Søk på bibforb.spdev.no
Søk i medlemsfordeler, kurs, nyheter, maler og fagstoff. Prøv også å bla i hovedmenyen over.
Populære søk
Bibliotekarforbundets kontor holder stengt i påsken (fra 28. mars til 6. april).
Telefon og e-post vil derfor ikke bli besvart i denne perioden. Henvendelser på e-post besvares etter 7. april.
Vi ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god påske.
Bibliotekarforbundet holder kontoret stengt i romjulen og frem til over nyttår.
Om du har behov for umiddelbar hjelp i perioden 22. desember til 2. januar ber vi deg om å kontakte oss på telefon.
E-post vil bli besvart fra 5. januar.
Vi ønsker alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en riktig fin juletid.
Bibliotekarforbundets kontor holder stengt i hele juli. I denne perioden vil det være redusert bemanning, og svar på e-post og telefon kan ta litt lenger tid enn vanlig.
Dersom henvendelsen din ikke haster, anbefaler vi å kontakte oss igjen i august. Vi følger med jevnlig og besvarer e-post sporadisk gjennom sommeren.
Under fanen «Rettigheter i arbeidslivet» har vi samlet informasjon om en rekke temaer som kan være nyttige:
Ferie – Se ofte stilte spørsmål om rett til ferie, antall dager, ekstraferie og feriepenger.
Arbeidstid – her finner du svar på spørsmål om normalarbeidstid, overtid, krav til fritid, helgearbeid og kompensasjon.
Ansettelser – Her kan du få enkel veiledning om hva som skal være med i en arbeidsavtale, stillingsutlysninger og informasjon om biblioteksjefkravet.
Nedbemanning og oppsigelse – her får du svar på hva som skjer i en nedbemanningsprosess og hvilke rettigheter som gjelder. Les også: Dette bør du vite ved en nedbemanning.
Sykdom og permisjon – Her får du blant annet informasjon regler ved sykmelding, permisjonsrettigheter til utdanning eller verv.
Se alle temaene her: Rettigheter i arbeidslivet – du finner mange gode svar som er lett å klikke seg videre i. Husk at du alltid kan ta kontakt om du har et problem som du trenger hjelp med.
Vi ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere en avslappende sommer — og minner om at vi er tilbake for fullt igjen fra 4. august!
Erfaringsmessig er påsken en rolig tid i BF-sekretariatet, og vi holder derfor kontoret stengt i hele påskeuken, fra mandag 14. april til og med mandag 21. april.
Dersom det skulle dukke opp akutte saker i denne perioden, er vi tilgjengelige på telefon 48 02 09 00 eller e-post bf@bibforb.no.
Kontoret åpner igjen tirsdag 22. april.
Vi ønsker alle våre medlemmer, samarbeidspartnere og venner en riktig god påske!
Regjeringens etterlengtede leselyststrategi, Sammen om lesing, ble lansert under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer forkort tid siden. Etter en langvarig og omfattende innspillsprosess har det vært høye forventninger til strategien, og bibliotek-Norge har ventet spent på dokumentet som har blitt utformet i samarbeid av Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Mottakelsen i sektoren har vært mildt sagt lunken, og flere har vært skuffet over manglende midler, målgrupper som har blitt utelatt og få tiltak i det som har blitt kalt en tynn strategi. Bibliotekarforbundet ønsker å gi regjeringen ros for mye av innholdet i strategien, selv om ambisjonsnivået ikke møter forventningene.
Elisabeth Reinertsen er nestleder i Bibliotekarforbundet og jobber til daglig som skolebibliotekar ved Hvam videregående skole. Hun uttrykker først og fremst glede over at bibliotekene har blitt plassert sentralt i strategien. – Den nye leselyststrategien har vært en snakkis i bibliotek-Norge lenge. Mange har engasjert seg i diskusjoner og høringssvar, og det har fungert! Bibliotekene, spesielt skolebibliotekene, spiller en sentral rolle i strategien, noe som får et skolebibliotekarhjerte til å synge!
Reinertsen får støtte av forbundsfelle og skolebibliotekar Siv Christine Bjørang Jørstad. – Det er flott at skolebiblioteket har kommet med i strategien. Det viser også at innspillene som har kommet inn på ny opplæringslov og strategien har nådd frem.
De trekker frem trekker frem positive aspekter som satsing på skolebiblioteker gjennom kompetanseheving, midler til samlingsutvikling, samt strategiens tilnærming som involverer både SFO og folkebibliotekene. – Satsing på skolebibliotekene gjennom kompetansehevende tiltak, samt midler til samlingsutvikling, er positive grep som kan hjelpe til å snu den negative utviklingen, sier Reinertsen.
Reinertsen påpeker også viktigheten av promotering av tilskuddsordninger og å sikre at skolebibliotekene blir integrert i det pedagogiske arbeidet i skolen. Hun stiller imidlertid spørsmål ved om tilskuddsordningene er godt nok kjent i kommunene. – Kanskje ville en promoteringskampanje opp mot disse kommunene hatt en god effekt?
Jørstad understreker betydningen av å inkludere skolebibliotekarer i kompetanseutviklingstiltak og håper at skolebiblioteker på videregående skoler også blir omfattes av tilskuddsordningen. – Jeg håper at skolebibliotekarene også skal omfattes av kompetanseutviklingen som skal gis i forbindelse med dette. Det er viktig at også videregående skolebiblioteker huskes i dette arbeidet.
Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund, er enig med kollegene i deres analyser, og forbundet roser regjeringen for at de går sammen og samarbeider på tvers av departementene. Eiksund fremhever at strategien er godt fundert med solide analyser, og at det er positivt med et sterkt fokus på barn og unge.
– Leselyststrategien viser at politikerne tar utfordringene rundt lesing på alvor. Det er fine og gode intensjoner, men dessverre for små ambisjoner når det gjelder å løse den store utfordringen som beskrives.
Han mener at selv om strategien inneholder gode tiltak og intensjoner, kreves det en langsiktig og kontinuerlig innsats for å oppnå betydelig endring. – En løsning på utfordringene krever satsing over lang tid – over generasjoner! Derfor burde tiltakene være tydeligere kunnskapsbasert. Heller enn å sjøsette enda flere nye konsepter hver gang store utfordringer skal adresseres, burde en satset på tiltak som allerede har vist at de fungerer, slik som Sommerles er et godt eksempel på. Langsiktig satsing på kunnskapsbaserte tiltak er viktigere enn mengden av tiltak. Jeg er likevel positivt overrasket sett i lys av de veldig nøkterne forventningene jeg hadde etter å ha sett forarbeidene – dette er en begynnelse!
Sekretariatet i Bibliotekarforbundet jobber for tiden med noe redusert kapasitet, noe som kan påvirke svartider på henvendelser. Vi gjør vårt ytterste for å behandle alle forespørsler så raskt og effektivt som mulig, og setter stor pris på din forståelse og tålmodighet.
For oppdatert informasjon om tilgjengelighet og kontaktinfo, se våre kontaktsider.
De yrkesetiske retningslinjene for bibliotekansatte er nå oppdatert. Retningslinjene ble vedtatt i 2007 og er nå revidert, som et resultat av et samarbeid i bibliotekparaplyen*.
– For å bevare og fornye tilliten brukerne har til oss, må også vår egen yrkesetikk utvikle seg i takt med samfunnet. Derfor er jeg stolt over å kunne vise til et oppdatert sett med yrkesetiske retningslinjer som holder høy etisk standard for oss som jobber i bibliotek.
Det sier forbundsleder Ola Eiksund, som nå oppfordrer alle som jobber i sektoren, nyansatte så vel som erfarne seniorer om å sette seg inn i retningslinjene.
Siden de yrkesetiske retningslinjene ble vedtatt i 2007, har verden utviklet seg, både i og utenfor biblioteket. – Den siste oppdateringen av retningslinjene reflekterer de endringene som har skjedd og adresserer nye utfordringer som vi møter i vårt arbeid, sier Eiksund. Selv om mange vil kjenne igjen mye fra de opprinnelige retningslinjene, har flere nye elementer kommet til.
De viktigste endringene inkluderer:
Eiksund forteller at formålet med endringene er å bidra til å sikre at alle har likeverdig tilgang til våre tjenester og at bibliotekarer og ansatte i bibliotek fortsetter å respektere sitt ansvar overfor offentligheten. – For våre brukere betyr dette enda bedre tilgang til kvalitetssikret informasjon og en garanti for at deres behov møtes med respekt og konfidensialitet.
Som del av bibliotekparaplyen og samarbeidet om de yrkesetiske retningslinjene, har Bibliotekarforbundet forpliktet seg til å innlemme de nye retningslinjene i sitt daglige arbeid og forbundets langsiktige mål. – Vi oppfordrer alle bibliotekarer til å bli kjent med retningslinjene og la de være førende i rollen de har i sitt viktige samfunnsoppdrag, sier Eiksund.
Les de fullstendige retningslinjene her.
*Organisasjonene som har deltatt i arbeidet med de yrkesetiske retningslinjene er: Norsk Bibliotekforening, Bibliotekarforbundet, Fagforbundet, Forskerforbundets bibliotekforening, Kulturforbundet i Delta, Norsk Tjenestemannslag og Skolebibliotekarforeningen i Norge.
Unio-forbundene nådde i går kveld frem med viktige krav for medlemmene som er ansatt i virksomheter i Virke HUK.
– Oppgjøret i Virke sikrer at lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er på samme nivå som i offentlig sektor, sier Eirik Rikardsen i Norsk Sykepleierforbund, som har ledet forhandlingene for Unio-forbundene frem til enighet.
– Resultatet er i samsvar med våre krav, så vi er fornøyde med det, sier forhandlingslederen. Han legger til: – Forhandlingene med Virke har vært gode og konstruktive og resultatet innebærer at medlemmene våre får det samme her som i henholdsvis Spekter, KS og i staten.
Se hvilke resultater som gjelder for for deg og din overenskomst i protokollen her.
Under paraplyen Unio Virke samarbeider Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet, Forskerforbundet, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Den norsk kirkes presteforening, Norsk Radiografforbund, Det Norsk Diakonforbund, Bibliotekarforbundet og Det norsk maskinistforbund om forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
12. juni 1993 så Bibliotekarforbundet dagens lys. Initiativtakerne Frode Bakken og Rannveig Eidet hadde et sterkt ønske om en egen organisasjon som satte bibliotekarenes interesser på dagsorden.
Siden sommerdagen i 1993 har mye skjedd, og allerede etter to uker hadde forbundet fått over 500 medlemmer. Formålet var å jobbe for lønn og arbeidsforhold som stod i forhold til bibliotekarenes utdanning, betydning og kompetanse. Bibliotekarforbundets første leder, Randi Rønningen, gikk på fra start med oppbrettede ermer, og sammen med et engasjert styre og med medlemmene i ryggen, fikk hun BF inn i Akademikernes Fellesforbund fra 1995.
Siden den gang har forbundet gjennomgått mange endringer. I dag er Bibliotekarforbundet et av 14 Unio-forbund, og vi er fortsatt det viktigste forbundet for bibliotekarer med mer enn 1600 medlemmer. Vi jobber for å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, for høy kvalitet i utdanningen og utøvelse av faget, og for å styrke våre medlemmers rolle i arbeidslivet.
Bibliotekarforbundet har en beskjeden tradisjon for markeringer, og 30-års jubileet blir intet unntak i rekken. Dagen går likevel ikke helt upåaktet hen, og vi feirer oss selv som vi best kan ved en nøktern markering på dagen med hurrarop i sosiale medier.
Bursdagen i juni markeres med en jubileumsutgave av Bibliotekaren som i disse dager lander i postkassen til medlemmer og abonnenter. Tidligere dekan og bibliotekar Øivind Frisvold har skrevet om bibliotekarenes historie, mens Jan Holm har gjort et felles intervju med forbundets første leder Randi Rønningen sammen med dagens forbundsleder Veronicha Angell Bergli. Sammen snakker de om forbundets historie, nåtid og fremtid.
Når du først har vært gjennom historien, byr Bibliotekarens første redaktør, Erling Bergan på en skikkelig utfordring i en jubileums-quiz. Få med deg en venn eller en kollega og test dine kunnskaper om Bibliotekarforbundets historie!
Skulle du trenge litt hjelp med svarene, eller om kanskje er oppriktig interessert i å lese mer om historien vår, kan du også gjøre dette i jubileumsutgaven vår fra 2013. Da fylte vi 20 år, og Erling Bergan foretok en tidsreise gjennom viktige hendelser i forbundets historie. Også i 2018 hadde vi en jubileumsmarkering i Bibliotekaren. Da fylte vi 25 år og diskuterte blant annet muligheten for å åpne opp forbundet for nye medlemsgrupper.
Margrethe Gaassand startet i stillingen som kommunikasjonsrådgiver for Bibliotekarforbundet 8. mai. Hun kommer direkte fra Pensjonistforbundet og har tidligere jobbet med interessepolitikk for en rekke organisasjoner, heriblant pasientorganisasjonen Norilco og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Margrethe er utdannet samfunnsviter og har lang fartstid fra ideell sektor. Hun har en variert kompetanse innen operativt og strategisk kommunikasjonsarbeid og vil jobbe på alle Bibliotekarforbundets kommunikasjonsflater.
-Jeg gleder meg over å få jobbe for en sterk fagorganisasjon, og ser frem til å få ta del i forbundets kommunikasjonsarbeid for å sikre gode vilkår for bibliotekarene.
Fra juni blir Margrethe også redaktør for tidsskriftet Bibliotekaren. Har du ideer eller tips til Bibliotekarforbundet, nettsidene eller tidsskriftet, må du gjerne gi en lyd, kontaktinformasjon finner du her.