Årets tariffoppgjør i kommunesektoren går til mekling. – Det har vært en meget skuffende utvikling under forhandlingene, og avstanden er betydelig, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– KS har vist svært liten vilje til å komme oss i møte på våre krav. I stedet opplever vi en motpart som angriper grunnleggende rettigheter som vi har bygget opp over lang tid.
– Dette er alvorlig, og da blir partssamarbeidet vanskelig. Avstanden var betydelig. Med et slikt bakteppe er det krevende å finne gode løsninger for kommunene. Jeg savner en arbeidsgiver som viser vilje til å se helheten og ta samfunnsansvar, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Krevende forhandlinger
Forhandlingene brøt sammen tidlig torsdag ettermiddag. Dermed går oppgjøret til mekling. Også de andre hovedorganisasjonene, LO, Akademikerne og YS, valgte å bryte forhandlingene.
– Jeg må si jeg er overrasket over det som har møtt oss. Kommunene har et stort behov for kompetente ansatte, og beredskap er viktigere enn noen gang. Da forventer jeg en mer imøtekommende motpart enn det vi har vært vitne til i disse forhandlingene.
– Vi mener at vi har vært konstruktive, og forsøkte å finne gode løsninger på blant annet arbeidstidsrelaterte spørsmål, partssamarbeid, lønn og andre forhold, sier Røsvoll.
Frist: 28. mai
Nå må partene altså få hjelp fra Riksmekleren. Oppstart på meklingen er 7. mai, og skal være avsluttet innen 28. mai. Blir partene ikke enige, blir det streik.
– Det er et alvorlig virkemiddel, men KS må være beredt til å komme oss langt mer i møte om vi skal unngå en stor konflikt.
– Det blir stadig tyngre for kommunene å levere innbyggerne de tjeneste de har krav på. Barn, unge, eldre og syke er de som taper mest på dette. Våre medlemmer, som lærerne i barnehager og skoler, sykepleierne, fysioterapeutene og ergoterapeutene, er bærebjelkene innenfor utdanning, helse og beredskap. Det må gjenspeiles både i lønn og arbeidsvilkår i mye større grad enn det KS har vist vilje til så langt i dette oppgjøret, gjentar Røsvoll.
Unios krav
I årets oppgjør har Unio blant annet krevd solid reallønnsvekst for sine medlemmer, med en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen. I tillegg har Unio krevd gode OU-ordninger, et eget kapittel eller egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger og at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger. Lærernes arbeidstidsavtale har også vært et sentralt tema i årets tarifforhandlinger, sammen med andre arbeidstidsrealterte temaer.
Lønnsoppgjøret i Unio kommune omfatter ikke ansatte i Oslo kommune, som er eget forhandlingsområde.
Her kan du lese Unios krav i årets tarifforhandlinger.
Fakta
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
Forhandlingssjef i Unio Klemet Rønning-Aaby og forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune forhandler for kommuneansatte- utenom Oslo kommune. Foto: Hedvig Bjørgum/ Unio
Justering av årets mellomoppgjør i kommunesektoren
Unio tok i bruk reforhandlingsklausulen etter årets KS-oppgjør. Det betyr noen kroner ekstra for Unios medlemmer fra nyttår.
Unio og KS ble natt til 1. mai enige om årets oppgjør i kommunesektoren (alle landets kommuner, unntatt Oslo). Samtidig hadde Unio en reforhandlingsklausul i avtalen, hvis noen av de andre partene skulle komme frem til en annen løsning gjennom mekling.
Siden LO og YS ikke ble enige med arbeidsgiver KS i vårens oppgjør, valgte de å ta oppgjøret til mekling. Der ble de enige om et årlig tillegg på 1200 (gruppe 1, stillinger uten særskilt krav til utdanning) eller 1300 (gruppe 2) kroner i året fra og med 1. januar 2026. Dermed kunne Unio bruke reforhandlingsklausulen sin, noe Unio valgte å gjøre.
Nå er partene blitt enige om at de samme beløpene skal tilfalle Unios medlemmer med virkning fra 1. januar kommende år. Siden Unios medlemmer i all hovedsak befinner seg i gruppe 2, betyr det 1300 kroner ekstra på årsbasis i 2026.
Det ekstra tillegget på 1200–1300 kroner i 2026 var opprinnelig ikke en del av garantilønnen som ble fremforhandlet at LO, YS og KS. Unio har imidlertid fått inn en protokolltekst som sier at partene søker å få det til fra og med 1. mai 2026, og dette blir da en del av forhandlingene når partene møtes i vårens hovedoppgjør.
Unio og KS er også enige om at det ekstra lønnstillegget ikke skal legge føringer for den økonomiske profilen i neste års hovedoppgjør. I protokollteksten heter det at «KS og Unio legger til grunn at lønnstilleggene som gis pr. 1. januar 2026 ikke legger føringer for den samlede økonomiske profilen for hovedtariffoppgjøret 2026 og at disse lønnstilleggene søkes innarbeidet i nye garantilønnssatser med virkning fra 1. mai 2026.»
Saken er skrevet av Jan-Christian Kolstø og Maruis Granaas Vik og er republisert i sin helhet fra unio.no
Lønnsoppgjøret 2025: Reallønnsvekst – men hva får bibliotekarer egentlig?
Lønnsforhandlingene i offentlig sektor er avsluttet for i år, og det endte med enighet i både KS, stat og Oslo kommune. Bibliotekarforbundet deltok i forhandlingene gjennom Unio på vegne av deg som medlem, og årets mellomoppgjør legger opp til reallønnsvekst i alle tre tariffområder. Samtidig gjenstår viktige utfordringer – særlig når det gjelder verdsettingen av høy utdanning og behovet for bedre rekruttering og lønnssystemer.
Her får du en oversikt over resultatene – og hva de betyr for deg som jobber i bibliotek.
KS: Reallønnsvekst, men fortsatt strukturelle utfordringer
I kommunesektoren ble Unio og KS enige om en økonomisk ramme på 4,4 prosent – tilsvarende frontfaget. Med en forventet prisvekst på 2,7 prosent gir dette reallønnsvekst til Unios grupper, inkludert bibliotekarer og bibliotekansatte.
I praksis vil Unio-medlemmene i KS få mellom 15 200 og 21 200 kroner i sentrale tillegg, og det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger. For ledere er det avtalt et prosentvis tillegg på 2,8 prosent.
– Vi landet et resultat som vi kan akseptere, og jeg mener det var viktig at vi kom til enighet i en krevende tid. Det ville vært lite eller ingenting å hente i en streik, sier forbundsleder Ola Eiksund, som har representert Bibliotekarforbundet i KS-området.
For bibliotekansatte betyr dette:
De aller fleste bibliotekarer i kommune og fylkeskommune tilhører kapittel 4 og får dermed hele lønnsveksten gjennom sentrale tillegg. Resultatet gir forutsigbarhet og direkte uttelling fra 1. mai. Men lønnsoppgjøret løser ikke utfordringene med å beholde og rekruttere fagpersoner med høy utdanning – noe som også gjelder bibliotekarer.
Stat: Alt fordeles lokalt
Unio kom til enighet med staten om en årslønnsvekst på 4,4 prosent, med hele potten til lokale forhandlinger i virksomhetene. Den disponible rammen per 1. mai er ca. 3,3 prosent.
– Dette oppgjøret leverer på det som var viktigst for oss, nemlig reallønnsvekst for våre medlemmer. Alt ut lokalt gjør det også mulig for oss å fortsette å jobbe systematisk med å heve lønna til bibliotekarer på universitetene og høgskolene, og andre steder vi har medlemmer i staten, sier Sara Røddesnes som har representert Bibliotekarforbundet i forhandlingene i Unio stat.
For bibliotekansatte i staten betyr dette:
Lønnsøkningen i staten skjer lokalt til høsten. Det gir mulighet for å ivareta faglig kompetanse og ansvar, men krever innsats fra tillitsvalgte og aktive medlemmer. Bibliotekarforbundet oppfordrer sine medlemmer til å ta kontakt med sine tillitsvalgte og forberede seg på lokale forhandlinger, og delta på kravskrivingskurs.
Oslo kommune: Reallønnsvekst, men for svak satsing på utdanning
I Oslo kommune ble det også enighet om en ramme på 4,4 prosent. Resultatet vil gi våre medlemmer et lønnstillegg på 3,62 % fra 1. mai. Alle med lønnstrinn til og med 30 får et kronetillegg på 20.100 kr.
– Jeg tenker at resultatet er akseptabelt, og i tråd med det vi kunne forvente. Om prisveksten på 2,7 står seg, vil medlemmene få reallønnsvekst i år, noe som var vårt viktigste krav inn i forhandlingene, sier Hege B. Johnsen, som representerte Bibliotekarforbundet i forhandlingene.
For bibliotekansatte i Oslo kommune betyr dette:
Det blir ingen lokale forhandlinger i år. Bibliotekarer får enten et fast kronetillegg eller prosenttillegg avhengig av lønnstrinn, og reallønnsvekst er sikret.
Men oppgjøret løfter ikke bibliotekarer som gruppe særskilt, og det mangler tydelige tiltak for å sikre rekruttering og kompetanse.
Hva skjer videre?
For deg som er ansatt i staten må du forberede deg på at det blir lokale forhandlinger til høsten. Det samme må du om du er ansatt i kapittel 3 eller 5 i KS. Vi oppfordrer til å følge godt med på kurskalenderen hvor det innen kort tid vil bli lagt ut informasjon om kravskrivingskurs for våre medlemmer som er omfattet av lokale forhandlinger.
Unio kommune: Krever solid reallønnsvekst – og politiske grep
– Ambisjonen er klar: Alle våre medlemmer skal selvsagt ha en solid reallønnsvekst i år, sier Geir Røsvoll. Samtidig er han klar på at det alene ikke er nok til å løse de store utfordringene våre kommuner står i.
– Det er en bemanningskrise både i helsevesenet, i utdanningssektoren og i en rekke andre deler av kommunal sektor. Lønn er viktig for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft, også i offentlig sektor. Vi krever derfor en solid reallønnsvekst for våre medlemmer i årets mellomoppgjør.
Det er budskapet til Geir Røsvoll, forhandlingsleder for Unio kommune, i det årets tariffoppgjør i kommunesektoren starter. Men, en tydelig reallønnsvekst alene vil ikke være nok til å gjøre noe med de største utfordringene i kommunene, understreker han, og peker på den enorme mangelen det er på kvalifisert arbeidskraft innenfor helse og utdanning.
Mener det må tas politiske grep
– Vi ser at disse voldsomme, kommunale utfordringene ikke løses i lønnsoppgjørene. Da må det tas andre grep. Det er bra at et partssammensatt utvalg nå skal vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet, men det alene er ikke nok.
– Våre politikere kan ikke lenger toe sine hender og si at partene selv må ordne dette. Vi har i lang tid sett at det ikke fungerer. Det må friske midler til. Det er et ansvar politikerne må ta for at landets innbyggere skal kunne få de helsetjenestene og den undervisningen og utdanningen de forventer. Kommunene og fylkeskommunene må være konkurransedyktige hvis de skal sikre seg den arbeidskraften som er nødvendig for å opprettholde en sterk velferdsstat. Mangelen på personell med høyere utdanning utgjør en alvorlig trussel mot dette og må tas på største alvor, sier Røsvoll.
Mangler over 25 000 årsverk
Han minner om hvordan situasjonen er for noen av yrkesgruppene i dag:
I skolen utføres nesten 17 600 årsverk av ansatte som ikke har fullført og bestått lærerutdanning – om lag hvert femte årsverk.
Det mangler nærmere 5000 sykepleiere. Befolkningen er bekymret. I kommunesektorens egen arbeidsgivermonitor topper sykepleiere nå oversikten over yrkesgrupper norske kommuner sliter med å rekruttere.
Barnehager ser seg nødt til å bryte loven fordi det ikke er nok ansatte. 1 684 barnehager oppfyller ikke pedagognormen. Totalt mangler det nær 3000 årsverk på nasjonalt nivå for å oppfylle kravet.
Om lag 70 prosent av kommunene sa i KS’ arbeidsgivermonitor (fra 2023) at det er ganske eller meget utfordrende å rekruttere fagpersonell.
– Slik kan det ikke lenger fortsette, og første steg på veien vil være å sikre en betydelig reallønnsvekst for alle som utfører de viktige og kritiske jobbene i kommunene: Sykepleiere, lærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og alle andre i nøkkelposisjoner.
– Vi trenger lønnsnivåer og lønnsutvikling som virker rekrutterende, sier Røsvoll.
Unios forhandlingsleder gjentar også den voldsomme lønnsforskjellen det er mellom ansatte i privat og kommunal sektor for ansatte med like lang utdanning, og at dette er en betydelig grunn til at så mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde ansatte.
– Ansatte med inntil fire års høyere utdanning, som blant annet sykepleiere, barnehagelærere og adjunkter, tjener nesten 200.000 mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien.
– For de med mer enn fire års utdanning, hovedsakelig lærere i skoleverket, er differansen til ansatte i industrien med samme utdanningsnivå på over 300.000 kroner.
Vil endre lønnssystemet
Unio mener altså at dagens lønnssystem i KS-området ikke er godt nok til å løse utfordringene kommunene står i.
– For Unio vil derfor arbeidet i det partssammensatte utvalget for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser fram mot hovedoppgjøret i 2026 være viktig. Vi ønsker å få etablert et mer bærekraftig system hvor behovene innenfor både helsesektoren og utdanningssektoren kan ivaretas samtidig, understreker han.
Med bakgrunn i dette krever Unio følgende:
En høyere økonomisk ramme enn frontfaget.
Et generelt prosentvis tillegg på den enkeltes grunnlønn pr. 30.04.2025. Tillegget gis med virkning fra 01.05.2025. Garantilønn heves tilsvarende det generelle tillegget med virkning fra samme dato.
At tariffoppgjøret må redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning.
Årets forhandlinger i tariffområde KS (alle kommuner unntatt Oslo) startet altså klokken 12.00 torsdag 24. april. Forhandlingsfrist er midnatt, natt til 1. mai. Blir det ikke enighet innen fristen, går det til mekling sent i mai.
Årets forhandlinger i kommunal sektor starter 24. april, og avsluttes midnatt mellom 30. april og 1. mai. Blir ikke partene enige går oppgjøret til mekling og eventuell streik. I mellomoppgjørene er det i utgangspunktet bare lønn det forhandles om.
Unio forhandler på vegne av drøyt 140 000 medlemmer i tariffområde KS, av omtrent 500 000 ansatte i kommunesektoren (alle kommunene med unntak av Oslo, som er eget tariffområde).
Om lag hver femte arbeidstaker i Norge jobber i kommunesektoren.
Unio forhandler i KS på vegne av følgende medlemsorganisasjoner, med medlemstall i KS-området ved nyttår
Utdanningsforbundet: 97 322
Norsk Sykepleierforbund: 36 152
Norsk Fysioterapeutforbund: 2 255
Norsk Ergoterapeutforbund: 1 959
Akademikerforbundet: 1 660
Bibliotekarforbundet: 939
Norsk Tannpleierforening: 560
Forskerforbundet: 549
Det norske maskinistforbund: 386
Spir: 13
Norsk Radiografforbund: 10
Denne saken er republisert i sin helhet fra unio.no
Enighet i KS: – Et resultat som skal sikre reallønnsvekst
– Det har vært krevende forhandlinger, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune.
– Vi fikk innfridd vårt krav om en klar reallønnsvekst, og vi fikk også til en prioritering i favør de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Vi mener derfor dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune, sier Røsvoll.
Det er avtalt en ramme for årslønnsveksten på 5,2 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Beregnet prisvekst i 2024 er på 4,1 prosent.
Det var på forhånd knyttet spenning til om det kunne bli enighet uten mekling i år. Etter forhandlinger mange timer på overtid, ble det imidlertid enighet onsdag morgen.
– Det har vært krevende forhandlinger, men sammen har partene klart å finne fram til konstruktive løsninger som gjorde at vi unngikk mekling. Det er vi fornøyde med, sier Geir Røsvoll, som har forhandlet for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene.
Sentrale tillegg og lokal pott
Unio kommune valgte på bakgrunn av dette å anbefale årets hovedoppgjør i KS. Det samme har LO kommune og YS kommune gjort, og dermed kunne man skrive under en ny hovedtariffavtale som skal gjelde de to neste årene.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22.000 og 37.000 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
I tillegg til de sentrale tilleggene er det avtalt en lokal pott fra 1. oktober 2024 som utgjør 1,1 prosent av ramma.
Partene er også enige om en såkalt «reforhandlingsklausul».
– Det betyr at dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndsbehandling oppnår bedre resultat enn vi har fått i disse forhandlingene, så forbeholdes retten til å kreve nye forhandlinger. Dette er vi meget fornøyde med å ha fått inn, sier Røsvoll.
Løser ikke utfordringene i kommunene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette forhandlingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren. Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Utvalg skal vurdere nye lønnsmodeller
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.
Derfor krevde Unio også en utredning av et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. For å møte dette kravet ble det avtalt å videreføre partssammensatt utvalg for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser.
Dette utvalget skal «vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet». Utvalget skal også «belyse betydningen lønnsmodellene kan få for de ulike stillingsgruppene, og eventuelle behov for endringer i tilhørende vedlegg».
– Dette kan forandre lønnssystemet i fremtiden, og kan få stor betydning for oss. Vi må nå jobbe godt med dette fram mot neste hovedtariffoppgjør, understreker Røsvoll.
Heltidskultur i partsutvalg
Et partssammensatt utvalg skal se på tiltak for å øke andelen heltid. Vi er enige med arbeidsgiver om at vi må fortsette arbeidet for en heltidskultur, slik at behovet for merarbeid, midlertidig ansettelse og innleie reduseres.
– For en samlet arbeidstakerside har det vært viktig at de ansatte fortsatt skal ha påvirkning på egen arbeidstid. Arbeidstidsordninger med mer ubekvem arbeidstid som pålegges ansatte, vil kunne føre til at det blir vanskeligere å beholde og rekruttere ansatte, understreker forhandlingslederen.
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, og har om lag 400.000 medlemmer fordelt på 14 medlemsforbund.
Unio kommune har 141.053 medlemmer i KS-området per 1. januar 2024. De største forbundene er Utdanningsforbundet med 96.802 medlemmer og Norsk Sykepleierforbund med 36.029 medlemmer.
De andre forbundene er Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Bibliotekarforbundet, Norsk Tannpleierforening, Forskerforbundet, Det norske maskinistforbund, Norsk Radiografforbund, Det Norske Diakonforbund og Presteforeningen.
Årets lønnsoppgjør er i gang, men prosessen er lang. Fra forhandlingene starter til du som lønnsmottaker merker en forskjell på konto tar det flere måneder. Her får du informasjon om det store første steget: de sentrale oppgjørene.
Hva skjer i et lønnsoppgjør?
I et lønnsoppgjør forhandler arbeidslivets parter om lønnsnivået. Dette involverer arbeidsgivere og arbeidstakere, representert av fagforeninger (f.eks. Unio) og arbeidsgiverorganisasjoner (f.eks. KS). Forberedelser inkluderer datainnsamling om inntekt, prisutvikling og innspill fra medlemmer. Forhandlingene fokuserer på lønns- og arbeidsvilkår, og målet er å bli enige. For mer detaljer, se Unios tariffguide.
Hovedoppgjøret 2024
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, og handler derfor om mer enn lønn. Også pensjon og andre avtaleelementer som er på bordet. Lønnsdannelsen i Norge baserer seg på frontfagmodellen, en modell hvor lønnsvekst i industrien etablerer standarden for andre sektorer, inkludert offentlig sektor. Dette skal sikre at lønnsoppgjøret er bærekraftig for norsk økonomi.
Rammen for lønnsoppgjøret påvirkes av en rekke faktorer og tall, blant annet tallgrunnlaget fra teknisk beregningsutvalg (TBU). I midten av februar presenterte TBU det viktigste tallgrunnlaget for årets lønnsoppgjør, og tidlig i mars bekreftet de sine spådommer for 2024.
De fleste bibliotekarer jobber i offentlig sektor, og har en kommunal eller en statlig arbeidsgiver. Oppgjørene for stat, KS (kommunal) og Oslo kommune starter først etter at industrien har forhandlet ferdig.
Hva kan du forvente i årets oppgjør?
I år har alle hovedorganisasjonene varslet at de har forventninger om reallønnsvekst. Med reallønnsvekst menes en lønnsvekst som er høyere enn prisveksten. Forventningen handler altså om at lønnen skal øke mer enn prisene. I Unios tariffpolitiske uttalelse som ble lagt frem 8. mars krever at årets lønnsoppgjør brukes til å tette gapet mellom privat og offentlig sektor.
Bibliotekarforbundets krav
Som medlem av Bibliotekarforbundet kan du ha nytte av å kjenne til at forbundets tariffutvalg over lang tid har jobbet fram krav på vegne av deg og på vegne av bibliotekansatte og bibliotekarer. Også Bibliotekarforbundet har løftet kravet om reallønnsvekst høyt for sine medlemmer i alle sektorer. — I år handler våre krav til oppgjøret om reallønnsvekst og økt kjøpekraft for medlemmene våre, sier forbundsleder Ola Eiksund. Han mener det må være rom for det etter flere år med reallønnsnedgang.
Samtidig løfter forbundet flere viktige problemstillinger i årets krav. Arbeidstid er et sentralt i årets forhandlinger, og det samme er ubekvemstillegg og uttelling for kompetanse.
Forbundsleder Ola Eiksund i Bibliotekarforbundet mener det helt klart må være rom for reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør. Det skal du kunne forvente.
Foto: Ilja C. Händel.
Hva skjer når?
Det kan være mye å følge med på, og vanskelig å vite hvordan en skal orientere seg. Ved å være organisert er du sikker på at du er representert også i de sentrale forhandlingene. Du trenger ikke å foreta deg noe som helst før de eventuelle lokale forhandlingene starter. Det kan likevel være nyttig å få med seg hva som skjer i de sentrale oppgjørene. Slik kan du få med deg viktig informasjon med deg videre inn til de lokale forhandlingene.
Prosessene i de sentrale lønnsoppgjørene starter ved levering av krav til arbeidsgiver. Dette er de vesentlige startdatoene for forhandlinger:
· Forhandlingsstart i KS-området: Mandag 15. april
· Forhandlingsstart Oslo kommune: Onsdag 22. april
· Forhandlingsstart stat: Mandag 22. april
Alle tre skal være ferdige innen midnatt 30. april, da går forhandlingsfristen ut. Hvis en ikke kommer til enighet innen gitte frister, sendes oppgjøret til mekling. Hvis partene står uten løsning etter mekling, kan fagforeningene gå til streik.
Er du omfattet av tariffavtalen i Spekter, Samfunnsbedriftene, KA eller Virke – HUK?
I Spekter starter forhandlingene 9. april, og pågår i flere runder. Spekteroppgjøret skal være i mål i juni. Oppgjørene i Samfunnsbedriftene, KA og Virke starter sine oppgjør når kommunal og statlig sektor har landet sine resultater. Resultatene fra oppgjøret i stat og kommune får betydning for de følgende oppgjørene. Samfunnsbedriftene skal etter planen forhandle bedriftsavtalen 14.-15. mai. Virke HUK skal være i havn i juni.
Kan det bli streik i år?
Hvis partene i oppgjørene ikke har kommet til enighet kan det gå mot streik. Som organisert er det alltid en mulighet for at også du kan bli tatt ut i streik. Alle som blir tatt ut i streik vil bli varslet.
Mens vi venter…
Mens forhandlingene er i gang og vi venter på resultatene, kan du holde deg oppdatert ved å følge nyhetsbildet, og ved å følge oss her på bibforb.no. Følg oss gjerne også i sosiale medier hvor vi deler relevant informasjon om #lønnsoppgjøret2024.
Som medlem får du tilgang til vårt nyhetsbrev hvor vi forteller deg det du trenger å vite om årets lønnsoppgjør.
Resultatet kommer – hva nå?
Etter at det sentrale oppgjøret er i havn, starter neste fase som er de lokale forhandlingene. I de lokale forhandlingene avgjøres det hvordan lønnsmidlene skal fordeles på den enkelte arbeidsplass.
Enkelte steder er de lokale forhandlingene fort overstått, og noen vil være i mål allerede i juni. Men for de aller fleste vil lønnsforhandlingene på arbeidsplassen først være i må til høsten. Oftest har resultatet av lokale forhandlinger tilbakevirkende kraft på din utbetaling, dette kalles virkningstidspunkt.
Hvem forhandler?
Dersom du har en tillitsvalgt på din arbeidsplass er det vanlig at tillitsvalgte forhandler på vegne av deg. Spør gjerne din lokale tillitsvalgte hvordan forhandlingene foregår på din arbeidsplass. Er du den eneste som er organisert i Bibliotekarforbundet på din arbeidsplass vil forbundet hjelpe deg i de lokale forhandlingene. Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg med en løsning i forhandlingene!
Forbered deg – bli med på kurs
For å få til en best mulig prosess og et godt lokalt oppgjør, gir vi deg tips og råd om hvordan du kan skrive et godt lønnskrav. I juni inviterer vi våre medlemmer med på kurs i kravskriving, følg med i kurskalenderen og i nyhetsbrevet, og meld deg på!
