Det ble brudd i lønnsforhandlingene i staten. – Avstanden mellom partene var for stor og det kom aldri nok penger på bordet, oppsummerer Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Unio stat har siden 16. april vært i lønnsforhandlinger med staten. Solid reallønnsvekst var det viktigste kravet da Unio satt seg til forhandlingsbordet, og dette kravet er også årsaken til at det ble brudd i forhandlingene.
– Avstanden mellom partene var for stor. Det økonomiske tilbudet fra staten var rett og slett ikke godt nok, og står i kontrast til statens mål om å beholde og rekruttere kompetanse det er stor konkurranse om i arbeidsmarkedet, sier Sæther.
Unios andre hovedbudskap før forhandlingene, var en forventning om reelle forhandlinger om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Her har Sæther mye godt å si om motparten.
– Før det ble brudd rakk vi å ha konstruktive forhandlinger om hvordan vi kan utvikle hovedtariffavtalen med staten. Det er jeg glad for, og det er et arbeid vi kan bygge videre på senere.
Nå går lønnsoppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Meklingen starter 7. mai, og har frist ved midnatt 28. mai.
Lønnsforhandlingene mellom Oslo kommune og Unio endte torsdag med brudd. Dermed går oppgjøret til mekling.
– Kommunen møtte oss ikke på våre krav. Verken på lønn eller uttelling for kompetanse. I tillegg kom de med omfattende angrep på arbeidstidsordninger som vi ikke kunne akseptere, sier forhandlingsleder i Unio Oslo, Marianne Lange Krogh.
Ville svekke opparbeidede rettigheter og arbeidstidsordninger
– Oslo kommune går bevisst inn for å svekke opparbeidete rettigheter. Men det er overhodet ikke det vi trenger for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier Lange Krogh.
Hun peker på at det er en vedvarende og alvorlig mangel på nødvendig kompetanse i Oslo kommune. I tillegg har byrådet gjort situasjonen enda verre ved å kutte over 1.600 årsverk i kommunen i tråd med sin innstrammingspolitikk.
– Videre ignorerte Oslo kommune alle krav om uttelling for videreutdanning og uttelling for master, sier Lange Krogh.
Grunnleggende uenigheter har preget forhandlingene
Da forhandlingene startet tidligere i april, gjorde Unio det klart at årets oppgjør måtte gi en solid reallønnsvekst. Bakgrunnen var høy prisvekst, økonomisk usikkerhet og økende press på kommunale tjenester.
– Vi ser at de grunnleggende uenighetene vi pekte på fra dag én, fortsatt ikke er løst. Da blir utfallet dessverre slik, sier Lange Krogh.
Unio krevde blant annet:
• Et generelt prosentvis tillegg for alle medlemmer • En egen justeringspott for å prioritere ansatte med høyere utdanning • Tiltak for å styrke rekruttering og beholde kompetanse
– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen rekruttere og beholde ansatte med den nødvendige kompetansen, må det tilbys konkurransedyktige betingelser, sa Lange Krogh ved oppstarten.
Går til mekling
– Når vi står så langt fra hverandre både på retning, prioriteringer og vilje til forhandling, er det ikke overraskende at det ender i mekling, avslutter Lange Krogh.
– Nå trenger vi hjelp av Riksmekleren. Dersom det blir streik, er første mulige streikedag fredag 29. mai.
Årets tariffoppgjør i kommunesektoren går til mekling. – Det har vært en meget skuffende utvikling under forhandlingene, og avstanden er betydelig, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– KS har vist svært liten vilje til å komme oss i møte på våre krav. I stedet opplever vi en motpart som angriper grunnleggende rettigheter som vi har bygget opp over lang tid.
– Dette er alvorlig, og da blir partssamarbeidet vanskelig. Avstanden var betydelig. Med et slikt bakteppe er det krevende å finne gode løsninger for kommunene. Jeg savner en arbeidsgiver som viser vilje til å se helheten og ta samfunnsansvar, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Krevende forhandlinger
Forhandlingene brøt sammen tidlig torsdag ettermiddag. Dermed går oppgjøret til mekling. Også de andre hovedorganisasjonene, LO, Akademikerne og YS, valgte å bryte forhandlingene.
– Jeg må si jeg er overrasket over det som har møtt oss. Kommunene har et stort behov for kompetente ansatte, og beredskap er viktigere enn noen gang. Da forventer jeg en mer imøtekommende motpart enn det vi har vært vitne til i disse forhandlingene.
– Vi mener at vi har vært konstruktive, og forsøkte å finne gode løsninger på blant annet arbeidstidsrelaterte spørsmål, partssamarbeid, lønn og andre forhold, sier Røsvoll.
Frist: 28. mai
Nå må partene altså få hjelp fra Riksmekleren. Oppstart på meklingen er 7. mai, og skal være avsluttet innen 28. mai. Blir partene ikke enige, blir det streik.
– Det er et alvorlig virkemiddel, men KS må være beredt til å komme oss langt mer i møte om vi skal unngå en stor konflikt.
– Det blir stadig tyngre for kommunene å levere innbyggerne de tjeneste de har krav på. Barn, unge, eldre og syke er de som taper mest på dette. Våre medlemmer, som lærerne i barnehager og skoler, sykepleierne, fysioterapeutene og ergoterapeutene, er bærebjelkene innenfor utdanning, helse og beredskap. Det må gjenspeiles både i lønn og arbeidsvilkår i mye større grad enn det KS har vist vilje til så langt i dette oppgjøret, gjentar Røsvoll.
Unios krav
I årets oppgjør har Unio blant annet krevd solid reallønnsvekst for sine medlemmer, med en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen. I tillegg har Unio krevd gode OU-ordninger, et eget kapittel eller egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger og at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger. Lærernes arbeidstidsavtale har også vært et sentralt tema i årets tarifforhandlinger, sammen med andre arbeidstidsrealterte temaer.
Lønnsoppgjøret i Unio kommune omfatter ikke ansatte i Oslo kommune, som er eget forhandlingsområde.
Her kan du lese Unios krav i årets tarifforhandlinger.
Fakta
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
Forhandlingssjef i Unio Klemet Rønning-Aaby og forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune forhandler for kommuneansatte- utenom Oslo kommune. Foto: Hedvig Bjørgum/ Unio
Unio fikk gjennomslag for endring i arbeidsmiljøloven!
Unio har jobbet med å få til lovendringer i mange år. Og nå har Unio fått gjennomslag. Regjeringen foreslår nye regler for det for det psykososiale arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøloven!
Aftenposten skriver i dag (3. april) at regjeringen fremmer flere nye regler fredag, blant annet om emosjonelle krav og belastninger i yrker som jobber med mennesker.
– I mange år har Unio kjempet for å endre arbeidsmiljøloven. Det har vi gjort for at det psykososiale arbeidsmiljøet skal få større plass og større vekting i loven. Det trengs for alle som står i yrker som jobber med mennesker, og for alle dem som opplever store emosjonelle krav og belastninger. Alle Unios grupper opplever dette. Og nå har Unio fått gjennomslag. Regjeringen kommer nå med forslag som skal ivareta dette bedre, sier Unio-leder Steffen Handal.
Altfor mange arbeidstakere, som barnehagelærere, sykepleiere, politi og lærere, blir utsatt for høye emosjonelle krav, vold og trusler på sin arbeidsplass. Nå er det på høy tid at disse yrkene også får et bedre vern og fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Beskyttelse mot emosjonelle belastninger og krav i arbeid med mennesker er en av faktorene som nå blir nå løftet inn i loven, foreslår regjeringen i dag.
– Alle tjener på endringene
Endringene blir viktige for Unios grupper, men de er viktige for mange flere.
Unio vant frem og i dag foreslår regjeringen nye regler for psykososialt arbeidsmiljø. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, Unio-leder Steffen Handal og Fagforbundet-leder Mette Nord. Foto: Jan-Christian Kolstø / Unio
– Endringene er helt nødvendige for å få arbeidsgiverne med på å legge til rette for at flere kan stå i arbeid. Det er bra for den enkelte ansatte, bra for virksomhetene og bra for samfunnet. Alle vinner på dette. Ikke minst er det bra for alle dem som trenger offentlige tjenester, poengterer Handal.
Unio ønsker mer forebygging. Det bidrar til å senke både sykefraværet og tidlig frafall fra arbeidslivet. Vi vet fra forskningen at mange ikke klarer i stå til pensjonsalderen i viktige yrker som eksempelvis barnehagelærere.
Steffen Handal takker regjeringen for lovforslaget og sier det er grunn til å være fornøyd.
– Dette er gode nyheter for alle Unios grupper, sier Unio-lederen.
Dette er nytt
Den nye bestemmelsen slår fast at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres så de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige. Det innebærer at det er arbeidet som settes i fokus.
Fagsjef og advokat Henrik Dahle i Unio håper de nye bestemmelsene om psykososialt arbeidsmiljø kan tre i kraft til høsten. Foto: Helene Moe Slinning /Unio.
– I dag omfatter arbeidsmiljølovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet noen få, spesifikke faktorer. De foreslåtte endringene synliggjør flere viktige psykososiale faktorer i et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Unios fagsjef for arbeidsliv, Henrik Dahle. Han har ledet arbeidet med temaet for Unio i en årrekke.
Tidspress i kombinasjon med stor arbeidsmengde og uklare krav i arbeidet er andre faktorer regjeringen foreslår blir en del av lovverket. Reglene om vold, trusler og trakassering ligger i loven i dag og foreslås videreført.
Hva skjer nå?
Regjeringen fremmer forslagene om endringer i arbeidsmiljøloven. Så skal Stortinget behandle saken. Parallelt jobber Arbeidstilsynet i samarbeid med partene i arbeidslivet. De utarbeider utfyllende forskrifter og veiledninger som underbygger og utdyper det nye lovverket. Forhåpentlig har vi en ny lov til høsten.
– Det er svært positivt at vi nå får på plass en IA-avtale. Dette har Unio vært en pådriver for fra dag én i forhandlingene. Derfor har vi også lagt press på regjeringen for å finne løsninger, sier Unio-leder Steffen Handal.
– Nå kan vi endelig fortsette arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv og arbeidet med å få ned sykefraværet, sier han.
– Vi er enige om å hente inn mer kunnskap om sykefraværet, noe som har vært viktig for Unio hele veien, understreker Unio-lederen.
Det vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag slik at vi kan treffe mer presise tiltak, som kan
få ned sykefraværet,
sørge for at flere kommer inn i arbeid
at færre faller ut av arbeidslivet.
Unio-lederen signerer ny IA-avtale i dag. Foto: Henrik Dahle / Unio
– Selv om disse forhandlingene har blitt unødvendig lange og harde, er det veldig bra for norsk arbeidsliv og trepartssamarbeidet at vi endelig får på plass en IA- avtale. Det gir oss ro til å jobbe konstruktivt sammen i trepartssamarbeidet fremover, sier Handal.
Staten og Unio kom ikke til enighet i hovedtariffoppgjøret våren 2024, og Unio gikk ut i streik 24. mai for å bevare sin tariffavtale. 5. juni endte streiken med tvungen lønnsnemnd, og det er denne konflikten som nå har blitt behandlet av Rikslønnsnemnda.
Seier for den frie forhandlingsretten
Unio har hele tiden argumentert for at dette er en prinsipiell konflikt som handler om selve forhandlingsretten i arbeidslivet: Kan staten tvinge fagforeninger over på en tariffavtale de ikke ønsker, når partene allerede har en eksisterende tariffavtale i bunn? Det vil i så fall innebære en helt ny praksis, som i ytterste konsekvens betyr at staten kan diktere tariffpolitikken for sine ansatte.
I dag ble det klart at nemnda konkluderer med at Unio og Akademikerne får beholde sin tariffavtale.
– Dette er en klok beslutning av nemnda, og helt i tråd med Unios krav. Nå beholder vi vår egen tariffavtale som vi forhandlet fram med staten i 2022, og fortsetter arbeidet for at utdanning skal lønne seg i staten, uttaler Unio stats leder, Guro Elisabeth Lind.
Flertallets og virksomhetenes behov
Hun mener nemndas kjennelse er prinsipielt viktig, også med hensyn til styrkeforholdet på arbeidstakersiden. Både Unio, Akademikerne og LO Stat (samlet om lag 116.000 medlemmer) sa nei til statens tilbud. Kun YS (i underkant av 24.000 medlemmer) sa ja.
– Dersom nemnda hadde gitt staten medhold, hadde det betydd en svekkelse av forhandlingsretten og et angrep på trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Alle parter, også LO og YS, bør være glade for nemndas prinsipielle kjennelse, sier Lind.
– Vi har tatt kampen for at utdanning skal lønne seg, og for at også statsansatte med høyere utdanning må sikres en skikkelig lønnsutvikling. Det sier leder av Unio stat, Guro Lind. Foto: Stig Weston for Unio
Korreks til staten som arbeidsgiver
Kjennelsen må få konsekvenser for statens arbeidsgiverpolitikk. Staten som forhandler må heretter ta hensyn til flertallets og virksomhetenes behov, og ikke en ideologisk ordre fra politikerne, mener hun.
– Kjennelsen i Rikslønnsnemnda er en tydelig korreks til staten som arbeidsgiver, som i stedet for reelle forhandlinger har forsøkt å tvinge motparten over på en avtale den selv har diktert. Nå forventer vi en helt annen og mer konstruktiv arbeidsgiverpolitikk fra regjeringen og statens personaldirektør, sier Lind.
Saken er republisert fra unio.no
Unio: Ingen streik i Oslo
Etter å ha meklet et halvt døgn på overtid kom partene i lønnsoppgjøret i Oslo kommune til enighet fredag formiddag. Dermed blir det ingen streik i Oslo.
– Vi har sikret økt kjøpekraft for alle våre medlemmer, noe som var hovedmålet vårt i årets lønnsoppgjør. Vi er fornøyde med at man snudd lavtlønnsprofilen som har vært de siste årene i Oslo kommune. I tillegg har vi fått gjennomslag for en betydelig bedre lønnsmessig uttelling for ubekvem arbeidstid, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune.
Unio har også forbedret kompetansebestemmelsen som styrker muligheten for å se kompetanseutvikling i sammenheng med lønnsutvikling. Mulighetene for permisjon med lønn ved etter- og videreutdanning er også styrket.
I tillegg til lønnstillegg på lønnstabell ble det avsatt penger til lokal pott, noe Unio ikke fremmet krav om.
Krevende og konstruktiv mekling
At man gjennom mekling har kommet til enighet er noe Lange Krogh mener er bra.
– Vi er fornøyde med å ha kommet til enighet og unngått streik med de konsekvensene det ville hatt for innbyggerne i Oslo, sier Krogh.
Hun sier også at vi ser flere spor som er riktig retning, særlig for grupper i Unio som jobber helg i helsesektoren.
– Men det er fortsatt viktig å jobbe videre med å beholde og rekruttere ansatte med høyere utdanning. Der har vi fortsatt store forventinger til Oslo kommune, sier Krogh.
Og hun legger ikke skjul på at det har vært krevende at Oslo kommune i årets lønnsoppgjør har forsøkt å endre opparbeidede rettigheter i dagens avtaleverk.
– Det har vi sammen med de andre hovedsammenslutningene avverget. Det viser hvor viktig det er å stå sammen på arbeidstakersiden når det er nødvendig, sier forhandlingslederen.
Det økonomiske resultatet ble slik:
Rammen for årets oppgjør er på 5,2 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Beregnet prisvekst i 2024 er på 4,1 prosent.
Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen på 3,7, prosent, med minimum kr 20 000.
Det betyr:
Alle som har opp til lønnstrinn 30 og tjener inntil kr 535 000, får et tillegg på kr 20 000.
Alle som ligger på lønnstrinn 31 og høyere, får et tillegg på 3,7 prosent. Det betyr de fleste av våre medlemmer får et lønnstillegg mellom kr 20 000 og kr 28 000.
Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2024. Se ny lønnstabell i protokollen.
I tillegg til de sentrale tilleggene er det avtalt å avsette 1,3 prosent til lokale forhandlinger, med virkningsdato 1. juli 2024.
Det betyr at ca. 2 av 3 av våre medlemmer kan få ett lønnstrinn som tilsvarer gjennomsnittlig kr 11 000.
Saken er republisert i sin helhet fra unio.no
Unio streiker for statsansatte med høyere utdanning
Staten vil tvinge alle statsansatte over på en tariffavtale som Unio og Akademikerne ikke ønsker.
– Vi aksepterer ikke at staten overkjører våre medlemmer med tvang, sier Guro Lind, forhandlingsleder for Unio stat.
Unio er i streik i staten etter at meklingen hos Riksmekleren var resultatløs. Staten var aldri interesserte i å komme Unios krav i møte, men var opptatt av å tvinge alle statsansatte over på én tariffavtale for enhver pris.
– Denne avtalen ville gitt en dårligere løsning for Unios medlemmer enn i dag, og det var aldri aktuelt å godta statens forslag. Staten visste godt at Unio og Akademikerne aldri kunne akseptere en slik avtale. Staten og regjeringen har selv valgt streik, sier Lind.
Maktarroganse
Unio og Akademikerne er klart størst i staten, men regjeringen velger å overkjøre dette flertallet.
– Det vitner om maktarroganse, og er en politisering av lønnsforhandlinger som er svært problematisk og undergraver partssamarbeidet i staten, sier Lind.
Uforsvarlig å ikke utrede
Unio og Akademikerne inngikk for to år siden en egen tariffavtale med staten, som har vært bra for statsansatte med høyere utdanning. Statsansatte med høyere utdanning har over tid hatt dårligere lønnsutvikling, både sammenlignet med høyt utdannede i privat sektor og statsansatte med kort utdanning. Unio og Akademikernes tariffavtale har gjort det mulig å snu denne negative utviklingen
– Vi var godt i gang med arbeidet med å sikre statsansatte med høyere utdanning bedre lønnsutvikling. Avtalen har bare virket i to år. Det er uforsvarlig at staten går bort fra denne avtalen, uten å utrede konsekvensene først, sier Lind.
Mekling starter i dag: Kan bli streik både i Oslo kommune og i staten
Meklingen i årets lønnsoppgjør for både Oslo kommune og staten starter i dag. Nå har partene tre dager på å komme til enighet, før fristen går ut ved midnatt 23. mai. Unio har sendt varsler om streik fra fredag 24. mai dersom partene ikke kommer til enighet.
Oslo kommune
Forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune, sammen med nestleder Bård Eirik Ruud, er klare til å mekle med Oslo kommune. Dersom meklingen ikke fører frem, vil Unio i første omgang gå til streik med 19 nøkkelpersoner i ulike etater.
– Det er urovekkende at Oslo kommune ikke viser større vilje til å få til en løsning. Det er stor mangel på kvalifiserte ansatte i mange av de kommunale tjenestene, og dette vil bare forverres i årene som kommer hvis man ikke klarer tiltrekke seg og beholde nødvendig arbeidskraft, sier Marianne Lange Krogh til Unio.
Forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune sammen med nestleder Bård Eirik Ruud. Foto: Arun Ghosh.
Staten
Unio har også varslet arbeidsgiver i staten om et mindre forberedende streikeuttak i ulike deler av landet. Det forberedende uttaket vil planlegge og eventuelt iverksette et større streikeuttak av Unios medlemmer over hele landet og i flere ulike virksomheter. Riktignok vil dette kun skje dersom meklingen ikke fører frem til en løsning.
– Selv om vi varslet et begrenset streikeuttak i første omgang, er vi raskt klare til å trappe opp en streik. Omfanget av streikeuttaket og hvordan dette vil ramme, vil vi varsle under meklingen neste uke, sa Ørjan Hjortland, leder av konfliktberedskapen i Unio stat da uttaket ble varslet forrige uke.
Unio meldte forrige uke plassoppsigelse av 3500 medlemmer til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Leder av konfliktberedskap i Unio stat, Ørjan Hjortland, er forberedt til å trappe opp en eventuell streik på kort varsel. Foto: Politiets Fellesforbund.
Bibliotekarforbundets medlemmer
Bibliotekarforbundet har medlemmer både i Oslo kommune og i statlig sektor. En eventuell streik kan ha innvirkning på arbeidsforholdene og tjenestene i både kommunale og statlige bibliotek. Forbundet oppfordrer medlemmene til å holde seg oppdatert og være forberedt på mulige endringer i arbeidssituasjonen.
Medlemmer som blir berørt av streik, vil få informasjon om dette.
Enighet i KS: – Et resultat som skal sikre reallønnsvekst
– Det har vært krevende forhandlinger, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune.
– Vi fikk innfridd vårt krav om en klar reallønnsvekst, og vi fikk også til en prioritering i favør de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Vi mener derfor dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune, sier Røsvoll.
Det er avtalt en ramme for årslønnsveksten på 5,2 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Beregnet prisvekst i 2024 er på 4,1 prosent.
Det var på forhånd knyttet spenning til om det kunne bli enighet uten mekling i år. Etter forhandlinger mange timer på overtid, ble det imidlertid enighet onsdag morgen.
– Det har vært krevende forhandlinger, men sammen har partene klart å finne fram til konstruktive løsninger som gjorde at vi unngikk mekling. Det er vi fornøyde med, sier Geir Røsvoll, som har forhandlet for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene.
Sentrale tillegg og lokal pott
Unio kommune valgte på bakgrunn av dette å anbefale årets hovedoppgjør i KS. Det samme har LO kommune og YS kommune gjort, og dermed kunne man skrive under en ny hovedtariffavtale som skal gjelde de to neste årene.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22.000 og 37.000 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
I tillegg til de sentrale tilleggene er det avtalt en lokal pott fra 1. oktober 2024 som utgjør 1,1 prosent av ramma.
Partene er også enige om en såkalt «reforhandlingsklausul».
– Det betyr at dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndsbehandling oppnår bedre resultat enn vi har fått i disse forhandlingene, så forbeholdes retten til å kreve nye forhandlinger. Dette er vi meget fornøyde med å ha fått inn, sier Røsvoll.
Løser ikke utfordringene i kommunene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette forhandlingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren. Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Utvalg skal vurdere nye lønnsmodeller
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.
Derfor krevde Unio også en utredning av et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. For å møte dette kravet ble det avtalt å videreføre partssammensatt utvalg for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser.
Dette utvalget skal «vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet». Utvalget skal også «belyse betydningen lønnsmodellene kan få for de ulike stillingsgruppene, og eventuelle behov for endringer i tilhørende vedlegg».
– Dette kan forandre lønnssystemet i fremtiden, og kan få stor betydning for oss. Vi må nå jobbe godt med dette fram mot neste hovedtariffoppgjør, understreker Røsvoll.
Heltidskultur i partsutvalg
Et partssammensatt utvalg skal se på tiltak for å øke andelen heltid. Vi er enige med arbeidsgiver om at vi må fortsette arbeidet for en heltidskultur, slik at behovet for merarbeid, midlertidig ansettelse og innleie reduseres.
– For en samlet arbeidstakerside har det vært viktig at de ansatte fortsatt skal ha påvirkning på egen arbeidstid. Arbeidstidsordninger med mer ubekvem arbeidstid som pålegges ansatte, vil kunne føre til at det blir vanskeligere å beholde og rekruttere ansatte, understreker forhandlingslederen.
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, og har om lag 400.000 medlemmer fordelt på 14 medlemsforbund.
Unio kommune har 141.053 medlemmer i KS-området per 1. januar 2024. De største forbundene er Utdanningsforbundet med 96.802 medlemmer og Norsk Sykepleierforbund med 36.029 medlemmer.
De andre forbundene er Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Bibliotekarforbundet, Norsk Tannpleierforening, Forskerforbundet, Det norske maskinistforbund, Norsk Radiografforbund, Det Norske Diakonforbund og Presteforeningen.
