Unio og Spekter ble 15. april enige i de innledende forhandlingene i årets hovedoppgjør. Nå venter forbundsvise forhandlinger om selve lønnsoppgjøret.
– I dag er det overordnede forhold og premissene for de videre forhandlingene vi har drøftet, sier Bent Ronny Mikalsen, som ledet forhandlingene på vegne av Unio sine medlemmer i Spekter-området.
– For oss var det blant annet viktig å se på ordningen med OU-midler, som er viktige for å sikre en god tillitsvalgtopplæring og samarbeid mellom partene. Satsene har ikke vært justert på 15 år. Nå er vi enige om at et partssammensatt utvalg skal se på utviklingen av OU-ordningene, sammenholdt med kostnadsutviklingen. Utvalget skal også se på ulike modeller for hvordan OU-midler kan utformes, sier Bent Ronny Mikalsen. Han er leder av Norsk Radiografforbund og nestleder i Unio Spekters forhandlingsutvalg.
I enigheten er det også kommet inn punkter om senior- og livsfasepolitikk, som oppfordrer de lokale parter om å drøfte ulike tiltak for å legge til rette for at eldre arbeidstakere skal stå lengre i arbeid. Og en presisering av at arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon skal ha samme rett til lønnsvurdering som andre arbeidstakere i virksomheten.
Unio og Spekter startet i dag forhandlingene i hovedoppgjøret for 55 000 Unio-medlemmer i sykehusene og andre Spekter-virksomheter.
– Frontfagsrammen må praktiseres fleksibelt for å kunne sikre et godt oppgjør for Unios medlemmer, var beskjed fra Unios Bent Ronny Mikalsen som ledet delegasjonen.
Mikalsen er forbundsleder i Norsk Radiografforbund og nestleder i forhandlingsutvalget. Han møtte en delegasjon ledet av forhandlingsdirektør Bjørn Skrattegård i Spekter.
For Unios del er det ikke krav om generelle tillegg i de innledende delene av forhandlingene med Spekter. Det kommer forbundene tilbake til i de forbundsvise forhandlingene, sentralt og lokalt. Frister for dette blir avtalt senere.
– Det er særs viktig at sykehusene og offentlige virksomheter har en lønnsutvikling som er i tråd med lønnsutviklingen ellers i samfunnet, sa Bent Ronny Mikalsen.
Unio har blant annet varslet krav om økning i satsene for OU-midler, for å sikre midler til en tillitsvalgtsopplæring som er helt avgjørende for et godt partssamarbeid. Satsene har ikke vært justert på 15 år.
Unio og Spekter ble i kveld enige i de innledende forhandlingene i årets hovedoppgjør.
De innledende forhandlingene handler om felles overordnede forhold mellom partene. Det ble oppnådd enighet om årlige lokale lønnssamtaler, et partssammensatt utvalg om bruken av kunstig intelligens og videre frister for årets forhandlinger.
– For medlemmene i Unios forbund fastsettes mye av lønnsdannelsen sentralt, allikevel vil det være behov for å ha lønnssamtale med sin leder lokalt. Det samme gjelder for de forbund som har lokal lønnsdannelse. Derfor var det viktig å få på plass dette i protokollen, sier Unio Spekters nestleder, Bent Ronny Mikalsen.
Forbundsleder Mikalsen i Norsk Radiografforbund ledet Unios delegasjon i dagens forhandlinger. Selv om forhandlingene i A-delen ikke fordeler penger, passet forhandlingsleder på å si at det er forventinger foran årets oppgjør.
– Vi konstaterer at frontfaget har kommet i havn med oppgjøret med en ramme på 5,2 prosent. Det er en ramme som gir mulighet for en reallønnsvekst. Vi mener imidlertid at rammen i frontfaget ikke må bli en fasit for etterfølgende oppgjør. 2023 viste til en viss grad at modellen har en iboende dynamikk og fleksibilitet – en slik fleksibilitet mener vi er helt nødvendig. Fordi offentlig sektor må klare å rekruttere personell til samfunnskritiske oppgaver. Det fordrer et godt oppgjør, sa Bent Ronny Mikalsen i sitt åpningsinnlegg.
Partene er nå enige om videre frister for forhandlingene og der vil en blant annet komme tilbake til de sentrale lønnstilleggene. Når det gjelder sykehusene/helseforetakene, avtales frister for lokale forhandlinger i mai.
Bilde øverst i saken: Unios forhandlingsleder, Bent Ronny Mikalsen, og Spekters administrerende direktør kom i kveld til enighet i de innledende forhandlingene. (Foto: Tore Bollingmo)
F
Saken er gjengitt fra Unio.no
Stengte døra for tvungen lønnsnemd
Da Unio Spekter ble kalt inn til arbeidsministeren onsdag med trussel om ny tvungen lønnsnemnd, bestemte forhandlingsleder Lill Sverresdatter Larsen seg for å stenge den veien.
– Nå er vi tatt i tvungen lønnsnemnd to ganger på rappen. Da vi var hos statsråden, var det helt klart at vi ikke ville få streike videre ved sykehusene. Da bestemte vi oss for heller å be om en frivillig nemnd. Det gir oss flere muligheter, sier Larsen.
Hun understreker at streikeviljen hos medlemmene fortsatt var stor, men at Unio måtte ta ansvar når tvungen lønnsnemnd var det eneste andre alternativet som lå på bordet.
– Denne våren har vi fått opp en viktig debatt om frontfaget og de begrensinger det legger på våre medlemmers mulighet til å forhandle opp lønnen. Både ledende kommentatorer og politikere på Stortinget har pekt på det Norsk Sykepleierforbund og Unio har sagt i lang tid.
Tar ansvar
«Tvungen lønnsnemnd blir brukt for ofte, noe som huler ut streikeretten. Gi ansvaret for en løsning tilbake til partene i konflikten.» skrev Stavanger Aftenblad på lederplass denne uken. Det er det ansvaret vi nå tar sammen med Spekter, sier Lill Sverresdatter Larsen.
I Rikslønnsnemnda har NHO og LO fast møterett helt uavhengig av hvilke parter i arbeidslivet som omfattes av nemndas vedtak. For oss var det viktig å prøve en nemnd helt uten NHO og LO. Partene får to medlemmer hver og Riksmekler oppnevner tre uavhengige i tillegg.
– Vi vet hva en tvungen lønnsnemnd betyr, nå skal en annen vei prøves. I dette tilfellet hadde vi kniven på strupen. Å streike videre ble ikke gitt oss som en mulighet. Debatten om hvor lett det er for arbeidsgiver å «bestille» tvungen lønnsnemnd er ikke over. Målet vårt er å få mest mulig til våre medlemmer, og da skylder vi å prøve andre muligheter enn tvungen lønnsnemnd. Det er det vi nå gjør, sier Larsen.
Prøver en ny utgang
– Jeg forstår medlemmene våre har ønsket å streike videre i det som er en viktig kamp for livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse. Men vi møter enn vegg av motstand og her skal vi prøve en ny utgang. For medlemmene skal være trygge på at vi ser etter alle mulige hull i den veggen. Vi skal gjennom med våre krav.
– Jeg vil takke alle de streikende for en fantastisk innsats under streiken, og for at de har klart å markere oss og fortelle befolkningen hva dette handler om. De er uunnværlige både for pasientene og Unio-fellesskapet, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Ingen politikere, ingen som er ansvarlige for helsetjenesten skal slippe unna det ansvaret de har for å gi pasientene et godt og trygt helsetilbud. Sykepleiere og annen kritisk kompetanse ved sykehusene må beholdes. Det er knapt noen lengre som tror at dette kan løses uten et betydelig lønnsløft som bidrar til å beholde og rekruttere nøkkelpersonell i velferdssektoren.
Unio Spekter
Unio har 50 356 medlemmer i tariffområdet Spekter (Spekter helse, Lovisenberg og Spekter trad) per 1.1.2021. Forhandlingsleder i Unio Spekter er Lill Sverresdatter Larsen (Norsk Sykepleierforbund).
Streik ved sykehusene
Riksmekleren klarte ikke å unngå streik ved sykehusene etter meklingen mellom Unio og Spekter. Ingen av Bibliotekarforbundets medlemmer er tatt ut i første streikeuttak.
Leder i Unio Spekter, Lill Sverresdatter Larsen, sier at streikeviljen er stor når til sammen 313 Unio-medlemmer, mesteparten sykepleiere, fra arbeidsdagens begynnelse 4. juni er ute i streik i helseforetakene OUS, Ahus, Helse Bergen, St. Olavs hospital, Sykehuset Østfold, Universitetssykehuset Nord-Norge og Martina Hansens Hospital.
Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Radiografforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Forskerforbundet, Akademikerforbundet, Utdanningsforbundet og Det norske maskinistforbund er de øvrige forbundene som går sammen med Norsk Sykepleierforbund i streik.
– Vi ser alltid ser på streik som siste utvei, men arbeidsgiver ga oss dessverre ikke noe annet valg. De har et ansvar for å sørge for at befolkningen har tilgang på det de trenger av helsepersonell nå og i fremtiden. Når arbeidsgiver ikke har kommet oss i møte på vesentlige elementer, så ble det slik, sier Larsen.
– Skal vi kunne ta godt vare på befolkningen og gi god og nødvendig helsehjelp også fremover, må rekrutteringen bli bedre. Det er ingen andre yrkesgrupper det er større mangel på enn sykepleiere i Norge i dag. Lønna til sykepleierne og Unios grupper for øvrig må derfor opp.
Meklingen for Unios medlemmer i Spekter startet onsdag formiddag. 313 Unio-medlemmer er meldt ut i streik i første fase som kan bli et faktum fredag 4. juni.
Unios delegasjon hos Riksmekleren ledes av Lill Sverresdatter Larsen. Direktør Anne-Kari Bratten leder forhandlingsdelegasjonen fra Spekter. Riksmekler Mats Ruland leder meklingen. Så lenge meklingen pågår vil ingen av partene uttale seg til mediene. Mekler har satt midnatt mellom torsdag og fredag som frist for å bli enig.
Brudd i forhandlingene med Spekter
Det ble torsdag brudd i forhandlingene mellom Unio og Spekter om lønnsoppgjøret i helseforetak og sykehus med driftsavtale. – Vi kom dessverre ikke noen vei i forhandlingene med Spekter, sier forhandlingsleder Lill Sverresdatter Larsen i Unio Spekter.
– Tilbudet vi fikk imøtekom ikke de utfordringene som er ute i foretakene. Det er et feil signal og lav anerkjennelse av våre medlemmer og deres innsats og betydning. Tilbudet reflekterte heller ikke det samfunnsansvaret Spekter og helseforetakene har for befolkningens tilgang til livsnødvendig kompetanse, sier hun og legger til:
Forhandlingsleder Lill Sverresdatter Larsen i Unio Spekter og Spekter-direktør Anne-Kari Bratten ble ikke enige, og oppgjøret i Spekter går nå til mekling. Foto: Lars Petter Eriksen/NSF.
– Vi fikk i realiteten et tilbud langt under de ambisjonene vi har. Det eneste vi egentlig ville fått utover frontfaget med dette tilbudet, er applaus. Noe som selvsagt er totalt uakseptabelt, avslutter Lill Sverresdatter Larsen i Unio Spekter.
Lønnsoppgjøret 2021: Hør mer om hva du kan forvente deg!
Sett av ti minutter til å høre podkast om årets lønnsoppgjør.
— I år forholder vi oss til frontfaget på samme måte som varehandelen og finansnæringen gjorde i fjor, altså meget fleksibelt, slår forhandlingssjefen i Bibliotekarforbundets hovedorganisasjon Unio Klemet Rønning-Aaby fast i Unios podkast.
I lønnsoppgjøret i fjor ble det mye snakket om at landet var i en kritisk situasjon, at det var viktig å være solidariske overfor et svekka næringsliv og lojale mot frontfagsramma på 1,7 prosent. Den lojaliteten viste offentlig sektor, mens industrien selv, varehandelen og finanssektoren gikk langt over.
– Denne gangen må arbeidsgiverne ha en betydelig større fleksibel holdning til frontfaget enn det vi erfarte i fjor. Våre medlemmer skal ha en klar reallønnsvekst, sier Rønning-Aaby.
I år landet frontfaget 0,1 prosent under den forventede prisveksten på 2,8 prosent. Unios forhandlingssjef tviler på at privat sektor klarer å holde seg innenfor 2,7 prosent.
– Det er et veldig nøkternt anslag. Glidningen er satt til 1 prosent. Vi tror at glidningen i industrien blir noe over det, først og fremst fordi vi tror det blir jobbet mer skiftarbeid i år. Vi tror tallet blir nærmere 3 enn 2,7, men det er slike variasjoner som kan skje. Vi tror dette er i nedre sjiktet av det vi forventer, sier Rønning-Aaby.
Tariff 2020: Enighet med Spekter i A-delsforhandlingene
Det er nå avtalt at det skal gjennomføres lokale forhandlinger i virksomheter utenom helseforetakene og Lovisenberg/Martina Hansens hospital.
– Jeg er tilfreds med at vi kom til enighet på dette trinnet, men det er ingen tvil om at det blir krevende runder fremover når vi skal komme til konkrete forhandlinger om økonomi, både sentralt og lokalt, sier Unios forhandlingsleder i Spekter, Lill Sverresdatter Larsen.
Sverresdatter Larsen presiserer at det så langt ikke er avtalt noe om økonomi for helseforetak og Lovisenberg/Martina Hansen. Det skal de enkelte forbund forhandle om på et senere tidspunkt sentralt eller lokalt.
Lønnsoppgjørene i offentlig sektor blir vanligvis avsluttet i slutten av april, men i år ble forhandlingene utsatt på grunn av koronasituasjonen.
Sentrale oppgjør i høst:
Stat: 1. – 15. september
KS / Oslo: 3. – 15. september
Spekter: Forhandlingsstart 25. august
KS bedrift: 22. – 23. september
Virke: 10. – 12. november
Ettersom de sentrale forhandlingene er forskjøvet, påvirkes også de lokale forhandlingsprosessene. BF anbefaler at lokale forhandlinger legges til etter at resultat i sentralt oppgjør foreligger.
Resultatet i frontfaget
Lønnsdannelsen i Norge bygger på en modell som gjør at konkurranseutsatt industri forhandler først (frontfaget). Resultatet her vil være førende for oppgjøret i offentlig sektor. Det har derfor vært knyttet stor spenning til resultatet i år.
Fredag 21. august kom partene til enighet etter mekling på overtid. Resultatet ble en økonomisk ramme på 1,7 %. Denne ramma inkluderer bl.a. lønnsoverheng og glidning.
BFs hovedkrav i forhandlingene
Bibliotekarforbundets krav til årets oppgjør ble vedtatt før koronavirkeligheten slo til. Da så den økonomiske situasjonen helt annerledes ut, og vi arbeidet med mål om en lønnsvekst på 3,6-4 prosent.
Etter en ny vurdering i sommer ser vi at våre opprinnelige krav kan opprettholdes i alle sektorer. Generelt kan vi si at BF vil prioritere å sikre alle medlemmene en reallønnsvekst.
Vi antar at hovedvekten av årets lønnsvekst må komme som generelle tillegg. Videre opprettholder vi kravet om at avvik på normalarbeidsdagen skal kompenseres.
Bistand til lokale forhandlinger
Lokale forhandlinger skal som hovedregel foregå mellom lokale parter, f.eks. mellom arbeidsgiver og BFs tillitsvalgte. Det er det enkelte medlem som fremmer krav i lokale forhandlinger, mens det er tillitsvalgt som forhandler. Der det av ulike grunner ikke lar seg gjøre på denne måten, må dere ta kontakt med fylkeslaget eller sekretariatet slik at vi kan finne en løsning. BF ber generelt medlemmer som har behov for bistand ta kontakt så snart som mulig!
Husk å oppdatere dine opplysninger!
Lønnsopplysningene våre er basert på medlemmenes egne innrapporterte tall, og vil i noen grad avvike fra det faktiske. Det er svært viktig at ny lønn meldes inn, slik at vi har så korrekte tall som mulig.
