Krever solid lønnvekst for ansatte med høyere utdanning

– Våre grupper må få solid reallønnsvekst i år. Skal kommunene og fylkeskommunene løse oppgavene sine, må lønningene bli mer konkurransedyktige, sier Unio kommunes forhandlingsleder Geir Røsvoll.

Årets hovedtariffoppgjør kan bli komplekst og tøft, men forhandlingsleder i Unio kommune, Geir Røsvoll, har tydelige forventninger til KS.

– Skal kommunene klare å opprettholde gode velferdstjenester for folk, må lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og andre med universitets- og høgskoleutdanning prioriteres.

– Vi krever derfor en betydelig lønnsvekst for disse gruppene, og at lønns- og arbeidsvilkårene styrkes, sier Røsvoll.

Lønnsforhandlingene i KS-området startet i dag klokka12.00 med overlevering av første krav. Forhandlingene omfatter alle landets kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo.

– Kritisk i en rekke kommuner

Behovet for en større satsing på offentlig sektor, ikke minst i kommunene, har sjelden vært større enn nå, understreker han.

– Situasjonen er kritisk i en rekke kommuner og fylkeskommuner. Nær en av fem som underviser i skolen har ikke godkjent lærerutdanning. Samtidig mangler over 2500 årsverk i landets barnehager for å oppfylle pedagognormen.

– Og krisen i helsesektoren blir bare større og større. Det mangler 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse. Krisen i helsesektoren vil få konsekvenser for velferdstilbudet til innbyggerne, dersom ikke kommunene gjør konkrete og tydelige tiltak får å rekruttere nødvendig sykepleierkompetanse, sier Røsvoll.

Betydelige lønnsforskjeller

Lønnsforskjellene er store mellom de som jobber i privat og kommunal sektor, minner Røsvoll om:

Ansatte med tre og fire års universitets- og høyskoleutdanning tjener gjennomsnittlig mer enn hundre tusen mindre enn dem med tilsvarende utdanningsnivå i industrien, og forskjellen øker med utdanningslengde. Lærere med mer enn fire års utdanning tjener eksempelvis i snitt 325 000 kroner mindre enn industrigrupper med tilsvarende utdanning.

– Det er mange som er utdannet sykepleier eller lærer i skoler/barnehager som ikke jobber i den sektoren de har utdanning i. Skal man få dem tilbake, og i tillegg få flere til å velge disse utdanningene i framtiden, må det skje noe med lønnsnivået i kommunal sektor, sier Røsvoll.

Viktig del av Norges beredskap

Unio kommunes forhandlingsleder erkjenner samtidig at det er vanskelig å løse utfordringene med lønnsnivået i et enkelt oppgjør, men mener at oppgjøret bør bidra til å tette lønnsgapet noe.

– Våre medlemmer er de kommunale bærebjelkene i både utdanning, helse og beredskap.

Mangelen på kvalifisert personell med riktig utdannelse handler ikke bare om bemanning i en normal hverdag. I møte med kriser, katastrofer, pandemier og økende geopolitiske spenninger trenger Norge robuste og kompetente fagmiljøer i kommunene.

– Dagens lønnsnivå svekker kommunenes evne til å rekruttere og beholde disse profesjonene, og dermed svekkes hele nasjonens beredskapsevne. I den tiden vi lever i nå, er det åpenbart at dette må dette tas tak i, sier Røsvoll.

Lærernes arbeidstid

Flere andre temaer blir viktige i årets forhandlinger. I vinter ble det brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale, og denne blir nå en del av hovedtariffoppgjøret.

– Arbeidstidsavtalen for lærere er et viktig tema. Dette vet vi engasjerer mye, og har et historisk bakteppe som jeg håper vi unngår på ny.

KS gikk inn i forhandlingene med krav om en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæring, og ville dermed splitte den eksisterende arbeidstidsavtalen i to.

– Det var helt umulig for Utdanningsforbundet å godta.. Vårt utgangspunkt er at de fleste medlemmene er fornøyde med avtalen, men at de ønsker noen forbedringer.

–  At KS i tillegg i går hadde et utspill om at lærerne nå risikerer å bli pålagt å jobbe i sommerferiene, kompliserer disse forhandlingene ytterligere. Det var et veldig uklokt utspill, som har gjort svært mange lærere urolige. Jeg kan forsikre dem at dette ikke er noe som vi er villige til å forhandle om. Lærerne har den samme retten som andre arbeidstakere til å avvikle sommerferie, så dette skal de ikke bekymre seg for.

Andre tema

I tillegg har vi flere andre temaer vi skal forhandle om blant annet eget lønnskapittel for lærerne i skolen, siden vi har sett over tid at de kommer dårligere ut i lønnsoppgjørene enn andre grupper. Vi har også et krav om at kveldstilleggene endres fra kronetillegg til prosenttillegg.

På bakgrunn av dette fremmer Unio kommune følgende krav i årets oppgjør:  

Unio vil komme tilbake til krav om nye/endrede bestemmelser i hovedtariffavtalen og tilhørende særavtaler:

Forhandlingene avsluttes midnatt, natt til 1. mai. 

Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai.

Merk at arbeidstøy ikke blir en del av årets forhandlinger, etter at det like før forhandlingsstart ble enighet om ny protkolltekst i SGS 1002, Arbeidstøy og musikkinstrumenter. 

Les mer om det her: https://www.unio.no/2026/04/08/endelig-na-er-vi-enige-om-arbeidstoy-i-kommunene/

Fakta

Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:

Utdanningsforbundet: 97 244
Norsk Sykepleierforbund: 36 397
Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379
Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020
Akademikerforbundet: 1 656
Bibliotekarforbundet: 917
Norsk Tannpleierforening: 585
Forskerforbundet: 543
Det norske maskinistforbund: 407
Norsk logopedforbund: 182
Norsk Radiografforbund: 13
Spir: 13

Les flere saker om lønnsoppgjøret 2026 her

Saken er republisert fra unio.no i sin helhet

Bibliotekarforbundet: – Kommunekommisjonens forslag svekker kvalitet, kompetanse og velferd

Kommunekommisjonen la i dag fram sin første delrapport, der flertallet foreslår å fjerne lærernormen i skolen, fjerne lovfestede kompetansekrav i helse– og omsorgstjenesten, og innlemme øremerkede tilskudd i kommunenes rammetilskudd. Forslagene skaper sterke reaksjoner i utdannings- og velferdssektoren. Bibliotekarforbundet er tydelig på at dette er et stort steg tilbake for kunnskap, kvalitet og likeverdig velferd.

Støtte til Unio

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund støtter Unios vurderinger og de særmerknadene som Unios representant i Kommunekommisjonen, Geir Røsvoll, har levert.

– Når man river ned nasjonale krav til kompetanse og kvalitetsstandarder, taper både tjenestene og innbyggerne. Utdanning og kunnskap er grunnleggende velferd, det er direkte uansvarlig å svekke disse kravene i et forsøk på å gi kommuner større handlingsrom, sier Eiksund.

Røsvoll understreker i sine dissensmerknader at blant annet lærernormen har bidratt til en jevnere fordeling av lærerårsverk, og at kompetansekrav i helse– og omsorgstjenesten gir trygghet og kvalitet for pasienter og brukere. Å bruke rekrutteringsproblemer som argument for å senke kravene er både korttenkt og skadelig for sektoren.

Mye står på spill for skole, bibliotek og kunnskap

Bibliotekarforbundet mener at svekkelse av nasjonale minstestandarder i utdanning også vil ramme skolebibliotekene og bibliotekfaget på en rekke ulike måter.

Skolebibliotekenes rolle i læringsløpet blir mindre forutsigbar uten nasjonale føringer og stabil finansiering. Leselyst, informasjonskompetanse og den faglige støtten som skolebibliotekene står sentralt i å bygge trues når kompetansen og rammene svekkes. Uten styring og øremerkede midler kan kommunene få mindre insentiver til å prioritere nasjonale mål om kvalitet og likeverdig tilbud.

– Kunnskap bygges ikke ved tilfeldigheter, men må prioriteres. Kunnskap bygges gjennom kompetanse, ressurser og krever nasjonale forpliktelser. Når man foreslår å avvikle disse, er det et verdivalg som går på tvers av elevenes og innbyggernes behov, sier Eiksund.

Støtte fra Norsk Bibliotekforening: forslaget bekymrer

Leder i Norsk Bibliotekforening, Helene Voldner, gir sin støtte til Bibliotekarforbundets vurdering, og mener at forslaget motarbeider regjeringens satsing på leselyst:

– Vi er bekymret for konsekvensene av et forslag om å flytte midlene til skolebibliotek over til kommunenes rammetilskudd. Kommisjonens forslag vil svekke den viktige institusjonen som skolebibliotekene er. Det er bekymringsverdig.

portrett helene voldner. foto.
Leder i Norsk bibliotekforening, Helene Voldner støtter Bibliotekarforbundets uttalelse og er bekymret for at forslagene om innlemming av bibliotektilskudd i kommunerammen vil svekke skolebibliotekene. (foto: Norsk bibliotekforening)

Kunnskap er velferd – kvalitet må stå i sentrum

Bibliotekarforbundet mener at det er fullt mulig, og nødvendig, å løse kommunenes økonomiske og rekrutteringsutfordringer uten å undergrave kvaliteten i velferdstjenestene:

– Vi er inne i en dyp økonomisk krisetid i kommune-Norge, og det er helt klart at vi har forståelse for at kommunedirektører har behov for kontroll på sine ressurser og at det krever omstilling. Men det siste vi trenger nå er å bygge tjenestene ned, sier Eiksund.

Han understreker at investering i kompetanse ikke er luksus, men en forutsetning for bærekraftige tjenester:

– Å redusere kompetansekravene og fjerne målrettede midler vil kanskje se ut som en besparelse på kort sikt, men det øker kostnadene på lengre sikt, både økonomisk og sosialt. Kvalifiserte ansatte gir bedre tjenester, forebygger frafall, sykdom og utenforskap, og de styrker fellesskapet. Det koster langt mer å reparere enn å bygge kvalitativt fra start av, sier Eiksund.

Han peker på at staten må ta et tydeligere ansvar for å sikre forutsigbar finansiering der nasjonale mål skal oppfylles.

– Kommunene skal ikke stå alene med regningen for samfunnets viktigste oppgaver. Nasjonale standarder må følges opp med nasjonale midler, avslutter Eiksund.

Nasjonale prøver 2025: Lesekrisen kan ikke løses uten sterkere kommuneøkonomi

I en fersk pressemelding presenterer regjeringen nye tall om norske elevers leseferdigheter. Årets nasjonale prøver viser igjen en tydelig nedgang i leseferdighetene blant de yngste. På 5. trinn er nå 29 prosent av elevene på laveste mestringsnivå i lesing, omlag 3400 flere elever enn i 2022. På 8. trinn presterer 35 prosent på de to laveste nivåene i lesing.

Samtidig viser regjeringen til at de allerede har levert «ekstraordinære løft» for flere fysiske skolebøker, styrking av skolebibliotek og et nasjonalt leseløft på minst én milliard kroner over fire år. Denne lesemilliarden ble varslet i juli og fulgt opp i trontalen og statsbudsjettet for 2026 – det er ikke nye grep som følge av årets prøveresultater.

I budsjettforslaget for 2026 ligger de første midlene til leseløftet inne, blant annet 120 millioner til fysiske lærebøker og om lag 51 millioner til styrking av skolebibliotekene.

– I skarp kontrast til virkeligheten

Bibliotekarforbundet er positive til at regjeringen snakker om både lesing og skolebibliotek, men mener virkeligheten i kommunene forteller en annen historie enn den om satsing.

– Vi er dessverre ikke overrasket. I fjor løftet regjeringen også fram skolebibliotek og skolebibliotekarer, den gangen gjennom noen millioner i prosjektmidler til kompetanse. I samme periode har vi, som fagforening for bibliotekarer, sett en bølge av nedbemanninger i både skole- og folkebibliotek. Når dette omtales som en satsing, står det i skarp kontrast til virkeligheten for norske barn og foreldre. Det setter også kommunelederne i en umulig situasjon i allerede trange budsjetter, og tyder på at regjeringen undervurderer både alvoret i kommuneøkonomien og konsekvensene av kuttene lokalt, sier forbundsleder Ola Eiksund.

Flere bøker og nye prøver hjelper ikke hvis skolebibliotekene bygges ned og færre ansatte skal følge opp flere elever.

Leseløft og kommuneøkonomi må henge sammen

Etter at statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem 15. oktober, har kommunale budsjettforslag poppet frem med kutt på kutt i utdanning og kultur. Bibliotek og skolebibliotek, som i liten grad er lovpålagte, rammes særlig hardt. Mange kommuner opplever at de ikke har økonomisk handlingsrom til å opprettholde aktivitet og bemanning i bibliotekene.

– Våre tillitsvalgte over hele landet jobber nå på spreng for å bremse kuttene lokalt og synliggjøre konsekvensene for barn og unge, sier Eiksund.

Skal leseløftet lykkes, må staten og kommunene dra i samme retning. Kommunene trenger handlingsrom til å:

Uten en reell styrking av kommuneøkonomien vil kommunene tvinges til å kutte videre i tjenester – også i skolebibliotek og andre lesefremmende tiltak.

Bibliotekarforbundet oppfordrer derfor alle partier på Stortinget til å bruke budsjettforhandlingene til å styrke kommuneøkonomien kraftig, slik at kommunene faktisk kan følge opp leseløftet i klasserom og skolebibliotek – ikke bare på papiret.

Les også: Stortinget må styrke kommuneøkonomien

1000 kutt små

… blir en stor å på Stormen bibliotek

– Den lille sparehøvelen som ustanselig spiser seg bittelitt mer innover hvert år uten en helhetlig plan er en trussel for biblioteket, sier hovedtillitsvalgt i Nordland, Elin Fostvedt.

Tekst og foto: Kristina R. Johnsen

Den hvite murfasaden er nesten glødende, ligner vaniljeis med et dryss glitter i sola – er det marmor? Ja? Nei?

Betongen brytes opp av lange, smale vinduer som speiler havn, hav, båter, himmel. Hvite, prefabrikkerte, selvbærende betongelementer støpt med hvit sement og en betydelig andel hvitt. Den er visstnok en betongmiks som har vunnet priser. Disse bygningskroppene er nok tegnet og tenkt ut over mer enn én kopp te av DRDH Architects i London.

Stormen er to hvitkledde kvartal: det ene ytterst mot havna er bibliotek. Hakket lenger inn mot bykjernen ligger konserthuset. Navnet spiller kanskje like mye på stormene som ruller inn og den politiske stormen rundt tomta bygget står på, som Stormen av Shakespeare eller Arne Nordheim?

Vinterstormene står på pause, det er varmt i Bodø i dag. Vinden som vanligvis har skarpe brodder frost her på vippen til polarsirkelen er motsatt i dag; sydenvarm og insisterende, og leker rolig med et stort banner med påskriften «Pat Metheney», som er strukket oppover bygningskroppen.

Inne i biblioteket kan dumpe lyder så vidt høres fra toppetasjen. Fra bunnen av den gedigne tre-trappa er vi under oppsyn av et ektepar på et gammelt sort-/hvitt-fotografi. Bildet viser en sviende urfolksrealitet fra nyere historie: De samiske komagene mannen har på seg, er skrapet vekk. Bildet som en gang lå gjemt i noens skuff, er nå forstørret til 20 kvadratmeter og plassert i en lysboks, i samarbeid mellom kunstneren A. K. Dolven og Rune Johansen. En av husets – og byens – mange tankevekkende installasjoner.

Byen som populært blir kalt «“byen i vinden» lever opp til navnet på mer enn én måte, og skyr ikke unna store prosjekter. Sporene etter et historisk hårete kulturløft, folkefesten i 2024, da byen var europeisk kulturhovedstad, sitter fortsatt i.

– Det har vært et fryktelig interessant kapittel. Det skjedde voldsomt mye i byen, og alt kom parallelt med kuttprosessene, sier Elin Johanne Fostvedt, som i dag har skrankevakt på barneavdelinga på Stormen Bibliotek.

Men de store kuttene biblioteket har lidd under, har ingenting med Bodø 2024 å gjøre, understreker hun.

– Det er bygginga av store signalbygg – rådhus – som folk er så misfornøyde med at de heller har hjemmekontor – svømmehall og skoler kombinert med et stort rentehopp som har resultert i en kommune på konkursens rand. Og da må det kuttes et sted, sier Fostvedt.

Hun har jobbet i Bodø bibliotek siden 1997. Da biblioteket skiftet navn til Stormen i 2014, ble hun med på lasset. Men det er ikke bare på sin egen arbeidsplass hun er lommekjent. Fostvedt kjenner bibliotekene i et område fra Bindal i sør til Andenes i nord på tennene – et område som strekker seg over 500 kilometer – som distriktlagsleder i Nordland og lokal tillitsvalgt i Bibliotekarforbundet.

En himmel full av stjerner

I et dunkelt, mystisk, men likevel trygt fortellerrom med runde hjørner og stjernehimmel sitter en håndfull barnehagebarn med store øyne, halvåpne munner og hodene støttet på håndbaker og knær. Foran bildet på det opplyste lerretet står en ivrig skikkelse og gestikulerer og forteller om Åsa Gås. Hun er ikke en sånn gås som hyler og løper sin vei, selv om det er det alle rovdyrene forventer. Åsa Gås foretrekker faktisk å invitere alle hjem på kake og te.


Med Elin Fostvedt i fortellerrommet på Stormen Bibliotek: Åsa Gås inviterer rovdyr hjem på kake og te. Fortellerstunden er en fast post på bibliotekets program.

Fast post på programmet i sommer er fortellerstunden i det svale fortellerrommet. Et kjærkomment avbrekk i den nærmest tropiske sommervarmen de siste ukene, øverst i et bygg som bakes gjennom ei sol som står på døgnet rundt gjennom store glassvinduer i taket – noe de britiske arkitektene kanskje ikke hadde tenkt over? Vips er stunda over, og lyset kommer på. Festen til Åsa Gås er over, men kanskje det er på tide å invitere beslutningstakerne på te?

Da 300 stillinger ble kuttet i Bodø kommune i fjor, mistet Stormen bibliotek fire stillinger.

– Problemet var at dette ble lagt opp gjennom naturlig avgang. Akkurat da var to av de ansatte i transitt – ei skulle pensjonere seg og en annen bytte jobb. Det førte til et helt vanvittig tilfeldig kutt i stillingene og at vi mistet fire stillinger i løpet av halvannet år, sier hun.

Dette klart målbare – og tilfeldige – kuttet, forklarer Fostvedt, idet hun vikler seg ut fra bøylemikrofonen, er likevel ikke det verste.

– Det verste er den lille høvelen, den lille hakken og spaden som ustanselig spiser seg bittelitt mer innover hvert år.

1000 kutt små, uten noen overordnet tanke, spiser seg innpå budsjettene, drifta og biblioteket som helhet.

Elin Johanne Fostvedt

Verre enn stillingene som forsvant, er belastningen i at biblioteket fanger politikernes oppmerksomhet hver gang beltet må strammes ett hakk og lyser mot dem som et mulig svar: Ja, det er lovpålagt, men …

– Problemet er mangelen på en overordnet tanke. 1000 kutt små, uten noen overordnet tanke, spiser seg innpå budsjettene, drifta og biblioteket som helhet. Og det er vi ikke alene om å oppleve, sier Fostvedt.

En stein som kan prate

Det lå en hesteskrott der, og den va full av makk … Humla gikk inn i hesteskrotten, og fór opp …

En summende lyd ligger som et bakteppe i etasjen. Den kommer allesteds og ingensteds fra. Hva er det vi hører?

Mannen drømte at han reiste laangt bort …

Øverst i tredje etasje, i øyet av Stormen, ligger et atrium som et smørøye. I en lomme midt i barneavdelinga har en massiv granittstein fått plass. Og steinen kan prate. Det har den faktisk gjort non-stop siden åpninga av Stormen bibliotek i 2014.

Her ute kan ungene tumle rundt og fritt forsyne seg med fargerike kritt. Men steinen får de ikke fargelegge. Den snakkende steinen midt i rommet forteller nordnorske eventyr og sagn, og mellom eventyrene blir det spilt en gammel samisk joik. En betryggende lyd som danner bakteppet for arbeidshverdagen til barnebibliotekaren.

– Lyden blir jo litt som en foss eller en bekk som sildrer i bakgrunnen, en del av omgivelsene. En trygg lyd.

Like ved ligger et rom med digre bord og arbeidsstasjoner, fulle av romskip, en skyskraper, et hjem og et sykehus med operasjonssal. Barnas små kreasjoner gjennom uka samles bak et «ikke rør»-skilt og utgjør sin egen lille by som bygges opp og rives, igjen og igjen.

Hver uke starter teamet med å rive Lego og starte uka med blanke ark. De første årene leide de massive mengder Lego hos non-profit-organisasjonen FIRST Scandinavia, arrangørene av FIRST LEGO League, forteller hun. Da FIRST Scandinavia skulle selge legoen, fikk biblioteket tilbud om å kjøpe. Da fikk de kjøpe den for den samme summen de har betalt i leie hver sommer.

– Vi har betalt 10 000 for alt det her, sier hun, og slår ut med armene.

– Og det blir godt brukt.

Ei elv av barnehagebarn i signalgule vester strømmer inn, etterfulgt av lukta av solkrem. Alle som én ser forventningsfullt opp mot Elin bak skranken og hilser – tydelig husvarme – de er på fornavn. En mor og en datter kommer tuslende og stiller seg ved skranken.

– Trenger du noe hjelp?

– Ja – premiene til Sommerles?

– Ja de er utstilt i skapet her. Da er premiene på level 10 og 20 her og der.

Du kan velge, sier Elin, og tar dem med til glassmonteren som inneholder krystaller, haitenner og andre glitrende premier.

Jenta velger seg ei haitann, Elin sier «Godt jobba, det er bare å fortsette!», og jenta tusler fornøyd bort til bokhyllene for å velge seg mer lesestoff.

– Det er en lovpålagt tjeneste å lære ungene våre å lese. Hvis vi ikke prioriterer det – hva er det egentlig vi holder på med? 

Ofte tikker det inn meldinger, e-poster og telefoner til barnebibliotekaren på Stormen bibliotek i Bodø.  

– Jeg får meldinger fra hele fylket. Det styggeste er når biblioteksjefene rundt omkring sier de ikke kan kjøpe inn Sommerles-premier til neste år, for de vet ikke om de har penger til å betale det. Og det er ikke mye det er snakk om. I en liten kommune er det kanskje 2–3000 kroner, det er jo småpenger. Tilfellet er slik at det er stor sjanse for at budsjettet blir kuttet, sier hun.


Stormen bibliotek på kaikanten i Bodø. Navnet «Stormen» er kanskje både et nikk til været, den politiske debatten rundt byggeplassen og verk av Shakespeare og Arne Nordheim.

Ei hylle under ei trapp

Én av stilingene som røyk i fjor, var pedagogen.

Der de tidligere kunne stille med tilpassede opplegg og formidling til skoler, har de nå kapasitet til å peke klassene i cirka riktig retning og ønske dem lykke til. Elin har ei gås å plukke også når det gjelder skolenes egne bibliotek.

– Nordland var gode på skolebibliotek. Men så gikk økonomien ad undas, og da gikk det samme vei med skolebibliotekarene i form av at man lot være å lyse ut og ansette nye når noen sluttet eller gikk av med pensjon, sier Fostvedt, og legger til:

– På grunnskolenivå vet jeg ikke om ett eneste godt skolebibliotek. Ikke ett.

– Nordland var gode på skolebibliotek. Men så gikk økonomien ad undas, og da gikk det samme vei med skolebibliotekarene

Elin Johanne Fostvedt

Men der er mange gode intensjoner, forteller hun. På Alstad skole i Bodø kommune, for eksempel, kom FAU på banen og malte, ryddet og fikk tak i bøker.

– Men veldig ofte er det arvede bøker, bøker fra loppemarked, andresortering om du vil. Og det som er populært, er alltid utlånt. Og hvis man ikke har noen til å holde styr på skolebiblioteket, så vet ingen hvor boka er, og det hjelper ikke de andre som har lyst til å lese den.

Regelverket sier kort og greit at skoler skal ha et bibliotek. Da blir det ofte ei hylle under trappa ned til bomberommet eller skippertak hvert femte år når noen hiver og rydder, og det ser bra ut i to måneder.

– Så er det gjerne satt av litt midler til drift. Men det er altfor lite. En skole med 300 elever og 10 000 på budsjettet er et spøtt i havet. Det er latterlig. Så prøver de å få pengene til å rekke lengst mulig – da går vi på loppemarked eller ber om gaver for å få mest mulig ut av pengene. Da ender man opp med gammelt ræl.

– Hva er det som trengs for å rydde opp i rekkene, egentlig?

Svaret er: En varig endring i regelverket. En helhetlig tanke, også her.

– Hvis du kunne ha fått bestemt?

– Klare statlige retningslinjer, med krav om et visst antall bøker per elev, et gitt antall timer per elev, fastsatte normtall. Ideelt sett skulle det vært fagutdannete skolebibliotekarer – det går ikke i alle småkommuner, men i større kommuner går det fint. Man kan kanskje ikke ha fullt utdanna skolebibliotekarer på alle skoler i alle kommuner, men du kan dele på ting og kjøpe tjenester fra folkebiblioteket. Det er mye som går an. Det trengs krav om faglig styring. Det mulighet for videreutdanning for lærere – mange har tatt den, men får ikke noe igjen for det. Ikke får de mer betalt og ikke får de brukt den.

Elin Fostvedt og kollegene på Stormen bibliotek gjør det beste ut av det med ressursene de har å gå på.

Søndagsengler

– Nå har jeg tatt en runde, det var gorrskittent! Klissete fingre, solkrem.

Kluten er mørkegrå, på grensa til svart.

Bibliotekar-kollega Kjersti Svendsen dukker fram fra ei hylle.

– Vi kan ikke jobbe like systematisk som før. Vi har ikke tid til bakgrunnsjobbinga med kassering og slike ting.

Kvaliteten blir dårligere. Bare en så enkel ting som å tørke støv fra hyllene – det må gjøres, men er definitivt ikke på toppen av prioriteringslista, sier Svendsen.

– Det er derfor hun jobber på søyla som driver med samlingsutvikling, imens jeg leser høyt for ungene. Hver sine styrker. Men til sammen! sier Fostvedt og smiler bredt.

De har mistet en hel del kompetanse som er vanskelig å erstatte. Da må de fordele oppgavene seg imellom – de kan ikke la være å gjøre dem.

– Jeg har nå fått ansvar for innkjøp av faglitteratur, og det er jo et felt som krever enormt med tid som jeg ikke har, sier Svendsen.

– Hvordan påvirker dette arbeidsmiljøet?

– Vi har et godt arbeidsmiljø. Vi er stå-på-folk, ja-folk, vi sier ja. Problemet er at folk er mer slitne. Vi måtte kutte i åpningstidene, da vi ble fire færre ansatte. Å stenge på søndager ble heller ikke akseptert. Bystyret vedtok et pålegg om å holde åpent på søndager – uten flere ressurser. Tvert imot …

– Hvordan prioriterer dere?

– Det å både kjempe for tilbudet til lånerne og samtidig ta vare på de ansattes arbeidsforhold, er en vanskelig balansegang. Noe av grunnen til at vi har akseptert å dekke søndagsåpent på eget budsjett, er at alternativene er enda dårligere; bruk av frivillige eller ufaglærte fra konserthuset – noe som ble en lang og bitter kamp i vinter, forteller Fostvedt.

De må jevnt over prioritere knallhardt. I et kraftig kuttet innkjøpsbudsjett av bøker, blir barn og unge prioritert.

– Barnebøker har vært en klar prioritet. Vi er en ganske solidarisk gjeng … «nei hei!»

Her kommer en ny barnehage ruslende – 14 små «hallo» og «hei» følger, de er tydelig husvarme de også.

– Yes. Dåkker må jo innom Lego-rommet, ikkje sant?

Elin snur seg tilbake til oss og fortsetter der hun slapp:

– Så kuttes det samtidig i mediebudsjett og i skolenes budsjett. Vi har kuttet i aviser – vi har ikke aviser fra hele landet. Studenter som har lyst å lese lokalavisa, kan ikke det lenger. Nå er det kun noen lokale og den store riksavisen.

– Hva gjør dette med et samfunn?

– Jeg tror folk blir litt numne. Folk spør ofte etter lokalavisa si, sier like ofte at vi har måttet si den opp, fordi vi ikke har nok penger. De er lei seg, men sier ikke nødvendigvis noe. Folk blir resignerte. De går ikke i fakkeltog, fordi de ikke får Bergens Tidende. Men de der tusen små kuttene. Det skjer litt og litt og litt og litt. Vi prøver å verne barna mest mulig, det har vært prioritert internt. Men det er jo ikke politikerne sin fortjeneste.

Et nytt ansikt dukker opp ved skranken. Ungene skal betjenes.

Bøker skal leses. Sommerles-premieren skal deles ut. I  alle fall i bibliotekene som har råd.

Artikkelen sto på trykk i Bibliotekaren 2/2025

Stortinget må styrke kommuneøkonomien

Regjeringen har i dag, onsdag 15. oktober, lagt fram statsbudsjettet for 2026. Samtidig står mange kommuner foran krevende budsjettprosesser, med store kutt i tjenestetilbudet. For biblioteksektoren er situasjonen kritisk.

I stadig flere kommuner må bibliotekene redusere åpningstider, kutte i stillinger og legge ned viktige tilbud. – Vi har lagt bak oss et år med mange omstillingsprosesser og overtallighet er den nye hverdagen i biblioteksektoren. Folke- og skolebibliotekene er særlig utsatt, sier forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund.

Han er dypt bekymret over utviklingen i sektoren og understreker at det ikke er snakk om enkelthendelser.  – Det er en stille krise som sprer seg over hele landet. I fjor hadde vi mer enn 40 kommuner med nedbemanning i bibliotekene. I år har vi registrert signaler og varsler om kutt i enda flere kommuner – og det er før budsjettene er lagt frem, sier Eiksund.

Leseløft uten formidling

Regjeringen peker i budsjettet på leseløftet, og legger opp til å kjøpe inn flere fysiske bøker til skolene. Det er positivt, men det løser ikke lesekrisa.

– Flere bøker hjelper lite hvis ingen har tid eller kompetanse til å formidle dem. Når kommunene sier opp bibliotekarer og kutter i skolebibliotekene fordi de ikke har råd til kompetansen, da undergraves hele leseløftet, sier Eiksund.

Bibliotekarforbundet mener det må en styrket kommuneøkonomi til for å stoppe nedbyggingen av bibliotekene.

Stortinget må ta ansvar

Bibliotekarforbundet stiller seg bak Unios krav om at Stortinget må ta ansvar for å styrke kommuneøkonomien kraftig i 2026. Dagens forslag til økning i frie inntekter dekker ikke de reelle utfordringene kommunene står overfor.

Uten en reell styrking av kommuneøkonomien vil kommunene tvinges til å kutte ytterligere i tjenestene. Resultatet blir økte forskjeller og et dårligere tilbud til dem som trenger fellesskapet mest. – Det skaper et enormt press på de ansatte. De som jobber i sektoren kjenner på at det er vanskeligere å gjøre levere gode tjenester når de får flere oppgaver fordelt på færre ansatte, sier Eiksund.

Krisepakke til tillitsvalgte

Bibliotekarforbundet lanserer nå en krisepakke for tillitsvalgte. Den skal brukes lokalt samarbeid i møte med politikere, administrasjon og presse – for å synliggjøre konsekvensene av kuttene og verdien av bibliotekarens arbeid.

– Vi må minne politikerne om hva som bygges ned når bibliotekarene forsvinner. Skal vi ha sterke lokalsamfunn, trygge møteplasser og barn som leser, må bibliotekene styrkes – ikke kuttes, Eiksund.

Et viktig løft for bibliotekene – BF støtter forslaget om en helhetlig bibliotekpolitikk

SV har lagt frem et representantforslag som etterlyser en helhetlig og ambisiøs nasjonal bibliotekpolitikk. Forslaget anerkjenner bibliotekene som samfunnskritisk infrastruktur og etterlyser tydelige politiske og økonomiske rammer for å sikre utvikling og kvalitet i alle typer bibliotek. Bibliotekarforbundet støtter forslaget og mener det er både nødvendig og tidsriktig.

— Dette er et svært godt og gjennomarbeidet forslag som tar opp mange av de utfordringene Bibliotekarforbundet lenge har vært opptatt av, sier BF-leder Ola Eiksund. — Bibliotekene spiller en nøkkelrolle i å styrke demokratiet, fremme leselyst og lesekompetanse, og bidra til inkludering og deltakelse. For å ivareta og videreutvikle dette samfunnsoppdraget trengs både politisk vilje og strukturelle grep.

Forslaget peker på behovet for bedre rammebetingelser, styrking av skolebibliotekene, lik tilgang til redaktørstyrte medier og en nasjonal plan som anerkjenner bibliotekets brede samfunnsrolle. Blant tiltakene er felles nasjonale løsninger for digitale ressurser, innkjøp av medier og en landsdekkende transportordning – grep som vil gi likere tilbud uavhengig av kommuneøkonomi og geografi.

— Dette gir god gjenklang i biblioteksektoren, sier Eiksund.

Bibliotekarforbundet mener forslaget sender et viktig signal til både regjering og Stortinget: Bibliotekene er en del av løsningen på mange av samfunnets største utfordringer. Derfor må de også løftes høyere på den politiske dagsordenen.

— Forslaget fra SV bør kunne samle bred politisk støtte. Bibliotekene er en nasjonal ressurs og et fellesgode, og behovet for en helhetlig bibliotekpolitikk er ikke et partipolitisk spørsmål – det handler om samfunnsutvikling, kunnskap og demokrati. Nå håper vi Stortinget griper muligheten til å styrke bibliotekene for fremtiden, sier Eiksund.

Sammen i kampen mot kutt og nedbemanning

Kjære kollega,

Bibliotekarene i Norge står i en krevende situasjon. Kommunenes stramme budsjetter rammer bibliotekene hardt, og konsekvensene merkes på arbeidsplassene. Hver dag mottar vi meldinger fra medlemmer som opplever kutt og nedbemanning. I Bibliotekarforbundet er vi dedikerte til å støtte deg som er på jobb i biblioteket – vi tar kampen for arbeidsplassen din, dine rettigheter, og for å sikre at bibliotekene forblir en viktig samfunnsressurs.

Biblioteket – en uunnværlig ressurs i lokalsamfunnet

Bibliotekene er en grunnpilar i vårt lokalsamfunn. De er ofte fremhevet i festtaler som viktige for å skape et inkluderende fellesskap, men når kommunene setter sine budsjetter, blir bibliotekene lett oversett. Dessverre er bibliotekene blitt et lett mål for kostnadskutt i mange kommuner, noe som resulterer i:

Denne utviklingen svekker ikke bare bibliotekets tilbud til publikum, men skaper også usikkerhet for de ansatte. Ikke minst fører det til store forskjeller i hva bibliotekene kan tilby, avhengig av hvor du bor i landet.

Bibliotektilbudet skal være likt for alle – uavhengig av bosted

Selv om Norge har store ressurser, er vi på flere områder bak våre nordiske naboer når det gjelder bibliotekutvikling. Bemanningen i bibliotekene er lavere, og forskjellene mellom store og små kommuner øker. Det er urettferdig at kvaliteten på bibliotektilbudet skal avhenge av kommuneøkonomien.

Vi krever nasjonal satsing på bibliotekene

Bibliotekloven slår fast at alle i Norge skal ha tilgang til gode bibliotektjenester. Dessverre sikrer ikke loven en felles minimumsstandard, og dette fører til store forskjeller mellom kommunene. Bibliotekarforbundet mener staten må ta et større ansvar for kostnadene knyttet til e-bokløsninger og fjernlånstransport – utgifter som i dag belaster allerede stramme lokale budsjetter. Vi trenger nasjonale løsninger som skaper forutsigbarhet og trygghet for bibliotekene over hele landet.

Bibliotekene trenger nasjonal handling

Som del av vårt arbeid kjemper vi for nasjonale løsninger som gir bibliotekene stabile rammevilkår. Vi løfter bibliotekspørsmålene i den offentlige debatten og synliggjør konsekvensene av dagens manglende satsing på bibliotekene. Det handler om å sikre at bibliotekene forblir tilgjengelige for alle, uansett bosted. Og kjernen i biblioteket ligger i kompetansen, det er denne som sikrer de gode tjenestene.

Vi står sammen med deg – Du er ikke alene i kampen!

Biblioteksektoren står overfor store utfordringer, men som medlem av Bibliotekarforbundet trenger du ikke stå alene. Vi kjemper for dine rettigheter, både for å stoppe akutte kutt og for å sikre langsiktige løsninger som styrker bibliotekene over hele landet.

Uansett hvilke utfordringer du møter på arbeidsplassen, er vi her for å støtte deg. Ta kontakt med oss hvis du trenger råd eller hjelp – sammen finner vi løsningene.

Med vennlig hilsen,
Ola Eiksund
Forbundsleder, Bibliotekarforbundet

Bli medlem i dag – sjekk ut våre medlemsfordeler her.