I Oslo har partene kommet til enighet i årets lønnsoppgjør. Dermed blir det ingen streik. Resultatet sikrer reallønnsvekst.
– Vi er fornøyde med å ha kommet til enighet i et svært vanskelig oppgjør, der vi meklet langt på overtid, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo.
Rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent. Noe som gir reallønnsvekst for alle medlemmer. Det var Unios viktigste krav. Det blir heller ingen lokale forhandlinger.
Dette fikk Unio også gjennomslag for i meklingen
Det opprettes tre nye stillingskoder som er viktige for Unios medlemmer; logoped, spesialtannpleier og klinisk ernæringsfysiolog 1. Nattillegg skal nå utbetales ut vaktens lengde frem til klokken åtte, i stedet for bare til klokken seks.Det blir også forbedringer i bestemmelser for uttelling for videreutdanning for våre medlemmer, og flere av særbestemmelsene til enkeltforbundene er imøtekommet.
– Her har kommunen kommet oss i møte, og vi kommer til å jobbe sammen med Oslo kommune om hvordan uttelling for videreutdanning, spesial- og masterutdanning bedre kan ivaretas, sier Lange Krogh.
Har slått tilbake angrep på arbeidstid og medbestemmelse
Før meklingen hadde kommunen varslet omfattende krav på arbeidstidsordningene og endringer som ville svekket mulighetene for medbestemmelse.
– Vi har avverget alle alvorlige angrep på arbeidstid og andre sentrale rettigheter som våre medlemmer har opparbeidet over lang tid. Dette var svært viktig for oss, og har vært det mest krevende i meklingen, sier forhandlingsleder Lange Krogh.
Kommunen stilte krav om endringer på styring av arbeidstiden utover normal arbeidstid, endring av arbeidstid for de som jobber innen helse og styring av planleggingstiden som barnehagelærerne har til egen disposisjon. Kommunen vurderte også å fremme krav om endringer på lærernes arbeidstid.
– Alt dette tok Oslo kommune med seg inn i mekling. Det ble av oss oppfattet som aggressive angrep på det vi har opparbeidet i våre avtaler. Men vi har klart å bevare både vern og medbestemmelse, sier Lange Krogh.
Kompleksiteten rundt disse spørsmålene var mye av grunnen til at man måtte mekle nærmere ti timer på overtid.
Det økonomiske resultatet ble slik:
Rammen for årets oppgjør er på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Med en beregnet prisvekst på 3,2 prosent, gir dette resultatet reallønnsvekst.
• Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen på 4,15 prosent, med minimum kr. 24.000 Det betyr at: • Alle som har opp til lønnstrinn 30 og tjener inntil kr. 575.100, får et tillegg på kr. 24.000 • Alle som ligger på lønnstrinn 31 og høyere, får et tillegg på 4,15 prosent • Det betyr de fleste av våre medlemmer får et lønnstillegg på mellom kr. 24.000 – kr. 34.000 • Nesten 0,2 prosent av rammen går til diverse tillegg, som nattillegg som gis ut vaktens lengde, kontaktlærertillegg og leirskolegodtgjøring • Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2026. Se ny lønnstabell i protokollen Her er Riksmeklerens møtebok og forslag til løsning (lenke – kommer når klart)
Unio har 13 924 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2026. Disse er fordelt på følgende organisasjoner: Utdanningsforbundet: 9 728 Norsk Sykepleierforbund: 3 003 Norsk Fysioterapeutforbund: 303 Akademikerforbundet: 297 Norsk Ergoterapeutforbund: 267 Forskerforbundet: 123 Bibliotekarforbundet: 94 Norsk Tannpleierforening: 43 Norsk logopedforbund: 35 Det norske maskinistforbund: 30 Spir: 1
Løsning i KS: – Reallønnsvekst og sikring av arbeidstiden
– Meklingen har vært svært krevende, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer. Vi har reddet arbeidstidsavtalen i skolen og vi har stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen i helse, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune. Dette skal gi medlemmene økt kjøpekraft, sier Geir Røsvoll.
Han har meklet på vegne av Unio kommune for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene. Dette omfatter blant annet lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og bibliotekarer.
Reallønnsvekst betyr at partene mener lønningene vil stige mer enn prisene med de lønnstilleggene som er avtalt. Samtidig er det usikre tider, minner Røsvoll om.
– Ut fra det vi vet nå, mener vi at dette er det beste resultatet vi kunne oppnå i denne meklingen. Samtidig har vi reddet arbeidstidsavtalen for lærerne og stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen innen helse. Dette har vært svært viktig for oss.
– Det har vært en krevende mekling med mange elementer, men sammen har partene klart å finne fram til løsninger som gjorde at vi unngikk streik. Det er vi fornøyde med, og jeg vil også gi ros til meklerne for den jobben de har gjort, sier forhandlingslederen.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22 800 og 34 100 kroner med virkning fra 1. mai 2026. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
Ledere får et tillegg på 4,0 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2026 fra 1. mai 2026.
Oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent, på lik linje med frontfaget.
Ramme, overheng, glidning
Totalramma i årets oppgjør er 4,4 prosent for kommunesektoren. Ramma er ikke det samme som lønnstillegg. I ramma inngår også overheng og glidning.
Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet fram et år, som går av lønnsbudsjettet (ramma) for året etter. Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør.
Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, ansiennitetsopprykk og så videre.
Arbeidstidsavtalen for skole forlenget med to år
Et av de vanskeligste temaene under årets mekling var arbeidstidsavtalen til lærerne (SFS 2213). Nå er partene enige om at avtalen skal videreføres. Avtalen reforhandles før neste hovedtariffoppgjør, som er i 2028.
– Vi er fornøyde med at vi har berget en felles, sentral arbeidstidsavtale. Det har vært en lang prosess, men det var helt uaktuelt for oss å gå med på KS sitt krav om å splitte avtalen, sier Geir Røsvoll.
KS ønsket i utgangspunktet å demontere den gamle arbeidstidsavtalen, og ville i stedet opprette en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæringen, og dermed splitte arbeidstidsavtalen i to.
– Det var et kraftig trykk fra KS for å splitte dagens avtale. Om vi hadde gitt etter, ville vi endt opp med to nye og ulike avtaler, i stedet for den sterke, felles avtalen vi beholder nå.
– Den arbeidstidsavtalen vi har nå sikrer at lærerne får et minimum av tid til å planlegge og gi god undervisning. Hadde denne sikringen blitt fjernet ville det både forverret lærernes arbeidsvilkår og gått på kraftig bekostning av elevenes opplæring.
Arbeidstidsavtalen forblir altså uendret, men partene er også enige om et felles utviklingsarbeid for å se på utfordringsbildet og utviklingsbehov i arbeidstidsavtalen.
– Vi tenker at dette arbeidet vil være en mulighet til å vise hvordan medlemmenes arbeidssituasjon er. Da vil partene få en mer omforent forståelse av utfordringene, sier Røsvoll.
Løft for sykepleierne
KS la i sitt første tilbud vekt på at «arbeidet med omstilling og heltidskultur må fortsette og forsterkes. Det krever nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. KS er innstilt på at endringer kan ses i sammenheng med stimuleringsordninger for helgearbeid.»
– Det var avgjørende for Unio å slå tilbake krav om nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. Unios medlemmer, blant andre sykepleiere og lærere i voksenopplæringen, får også et tydelig løft når kveldstilleggene gjøres om til prosent, lørdags- og søndagstillegget økes, og nattillegget betales ut vaktens lengde.
Det er opprettet en ny stillingskode for sykepleier med spesialistgodkjenning. Det samme gjelder også rapporteringsbenevnelse for klinisk ernæringsfysiolog og logoped med mastergrad.
Løser ikke utfordringene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette meklingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer.
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren.
Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og særlig barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Bedre statistikk for lærergruppene
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.
Derfor krevde Unio, sammen med Akademikerne, et eget kapittel eller en egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger, for å sikre at lærerne får kontroll over egen lønnsmasse.
Dette ønsker ikke de andre partene, verken på arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden og dermed ble det vanskelig å få gjennomslag for dette i meklingen.
Imidlertid fikk vi innfridd kravet om bedre statistikk for disse gruppene.
Dette betyr at vi nå får tall for overheng, glidning og lønnsvekst for lærerstillingene. Dette vil gi partene omforente tall over lønnsutviklingen for disse gruppene. Vi er fornøyde med at vi har fått til dette, sier Røsvoll.
Midlene til tillitsvalgtopplæring videreføres
OU-midler er opplærings- og utviklingstiltaksmidler, økonomiske midler avsatt gjennom tariffavtaler i norsk arbeidsliv for å finansiere kompetanseheving, ledelsesutvikling og opplæring for tillitsvalgte. Denne sentrale, generelle avtalen ble også en del av hovedtariffoppgjøret etter at det ble brudd i forhandlingene om denne avtalen.
Fondet er et spleiselag mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. KS ønsket at det i årene framover skulle avsettes mindre penger til dette. Dette fikk de ikke med seg arbeidstakerorganisasjonene på.
Avtalen om OU-midler videreføres derfor. Avtalen har en varighet på to år og det skal avsettes 0,24 prosent av den beregnede lønnsmassen.
– Dette er med på å sikre et godt grunnlag for partssamarbeidet i årene framover. Opplæring av tillitsvalgte er en viktig del av dette, sier Geir Røsvoll.
Lokale forhandlinger i 2027
Partene ble enige om at det ikke skal avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i 2026, i tråd med Unios krav.
Imidlertid er det avtalt at det skal avsettes en pott på 1,0 prosent per 1. september 2027 til lokale forhandlinger i mellomoppgjøret i 2027.
Lønnsforhandlingene mellom Oslo kommune og Unio endte torsdag med brudd. Dermed går oppgjøret til mekling.
– Kommunen møtte oss ikke på våre krav. Verken på lønn eller uttelling for kompetanse. I tillegg kom de med omfattende angrep på arbeidstidsordninger som vi ikke kunne akseptere, sier forhandlingsleder i Unio Oslo, Marianne Lange Krogh.
Ville svekke opparbeidede rettigheter og arbeidstidsordninger
– Oslo kommune går bevisst inn for å svekke opparbeidete rettigheter. Men det er overhodet ikke det vi trenger for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier Lange Krogh.
Hun peker på at det er en vedvarende og alvorlig mangel på nødvendig kompetanse i Oslo kommune. I tillegg har byrådet gjort situasjonen enda verre ved å kutte over 1.600 årsverk i kommunen i tråd med sin innstrammingspolitikk.
– Videre ignorerte Oslo kommune alle krav om uttelling for videreutdanning og uttelling for master, sier Lange Krogh.
Grunnleggende uenigheter har preget forhandlingene
Da forhandlingene startet tidligere i april, gjorde Unio det klart at årets oppgjør måtte gi en solid reallønnsvekst. Bakgrunnen var høy prisvekst, økonomisk usikkerhet og økende press på kommunale tjenester.
– Vi ser at de grunnleggende uenighetene vi pekte på fra dag én, fortsatt ikke er løst. Da blir utfallet dessverre slik, sier Lange Krogh.
Unio krevde blant annet:
• Et generelt prosentvis tillegg for alle medlemmer • En egen justeringspott for å prioritere ansatte med høyere utdanning • Tiltak for å styrke rekruttering og beholde kompetanse
– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen rekruttere og beholde ansatte med den nødvendige kompetansen, må det tilbys konkurransedyktige betingelser, sa Lange Krogh ved oppstarten.
Går til mekling
– Når vi står så langt fra hverandre både på retning, prioriteringer og vilje til forhandling, er det ikke overraskende at det ender i mekling, avslutter Lange Krogh.
– Nå trenger vi hjelp av Riksmekleren. Dersom det blir streik, er første mulige streikedag fredag 29. mai.
Lønnsoppgjøret i Oslo: Krever solid reallønnsvekst i urolige tider
Unio Oslo krever solid reallønnsvekst og tydelige tiltak for å sikre rekruttering og beholde ansatte med høy kompetanse.
I dag kl. 10 startet lønnsforhandlingene i Oslo kommune med overlevering av første krav.
Barnehage, skole, helse og omsorg, bibliotek og museer er viktige tjenestetilbud. Unios medlemsgrupper representerer ansatte med avgjørende nøkkelkompetanse som bidrar til trygghet og forutsigbarhet i folks liv.
– I usikre tider er det avgjørende for Oslo kommune å beholde disse kvalifiserte ansatte. Vi forventer derfor en solid reallønnsvekst for Unios medlemmer i årets hovedoppgjør, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune.
Forhandlingene skjer i en tid preget av økonomisk usikkerhet og høy prisvekst. Samtidig har byrådet kuttet over 1.600 årsverk og varslet en ny bydelsreform.
– Dette skaper uro både for ansatte og for innbyggerne. Nok kvalifiserte ansatte er avgjørende for at endringer kan gjennomføres uten at det går utover tjenestene, sier hun.
Dette krever Unio i årets oppgjør
Unio krever at årets hovedoppgjør gir en økonomisk ramme som styrker Oslo kommune som arbeidsgiver:
Solid reallønnsvekst gjennom et generelt prosentvis tillegg på lønnstabellen
Avsetning til en justeringspott med prioritering av ansatte med høyere utdanning
– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, må det tilbys konkurransedyktige betingelser, sier Lange Krogh.
Ikke tiden for svekkede arbeidstidsordninger
I forkant av oppgjøret har Oslo kommune også varslet mulige innstramminger i arbeidstidsordninger for ansatte i kommunen. Det skaper bekymring.
– Det virker som Oslo kommune ønsker et oppgjør hvor de utfordrer på opparbeidete rettigheter. Men det er ikke det vi trenger nå for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier Lange Krogh.
Alvorlig mangel på kompetanse
Lange Krogh peker på at det er en vedvarende og alvorlig mangel på nødvendig kompetanse i Oslo kommune.
– Tallenes tale er klar. Samtidig som kommunen reduserer antall ansatte, er det store mangler på blant annet sykepleiere og lærere. Vi må bruke årets oppgjør til å bedre rekrutteringen og beholde ansatte i tjenestene, sier Lange Krogh.
Hun understreker at mange stillinger står ubesatt i kommunen, og at flere av disse stillingene krever lovpålagt kompetanse.
– Det er avgjørende at kommunen blir en mer attraktiv arbeidsgiver. Da må lønn og arbeidsvilkår brukes mer aktivt, sier hun.
Økt press i tjenestene
Omorganiseringer, kutt og effektivisering har over tid økt belastningen på ansatte i kommunen.
– Når budsjettene ikke vokser i takt med kostnadene, oppstår det et gap mellom ressurser og behov. Det merkes ute i tjenestene, der presset på ansatte har blitt betydelig større, sier Lange Krogh.
Hun understreker også betydningen av tillit i omstillingsprosesser.
– I urolige tider er det avgjørende å bevare stabile fagmiljøer og ivareta ansatte. Tillit må ligge til grunn – ikke økt kontroll, sier hun.
Unio Oslo ved Bård Eirik Ruud og Marianne Lange Krogh i forhandlinger med Oslo kommune. I bakgrunnen Knut Kvamsdahl og Harald Nævdal fra Oslo kommune. Foto: Unio/ Arun Ghosh
Reagerer på signaler fra kommunen
Unio er kritisk til signalene fra kommunen i forkant av oppgjøret.
– Når byrådet fremstiller kutt i over 1.600 årsverk som uproblematiske, oppleves det som en undervurdering av konsekvensene. Dette rammer både ansatte og innbyggere, sier Lange Krogh.
Hun viser til at tjenestetilbudet innen oppvekst og helse er presset.
– Det mangler nøkkelpersonell hver eneste dag, hele året. Det må tas på største alvor, sier hun.
Praktisering av frontfaget må ikke bli en begrensning
Unio mener også at frontfagsmodellen må praktiseres mer fleksibelt.
– Frontfagsrammen er en norm, ikke et tak. Den må ikke hindre Oslo kommune i å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier Lange Krogh.
Hun peker på at offentlig sektor ofte sakker akterut i lønnsutviklingen.
– Det hjelper lite at lønnsveksten følger privat sektor dersom nivået ikke er høyt nok til å sikre rekruttering til lovpålagte og viktige tjenester, sier hun.
Fakta: Stor mangel på kvalifisert personell
Nesten 1.900 årsverk i skolen utføres av ansatte uten fullført lærerutdanning
Over 300 årsverk i barnehagene mangler pedagogisk kompetanse
1 av 5 sykepleiervakter på sykehjem dekkes av personell uten riktig kompetanse
1 av 4 vakter i hjemmesykepleien dekkes av personell uten sykepleierutdanning
Forhandlingene i Oslo startet 14. april og avsluttes ved utgangen av måneden. Blir partene ikke enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai. En eventuell streik kan bli aktuelt dersom det ikke oppnås enighet.
Unio har 13 924 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2026. Disse er fordelt på følgende organisasjoner:
Utdanningsforbundet: 9 728 Norsk Sykepleierforbund: 3 003 Norsk Fysioterapeutforbund: 303 Akademikerforbundet: 297 Norsk Ergoterapeutforbund: 267 Forskerforbundet: 123 Bibliotekarforbundet: 94 Norsk Tannpleierforening: 43 Norsk logopedforbund: 35 Det norske maskinistforbund: 30 Spir: 1
Krever solid lønnvekst for ansatte med høyere utdanning
– Våre grupper må få solid reallønnsvekst i år. Skal kommunene og fylkeskommunene løse oppgavene sine, må lønningene bli mer konkurransedyktige, sier Unio kommunes forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Årets hovedtariffoppgjør kan bli komplekst og tøft, men forhandlingsleder i Unio kommune, Geir Røsvoll, har tydelige forventninger til KS.
– Skal kommunene klare å opprettholde gode velferdstjenester for folk, må lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og andre med universitets- og høgskoleutdanning prioriteres.
– Vi krever derfor en betydelig lønnsvekst for disse gruppene, og at lønns- og arbeidsvilkårene styrkes, sier Røsvoll.
Lønnsforhandlingene i KS-området startet i dag klokka12.00 med overlevering av første krav. Forhandlingene omfatter alle landets kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo.
– Kritisk i en rekke kommuner
Behovet for en større satsing på offentlig sektor, ikke minst i kommunene, har sjelden vært større enn nå, understreker han.
– Situasjonen er kritisk i en rekke kommuner og fylkeskommuner. Nær en av fem som underviser i skolen har ikke godkjent lærerutdanning. Samtidig mangler over 2500 årsverk i landets barnehager for å oppfylle pedagognormen.
– Og krisen i helsesektoren blir bare større og større. Det mangler 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse. Krisen i helsesektoren vil få konsekvenser for velferdstilbudet til innbyggerne, dersom ikke kommunene gjør konkrete og tydelige tiltak får å rekruttere nødvendig sykepleierkompetanse, sier Røsvoll.
Betydelige lønnsforskjeller
Lønnsforskjellene er store mellom de som jobber i privat og kommunal sektor, minner Røsvoll om:
Ansatte med tre og fire års universitets- og høyskoleutdanning tjener gjennomsnittlig mer enn hundre tusen mindre enn dem med tilsvarende utdanningsnivå i industrien, og forskjellen øker med utdanningslengde. Lærere med mer enn fire års utdanning tjener eksempelvis i snitt 325 000 kroner mindre enn industrigrupper med tilsvarende utdanning.
– Det er mange som er utdannet sykepleier eller lærer i skoler/barnehager som ikke jobber i den sektoren de har utdanning i. Skal man få dem tilbake, og i tillegg få flere til å velge disse utdanningene i framtiden, må det skje noe med lønnsnivået i kommunal sektor, sier Røsvoll.
Viktig del av Norges beredskap
Unio kommunes forhandlingsleder erkjenner samtidig at det er vanskelig å løse utfordringene med lønnsnivået i et enkelt oppgjør, men mener at oppgjøret bør bidra til å tette lønnsgapet noe.
– Våre medlemmer er de kommunale bærebjelkene i både utdanning, helse og beredskap.
Mangelen på kvalifisert personell med riktig utdannelse handler ikke bare om bemanning i en normal hverdag. I møte med kriser, katastrofer, pandemier og økende geopolitiske spenninger trenger Norge robuste og kompetente fagmiljøer i kommunene.
– Dagens lønnsnivå svekker kommunenes evne til å rekruttere og beholde disse profesjonene, og dermed svekkes hele nasjonens beredskapsevne. I den tiden vi lever i nå, er det åpenbart at dette må dette tas tak i, sier Røsvoll.
Lærernes arbeidstid
Flere andre temaer blir viktige i årets forhandlinger. I vinter ble det brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale, og denne blir nå en del av hovedtariffoppgjøret.
– Arbeidstidsavtalen for lærere er et viktig tema. Dette vet vi engasjerer mye, og har et historisk bakteppe som jeg håper vi unngår på ny.
KS gikk inn i forhandlingene med krav om en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæring, og ville dermed splitte den eksisterende arbeidstidsavtalen i to.
– Det var helt umulig for Utdanningsforbundet å godta.. Vårt utgangspunkt er at de fleste medlemmene er fornøyde med avtalen, men at de ønsker noen forbedringer.
– At KS i tillegg i går hadde et utspill om at lærerne nå risikerer å bli pålagt å jobbe i sommerferiene, kompliserer disse forhandlingene ytterligere. Det var et veldig uklokt utspill, som har gjort svært mange lærere urolige. Jeg kan forsikre dem at dette ikke er noe som vi er villige til å forhandle om. Lærerne har den samme retten som andre arbeidstakere til å avvikle sommerferie, så dette skal de ikke bekymre seg for.
Andre tema
I tillegg har vi flere andre temaer vi skal forhandle om blant annet eget lønnskapittel for lærerne i skolen, siden vi har sett over tid at de kommer dårligere ut i lønnsoppgjørene enn andre grupper. Vi har også et krav om at kveldstilleggene endres fra kronetillegg til prosenttillegg.
På bakgrunn av dette fremmer Unio kommune følgende krav i årets oppgjør:
solid reallønnsvekst
en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen
tillegg gitt pr. 1.1.2026 legges på garantilønnstabellen per 1.5.2026
omgjøring av kveldstilleggene fra kroner til prosent
at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i årets oppgjør
et eget kapittel eller egen HTA for undervisningsstillinger (stk. 7961-7966), jf. vedlegg 1 i PSU-rapport datert 16.02.2026 om Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser
at statistikkavtalen av 29.04.2016 revideres slik at den også inneholder nøkkeltall for stillingskodene 7961 – 7966 (U5) samlet og for kapittel 4 (gruppe 1 + gruppe 2) når stillingskodene 7961 – 7966 er tatt ut
at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal se på målrettede tiltak for å beholde erfarne arbeidstakere
Unio vil komme tilbake til krav om nye/endrede bestemmelser i hovedtariffavtalen og tilhørende særavtaler:
som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene er et attraktivt sted å arbeide for ansatte med høyere utdanning
som fremmer sterke fagmiljøer, og gir reelle muligheter for utdanning og kompetanseutvikling og sikrer lønnsmessig uttelling
Forhandlingene avsluttes midnatt, natt til 1. mai.
Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai.
Merk at arbeidstøy ikke blir en del av årets forhandlinger, etter at det like før forhandlingsstart ble enighet om ny protkolltekst i SGS 1002, Arbeidstøy og musikkinstrumenter.
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
Av advokat Per Arne Tandberg, advokat i Advokatfirma Legalis AS
Alle ansatte har rett til et tilrettelagt arbeidsmiljø på jobb, men hva betyr det i praksis? Hvilke krav kan du stille til arbeidsgiver – og hva sier loven? Advokat Per Arne Tandberg fra Legalis gir deg en oversikt over reglene som kan være relevante for deg som bibliotekansatt.
Hva kan du kreve av tilrettelegging?
Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsgiver må tilrettelegge for ansatte som har spesielle behov. Dette kan handle om fysisk arbeidsmiljø, arbeidstid eller oppgaver som må tilpasses. Men hva har du egentlig krav på?
Redusert arbeidstid – når har du rett til det?
Det finnes ulike typer tilrettelegging, og én mulighet er redusert arbeidstid. Har du små barn og et ønske om mer tid hjemme eller utfordring med helse, kan redusert arbeidstid være en passende tilpasning (Arbeidsmiljøloven, § 10-2, fjerde ledd) gir deg rett til dette dersom vektige sosiale grunner tilsier det. Typisk eksempel er oppfølging og pass av små barn. Dette vil du ha krav på med mindre reduksjonen vil være til «vesentlig ulempe» for arbeidsgiver. Vesentlig ulempe skal tolkes strengt. For eksempel vil eventuelle problemer med å skaffe vikar eller lignende kunne være vesentlig ulempe, men det må vurderes konkret.
Det samme gjelder dersom helsemessige utfordringer tilsier behov for kortere arbeidstid. I slike tilfeller må arbeidsgiver påvise en vesentlig ulempe for å avslå en søknad om tilrettelegging eller endringer. Vær oppmerksom på at du ikke har krav på å opprettholde lønnsnivået dersom du ber om kortere arbeidstid.
Fysisk tilrettelegging – hva kan du be om?
Arbeidsmiljølovens § 4-2 (2) b slår fast at arbeidet skal tilrettelegges ut fra arbeidsevne, alder og kompetanse. I tillegg stiller loven krav til tilrettelegging for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser, jamfør arbeidsmiljølovens § 4-1 (5) og diskrimineringslovens § 26.
Loven har krav til tilrettelegging av den fysiske arbeidsplassen, slik at ansatte unngår «uheldige belastninger», se lovens § 4-4 (2). Loven har ingen grense for hva som kan være omfattet, dette må løses konkret, men eksempler fra lovens kommentarer inkluderer
• løfteanordninger for å redusere tunge løft.
• støtte for underarm.
• spesialtilpasset fottøy.
• databriller.
Ved helsemessige utfordringer finner vi den mest konkrete regelen for tilrettelegging i arbeidsmiljølovens § 4-6. Denne bestemmelsen fastslår at arbeidsgiver tilrettelegger «så langt det er mulig» for arbeidstaker med redusert arbeidsevne. Det betyr at arbeidsgiver har en ganske vidtgående plikt til å tilrettelegge for deg. Loven sier for øvrig:
«Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.»
I praksis kan dette bety tiltak som
• omplassering til annen avdeling eller stilling.
• fritak for visse arbeidsoppgaver.
• tilpasning av arbeidsplass ogarbeidsutstyr, for eksempel bedre ergonomi eller skjermede kontorplasser.
Loven har ingen faste grenser for hvilke tiltak som kan være aktuelle, lovens prinsipp om «så langt det er mulig» innebærer at dette må vurderes individuelt på den enkelte arbeidsplass.
Redusert arbeidsevne kan skyldes både fysiske og psykiske belastninger. Årsaken trenger ikke å ligge i eller på arbeidsplassen, men gjennomgående vil det være naturlig å stille større krav til tilrettelegging dersom årsak til redusert arbeidsevne skyldes forhold på arbeidsplassen.
Hva hvis min arbeidsgiver er en IA-bedrift?
IA er en intensjonsavtale om inkluderende arbeidsliv. Formålet er å få ned sykefraværet. Det følger likevel av rettspraksis at avtalen neppe gir noen større rettigheter for den ansatte enn det som ellers følger av arbeidsmiljølovens § 4-6 og øvrige regler. Avtalen gir helt konkret strengt tatt den ansatte kun rett til flere egenmeldinger ved sykdom enn ellers.
Tilrettelegging i praksis – hvilke tiltak kan være aktuelle?
Tilrettelegging kan innebære ulike former for tilpasninger, avhenging av behovene på arbeidsplassen. NAV kan i noen tilfeller bidra med støtte til slike tiltak, særlig dersom det handler om arbeidsrettede løsninger. Eksempler på tilrettelegging kan innebære:
Tilpasninger av arbeidsplassen
tilpasse lokaler/arbeidssted
tilpasning av utstyr/maskiner
tiltak for støy, lys eller temperatur
hjemmekontor versus oppmøte på kontor
cellekontor eller annet skjermet område fremfor kontorlandskap
hev/senk-pult
Tilpasninger av arbeidsoppgaver
endring i arbeidsoppgaver
endring av tidskrav eller tempoet i arbeidet, for eksempel utvidede frister eller mer tid til å gjennomføre en arbeidsoppgave
hjelp til å prioritere oppgaver
få eller tilby opplæring
avklare om/når hjemmekontor kan benyttes
Endringer i arbeidstid
endring i arbeidstid
fleksibel arbeidstid utover kjernetid
redusert arbeidstid
redusert stillingsprosent
Bruk av hjelpemidler
Hjelpemidler kan være innkjøp eller tilpasning av teknisk utstyr, å endre på utstyr eller måten man bruker utstyret på.
Sosiale og psykososiale tiltak som å
gi ekstra støtte og oppfølging (kollegastøtte og/eller lederstøtte).
se den ansatte og gi forutsigbarhet og trygghet.
fjerne eller redusere eventuelle sosiale utfordringer på jobben.
Kan NAV hjelpe med tilrettelegging?
Svaret på dette er ja. I noen tilfeller kan NAV kan hjelpe, særlig hvis det er arbeidsrettede tiltak som kan gjennomføres. Dette er regulert i egen forskrift. Her kan eksempler være:
Hjelpemidler og utstyr: NAV kan dekke eller bidra til innkjøp av teknisk utstyr som kan lette arbeidet.
Bistand fra NAV hjelpemiddelsentral: Gi råd og veiledning om aktuelle hjelpemidler.
Egen kontaktperson i NAV: Dersom arbeidsplassen din har en IA-avtale, kan NAV tilby en fast kontaktperson for oppfølging og tilrettelegging.
Tilrettelegging ved utfordringer som skyldes arbeidsmiljøet
Tilretteleggingsplikten gjelder ikke bare fysiske forhold, men også psykososiale utfordringer. Dersom du opplever problemer på arbeidsplassen, enten det skyldes arbeidsmiljøet, konflikter med kolleger eller andre forhold, har arbeidsgiver plikt til å vurdere tiltak.
Arbeidsmiljølovens § 4-1 krever at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig», både fysisk og psykisk. Utsettes du for trakassering eller annen «utilbørlig atferd», vil det i så fall være et brudd på arbeidsmiljølovens § 4-3 (3), og arbeidsgiver har ansvar for å beskytte deg mot uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.
Her vil for eksempel skjerming mot uheldige faktorer eller kolleger kunne være aktuelt. Andre tiltak er omplassering, bytte av leder, skjerming mot kunder eller andre beskyttende tiltak. Loven har heller ikke her noen konkret grense for aktuelle tiltak. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle.
Tilrettelegging på arbeidsplassen kan være en utfordring, spesielt hvis forventningene er uklare. God kommunikasjon med arbeidsgiver er nøkkelen til å finne løsninger som fungerer for begge parter, sier advokat Per Arne Tandberg. Foto: Advokatfirma Legalis AS.
Hva hvis jeg blir langtidssykmeldt eller mister jobben?
Ved lengre tids sykefravær har arbeidsgiver en plikt til å følge opp og tilrettelegge så langt det er mulig, i henhold til arbeidsmiløloven § 4-6 og folketrygdloven. Dette innebærer blant annet gjennomføring av dialogmøter mellom arbeidsgiver, NAV og eventuelt legen din, med mindre slike møter er «åpenbart» unødvendig. Du skal altså jevnlig følges opp under sykefravær og formålet er å vurdere muligheter for tilbakeføring til arbeid, i hvilken grad dette er mulig og eventuelt hvilke tiltak kan arbeidsgiver gjennomføre.
I praksis kommer spørsmålet om tilrettelegging oftest opp i domstolene ved oppsigelsessaker, hvor da den ansatte vil hevde at det ikke har vært tilrettelagt for hen. Det er en del rettspraksis på dette, og domstolene vil her vurdere om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes. I vurderingen av hva som er mulig å gjennomføre av tiltak, må det ses hen til blant annet virksomhetens art, økonomi og størrelse, hensynet til andre ansatte i virksomheten, varigheten av den reduserte arbeidsevnen samt eventuelt forhold på arbeidstakers side.
I mange oppsigelsessaker ved langtidsfravær er nettopp tilretteleggingsplikten til arbeidsgiver et sentralt tema. Domstolene vurderer nøye om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes før en oppsigelse.
Vær også klar over at du etter arbeidsmiljølovens § 15-8 ikke kan sies opp før det er gått ett år, og i det offentlige har du ofte krav på permisjon ett år til.
Bibliotekarforbundet samarbeider med Advokatfirmaet Legalis AS, som har spesialisert kompetanse innen arbeidsrett. Denne artikkelen er utarbeidet for Bibliotekarforbundet som en del av dette samarbeidet, og ble først publisert i Bibliotekaren 1/25.
Les mer om tilrettelegging på NAVs sider for tilrettelegging.
