Det ble brudd i lønnsforhandlingene i staten. – Avstanden mellom partene var for stor og det kom aldri nok penger på bordet, oppsummerer Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Unio stat har siden 16. april vært i lønnsforhandlinger med staten. Solid reallønnsvekst var det viktigste kravet da Unio satt seg til forhandlingsbordet, og dette kravet er også årsaken til at det ble brudd i forhandlingene.
– Avstanden mellom partene var for stor. Det økonomiske tilbudet fra staten var rett og slett ikke godt nok, og står i kontrast til statens mål om å beholde og rekruttere kompetanse det er stor konkurranse om i arbeidsmarkedet, sier Sæther.
Unios andre hovedbudskap før forhandlingene, var en forventning om reelle forhandlinger om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Her har Sæther mye godt å si om motparten.
– Før det ble brudd rakk vi å ha konstruktive forhandlinger om hvordan vi kan utvikle hovedtariffavtalen med staten. Det er jeg glad for, og det er et arbeid vi kan bygge videre på senere.
Nå går lønnsoppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Meklingen starter 7. mai, og har frist ved midnatt 28. mai.
Økt kjøpekraft er det viktigste kravet når Unio setter seg til forhandlingsbordet i årets lønnsoppgjør i staten.
Torsdag 16. april gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger i staten. I år er det hovedoppgjør, som betyr at partene både skal forhandle om økonomi og om innholdet i hovedtariffavtalen. Den regulerer blant annet arbeidstid, permisjonsordninger, ulike lønnstillegg og hvordan lokale forhandlinger skal gjennomføres. Unio har 36 643 medlemmer i staten. De største gruppene er forskere og politiansatte.
Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther er tydelig på at økonomien er det aller viktigste i årets oppgjør.
– Våre medlemmer har høy utdanning og tilsvarende høye studielån, og merker godt høye priser og økt rente. Vårt viktigste krav er at de skal få mer å rutte med etter årets oppgjør, sier han.
Unio stat krever reallønnsvekst, som vil si at lønna øker mer enn prisene. Foreløpig er prisveksten beregnet til 3,2 prosent i 2026. Nylig ble partene i frontfaget enige om en ramme på 4,4 prosent.
– I fjor endte årslønnsveksten i industrien til slutt hele 0,8 prosent over frontfaget, og over tid har vi sett at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor bare øker. Lønnsoppgjøret i staten må ta tak i dette lønnsgapet. Hvis ikke vil virksomhetene i staten miste kompetansen den trenger, sier Sæther. I det siste har det vært en kompetanseflukt fra politiet, fordi politifolk tilbys vesentlig høyere lønn i blant annet bank og forsikring.
Krever reelle forhandlinger
I tillegg til den økonomiske rammen, skal partene forhandle om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. I forrige hovedoppgjør ble forhandlingene overskygget av spørsmålet om en eller to tariffavtaler, som til slutt endte i streik og seier for Unio i Rikslønnsnemnda.
I år forventer Unio reelle forhandlinger om innholdet i tariffavtalen.
– De statsansatte er lite opptatt av antall tariffavtaler. De er opptatt av lønn, arbeidsvilkår og medbestemmelse på jobb. Vi skylder de statsansatte å ta tak i små og store utfordringer i deres arbeidshverdag, og utvikle tariffavtalen til beste for dem. Siden 2022 har vi utarbeidet en rekke gode krav til forbedringer, og vi forventer konstruktive forhandlinger om dem i år, sier Sæther.
Fristen for forhandlingene er ved midnatt 30. april. Blir ikke partene enige før fristen, går forhandlingene til mekling. Meklingsfristen er satt til midnatt 28. mai.
Partene i staten er enige om å prolongere Hovedavtalen i ett år. – Vi vil bruke året på å få mer kunnskap om hvordan hovedavtalen fungerer for våre medlemmer før vi forhandler om en ny, sier Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Varigheten på Hovedavtalen har variert. Dagens avtale har vært fra 1.1.2023. Hvis ingen av partene sier opp avtalen, blir den fornyet for ett år av gangen. Unio valgte altså å ikke si opp avtalen til reforhandling, men å forlenge den i ett år. Tilbakemeldingen er at hovedutfordringen er praktisering av avtalen. Hovedavtalen skal passe alle virksomheter, uavhengig av arbeidstidsordning.
– Vi mener avtalen i hovedsak er god og gir en tilfredsstillende plattform for medbestemmelse i virksomhetene. Vi har likevel flere krav, men trenger et best mulig kunnskapsgrunnlag å forhandle etter. For Unio er det viktig å få vite mer om hvordan endringene som ble gjort i forrige runde har virket etter intensjonen, sier Sæther (bildet).
Han forteller at Unio får tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at det er tungvint å få avklaring når det er uenighet om avtalen i virksomhetene.
– Vi ønsker å bruke kunnskapsinnhentingen til å undersøke hvordan opplevelsen av dette er i virksomhetene. Hvordan ansatte involveres i de ulike digitaliseringsprosjektene som foregår i statlige virksomheter med utrulling av KI er vi også opptatt av å høre mer om, sier Steinar A. Sæther.
Hovedavtalen er en overordnet avtale mellom staten og hovedsammenslutningene som regulerer samarbeidet mellom partene og sikrer arbeidstakernes rett til medbestemmelse på sin egen arbeidssituasjon. Avtalen legger de grunnleggende spillereglene for arbeidslivet i staten.
Nå gjelder Hovedavtalen frem til 31. desember 2026.
Dette betyr det sene lønnsoppgjøret i staten for skatt og feriepenger
Etterutbetalingen av fjorårets lønnsoppgjør i staten skjer tidligst denne måneden. Her kan du lese hva det sene lønnsoppgjøret i staten betyr for skatt og feriepenger.
Streiken i det statlige tariffområdet i 2024 og den påfølgende behandlingen i Rikslønnsnemnda, førte til at fristen for de lokale lønnsforhandlingene i 2024-oppgjøret ble utsatt til 15. februar 2025. For Unios medlemmer gjelder de lokalt avtalte lønnsjusteringene fra 5. juni 2024. Lønnsjusteringene utbetales imidlertid ikke før etter at de lokale forhandlingene er sluttført. Dette betyr at etterutbetalingen av 2024-oppgjøret skjer tidligst i mars 2025.
Beskattes i 2025
Lønn skal beskattes i kalenderåret lønnen utbetales. Etterutbetaling av lønnsjustering fra 5. juni 2024 til 31. desember 2024 som utbetales i 2025 vil med andre ord inngå i skatteoppgjøret for 2025. For noen vil dette føre til at de går over fra lav til høy trinnskatt. Du bør derfor se nøye over grunnlaget for skattekortet ditt i 2025 og sjekke at det er tatt hensyn til denne etterbetalingen.
Gir feriepenger i 2026
Feriepenger beregnes av lønnen du fikk utbetalt året før feriepengene utbetales. Etterbetaling fra lønnsoppgjøret i 2024 du får utbetalt nå i 2025 vil derfor inngå i grunnlaget for feriepengene du får utbetalt i 2026.
– Er du usikker på når vakten din starter, ta kontakt med din nærmeste leder umiddelbart, sier Ørjan Hjortland, leder for konfliktberedskap i Unio stat.
Derfor streiker bibliotekarene i staten
Bibliotekarforbundmedlemmene Vibeke Stockinger Lundetræ og Vjosa Zymeri er til daglig ansatte ved universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Nå er de tatt ut i streik.
Hvorfor streiker bibliotekarene i staten?
– Vi streiker fordi staten vil tvinge oss inn på en tariffavtale som vi ikke er tjent med. De vil ta fra oss en rettighet som vi har fremforhandlet. Dette er en streik som ikke først og fremst handler om penger, men om prinsipper, sier Lundetræ.
Kollegene er streikende på andre dag, og synes begge det er litt utfordrende å forstå hvorfor det gikk så langt fra statens side. De prinsipielle sidene ved streiken er viktige, men vanskelig å formidle, og de forteller at de har snakket med flere som synes det er krevende å forstå hvorfor ikke de kan beholde de to avtalene. – Det er mange i universitets- og høyskolesektoren som har utdanning og tjener langt mindre enn det de ville gjort i det private. For Lundetræ og kollegaen er det viktig at utdanningen de har tatt verdsettes av det offentlige, når det nettopp er i det offentlige den etterspørres.
Lundetræ og Zymeri har satt seg inn i mange spørsmål om streiken, og innrømmer begge at det var litt uventet at lønnsoppgjøret endte i en streik. Nå som de er tatt ut, har de flere nye ting å forholde seg til, utover det at de ikke skal gjøre jobben sin som normalt. De tar streiken ved godt mot, og er i ferd med å opparbeide seg nye erfaringer.
Vibeke Stockinger Lundetræ er i streik og møtte tirsdag kveld opp til streikemarkering på Eidsvoll plass i Oslo. Godt oppmøte og sterk kampvilje blant de mange Unio-medlemmene som marsjerte sammen.
Hva gjør dere nå?
– Nå er vi kun på dag to, det har gått i informasjon og møter. Så står vi to timer streikevakt om dagen.
På streikevakt får de stort sett positive tilbakemeldinger, og en del spørsmål fra småbekymrede studenter som lurer på om streiken kommer til å gå utover eksamen. De aller fleste har stor forståelse og viser støtte til de streikende. – Det er mange som gir oss tommel opp, sier Lundetræ.
På det obligatoriske spørsmålet om hvordan streikeviljen er, så er kollegene veldig lojale til fagforeningen sin, og er stolte bærere av Unio-t-skjortene. – Vi skulle selvfølgelig aller helst ha vært på jobb. Det er absurd å streike for en allerede fremforhandlet avtale. Men nå som vi er tatt ut, så skal vi gjøre det vi kan for denne streiken!
Unio streiker for statsansatte med høyere utdanning
Staten vil tvinge alle statsansatte over på en tariffavtale som Unio og Akademikerne ikke ønsker.
– Vi aksepterer ikke at staten overkjører våre medlemmer med tvang, sier Guro Lind, forhandlingsleder for Unio stat.
Unio er i streik i staten etter at meklingen hos Riksmekleren var resultatløs. Staten var aldri interesserte i å komme Unios krav i møte, men var opptatt av å tvinge alle statsansatte over på én tariffavtale for enhver pris.
– Denne avtalen ville gitt en dårligere løsning for Unios medlemmer enn i dag, og det var aldri aktuelt å godta statens forslag. Staten visste godt at Unio og Akademikerne aldri kunne akseptere en slik avtale. Staten og regjeringen har selv valgt streik, sier Lind.
Maktarroganse
Unio og Akademikerne er klart størst i staten, men regjeringen velger å overkjøre dette flertallet.
– Det vitner om maktarroganse, og er en politisering av lønnsforhandlinger som er svært problematisk og undergraver partssamarbeidet i staten, sier Lind.
Uforsvarlig å ikke utrede
Unio og Akademikerne inngikk for to år siden en egen tariffavtale med staten, som har vært bra for statsansatte med høyere utdanning. Statsansatte med høyere utdanning har over tid hatt dårligere lønnsutvikling, både sammenlignet med høyt utdannede i privat sektor og statsansatte med kort utdanning. Unio og Akademikernes tariffavtale har gjort det mulig å snu denne negative utviklingen
– Vi var godt i gang med arbeidet med å sikre statsansatte med høyere utdanning bedre lønnsutvikling. Avtalen har bare virket i to år. Det er uforsvarlig at staten går bort fra denne avtalen, uten å utrede konsekvensene først, sier Lind.
Mekling starter i dag: Kan bli streik både i Oslo kommune og i staten
Meklingen i årets lønnsoppgjør for både Oslo kommune og staten starter i dag. Nå har partene tre dager på å komme til enighet, før fristen går ut ved midnatt 23. mai. Unio har sendt varsler om streik fra fredag 24. mai dersom partene ikke kommer til enighet.
Oslo kommune
Forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune, sammen med nestleder Bård Eirik Ruud, er klare til å mekle med Oslo kommune. Dersom meklingen ikke fører frem, vil Unio i første omgang gå til streik med 19 nøkkelpersoner i ulike etater.
– Det er urovekkende at Oslo kommune ikke viser større vilje til å få til en løsning. Det er stor mangel på kvalifiserte ansatte i mange av de kommunale tjenestene, og dette vil bare forverres i årene som kommer hvis man ikke klarer tiltrekke seg og beholde nødvendig arbeidskraft, sier Marianne Lange Krogh til Unio.
Forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune sammen med nestleder Bård Eirik Ruud. Foto: Arun Ghosh.
Staten
Unio har også varslet arbeidsgiver i staten om et mindre forberedende streikeuttak i ulike deler av landet. Det forberedende uttaket vil planlegge og eventuelt iverksette et større streikeuttak av Unios medlemmer over hele landet og i flere ulike virksomheter. Riktignok vil dette kun skje dersom meklingen ikke fører frem til en løsning.
– Selv om vi varslet et begrenset streikeuttak i første omgang, er vi raskt klare til å trappe opp en streik. Omfanget av streikeuttaket og hvordan dette vil ramme, vil vi varsle under meklingen neste uke, sa Ørjan Hjortland, leder av konfliktberedskapen i Unio stat da uttaket ble varslet forrige uke.
Unio meldte forrige uke plassoppsigelse av 3500 medlemmer til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Leder av konfliktberedskap i Unio stat, Ørjan Hjortland, er forberedt til å trappe opp en eventuell streik på kort varsel. Foto: Politiets Fellesforbund.
Bibliotekarforbundets medlemmer
Bibliotekarforbundet har medlemmer både i Oslo kommune og i statlig sektor. En eventuell streik kan ha innvirkning på arbeidsforholdene og tjenestene i både kommunale og statlige bibliotek. Forbundet oppfordrer medlemmene til å holde seg oppdatert og være forberedt på mulige endringer i arbeidssituasjonen.
Medlemmer som blir berørt av streik, vil få informasjon om dette.
Brudd i lønnsforhandlingene i staten
– Det ble brudd fordi staten ikke var villig til å legge nok penger på bordet, sier Unio stats forhandlingsleder Guro Lind.
En uke senere oppsummerer Unio stats forhandlingsleder med at staten ikke har kommet Unio i møte.
– Den totale økonomiske rammen er ikke god nok, og staten har ikke vist vilje til å komme Unios krav i møte. Det er synd staten ikke vil gjøre mer for å ta vare på sine ansatte med høyere utdanning, når vi vet at statlige virksomheter nettopp sliter med å rekruttere og beholde slike ansatte, sier Lind.
Hun mener staten gikk til årets lønnsforhandlinger med feil fokus.
– I stedet for å ta tak i de reelle utfordringene i staten, har statens hovedfokus vært å samle alle fire hovedsammenslutninger på en felles tariffavtale. Men statens tilbud i forhandlingene gir ingen forbedringer for Unios medlemmer, og da måtte det bli brudd.
Lønnsoppgjøret går nå til mekling hos riksmekleren.
Meklingen starter 2. mai, og har frist ved midnatt 23. mai.
Unio ble i dag enige med staten om årets lønnsoppgjør. Resultatet innebærer en ramme på 5,2 prosent lønnsvekst.
Unio stat har siden torsdag vært i lønnsforhandlinger med staten. Fredag ettermiddag kom LO, YS og Akademikerne til enighet med staten, og lørdag ble også Unio og staten enige. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, som innebærer at partene kun forhandler om økonomi.
Den økonomiske rammen på 5,2 prosent er på linje med frontfaget. Potten skal fordeles gjennom lokale forhandlinger på hver enkelt virksomhet.
– Vi er fornøyde med at potten i årets oppgjør er stor, og over forventet prisvekst. Det betyr at våre tillitsvalgte er sikret et handlingsrom for å gjøre gode lokale prioriteringer, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat.
Unios prioritering har hele tiden vært å ivareta interessene til statsansatte med høyere utdanning.
– Mange statlige virksomheter strever med å rekruttere og beholde kompetansen de trenger. Jeg skulle ønske at staten gjorde mer for å anerkjenne dette problemet, og sørge for at utdanningsgruppene har god lønnsutvikling over tid. Når vi brukte noe lengre tid enn de andre hovedsammenslutningene i forhandlingene, er det nettopp fordi vi ønsket å utforske mulighetene til å komme enda lenger for disse gruppene, forklarer Lind.
Nå går startskuddet for de lokale lønnsforhandlingene.
– Unio har et meget dyktig tillitsvalgt-apparat i staten, som nå kommer til å fortsette arbeidet for våre medlemmer. Erfaringen med oppgjøret i fjor, var at våre tillitsvalgte fikk til gode resultater, sier Lind.
– Unios lønnspolitikk – at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg – vil ligge til grunn for de lokale forhandlingene. Den innebærer også en balanse mellom generelle og individuelle tillegg, avslutter Guro Lind.
