Etter mekling ti timer på overtid, er det klart at Unios tariffavtale med staten videreføres og styrkes. Lønnsoppgjøret i staten har en økonomisk ramme på 4,4 prosent.
Unio stat har denne uken sittet hos Riksmekleren for å finne en løsning i årets lønnsoppgjør i staten. Ti timer på overtid kom partene til enighet.
– Vi hadde to krav i dette oppgjøret: Å forsvare og videreutvikle tariffavtalen vår, og å sikre medlemmene reallønnsvekst. Når vi ble enige med staten, er det fordi resultatet på begge disse områdene er akseptabelt, sier Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Oppgjøret har som frontfaget en økonomisk ramme på 4,4 prosent (overheng 1,7, glidning 0,8). Teknisk beregningsutvalg har anslått prisveksten i 2026 til 3,2 prosent. Hele rammen skal fordeles i lokale forhandlinger.
– Det er usikre økonomiske tider, men denne rammen tilsier at lønningene kan øke mer enn prisene. Nå er det våre lokale tillitsvalgte som skal forhandle fram den beste løsningen for deres medlemmer, i tråd med behovene på hver enkelt arbeidsplass. Vi har god erfaring med at det er slik vi får mest ut av hver krone, sier Sæther.
Unio har siden 2022 hatt en egen tariffavtale med staten, sammen med Akademikerne. Hovedprinsippene i denne avtalen videreføres, men nå er også YS tilsluttet samme avtale.
– Avtalen vår har gitt de tillitsvalgte gode verktøy for å sikre lønnsutvikling for statsansatte med høyere utdanning, og det har vært avgjørende for oss å kunne videreføre dette arbeidet. Målet vårt i år var å forsvare og videreutvikle tariffavtalen, og det har vi klart.
– Dette har vært en systemkamp, som handler om hvordan lønna i staten skal fordeles best mulig. Den kampen har vi vunnet, og det er bra for både statsansatte og for samfunnet.
– Det blir fortsatt lokale lønnsforhandlinger på virksomhetsnivå, og vi har fått inn bestemmelser som styrker de tillitsvalgtes innflytelse i forhandlingene. Tvisteløsningene er også forbedret. I tillegg er det satt ned arbeidsgrupper som skal videreutvikle viktige deler av tariffavtalen, blant annet når det gjelder livsfasepolitikk og stillingskodesystemet for karriereveier i staten.
Kompensasjonen for ubekvem arbeidstid er dessuten økt.
– Vi har fått gjennomslag for at satsene for arbeid på ubekvem arbeidstid økes betraktelig. Det betyr mye for statsansatte som jobber helg, kveld og natt, blant annet i politiet.
Rammen for boliglån i Statens pensjonskasse øker fra 2,3 til 2,8 millioner.
De lokale lønnsforhandlingene starter mange steder før sommeren, og har endelig frist 31. oktober. Resultatet i de sentrale lønnsforhandlingene skal på uravstemning til alle Unios medlemmer i staten. Mer informasjon om dette kommer om kort tid.
Årets tariffoppgjør i kommunesektoren går til mekling. – Det har vært en meget skuffende utvikling under forhandlingene, og avstanden er betydelig, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– KS har vist svært liten vilje til å komme oss i møte på våre krav. I stedet opplever vi en motpart som angriper grunnleggende rettigheter som vi har bygget opp over lang tid.
– Dette er alvorlig, og da blir partssamarbeidet vanskelig. Avstanden var betydelig. Med et slikt bakteppe er det krevende å finne gode løsninger for kommunene. Jeg savner en arbeidsgiver som viser vilje til å se helheten og ta samfunnsansvar, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Krevende forhandlinger
Forhandlingene brøt sammen tidlig torsdag ettermiddag. Dermed går oppgjøret til mekling. Også de andre hovedorganisasjonene, LO, Akademikerne og YS, valgte å bryte forhandlingene.
– Jeg må si jeg er overrasket over det som har møtt oss. Kommunene har et stort behov for kompetente ansatte, og beredskap er viktigere enn noen gang. Da forventer jeg en mer imøtekommende motpart enn det vi har vært vitne til i disse forhandlingene.
– Vi mener at vi har vært konstruktive, og forsøkte å finne gode løsninger på blant annet arbeidstidsrelaterte spørsmål, partssamarbeid, lønn og andre forhold, sier Røsvoll.
Frist: 28. mai
Nå må partene altså få hjelp fra Riksmekleren. Oppstart på meklingen er 7. mai, og skal være avsluttet innen 28. mai. Blir partene ikke enige, blir det streik.
– Det er et alvorlig virkemiddel, men KS må være beredt til å komme oss langt mer i møte om vi skal unngå en stor konflikt.
– Det blir stadig tyngre for kommunene å levere innbyggerne de tjeneste de har krav på. Barn, unge, eldre og syke er de som taper mest på dette. Våre medlemmer, som lærerne i barnehager og skoler, sykepleierne, fysioterapeutene og ergoterapeutene, er bærebjelkene innenfor utdanning, helse og beredskap. Det må gjenspeiles både i lønn og arbeidsvilkår i mye større grad enn det KS har vist vilje til så langt i dette oppgjøret, gjentar Røsvoll.
Unios krav
I årets oppgjør har Unio blant annet krevd solid reallønnsvekst for sine medlemmer, med en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen. I tillegg har Unio krevd gode OU-ordninger, et eget kapittel eller egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger og at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger. Lærernes arbeidstidsavtale har også vært et sentralt tema i årets tarifforhandlinger, sammen med andre arbeidstidsrealterte temaer.
Lønnsoppgjøret i Unio kommune omfatter ikke ansatte i Oslo kommune, som er eget forhandlingsområde.
Her kan du lese Unios krav i årets tarifforhandlinger.
Fakta
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
Forhandlingssjef i Unio Klemet Rønning-Aaby og forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune forhandler for kommuneansatte- utenom Oslo kommune. Foto: Hedvig Bjørgum/ Unio
Lønnsoppgjøret i Oslo: Krever solid reallønnsvekst i urolige tider
Unio Oslo krever solid reallønnsvekst og tydelige tiltak for å sikre rekruttering og beholde ansatte med høy kompetanse.
I dag kl. 10 startet lønnsforhandlingene i Oslo kommune med overlevering av første krav.
Barnehage, skole, helse og omsorg, bibliotek og museer er viktige tjenestetilbud. Unios medlemsgrupper representerer ansatte med avgjørende nøkkelkompetanse som bidrar til trygghet og forutsigbarhet i folks liv.
– I usikre tider er det avgjørende for Oslo kommune å beholde disse kvalifiserte ansatte. Vi forventer derfor en solid reallønnsvekst for Unios medlemmer i årets hovedoppgjør, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune.
Forhandlingene skjer i en tid preget av økonomisk usikkerhet og høy prisvekst. Samtidig har byrådet kuttet over 1.600 årsverk og varslet en ny bydelsreform.
– Dette skaper uro både for ansatte og for innbyggerne. Nok kvalifiserte ansatte er avgjørende for at endringer kan gjennomføres uten at det går utover tjenestene, sier hun.
Dette krever Unio i årets oppgjør
Unio krever at årets hovedoppgjør gir en økonomisk ramme som styrker Oslo kommune som arbeidsgiver:
Solid reallønnsvekst gjennom et generelt prosentvis tillegg på lønnstabellen
Avsetning til en justeringspott med prioritering av ansatte med høyere utdanning
– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, må det tilbys konkurransedyktige betingelser, sier Lange Krogh.
Ikke tiden for svekkede arbeidstidsordninger
I forkant av oppgjøret har Oslo kommune også varslet mulige innstramminger i arbeidstidsordninger for ansatte i kommunen. Det skaper bekymring.
– Det virker som Oslo kommune ønsker et oppgjør hvor de utfordrer på opparbeidete rettigheter. Men det er ikke det vi trenger nå for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier Lange Krogh.
Alvorlig mangel på kompetanse
Lange Krogh peker på at det er en vedvarende og alvorlig mangel på nødvendig kompetanse i Oslo kommune.
– Tallenes tale er klar. Samtidig som kommunen reduserer antall ansatte, er det store mangler på blant annet sykepleiere og lærere. Vi må bruke årets oppgjør til å bedre rekrutteringen og beholde ansatte i tjenestene, sier Lange Krogh.
Hun understreker at mange stillinger står ubesatt i kommunen, og at flere av disse stillingene krever lovpålagt kompetanse.
– Det er avgjørende at kommunen blir en mer attraktiv arbeidsgiver. Da må lønn og arbeidsvilkår brukes mer aktivt, sier hun.
Økt press i tjenestene
Omorganiseringer, kutt og effektivisering har over tid økt belastningen på ansatte i kommunen.
– Når budsjettene ikke vokser i takt med kostnadene, oppstår det et gap mellom ressurser og behov. Det merkes ute i tjenestene, der presset på ansatte har blitt betydelig større, sier Lange Krogh.
Hun understreker også betydningen av tillit i omstillingsprosesser.
– I urolige tider er det avgjørende å bevare stabile fagmiljøer og ivareta ansatte. Tillit må ligge til grunn – ikke økt kontroll, sier hun.
Unio Oslo ved Bård Eirik Ruud og Marianne Lange Krogh i forhandlinger med Oslo kommune. I bakgrunnen Knut Kvamsdahl og Harald Nævdal fra Oslo kommune. Foto: Unio/ Arun Ghosh
Reagerer på signaler fra kommunen
Unio er kritisk til signalene fra kommunen i forkant av oppgjøret.
– Når byrådet fremstiller kutt i over 1.600 årsverk som uproblematiske, oppleves det som en undervurdering av konsekvensene. Dette rammer både ansatte og innbyggere, sier Lange Krogh.
Hun viser til at tjenestetilbudet innen oppvekst og helse er presset.
– Det mangler nøkkelpersonell hver eneste dag, hele året. Det må tas på største alvor, sier hun.
Praktisering av frontfaget må ikke bli en begrensning
Unio mener også at frontfagsmodellen må praktiseres mer fleksibelt.
– Frontfagsrammen er en norm, ikke et tak. Den må ikke hindre Oslo kommune i å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier Lange Krogh.
Hun peker på at offentlig sektor ofte sakker akterut i lønnsutviklingen.
– Det hjelper lite at lønnsveksten følger privat sektor dersom nivået ikke er høyt nok til å sikre rekruttering til lovpålagte og viktige tjenester, sier hun.
Fakta: Stor mangel på kvalifisert personell
Nesten 1.900 årsverk i skolen utføres av ansatte uten fullført lærerutdanning
Over 300 årsverk i barnehagene mangler pedagogisk kompetanse
1 av 5 sykepleiervakter på sykehjem dekkes av personell uten riktig kompetanse
1 av 4 vakter i hjemmesykepleien dekkes av personell uten sykepleierutdanning
Forhandlingene i Oslo startet 14. april og avsluttes ved utgangen av måneden. Blir partene ikke enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai. En eventuell streik kan bli aktuelt dersom det ikke oppnås enighet.
Unio har 13 924 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2026. Disse er fordelt på følgende organisasjoner:
Utdanningsforbundet: 9 728 Norsk Sykepleierforbund: 3 003 Norsk Fysioterapeutforbund: 303 Akademikerforbundet: 297 Norsk Ergoterapeutforbund: 267 Forskerforbundet: 123 Bibliotekarforbundet: 94 Norsk Tannpleierforening: 43 Norsk logopedforbund: 35 Det norske maskinistforbund: 30 Spir: 1
