Når kuttene rammer

Høsten er ofte preget av kuttforslag i biblioteksektoren. Husk at det er du som er tillitsvalgt eller bibliotekleder som vet best hva kuttene vil føre til, skriver rådgiver Hege Bergravf Johnsen.

Mange opplever kuttforslag i kommunebudsjettene på høsten. Dette har mange fortvilte tillitsvalgte og bibliotekledere fått merke. En del spør oss i sekretariatet om råd når kuttforslagene kommer. Kortversjonen av våre svar er at budsjettkutt alltid vil merkes, og vi råder bibliotekledere og tillitsvalgte til å gjøre de mulige konsekvensene kjent for kolleger, bibliotekbrukere og ansvarlige politikere.

Som rådgiver og tidligere tillitsvalgt vet jeg at både bibliotekledere og tillitsvalgte har viktige roller å spille i budsjettsaker. Som fagpersoner med ulikt perspektiv har begge disse gruppene et ansvar for å bidra til en opplyst beslutningsprosess.

Som fagperson er det ofte du som har de beste rådene om hva som er fornuftig å gjøre og som best kan vurdere hva budsjettkutt vil føre til. Derfor er det viktig at dine vurderinger følger saken helt fra kuttforslagene kommer til politikerne tar den endelige avgjørelsen.  

Her har man imidlertid litt ulike roller som leder og tillitsvalgt: Når bibliotekleder blir pålagt å finne konkrete sparetiltak, må de vurdere hvilke konsekvenser sparetiltakene vil få – og gjøre ansatte og administrasjon kjent med disse konsekvensene.

Tillitsvalgt bør på sin side sørge for å formidle hva som står på spill, hvis konsekvensene av de foreslåtte kuttene ikke når frem til politikerne.

Åpenhet og demokrati

Det er ikke bare politikere som trenger informasjon om hvordan et budsjettforslag vil kunne ramme. Innbyggerne i en kommune har krav på både gode bibliotektjenester og rett informasjon. Dine vurderinger som fagperson vil i mange sammenhenger være viktig for folk å kjenne til.

Enten du er tillitsvalgt eller biblioteksjef, skal du alltid jobbe for åpne, demokratiske prosesser, også når det handler om upopulære avgjørelser. Det betyr at informasjon om kuttforslag og mulige konsekvenser må komme ut til allmennheten.

Som tillitsvalgt for BF er man både en fagperson og en representant for flere enn seg selv. I kraft av rollen har du både rett og plikt til å uttale deg.

Også bibliotekledere har ytringsfrihet. Som biblioteksjef er du er ansatt som faglig og administrativ leder for bibliotektjenesten i henhold til bibliotekloven. Dersom du som bibliotekleder opplever at du ikke kan uttale deg offentlig, anbefaler jeg at du allierer deg med tillitsvalgte på arbeidsplassen.

Beslutningstageren har ansvaret

Innsparinger betyr gjerne at man må velge det som gjør minst vondt. Kanskje må man legge ned en filial for å kunne drifte et hovedbibliotek forsvarlig. Kanskje må åpningstidene på kvelden reduseres, dersom det kuttes en stilling. Poenget er at det ikke vil være mulig å opprettholde det samme tilbudet som før med mindre ressurser til rådighet.

I konkurranse med nedleggelse av sykehjems- og barnehageplasser kan det være lett å tenke at bibliotek er mindre viktig. Men vi vet at bibliotek oppleves som helt nødvendig for mange innbyggere.

Å argumentere politisk for biblioteket i en sak som vekker debatt kan være en krevende øvelse. Men det er politikerne som til slutt vedtar budsjettet og hvordan de vil fordele fellesskapets midler. Og det er viktig at det også er politikerne som må stå ansvarlig for avgjørelser som går utover biblioteket.

10 gode råd til bibliotekledere og tillitsvalgte ved budsjettkutt

1. Vær tydelig på hva dere vil oppnå. Ønsker dere å reversere hele eller deler av forslaget eller be om mer penger?

2. Påpek konsekvenser av kuttene. Pek helt konkret på hva kuttene vil føre til – og hold politikerne ansvarlig.

3. Foreslå alternative løsninger. Hvordan kan politikerne omprioritere? Hvorfor vil denne løsningen fungere bedre enn det opprinnelige forslaget?

4. Argumenter godt og riktig. Bruk tid på hvorfor dette er viktig? Og for hvem?

5. Lag et enkelt faktaark som kan deles. Få med tall som viser hva biblioteket bidrar til og som underbygger hvorfor det er urimelig å kutte.

6. Finn alliansepartnere. Søk og finn allianser i andre tillitsvalgte, politikere og lokale organisasjoner i kommunen.

7. Bruk innbyggerne. Få taleføre bibliotekbrukere, lokale forfattere, venneforeninger og bibliotekvennlige politikere til å snakke deres sak.

8. Bruk media. Ring eller send e-post til en lokal journalist eller redaksjon. Debattinnlegg eller artikler bevisstgjør publikum på hva som står på spill og gjør det vanskeligere for politikerne å sno seg unna.

9. Bibliotek 365. Å vise bibliotekets relevans er en jobb som foregår hele året, ikke bare i november. Snakk bibliotek med alle – hver dag!

10. Søk råd og hjelp. Søk råd og hjelp fra fylkeslag og BFs sekretariat. Orienter oss gjerne sentralt for at vi skal ha oversikt. Jo tidligere, jo bedre.

Les mer i seksjonen Rettigheter i arbeidslivet – Hvordan følger jeg opp budsjettprosesser og planverk som tillitsvalgt?

Denne artikkelen er en lett omarbeidet versjon av en sak som først ble publisert i Bibliotekaren 4/2020

Enighet i KS: – Et resultat som skal sikre reallønnsvekst

– Det har vært krevende forhandlinger, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune.

– Vi fikk innfridd vårt krav om en klar reallønnsvekst, og vi fikk også til en prioritering i favør de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Vi mener derfor dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune, sier Røsvoll.

Det er avtalt en ramme for årslønnsveksten på 5,2 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Beregnet prisvekst i 2024 er på 4,1 prosent.

Det var på forhånd knyttet spenning til om det kunne bli enighet uten mekling i år. Etter forhandlinger mange timer på overtid, ble det imidlertid enighet onsdag morgen.

– Det har vært krevende forhandlinger, men sammen har partene klart å finne fram til konstruktive løsninger som gjorde at vi unngikk mekling. Det er vi fornøyde med, sier Geir Røsvoll, som har forhandlet for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene.

Sentrale tillegg og lokal pott

Unio kommune valgte på bakgrunn av dette å anbefale årets hovedoppgjør i KS. Det samme har LO kommune og YS kommune gjort, og dermed kunne man skrive under en ny hovedtariffavtale som skal gjelde de to neste årene.

For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22.000 og 37.000 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.

I tillegg til de sentrale tilleggene er det avtalt en lokal pott fra 1. oktober 2024 som utgjør 1,1 prosent av ramma.

Partene er også enige om en såkalt «reforhandlingsklausul».

– Det betyr at dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndsbehandling oppnår bedre resultat enn vi har fått i disse forhandlingene, så forbeholdes retten til å kreve nye forhandlinger. Dette er vi meget fornøyde med å ha fått inn, sier Røsvoll.

Løser ikke utfordringene i kommunene

Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette forhandlingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer

– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren. Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.

– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.

Utvalg skal vurdere nye lønnsmodeller

Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.

Derfor krevde Unio også en utredning av et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. For å møte dette kravet ble det avtalt å videreføre partssammensatt utvalg for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser.

Dette utvalget skal «vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet». Utvalget skal også «belyse betydningen lønnsmodellene kan få for de ulike stillingsgruppene, og eventuelle behov for endringer i tilhørende vedlegg».

– Dette kan forandre lønnssystemet i fremtiden, og kan få stor betydning for oss. Vi må nå jobbe godt med dette fram mot neste hovedtariffoppgjør, understreker Røsvoll.

Heltidskultur i partsutvalg

Et partssammensatt utvalg skal se på tiltak for å øke andelen heltid. Vi er enige med arbeidsgiver om at vi må fortsette arbeidet for en heltidskultur, slik at behovet for merarbeid, midlertidig ansettelse og innleie reduseres.

– For en samlet arbeidstakerside har det vært viktig at de ansatte fortsatt skal ha påvirkning på egen arbeidstid. Arbeidstidsordninger med mer ubekvem arbeidstid som pålegges ansatte, vil kunne føre til at det blir vanskeligere å beholde og rekruttere ansatte, understreker forhandlingslederen.

Protokollen finner du her.

Fakta om Unio kommune

Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, og har om lag 400.000 medlemmer fordelt på 14 medlemsforbund.

Unio kommune har 141.053 medlemmer i KS-området per 1. januar 2024. De største forbundene er Utdanningsforbundet med 96.802 medlemmer og Norsk Sykepleierforbund med 36.029 medlemmer.

De andre forbundene er Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Bibliotekarforbundet, Norsk Tannpleierforening, Forskerforbundet, Det norske maskinistforbund, Norsk Radiografforbund, Det Norske Diakonforbund og Presteforeningen.

Foto øverst i saken: Eli Kristine Korsmo

Saken er republisert fra unio.no

Ja, vi elsker folkebibliotekene – men tilliten til de folkevalgte vakler

I den nylig publiserte innbyggerundersøkelsen utført av Direktoratet for økonomistyring (DFØ), avdekkes det at norske folkebiblioteker fortsetter å være en hjørnestein i samfunnet med høy tillit blant befolkningen. Til tross for en generelt lavere tilfredshet med offentlige tjenester, har folkebibliotekene sammen med brannvesen, offentlige museer og teatre opprettholdt sin posisjon som troverdig tjenesteyter.

Undersøkelsen, som gjennomføres hvert annet år, har vært et viktig redskap for å evaluere og forstå innbyggernes oppfatning av offentlige tjenester. I 2023 har den imidlertid avslørt en nedgang i den generelle tilfredsheten med statlige og kommunale tjenester sammenlignet med tidligere år. Bibliotekarforbundet ser med bekymring på de store omorganiseringsprosjektene i mange norske kommuner. I vår sektor er det utvilsomt en økt grad av nedbemanning som følge av omorganisering i mange kommuner, sier forbundsleder Ola Eiksund i Bibliotekarforbundet. Han peker på de ødeleggende effektene kutt i bibliotekenes driftsmidler, og reduksjonen i kvaliteten på tjenestene på kort sikt.

Folkebibliotekene står sterkt

Mens helse- og omsorgstjenester, barnehage- og utdanning og tjenester som kollektivtransport mister oppslutning blant folk, holder folkebibliotekene høy stand. De har opprettholdt en betydelig tillit blant innbyggerne, og rangeres sammen med brannvesenet, offentlige museer og teatre blant de høyest vurderte tjenestene. Dette markerer en fortsatt trofasthet blant nordmenn til bibliotekene som et uvurderlig samfunnsgode. – Bibliotekarene går på jobb, og gikk også på jobb gjennom hele pandemien. Ansatte i bibliotekene har vært gode på omstilling, og vist at de mestrer endringer i arbeidshverdagen, de håndterer arrangementer, kommuniserer til alle og er gode på inkludering. Det gjenspeiles åpenbart i den høye tilfredsheten folk har til tjenestene, sier Eiksund.

Det er også verdt å merke seg at offentlige museer og teatre har opplevd en betydelig økning i tilfredshet sammenlignet med tidligere år. Dette indikerer en økende anerkjennelse for kulturelle institusjoner blant befolkningen, og understreker deres viktige rolle i samfunnet.

Bekymring for kommunepolitikernes synlighet

Til tross for befolkningens velvilje til å gi bibliotekene en tommel opp, er det en dyster skygge som ellers brer seg over landet. Innbyggerundersøkelsen avdekker at befolkningen har synkende tillit til kommunepolitikere og deres evne til å forvalte offentlige tjenester effektivt. Folk opplever i større grad at de ikke blir lyttet til av sine lokale politikere.

Bibliotekarforbundet frykter at manglende lydhørhet kan føre til dårligere tjenester og tilbud, og at det vil ramme innbyggernes bibliotektilbud.

– Det er avgjørende at lokalpolitikere tar disse funnene på alvor og arbeider aktivt for å gjenopprette tilliten blant innbyggerne, sier Eiksund. Han ønsker å skape et godt samarbeid med kommune-Norge for å få opprettholde og utvikle det beste bibliotektilbudet for innbyggere i norske kommuner.

– Med kunnskap om bibliotekets betydning og rolle som demokratisk institusjon og samfunnsbygger er jeg helt sikker på at det er mulig å finne gode helhetlige løsninger som ikke struper det lokale tilbudet, sier Eiksund. Han kjenner godt til at mange kommuner ser seg om etter budsjettposter hvor det kan gjøres innsparinger. – Men vi har også en jobb å gjøre for å fortelle kommunepolitikere om hvor viktig folkebibliotekene er dersom de ikke forstår rekkevidden av tilbudet. Folkebibliotekene er åpne møteplasser hvor folk kan komme og kjenne seg hjemme, uansett hvem de er og hvor de kommer fra, det er et tilbud som aldri må undervurderes, sier Eiksund.

Gjennomslag for Unios tre hovedkrav i kommuneoppgjøret

Lørdag kveld ble det enighet i årets kommuneoppgjør. Steffen Handal er fornøyd med at Unio har fått gjennomslag for de tre kravene Unio kommune hadde med seg inn i forhandlingene.

– Vi krevde reallønnsvekst, at oppgjøret skulle ligge over frontfaget og en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Alle disse tre kravene har vi fått gjennomslag for, sier Handal.

Dermed kunne Unio kommune akseptere årets mellomoppgjør i kommuneoppgjøret. Det samme har LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne kommune også gjort.

– Dette er et tilfredsstillende resultat for våre medlemsgrupper. Vi har fått en ramme på 5,4 prosent, som er over frontfaget og vil gi reallønnsvekst.

– Samtidig har de med lengst utdanning og lang ansiennitet blitt prioritert. Det kommer flere grupper til gode, ikke minst de lærerne i skoleverket som opplevde å bli nedprioritert i fjorårets lønnsoppgjør.

Unios krav

Unio hadde disse hovedkravene ved årets oppgjør:

* Unio krevde reallønnsvekst for alle våre medlemsgrupper (TBU har estimert årets prisstigning på 4,9 prosent). Unios grupper har fått over dette. De får et lønnstillegg på mellom 26 300 og 43 000 kroner.

* Unio krevde en ramme som lå over frontfaget. Det endte på 5,2 prosent, mens rammen i kommuneoppgjøret endte på 5,4 prosent, altså godt over frontfaget.

* I tillegg krevde Unio en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Dette er også innfridd.

– Retter opp noe av skjevheten

Unio kommunes forhandlingsleder, Steffen Handal, kunne lørdag kveld si seg tilfreds med resultatet i mellomoppgjøret.

– Det var viktig for oss å havne over rammen i frontfaget siden vi har hatt flere år hvor ansatte i kommunene har kommet dårligere ut enn ansatte i industrien. Slik kunne det ikke fortsette hvis kommunene skal klare å beholde nøkkelpersonell og kunne tilby innbyggerne de tjenestene de forventer. Det er bra at KS har vist vilje til å rette opp noe av den skjevheten som har skjedd de siste årene.

– Rammen på 5,4 prosent gjør også at Unios medlemmer i kommunene vil få en reallønnsvekst, noe som var svært viktig for oss i årets oppgjør etter en betydelig reallønnsnedgang i fjor.

Handal mener KS var konstruktive i forhandlingene.

– Det har vært et godt klima i årets mellomoppgjør, og det gjorde det enklere å komme frem til en løsning, påpeker Handal.

Årets oppgjør har en klar lavtlønnsprofil, hvor de største, relative tilleggene har kommet til de uten høyere utdanning («gruppe 1» i lønnstabellen).

– Vi lever i en dyrtid, og det er stor forståelse i samfunnet for at de som tjener minst må få et godt oppgjør. Også Unio har støttet dette, sier Handal.

Fordelingen

Innretningen i årets oppgjør, altså måten pengene fordeles på, gir et relativt høyt tillegg til de med lavest lønn. Samtidig er det også satt av noe mer til de gruppene som kom dårligst ut av fjorårets oppgjør, nemlig de med lang utdanning og ansiennitet. Dette vil spesielt treffe lærere i skolen.

–  Lærerne i skoleverket har kommet svært dårlig ut av siste års oppgjør, og har hatt om lag tre prosent mindre enn øvrige, kommunalt ansatte de siste fem årene. Dette oppgjøret retter ikke opp dette etterslepet, men det er et steg i riktig retning. Det er på høy tid at det gis noe ekstra til lærerne i skolen, påpeker Handal.

Sykepleierne fornøyde

Sykepleierforbundet mener også at oppgjøret er tilfredsstillende.

– Vi krevde en høyere ramme enn frontfaget og med en totalramme på 5,4 prosent har vi oppnådd det. For oss har det vært viktig å prioritere de sykepleierne som har lang ansiennitet, samt spesialsykepleierne.

– Vi er glade for at KS har møtt oss på disse prioriteringene. Det er viktig for både kommunene og innbyggerne at vi klarer å beholde høy sykepleierkompetanse også i kommunal sektor. Dette er et skritt i riktig retning, sier Silje Naustvik, nestleder i Unio kommune og Norsk Sykepleierforbund.

Alle forbundene har akseptert avtalen. Når partene nå har akseptert årets oppgjør betyr det at årets oppgjør vil få virkning fra 1. mai. Siden dette er et mellomoppgjør, vil det ikke bli sendt ut på uravstemning.

Fakta

Vi støtter lærerstreiken!

Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet har vedtatt støtte til den pågående lærerstreiken.

De tre fagforeningene Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag er for tiden i streik i KS-sektoren, etter at de ikke kom til enighet i lønnsoppgjøret i vår.

Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet har i forbindelse med streiken gjort følgende vedtak:

«Vi trenger kvalifiserte og motiverte lærere! Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet vil med dette uttrykke vår støtte til lærerstreiken!»

For mer informasjon om streiken, besøk Utdanningsforbundets nettsider

Dette betyr lønnsoppgjøret for deg

I går og i natt ble årets lønnsoppgjør avsluttet i de tre sektorene KS, Stat og Oslo. Her kan du se hva det betyr for deg som BF-medlem.

– Etter svært krevende meklinger i både stat, Oslo og kommunesektoren har Bibliotekarforbundet kommet i mål med et helt akseptabelt resultat for våre medlemmer, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.

Rammen i alle oppgjør er på 3,84%.

Kommunesektoren: Kombinasjon av ramme og profil

– I kommunesektoren var det en kombinasjon av rammen og profilen som gjorde at Bibliotekarforbundet, sammen med andre Unio-forbund, valgte å takke ja til meklers skisse, sier Bergli, som er BFs forhandlingsleder i KS.

I kommunesektoren betyr det i praksis et kronetillegg på minst 14.700 kroner for våre medlemmer i bibliotekarkoden. Vi har i tillegg oppnådd en ny og høyere startlønn. Fra 1.5.2022 vil all arbeidserfaring, også fra privat sektor, inngå i ansiennitetsberegningen. De to laveste trinnene fjernes og startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet.

Generelle tillegg for bibliotekarer per 1. mai 2022 med ny garantilønn i parentes:

Ledere i kapittel 4 (eksempelvis stillingskode 7451 og 7453) får et generelt tillegg på 2,6 prosent.

Det blir også endringer i ubekvemstillegget. For medlemmer som jobber lørdager og søndager er det som før var to bestemmelser i tariffavtalen slått sammen til en. Videre er tillegget endret til å være 22 % av timelønnen og minimum 70 kroner i timen. Dette betyr en økning av helgetillegget på minst 17 kroner i timen for våre medlemmer.

For kvelds- og nattillegget fikk vi ikke gjennomslag for kravet vårt om en harmonisering mellom satsene for de som jobber turnus og våre medlemmer. Vi fikk likevel gjennomslag for en liten økning på 4 kr i timen. Dette betyr at kveldstillegget for ordinært arbeid mellom 17.00 og 06.00 er økt til 32 kroner timen. Medlemmene våre bør merke seg at dette er minimumssatser som man etter drøftinger kan sette høyere lokalt avhengig av arbeidsbelastning og arbeidstidsordning.

– Vi har fortsatt en jobb å gjøre. Særlig når det gjelder å sikre at våre medlemmer får uttelling for den kompetansen og det ansvaret de faktisk har, og når det gjelder økonomisk verdsetting og uttelling for den jobben som gjøres også etter klokka 17.00. Det ligger en forventing om at biblioteket skal være åpent når andre har fri og den merbelastningen det gir må også synes på lønnsslippen. Til tross for at vi ikke kom i mål med alt, er dette likevel et resultat med ramme og en profil som treffer våre medlemmer og som vi ut ifra forutsetningene kan være fornøyd med, sier Bergli.

Medlemmer i kapittel 3 og 5 får som vanlig lønnen fastsatt i lokale forhandlinger. De medlemmene det gjelder bør merke seg rammen for oppgjøret, hvilke tillegg som er blitt gitt og ikke minst hva garantilønnsnivået er, for å sikre at man ikke får dårligere lønnsutvikling enn man hadde fått i kapittel 4.

Vi arrangerer digitalt kravskrivingskurs for medlemmer i kapittel 3 og 5 i KS. Kurset avholdes 15. juni kl. 11–13. Meld deg på her

Les mer om oppgjøret i kommunen: Løsning i kommunen – men Utdanningsforbundet vil si nei

Stat: Ny avtale og ansiennitetsstige for bibliotekarer

I Staten ble det som varslet inngått en ny tariffavtale med Akademikerne. I denne saken kan du lese om noen av de viktigste endringene

Forhandlingsleder for BF i Stat, Glenn Karlsen Bjerkenes, er fornøyd med oppgjøret. Han trekker spesielt fram den nye ansiennitetsstigen som vil være gjeldende for flere av våre medlemmer.

– Vi har fått til en 16-årig ansiennitetsstige for stillingskode 1410 Bibliotekar og 1199 Universitetsbibliotekar, som i større grad enn før sikrer en høyere årlig lønnsvekst for medlemmer i disse stillingskodene. Det er vi godt fornøyd med, sier Bjerkenes.

Les også: Ny avtale i staten – hva betyr det?

Avtalen innebærer blant annet at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt ved den enkelte virksomhet. For å sikre at våre medlemmer og tillitsvalgte i stat er kjent med den nye avtalen og føler seg trygg på den før høstens forhandlinger, arrangerer vi følgende kurs og møter framover:

31. mai kl. 12–13: Digitalt møte for alle BF-medlemmer i stat om den nye avtalen. Meld deg på her

7. juni kl. 13–14: Digitalt kravskrivingskurs for medlemmer i stat. Meld deg på her

22.–23. august: Kurs for tillitsvalgte i stat med opplæring i den nye avtalen. Dette kurset blir fysisk, sted annonseres senere. Meld deg på her

Oslo kommune: Reallønnsvekst og økning av helgetillegg

–  Etter et døgn på overtid var det godt å kunne melde om et resultat som gir reallønnsvekst og en økning i helgetillegg for våre medlemmer. Jeg er glad for at vi klarte å komme til en løsning, slik at vi unngikk streik, sier forhandlingsleder i Oslo, Hege Bergravf Johnsen.

Rammen på oppgjøret i Oslo er den samme som i de andre sektorene, men på grunn av lavere lønnsoverheng blir det mer penger til fordeling. Medlemmer med lønnstrinn opp til 33 får et tillegg på 18 800. Medlemmer fra lønnstrinn 34 og oppover får et tillegg på 3,71%. Samtidig øker helgetillegget med 5 kroner, og blir nå på 55 kroner timen.

Les mer om oppgjøret i Oslo: Løsning i Oslo

Lurer du på noe om lønnsoppgjøret? Kontakt oss gjerne

Løsning i kommunen – men Utdanningsforbundet vil si nei

Det blir i første omgang ikke streik i kommunene etter at Unio kommune tirsdag morgen aksepterte skissen til løsning. Imidlertid er Unio delt, og Utdanningsforbundet stemte blankt.

– Skissen slår veldig ulikt ut for Unios medlemsorganisasjoner, sier forhandlingsleder Steffen Handal.

Tirsdag morgen ble det fremlagt en skisse til løsning i årets hovedoppgjør. Partene har blitt enige om tarifftillegg som innebærer en ramme på 3,84 prosent. Rammen består av elementene overheng, tarifftillegg og anslått glidning. Det ble i meklingen lagt til grunn et overheng i kapittel 4 på 1,7 prosent, og et anslag på glidning på 0,2 prosent. I tillegg inneholder rammen tarifftillegg per 1.5 som gir bidrag til årslønnsveksten på 1,94 prosent.

Unio delt

– Resultatet slår veldig forskjellig ut for Unios medlemsorganisasjoner. Den skissen som ble fremlagt var akseptabel for andre Unio-forbund. Jeg har respekt for at andre av Unios medlemsorganisasjoner har valgt å akseptere. Samtidig må jeg konstatere at KS aktivt presser fram en unødvendig konflikt med lærerne, sier Steffen Handal, forhandlingsleder i Unio kommune.

Norsk sykepleierforbund var blant de som sa ja til skissen.

–  Vi sikret viktige gjennomslag for våre medlemmer når det gjelder ramme og profil. Vi fikk også viktig gjennomslag for å gjøre om ubekvemstillegget fra kroner til prosent, sier Silje Naustvik, nestleder i Unios forhandlingsutvalg.

Andre elementer i skissen som var medvirkende til at Unio aksepterte:

• Begynnerlønn har økt, og det er også gjort en prioritering av dem med lengst ansiennitet.
• Vi har også fått gjennomslag for et viktig prinsipp ved at tilleggene på lørdag, søndag og natt er økt, og delvis gjort om til prosentvise tillegg. Vi har blitt kvitt helgetrappa, som ikke fungerte etter hensikten.
• Vi har også fått en endring som sikrer at de som nå ansettes i ny stilling, vil få ansiennitet for all arbeidserfaring, også fra privat sektor.

– Vi har fått en høyere ramme enn frontfaget med en profil som treffer våre medlemmer, sier Naustvik.

De som stemte for forslaget til løsning i lønnsoppgjøret, var Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Forskerforbundet, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Bibliotekarforbundet, Forskerforbundet, Det norske maskinistforbund, Norsk Tannpleierforening, Norsk Radiografforbund, Det norske Diakonforbund og Presteforeningen.

– Ikke på noen måte godt nok

Steffen Handal konstaterer at KS ikke ivaretar lærerne. Utdanningsforbundets medlemmer i Unio kommunes forhandlingsutvalg valgte derfor å stemme blankt til skissen.

– Jeg må ta hensyn til alle forbundene i Unio, også hva som tjener den alle største yrkesgruppen, nemlig lærerne. Utdanningsforbundet medlemmer i Unios forhandlingsutvalg har stemt blankt, og dermed signalisert at dette ikke på noen måte er godt nok for dem. Spillereglene er slik at dersom Utdanningsforbundet hadde stemt nei, ville det medført at alle medlemsorganisasjonene i Unio måtte gå ut i streik nå, sier forhandlingsleder Steffen Handal.

Læreren har vært lønnstaper over flere år

Handal varsler at Utdanningsforbundets sentralstyre med stor sannsynlighet kommer til å si nei til dette resultatet. Han mener det vil bli umulig å godta for landets største lærerorganisasjon.

– KS nedprioriterer nok en gang skoleverket. Dette er en ren provokasjon. Lærernes lønn har vært nedprioritert både på kort og lang sikt. KS var ansvarlig for at lærerne fikk desidert minst også i fjor. Det skjer samtidig som 20 prosent av de som underviser i landets skoler mangler lærerutdanning. KS tar overhodet ikke ansvar for skoleverket, mener Handal.

Handal mener at vi trenger en arbeidsgiver som faktisk verdsetter lærerne. Det har vi ikke nå. Det går ut over skolen og elevene.

Når og hvor en eventuell lærerstreik gjennomført av Utdanningsforbundet vil komme, vil bli bestemt senere. Les mer om det på udf.no.

Unio kommune: Kan bli streik i Bergen fra 24. mai

Fra 24. mai kan drøyt 500 kommuneansatte være i streik i Bergen. Helse, utdanning og biblioteker blir rammet.

Unio kommune varsler plassfratredelse for over 500 ansatte i Bergen. Skoler, helseinstitusjoner, biblioteker og andre kommunale og fylkeskommunale tjenester vil rammes om det ikke blir enighet i meklingen mellom Unio kommune og KS. Fristen for enighet er midnatt, natt til 24. mai.

– Vi håper selvsagt å bli enige i meklingen. Det er alltid vårt mål når vi går inn i en slik prosess, sier Unios forhandlingsleder, Steffen Handal.

Dessverre var avstanden stor under forhandlingene, så mye tyder på et det blir en utfordrende meklingsinnspurt.

Krever reallønnsvekst

– Vi må få innfridd våre krav om reallønnsvekst for de høyt utdannende i offentlig sektor og et skoletillegg. Spesielt lærerne har hatt en altfor dårlig lønnsutvikling over lang tid, påpeker Handal.

Om det ikke blir enighet med arbeidsgiver KS på disse viktige punktene, ser Handal ingen annen utvei enn å måtte gå til streik.

– Det er store utfordringer i offentlig sektor. Det gjelder både når det gjelder å rekruttere og å beholde ansatte med lang utdannelse. Spesielt gjelder det for sykepleiere og lærere, sier Handal.

Dette fikk vi nylig bekreftet i NAVs bedriftsundersøkelse. Den viser at det er særlig stor mangel på sykepleiere, og at skolene i stor grad mislykkes med å rekruttere ansatte med den kompetansen de har søkt etter.

Unios forhandlingsleder er svært bekymret for den utviklingen vi nå ser i mange av landets kommuner.

– Mange steder i landet er det nå så store rekrutteringsutfordringer at innbyggerne ikke får de velferdstjenestene de forventer. Kommunene sliter med å rekruttere og beholde de med lang utdanning. Vi vet at lønn er et svært viktig virkemiddel for å få gjort noe med denne situasjonen, understreker Handal.

Disse tas ut i Bergen om det blir streik fra tirsdag. Tabell

Les også: Her kan det bli streik i Oslo

Les også: Her kan det bli streik i staten

Fakta:
Steffen Handal (Utdanningsforbundet) er forhandlingsleder i Unio kommune.

Totalt har Unio 138 657 medlemmer i tariffområde KS per 1.1.2022.

Medlemmer per forbund:

Utdanningsforbundet: 95 340

Norsk Sykepleierforbund: 35 188

Norsk Fysioterapeutforbund: 2 319

Norsk Ergoterapeutforbund: 1 864

Akademikerforbundet: 1 648

Bibliotekarforbundet: 929

Brudd i KS: – Avstanden var for stor

Unio kommune brøt i dag lønnsforhandlingene med KS. Årets hovedoppgjør går dermed til mekling.

Fredag ettermiddag valgte Unio kommune, sammen med de andre hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden, å bryte tarifforhandlingene med KS. Steffen Handal, forhandlingsleder i Unio kommune, sier at det siste tilbudet fra KS var så langt unna Unios krav at det ikke var noen grunn til å gå videre med forhandlingene i helgen.

– Avstanden ble for stor. KS la alt for lite penger på bordet, og rammen ble dermed for liten, sier Handal.

Kravene og tilbudene underveis i forhandlingene er ikke offentlige, men forhandlingslederen i Unio kommune er tydelig på at det som ble presentert fra KS i dag ikke var godt nok.

– Vi har vært tydelige på at vi må ha reallønnsvekst og kompensasjon for etterslepet. Med så stor avstand i tilbud og krav har det ikke noe for seg å forhandle videre, konkluderer Handal med.

Dermed går årets hovedoppgjør til mekling. I tillegg til Unio og KS, vil også LO-K, YS og Akademikerne delta i mekling. Den skal etter planen avsluttes midnatt, mellom mandag 23. og tirsdag 24. mai. Dersom det ikke blir enighet hos Riksmekleren, kan det bli streik fra tirsdag 24. mai.

Fakta om KS-området (kommuner, utenom Oslo)
KS-oppgjøret omfatter nesten 500 000 ansatte, hvorav Unio organiserer nærmere 140 000. Størst er Utdanningsforbundet (snaut 95 340 medlemmer) så følger Norsk Sykepleierforbund (35 188). Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Bibliotekarforbundet, Forskerforbundet, Det norske maskinistforbund, Norsk Tannpleierforening, Det norske Diakonforbund, Det norske Radiografforbund og Presteforeningen er de øvrige Unio-forbundene i KS-området.

Steffen Handal (Utdanningsforbundet) er forhandlingsleder i Unio kommune.

Unio kommune: – Vi må ta igjen det tapte – krever lønnsløft

– Det er lærermangel og sykepleiermangel. Nå krever Unio kommune reallønnsvekst til alle, en høyere ramme enn privat sektor – og ekstra midler til lærerne i skolen, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune.

I dag starter hovedoppgjøret i Unios største forhandlingsområde, KS. Det er et oppgjør nærmere 139.000 Unio-medlemmer har betydelige forventninger til. Det samme har Handal.

Unios grupper i kommunesektoren har kommet dårlig ut flere lønnsoppgjør på rad. Dette tapet må nå tas igjen.

– Høy utdanning må lønne seg bedre i kommunesektoren. Derfor er det på tide at noe av lønnsgapet mellom de med lengst utdanning i privat og kommunal sektor tettes, mener Unios forhandlingsleder.

For yrkesgruppene med lengst utdanning er det snakk om en lønnsforskjell på over 250.000 kroner, minner Unios forhandlingsleder om.

Betydelige problemer med å beholde og å rekruttere

«Utfordringene i kommunal sektor er nå så store at det bidrar til at velferdstjenestene og samfunnet vårt ikke fungerer slik befolkningen må kunne forvente. Kapasiteten er truet og tjenestene blir dårligere når vi ikke klarer å beholde og rekruttere ulike yrkesgrupper med høyere utdanning.», heter det i Unios krav som ble overlevert KS i dag.

Unios medlemmer, blant annet lærere i barnehage og skole, sykepleiere og andre helsearbeidere i kommunene, er uunnværlige for en velfungerende kommunal sektor.

– Vi ser med bekymring på den alvorlige utfordringen kommunene har når det gjelder å beholde og rekruttere helt nødvendig kompetanse, sier Handal.

I landets klasserom er det svært mange som underviser uten godkjent lærerutdanning. Det er over 16.000 årsverk, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Sykepleiere er den arbeidskraften det ifølge Nav er størst mangel på. Det er dokumentert at vi mangler nærmere 7.000 sykepleiere.

– Nå er det er behov for å løfte sykepleierne opp på et nivå som snur en årelang negativ trend med økende sykepleiermangel, sier Handal.

Unio understreker i kravet til KS at «verdiskapingen i offentlig sektor er like avgjørende for et velfungerende samfunn som verdiskapingen i det private».

– Dette handler om å sikre gode kommunale tjenester. Nok lærere og sykepleiere til alle. Hele befolkningen må ha tilgang til offentlig helse og utdanning. Hva er et bibliotek uten bibliotekarer, hva er en skole uten lærere, et sykehjem uten sykepleiere?

Med bakgrunn i dette har Unio følgende krav:

• Reallønnsvekst med et generelt tillegg til alle i kapittel 4, med en prioritering av de med lengst utdanning og ansiennitet.
• Garantilønnsnivåene i tabellen heves tilsvarende.
• Særskilte lønnsmessige tiltak for skoleverket.
• Heving og endringer i godtgjøring for særskilt arbeidstid.

Les mer og se hele kravet på Unios nettsider