BF advarer: Sammenslåing av lesetilskudd kan svekke skolebibliotek
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å slå sammen tre viktige tilskuddsordninger for bøker og lesing til én felles ordning. Bibliotekarforbundet er kritisk til dette. Når regjeringen selv slår fast at kommunene skal gis stor handlefrihet i bruken av midlene, frykter BF at skolebibliotekene vil tape i kampen om knappe kommunale budsjetter
Tirsdag 12. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert statsbudsjett. I sitt forslag varsler regjeringen at tilskudd til fysiske lærebøker, skolebibliotek og bokinnkjøp skal samles i én ordning fra 2027. Målet er forenkling og reduksjon av øremerkede tilskudd.
Bibliotekarforbundet forstår ønsket om forenkling, men er bekymret for konsekvensene dette kan ha for sektoren. Når midler slås sammen og kommunene gis stor handlefrihet, er erfaringen at bibliotek og skolebibliotek taper i konkurransen om knappe budsjetter.
Skolebibliotekene er allerede under press. Bemanningen er lav, åpningstidene er korte, og samlingene mange steder er utdaterte.
– Vi er ikke imot forenkling, men vi er imot forenkling på bekostning av kvaliteten og tilgangen på skolebibliotek. Skolebibliotekene trenger langt større forutsigbarhet når det gjelder midler, og tilskuddet er det som får hodet over vannet for en del skoler i dag. Hvis bibliotekene må kjempe mot alt annet kommunen skal prioritere, så vet vi hvem som kommer tapende ut av kampen, sier forbundsleder Ola Eiksund om forslaget.
Ola Eiksund, forbundsleder i Bibliotekarforbundet, er kritisk til sammenslåingen av tilskudd.
Tilskuddsordningen som nå er foreslått sammenslått med andre leselysttiltak har vært et viktig vern og en mulighet for kommunene til å øke kompetanse og tilganger i skolebibliotekene. Å fjerne dette nå, før en ny ordning er utredet og innrettet, er å ta en stor sjanse med tilbud som barn og unge er avhengige av.
– Regjeringen kaller dette en satsing på lesing og skolebibliotek. Det forplikter, sier Eiksund.
BF forventer at den nye ordningen faktisk følger opp denne ambisjonen, både i innretning og i prioriteringer. Når kunnskapsdepartementet skal utforme den nye ordningen mener BF at følgende skal ligge til grunn:
Satse på kompetanse og bemanning. Skolebibliotek uten utdannede bibliotekarer er ikke skolebibliotek.
Stas på tilgang: Alle elever skal ha reell tilgang til et fungerende skolebibliotek i skoletiden.
Sats på bøker: Boksamlingene må være oppdaterte og relevante, og det krever øremerking.
BF mener at Kunnskapsdepartementet må sikre at den nye ordningen inneholder klare føringer for hva midlene skal brukes til, og at skolebibliotek og lesestimulering ikke drukner i kampen om kommunale midler.
Nasjonale prøver 2025: Lesekrisen kan ikke løses uten sterkere kommuneøkonomi
I en fersk pressemelding presenterer regjeringen nye tall om norske elevers leseferdigheter. Årets nasjonale prøver viser igjen en tydelig nedgang i leseferdighetene blant de yngste. På 5. trinn er nå 29 prosent av elevene på laveste mestringsnivå i lesing, omlag 3400 flere elever enn i 2022. På 8. trinn presterer 35 prosent på de to laveste nivåene i lesing.
Samtidig viser regjeringen til at de allerede har levert «ekstraordinære løft» for flere fysiske skolebøker, styrking av skolebibliotek og et nasjonalt leseløft på minst én milliard kroner over fire år. Denne lesemilliarden ble varslet i juli og fulgt opp i trontalen og statsbudsjettet for 2026 – det er ikke nye grep som følge av årets prøveresultater.
I budsjettforslaget for 2026 ligger de første midlene til leseløftet inne, blant annet 120 millioner til fysiske lærebøker og om lag 51 millioner til styrking av skolebibliotekene.
– I skarp kontrast til virkeligheten
Bibliotekarforbundet er positive til at regjeringen snakker om både lesing og skolebibliotek, men mener virkeligheten i kommunene forteller en annen historie enn den om satsing.
– Vi er dessverre ikke overrasket. I fjor løftet regjeringen også fram skolebibliotek og skolebibliotekarer, den gangen gjennom noen millioner i prosjektmidler til kompetanse. I samme periode har vi, som fagforening for bibliotekarer, sett en bølge av nedbemanninger i både skole- og folkebibliotek. Når dette omtales som en satsing, står det i skarp kontrast til virkeligheten for norske barn og foreldre. Det setter også kommunelederne i en umulig situasjon i allerede trange budsjetter, og tyder på at regjeringen undervurderer både alvoret i kommuneøkonomien og konsekvensene av kuttene lokalt, sier forbundsleder Ola Eiksund.
Flere bøker og nye prøver hjelper ikke hvis skolebibliotekene bygges ned og færre ansatte skal følge opp flere elever.
Leseløft og kommuneøkonomi må henge sammen
Etter at statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem 15. oktober, har kommunale budsjettforslag poppet frem med kutt på kutt i utdanning og kultur. Bibliotek og skolebibliotek, som i liten grad er lovpålagte, rammes særlig hardt. Mange kommuner opplever at de ikke har økonomisk handlingsrom til å opprettholde aktivitet og bemanning i bibliotekene.
– Våre tillitsvalgte over hele landet jobber nå på spreng for å bremse kuttene lokalt og synliggjøre konsekvensene for barn og unge, sier Eiksund.
Skal leseløftet lykkes, må staten og kommunene dra i samme retning. Kommunene trenger handlingsrom til å:
ansette og beholde skolebibliotekarer
bygge opp og drifte gode skolebibliotek
gi lærere og bibliotekarer tid til systematisk leseoppfølging og formidling
Uten en reell styrking av kommuneøkonomien vil kommunene tvinges til å kutte videre i tjenester – også i skolebibliotek og andre lesefremmende tiltak.
Bibliotekarforbundet oppfordrer derfor alle partier på Stortinget til å bruke budsjettforhandlingene til å styrke kommuneøkonomien kraftig, slik at kommunene faktisk kan følge opp leseløftet i klasserom og skolebibliotek – ikke bare på papiret.
Regjeringen øker tilskuddet til skolebibliotekene med 20 millioner i forslaget til revidert statsbudsjett. Forslaget henger sammen med en økt bekymring for negativ utvikling i unges leseferdigheter, og nå skal flere tiltak bidra til mer leselyst. Dette kom frem i en pressemelding fra regjeringen da forslag til revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tirsdag morgen 14. mai.
– Altfor mange elever i Norge har et skolebibliotek som ofte er stengt eller er ubemannet. For at alle barn og unge skal få mulighet til å bli interessert i å lese og få lyst til å lese mer, må vi gi dem tilgang til variert litteratur og sørge for at den blir formidlet på en måte som engasjerer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nortun.
I pressemeldingen kommer det frem at tilskuddet til skolebibliotekene, som nå samlet sett utgjør 50 millioner kroner i 2024, skal gå til å bemanne skolebibliotekene, og til å øke skolenes kompetanse i pedagogisk bruk av bibliotekene.
Tiltaket fra regjeringen møter ros fra Bibliotekarforbundet. Siv Christine Bjørang Jørstad i Bibliotekarforbundets forbundsstyre er særlig fornøyd med anerkjennelsen av bibliotekarens rolle i å skape engasjerende skolebibliotekmiljøer.
Siv Christine Bjørang Jørstad i Bibliotekarforbundets forbundsstyre er godt fornøyd med det som ser ut som en lovende start for å få til økt leselyst.
– Det er veldig gledelig at regjeringen tar grep om skolebibliotekene og leselysten og at de anerkjenner at den store variasjonen i kvalitet og bemanning i skolebibliotekene er problematisk. Det er et grep som viser oss at regjeringen forstår hvor sentral bibliotekarens kompetanse er i utformingen av et engasjerende og pedagogisk skolebibliotekmiljø, noe som er avgjørende for å fremme leselyst blant unge, sier Jørstad.
Stiller krav til kommunene
Nå kan flere kommuner som søker om det få tilskudd. For å kvalifisere for dette tilskuddet, stilles det krav om at kommunene må bidra med egenfinansiering, noe som innebærer at de selv må investere en del av midlene nødvendige for å opprettholde skolebibliotekene. Dette sikrer at prosjektene har bærekraftige planer for videreføring etter at tilskuddsperioden er over.
I tillegg vil kommuner i levekårsutsatte områder prioriteres. Det er Jørstad godt fornøyd med, hun mener at gode skolebibliotek ikke kan driftes på prosjektmidler alene.
Jørstad påpeker at det er en lang vei å gå for at Norges 357 kommuner vil kunne tilby elevene gode skolebibliotek. – Dette er en god start, og et steg i riktig retning for å kunne gi barn og unge, framtiden vår, den skolegangen de fortjener, sier Jørstad. Hun oppfordrer regjeringen til å inkludere skolebibliotekene i den kommende leselyststrategien som nå ventes før sommeren.
Skolebibliotek må styrkes i lovgivningen
Forslaget til en ny forskrift til opplæringsloven har vært på høring etter endringene i loven i fjor. Utdanningsdirektoratet, på vegne av regjeringen, har foreslått endringer som svekker tilgangen til skolebibliotek for elever. Det mener flere aktører, inkludert Aksjon skolebibliotek og Bibliotekarforbundet.
Aksjon skolebibliotek, et samarbeid mellom 16 organisasjoner, Bibliotekarforbundet en av dem, krever styrking av skolebibliotekets rolle gjennom en egen formålsparagraf i forskriften. De foreslår at skolebiblioteket skal bidra til å utvikle elevers informasjons-, språk- og leseferdigheter, samt jevne ut sosiale, kulturelle og digitale forskjeller.
Forslaget innebærer at kommuner og fylkeskommuner må sikre at elever har tilgang til et skolebibliotek eller deltar i et organisert og tilrettelagt samarbeid med et annet bibliotek. Skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elever i skoletiden og brukes aktivt og pedagogisk i undervisningen.
Uenighet om svekkelse i ny forskrift
Det er uenighet om hvorvidt forslaget svekker skolebibliotekenes rolle som en aktiv læringsarena. Anne Brit Ingholm fra Aksjon skolebibliotek hevdet i en debatt på NRK onsdag 14. februar at forslaget svekker skolebibliotekenes rolle, mens Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet mente at endringene ikke vil påvirke tilgangen til skolebibliotek for elever.
Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skar (Ap) fra Kunnskapsdepartementet støtter Knutsdatter Strands synspunkt og hevder at det nye forslaget ikke endrer kravene til skolebibliotekene. Kritikk mot forslaget har også kommet fra Høyre, Krf og Rødt ifølge Klassekampen.
Bibliotekarforbundet er bekymret for forslagets konsekvenser og understreker skolebibliotekarens betydning for elevenes kompetanse og utvikling. Forbundet oppfordrer regjeringspartiene til å lytte til innspill og håper de vil gjennomgå høringsinnspillene nøye.
SVs Kathy Lie og Grete Wold fra henholdsvis kultur- og familiekomiteen og forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget inviterte i dag til innspillsmøte om leselyst. Bibliotekarforbundet, som en stemme for bibliotekarer landet over, deltok sammen med en rekke aktører og organisasjoner fra kulturfeltet. – Målet med dette møtet er å utarbeide et forslag med det vi mener en leselyststrategi burde inneholde, sa Kathy Lie fra SV.
Kompetanseheving og skolebibliotekets rolle
Ola Eiksund fra Bibliotekarforbundet satte fokus på behovet for kompetanseløft innen lesing, samt bekymringene rundt skolebibliotekenes fremtid. Med støtte fra flere aktører ble det poengtert at skolebibliotekene spiller en kritisk rolle i å opprettholde barns leseferdigheter og må beskyttes og styrkes gjennom klare kvalitetskrav og sikker finansiering.
Eiksund uttrykte bekymring for den manglende oppmerksomheten skolebibliotekene får i den kommende forskriften til opplæringsloven og fikk støtte fra flere av de oppmøtte. En samlet sektor har slått ring rundt skolebibliotekene. Bibliotekarforbundet mener at skolebibliotekene er et avgjørende tiltak for å fremme leselyst, og at det er nødvendig med klare kvalitetskrav og tilstrekkelig finansiering for å sikre deres relevans og kvalitet, og ikke minst tilgangen eleven har til kompetente skolebibliotekarer i skoletiden.
Eiksund takker SV for et godt møte og muligheten til å løfte viktige problemstillinger og løsninger i fellesskap.
Langsiktige tiltak og økonomisk forpliktelse
Under innspillsmøtet påpekte Eiksund betydningen av varige strategier for å styrke leselysten og bibliotekene, som ikke bare er midlertidige prosjekter eller kampanjer. En bærekraftig utvikling sikres gjennom langsiktig oppfølging og finansiell støtte, også etter at prosjektmidlene har utløpt. Eiksund har tidligere uttalt seg i Bok & Bibliotek om at leselyst ikke kan bygges på prosjektmidler alene.
Eiksund spilte opp til en diskusjon som handler om behovet for langsiktige tiltak og økonomisk forpliktelse fra statens side.
– Kommunene alene kan ikke bære ansvaret for å gjennomføre effektive leselysttiltak, det krever helt andre virkemidler hvis vi mener at dette er nasjonale ambisjoner, sa Eiksund. Eiksund møtte støtte fra SVs Kathy Lie, som uttrykte full enighet til utspillet fra Bibliotekarforbundet om ansvaret. -Jeg tror ikke at vi kommer noen vei om vi overlater dette til kommunene innimellom alt det andre som de skal løse, sa Lie.
Forsterkninger av eksisterende tiltak
I sitt avsluttende innlegg fremhevet stortingsrepresentant Kathy Lie betydningen av en helhetlig tilnærming til leselystpolitikken, som både bygger på etablert kunnskap og som søker nye innsikter.
– Vi må styrke de tiltakene vi allerede har, understreket Lie, og mottok støtte fra partifellen Grete Wold. Wold uttrykte sin tillit til bibliotekarenes rolle og evne til å drive leselystarbeidet fremover. Hun identifiserte eksisterende ressurser som potensielt undervurderte muligheter, og foreslo praktiske tiltak som forbedrede systemer, innkjøpsordninger og mer innbydende skolebiblioteklokaler som utgangspunkt for videre arbeid.
Digital samling for skolebibliotekarer
Skolebibliotekar og medlem av Bibliotekarforbundet? 17. januar arrangerer Bibliotekarforbundet digital samling for skolebibliotekarer for tredje år på rad. Tradisjon tro samler vi skolebibliotekarer til faglig oppdatering.
Kunstig intelligens og kildekritikk
På kursplanen denne gangen står flere temaer. Glenn Karlsen Bjerkenes er hovedbibliotekar ved universitetsbiblioteket i Oslo og skal fortelle om hvordan bibliotekene i universitet- og høgskolesektoren underviser om KI. Han vil komme inn på nytteverdi og fallgruver ved bruk av kunstig intelligens.
Vi får også besøk fra skolebibliotekarene Linn Holm Alexandersen og Line Berg fra Kristiansand Katedralskole Gimle. De vil fortelle om hvordan de jobber med biblioteket som et alternativt rom i skolen der elevene får jobbe kildekritisk, kreativt og sosialt gjennom skoleåret. Ut fra prosjekt om kildekritikk, sjakk og kunst forteller de om hvordan de utvikler og gjennomfører relevante formidlingsprosjekt i en kompleks skolehverdag.
På samlingen vil det også bli tid til å diskutere dagens tema i grupper og i plenum, dele erfaringer og kunnskap med hverandre, og ikke minst knytte nettverk.
NB! Samlingen er kun digital. Meld deg på innen 14. januar for å få plass på samlingen. Lenke til digital deltakelse vil sendes ut på e-post i forkant av arrangementet.
Bibliotekene på agendaen i Arendal
August er så vidt i gang, og mens noen holder godt fast i sine siste feriedager, har andre skjerpet verktøyene før kommunevalget. Det lades opp til valg over hele landet, og for Bibliotekarforbundet er det viktig å nevne bibliotekene hver gang en sjanse byr seg.
I lokalvalgene blir kommunepolitikerne tvunget til å ta stilling mellom de største budsjettpostene, og saker om skole, eldreomsorg, eller om hvor veier bygges er viktig for å fange velgerne. Men i en tid hvor lesevaneundersøkelser gir oss bilder av barn som ikke lenger kan konsentrere seg om enkle tekster, er det ikke da nettopp oppvekstsektoren og vilkårene for læring som vil bli avgjørende for en bærekraftig fremtid? Hvilke betydning vil bibliotekene ha i tiden som kommer? Politikerne møtes nok en gang til en uke med debatter og myldring i Arendal, og Bibliotekarforbundet er med når bibliotekene skal plasseres på agendaen under Arendalsuka.
Demokrati i ubalanse
Norsk Bibliotekforening arrangerer i debatten «Demokrati i ubalanse», som stiller spørsmål om vi tar demokratiet for gitt, og hvilke farer som truer det norske demokratiet. Hvordan kan bibliotekene bidra i samtalen om demokratiet?
Bibliotekarforbundet deltar med i debatten, og forbundsleder Veronicha Angell Bergli sitter i panelet sammen med Tore Rem fra og Carl Henrik Knutsen fra Universitetet i Oslo. Birgithe Schumann-Olsen, biblioteksjef Tønsberg og Færder bibliotek leder samtalen.
Den lille sørlandsbyen blir travel når det norske organisasjonslivet inntar byen i august. Her fra 2021. Foto: Mona Hauglid.
Tilstanden i norske skolebibliotek
Bibliotekarforbundet er medarrangør, sammen med Aksjon skolebibliotek, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk bibliotekforening, Fagforbundet, Leser søker bok, Den Norske Forleggerforening, Foreningen !les og Skolebibliotekarforeningen på en debatt om tilstanden i norske skolebibliotek.
Skolebibliotek er lovfestet i opplæringsloven, men det er enorme forskjeller i hvilket tilbud og hva slags kvalitet som finnes på kryss og tvers i landet. I denne debatten møtes leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Hege Bae Nyholt fra Rødt, Marte Gerhardsen, utdanningsdirektør i Oslo kommune, Kjetil Glimsdal, rektor ved Landvik skole i Grimstad. og Veronicha Angell Bergli, som møter på vegne av Aksjon Skolebibliotek. Ordstyrer for debatten er Ingeborg Eidsvåg Fredwall, universitetslektor fra universitetet i Agder.
Innspill til leselyststrategien: investér i ressurser, skolebibliotek og kompetanse
Bibliotekarforbundet har sendt innspill til leselyststrategien som legges frem våren 2024. Bibliotekene trenger ressurser for å kunne drive gode tjenester, skolebibliotekene må styrkes og det må på plass et kompetanseløft for å nå målene i strategien.
Utfordringer i kø
Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet som sammen skal utarbeide strategien, har bedt om svar på hva som er de største utfordringene for leselyst. I et ubegrenset landskap av digitale informasjonsstrømmer og algoritmestyrte medier, er det ingen tvil om at det er mange som konkurrerer om oppmerksomheten vår. Likevel er det langt større utfordringer som må belyses for å løse utfordringene med synkende lesekompetanse.
Bibliotekarforbundet peker på at skolebibliotekene er underprioriterte og at kvalitetsforskjellene mellom skolebibliotekene skaper lokale forskjeller. Samtidig krever kommunale prioriteringer at tilbudet holdes på et minimum, og ressursene er også begrenset i folkebibliotekene. Det samme gjelder tilgangen på bibliotekarkompetanse.
Sektoren må prioriteres
Biblioteket er har ofte blitt en utsatt post når kommunene skal løse oppgaver og prioritere i lokale budsjetter. Tjenestene blir begrenset til et minimum, både i folkebiblioteket og i skolebiblioteket, og i lovtekst og forskriftsarbeid har bibliotekene over tid fått mindre plass og prioritet. Bibliotekarforbundet mener at en ny strategi må innebære en kraftig satsing på biblioteksektoren, her kreves det både at man satser på tilgangen og ressursene som bibliotekene har å spille på. Innspillet peker på at det ikke kun handler om å finne rett bok til rett leser, men også om rett sjanger i rett format. Dette er tilbud som krever kunnskap og kompetanse, og de tjenestene må betjenes av bibliotekarer.
—Når folk leser på mobil eller digitale flater, må vi også kunne gi dem et tilbud der. Og når Osloskolen har et tilbud til elevene som er tjue ganger bedre enn det elevene i Troms har, så er det også et signal som krever umiddelbar handling, med nasjonale strategier. Det er behov for at en strategi ser på sammenhengene, sier forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli.
Ordsky fra innspillsmøtet. Alle de fremmøtte fikk spille inn tre ord hver under møtet.
Kompetanseløft
Bibliotekarforbundet har tatt til orde for et statlig kompetanseprogram for etter- og videreutdanning av bibliotekansatte. I dag er det svært få skolebibliotek som har ansatte med bibliotekfaglig kompetanse. Forbundet mener at antallet studieplasser ved Universitetet i Agder må økes for å møte behovet for skolebibliotekarer, og at eksisterende videreutdanningsprogrammer som videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved Høgskolen i Innlandet må tilbys på permanent basis.
—Vi ser frem til at departementene vil legge frem en ambisiøs strategi som anerkjenner verdien av kompetanse i bibliotekene. Hvis ikke kompetanse og ressurser spiller på lag, så vil det ikke være mulig å nå målene om en god lesekultur verken blant barna våre eller i den voksne befolkningen, sier Veronicha Angell Bergli.
-En leselyststrategi må gjelde hele livet. Bibliotekene og bibliotekarkompetansen må være en av bærebjelkene både for leseglede og for strategien.
Veronicha Angell Bergli
Slik innledet forbundsleder Veronicha Angell Bergli sitt innlegg da Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet inviterte til innspillsmøte i Marmorhallen om den kommende leselyststrategien.
Våren 2024 legger regjeringen frem en ny leselyststrategi, og formålet med strategien er å snu den nedadgående lesetrenden blant nordmenn.
Skolebibliotek tronet agendaen
Blant de over tretti organisasjonene som hadde møtt opp for å gi sine innspill til strategien, var det ett felt som pekte seg klart ut som et satsingsfelt til strategien: skolebibliotekene må prioriteres for at vi skal lykkes med leselyst.
Også forbundsleder Veronicha Angell Bergli la trykk på at skolebibliotekene må få en prioritert plass i den nye strategien.
-Bibliotekarfaglig kompetanse er nøkkelen til kvalitet i skolebibliotekene, og kompetansehevende tiltak er avgjørende for å få til dette, sa Veronicha Angell Bergli fra talerstolen.
Mangfold og bredde i litteraturen
Utover skolebibliotek stod fagbibliotek, folkebibliotek, innkjøpsordninger og bredde i litteraturen høyt oppe på listen over områder og tiltak som kreves for å lykkes med en leselyststrategi.
Bibliotekarforbundet la i sine innspill vekt på viktigheten av bredde i litteraturen, gjennom gode innkjøpsordninger som sikrer at litteraturen er tilgjengelig der folk henter informasjon. Når vi vet at guttene leser mest på mobiltelefonen, så må vi vi sikre innganger som vekker deres interesse i formater som appellerer til dem, sa forbundsleder Veronicha Angell Bergli i sitt innlegg.
Åpen innspillsrunde
Statssekretær i kultur- og likestillingsdepartementet, Odin A. A. Bohmann tok imot innspillene og takket for en nyttig dag med meningsfulle, kloke og nyttige innspill. Departementene som samarbeider vil lytte til innspillene, og viste videre til at det allerede er satt av 15 millioner til leselyststrategien før den er laget. -Vi mener alvor, og vi kan ikke få sagt det tydelig nok, sa Odin A. A. Bohmann i sine avsluttende kommentarer til innspillsmøtet.
Statssekretærene Kjetil Vevle fra Kunnskapsdepartementet og Odin A. A. Bohmann fra Kultur- og likestillingsdepartementet tok imot innspill fra de mange fremmøtte organisasjonene under innspillsmøte til leselyststrategien i Marmorhallen 22. mai.
Skolebibliotek i ny opplæringslov
BF deltok torsdag på den åpne høringen i Stortingets Utdannings- og forskningskomite om ny opplæringslov. Nestleder Glenn Bjerknes og skolebibliotekar Siv Christine Bjørang Jørstad (bildet) fra Valle Hovin vgs representerte BF, og sa blant annet at skolebiblioteket er et spesialbibliotek som bør ligge på skolen og vektla behovet for utdannet personale.
Hva står det om skolebibliotek i loven?
Forslaget til ny opplæringslov bygger på NOU 2019:23 Ny opplæringslov. Det er et omfattende arbeid som er gjort, og selve lovforslaget er på 715 sider. Det ble levert inn over 700 innspill til høring. Skolebibliotek er behandlet i kapittel 38.4 og det er to hovedpunkter som er diskutert. Om en skal beholde begrepet skolebibliotek i loververket og om det skal innføres et kompetansekrav for ansatte i skolebibliotek.
Med opplæringsloven av 1998 forsvant kravet om at skolebibliotek i grunnskolen skulle være lokalisert på skolen. Forslaget fra opplæringslovutvalget om å fjerne betegnelsen skolebibliotek ville høyst sannsynlig ført til dårligere bibliotektilbud på mange skoler. Begrunnelsen fra utvalget om å bruke ordet bibliotek i stedet for skolebibliotek er den store variasjonen en har på skolene, når det gjelder både størrelse, antall trinn og beliggenhet.
Departementets forslag er heldigvis å beholde betegnelsen skolebibliotek, noe BF mener er viktig fordi skolebibliotek er et spesialbibliotek som ikke kan erstattes av noen hyller med bøker eller besøk på det lokale folkebiblioteket.
Departementet skriver: «Ved å beholde betegnelsen skolebibliotek i loven vil departementet sende et signal om at det er mest ønskelig med et bibliotek nær elevene.» Dette er i tråd med Hurdalsplattformen der det står at regjeringen vil «sikre at alle elevar har tilgang til skulebibliotek».
Bibliotekarforbundet mener
BF og flere høringsinstanser fremmet ønske om kompetansekrav for ansatte i skolebibliotek. Dette forslaget fikk dessverre ikke støtte, og departementet skriver: «Departementet meiner uansett at det ikkje er nødvendig med ei slik detaljstyring og foreslår derfor ikkje å fastsetje kompetansekrav til skolebibliotekarar.» Dette er BF ikke enig i, og de skolene som er så heldige å ha kompetent personale viser hva som er mulig å få til når skolebiblioteket prioriteres.
I høringen poengterte BF at skolebibliotek er et spesialbibliotek på lik linje med et universitetsbibliotek, og er spesialisert og tilrettelagt for skolens behov. Hver tiende grunnskole mangler et skolebibliotek, og det er store forskjeller fra skole til skole. Vi er bekymret for den pågående trenden der kommunene nedprioriterer skolebibliotekene og stillingene som hører til.
Siv Christine Bjørang Jørstad pekte spesielt på at mangelen på kompetansekrav til ansatte i skolebibliotek, slik vi har i dag, fører til uholdbare forskjeller i skolen. I Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 kan vi lese at andelen fagutdannede bibliotekarer i videregående skole falt fra rundt 50 prosent i 2013 til i underkant av en femtedel i 2018. «Tidligere Forskrift for grunnskolen av 1989 gir en utfyllende beskrivelse av skolebibliotekarens rolle, funksjon og kompetanse. Jeg anbefaler komiteen å lese denne forskriften», sa Bjørang Jørstad, og la til at dagens ordninger gjør det vanskelig for skolebibliotekarer å få støtte til videreutdanning fra egen arbeidsplass.
