Norge som gjesteland i Bologna: Et løft for norsk barnelitteratur

Tekst: Marta Llaudet Serra, bibliotekar og barneformidler ved Deichman.

Bologna Children’s Book Fair er verdens største barnebokmesse. Da Norge var gjesteland under messen i april, stod norsk litteratur, illustrasjon og lesefremmende arbeid i sentrum, gjennom et omfattende program ledet av NORLA (Senter for norsk litteratur i utlandet). Prosjektets slagord var «What if / Tenk om».

Prosjektleder Ellen Hogsnes forteller om satsingen, arbeidet bak og hva den kan betyr for norsk barnelitteratur internasjonalt.

Hvorfor takker NORLA ja til å være gjesteland?

Etter å ha vært gjesteland på en rekke messer de siste årene, blant annet i Frankfurt, Warszawa, Kairo, og Leipzig – har vi opplevd et enormt løft både i salg av rettigheter og internasjonal oppmerksomhet.

Et slikt prosjekt går rett inn i NORLAS kjerneoppdrag: å bidra til økt interesse for norsk litteratur i utlandet.

Hvordan har dere jobbet med prosjektet?

Vi signerte avtalen allerede i september 2022, og begynte på alvor arbeidet i 2024 sammen med flere samarbeidspartnere.

Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Utenriksdepartement, Kultur- og likestillingsdepartement, Forleggerforeningen, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Når det gjelder programarbeidet, inviterte vi ulike ikke-kommersielle aktører i bokbransjen til å søke om sceneplass og foreslå ulike programposter.

 Hva var tankene bak programmet? Det var viktig for oss at alle som jobber ikke-kommersielt med barnelitteratur, skulle få mulighet til å søke om sceneplass.

Forslagene skulle enten fremme norsk og samisk litteratur for barn og unge, eller løfte problemstillinger knyttet til barn og lesing.

Resultatet ble et faglig sterkt program med norske forfattere, illustratører og organisasjoner blant annet Nasjonalt lesesenter og Norsk bibliotekforening. Du kan si at medvirkning har vært en rød tråd i alle prosesser.

Illustrasjonsutstillingen var også en viktig satsing i Bologna

–  Vi ønsket å synliggjøre det høye nivået på illustrasjonskunst fra Norge.

Utvalget ble gjort av en jury bestående av illustratører, oppnevnt to år i forveien. Til slutt valgt de ut opptil tre illustrasjoner fra 49 kunstnere.

Deretter ble det gjennomført en arkitektkonkurranse for utformingen av utstillingen, og vi håper at den kan vandre videre til flere steder.

Hva særpreger norsk barnelitteratur og illustrasjon internasjonalt?

Et særtrekk er at den henvender seg til barn i øyehøyde, basert på troen på at barn er selvstendige individer.

Det er en litteratur som bryter grenser, konfronterer tabuer og gjenspeiler verdier som tillit og likestilling. Den kjennetegnes også av lekenhet i form og innhold.

Slagordet vårt, «What if», er ikke tilfeldig – det er en invitasjon til å være nysgjerrig, stille spørsmål og åpne dører.

Hva kan satsingen bidra til på lengre sikt?

Det er en stor investering, men også en satsing som kan gi oss mye på sikt. Økt salg av rettigheter styrker eksporten av norsk litteratur over tid, og bidrar til bedret økonomi for forlag og forfattere. Vi bygger samtidig et nettverk som både før og etter messen åpner for nye møteplasser.

Vi har også bidratt til å fremme norsk kultur med mer enn 8000 bøker oversatt til 73 språk fra 2004. Det handler om at det å dele fortellinger, styrker demokratiske verdier og fremmer dialog på tvers av grenser.

Marta Llaudet Serra på barnebokmessen i Bologna, her på Norla-standen.

Artikkelen er skrevet som del av rapporteringen knyttet til stipend fra Bibliotekarforbundet.

En barnebibliotekar deler sine opplevelser fra Bologna Book Fair: En reise gjennom barnebokverdenen

Hilde Sjølset jobber som barnebibliotekar i Nordre Follo og fikk nylig mulighet til å delta på den prestisjefylte Bologna Book Fair. Her kan du lese om noen av hennes refleksjoner, opplevelser og tanker fra reisen til den store bokmessen. Med stipend fra Bibliotekarforbundet satte Hilde seg på toget gjennom Europa og besøkte en av verdens største bokmesser.

– På mitt lokale bibliotek i Nordre Follo har vi i år et prosjekt med mål om å vise folk fra alle verdenshjørner at biblioteket er for dem. Vi skal snart åpne et Verdenshjørne selv; et hjørne med plass til barnebøker på mange språk. I den forbindelse ønsket jeg å bruke bokmessa i Bologna til å se hva som ble utgitt av barnebøker i forskjellige deler av verden.

Hilde Sjølset forteller om en unik opplevelse da hun ankom Bologna, med et messeområde som spant seg på mer enn 375 000 kvadratmeter, fordelt på atten bygninger. Seks av disse var dedikert til barnebokmesse. – Messen har fokus på illustratører og salg av rettigheter, også en tilegnet plass til de som vil lage avtaler rundt film- og tv-rettigheter, forteller Sjølset. Dette er problemstillinger som flere bibliotekarer får mange spørsmål om og forholder seg aktivt til i sin arbeidshverdag, som kunnskapsarbeidere.

Sjølset dro til Bologna med tog, og sier at turen gjennom Europa med tog ga henne tid til å forberede seg mentalt og til å reflektere over betydningen av messen. Hjemme igjen, full av inntrykk fra reisen, er hun i gang med å bearbeide inntrykkene og har sendt sin rapport til Bibliotekarforbundet.

I rapporten skriver Hilde følgende, og ikke minst passende ord på verdens bokdag, 23. april:

I løpet av en dag med mange inntrykk møter man mennesker som fester seg godt i hukommelsen. Forlagsmannen i drosjen som snakket mange europeiske språk helt flytende. Professor Marcella Terrusi som snakket bedre om viktigheten av barnebøker enn de fleste andre jeg har hørt på i mitt lange liv som barnebibliotekar. Tidligere forlagsmann Kristenn Einarsson fra Lillehammer som nå ledet «World Expression Forum» og var en varm forkjemper for lesing. Mannen som snakket om digitale rettigheter og hvordan den nye digitale renessansen var en fordel for dem som kunne utnytte det store markedet av dem som ikke allerede leser. I verden.

Barnebokmessen i Bologna var stor, og det var umulig å rekke over alt på en dag. Jeg rakk ikke fram til den norske standen før alle hadde travet derfra til en eller annen champagnegallopp i et annet hjørne av hallen. For når dagen gikk mot slutten sto feiringen for tur. Og om jeg ikke visste det før så vet jeg i alle fall nå at barnebøker tas på alvor av veldig mange mennesker i hele verden. Noen kommer til Bologna hvert år for å bevise det.

Trenger du oppdatering? Søk BF-stipend – hele året!

Hvis du tenker at det er på tide med litt faglig oppdatering, men trenger penger for å gjøre noe med det, kan BFs stipendordning være til hjelp. Det kan handle om alt fra å gjennomføre et utviklingsprosjekt lokalt via deltakelse på arrangementer og studieturer til kurs og videreutdanning. Kanskje er det noe du finner på sjøl og som du har lyst til å gjennomføre for å se om det fungerer eller kanskje dreier det seg om å delta på noe som andre arrangerer. Du kan rett og slett søke om BF-stipend til alt som du mener kan gjøre deg til en dyktigere bibliotekar.

BFs stipendordning skal bidra til faglig utvikling for BFs medlemmer og kan gjelde etter- og videreutdanning, kurs, aktiv deltakelse på arrangement, studieturer, studieopphold, hospitering, prosjekt m.m. Dette gjelder også for utgifter i forbindelse med digitale kurs og arrangement.

Bibliotekarforbundet er stolt av å kunne bidra til våre medlemmers faglige utvikling og erfaringer. Hilde Sjølsets reise gjennom barnebokverdenen på Bologna Book Fair er et flott eksempel på hvordan våre medlemmer bidrar til å utvikle både seg selv og vårt fagfellesskap. Vi oppfordrer alle til å dele sine erfaringer fra slike arrangementer, og ser frem til å fortsette å støtte våre medlemmer i sitt faglige engasjement.