftest økonomiske årsaker som gjorde at “åbne biblioteker” fikk så stor tilslutning. De kom som et forsøk på å stanse nedleggelsene av bibliotek som fulgte i kjølevannet av den store strukturreformen i Danmark i 2007. I Norge og Sverige har begrunnelsen i hovedsak handlet om å utnytte bibliotekrommet større deler av døgnet og gi publikum økt tilgang og bedre service.

Så langt er det så å si kun de positive erfaringene vi hører fra meråpne bibliotek. Selvfølgelig er det positivt for publikum å få tilgang til et lokale fullt av medier og arbeidsplasser. Å kunne hente en bok jeg har ventet lenge på eller sitte og jobbe uforstyrret på biblioteket når det passer meg, oppleves som svært god service. Den tilliten vi har til hverandre i Norge og som gjør at vi kan gjøre biblioteklokalet tilgjengelig for publikum, oppleves også som svært positivt.

Mer kunnskap
På bibliotekmøtet i Sandefjord denne våren arrangerte jeg et seminar om meråpent hvor Drammensbiblioteket, Kongsberg bibliotek og Sarpsborg bibliotek presenterte sine erfaringer med meråpent. Erfaringene fra seminaret var at mange, både bibliotekledere og ansatte ønsket seg mer kunnskap om meråpent og de konsekvensene det får å innføre selvbetjente åpningstider.

Selve begrepet meråpent opplever jeg som problematisk. Det er i hvert fall viktig at når vi snakker om meråpent med personer utenfor bibliotekfeltet, at vi forklarer hva som ligger i begrepet. Begrepet meråpent har vi fått fra svenskenes meröppet. Danskene bruker åbne biblioteker. Det engelske begrepet er staff-less og er etter mitt syn en bedre beskrivelse av hva dette faktisk handler om. Språk er makt og hvilke ord vi bruker om det selvbetjente har betydning. Du får ikke samme service og tjenester i den selvbetjente tiden, som i den betjente tiden.

Meråpent og merarbeid

For BF er det viktig å se på hvilke konsekvenser det selvbetjente biblioteket får for arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og forholdet til publikum. Når de som bruker biblioteket ikke har ansatte de kan spørre om hjelp, hvilke følger får det på sikt? Skaper meråpent merarbeid eller frigjøres det tid som kan brukes til andre ting som f. eks aktiv formidling og veiledning. Et annet spørsmål vi har stilt oss er om det skjer endringer i måten bibliotekaren definerer sin yrkesrolle på når det blir meråpent.

Det finnes foreløpig lite forskning om selvbetjente bibliotek selv om det altså har eksistert i mer enn 10 år. Det jeg finner publisert er i hovedsak ulike rapporter, fagartikler, presentasjoner fra konferanser og studentoppgaver. I 2012 kom det en dansk rapport skrevet av Carl Gustav Johannsen som oppsummerte de foreløpige erfaringene med meråpent. Rapporten kom også med konkrete forslag til hvordan man bør tenke rundt f. eks innredning og merking i biblioteket for at publikum skal føle seg trygge og at de faktisk finner fram på hyllene.

Økt utlån og økt bruk

En svensk bacheloroppgave fra 2015 av Tina Å. Billing forsøkte å finne svar på hvilke endringer meråpent innebærer for de ansatte. Intervjuene med et utvalg ansatte i meråpne bibliotek viste at innføringen av selvbetjente åpningstider påvirket bibliotekarenes arbeidsinnhold når det gjaldt oppgaver, egne oppfatninger og holdninger og forholdet til brukerne. Samtlige bibliotekarer erfarte at både utlånet og bruken av mediene økte. Dette resulterte igjen i økt håndtering av mediene, bokoppstilling, rydding og mer renhold. Samtlige informanter opplevde at relasjonen til publikum endret seg etter innføring av meråpent. Hun påviste endringer både i antallet relasjoner med brukerne så vel som at intensiteten i disse relasjonene også endret seg.

Billing viste også at selv om meråpent innebærer at man gir fra seg makt over bibliotekrommet til publikum, så var holdningen fra de ansatte i all hovedsak positiv. Hun undersøkte også om innføringen av meråpent ga noen endringer i yrkesidentiteten, men det var vanskeligere å identifisere. Disse endringene ser heller ut til å bli utløst av den generelle utviklingen i samfunnet heller enn ved endringer på lokalt nivå.

Bibliotekaren som veileder

Bibliotekarer flest er opptatt av effektiv ressursutnyttelse og at penger brukt på bibliotek skal gi mest mulig rasjonell drift og tjenester tilbake til bibliotekeier og brukerne. Det er selvfølgelig viktig, men vi må ikke risikere at vi med selvbetjente bibliotek kutter ut formidleren, bibliotekaren som veileder i kultur- og kunnskapsuniverset. Dersom resultatet blir at bibliotekarfaglighetens verdi og nødvendighet nedprioriteres, da kan prisen for meråpent vise seg høy for bibliotekene.

Spørreundersøkelse fra BF
Forbundsstyret har drøftet konsekvensene av selvbetjente bibliotek. Resultatet har blitt et eget notat «Bibliotekarforbundet mener om meråpent». For BF er det viktig å utvide perspektivene rundt det meråpne og undersøke både hvilke negative og positive konsekvenser dette har for oss som jobber i bibliotek, for bibliotekeiere og publikum.

BF sender denne høsten ut en spørreundersøkelse om meråpent. Vi håper dere tar dere tid til å svare på undersøkelsen. BF kjenner ikke til at det tidligere har vært foretatt noen kartlegging av bibliotekansattes syn på meråpent i Norge. Resultatene vil bli presentert på tillitsvalgtkonferansen i Bergen 15. og 16. november.

Referanser:

• Billing, Tina Å. (2015) Meröppet = merarbete? Om bibliotekariers förändrade arbetsinnehåll, kompetenskrav och yrkesroll på det meröppna biblioteket. Borås.
• Johannsen, Carl G. (2012) Åbne biblioteker – et kortlægningsprojekt. Det Informationsvidenskabelige Akademi.

Snudde besøkstallene med selvbetjening

Ringerike bibliotek startet med meråpent på hovedbiblioteket i Hønefoss i februar 2017. Avdelinga på Sokna startet i januar i år. På Nes i Ådal har bibliotekavdelinga fremdeles tradisjonell ordning med kun betjent åpningstid.

Hvordan startet dette?

Vi må fem år tilbake i tid. I budsjettprosessen høsten 2013 var bibliotekfilialene i Ringerike nedleggingstruet. En kjent situasjon i mange kommuner.

– I lokalavisen kom det leserinnlegg fra biblioteksjefen i nabokommunen om gode erfaringer med selvbetjening på filial der, forteller biblioteksjef Marianne Tollefsen Bakken. Hun hadde selv erfaring fra meråpent som bibliotekar ved Nesodden bibliotek.

Alternative driftsformer

I budsjettvedtaket i kommunestyret i desember 2013 ble filialene spart. Men politikerne ønsket en utredning om «alternative driftsformer».

Dette var startskuddet for utredningen «Meråpne bibliotek på Ringerike = mer bibliotek for pengene», som biblioteksjef Marianne Tollefsen Bakken leverte fra seg i mai 2014.

– I denne utredningen fikk politikerne presentert utfordringer og muligheter med hensyn til meråpent, med utgangspunkt i eksempler fra andre bibliotek, forteller Bakken.

I budsjettprosessen høsten 2014 lå det i Rådmannens forslag investeringer på hovedbiblioteket og en filial:

«Som oppfølging av utredningen «Meråpne bibliotek» foreslås det å bruke 1 million kroner til installering av blant annet alarmporter og dørlåssystemer, slik at låntakere kan benytte bibliotekene også utenom ordinær åpningstid.»

Dette ble vedtatt av politikerne.

Hvem tok initiativet?

I diskusjonene om meråpent er det ofte spørsmål om det vokser fram som sparetiltak initiert av politikere eller som tjenesteutvidelse initiert av biblioteksjefen. Da vi spurte Marianne Tollefsen Bakken om nettopp dette, fikk vi altså presentert forhistorien som skissert her. Kanskje Ringerike er ett av mange eksempler på at drivkraften for å satse på meråpent kommer fra flere kanter samtidig?

I utredningen «Meråpne bibliotek på Ringerike» skriver biblioteksjefen blant annet:

«Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at folkebibliotekenes popularitet sakte, men sikkert er på vei nedover. Fra 2012 til i fjor var nedgangen større enn på lenge både med hensyn til bokutlån og besøkstall.»

Og: «Tendensen til synkende utlåns- og besøkstall som følge av store kutt i bibliotekbudsjettet over flere år er gjeldende for Ringerike.»

Men hun skriver også: «Publikum ønsker større åpningstid og høyere kvalitet på tjenestene samtidig som det har vært kutt i lønnsbudsjettene.»

Og: «Det oppstår da et forventningsgap mellom folks ønsker/behov og bibliotekets ressurser.»

Frigjøre personalressurser

Biblioteksjef Marianne Tollefsen Bakken tar med den nye bibliotekloven i resonnementet sitt, når hun avslutter avsnittet «Bakgrunn» slik:

«Ny biblioteklov trådte i kraft 1.1.2014. For å kunne oppfylle nye momenter i biblioteklovens § 1 om aktiv formidling og at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt er det nødvendig å frigjøre personalressurser fra rutineoppgaver som kan bli ivaretatt av lånerne selv.
Det finnes mange gode eksempler på bibliotek i Norge og Danmark som har hatt suksess med innføring av selvbetjening og meråpne bibliotek for å kunne gi et bedre bibliotektilbud til innbyggerne. Resultatene viser økt bruk og økte utlånstall.»

Her beskriver hun altså flere krefter som virker inn på planlegging av folkebibliotek, og at frigjøring av personalressurser gjennom selvbetjening og meråpent er en bevisst strategi.

Fornøyde brukere

Nå har det gått litt mer en halvannet år siden de startet med meråpent på hovedbiblioteket i Hønefoss. Vi lurer på om de har positive erfaringer med ordningen?

– Vi får tilbakemeldinger fra fornøyde brukere som gleder seg over økt åpningstid og muligheten for adgang til biblioteket og samlingen på kvelder og i helgene. Vi har økt besøkstall for 2017.

– Noen negative erfaringer med meråpent?

– Svært få. Vi har hatt noen utfordringer med dørlåsesystemet slik at brukere har hatt vansker med å komme seg ut. I tillegg har vi hatt utfordringer med «snikere» – dvs. personer som sniker seg inn når meråpentbrukere låser seg inn.

– Har personalets arbeidsoppgaver endret seg?

– Ja, men i mindre grad. Vi har nye rutiner i forhold til overgang mellom betjent og ubetjent tid, og opplæring av brukere før avtaleinngåelse. I tillegg har vi nye systemer med hensyn til adgangskontroll.

Nesten ingen hendelser

– Har det vært tjuveri, hærverk eller andre alvorlige hendelser i den meråpne tida?

– Nesten ingen hendelser. Vi har hatt ett tilfelle av hærverk på møbler for en stund siden, men det er usikkert om hendelsen skjedde i ubetjent eller betjent tid. Vi har trukket tilbake tilgangen for en bruker på grunn av ulovlig aktivitet i meråpen tid.

Marianne forteller at det ikke er aktuelt å utvide eller redusere tida med meråpent nå.

– Meråpent har vært en liten investering som har gitt en betydelig bedre bibliotektjeneste for publikum. Men vi skulle gjerne hatt flere ansatte og mer midler til innkjøp og arrangementer for å kunne gi et enda bedre tilbud, sier biblioteksjefen på Ringerike.

Rutiner ved «stengetid»

Fire bibliotekarer er på jobb når jeg besøker hovedbiblioteket på Hønefoss en ettermiddag i august. Arbeidsdagen for bibliotekarene går mot slutten. Når klokka nærmer seg halv fire går bibliotekar Sigrid Nordgulen rundt og orienterer om muligheten for å registrere seg som meråpent-bruker, til de som ikke allerede har gjort det. Meldinger kommer over høyttalerne om at biblioteket snart blir ubetjent, og at lånekortet kan oppgraderes med rett til fortsatt å være inne.Ved selvbetjeningsautomatene hjelper bibliotekar Benedicte Charlotte Sydsæter-Knudsen en ny låner hvordan han kan bruke disse selv.

Bibliotekarene jeg snakker med sier at det er lite endring av arbeidsoppgaver for dem etter at meråpent ble innført. Det dreier seg i hovedsak om informasjonsrunden ved stengetid. Og på morgenen ser det stort sett greit ut etter en kveld hvor brukerne har rådd grunnen på egen hånd. Meråpent går i det hele tatt veldig bra, slik bibliotekaren på gulvet ser det.

Det er kanskje femten-tjue mennesker i lokalet når personalet tar siste runde. Etter at de har gått hjem ser jeg ti-femten brukere i forskjellige hjørner av lokalet. Stemningen er stille og rolig.

Prat, lesing, studier

To ungdommer sitter og prater sammen i barneavdelingen. De bor et stykke unna Hønefoss sentrum og synes biblioteket er et fint og rolig sted å være på ettermiddagen.

Ved et lite bord midt i biblioteket bøyer Simon Yowhanes seg over skolebøker og egne notater. Han forteller gjerne om utfordringene en tamil har med å lære seg norsk. Men det går framover. Simon går på norskkurs og trenger et sted å konsentrere seg når han gjør skolearbeid. Biblioteket på Hønefoss fungerer godt for ham, også fordi han kan være der etter halv fire på ettermiddagen.

Noen sitter fordypet i hver sin bok. Andre leser på bibliotekets pc-er. Ved utlånsautomaten holder en voksen dame på med noen transaksjoner. Hun forteller at biblioteket på Hønefoss er som et hjemmekontor for henne. Hun skriver på en doktorgrad i medisin og setter pris på muligheten til å glemme åpningstidene når han vil bruke biblioteket.

Gode besøkstall

Statistikken over besøk ved hovedbiblioteket i Hønefoss viser at publikum har respondert svært positivt på det meråpne tilbudet. Allerede i 2. kvartal 2017, altså bare noen måneder etter at tilbudet var lansert, utgjorde besøk i ubetjent åpningstid 32,6 prosent av det totale besøkstallet i biblioteket. I juni 2017 var til og med flere besøkende i ubetjent enn i betjent åpningstid.

Sammenligner vi med tilsvarende periode i år, altså 2. kvartal 2018, utgjør besøkene i ubetjent åpningstid nå 36,4 prosent av det totale besøket. Og også i år var det flere besøk i ubetjent enn i betjent åpningstid i juni.

Besøkstallene øker i både betjent og ubetjent åpningstid ved biblioteket i Hønefoss. Men økningen i ubetjent åpningstid er altså størst, både i prosentandel og i absolutte tall.

En av fire
Tabellen viser at en av fire besøkende til biblioteket i Hønefoss kommer etter at personalet har gått hjem på ettermiddagen/kvelden. Dette kan selvfølgelig tolkes i flere retninger. Det kan være tegn på et tilbud som dekker et behov, men det kan også være et tegn på at personalet burde utvides og dekke en større del av åpningstiden som publikum etterspør. Spørsmål er hvor stor etterspørselen etter veiledning er blant de som oppsøker biblioteket etter at personalet har gått hjem. De jeg observerte og snakket med under mitt korte meråpne bibliotekbesøk på Hønefoss i august 2018 så i hvert fall ut til å være fornøyd med leseplasser og selvbetjening.

Ringerike bibliotek:

• Kommunen har 30.000 innbyggere, og er i vekst.
• Biblioteket har 8,1 årsverk fordelt på 12 ansatte. (2017)
• Biblioteksjef siden 2013 er Marianne Tollefsen Bakken
• Avdelinger i Hønefoss, Sokna, Nes i Ådal og Ringerike fengsel.
• Hovedbiblioteket ble meråpent i februar 2017.
• Meråpentid: 09-21 alle dager
• Se også: ringerikebibliotek.no