PISA-tallene:  – Vi har ikke råd til å la bibliotekene stå utenfor 

Norske ungdommers leseferdigheter fortsetter å falle. Resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen viser nå at mer enn hver tredje norske 15-åring har leseferdigheter under det nivået som regnes som nødvendig for å klare seg godt i videre utdanning og arbeidsliv. 

– Dette er svært alvorlige tall, men en varslet krise. Skal vi snu utviklingen, må barn og unge få både tid, tilgang og hjelp til å finne litteratur de faktisk har lyst til å lese. Det krever gode bibliotek, og ikke minst bibliotekarer med tid og kompetanse til å drive aktiv litteraturformidling. Og det krever investeringer, sier forbundsleder Elisabeth Reinertsen etter at tallene ble publisert tirsdag 8. september.  

Resultatene fra PISA 2025 viser fortsatt nedgang i leseferdigheter hos norske elever. I 2015 presterte 15 prosent av elevene under nivå 2 i lesing, andelen i 2025 hadde økt til 34 prosent. Blant guttene er andelen 41 prosent.  

Må lytte til fagfolk nå 

At leseferdighetene har vært på hell, er ingen nyhet, og et samlet fagmiljø har i årevis pekt på tiltak for å snu den negative utviklingen. Flere lesestrategier har kommet på plass, men likevel har satsing på flere av tiltakene som etterlyses uteblitt.   

Senest i august leverte mer enn 80 organisasjoner og institusjoner sine råd og innspill til lesekommisjonen, som skal gi råd til hvordan skolene kan jobbe med tiltak for å styrke leseferdighetene hos barn og unge. Anbefalingene skal leveres til Kunnskapsdepartementet i januar 2027.  

– Vi har ikke tid til å vente på enda en strategi før vi handler. Barn som strever med lesing i dag, får ikke årene tilbake. Hvis vi lar utviklingen fortsette, risikerer vi at en hel generasjon, kanskje flere også, går ut av skolen uten leseferdighetene de trenger i videre utdanning og arbeidsliv. Hvordan vi prioriterer i år har konsekvenser for de som går på skole i dag, sier Reinertsen.  

– Vi har ikke tid til å vente på enda en strategi før vi handler. Barn som strever med lesing i dag, får ikke årene tilbake.

Elisabeth Reinertsen, forbundsleder i BF

Bibliotekarforbundet leverte sitt innspill til kommisjonen 27. august. Forbundet peker på fire områder som må prioriteres dersom vi skal lykkes med et nasjonalt leseløft:  

1. Bibliotekene må ha nok kvalifisert bemanning 

Gode samlinger er ikke nok – bibliotekarene har kompetanse til å finne den litteraturen som passer til ulike barns interesser, leseferdigheter og behov, og til å drive aktiv litteraturformidling.  

2. Skolebibliotekene må styrkes 

Tilbudet elevene får i skolebibliotekene i dag varierer kraftig. Mange skolebibliotek er lavt bemannet eller i praksis ubemannet. BF mener det må komme tydeligere krav til hva et skolebibliotek skal være, og at skolebibliotekene må ha kvalifisert bemanning og penger til å bygge gode og aktuelle samlinger. I tillegg handler dette om likhet – i dag er variasjonene så store mellom kommuner og skoler at det er stor forskjell på hva som tilbys i norsk skole, dette kan og bør ikke være avhengige av hvor barna bor.  

3. Elevene trenger bøker på papir 

Bibliotekarforbundet mener elevene må få tilgang til gode læreverk på papir, særlig i småskolen. Digitale ressurser har også sin plass, men papirbøker må fortsatt være en sentral del av leseopplæringen.  

4. Barn og ungdom må få lese det de liker 

Å bli en god leser krever mengdetrening, som alt annet en blir god i. Derfor må vi ta leselyst på alvor. Barn og unge må få utforske litteraturen ut fra sine egne interesser, enten de foretrekker tegneserier, fantasy, faktabøker eller hestebøker. Fritidslesingen bør være lystbetont og gi rom for nysgjerrighet og egne valg.  

– Vi kommer ikke til å løse lesekrisen med ett enkelt tiltak. Men å anerkjenne at det er en krise, og begynne å bygge opp igjen noe av det vi har bygget ned er en start. Vi vet så godt at tilgang til bøker, gode biblioteker og kvalifiserte bibliotekarer gir barna flere muligheter til å finne sin vei inn til lesingen, og det burde være selvsagt at bibliotekene var en større del av et nasjonalt leseløft, sier Reinertsen.  

BFs innspill til lesekommisjonen kan du lese her.

Fellesskoleutvalget løfter skolebibliotekene: – Til å bli glad av

Tirsdag 11. august la Fellesskoleutvalget fram sin utredning om fellesskolen: Fellesskolen – bærebjelken i framtidens samfunn. Utvalget slår fast at godt bemannede skolebibliotek er avgjørende for barns lesing og læring. BF mener at utvalget har lyttet til fagmiljøet og ber nå om at forslagene følges opp.

Da utvalget for fellesskolen la fram sin utredning denne uka, var det kanskje ikke uventet at konklusjonene pekte på de fallende leseferdighetene hos barn og unge som en av de største utfordringene vi står ovenfor. Utvalget foreslår nå en rekke tiltak for å snu den negative utviklingen.

Et av forslagene som går igjen flere steder utredningen handler om å bedre tilgangen til skolebibliotek, bibliotekfaglig kompetanse, og trykte læremidler.

Utvalgets forslag

Under det utvalget har kalt «Øke kvaliteten på og tilgangen til læremidler» foreslår utvalget blant annet å:

• Lovfeste en plikt for kommunene til å sørge for at elevene i grunnskolen har tilgang til trykte læremidler i alle relevante fag
• Opprette et faglig råd for læremidler
• Øke tilskuddet til skolebibliotek og bøker

Utvalget skriver at et godt skolebibliotek er en viktig arena for lesing, læring, kritisk tenking og inkludering, og peker på at tilgang til bøker på papir gir bedre leseforståelse og trening i å lese lange tekster enn skjermlesing gir.

Videre skriver utvalget mer konkret om skolebibliotekarenes rolle: at de er viktige samarbeidspartnere for lærerne og går inn i forskning som viser at skolebibliotek har positiv innvirkning på læring i alle fag.

Økt bemanning og kompetanse i bibliotekene gir mer bruk, mer lesing og sterkere integrasjon av biblioteket som pedagogisk verktøy.

Samtidig peker utvalget på et kjent problem: selv om skolebibliotek er lovfestet i opplæringsloven, stilles det ingen krav til bemanning eller kompetanse. Det gir store forskjeller mellom skoler, og bibliotekfunksjonen ivaretas mange steder av ansatte uten bibliotekfaglig utdanning.

Forbundsleder i BF Elisabeth Reinertsen, mener at beskrivelsene i NOUen stemmer godt overens med det landskapet forbundets medlemmer opererer innenfor, og viser til statistikken fra Spørsmål til Skole-Norge som nylig ble utgitt (Udir 2026).

– Situasjonen er dyster når det gjelder bemanning av skolebibliotekene. Men rapporten fra Udir viste også at der det er ansatt skolebibliotekarer i store nok stillinger, scorer de høyt på noe av det viktigste skolebibliotekene skal drive med, nemlig lesing og kildekritikk. Det illustrerer en sammenheng mellom å ha gode og kompetente bibliotekarer på jobb, og at elevene blir inspirert til å lære disse grunnleggende ferdighetene, sier Reinertsen.

Stort gap mellom behov og bevilgning

Utvalget viser til at den statlige tilskuddsordningen for skolebibliotek økte fra 50 til 103 millioner i år, men at kommunene til sammen søkte om 174 millioner. Behovet er med andre ord langt større enn det som blir bevilget og utvalget anbefaler å øke innsatsen ytterligere.

– Det viktigste må jo være at økte tilskudd kan føre til bedre bemanning av skolebibliotekene. Når den økonomiske belastningen kan lettes litt for skolene, kan de få oppleve den enorme ressursen en god skolebibiotekar er, både som pedagogisk støtte, og som en positiv faktor i elevenes skolehverdag, sier Reinertsen.

Jeg blir glad av å lese denne rapporten

BF stiller seg bak alt utvalget skriver om skolebibliotek og trykte læremidler, og vil gi ros til alle de faglige stemmene som har nådd fram til utvalget med kunnskap om skolebibliotekenes betydning.

– Jeg kjenner jeg blir glad av å lese denne rapporten. Det er tydelig at utvalget ser den ressursen skolebiblioteket og skolebibliotekaren er, sier Reinertsen.

Hun trekker særlig fram at utvalget knytter skolebibliotek til demokratiopplæring, noe også BF både som fag- og profesjonsforbund har vektlagt tungt gjennom flere år.

– Skolebibliotekene er øvingsarenaer for demokrati, hvor alle informasjon er tilgjengelig for alle. Utvalget har lagt vekt på nettopp dette, og det at økte ressurser på skolebiblioteket trekkes fram i denne sammenhengen er enormt positivt, sier Reinertsen.

Vil ha bemanningsnorm

Utvalget har ikke pekt på spesifikke bemanningskrav i skolebibliotekene i dag. Det mener Reinertsen bør endres.

– Det bør absolutt stilles krav til bemanning. I dag er det ingen oppgaver uten klare krav som blir prioritert. Det er forståelig at rektorer må sette de oppgavene som er lovfestet og kravspesifikke først, men da trekker elevene det korteste strået. Krav bør baseres på antall elever på skolen, slik det er med andre ting. Vi som skolebibliotekarer er en del av laget rundt eleven, og vi gir elevene noe de andre ikke kan gi: en trygg, stabil voksen som kun krever god oppførsel og at bøkene leveres tilbake i brukbar stand, sier Reinertsen.

Hun peker også på at det i dag ikke finnes nasjonal statistikk om verken tilstand eller bemanning i skolebibliotek – noe som gjør det vanskeligere å dokumentere behovet og stille konkrete krav. BF jobber for å synliggjøre dette overfor både Stortinget og Kunnskapsdepartementet, og vil følge nøye med på at utvalgets forslag om skolebibliotek blir fulgt opp i praksis.

Fakta: Dette sier NOU 2026 10 om skolebibliotek

• Tilskuddsordningen til skolebibliotek økte fra 50 til 103,2 mill. kroner i år. Kommunene søkte om totalt 174 mill. kroner.
• Utvalget foreslår å lovfeste en plikt for kommunene til å gi elever tilgang til trykte læremidler i alle relevante fag, og å opprette et faglig råd for læremidler.
• Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elevene har tilgang til et skolebibliotek (opplæringsloven § 15-5) – men det stilles ingen krav til bemanning eller kompetanse.
• Utvalget anbefaler å øke tilskuddet til skolebibliotek og bøker ytterligere.

Kilde: NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn

BF advarer: Sammenslåing av lesetilskudd kan svekke skolebibliotek

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å slå sammen tre viktige tilskuddsordninger for bøker og lesing til én felles ordning. Bibliotekarforbundet er kritisk til dette. Når regjeringen selv slår fast at kommunene skal gis stor handlefrihet i bruken av midlene, frykter BF at skolebibliotekene vil tape i kampen om knappe kommunale budsjetter

Tirsdag 12. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert statsbudsjett. I sitt forslag varsler regjeringen at tilskudd til fysiske lærebøker, skolebibliotek og bokinnkjøp skal samles i én ordning fra 2027. Målet er forenkling og reduksjon av øremerkede tilskudd.

Bibliotekarforbundet forstår ønsket om forenkling, men er bekymret for konsekvensene dette kan ha for sektoren. Når midler slås sammen og kommunene gis stor handlefrihet, er erfaringen at bibliotek og skolebibliotek taper i konkurransen om knappe budsjetter.

Skolebibliotekene er allerede under press. Bemanningen er lav, åpningstidene er korte, og samlingene mange steder er utdaterte.

– Vi er ikke imot forenkling, men vi er imot forenkling på bekostning av kvaliteten og tilgangen på skolebibliotek. Skolebibliotekene trenger langt større forutsigbarhet når det gjelder midler, og tilskuddet er det som får hodet over vannet for en del skoler i dag. Hvis bibliotekene må kjempe mot alt annet kommunen skal prioritere, så vet vi hvem som kommer tapende ut av kampen, sier forbundsleder Ola Eiksund om forslaget.

Tilskuddsordningen som nå er foreslått sammenslått med andre leselysttiltak har vært et viktig vern og en mulighet for kommunene til å øke kompetanse og tilganger i skolebibliotekene. Å fjerne dette nå, før en ny ordning er utredet og innrettet, er å ta en stor sjanse med tilbud som barn og unge er avhengige av.

– Regjeringen kaller dette en satsing på lesing og skolebibliotek. Det forplikter, sier Eiksund.

BF forventer at den nye ordningen faktisk følger opp denne ambisjonen, både i innretning og i prioriteringer. Når kunnskapsdepartementet skal utforme den nye ordningen mener BF at følgende skal ligge til grunn:

• Satse på kompetanse og bemanning. Skolebibliotek uten utdannede bibliotekarer er ikke skolebibliotek.
• Stas på tilgang: Alle elever skal ha reell tilgang til et fungerende skolebibliotek i skoletiden.
• Sats på bøker: Boksamlingene må være oppdaterte og relevante, og det krever øremerking.

BF mener at Kunnskapsdepartementet må sikre at den nye ordningen inneholder klare føringer for hva midlene skal brukes til, og at skolebibliotek og lesestimulering ikke drukner i kampen om kommunale midler.

Nasjonale prøver 2025: Lesekrisen kan ikke løses uten sterkere kommuneøkonomi

I en fersk pressemelding presenterer regjeringen nye tall om norske elevers leseferdigheter. Årets nasjonale prøver viser igjen en tydelig nedgang i leseferdighetene blant de yngste. På 5. trinn er nå 29 prosent av elevene på laveste mestringsnivå i lesing, omlag 3400 flere elever enn i 2022. På 8. trinn presterer 35 prosent på de to laveste nivåene i lesing.

Samtidig viser regjeringen til at de allerede har levert «ekstraordinære løft» for flere fysiske skolebøker, styrking av skolebibliotek og et nasjonalt leseløft på minst én milliard kroner over fire år. Denne lesemilliarden ble varslet i juli og fulgt opp i trontalen og statsbudsjettet for 2026 – det er ikke nye grep som følge av årets prøveresultater.

I budsjettforslaget for 2026 ligger de første midlene til leseløftet inne, blant annet 120 millioner til fysiske lærebøker og om lag 51 millioner til styrking av skolebibliotekene.

– I skarp kontrast til virkeligheten

Bibliotekarforbundet er positive til at regjeringen snakker om både lesing og skolebibliotek, men mener virkeligheten i kommunene forteller en annen historie enn den om satsing.

– Vi er dessverre ikke overrasket. I fjor løftet regjeringen også fram skolebibliotek og skolebibliotekarer, den gangen gjennom noen millioner i prosjektmidler til kompetanse. I samme periode har vi, som fagforening for bibliotekarer, sett en bølge av nedbemanninger i både skole- og folkebibliotek. Når dette omtales som en satsing, står det i skarp kontrast til virkeligheten for norske barn og foreldre. Det setter også kommunelederne i en umulig situasjon i allerede trange budsjetter, og tyder på at regjeringen undervurderer både alvoret i kommuneøkonomien og konsekvensene av kuttene lokalt, sier forbundsleder Ola Eiksund.

Flere bøker og nye prøver hjelper ikke hvis skolebibliotekene bygges ned og færre ansatte skal følge opp flere elever.

Leseløft og kommuneøkonomi må henge sammen

Etter at statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem 15. oktober, har kommunale budsjettforslag poppet frem med kutt på kutt i utdanning og kultur. Bibliotek og skolebibliotek, som i liten grad er lovpålagte, rammes særlig hardt. Mange kommuner opplever at de ikke har økonomisk handlingsrom til å opprettholde aktivitet og bemanning i bibliotekene.

– Våre tillitsvalgte over hele landet jobber nå på spreng for å bremse kuttene lokalt og synliggjøre konsekvensene for barn og unge, sier Eiksund.

Skal leseløftet lykkes, må staten og kommunene dra i samme retning. Kommunene trenger handlingsrom til å:

• ansette og beholde skolebibliotekarer

• bygge opp og drifte gode skolebibliotek

• gi lærere og bibliotekarer tid til systematisk leseoppfølging og formidling

Uten en reell styrking av kommuneøkonomien vil kommunene tvinges til å kutte videre i tjenester – også i skolebibliotek og andre lesefremmende tiltak.

Bibliotekarforbundet oppfordrer derfor alle partier på Stortinget til å bruke budsjettforhandlingene til å styrke kommuneøkonomien kraftig, slik at kommunene faktisk kan følge opp leseløftet i klasserom og skolebibliotek – ikke bare på papiret.

Les også: Stortinget må styrke kommuneøkonomien

Styrker skolebibliotek i statsbudsjettet

Regjeringen øker tilskuddet til skolebibliotekene med 20 millioner i forslaget til revidert statsbudsjett. Forslaget henger sammen med en økt bekymring for negativ utvikling i unges leseferdigheter, og nå skal flere tiltak bidra til mer leselyst. Dette kom frem i en pressemelding fra regjeringen da forslag til revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tirsdag morgen 14. mai.

– Altfor mange elever i Norge har et skolebibliotek som ofte er stengt eller er ubemannet. For at alle barn og unge skal få mulighet til å bli interessert i å lese og få lyst til å lese mer, må vi gi dem tilgang til variert litteratur og sørge for at den blir formidlet på en måte som engasjerer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nortun.

I pressemeldingen kommer det frem at tilskuddet til skolebibliotekene, som nå samlet sett utgjør 50 millioner kroner i 2024, skal gå til å bemanne skolebibliotekene, og til å øke skolenes kompetanse i pedagogisk bruk av bibliotekene.

Tiltaket fra regjeringen møter ros fra Bibliotekarforbundet. Siv Christine Bjørang Jørstad i Bibliotekarforbundets forbundsstyre er særlig fornøyd med anerkjennelsen av bibliotekarens rolle i å skape engasjerende skolebibliotekmiljøer.

– Det er veldig gledelig at regjeringen tar grep om skolebibliotekene og leselysten og at de anerkjenner at den store variasjonen i kvalitet og bemanning i skolebibliotekene er problematisk. Det er et grep som viser oss at regjeringen forstår hvor sentral bibliotekarens kompetanse er i utformingen av et engasjerende og pedagogisk skolebibliotekmiljø, noe som er avgjørende for å fremme leselyst blant unge, sier Jørstad.

Stiller krav til kommunene

Nå kan flere kommuner som søker om det få tilskudd. For å kvalifisere for dette tilskuddet, stilles det krav om at kommunene må bidra med egenfinansiering, noe som innebærer at de selv må investere en del av midlene nødvendige for å opprettholde skolebibliotekene. Dette sikrer at prosjektene har bærekraftige planer for videreføring etter at tilskuddsperioden er over.

I tillegg vil kommuner i levekårsutsatte områder prioriteres. Det er Jørstad godt fornøyd med, hun mener at gode skolebibliotek ikke kan driftes på prosjektmidler alene.

Jørstad påpeker at det er en lang vei å gå for at Norges 357 kommuner vil kunne tilby elevene gode skolebibliotek.  – Dette er en god start, og et steg i riktig retning for å kunne gi barn og unge, framtiden vår, den skolegangen de fortjener, sier Jørstad. Hun oppfordrer regjeringen til å inkludere skolebibliotekene i den kommende leselyststrategien som nå ventes før sommeren.

Skolebibliotek må styrkes i lovgivningen

Forslaget til en ny forskrift til opplæringsloven har vært på høring etter endringene i loven i fjor. Utdanningsdirektoratet, på vegne av regjeringen, har foreslått endringer som svekker tilgangen til skolebibliotek for elever. Det mener flere aktører, inkludert Aksjon skolebibliotek og Bibliotekarforbundet.

Aksjon skolebibliotek, et samarbeid mellom 16 organisasjoner, Bibliotekarforbundet en av dem, krever styrking av skolebibliotekets rolle gjennom en egen formålsparagraf i forskriften. De foreslår at skolebiblioteket skal bidra til å utvikle elevers informasjons-, språk- og leseferdigheter, samt jevne ut sosiale, kulturelle og digitale forskjeller.

Forslaget innebærer at kommuner og fylkeskommuner må sikre at elever har tilgang til et skolebibliotek eller deltar i et organisert og tilrettelagt samarbeid med et annet bibliotek. Skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elever i skoletiden og brukes aktivt og pedagogisk i undervisningen.

Uenighet om svekkelse i ny forskrift

Det er uenighet om hvorvidt forslaget svekker skolebibliotekenes rolle som en aktiv læringsarena. Anne Brit Ingholm fra Aksjon skolebibliotek hevdet i en debatt på NRK onsdag 14. februar at forslaget svekker skolebibliotekenes rolle, mens Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet mente at endringene ikke vil påvirke tilgangen til skolebibliotek for elever.

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skar (Ap) fra Kunnskapsdepartementet støtter Knutsdatter Strands synspunkt og hevder at det nye forslaget ikke endrer kravene til skolebibliotekene. Kritikk mot forslaget har også kommet fra Høyre, Krf og Rødt ifølge Klassekampen.

Bibliotekarforbundet er bekymret for forslagets konsekvenser og understreker skolebibliotekarens betydning for elevenes kompetanse og utvikling. Forbundet oppfordrer regjeringspartiene til å lytte til innspill og håper de vil gjennomgå høringsinnspillene nøye.

Bibliotekarforbundet er med i Aksjon skolebibliotek, og støtter fullt og helt aksjonens innspill i prosessen. Forbundet har i tillegg sendt inn et eget høringsinnspill, det er tilgjengelig for nedlasting her for de som ønsker å lese det, samt tilgjengelig på våre samlesider for innspill og høringsuttalelser.

Diskuterte leselyst med SV på Stortinget

SVs Kathy Lie og Grete Wold fra henholdsvis kultur- og familiekomiteen og forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget inviterte i dag til innspillsmøte om leselyst. Bibliotekarforbundet, som en stemme for bibliotekarer landet over, deltok sammen med en rekke aktører og organisasjoner fra kulturfeltet. – Målet med dette møtet er å utarbeide et forslag med det vi mener en leselyststrategi burde inneholde, sa Kathy Lie fra SV.

Kompetanseheving og skolebibliotekets rolle

Ola Eiksund fra Bibliotekarforbundet satte fokus på behovet for kompetanseløft innen lesing, samt bekymringene rundt skolebibliotekenes fremtid. Med støtte fra flere aktører ble det poengtert at skolebibliotekene spiller en kritisk rolle i å opprettholde barns leseferdigheter og må beskyttes og styrkes gjennom klare kvalitetskrav og sikker finansiering.

Eiksund uttrykte bekymring for den manglende oppmerksomheten skolebibliotekene får i den kommende forskriften til opplæringsloven og fikk støtte fra flere av de oppmøtte. En samlet sektor har slått ring rundt skolebibliotekene.  Bibliotekarforbundet mener at skolebibliotekene er et avgjørende tiltak for å fremme leselyst, og at det er nødvendig med klare kvalitetskrav og tilstrekkelig finansiering for å sikre deres relevans og kvalitet, og ikke minst tilgangen eleven har til kompetente skolebibliotekarer i skoletiden.

Langsiktige tiltak og økonomisk forpliktelse

Under innspillsmøtet påpekte Eiksund betydningen av varige strategier for å styrke leselysten og bibliotekene, som ikke bare er midlertidige prosjekter eller kampanjer. En bærekraftig utvikling sikres gjennom langsiktig oppfølging og finansiell støtte, også etter at prosjektmidlene har utløpt. Eiksund har tidligere uttalt seg i Bok & Bibliotek om at leselyst ikke kan bygges på prosjektmidler alene.

Eiksund spilte opp til en diskusjon som handler om behovet for langsiktige tiltak og økonomisk forpliktelse fra statens side.

– Kommunene alene kan ikke bære ansvaret for å gjennomføre effektive leselysttiltak, det krever helt andre virkemidler hvis vi mener at dette er nasjonale ambisjoner, sa Eiksund. Eiksund møtte støtte fra SVs Kathy Lie, som uttrykte full enighet til utspillet fra Bibliotekarforbundet om ansvaret. -Jeg tror ikke at vi kommer noen vei om vi overlater dette til kommunene innimellom alt det andre som de skal løse, sa Lie.

Forsterkninger av eksisterende tiltak

I sitt avsluttende innlegg fremhevet stortingsrepresentant Kathy Lie betydningen av en helhetlig tilnærming til leselystpolitikken, som både bygger på etablert kunnskap og som søker nye innsikter.

– Vi må styrke de tiltakene vi allerede har, understreket Lie, og mottok støtte fra partifellen Grete Wold. Wold uttrykte sin tillit til bibliotekarenes rolle og evne til å drive leselystarbeidet fremover. Hun identifiserte eksisterende ressurser som potensielt undervurderte muligheter, og foreslo praktiske tiltak som forbedrede systemer, innkjøpsordninger og mer innbydende skolebiblioteklokaler som utgangspunkt for videre arbeid.

Digital samling for skolebibliotekarer

Skolebibliotekar og medlem av Bibliotekarforbundet? 17. januar arrangerer Bibliotekarforbundet digital samling for skolebibliotekarer for tredje år på rad. Tradisjon tro samler vi skolebibliotekarer til faglig oppdatering.

Kunstig intelligens og kildekritikk

På kursplanen denne gangen står flere temaer. Glenn Karlsen Bjerkenes er hovedbibliotekar ved universitetsbiblioteket i Oslo og skal fortelle om hvordan bibliotekene i universitet- og høgskolesektoren underviser om KI. Han vil komme inn på nytteverdi og fallgruver ved bruk av kunstig intelligens.

Vi får også besøk fra skolebibliotekarene Linn Holm Alexandersen og Line Berg fra Kristiansand Katedralskole Gimle. De vil fortelle om hvordan de jobber med biblioteket som et alternativt rom i skolen der elevene får jobbe kildekritisk, kreativt og sosialt gjennom skoleåret. Ut fra prosjekt om kildekritikk, sjakk og kunst forteller de om hvordan de utvikler og gjennomfører relevante formidlingsprosjekt i en kompleks skolehverdag.

På samlingen vil det også bli tid til å diskutere dagens tema i grupper og i plenum, dele erfaringer og kunnskap med hverandre, og ikke minst knytte nettverk.

NB!  Samlingen er kun digital. Meld deg på innen 14. januar for å få plass på samlingen. Lenke til digital deltakelse vil sendes ut på e-post i forkant av arrangementet.

Bibliotekene på agendaen i Arendal

August er så vidt i gang, og mens noen holder godt fast i sine siste feriedager, har andre skjerpet verktøyene før kommunevalget. Det lades opp til valg over hele landet, og for Bibliotekarforbundet er det viktig å nevne bibliotekene hver gang en sjanse byr seg.

I lokalvalgene blir kommunepolitikerne tvunget til å ta stilling mellom de største budsjettpostene, og saker om skole, eldreomsorg, eller om hvor veier bygges er viktig for å fange velgerne. Men i en tid hvor lesevaneundersøkelser gir oss bilder av barn som ikke lenger kan konsentrere seg om enkle tekster, er det ikke da nettopp oppvekstsektoren og vilkårene for læring som vil bli avgjørende for en bærekraftig fremtid? Hvilke betydning vil bibliotekene ha i tiden som kommer? Politikerne møtes nok en gang til en uke med debatter og myldring i Arendal, og Bibliotekarforbundet er med når bibliotekene skal plasseres på agendaen under Arendalsuka.

Demokrati i ubalanse

Norsk Bibliotekforening arrangerer i debatten «Demokrati i ubalanse», som stiller spørsmål om vi tar demokratiet for gitt, og hvilke farer som truer det norske demokratiet. Hvordan kan bibliotekene bidra i samtalen om demokratiet?

Bibliotekarforbundet deltar med i debatten, og forbundsleder Veronicha Angell Bergli sitter i panelet sammen med Tore Rem fra og Carl Henrik Knutsen fra Universitetet i Oslo. Birgithe Schumann-Olsen, biblioteksjef Tønsberg og Færder bibliotek leder samtalen.

Dato: 15. august, tid: 14:00-15:00, sted: Arendal bibliotek.

Tilstanden i norske skolebibliotek

Bibliotekarforbundet er medarrangør, sammen med Aksjon skolebibliotek, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk bibliotekforening, Fagforbundet, Leser søker bok, Den Norske Forleggerforening, Foreningen !les og Skolebibliotekarforeningen på en debatt om tilstanden i norske skolebibliotek.

Skolebibliotek er lovfestet i opplæringsloven, men det er enorme forskjeller i hvilket tilbud og hva slags kvalitet som finnes på kryss og tvers i landet. I denne debatten møtes leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Hege Bae Nyholt fra Rødt, Marte Gerhardsen, utdanningsdirektør i Oslo kommune, Kjetil Glimsdal, rektor ved Landvik skole i Grimstad. og Veronicha Angell Bergli, som møter på vegne av Aksjon Skolebibliotek. Ordstyrer for debatten er Ingeborg Eidsvåg Fredwall, universitetslektor fra universitetet i Agder.

Dato: 15. august, tid: 15:30-16:30, sted: Arendal bibliotek

Innspill til leselyststrategien: investér i ressurser, skolebibliotek og kompetanse

Bibliotekarforbundet har sendt innspill til leselyststrategien som legges frem våren 2024. Bibliotekene trenger ressurser for å kunne drive gode tjenester, skolebibliotekene må styrkes og det må på plass et kompetanseløft for å nå målene i strategien.

Utfordringer i kø

Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet som sammen skal utarbeide strategien, har bedt om svar på hva som er de største utfordringene for leselyst. I et ubegrenset landskap av digitale informasjonsstrømmer og algoritmestyrte medier, er det ingen tvil om at det er mange som konkurrerer om oppmerksomheten vår. Likevel er det langt større utfordringer som må belyses for å løse utfordringene med synkende lesekompetanse.

Bibliotekarforbundet peker på at skolebibliotekene er underprioriterte og at kvalitetsforskjellene mellom skolebibliotekene skaper lokale forskjeller. Samtidig krever kommunale prioriteringer at tilbudet holdes på et minimum, og ressursene er også begrenset i folkebibliotekene. Det samme gjelder tilgangen på bibliotekarkompetanse.

Sektoren må prioriteres

Biblioteket er har ofte blitt en utsatt post når kommunene skal løse oppgaver og prioritere i lokale budsjetter. Tjenestene blir begrenset til et minimum, både i folkebiblioteket og i skolebiblioteket, og i lovtekst og forskriftsarbeid har bibliotekene over tid fått mindre plass og prioritet. Bibliotekarforbundet mener at en ny strategi må innebære en kraftig satsing på biblioteksektoren, her kreves det både at man satser på tilgangen og ressursene som bibliotekene har å spille på. Innspillet peker på at det ikke kun handler om å finne rett bok til rett leser, men også om rett sjanger i rett format. Dette er tilbud som krever kunnskap og kompetanse, og de tjenestene må betjenes av bibliotekarer.

—Når folk leser på mobil eller digitale flater, må vi også kunne gi dem et tilbud der. Og når Osloskolen har et tilbud til elevene som er tjue ganger bedre enn det elevene i Troms har, så er det også et signal som krever umiddelbar handling, med nasjonale strategier. Det er behov for at en strategi ser på sammenhengene, sier forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli.

Kompetanseløft

Bibliotekarforbundet har tatt til orde for et statlig kompetanseprogram for etter- og videreutdanning av bibliotekansatte. I dag er det svært få skolebibliotek som har ansatte med bibliotekfaglig kompetanse. Forbundet mener at antallet studieplasser ved Universitetet i Agder må økes for å møte behovet for skolebibliotekarer, og at eksisterende videreutdanningsprogrammer som videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved Høgskolen i Innlandet må tilbys på permanent basis.

—Vi ser frem til at departementene vil legge frem en ambisiøs strategi som anerkjenner verdien av kompetanse i bibliotekene. Hvis ikke kompetanse og ressurser spiller på lag, så vil det ikke være mulig å nå målene om en god lesekultur verken blant barna våre eller i den voksne befolkningen, sier Veronicha Angell Bergli.  

Bibliotekarforbundets innspillsnotat kan du lese her.