Det ble brudd i lønnsforhandlingene i staten. – Avstanden mellom partene var for stor og det kom aldri nok penger på bordet, oppsummerer Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Unio stat har siden 16. april vært i lønnsforhandlinger med staten. Solid reallønnsvekst var det viktigste kravet da Unio satt seg til forhandlingsbordet, og dette kravet er også årsaken til at det ble brudd i forhandlingene.
– Avstanden mellom partene var for stor. Det økonomiske tilbudet fra staten var rett og slett ikke godt nok, og står i kontrast til statens mål om å beholde og rekruttere kompetanse det er stor konkurranse om i arbeidsmarkedet, sier Sæther.
Unios andre hovedbudskap før forhandlingene, var en forventning om reelle forhandlinger om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Her har Sæther mye godt å si om motparten.
– Før det ble brudd rakk vi å ha konstruktive forhandlinger om hvordan vi kan utvikle hovedtariffavtalen med staten. Det er jeg glad for, og det er et arbeid vi kan bygge videre på senere.
Nå går lønnsoppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Meklingen starter 7. mai, og har frist ved midnatt 28. mai.
Lønnsforhandlingene mellom Oslo kommune og Unio endte torsdag med brudd. Dermed går oppgjøret til mekling.
– Kommunen møtte oss ikke på våre krav. Verken på lønn eller uttelling for kompetanse. I tillegg kom de med omfattende angrep på arbeidstidsordninger som vi ikke kunne akseptere, sier forhandlingsleder i Unio Oslo, Marianne Lange Krogh.
Ville svekke opparbeidede rettigheter og arbeidstidsordninger
– Oslo kommune går bevisst inn for å svekke opparbeidete rettigheter. Men det er overhodet ikke det vi trenger for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier Lange Krogh.
Hun peker på at det er en vedvarende og alvorlig mangel på nødvendig kompetanse i Oslo kommune. I tillegg har byrådet gjort situasjonen enda verre ved å kutte over 1.600 årsverk i kommunen i tråd med sin innstrammingspolitikk.
– Videre ignorerte Oslo kommune alle krav om uttelling for videreutdanning og uttelling for master, sier Lange Krogh.
Grunnleggende uenigheter har preget forhandlingene
Da forhandlingene startet tidligere i april, gjorde Unio det klart at årets oppgjør måtte gi en solid reallønnsvekst. Bakgrunnen var høy prisvekst, økonomisk usikkerhet og økende press på kommunale tjenester.
– Vi ser at de grunnleggende uenighetene vi pekte på fra dag én, fortsatt ikke er løst. Da blir utfallet dessverre slik, sier Lange Krogh.
Unio krevde blant annet:
• Et generelt prosentvis tillegg for alle medlemmer • En egen justeringspott for å prioritere ansatte med høyere utdanning • Tiltak for å styrke rekruttering og beholde kompetanse
– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen rekruttere og beholde ansatte med den nødvendige kompetansen, må det tilbys konkurransedyktige betingelser, sa Lange Krogh ved oppstarten.
Går til mekling
– Når vi står så langt fra hverandre både på retning, prioriteringer og vilje til forhandling, er det ikke overraskende at det ender i mekling, avslutter Lange Krogh.
– Nå trenger vi hjelp av Riksmekleren. Dersom det blir streik, er første mulige streikedag fredag 29. mai.
Årets tariffoppgjør i kommunesektoren går til mekling. – Det har vært en meget skuffende utvikling under forhandlingene, og avstanden er betydelig, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– KS har vist svært liten vilje til å komme oss i møte på våre krav. I stedet opplever vi en motpart som angriper grunnleggende rettigheter som vi har bygget opp over lang tid.
– Dette er alvorlig, og da blir partssamarbeidet vanskelig. Avstanden var betydelig. Med et slikt bakteppe er det krevende å finne gode løsninger for kommunene. Jeg savner en arbeidsgiver som viser vilje til å se helheten og ta samfunnsansvar, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Krevende forhandlinger
Forhandlingene brøt sammen tidlig torsdag ettermiddag. Dermed går oppgjøret til mekling. Også de andre hovedorganisasjonene, LO, Akademikerne og YS, valgte å bryte forhandlingene.
– Jeg må si jeg er overrasket over det som har møtt oss. Kommunene har et stort behov for kompetente ansatte, og beredskap er viktigere enn noen gang. Da forventer jeg en mer imøtekommende motpart enn det vi har vært vitne til i disse forhandlingene.
– Vi mener at vi har vært konstruktive, og forsøkte å finne gode løsninger på blant annet arbeidstidsrelaterte spørsmål, partssamarbeid, lønn og andre forhold, sier Røsvoll.
Frist: 28. mai
Nå må partene altså få hjelp fra Riksmekleren. Oppstart på meklingen er 7. mai, og skal være avsluttet innen 28. mai. Blir partene ikke enige, blir det streik.
– Det er et alvorlig virkemiddel, men KS må være beredt til å komme oss langt mer i møte om vi skal unngå en stor konflikt.
– Det blir stadig tyngre for kommunene å levere innbyggerne de tjeneste de har krav på. Barn, unge, eldre og syke er de som taper mest på dette. Våre medlemmer, som lærerne i barnehager og skoler, sykepleierne, fysioterapeutene og ergoterapeutene, er bærebjelkene innenfor utdanning, helse og beredskap. Det må gjenspeiles både i lønn og arbeidsvilkår i mye større grad enn det KS har vist vilje til så langt i dette oppgjøret, gjentar Røsvoll.
Unios krav
I årets oppgjør har Unio blant annet krevd solid reallønnsvekst for sine medlemmer, med en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen. I tillegg har Unio krevd gode OU-ordninger, et eget kapittel eller egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger og at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger. Lærernes arbeidstidsavtale har også vært et sentralt tema i årets tarifforhandlinger, sammen med andre arbeidstidsrealterte temaer.
Lønnsoppgjøret i Unio kommune omfatter ikke ansatte i Oslo kommune, som er eget forhandlingsområde.
Her kan du lese Unios krav i årets tarifforhandlinger.
Fakta
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
Forhandlingssjef i Unio Klemet Rønning-Aaby og forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune forhandler for kommuneansatte- utenom Oslo kommune. Foto: Hedvig Bjørgum/ Unio
Unio streiker for statsansatte med høyere utdanning
Staten vil tvinge alle statsansatte over på en tariffavtale som Unio og Akademikerne ikke ønsker.
– Vi aksepterer ikke at staten overkjører våre medlemmer med tvang, sier Guro Lind, forhandlingsleder for Unio stat.
Unio er i streik i staten etter at meklingen hos Riksmekleren var resultatløs. Staten var aldri interesserte i å komme Unios krav i møte, men var opptatt av å tvinge alle statsansatte over på én tariffavtale for enhver pris.
– Denne avtalen ville gitt en dårligere løsning for Unios medlemmer enn i dag, og det var aldri aktuelt å godta statens forslag. Staten visste godt at Unio og Akademikerne aldri kunne akseptere en slik avtale. Staten og regjeringen har selv valgt streik, sier Lind.
Maktarroganse
Unio og Akademikerne er klart størst i staten, men regjeringen velger å overkjøre dette flertallet.
– Det vitner om maktarroganse, og er en politisering av lønnsforhandlinger som er svært problematisk og undergraver partssamarbeidet i staten, sier Lind.
Uforsvarlig å ikke utrede
Unio og Akademikerne inngikk for to år siden en egen tariffavtale med staten, som har vært bra for statsansatte med høyere utdanning. Statsansatte med høyere utdanning har over tid hatt dårligere lønnsutvikling, både sammenlignet med høyt utdannede i privat sektor og statsansatte med kort utdanning. Unio og Akademikernes tariffavtale har gjort det mulig å snu denne negative utviklingen
– Vi var godt i gang med arbeidet med å sikre statsansatte med høyere utdanning bedre lønnsutvikling. Avtalen har bare virket i to år. Det er uforsvarlig at staten går bort fra denne avtalen, uten å utrede konsekvensene først, sier Lind.
– Det var ingen vilje fra Oslo kommune til å komme til enighet, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune.
Dermed går årets lønnsoppgjør i Oslo til mekling etter at partene ikke kom til enighet tirsdag kveld. At man må ta turen til riksmeklerne overrasker forhandlingslederen.
– Det er urovekkende at Oslo kommune ikke viser større vilje til å få til en løsning. Det er stor mangel på kvalifiserte ansatte i mange av de kommunale tjenestene. Dette vil bare forverres i årene som kommer hvis man ikke klarer tiltrekke seg og beholde nødvendig arbeidskraft, sier hun.
Gjennom den politiske plattformen «Hammersborgerklæringen» til byrådet i Oslo slås det fast at det er en klar ambisjon om at Oslo skal være verdens beste by – med den beste skolen, der barn skal ha en trygg oppvekst og eldre skal ha en trygg alderdom.
– Vi trodde dette skulle være mer enn fine ord. Men Oslo kommune viste ingen vilje til å møte oss verken på lønn for kompetanse eller ubekvem arbeidstid. Vi ser derfor ingen tegn til at kommunen mener det byrådet har slått fast at man skal styre på.
– At man viser så liten vilje til å imøtekomme oss som organiserer de som utfører tjenestene man er så avhengig av, er alvorlig, sier Lange Krogh.
Unio krevde i år en reallønnsvekst gjennom sentrale lønnstillegg og prioritering av ansatte med høyskole- og universitetsutdanning.
Men man kom ikke langt nok til at man kunne snakke reelt om økonomi siden partene ikke klarte å komme til enighet om verken innretning, fellesbestemmelser og andre krav.
Dette skjer videre
Meklingen starter torsdag 2. mai og skal avsluttes innen torsdag 23. mai kl. 24.00 (natt til fredag).
Dersom partene ved hjelp av riksmekleren heller ikke klarer å komme fram til enighet, blir det streik. Første mulige streikedag vil være fredag 24. mai. Unio vil informere de som tas ut i en eventuell streik.
Bruddet omfatter også LO kommune Oslo, Akademikerne Oslo og YS kommune.
