Leseløft krever bibliotekarer. BF ga innspill til Lesekommisjonen
19. mai møtte Bibliotekarforbundets nestleder Elisabeth Reinertsen (bildet) Lesekommisjonen for å gi innspill om hva som faktisk skal til for å snu den negative utviklingen i norske barns leseferdigheter. Det er et tydelige behov for flere kvalifiserte bibliotekarer og godt bemannede bibliotek.
Leseferdighetene synker, men løsningen finnes
Norge har et leseproblem. PISA-undersøkelsen fra 2022 viste en stor nedgang i 15-åringers leseferdigheter. PIRLS 2021 viste tilsvarende fall blant 10-åringer, og norske elever rapporterte lavest leseglede av alle de 65 deltakerlandene. De nasjonale prøvene bekrefter utviklingen hvor det er en økning av elever på laveste mestringsnivå.
Regjeringen har svart med Leseløftet og opprettelsen av Lesekommisjonen, som skal levere konkrete anbefalinger til barnehager, skoler og kommuner innen utgangen av 2026. BF stilte på innspillsmøtet med et tydelig budskap: løsningene finnes allerede, men de krever investering, ikke bare intensjoner.
Kommer ikke av seg selv
– Lesing skjer ikke av seg selv gjennom kampanjer og strategier, men i det daglige arbeidet med barn, bøker og litteraturformidling. Det krever at vi har en ramme for det, og at det bevilges midler til å ivareta og bygge ut det tilbudet som finnes i dag, sa Reinertsen i møte med kommisjonen.
Reinertsen representerer BFs medlemmer, som besitter nettopp den kompetansen som er nødvendig for å skape leseglede, og både hun og BF mener at det er et stort uutnyttet potensiale i å jobbe tettere sammen mellom institusjonene. – Det må sees på som et samarbeidsprosjekt mellom hjem, skolen barnehagen og bibliotekene, sa Reinertsen.
Bibliotekarforbundet mener ikke at bibliotekarene skal erstatte leseopplæringen, men er der som en nødvendig støtte. I biblioteket møtes ikke barn med moral eller holdninger, og det er en arena som kan utnyttes i mye større grad for å finne frem til leseglede.
Leseløft er også bokløft
I BFs innspill til kommisjonen ble det også rettet fokus mot bøker på papir. Barn må ha tilgang til oppdaterte samlinger, og papirboken har i seg selv en verdi i formidling. Det krever også at det er mulig å skape oppdaterte og relevante samlinger, altså er det behov for et bokløft for å oppnå leseløft.
Det å utvide tilgangen og boksamlingene gir også større mulighet for å samles rundt de fysiske bøkene, og er en viktig form for formidling til barna, særlig de minste.
Nok hule ambisjoner
Reinertsen understreker også at det ikke mangler på ambisjoner i de strategiene BF har fulgt til nå, men at det dessverre er fånyttes å ønske seg noe uten å se sammenhengen mellom ressurser og resultater. Til BFs redaksjon sier Reinertsen følgende: – Med de kuttene vi er vitne til i kommune-Norge i dag, både i folke- og skolebibliotek, så er det et signal om at leselyststrategiene ikke følger med forpliktelser, så hvordan kan vi da forvente et positivt resultat?
BFs tre anbefalinger til Lesekommisjonen
Mye har blitt sagt om lesing og hva som skal til for å snu utviklingen i en mer positiv retning. Oppsummert ga BF tre tydelige anbefalinger til kommisjonen som minimum må være på plass for å få til endring: riktig kompetanse og bemanning i bibliotek og en sterk kobling mellom bibliotek, skole og barnehage. Tilgang på et godt bibliotektilbud til alle i eget nærmiljø. Og ikke minst, bøker og samlinger som er oppdatert og relevant og stimulerer til leseglede.
Fakta
Lesekommisjonen er nedsatt av regjeringen, og skal levere sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet innen utgangen av 2026.
Hvor mye tjener en bibliotekar?
BFs medlemmer hadde i 2025 en gjennomsnittlig årslønn på 650 754 kroner. Det viser lønnsundersøkelsen som ble gjennomført blant medlemmene i desember i 2025.
Fra 2024 5il 2025 økte lønna i snitt med 5,7 prosent fra 2024 til 2025. Det er noe høyere enn resultatet i lønnsoppgjøret i 2025.
Kvinner tjener fortsatt mest
Også i 2025 var gjennomstnittslønna høyere blant kvinnelige enn blant mannlige BF-medlemmer. Mens kvinnelige BF-medlemmer i snitt tjente 656 000 kroner, lå den mannlige gjennomsnittslønna på 626 000 kroner. Dette utgjør en forskjell på 30 000 kroner årlig – eller 2500 kroner i måneden. Forskjellen økte igjen i 2025, og menn tjener nå 95 % av kvinners lønn.
Lønnsutvikling kvinner og menn 2020–2025
Størst lønnsvekst utenfor stat og kommune
Hvis vi ser på lønnsutvikling i ulike sektorer, var det også i 2025 medlemmene i gruppa «andre», altså de som ikke er kommunalt eller statlig ansatt, som hadde den største lønnsøkninga, med hele 7,7 prosent.
Lavest lønnsvekst hadde medlemmene i Oslo kommune, med en lønnsøkning på 4,3 prosent.
Lønnsutivkling pr sektor 2020–2025
Fylkesbibliotekene ligger høyest
Blant BF-medlemmene er det de som jobber i fylkesbibliotekene som tjener mest, med en gjennomsnittlig årslønn på 809 000 kroner i 2025. Men de hadde svakere lønnsutvikling enn de andre i 2025, slik at forskjellene har blitt mindre.
Skolebibliotekarer i grunnskolen hadde den laveste gjennomsnittslønna på 606 000 kroner.
Viktig grunnlag for lønnsarbeidet
BF gjennomfører lønnsundersøkelsen hvert år etter at de lokale lønnsforhandlingene er avsluttet. Målet med undersøkelsen er å ha så oppdatert lønnsstatistikk som mulig. I lønnsundersøkelsen for 2025 var svarprosenten rundt 80 prosent, noe som gir forbundet et solid grunnlag for arbeidet med det kommende lønnsoppgjøret.
Undersøkelsen gir også et viktig grunnlag for BFs langsiktige lønnspolitiske arbeid. I BFs lønnspolitiske strategi for 2026 kan du lese mer om hvordan forbundet arbeider for medlemmenes lønnsutvikling.
• Lavest gjennomsnittslønn: Skolebibliotekarer i grunnskolen – 606 000 kroner
Bibliotekjournalistikken trengs – men den må også utvikles
Bibliotekarforbundet deler bekymringen til Biblioteket tar sakafor at uavhengig og kritisk bibliotekjournalistikk er under press. Bibliotekaren har i 32 år vært en viktig stemme, ikke minst som fagforeningskanal, men også med journalistikk som har bidratt til å belyse og utfordre utviklingen i biblioteksektoren. At savnet etter slike arenaer nå uttrykkes, tar vi på alvor.
Før vi tok beslutningen om å legge ned Bibliotekaren som trykt tidsskrift, spurte vi medlemmene våre hva de mente – og selv om det er mange som har satt pris på tidsskriftet, har det for flertallet av våre medlemmer ikke opplevdes som en krise å legge ned. Tvert imot fikk vi tydelige signaler om behovet for mer tilgjengelig og variert innhold, på flere plattformer.
Flere oppgaver – færre folk
Men for oss er det viktig å forstå landskapet vi opererer i. Biblioteksektoren har ikke vokst nevneverdig de siste årene i form av stillinger – selv om oppgavepresset har økt på bibliotekansatte. Tvert imot kjemper vi en daglig kamp for å bevare stillinger, og for å opplyse arbeidsgivere om hva bibliotekarer faktisk gjør, og hvilke samfunnsoppgaver de fyller.
Samtidig som sektoren holder fast ved sin sårbare posisjon, har heller ikke ressursene til å styrke infrastrukturen rundt den, som kommunikasjon og synliggjøring, økt.
I samme periode har forventningene til kommunikasjon vokst betydelig: Vi må være til stede på flere plattformer, konkurrere om oppmerksomheten i et overfylt informasjonsmarked og jobbe mer strategisk for å nå gjennom – både til egne medlemmer og til samfunnet rundt.
Prioriteringer og omprioriteringer
Det handler ikke om synlighet for synlighetens skyld. Presset utenfra mot bibliotekene øker – stillinger kuttes, rammer snevres inn, og forståelsen for bibliotekarenes rolle svekkes. Bibliotekarforbundet må derfor prioritere ressursene der vi best kan forsvare bibliotekene som samfunnsinstitusjon og bibliotekarene som profesjon. Det krever også at vi jobber på nye måter.
Våre medlemsundersøkelser viser at det i hovedsak er de eldste medlemmene som leser tidsskrifter. Vi må spørre oss: Hvordan kan vi lage innhold som både holder kvaliteten og samtidig treffer bredere – også de som er midt i arbeidslivet, eller på vei inn i det? Hvordan kan vi utvikle formidlingen, uten å miste dybden?
Vi vet at det trengs gode historier fra bibliotekfeltet. Og vi vet at bibliotekansatte har mye viktig å si og vise fram. Dette er noe vi ønsker å synliggjøre i større grad, men det er også et ansvar som må deles. Flere må bidra, fortelle, dokumentere og løfte hverandre. Journalistikkens fremtid i bibliotekfeltet avhenger ikke bare av plattformer, men av engasjement og samarbeid.
Vi håper at dette også kan bli en invitasjon til å utvikle nye former for journalistikk og debatt sammen. For vi trenger flere stemmer i bibliotekoffentligheten. Vi trenger Norsk Bibliotekforening, vi trenger Bok og bibliotek, og vi trenger at biblioteket tar saka. Ingen kan løfte dette feltet alene. Jo flere som bidrar til å dokumentere, analysere og synliggjøre hva som skjer i og rundt bibliotekene, desto sterkere står vi.
Trygge bibliotek, og tydelige stemmer
Når vi nå omprioriterer, gjør vi det også for å kunne bruke ressursene mer målrettet. For eksempel til å undersøke tilstandene i norske bibliotek – og ikke bare vise til «svenske tilstander». Trygge bibliotek er et tema mange norske bibliotekarer lenge har vært opptatt av. I høst har vi for første gang gjennomført en kartlegging av arbeidsmiljø og trygghet for de ansatte i bibliotekene, og om kort tid publiserer vi en rapport om omfanget av uønsket atferd og hvordan dette påvirker ansatte på jobb. På den måten kan vi bidra til å styrke arbeidsmiljøet for de som er på jobb, og følge opp nettopp den typen alvorlige saker som også når riksmedia, ikke bare fagpressen.
Men målet med dette arbeidet er ikke å havne i riksmedia – det er å bidra til løsninger. Vi ønsker at bibliotekene skal få oppmerksomhet for alt det viktige, spennende og fremtidsrettede som skjer – ikke bare når noe går galt. De mest alvorlige sakene må vi jobbe for å forebygge, ikke for å få omtale.
Så fortsett å følge med!
Vi skal gjøre det vi kan for å sikre gode arbeidsplasser, god journalistikk og sterk synlighet av bibliotek og bibliotekansatte over det ganske land.
Sett høyere pris på oss
Lik lønn – ulik verdsetting
Unio og Bibliotekarforbundet markerer Likelønnsdagen den 19. november som et symbol på at kvinner fra denne datoen og ut året i prinsippet jobber gratis.
I Bibliotekarforbundet står vi i en litt annen situasjon enn mange andre, i vår sektor er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn små. Det er bra – og et resultat av målrettet partssamarbeid og tydelige tillitsvalgte.
Samtidig er profesjonen vår for lavt verdsatt. Nesten alle bibliotekarer jobber i offentlig sektor. Når kvinnetunge yrker systematisk lønnes lavere enn sammenlignbare utdanninger, slår det ut for hele profesjonen – uavhengig av kjønn. Det handler ikke bare om likelønn, men om hva kunnskap og kompetanse prises til.
Bibliotekarforbundets overordnede lønnspolitiske mål er å sikre at medlemmenes lønnsnivå og lønnsutvikling gjenspeiler deres utdanning, kompetanse og ansvar. Alle våre medlemmer skal ha en konkurransedyktig lønn. Uavhengig av kjønn.
Vil du holde deg oppdatert på Bibliotekarforbundets arbeid med lønn- og tariff, kan du laste ned vår lønnspolitiske strategi her.
God sommer – og takk for innsatsen!
Mange av dere er i gang med en velfortjent sommerpause – og jeg vet at den trengs. For hverdagen i bibliotekene er krevende. Nye kutt svekker tilbudene, og innsatsen deres blir ofte møtt med tomme løfter.
Bibliotekarer jobber hver dag for at alle skal føle seg inkludert og sett. Gjennom utstillinger, samlingsutvikling og arrangementer løfter dere fram mangfold, minoritetsstemmer og ytringsrom – og gjør bibliotekene til trygge fellesskapsarenaer for alle.
Men slik er det ikke overalt. I USA ser vi nå hvordan ordet mangfold fjernes fra politiske dokumenter, bibliotekarer permitteres og presset på uavhengige kunnskapsinstitusjoner øker. Et angrep på fri kunnskap er et angrep på demokratiet.
For oss i Bibliotekarforbundet er det viktig å stå sammen med kollegene våre når slike trusler gjør seg gjeldende. I april sendte vi en tydelig solidaritetsuttalelse til bibliotekarer og kunnskapsarbeidere i USA. Uttalelsen ble varmt mottatt – selv om vår innflytelse er liten, er det viktig å vise at de ikke står alene.
Midt i en tid preget av desinformasjon og økt polarisering er bibliotekarer avgjørende for demokratisk beredskap. Dere sikrer tilgang til troverdig informasjon, skaper åpne rom for ytring og bygger motstandskraft i befolkningen. Det er ikke tilfeldig at tilliten til bibliotekarer er blant den høyeste i samfunnet.
Midt i en tid preget av desinformasjon og økt polarisering er bibliotekarer avgjørende for demokratisk beredskap.
Ola Eiksund
Til høsten markere bibliotekarer over hele landet nok en gang Forbudte bøker-uka – et viktig uttrykk for vår felles forpliktelse til ytrings- og lesefrihet. Og i hele landet står BF-medlemmer for mangfold, trygghet og kunnskap – i praksis, hver eneste dag.
Bibliotekarforbundet står i kampen sammen med dere. Vi krever anerkjennelse for de verdiene dere skaper, og vi jobber for trygge vilkår for jobbene våre. Dette gir vi oss ikke på!
Bruk sommeren til å hente krefter. På den andre siden fortsetter vi – sterkere, oppladet og klar til å stå støtt for profesjonen, bibliotekene og samfunnet vårt.
