Bli med på Forbudte bøker-uka 2025 – stå opp for lesefrihet!

Forbudte bøker-uka Norge er tilbake 6.–12. oktober 2025. Nå er påmeldingen åpen!

Bibliotek, bokhandlere, litteraturhus og andre litteraturformidlere inviteres til å markere uka med aktiviteter som setter søkelys på ytringsfrihet, sensur og retten til å lese.

Hva handler Forbudte bøker-uka om?

Ytringsfriheten er under press – også i demokratiske samfunn. Forbudte bøker-uka arrangeres hvert år i flere land for å synliggjøre og motvirke sensur og for å feire lesefriheten. I Norge ble uka markert for første gang i 2024, med over 250 deltakende institusjoner. Nå er det klart for en ny runde!

Forbudte bøker-uka skal være en arena for samtaler, utstillinger og engasjement. Den gir rom for å løfte fram bøker som har blitt forsøkt fjernet eller sensurert, og temaer som utfordrer og berører.

UiO oppfordrer til deltakelse

Universitetsbiblioteket i Oslo tok initiativet til Forbudte bøker-uka Norge, og koordinerer arbeidet i samarbeid med Norsk PEN, bibliotekforeningene, fylkesbibliotekene og Fritt Ord. De står bak produksjonen av alt kampanjemateriell – og oppfordrer nå bibliotek og litteraturaktører over hele landet til å bli med i markeringen.

Dette får du som deltaker

Alle som melder seg på innen 15. august, kan få tilsendt gratis materiell.

Her er noe av det som tilbys på UBs nettsider:

• Plakater, magebind og innstikk til bøker
• Grafisk materiell på bokmål, nynorsk og samisk
• Lister over forbudt skjønn- og faglitteratur
• Tips til utstillinger, aktiviteter og diskusjonstemaer

Slik kan du delta

Lag bokutstillinger, inviter til foredrag eller debatt, del innlegg i sosiale medier, eller arranger en lesesirkel – store og små tiltak er velkomne. Bruk Forbudte bøker-uka til å synliggjøre bibliotekets rolle som forsvarer av ytringsfriheten.

Påmelding og mer informasjon

Alt du trenger finner du her:
Meld deg på Forbudte bøker-uka 2025
Frist for påmelding: 15. august.

For spørsmål, kontakt koordinatorene Runhild og Cathinka på: forbudteboker@ub.uio.no

God sommer – og takk for innsatsen!

Mange av dere er i gang med en velfortjent sommerpause – og jeg vet at den trengs. For hverdagen i bibliotekene er krevende. Nye kutt svekker tilbudene, og innsatsen deres blir ofte møtt med tomme løfter. 

Likevel står dere støtt – med kunnskap, omstillingsevne og et enormt samfunnsengasjement.

Bibliotekarer jobber hver dag for at alle skal føle seg inkludert og sett. Gjennom utstillinger, samlingsutvikling og arrangementer løfter dere fram mangfold, minoritetsstemmer og ytringsrom – og gjør bibliotekene til trygge fellesskapsarenaer for alle.

Men slik er det ikke overalt. I USA ser vi nå hvordan ordet mangfold fjernes fra politiske dokumenter, bibliotekarer permitteres og presset på uavhengige kunnskapsinstitusjoner øker. Et angrep på fri kunnskap er et angrep på demokratiet.

For oss i Bibliotekarforbundet er det viktig å stå sammen med kollegene våre når slike trusler gjør seg gjeldende. I april sendte vi en tydelig solidaritetsuttalelse til bibliotekarer og kunnskapsarbeidere i USA. Uttalelsen ble varmt mottatt – selv om vår innflytelse er liten, er det viktig å vise at de ikke står alene.

Midt i en tid preget av desinformasjon og økt polarisering er bibliotekarer avgjørende for demokratisk beredskap. Dere sikrer tilgang til troverdig informasjon, skaper åpne rom for ytring og bygger motstandskraft i befolkningen. Det er ikke tilfeldig at tilliten til bibliotekarer er blant den høyeste i samfunnet.

Midt i en tid preget av desinformasjon og økt polarisering er bibliotekarer avgjørende for demokratisk beredskap.

Ola Eiksund

Til høsten markere bibliotekarer over hele landet nok en gang Forbudte bøker-uka – et viktig uttrykk for vår felles forpliktelse til ytrings- og lesefrihet. Og i hele landet står BF-medlemmer for mangfold, trygghet og kunnskap – i praksis, hver eneste dag.

Bibliotekarforbundet står i kampen sammen med dere. Vi krever anerkjennelse for de verdiene dere skaper, og vi jobber for trygge vilkår for jobbene våre. Dette gir vi oss ikke på!

Bruk sommeren til å hente krefter. På den andre siden fortsetter vi – sterkere, oppladet og klar til å stå støtt for profesjonen, bibliotekene og samfunnet vårt.

God sommer!

Ola Eiksund
Forbundsleder

Når teknologien styrer samtalen – bibliotekene får nye utfordringer

Av Aud Gjersdal

Hva skjer med den offentlige samtalen når teknologigiganter eier infrastrukturen? Hvordan innhenter vi nyheter i dag? Har kapitalsterke amerikanske teknologiselskaper for stor makt over vår digitale offentlighet? Gir dagens digitale kanaler egentlig rom for en åpen og opplyst offentlig samtale? Disse spørsmålene stod sentralt i professor Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania, sitt foredrag Demokrati, valg, propaganda og falske nyheter under Nasjonalbibliotekets vårkonferanse «Det tredje stedet».
Professor Bente Kalsnes tok i foredraget for seg utfordringer ved dagens digitale offentlighet.

– Den tyske filosofen Jürgen Habermas sine tanker rundt offentligheten er viktig for måten vi forstår offentligheten på. Den skal ligge til grunn for de beslutninger som tas på politisk nivå og i domstolene. Det er et ideal vi strekker oss mot, og som ikke alltid er så lett å få til, sier hun. Et deliberativt demokrati trenger offentlige arenaer der borgerne kan møtes for å diskutere samfunnsspørsmål. Kalsnes viser til grunnlovens §100 som handler om ytringsfrihet. Siste setning sier at: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.»
– Biblioteket er en utrolig viktig del av denne setningen. Det er en infrastruktur for at vi alle kan ta del i offentlige samtaler, understreker hun.

Medielandskapet i endring

Medielandskapet er en viktig del av offentligheten. Kalsnes forteller at det har vært enorme endringer i våre medievaner. Bruken av internett har gått enormt opp, papiraviser har gått enormt ned, video-medier har gått opp, bøker ligger ganske jevnt.
– Så, store bevegelser i hvordan vi tar til oss informasjon, sier hun, og forteller at andelen brukere som sier de går direkte til nyhetsmediet, fremfor via sosiale medier, er større i Norden enn i andre land. Norge er også i verdenstoppen når det gjelder hvor mange som er villige til å betale for journalistikk.
– 40 prosent av den norske befolkningen har betalt for journalistikk det siste året. Det er høyest i verden. Det er bra for demokratiet vårt. Det er viktig fordi vi skal finansiere journalistikk. Det er dyrt å lage og vi har sett en stor krise i mediebransjen over hele verden, sier hun, og forteller videre at vi i hele Norden har høy tillit til nyhetsmediene.

–  Det vi ser i mange land er at tilliten er svært lav. Folk slutter å lese nyheter, slutter å betale for nyheter, og finner seg andre typer av kilder.

Makten ligger i infrastrukturen

Det er store generasjonsforskjeller i mediebruk.
– Et enormt generasjonsskille når det gjelder hvordan en bruker den digitale offentligheten, sier hun og utdyper. Majoriteten, cirka 70 prosent, går til nettaviser, mens cirka 30 prosent sier at sosiale medier er de viktigste kildene til nyheter. For aldersgruppen 12 – 17 år er det motsatte tilfelle:
– Sosiale medier er de viktigste kildene til nyheter, sier hun. Det er særlig TikTok, Snapchat og Instagram som er viktige kanaler. Der har en kontakt med vennene sine, og får med seg nyheter. Men det er også der en møter falske nyheter eller saker en vet at ikke er riktig.

– Vi ser en enormt makt som nå blir utøvd gjennom disse nettverksmediene. Makten ligger i infrastrukturens arkitektur, sier hun. Tidligere hadde vi en arkitektur som gikk fra én til mange, der for eksempel et forlag publiserer en bok som når frem til mange lesere. 

–  Nå har vi nettverkssamfunnet, som er en veldig viktig del av vår digitale offentlighet, sier hun, og påpeker at plasseringen i nettverket er avgjørende for påvirkningsmulighetene.
– Den som er sentralt plassert i et digitalt nettverk, f.eks. en influenser, kan ha veldig stor påvirkning på folk, fortsetter hun. Et naturlig spørsmål i forlengelsen av dette er: Hva er det egentlig som avgjør hva vi ser i feeden vår når vi scroller? Hva som gjør at vi møter en kilde og ikke en annen i feeden er tema for det bibliotekforskeren Olof Sundin kaller søkekritikk – en del av kildekritikken der bibliotekarer kan spille en viktig rolle i å bistå brukerne.

Algoritmenes skjulte makt

– Vi må alltid huske at teknologi ikke er nøytral.  Det ligger en eller annen norm bak den. Problemet med mange av disse store selskapene som lager vår digitale offentlighet, er at det fremstår som en svart boks, sier hun. Algoritmenes virkemåte er ofte uoversiktlig og lite transparent. Kalsnes viser til en sak der NRK journalister oppdaget at ChatGPT brukte informasjon fra det statseide russiske nyhetsbyrået TASS[1] i svarene sine til NRK. KI-modellen var tydeligvis trent på russisk propaganda, og svarene ble dermed feilaktige.

– Algoritmer avgjør hva slags innhold brukeren ser, sier hun, og utdyper: Maskinlæring gjør at det innholdet brukeren får se endres kontinuerlig. Læringen er basert på signaler som brukerens historikk, hva som er populært, hva venner liker etc. En lang rekke faktorer påvirker hva slags innhold veldig mange mennesker får.

Plattformene tar redaktørrollen

– Selv om plattformene sier at de er nøytrale og ikke er redaktører, så tar de massevis av beslutninger hver eneste dag, poengterer hun, og viser en oversikt over modereringsbeslutninger de ulike plattformer tok på en dag i november 2023. De store plattformene tok bort 2,2 millioner forskjellige typer innhold i løpet av bare en dag. Et stort antall redaksjonelle beslutninger gjøres – enten av menneske, av menneske i samspill med maskin, eller av maskiner alene.

– Disse store selskapene er med på å ta veldig mange beslutninger rundt den digitale offentligheten. En ting er at de fjerner innhold, eller demper innhold. Men det er også med på å heve innhold. Innhold som engasjerer og provoserer får mye synlighet i plattformene.

Politisk press endrer plattformpolitikk

Plattformisering innebærer at aktører tilpasser seg ulike plattformer for å få sitt innhold synlig.
– Meta og Mark Zuckerberg har nå bestemt seg for at de definerer innholdsmoderering som sensur. De skal kutte samarbeid med faktasjekkere. Det er en ganske dramatisk endring i måten de jobber på, sier hun, og forteller at de skal gå over til det som kalles «Community Notes», som også finnes på X. Community Notes er en funksjon på X der bidragsytere kan legge til kontekst, for eksempel påpeke feil, under innlegg. Veldig mye tyder på at andre teknologiplattformer beveger seg i den retningen. At brukerne selv skal vurdere innholdet, og eventuelt rapportere og fjerne det.
– Disse endringene i plattformene er ganske politisk styrt, sier hun. De store teknologiselskapene har enormt stor makt. Det er her snakk om Meta, Microsoft, NVIDIA, Apple, Tesla, Amazon og Alphabet (Google).

 – Vi ser at mange av disse teknologiselskapene tilpasser seg det nye politiske klimaet i USA, og forandrer på policy eller retningslinjer for selskapene, poengterer hun.

Jeff Bezos, som er sjef i Amazon, eier Washington Post. Denne avisen har nylig endret på retningslinjene for debattsidene.
– De skal bare skrive om ting som kan være positivt om personlig frihet for eksempel. Vi ser også at de store teknologiselskapene og eierne gir store beløp til den nye Trump-administrasjonen. Her ser vi at det er veldig mange som tilpasser seg det nye, autoritære klimaet i Washington.

Trenger europeiske alternativer

Kalsnes viser til tidligere europaparlamentariker fra Nederland, nå tilknyttet Stanford Universitet, Marietje Schaake. Hun påstår at det nå skjer en maktoverføring til teknologiselskaper, og at disse samarbeider med autoritære krefter. Schaake understreker at vi trenger et europeisk alternativ til disse store digitale plattformene.

– Nesten hele vår infrastruktur for den digitale offentligheten er eid av kommersielle, og særlig amerikanske, selskap. Det er en debatt vi snart må begynne å ta. For hvis vi primært skal følge regimene på de store teknologiplattformene, klarer vi da å ha et åpent opplyst offentlig ordskifte? avslutter Kalsnes.

Bibliotekene som motvekt

Utviklingen viser at bibliotekene fortsatt har, og får, en viktig rolle i å være en infrastruktur for en opplyst offentlig samtale. Hvordan bør vi best tilpasse oss utviklingen, der offentligheten styres av algoritmer og kommersielle interesser, og der flere etter hvert innhenter nyheter fra sosiale medier? Dette er spørsmål bibliotekene må svare på i sine strategier.

Videre lesning:

Schaake, M. (2025). The Tech Coup. Princeton University Press

[1] Russland ligger på 171 plass på Pressefrihetsindeksen. Ifølge denne må ansatte i russiske statseide medier følge ordre fra presidentens kontor om hvilke temaer som skal unngås. Det er streng selvsensur. Kilde: https://rsf.org/en/country/russia

Bibliotekarforbundet med solidaritetsuttalelse: – Et angrep på fri kunnskap er et angrep på demokratiet

Bibliotekarforbundet har vedtatt en uttalelse i solidaritet med bibliotekarer og ansatte i kultur- og kunnskapssektoren i USA, etter at store deler av den føderale bibliotekforvaltningen er rammet av permitteringer og politisk press.

I USA har myndighetene permittert nær hele staben ved Institute of Museum and Library Services (IMLS). Samtidig er all offentlig støtte til forskning på mangfold og inkludering stanset. Bibliotekarforbundet har valgt å ta tydelig stilling i solidaritet med bibliotekarer og kunnskapsarbeidere som rammes.

Uttalelsen ble vedtatt i forbundsstyret 10. april, og slår fast at nedbyggingen av kunnskapsinstitusjoner og offentlig forvaltning i USA er et alvorlig angrep på demokratiet og ytringsfriheten.

– Vi står i solidaritet med våre kollegaer i USA. Bibliotekarer skal ikke påvirkes av politisk press, men være en fri og uavhengig ressurs for befolkningen, sier forbundsleder Ola Eiksund.

Uttalelsen leser du her.

En tur til den nære fortid: forbudt informasjon i Gdansk

Av Aud Gjersdal

I Gdansk finnes en samling forbudte publikasjoner i biblioteket og arkivet til European Solidarity Centre. De spilte en avgjørende rolle for polske skipsarbeidere sin kamp mot kommunistisk undertrykking, og for frihet.

Langs kysten av Østersjøen ligger Gdańsk, en by hvor gatene vitner om motstand og håp. Det var her arbeiderne reiste seg mot det kommunistiske regimet og skrev historie. European Solidarity Centre, åpnet i 2014, er en levende påminnelse om kampen for solidaritet, åpenhet og dialog. Senteret ligger nær «Port nr. 2» til det tidligere Lenin-verftet. Det var her Lech Wałęsa i 1980 kunngjorde retten til å danne frie fagforeninger og opprettelsen av fagforbundet Solidaritet, en milepæl i arbeidernes kamp for frihet og demokrati. I biblioteket og arkivet på senteret finnes etterlevninger fra denne tiden: En samling av tidligere forbudte publikasjoner som forteller om kampen for ytringsfrihet og politisk rettferdighet.

Valg ble avholdt, men det var bare en slags komedie, fordi alle visste hvem som kom til å vinne.

Jerzy Klimczak

1970-protestene

Det er oktober, og en kjølig vind blåser utenfor European Solidarity Centre. Inne steller en gartner med de grønne plantene. Historien til denne samlingen går tilbake til desember 1970 da arbeiderne ved skipsverftet her i Gdansk streiket.
– De kjempet for høyere lønninger og lavere priser, spesielt på mat, fordi det var matmangel, og folk var veldig, veldig fattige. Det var vanskelig å overleve måneden ut på én lønn. Så det var derfor de protesterte. Men det var også en kamp for demokrati, for frihet, og for menneskerettigheter. Det startet som økonomiske protester, men vokste til noe større. Derfor endte det så tragisk, med at folk døde, fordi myndighetene ikke kunne akseptere at folk krevde frihet, sier leder og spesialist for arkivressurser Iwona Kwiatkowska.
– Hvilke friheter?
– Ytringsfrihet. Frihet til å reise, sier hun. De kunne ikke dra til andre land, eller få nyheter derfra. Slik informasjon fløt kun gjennom hemmelige kanaler på grunn av den statlige informasjonssensuren.
– Men også politisk frihet, for eksempel å kunne velge politiske representanter. Kommunismen var ikke et demokrati, for valgene var vanligvis falske, fortsetter hun.
– Det var en komedie, skyter leder og spesialist for arkivressurser, Jerzy Klimczak inn. Valg ble avholdt, men det var bare en slags komedie, fordi alle visste hvem som kom til å vinne.
– Ja, så folk demonstrerte, og ble møtt med skudd fra myndighetene, som brukte soldater og tanks mot dem, sier Kwiatkowska. Over 42 personer i Nord-Polen ble drept av soldater og politi i desember 1970. Over 1000 ble såret, noen skutt, mens andre ble slått med batonger.

Underjordiske forlag

Protestene spredte seg til mange byer, og arbeiderne distribuerte bøker, fotografier og plakater for å få med så mange som mulig. Bevegelser som KOR-komiteen, som ble dannet for å beskytte arbeiderne, Movement for Defence of Human and Civic Rights og Solidaritet inspirerte fremveksten av undergrunnsmagasiner og -publikasjoner.
– Da slike bevegelsene ble opprettet, begynte den underjordiske publiseringen. Det var på midten av 70-tallet og frem til 1989, sier Iwona Szymichowska, seniorspesialist for biblioteksamlingene. Biblioteket har nesten 6000 bøker i denne samlingen, som lagres i et rom med kontrollert klima. Hun viser noen eksempler, alle med forside i sort-hvitt.
– Denne boken har tittelen Stalins sekretær, og kunne jo ikke publiseres på offentlige forlag, sier hun. På bordet ligger også diktsamlingen Den fortryllede Gucio, som er skrevet av den polske nobelprisvinneren Czesław Miłosz, som levde 30 år i eksil.

– Folk måtte være veldig forsiktige, for hvis myndighetene fikk vite det, kunne de få problemer. De kunne da regnes som opposisjonelle mot regjeringen og derfor bli arrestert og sendt i fengsel.

Iwona Szymichowska

– Mange av verkene hans ble publisert i hemmelighet, så folk kunne bli kjent med dem, sier hun. Utenlandske forfattere fra vesten som skrev om totalitarisme og frihet ble oversatt og publisert på undergrunnsforlag. Enkelte av disse var store og drev ganske profesjonelt, med opplag på opptil 10 000 eksemplarer. Andre opererte fra kjellere og loft der de ved hjelp av enkle midler som kopimaskiner produserte små opplag av brosjyrer, hefter eller plakater. Noen bøker har samlingen bare ett eksemplar av. Forleggerne hadde ikke annet enn donasjoner å leve av, så de brukte billigst mulig papir, og det kan være varierende kvalitet på eksemplarer i samme opplag. Mange er skrevet under psevdonym eller mangler opplysninger om forlag eller utgivelsesår. I tillegg har de over 300 tidsskrifter i samlingen.
– Folk måtte være veldig forsiktige, for hvis myndighetene fikk vite det, kunne de få problemer. De kunne da regnes som opposisjonelle mot regjeringen og derfor bli arrestert og sendt i fengsel. De og familiene deres kunne bli forfulgt av politiet og hemmelig politi, fortsetter Szymichowska. Disse materialene ble derfor ofte gjemt på kontorer, i kjellere eller på loft så ingen kunne finne dem.

Protester med plakater

– Vil du se plakatene? spør Klimczak, og viser vei til samlingen. Han finner fram en i rød trykkfarge. Plakatene ble vist i offentligheten under demonstrasjoner og markeringer. Deretter ble de gjemt i hjem, vanligvis i kjellere eller på loft, slik at de ikke kunne bli funnet ved et uventet søk fra myndighetene, så eieren kunne anklages for aktivitet mot styresmaktene.
– Her ser du en plakat fra 1981. Den handler om grunnloven fra 1700-tallet, sier han. Plakaten markerer datoen for vedtaket av grunnloven, som var det første steget mot å gi sivile rettigheter til de laveste samfunnslagene. En annen plakat viser årstall for en rekke streiker og med teksten «Ingen skyldige».
– Plakatene er sosiale dokumenter, fordi de er kommentarer til situasjoner, som streiken i Poznan 1956. Det er en anklage, sier han. Under dette opprøret ble over 70 personer drept og flere hundre skadet.
– Det er en anklage mot at det ikke er noen som ble holdt ansvarlige, selv om folk døde under denne protesten. Folk ble skutt, de ble slått i hjel. Myndighetene bare vasket hendene sine og dekket over de ansvarlige som fattet disse katastrofale beslutningene, fortsetter Kwiatkowska.

– Vise andre hva som skjedde

Kwiatkowska forteller at de har over 70 000 fotografier i arkivet. I tillegg har de filmer.
– Å ta bilder på 70- og 80-tallet var en farlig ting å gjøre. Politiet kunne ta både kamera og negativer fra fotografen. Derfor måtte de noen ganger være veldig forsiktige når de tok bilder, spesielt på offentlige steder under demonstrasjoner, protester og markeringer, sier hun, og finner frem noen svart-hvitt fotografier. Mange av fotografiene mangler opplysninger om fotograf. Et av fotoalbumene handler om streiken ved Gdansk Skipsverft i 1980.
– Selvfølgelig ville ikke myndighetene at disse bildene skulle spres. Men det var derfor folk tok dem – for å vise andre hva som skjedde. Fagforbundet Solidaritet ønsket å vise folk i Polen hvordan det så ut, hva som skjedde, fordi ingen av disse bildene ble vist i offentlige medier, som TV.

Samlingene inneholder også lydopptak som kassetter og vinylplater. Det var artister som hadde vært for modige i uttalelsene sine, slik at de ikke fikk lov til å opptre. Folk laget kassetter med sanger som refererte til de store arbeiderprotestene.
– Om protestene. Om de som døde. Om «Svart torsdag» i 1970.– Sangen om Janek Wiśniewski[1] fra Gdynia[2] handler om en ung mann som ble båret av arbeiderne gjennom gatene på en dør. Han var 18 år gammel og døde under protesten, sier hun.

– Dette er historien om oppbyggingen av demokratiet. Det er best å bygge det på en fredelig måte. At en setter seg ned rundt et bord og snakker med hverandre. Da gir det resultater, og det fungerer virkelig. Når du slipper tanksene ut i gatene, ender det alltid dårlig.

Iwona Kwiatkowska

I 1989 falt kommunismen, og i 1990 ble leder for Solidaritet, Lech Wałęsa valgt til Polens president.
– Hvorfor vil dere vise denne litteraturen?
– Vi vil vise hva folk måtte gå gjennom, og hva konsekvensene av regimet var. Det handler om kampen til folket, og hvor hardt de måtte kjempe for friheten. Derfor samler vi disse publikasjonene. For å bevare det for kommende generasjoner, slik at minnet om disse hendelsene og vanskelighetene ikke forsvinner, sier Szymichowska.
– De unge i dag kan lære og se hvordan det fungerer, for folk er egentlig alltid de samme. De forandrer seg ikke så mye. Så man kan se konsekvensene. Hvordan det ender når man tillater et regime, som kommunismen eller fascismen, å vokse. Hva som skjer, og hvordan det ender, fortsetter Kwiatkowska.
– Dette er historien om oppbyggingen av demokratiet. Det er best å bygge det på en fredelig måte. At en setter seg ned rundt et bord og snakker med hverandre. Da gir det resultater, og det fungerer virkelig. Når du slipper tanksene ut i gatene, ender det alltid dårlig.
– Det er den historien vi forteller.

Advarer mot nasjonalisme

Kwiatkowska sier videre at mange land nå beveger seg mot nasjonalisme.
– Nasjonalisme har veldig farlige aspekter, fordi man kan begynne å tro at ens egen nasjon er bedre enn andre, og er omringet av fiender, advarer hun.
– Så det må man tenke på når man støtter politikere som snakker om fiender i landet, eller lignende. Det kan være mennesker av en annen rase, religion, politisk eller filosofisk overbevisning. Man må tenke på hvor denne veien fører.
– Du kan alltid finne en fiende.  Men hvis du støtter den typen politikere, må du tenke på hvordan det ender. Så derfor snakker vi om denne historien, sier hun.

– Vi snakker om denne historien for å vise hvor viktig den er. 

Iwona Kwiatkowska

– Ikke la dem stå alene

Nå som det er krig i Ukraina, mener vi at solidaritetens historie er spesielt viktig og relevant for å minne folk på hvordan man kan bryte fri fra undertrykkelse, og også for å vise solidaritet. Å vise solidaritet med undertrykte land og mennesker, for å la dem vite at vi støtter dem. Og ikke la dem stå alene, sier Szymichowska.
– Vi fikk støtte fra andre land også. På 70- og 80-tallet var det mange land i Vesten, som Tyskland, Norge, Sverige, som hjalp oss. Matpakker med medisiner eller medisinsk utstyr ble sendt til Polen. Disse hjelpeaksjonene ble ofte organisert av polske miljøer i andre land. Det ble også sendt støtte direkte til fagforeningen i form av midler eller trykkeutstyr for å muliggjøre organiseringen av ikke-offentlige og undergrunns- trykkerier.
– Vi snakker om denne historien for å vise hvor viktig den er. Det var blant annet takket være hjelp fra demokratiske land at vi overlevde den gangen, avslutter Kwiatkowska.

[1] Hans virkelige navn var Zbigniew Godlewski

[2] https://open.spotify.com/track/5cns55ks1pQ2PKwebUlXh5

— Vi må ta vare på rettighetene

Av Aud Gjersdal

Universitetsbiblioteket i Oslo inviterer hele bok-Norge til markering av Forbudte bøker-uka fra 7. til 13. oktober. Sensur, ytringsfrihet og demokrati står i sentrum, med inspirasjon fra “Banned Books Week” i USA og Sverige. Denne uken feirer vi retten til å lese det man selv vil.

Tidligere har det vært en del enkeltbibliotek og litteraturhus som har feiret Forbudte bøker-uka.  I år samles bok-Norge for første gang til en nasjonal markering. Universitetsbiblioteket i Oslo koordinerer arbeidet i samarbeid med Norsk PEN.

Ressurspakke til bibliotekene

— Håpet var å engasjere hele bok-Norge, sier en av ildsjelene bak prosjektet, Cathinka Neverdal. or å få med alle i et felles løft har de trykket materiell med felles grafisk profil som sendes til påmeldte bibliotek.
— Da blir det litt enklere for alle, også små bibliotek, å få laget noe, sier hun. Responsen har vært overveldende med 230 påmeldte bibliotek og noen bokhandlere.
— Det har vært litt av en jobb, sier hun. De har også laget en ressursside, og fra den kan en laste ned filene, og bearbeide dem som en ønsker. Siden inneholder forslag til leselister og diskusjonstemaer.
— Hvordan er tilbakemeldingene?
— Tilbakemeldingene både på tiltaket og materialet har vært veldig positive! Folk synes det er veldig bra med et felles tiltak, og de liker at en kan bearbeide materialet og lage noe som passer ens eget bibliotek.

— Rettighetene er ikke gudegitte

— Vi prøver å heve debatten om sensur så vi får en bevisstgjøring internt i bibliotekene og eksternt i befolkningen. Demokrati og ytringsfrihet er under press globalt, og vi blir påvirket av det, både i tilfanget av litteratur, og på andre måter, sier Neverdal.
—Hva vil dere oppnå?
— Sette sensur, ytringsfrihet og demokrati på dagsorden, heve debatten, stille noen spørsmål og forhåpentligvis skal vi finne noen svar i fellesskap. Det er viktig å mobilisere i fellesskap, for rettighetene våre er ikke gudegitte. De er ikke evige. De er hardt tilkjempet og vi må ta vare på dem.

Fakta og ressurser:

Forbudte bøker-uka markeres 7. — 13. oktober i Norge og Sverige.

Ressursside https://www.ub.uio.no/bruk/forbudte-boker/

Utstillingsåpning UBO 8. oktober
https://www.ub.uio.no/kurs-arrangement/arrangementer/uhs/2024/forbudte-boker-apning.html

UiO: Demokrati har støttet arbeidet økonomisk.

NB! Fristen for å melde seg på for å få tilsendt materiell gikk ut 15. september. Materialet kan lastes ned digitalt fra prosjektets ressursside (i lenke over).

Protesterer mot angiverlov i Sverige

Den svenske regjeringen har i høst gått videre med et lovforslag som pålegger offentlig ansatte å anmelde papirløse. Lovforslaget, kjent som Angiverloven, vil pålegge offentlig ansatte å anmelde ved mistanke om manglende oppholdstillatelse. Straffen for å la være er foreløpig under utredning.

Flere grunner til skroting

Det sier seg selv at bibliotekarene i Sverige ikke er forent med forslaget. Anna Troberg er forbundsleder for DIK – fagforeningen som organiserer bibliotekarer i Sverige. Hun har medlemmene i ryggen når hun har jobbet mot forslaget siden det kom på bordet.  

–Det er et veldig dårlig forslag som helt og holdent burde kastes i papirkurven, sier Troberg. Det krasjer både med bibliotekarenes yrkesetikk og med bibliotekloven. Dessuten handler det i grunnen om hvilken type samfunn man vil ha. Sveriges bibliotekarer og DIK vil ikke ha et angiversamfunn.

Bytter heller jobb enn å angi noen  

Når DIK spurte medlemmene sine, mente mer enn ni av ti at de synes forslaget var dårlig. Veldig mange sa også at de heller vil bytte jobb enn å angi noen.

 ­-Om forslaget går gjennom kan bibliotekarer tvinges til å angi besøkende som de mistenker at befinner seg i Sverige uten tillatelse. Forslaget kan også innebære at det blir konsekvenser for den som velger å la være å anmelde. Akkurat hvilke vet vi ikke ennå. Forslaget skal utredes og først når utredningen er klar vet vi mer om det, sier Troberg.

–Og dessuten, fortsetter Troberg, hvordan ser en papirløs ut? Det finnes en åpenbar risiko for at forslaget vil lede til raseprofilering. Dette er noe som mange av våre medlemmer løfter og er urolige for.

Støtte fra norske kolleger

–Vi er dypt bekymret for hvordan dette vil påvirke våre kolleger i Sverige, sier forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli.  

–Dette bryter så grunnleggende med hva biblioteket skal være og hvilken rolle bibliotekarer skal ha. Biblioteket er en grunnmur i lokalsamfunnet, et trygt værested uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra, som bygger felleskap og som gir tilgang på kultur, kunnskap og opplysning, og hvor ytringsfrihet står i sentrum. Ikke minst spiller bibliotekene og bibliotekarene en helt sentral rolle i integreringa. I vår profesjonsutøvelse er bibliotekarer helt avhengig av å kunne bygge tillit og relasjoner.

–Vi står derfor sammen med våre svenske kolleger i kampen mot angiveri.

Ferske studenter engasjert i debatt om bibliotekenes uavhengighet

Onsdag 23 august er auditorium 131 fylt opp med våkne studenter som noterer og følger med. På timeplanen i dag står en paneldebatt om demokrati og bibliotekenes rolle i forvaltningen av ytringsfrihet. Bibliotekarforbundet, Fagforbundet og Norsk Bibliotekforening er invitert, og klar til et møte med studentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMET.

Fulle forelesninger ved studiestart

Det er mange som har takket ja til en studieplass i høst, og søkertallene er gode. Kim Tallerås ved institutt for arkiv- bibliotek- og informasjonsfag (OsloMET), sier at søkertallene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap er tilbake på pre-pandemi-nivå, og omtrent der hvor de har ligget stabilt i mange år. I 2021 var det en solid vekst i søkertallene, noe som kan ha skyldtes pandemien.

Bibliotekene som uavhengig møteplass

På skjermen lyser en side fra lovdata opp i stort format, og foreleser Sunniva Evjen ber studentene reflektere over hva det innebærer at folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Biblioteket trenger ikke å være polariserende

Paal Bjerke Andersen fra Fagforbundet får første ord i debatten. Som programansvarlig i et storbybibliotek har ikke Paal vært i en situasjon hvor han selv har måttet ta ubehagelige beslutninger om hvem som får ha arrangementer eller ei på eget bibliotek. Han er likevel takknemlig for betydningen som paragrafen har hatt for debatten. Det vi må prøve å få til, sier Paal, er en samfunnsdebatt, og en forståelse av hvordan samfunnet er.  

Formålsparagrafen har fått virke i snart ti år, og den er nærmest unik i verdenssammenheng, men bibliotekene ligner likevel slik vi drev før, sier Helene Voldner i Norsk Bibliotekforening. Vi har hatt en intern samtale i bibliotekene som er veldig spennende, men så er det en annen samtale på utsiden som er veldig annerledes og viktig, og disse samtalene bør begynne å nærme seg hverandre.

Uavhengighet er ikke svart-hvitt

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli har flere ganger måtte støtte biblioteksjefer i tvilstilfeller når usikkerheten rår. –Det vi i liten grad har diskutert åpent, er meningsinnholdet i ordlyden uavhengig når det gjelder biblioteksjefens rolle i folkebibliotekene. Uavhengig betyr ikke det samme som nøytral, og der er det mange som blir usikker. Vi jobber mye med å få biblioteksjefer og folk som jobber i bibliotek til å bli tryggere i sine avgjørelser når det gjelder kontroversielle avgjørelser, men det er ikke veldig enkelt, og det er ikke svart-hvitt.

Viktige spørsmål fra engasjerte studenter

Det er liten tvil om at debattens publikum, i dette tilfellet bibliotekarstudentene ved OsloMET, har valgt riktig retning. Lyden fra tastaturer har knastet jevnt i over en time, og til slutt blir ytringsrommet også åpnet for de lydhøre studentene. En lurer på hva som stod i formålsparagrafen før 2014. En annen kommenterer nødvendigheten av å høre alle stemmer.

Emilie Syversen har akkurat begynt på bibliotekarstudiet, hun vil vite hvor mye av sitt eget politiske individ hun skal ta med inn i jobben som bibliotekar? Mikal Loke Hauge lurer på hva man gjør eller hvor man finner støtte hvis og når man må ta ubehagelige beslutninger. Panelet har nettopp måttet ta stilling til om de mener at biblioteksjefen ved Deichman Bjørvika, Knut Skansen, tok riktig beslutning da han avviste det kontroversielle forlaget Legatum tidligere i år. Flere hender er i luften, men tiden strekker ikke til. Og debatten fortsetter på utsiden av lokalet.

Studentmedlemskap i Bibliotekarforbundet

Studerer du arkiv- eller bibliotekfag? Da kan du bli medlem hos oss. Les mer om fordelene ved medlemskap, og meld deg inn her.

Bibliotekene på agendaen i Arendal

August er så vidt i gang, og mens noen holder godt fast i sine siste feriedager, har andre skjerpet verktøyene før kommunevalget. Det lades opp til valg over hele landet, og for Bibliotekarforbundet er det viktig å nevne bibliotekene hver gang en sjanse byr seg.

I lokalvalgene blir kommunepolitikerne tvunget til å ta stilling mellom de største budsjettpostene, og saker om skole, eldreomsorg, eller om hvor veier bygges er viktig for å fange velgerne. Men i en tid hvor lesevaneundersøkelser gir oss bilder av barn som ikke lenger kan konsentrere seg om enkle tekster, er det ikke da nettopp oppvekstsektoren og vilkårene for læring som vil bli avgjørende for en bærekraftig fremtid? Hvilke betydning vil bibliotekene ha i tiden som kommer? Politikerne møtes nok en gang til en uke med debatter og myldring i Arendal, og Bibliotekarforbundet er med når bibliotekene skal plasseres på agendaen under Arendalsuka.

Demokrati i ubalanse

Norsk Bibliotekforening arrangerer i debatten «Demokrati i ubalanse», som stiller spørsmål om vi tar demokratiet for gitt, og hvilke farer som truer det norske demokratiet. Hvordan kan bibliotekene bidra i samtalen om demokratiet?

Bibliotekarforbundet deltar med i debatten, og forbundsleder Veronicha Angell Bergli sitter i panelet sammen med Tore Rem fra og Carl Henrik Knutsen fra Universitetet i Oslo. Birgithe Schumann-Olsen, biblioteksjef Tønsberg og Færder bibliotek leder samtalen.

Dato: 15. august, tid: 14:00-15:00, sted: Arendal bibliotek.

Tilstanden i norske skolebibliotek

Bibliotekarforbundet er medarrangør, sammen med Aksjon skolebibliotek, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk bibliotekforening, Fagforbundet, Leser søker bok, Den Norske Forleggerforening, Foreningen !les og Skolebibliotekarforeningen på en debatt om tilstanden i norske skolebibliotek.

Skolebibliotek er lovfestet i opplæringsloven, men det er enorme forskjeller i hvilket tilbud og hva slags kvalitet som finnes på kryss og tvers i landet. I denne debatten møtes leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Hege Bae Nyholt fra Rødt, Marte Gerhardsen, utdanningsdirektør i Oslo kommune, Kjetil Glimsdal, rektor ved Landvik skole i Grimstad. og Veronicha Angell Bergli, som møter på vegne av Aksjon Skolebibliotek. Ordstyrer for debatten er Ingeborg Eidsvåg Fredwall, universitetslektor fra universitetet i Agder.

Dato: 15. august, tid: 15:30-16:30, sted: Arendal bibliotek

Høringsinnspill til Ytringsfrihetskommisjonen: – Overraskende lite om bibliotek

– Stort og viktig arbeid, men overraskende lite om bibliotek, skriver Bibliotekarforbundet i høringsinnspillet til Ytringsfrihetskommisjonens NOU2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale.

Bibliotekarforbundet har levert høringsinnspill til Ytringsfrihetskommisjonens NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale. Der bemerkes det at kommisjonen har gjort et stort og viktig arbeid, men at bibliotekene er viet liten plass i utredningen.

«Selv om utredningen er omfattende, og i all hovedsak god, står det overraskende lite om bibliotek. Dette til tross for at biblioteket er en av de viktigste arenaene for informasjon, veiledning, formidling og samtale/debatt. Biblioteklovens formålsparagraf gir bibliotekene et tydelig ytringsfrihetsoppdrag, både med tanke på å arbeide for kunnskap om ytringsfrihet, gjennom å legge til rette for en bred deltakelse i den offentlige debatten, gjennom leselysttiltak og bedre lesekompetanse og som møteplass,» skriver forbundsleder Veronicha Angell Bergli i høringsinnspillet.

Behov for kompetanseøkning

I innspillet peker Bibliotekarforbundet på en rekke områder der biblioteker og bibliotekarer burde ha en naturlig rolle. Blant annet når det gjelder kildekritikk, tilgang til fri journalistikk og som en brikke i det lokale kulturlivet og litteraturen. Samtidig understrekes et behov for kompetanseøkning.

«Den teknologiske utviklingen, folkebibliotekenes utvidede mandat, og satsingen på skolebibliotek gjør at det er stort behov for å videreutvikle bibliotekarkompetansen. Det er derfor viktig at flest mulig bibliotekansatte får tilbud om kompetanseutvikling for blant annet bedre å kunne veilede i spørsmål om ytringsfrihet, deltakelse i offentlig debatt og kildekritikk.»

Les hele høringsinnspillet her