Etter mekling ti timer på overtid, er det klart at Unios tariffavtale med staten videreføres og styrkes. Lønnsoppgjøret i staten har en økonomisk ramme på 4,4 prosent.
Unio stat har denne uken sittet hos Riksmekleren for å finne en løsning i årets lønnsoppgjør i staten. Ti timer på overtid kom partene til enighet.
– Vi hadde to krav i dette oppgjøret: Å forsvare og videreutvikle tariffavtalen vår, og å sikre medlemmene reallønnsvekst. Når vi ble enige med staten, er det fordi resultatet på begge disse områdene er akseptabelt, sier Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Oppgjøret har som frontfaget en økonomisk ramme på 4,4 prosent (overheng 1,7, glidning 0,8). Teknisk beregningsutvalg har anslått prisveksten i 2026 til 3,2 prosent. Hele rammen skal fordeles i lokale forhandlinger.
– Det er usikre økonomiske tider, men denne rammen tilsier at lønningene kan øke mer enn prisene. Nå er det våre lokale tillitsvalgte som skal forhandle fram den beste løsningen for deres medlemmer, i tråd med behovene på hver enkelt arbeidsplass. Vi har god erfaring med at det er slik vi får mest ut av hver krone, sier Sæther.
Unio har siden 2022 hatt en egen tariffavtale med staten, sammen med Akademikerne. Hovedprinsippene i denne avtalen videreføres, men nå er også YS tilsluttet samme avtale.
– Avtalen vår har gitt de tillitsvalgte gode verktøy for å sikre lønnsutvikling for statsansatte med høyere utdanning, og det har vært avgjørende for oss å kunne videreføre dette arbeidet. Målet vårt i år var å forsvare og videreutvikle tariffavtalen, og det har vi klart.
– Dette har vært en systemkamp, som handler om hvordan lønna i staten skal fordeles best mulig. Den kampen har vi vunnet, og det er bra for både statsansatte og for samfunnet.
– Det blir fortsatt lokale lønnsforhandlinger på virksomhetsnivå, og vi har fått inn bestemmelser som styrker de tillitsvalgtes innflytelse i forhandlingene. Tvisteløsningene er også forbedret. I tillegg er det satt ned arbeidsgrupper som skal videreutvikle viktige deler av tariffavtalen, blant annet når det gjelder livsfasepolitikk og stillingskodesystemet for karriereveier i staten.
Kompensasjonen for ubekvem arbeidstid er dessuten økt.
– Vi har fått gjennomslag for at satsene for arbeid på ubekvem arbeidstid økes betraktelig. Det betyr mye for statsansatte som jobber helg, kveld og natt, blant annet i politiet.
Rammen for boliglån i Statens pensjonskasse øker fra 2,3 til 2,8 millioner.
De lokale lønnsforhandlingene starter mange steder før sommeren, og har endelig frist 31. oktober. Resultatet i de sentrale lønnsforhandlingene skal på uravstemning til alle Unios medlemmer i staten. Mer informasjon om dette kommer om kort tid.
– Det er svært positivt at vi nå får på plass en IA-avtale. Dette har Unio vært en pådriver for fra dag én i forhandlingene. Derfor har vi også lagt press på regjeringen for å finne løsninger, sier Unio-leder Steffen Handal.
– Nå kan vi endelig fortsette arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv og arbeidet med å få ned sykefraværet, sier han.
– Vi er enige om å hente inn mer kunnskap om sykefraværet, noe som har vært viktig for Unio hele veien, understreker Unio-lederen.
Det vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag slik at vi kan treffe mer presise tiltak, som kan
få ned sykefraværet,
sørge for at flere kommer inn i arbeid
at færre faller ut av arbeidslivet.
Unio-lederen signerer ny IA-avtale i dag. Foto: Henrik Dahle / Unio
– Selv om disse forhandlingene har blitt unødvendig lange og harde, er det veldig bra for norsk arbeidsliv og trepartssamarbeidet at vi endelig får på plass en IA- avtale. Det gir oss ro til å jobbe konstruktivt sammen i trepartssamarbeidet fremover, sier Handal.
Staten og Unio kom ikke til enighet i hovedtariffoppgjøret våren 2024, og Unio gikk ut i streik 24. mai for å bevare sin tariffavtale. 5. juni endte streiken med tvungen lønnsnemnd, og det er denne konflikten som nå har blitt behandlet av Rikslønnsnemnda.
Seier for den frie forhandlingsretten
Unio har hele tiden argumentert for at dette er en prinsipiell konflikt som handler om selve forhandlingsretten i arbeidslivet: Kan staten tvinge fagforeninger over på en tariffavtale de ikke ønsker, når partene allerede har en eksisterende tariffavtale i bunn? Det vil i så fall innebære en helt ny praksis, som i ytterste konsekvens betyr at staten kan diktere tariffpolitikken for sine ansatte.
I dag ble det klart at nemnda konkluderer med at Unio og Akademikerne får beholde sin tariffavtale.
– Dette er en klok beslutning av nemnda, og helt i tråd med Unios krav. Nå beholder vi vår egen tariffavtale som vi forhandlet fram med staten i 2022, og fortsetter arbeidet for at utdanning skal lønne seg i staten, uttaler Unio stats leder, Guro Elisabeth Lind.
Flertallets og virksomhetenes behov
Hun mener nemndas kjennelse er prinsipielt viktig, også med hensyn til styrkeforholdet på arbeidstakersiden. Både Unio, Akademikerne og LO Stat (samlet om lag 116.000 medlemmer) sa nei til statens tilbud. Kun YS (i underkant av 24.000 medlemmer) sa ja.
– Dersom nemnda hadde gitt staten medhold, hadde det betydd en svekkelse av forhandlingsretten og et angrep på trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Alle parter, også LO og YS, bør være glade for nemndas prinsipielle kjennelse, sier Lind.
– Vi har tatt kampen for at utdanning skal lønne seg, og for at også statsansatte med høyere utdanning må sikres en skikkelig lønnsutvikling. Det sier leder av Unio stat, Guro Lind. Foto: Stig Weston for Unio
Korreks til staten som arbeidsgiver
Kjennelsen må få konsekvenser for statens arbeidsgiverpolitikk. Staten som forhandler må heretter ta hensyn til flertallets og virksomhetenes behov, og ikke en ideologisk ordre fra politikerne, mener hun.
– Kjennelsen i Rikslønnsnemnda er en tydelig korreks til staten som arbeidsgiver, som i stedet for reelle forhandlinger har forsøkt å tvinge motparten over på en avtale den selv har diktert. Nå forventer vi en helt annen og mer konstruktiv arbeidsgiverpolitikk fra regjeringen og statens personaldirektør, sier Lind.
