Enighet mellom Samfunnsbedriftene og Unio
Det ble enighet mellom Samfunnsbedriftene og Unio i årets hovedoppgjør på Bedriftsavtalen 2. juni.
Unio gikk inn i tariffoppgjøret i 2026 med krav om en reell reallønnsvekst. For Unios grupper innebærer det en tydelig prioritering av kompetanse.
Kommunalt eide bedrifter møter i dag økende krav til både kvalitet, kompetanse og omstilling, i takt med høyere forventninger fra samfunnet og en mer kunnskapsintensiv drift. Samtidig øker kravene til utdanning og spesialisert kompetanse blant ansatte.
Dette stiller klare krav til at lønnsnivået oppleves som konkurransedyktig – og at det reflekterer både ansvar, kompetanse og utviklingen i rollene.
Tillitsvalgte har nå en viktig jobb å gjøre i å etablere gode prosesser og reelle forhandlinger lokalt for våre medlemmer.
Det er også gjort viktige endringer i hovedtariffavtalen. Vi vil spesielt nevne at ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting, og etter endt prøvetid, [skal arbeidsgiver] vurdere arbeidstakerens lønn på nytt, samt bestemmelse om livsfasepolitikk for ivaretakelse av ansatte i alle livsfaser.
Alt om lønnsoppgjøret 2026 finner du her
Forsvarte tariffavtalen i staten
Etter mekling ti timer på overtid, er det klart at Unios tariffavtale med staten videreføres og styrkes. Lønnsoppgjøret i staten har en økonomisk ramme på 4,4 prosent.
Unio stat har denne uken sittet hos Riksmekleren for å finne en løsning i årets lønnsoppgjør i staten. Ti timer på overtid kom partene til enighet.
– Vi hadde to krav i dette oppgjøret: Å forsvare og videreutvikle tariffavtalen vår, og å sikre medlemmene reallønnsvekst. Når vi ble enige med staten, er det fordi resultatet på begge disse områdene er akseptabelt, sier Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Oppgjøret har som frontfaget en økonomisk ramme på 4,4 prosent (overheng 1,7, glidning 0,8). Teknisk beregningsutvalg har anslått prisveksten i 2026 til 3,2 prosent. Hele rammen skal fordeles i lokale forhandlinger.
– Det er usikre økonomiske tider, men denne rammen tilsier at lønningene kan øke mer enn prisene. Nå er det våre lokale tillitsvalgte som skal forhandle fram den beste løsningen for deres medlemmer, i tråd med behovene på hver enkelt arbeidsplass. Vi har god erfaring med at det er slik vi får mest ut av hver krone, sier Sæther.
Unio har siden 2022 hatt en egen tariffavtale med staten, sammen med Akademikerne. Hovedprinsippene i denne avtalen videreføres, men nå er også YS tilsluttet samme avtale.
– Avtalen vår har gitt de tillitsvalgte gode verktøy for å sikre lønnsutvikling for statsansatte med høyere utdanning, og det har vært avgjørende for oss å kunne videreføre dette arbeidet. Målet vårt i år var å forsvare og videreutvikle tariffavtalen, og det har vi klart.
– Dette har vært en systemkamp, som handler om hvordan lønna i staten skal fordeles best mulig. Den kampen har vi vunnet, og det er bra for både statsansatte og for samfunnet.
– Det blir fortsatt lokale lønnsforhandlinger på virksomhetsnivå, og vi har fått inn bestemmelser som styrker de tillitsvalgtes innflytelse i forhandlingene. Tvisteløsningene er også forbedret. I tillegg er det satt ned arbeidsgrupper som skal videreutvikle viktige deler av tariffavtalen, blant annet når det gjelder livsfasepolitikk og stillingskodesystemet for karriereveier i staten.
Kompensasjonen for ubekvem arbeidstid er dessuten økt.
– Vi har fått gjennomslag for at satsene for arbeid på ubekvem arbeidstid økes betraktelig. Det betyr mye for statsansatte som jobber helg, kveld og natt, blant annet i politiet.
Rammen for boliglån i Statens pensjonskasse øker fra 2,3 til 2,8 millioner.
De lokale lønnsforhandlingene starter mange steder før sommeren, og har endelig frist 31. oktober. Resultatet i de sentrale lønnsforhandlingene skal på uravstemning til alle Unios medlemmer i staten. Mer informasjon om dette kommer om kort tid.
Protokoll kommer her når den er klar.
Saken er republisert fra unio.no i sin helhet.
Enighet i lønnsoppgjøret i Oslo – ingen streik
I Oslo har partene kommet til enighet i årets lønnsoppgjør. Dermed blir det ingen streik. Resultatet sikrer reallønnsvekst.
– Vi er fornøyde med å ha kommet til enighet i et svært vanskelig oppgjør, der vi meklet langt på overtid, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo.
Rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent. Noe som gir reallønnsvekst for alle medlemmer. Det var Unios viktigste krav. Det blir heller ingen lokale forhandlinger.
Dette fikk Unio også gjennomslag for i meklingen
Det opprettes tre nye stillingskoder som er viktige for Unios medlemmer; logoped, spesialtannpleier og klinisk ernæringsfysiolog 1. Nattillegg skal nå utbetales ut vaktens lengde frem til klokken åtte, i stedet for bare til klokken seks.Det blir også forbedringer i bestemmelser for uttelling for videreutdanning for våre medlemmer, og flere av særbestemmelsene til enkeltforbundene er imøtekommet.
– Her har kommunen kommet oss i møte, og vi kommer til å jobbe sammen med Oslo kommune om hvordan uttelling for videreutdanning, spesial- og masterutdanning bedre kan ivaretas, sier Lange Krogh.
Har slått tilbake angrep på arbeidstid og medbestemmelse
Før meklingen hadde kommunen varslet omfattende krav på arbeidstidsordningene og endringer som ville svekket mulighetene for medbestemmelse.
Se alle krav og tilbud i årets lønnsoppgjør
– Vi har avverget alle alvorlige angrep på arbeidstid og andre sentrale rettigheter som våre medlemmer har opparbeidet over lang tid. Dette var svært viktig for oss, og har vært det mest krevende i meklingen, sier forhandlingsleder Lange Krogh.
Kommunen stilte krav om endringer på styring av arbeidstiden utover normal arbeidstid, endring av arbeidstid for de som jobber innen helse og styring av planleggingstiden som barnehagelærerne har til egen disposisjon. Kommunen vurderte også å fremme krav om endringer på lærernes arbeidstid.
– Alt dette tok Oslo kommune med seg inn i mekling. Det ble av oss oppfattet som aggressive angrep på det vi har opparbeidet i våre avtaler. Men vi har klart å bevare både vern og medbestemmelse, sier Lange Krogh.
Kompleksiteten rundt disse spørsmålene var mye av grunnen til at man måtte mekle nærmere ti timer på overtid.
Det økonomiske resultatet ble slik:
Rammen for årets oppgjør er på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Med en beregnet prisvekst på 3,2 prosent, gir dette resultatet reallønnsvekst.
• Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen på 4,15 prosent, med minimum kr. 24.000
Det betyr at:
• Alle som har opp til lønnstrinn 30 og tjener inntil kr. 575.100, får et tillegg på kr. 24.000
• Alle som ligger på lønnstrinn 31 og høyere, får et tillegg på 4,15 prosent
• Det betyr de fleste av våre medlemmer får et lønnstillegg på mellom kr. 24.000 – kr. 34.000
• Nesten 0,2 prosent av rammen går til diverse tillegg, som nattillegg som gis ut vaktens lengde, kontaktlærertillegg og leirskolegodtgjøring
• Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2026. Se ny lønnstabell i protokollen
Her er Riksmeklerens møtebok og forslag til løsning (lenke – kommer når klart)
Les mer om Unio Oslo kommune her
Unio Podkast: – Forventer dessverre ikke noe ekstra fra Oslo kommune tross milliard-overskudd
Fakta om Unio Oslo
Unio har 13 924 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2026. Disse er fordelt på følgende organisasjoner:
Utdanningsforbundet: 9 728
Norsk Sykepleierforbund: 3 003
Norsk Fysioterapeutforbund: 303
Akademikerforbundet: 297
Norsk Ergoterapeutforbund: 267
Forskerforbundet: 123
Bibliotekarforbundet: 94
Norsk Tannpleierforening: 43
Norsk logopedforbund: 35
Det norske maskinistforbund: 30
Spir: 1
Saken er republisert fra unio.no i sin helhet
Løsning i KS: – Reallønnsvekst og sikring av arbeidstiden
– Meklingen har vært svært krevende, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer. Vi har reddet arbeidstidsavtalen i skolen og vi har stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen i helse, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune. Dette skal gi medlemmene økt kjøpekraft, sier Geir Røsvoll.
Protokollen med ny garantilønn og sentrale lønnstillegg fra 1.5.2026
Han har meklet på vegne av Unio kommune for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene. Dette omfatter blant annet lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og bibliotekarer.
Reallønnsvekst betyr at partene mener lønningene vil stige mer enn prisene med de lønnstilleggene som er avtalt. Samtidig er det usikre tider, minner Røsvoll om.
– Ut fra det vi vet nå, mener vi at dette er det beste resultatet vi kunne oppnå i denne meklingen. Samtidig har vi reddet arbeidstidsavtalen for lærerne og stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen innen helse. Dette har vært svært viktig for oss.
– Det har vært en krevende mekling med mange elementer, men sammen har partene klart å finne fram til løsninger som gjorde at vi unngikk streik. Det er vi fornøyde med, og jeg vil også gi ros til meklerne for den jobben de har gjort, sier forhandlingslederen.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22 800 og 34 100 kroner med virkning fra 1. mai 2026. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
Ledere får et tillegg på 4,0 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2026 fra 1. mai 2026.
Oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent, på lik linje med frontfaget.
Ramme, overheng, glidning
Totalramma i årets oppgjør er 4,4 prosent for kommunesektoren. Ramma er ikke det samme som lønnstillegg. I ramma inngår også overheng og glidning.
Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet fram et år, som går av lønnsbudsjettet (ramma) for året etter. Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør.
Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, ansiennitetsopprykk og så videre.
Arbeidstidsavtalen for skole forlenget med to år
Et av de vanskeligste temaene under årets mekling var arbeidstidsavtalen til lærerne (SFS 2213). Nå er partene enige om at avtalen skal videreføres. Avtalen reforhandles før neste hovedtariffoppgjør, som er i 2028.
– Vi er fornøyde med at vi har berget en felles, sentral arbeidstidsavtale. Det har vært en lang prosess, men det var helt uaktuelt for oss å gå med på KS sitt krav om å splitte avtalen, sier Geir Røsvoll.
KS ønsket i utgangspunktet å demontere den gamle arbeidstidsavtalen, og ville i stedet opprette en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæringen, og dermed splitte arbeidstidsavtalen i to.
– Det var et kraftig trykk fra KS for å splitte dagens avtale. Om vi hadde gitt etter, ville vi endt opp med to nye og ulike avtaler, i stedet for den sterke, felles avtalen vi beholder nå.
– Den arbeidstidsavtalen vi har nå sikrer at lærerne får et minimum av tid til å planlegge og gi god undervisning. Hadde denne sikringen blitt fjernet ville det både forverret lærernes arbeidsvilkår og gått på kraftig bekostning av elevenes opplæring.
Arbeidstidsavtalen forblir altså uendret, men partene er også enige om et felles utviklingsarbeid for å se på utfordringsbildet og utviklingsbehov i arbeidstidsavtalen.
– Vi tenker at dette arbeidet vil være en mulighet til å vise hvordan medlemmenes arbeidssituasjon er. Da vil partene få en mer omforent forståelse av utfordringene, sier Røsvoll.
Løft for sykepleierne
KS la i sitt første tilbud vekt på at «arbeidet med omstilling og heltidskultur må fortsette og forsterkes. Det krever nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. KS er innstilt på at endringer kan ses i sammenheng med stimuleringsordninger for helgearbeid.»
– Det var avgjørende for Unio å slå tilbake krav om nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. Unios medlemmer, blant andre sykepleiere og lærere i voksenopplæringen, får også et tydelig løft når kveldstilleggene gjøres om til prosent, lørdags- og søndagstillegget økes, og nattillegget betales ut vaktens lengde.
Det er opprettet en ny stillingskode for sykepleier med spesialistgodkjenning. Det samme gjelder også rapporteringsbenevnelse for klinisk ernæringsfysiolog og logoped med mastergrad.
Løser ikke utfordringene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette meklingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer.
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren.
Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og særlig barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Bedre statistikk for lærergruppene
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.
Derfor krevde Unio, sammen med Akademikerne, et eget kapittel eller en egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger, for å sikre at lærerne får kontroll over egen lønnsmasse.
Dette ønsker ikke de andre partene, verken på arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden og dermed ble det vanskelig å få gjennomslag for dette i meklingen.
Imidlertid fikk vi innfridd kravet om bedre statistikk for disse gruppene.
Dette betyr at vi nå får tall for overheng, glidning og lønnsvekst for lærerstillingene. Dette vil gi partene omforente tall over lønnsutviklingen for disse gruppene. Vi er fornøyde med at vi har fått til dette, sier Røsvoll.
Midlene til tillitsvalgtopplæring videreføres
OU-midler er opplærings- og utviklingstiltaksmidler, økonomiske midler avsatt gjennom tariffavtaler i norsk arbeidsliv for å finansiere kompetanseheving, ledelsesutvikling og opplæring for tillitsvalgte. Denne sentrale, generelle avtalen ble også en del av hovedtariffoppgjøret etter at det ble brudd i forhandlingene om denne avtalen.
Fondet er et spleiselag mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. KS ønsket at det i årene framover skulle avsettes mindre penger til dette. Dette fikk de ikke med seg arbeidstakerorganisasjonene på.
Avtalen om OU-midler videreføres derfor. Avtalen har en varighet på to år og det skal avsettes 0,24 prosent av den beregnede lønnsmassen.
– Dette er med på å sikre et godt grunnlag for partssamarbeidet i årene framover. Opplæring av tillitsvalgte er en viktig del av dette, sier Geir Røsvoll.
Lokale forhandlinger i 2027
Partene ble enige om at det ikke skal avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i 2026, i tråd med Unios krav.
Imidlertid er det avtalt at det skal avsettes en pott på 1,0 prosent per 1. september 2027 til lokale forhandlinger i mellomoppgjøret i 2027.
Protokoll med ny garantilønn og sentrale lønnstillegg fra 1.5.2026
Saken er republisert fra unio.no i sin helhet
Enighet med Spekter i innledende forhandlinger
Unio og Spekter ble 15. april enige i de innledende forhandlingene i årets hovedoppgjør. Nå venter forbundsvise forhandlinger om selve lønnsoppgjøret.
– I dag er det overordnede forhold og premissene for de videre forhandlingene vi har drøftet, sier Bent Ronny Mikalsen, som ledet forhandlingene på vegne av Unio sine medlemmer i Spekter-området.
– For oss var det blant annet viktig å se på ordningen med OU-midler, som er viktige for å sikre en god tillitsvalgtopplæring og samarbeid mellom partene. Satsene har ikke vært justert på 15 år. Nå er vi enige om at et partssammensatt utvalg skal se på utviklingen av OU-ordningene, sammenholdt med kostnadsutviklingen. Utvalget skal også se på ulike modeller for hvordan OU-midler kan utformes, sier Bent Ronny Mikalsen. Han er leder av Norsk Radiografforbund og nestleder i Unio Spekters forhandlingsutvalg.
I enigheten er det også kommet inn punkter om senior- og livsfasepolitikk, som oppfordrer de lokale parter om å drøfte ulike tiltak for å legge til rette for at eldre arbeidstakere skal stå lengre i arbeid. Og en presisering av at arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon skal ha samme rett til lønnsvurdering som andre arbeidstakere i virksomheten.
Saken er republisert fra unio.no
Enighet i kirken: Reallønnsvekst for ansatte med høyere utdanning
Årets lønnsoppgjør i kirken ble avsluttet med enighet natt til onsdag. Resultatet gir en samlet økonomisk ramme på 4,4 prosent.
– Vi er glade for at årets mellomoppgjør gir et løft til våre medlemmer og bidrar til å redusere lønnsgapet til offentlig sektor. Dette er et viktig steg for å sikre rekruttering og stabilitet i Den norske kirke, sier Gun Hafsaas (bildet), forhandlingsleder for Unio KA.
Et oppgjør på nivå med offentlig sektor
Natt til onsdag ble det enighet i lønnsoppgjøret mellom arbeidstakerorganisasjonene i kirken og hovedorganisasjonen KA. Oppgjøret gir en økonomisk ramme på 4,4 prosent – på nivå med resten av offentlig sektor og i tråd med frontfaget. Vi opplever at det har vært gode og konstruktive forhandlinger, sier Hafsaas.
Et løft – men fortsatt et lønnsgap
For Unio KA har det vært viktig å sikre reallønnsvekst og tydelige grep som styrker rekruttering og stabilitet i Den norske kirke. Prester, diakoner, kateketer, pedagoger og andre ansatte med høyere utdanning er avgjørende for at kirken skal kunne fylle sitt samfunnsoppdrag.
– Vi har fått gjennomslag for viktige krav, og flere av våre medlemsgrupper får solide tillegg. Samtidig må vi erkjenne at lønnsgapet mellom ansatte i kirkelig sektor og kommunal sektor fortsatt er for stort, sier Hafsaas.
Til noen av våre grupper i fellesrådene har vi fått noe høyere tillegg enn tilsvarende lønnsgrupper i kommunesektoren fikk i år. Dette gjør at vi får tatt igjen noe av den avstanden som har oppstått der over tid.
Økonomisk resultat for våre medlemsgrupper
Oppgjøret gir sentrale kronetillegg til ansatte i fellesråd i lønnsgruppene 3-5, med tillegg i størrelsesorden 20.000 kroner til 27.700 kroner for våre medlemmer. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
For ansatte i fellesråd uten fastsatt garantilønn gis et lønnstillegg på 3,8 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025.
For ansatte i rettssubjektet Den norske kirke gis prosentvise tillegg slik:
3,8 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025 til stillinger med ansiennitetsstige, for stillingskodene 0922 Kapellan og 1537 Prostiprest skal det gis et minimum kroner 28.500. Det betyr at de som tjener under 750.000 kroner får 28.500 kroner, mens de over får prosentsatsen på 3,8 prosent.
Til unormerte stillinger (stillinger uten ansiennitetsstige) gis 3,9 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025.
– Vi er særlig fornøyde med at det er gjort grep som styrker rekrutteringen til prestetjenesten, og at nyutdannede får et merkbart løft, sier Hafsaas.
Virkningsdatoen for alle tillegg er 1.5.2025.
Protokoll og nye lønnstabeller legges ut her så snart det er klart.
Ingen midler til lokale forhandlinger
Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger i år – verken i fellesrådene eller i rettssubjektet Den norske kirke. Dette samsvarer med arbeidstakersidens vurdering av situasjonen, og hensynet til forenkling og forutsigbarhet.
Krevende økonomisk kontekst
Lønnsoppgjøret finner sted i en krevende tid for kirkelig sektor. Rettssubjektet Den norske kirke har nylig gjennomført en stor nedbemanning, og mange kirkelige fellesråd melder om økonomisk usikkerhet og behov for omstilling.
– Dette gjør det desto viktigere å sikre forutsigbare rammer og tydelige grep som styrker sektoren på sikt. Kirken er helt avhengig av kompetente ansatte for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag, sier Hafsaas.
Om Unio KA
Unio KA er forhandlingssammenslutningen til forbundene i kirken som er tilknyttet Unio. Unio KA består av Spir – Profesjonsforbundet for prester, diakoner, kateketer og pedagoger, samt Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund.
Saken er republisert fra unio.no i sin helhet
Lønnsoppgjøret: Enighet i Oslo
Partene i lønnsoppgjøret i Oslo kommune er kommet til enighet. Rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent, noe som gir en solid reallønnsvekst. Men lønnsoppgjøret verdsetter likevel ikke utdanning godt nok, mener forhandlingsleder i Unio Oslo, Marianne Lange Krogh.
Onsdag kveld ble Unio Oslo enig med Oslo kommune i årets mellomoppgjør.
Det økonomiske i årets oppgjør i Oslo kommune
Lønnsoppgjøret har en ramme på 4,4 prosent, som er tilsvarende rammen for offentlig sektor ellers. Med dette resultatet er alle Unio Oslo sine medlemmer sikret minimum 20100 kroner. De som er tilsatt i lønnstrinn 31 eller høyere er sikret 3,7 prosent i lønnsøkning. Det er anslått at prisveksten blir 2,7 prosent, noe som gjør at alle våre medlemmer sikres reallønnsvekst dersom anslaget fra TBU viser seg å bli fasiten.
Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2025. Se ny lønnstabell i protokollen.
Oppgjøret er anbefalt av alle forbundene i Unio og skal ikke på uravstemning.
Oslo kommune brukte ikke muligheten godt nok
Krogh er fornøyd med å ha fått gjennomslag for det viktigste kravet Unio stilte i oppgjøret, som var reallønnsvekst.
– Vi har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om en reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Krogh.
Men hun skulle ønsket en enda tydeligere verdsetting av ansatte med høy utdanning.
– Kommunen brukte ikke dette mellomoppgjøret til å målrette lønna slik at det demmer opp for kompetanseflukten og rekrutteringskrisen som er i Oslo kommune, sier hun.
Hun konstaterer videre at dette føyer seg inn i en lengre rekke av oppgjør der Oslo kommune ikke har gjort nok for å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning, Krogh er likevel fornøyd med at det underveis i forhandlingene har vært en konstruktiv dialog om behovet for særskilte lønnsmessige tiltak for våre grupper.
Unio har også nedfelt en protokoll om justeringer.
– Dette lover godt for neste hovedoppgjør hvor slike justeringer oftest er i bruk, sier Krogh.
Her kan du lese protokollen og her finner du ny lønnstabell.
Saken er republisert i sin helhet fra unio.no
Gjennomslag for Unio i lønnsoppgjøret i staten
– Vi gikk til forhandlingene med krav om reallønnsvekst og alt fordelt lokalt, og det fikk vi, oppsummerer Unio stats leder Steinar A. Sæther.
Unio kom 30. april til enighet med staten om årets lønnsoppgjør i statlig sektor.
Enigheten innebærer en årslønnsvekst på 4,4 prosent, som gir en disponibel ramme på ca 3,3 prosent per 1. mai. Denne rammen er på samme nivå som frontfaget. Hele potten skal fordeles lokalt, etter lønnsforhandlinger ved den enkelte virksomhet.
Leder av Unio stat, Steinar A. Sæther, er fornøyd med å ha kommet til en løsning i forhandlingene med staten.
– Det har vært reelle, konstruktive lønnsforhandlinger, og det er positivt. Vi gikk til forhandlingene med krav om reallønnsvekst og alt fordelt lokalt, og disse kravene fikk vi gjennomslag for, sier han.
Prisveksten for 2025 er beregnet til 2,7 prosent av Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Årets oppgjør på 4,4 prosent ligger derfor an til å gi reallønnsvekst.
Neste skritt i lønnsoppgjøret er de lokale lønnsforhandlingene, som gjennomføres til høsten.
– De lokale partene har et stort ansvar i gjennomføringen av de lokale forhandlingene. Vi har stor tillit til at våre tillitsvalgte vil forvalte det ansvaret på en veldig god måte, sier Sæther.
Unio stat har 36 382 Unio-medlemmer i statlig sektor, de fleste ansatt i politiet, forskning og høyere utdanning.
Protokoll publiseres her når den er klar.
Saken er republisert i sin helhet fra unio.no
Enighet i KS-oppgjøret: – Økt kjøpekraft til Unios medlemmer
– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i en tid med stram kommuneøkonomi, sier Geir Røsvoll. Rammen i årets oppgjør er på 4,4 prosent.
KS og Unio er, sammen med Akademikerne, kommet til enighet om årets kommuneoppgjør.
– Etter flere år med reallønnsnedgang, ligger det nå an til en reallønnsøkning for våre medlemmer i kommunesektoren for andre år på rad. Det er bra, og svært viktig.
Partene er enige om en ramme på 4,4 prosent, som er det samme som ble avtalt i frontfaget. Med en forventet prisvekst på 2,7 prosent i 2025, skal det bety at Unios medlemsgrupper får reallønnsvekst. Det var en klar ambisjon Unio hadde i årets oppgjør. Unios medlemsgrupper består blant annet av lærere, sykepleiere, barnehagelærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, bibliotekarer, maskinister, tannpleiere, arkeologer, klinisk ernæringsfysiologer og ansatte innen administrasjon og kultur i kommuner og fylkeskommuner.
– Unios ambisjon var å få mer enn frontfagsrammen. Det viste seg dessverre ikke å være mulig, og noe KS tidlig signaliserte. Kommuneøkonomien er så trang at det ikke var håp om å hente noe ekstra til tross for at vi forsøkte oss på en rekke ulike grep under forhandlingene. Forhandlingene var meget krevende, sier Røsvoll.
YS og LO valgte å bryte forhandlingene, og tar oppgjøret til mekling i slutten av mai. Unio har sikret seg en reforhandlingsklausul som betyr nye forhandlinger om de andre partene skulle få noe ekstra i meklingen.
Unios grupper får mellom 15 200 og 21 200 kroner
Likevel mener han at årets lønnsoppgjør er akseptabelt.
– Det er svært viktig for våre medlemmer at de har mer å rutte med etter et lønnsoppgjør, og med en reallønnsøkning på over halvannen prosent i år så vil dette lønnsoppgjøret merkes i lommeboka.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 15 200 og 21 200 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
For ledere er det avtalt et generelt, prosentvist tillegg på 2,8 prosent per 1. mai.
Det er ikke satt av noen pott til lokale forhandlinger i årets mellomoppgjør, alle tillegg i kapittel 4 gis sentralt.
Løser ikke utfordringene i kommunene
Før årets oppgjør minnet Unios forhandlingsleder om at lønnsoppgjørene ikke har vært i stand til å løse de betydelige utfordringene kommunene har med å beholde og rekruttere nøkkelpersonell. Problemet er spesielt stort innenfor helse og utdanning hvor det mangler over 25 000 årsverk. Årets resultat vil ikke bidra til å løse disse utfordringene, siden lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor forblir like stort når rammen er den samme i begge sektorene.
Kommunalt ansatte med inntil fire års høyere utdanning, som sykepleiere, barnehagelærere og adjunkter, tjener nesten 200.000 mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien. Lærere i skoleverket med mer enn fire års utdanning har i snitt over 300 000 mindre i lønn enn de med samme utdanningsnivå i industrien.
– Dette er svært store forskjeller, som selvsagt gjør noe med hvor folk med høyere utdanning velger å jobbe.
– Situasjonen er kritisk, og da er det behov for helt andre tiltak enn de som tidligere er prøvd. Politikerne må bevilge midler til kommunene slik at de er i stand til å ansette og beholde de folkene de trenger, slik at innbyggerne får de tjenestene de forventer og har krav på. Dagens løsning fungerer ikke, da må det tenkes nytt – og det er et politisk ansvar, sier Røsvoll.
Dette vil også Unio følge opp fremover, sier Unio kommunes forhandlingsleder.
– Kommunene må gjøres til mer attraktive arbeidsgivere, og det er først og fremst politikerne som kan gjøre noe med. Dette er noe som vi kommer til å følge tett opp utenfor tarifforhandlingene.
Vil endre lønnssystemet
En annen utfordring er problemet med dagens kommunale lønnssystem, hvor statistikken viser at spesielt de med lengst utdanning over tid har kommet dårligere ut i lønnsoppgjørene enn andre kommunalt ansatte. Et av problemene vi stadig støter på er hvis en gruppe skal få mer i et oppgjør, så får en annen gruppe mindre. Altfor ofte har det viste seg å være de med lengst utdanning i kommunene, som i stor grad befinner seg i skoleverket.
Av den grunn krevde Unio under fjorårets tariffoppgjør at det skulle utredes et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. Partene ble derfor enige om å videreføre det partssammensatte utvalget for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser som skal vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kapittel 4, herunder undervisningspersonalet.
– Arbeidet i dette partssammensatte utvalget frem mot hovedoppgjøret i 2026 vil være svært viktig for Unio.
– Vi må få på plass et langt bedre system, hvor behovene innenfor både helsesektoren og utdanningssektoren kan ivaretas samtidig, poengterer Røsvoll.
FAKTA
Årets forhandlinger i kommunal sektor startet 24. april, og ble avsluttet på kvelden 30. april.
Unio forhandler på vegne av drøyt 140 000 medlemmer i tariffområde KS, av omtrent 500 000 ansatte i kommunesektoren (alle kommunene med unntak av Oslo, som er eget tariffområde).
Om lag hver femte arbeidstaker i Norge jobber i kommunesektoren.
Unio forhandler i KS på vegne av følgende medlemsorganisasjoner, med medlemstall i KS-området ved nyttår
• Utdanningsforbundet: 97 322
• Norsk Sykepleierforbund: 36 152
• Norsk Fysioterapeutforbund: 2 255
• Norsk Ergoterapeutforbund: 1 959
• Akademikerforbundet: 1 660
• Bibliotekarforbundet: 939
• Norsk Tannpleierforening: 560
• Forskerforbundet: 549
• Det norske maskinistforbund: 386
• Spir: 13
• Norsk Radiografforbund: 10
Saken er gjengitt i sin helhet fra unio.no
Enighet i KS: – Et resultat som skal sikre reallønnsvekst
– Det har vært krevende forhandlinger, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune.
– Vi fikk innfridd vårt krav om en klar reallønnsvekst, og vi fikk også til en prioritering i favør de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Vi mener derfor dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune, sier Røsvoll.
Det er avtalt en ramme for årslønnsveksten på 5,2 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Beregnet prisvekst i 2024 er på 4,1 prosent.
Det var på forhånd knyttet spenning til om det kunne bli enighet uten mekling i år. Etter forhandlinger mange timer på overtid, ble det imidlertid enighet onsdag morgen.
– Det har vært krevende forhandlinger, men sammen har partene klart å finne fram til konstruktive løsninger som gjorde at vi unngikk mekling. Det er vi fornøyde med, sier Geir Røsvoll, som har forhandlet for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene.
Sentrale tillegg og lokal pott
Unio kommune valgte på bakgrunn av dette å anbefale årets hovedoppgjør i KS. Det samme har LO kommune og YS kommune gjort, og dermed kunne man skrive under en ny hovedtariffavtale som skal gjelde de to neste årene.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22.000 og 37.000 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
I tillegg til de sentrale tilleggene er det avtalt en lokal pott fra 1. oktober 2024 som utgjør 1,1 prosent av ramma.
Partene er også enige om en såkalt «reforhandlingsklausul».
– Det betyr at dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndsbehandling oppnår bedre resultat enn vi har fått i disse forhandlingene, så forbeholdes retten til å kreve nye forhandlinger. Dette er vi meget fornøyde med å ha fått inn, sier Røsvoll.
Løser ikke utfordringene i kommunene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette forhandlingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren. Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Utvalg skal vurdere nye lønnsmodeller
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.
Derfor krevde Unio også en utredning av et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. For å møte dette kravet ble det avtalt å videreføre partssammensatt utvalg for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser.
Dette utvalget skal «vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet». Utvalget skal også «belyse betydningen lønnsmodellene kan få for de ulike stillingsgruppene, og eventuelle behov for endringer i tilhørende vedlegg».
– Dette kan forandre lønnssystemet i fremtiden, og kan få stor betydning for oss. Vi må nå jobbe godt med dette fram mot neste hovedtariffoppgjør, understreker Røsvoll.
Heltidskultur i partsutvalg
Et partssammensatt utvalg skal se på tiltak for å øke andelen heltid. Vi er enige med arbeidsgiver om at vi må fortsette arbeidet for en heltidskultur, slik at behovet for merarbeid, midlertidig ansettelse og innleie reduseres.
– For en samlet arbeidstakerside har det vært viktig at de ansatte fortsatt skal ha påvirkning på egen arbeidstid. Arbeidstidsordninger med mer ubekvem arbeidstid som pålegges ansatte, vil kunne føre til at det blir vanskeligere å beholde og rekruttere ansatte, understreker forhandlingslederen.
Protokollen finner du her.
Fakta om Unio kommune
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, og har om lag 400.000 medlemmer fordelt på 14 medlemsforbund.
Unio kommune har 141.053 medlemmer i KS-området per 1. januar 2024. De største forbundene er Utdanningsforbundet med 96.802 medlemmer og Norsk Sykepleierforbund med 36.029 medlemmer.
De andre forbundene er Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Bibliotekarforbundet, Norsk Tannpleierforening, Forskerforbundet, Det norske maskinistforbund, Norsk Radiografforbund, Det Norske Diakonforbund og Presteforeningen.
Foto øverst i saken: Eli Kristine Korsmo
Saken er republisert fra unio.no
