Bibliotekarer må kreve plass

Av Aud Gjersdal og Margrethe Gaassand

Sam Helmick kom ikke til åpningen av bibliotekmøtet i Molde som planlagt. Flyet var forsinket på grunn av snøstorm. Men da presidenten i American Library Association (ALA) inntok scenen på dag to, var det med en varme og et nærvær som fylte hele salen. Bibliotekarforbundet møtte etterpå Helmick i en samtale om mot, yrkesstolthet og hva som gir bibliotekene legitimitet i en tid preget av kunstig intelligens, kommersielt press og angrep på fri tilgang.  

Et av utviklingstrekkene Helmick peker på, er hvordan lyd er i ferd med å endre måten mennesker møter litteratur og annen informasjon på.  

– Vi har ikke fullt ut tatt inn over oss at vi er i en ny renessanse. Lytting til lydbøker og podkaster har et potensial tilsvarende boktrykkerkunsten – du kan for eksempel høre på boken samtidig som du kjører bil eller jogger, sier hen. Bibliotekene kan utnytte dette gjennom lyttearrangementer, bokklubber og på måten vi behandler og kuraterer lyd på. 

– Vi er i en epidemi av isolasjon, og vi lærer bedre i fellesskap enn alene.

Sam Helmick

Helmick hevder også at læring i økende grad skjer individuelt fremfor i fellesskap. Nettopp derfor blir bibliotekenes rolle som fellesarena enda viktigere.   
– Vi er i en epidemi av isolasjon, og vi lærer bedre i fellesskap enn alene, sier hen. Samtidig løfter Helmick frem kunstig intelligens som en annen viktig trend som bibliotekene må møte aktivt og bevisst. 

KI krever mot fra bibliotekene 

KI får stadig økende gjennomslag, og Helmick advarer mot å gjøre den samme feilen som da Digital Rights Management ble innført: At de ikke insisterer på å være med når rammene legges.  

– Når kommersielle aktører får innpass i det offentlige rom, må bibliotekene ta stilling til hvordan de er posisjonert i spørsmål om personvern, algoritmisk rettferdighet og ansvarlig bruk av KI.  Vi må kreve en plass ved bordet når politikk utformes. 

Allerede i juni kommer ALA til å lansere sine retningslinjer for KI.   
– Det handler om å møte det med mot og bevissthet, og ikke skyve det unna. På den måten kan vi ruste lokalsamfunnene våre til å forstå generativ KI, som for eksempel ChatGPT.  

– Bibliotek sprer makt 

Helmick snakket varmt om biblioteket som et tillitsskapende rom i samfunnet, og  at bibliotekets verdi må synliggjøres gjennom fortellingene om hva det betyr i menneskers liv. Helmick tror at bibliotekene i økende grad vil se hele mennesket, også de sosiale og psykologiske behovene. ALAs plattform «Our Stories are Worth Sharing» gir mulighet for bibliotekarer og brukere til å fortelle om sine erfaringer i biblioteket. Slike fortellinger skaper tillit, knytter mennesker sammen og styrker bibliotekenes legitimitet, mener Helmick.  

– Bibliotekarer kjenner en hemmelighet andre kanskje glemmer. Når du har en tredjepersonforteller som snakker til deg om kjønnsuttrykk, Holocaust eller det å lære å kjøre motorsykkel, får du muligheten til å leve og utvikle empati for disse perspektivene uten å betale livets egne skolepenger, sier hen.  

Et eksempel er fra Helmick sitt eget arbeid i bokbuss, der borgermestrene ved to stoppesteder kommer og snakker om politikk og hva de gjør. Bokbussen er liten, men fungerer som byens torg.  

– Bibliotekene tilbyr slike rom til alle og prøver å finne måter å gjøre det på så rettferdig som mulig. Hvis du ønsker å akkumulere makt, er biblioteker farlige. Bibliotek handler  om å spre makt. 

– Hvis du ønsker å akkumulere makt, er biblioteker farlige. Bibliotek handler  om å spre makt. 

Sam Helmick

Når biblioteket står i veien for markedet 

Bibliotekene skal være arenaer hvor viktige spørsmål om ytringsfrihet, representasjon og offentlighet kan utforskes og diskuteres. Men Helmick understreker at slike samtaler ikke må distrahere oss fra diskusjoner om det grunnleggende som bibliotekene trenger for å fylle rollen sin; finansiering, infrastruktur, bemanning og langsiktige investeringer.  

Tilgang til informasjoner en forutsetning for økonomisk utvikling, innovasjon og demokratisk beredskap. Bibliotek er en effektiv del av denne infrastrukturen som skal sikre tilgangen, likevel er finansieringen utilstrekkelig.  

– At bibliotek mangler den nødvendige finansiering er villet.

Sam Helmick

Helmick viser til administrerende direktør for OpenAI, Sam Altman, som har uttalt at informasjon er en vare som man må betale for. De som jobber med politikk ser  at man kan tjene penger på informasjon.  
– De ønsker et «pay to play» system for sine samfunn. 

– At bibliotek mangler den nødvendige finansiering er villet, sier hen.  

Trusler mot kunnskapens frihet 

Det varme budskapet fra scenen i Molde bar også et tydelig alvor i seg. Bibliotekene skal være for alle, og gi rom for mange historier. Å fjerne enkelttitler handler om å begrense hvilke historier, erfaringer og perspektiver som få ta del i fellesskapet.  

For Helmick er boksensur en del av et bredere press mot kunnskapsfrihet, og sensur starter gjerne i skolene. Det har vi sett i stater som Florida, Idaho, Texas, Missouri og Iowa, hvor pressgrupper får fjernet store mengder titler eller temaer fra bibliotekene. 
–   Og så sier de: «Ikke bekymre dere, barna kan fortsatt få tak i disse bøkene på folkebiblioteket.» Deretter går de løs på folkebibliotekene, sier hen. Noen ganger skjer sensur i det stille. 
– I South Carolina besøkte jeg skolebibliotek. For å unngå innsynsbegjæringer der myndighetene må utlevere e-poster, skriver de boktitler på Post-it-lapper, skyver dem over bordet og sier: «Gi meg disse bøkene og lappen tilbake innen slutten av dagen» — for å forby bøker i det stille. I mer rurale områder, også i «blå» stater, kan styremøter plutselig eksplodere med krav om å kutte finansiering hvis ikke bestemte bøker fjernes.  

–  Hva slags samfunn er det som ikke har allment tilgjengelig kunnskap? Det er et samfunn som har en underklasse og en overklasse. 

Sam Helmick

– Bokforbud avleder oppmerksomheten fra manglende finansiering. Jeg tror det er bevisst, sier Helmick. Bibliotek har alltid vært kulturelt høyt verdsatt, men også blant de første stedene som angripes av en erobrende nasjon.  
–  Ser du på moderne kriger, går de rett etter kulturinstitusjoner og den historiske dokumentasjonen av samfunn. Den erobrende makten prøver som regel å utslette det. Jeg tror det er fordi dette i bunn og grunn er kjennetegnet på et folk—det de har valgt å samle, bevare og diskutere over tid. Det er nesten som sjelen til et samfunn. Et samfunn kan ikke fullt ut utslettes før dette fjernes, sier hen. 

Helmick mener dette kan forstås som en slags teknologisk oligarki som prøver å utslette selve sjelen til våre nasjoner, våre folk og våre samfunn. Slik at de kan bestemme hva slags retning neste generasjon skal ta. Hen tror at formålet er å hindre fritt tilgjengelig informasjon for å støtte opp om kommersielle interesser. 

–  Hva slags samfunn er det som ikke har allment tilgjengelig kunnskap? Det er et samfunn som har en underklasse og en overklasse. 

– Vi må ha et styrende dokument 

Yrkesetikken for amerikanske bibliotekarer, Library Bill of Rights, ble skrevet i Iowa av biblioteksjefen Forrest Spaulding  i 1938, og vedtatt av ALA et år senere. I mellomkrigstiden ville ikke bibliotek, ifølge Helmick, la den tyske befolkningen i Iowa bruke møterommene. Det var en mistillit til denne gruppen på grunn av første verdenskrig, ergo var ikke møterommene for alle.  Det var også motstand mot å ha Mein Kampf i biblioteket. Spaulding forsvarte å ha denne boken på hyllen, selv om mange mennesker hadde dødd for disse ideene. Han mente at det ikke var et problem om folk visste mye om Adolf Hitler.  

–  Hvis biblioteket er for alle, så betyr det alle.  Vi trenger en kjerneverdi der ingen er unntatt. Det andre er at tilstedeværelsen av en idé ikke er å støtte den. Vi må slutte å blande disse tingene sammen. Informasjon er ikke farlig før noen tar den i bruk, sier Helmick og understreker at det er viktig å ha et styrende dokument som slår fast hva som er kjerneoppdraget vårt, uavhengig av endringer i samfunnet. 

–  Det finnes nå en bevegelse i USA som arbeider for å fjerne Bill of Rights fra bibliotekenes retningslinjer, og vil kutte finansiering til lokalsamfunn som inkorporerer dem, samt organisasjoner som er knyttet til ALA. 

Bibliotekarer må ta plass! 

Noe av det som gjorde inntrykk på deltakerne på bibliotekmøtet i Molde, var hvordan Helmick snakket om bibliotekaryrket om kilde til mot, mening og fellesskap. Flere lot seg tydelig berøre av historiene hen delte, men kanskje også viktigere var påminnelsen av at bibliotekarer kan gjøre en viktig forskjell i andre menneskers liv.   

– Jeg var veldig sjenert før jeg begynte å jobbe i bibliotek, og det bibliotekene gjorde, var å gi meg mot til å knytte kontakt med mennesker og ikke være så sjenert, sier hen, og fortsetter: 
–  Nå får du meg nesten ikke til å slutte å snakke, og jeg tror det er fordi bibliotekene ga meg en god sak og noe meningsfullt å gjøre, sier hen. Bibliotekaryrket gir introverte en måte å hjelpe andre på, og når man gjør arbeidet godt, så blir det en form for påvirkning som viser at bibliotekaryrket er veldig viktig i samfunnet vårt.   

– Det er som om vi nå har to jobber: å representere, skaffe ressurser til og støtte lokalsamfunnene våre, men også å kjempe for retten til å gjøre nettopp det. 

– Vi trenger flere som snakker om oss. Vi fortjener å bli snakket om.
Sam Helmick

– For å øke selvtilliten til bibliotekarer må vi for det første finne dyktige folk i mediene, influensere og politikere som er villige til å bruke sin prestisje og gjennomslagskraft på dette. Vi må rett og slett bli mer strategiske. Vi trenger flere som snakker om oss. Vi fortjener å bli snakket om. Vi må gå ut og be om det, sier Helmick. 

– Vi må normalisere å snakke om suksess, også utenfor gruppen vår.  

Folkebibliotekene og KI – fra tanke til handling

Av Aud Gjersdal

Folkebibliotekene bør ta i bruk KI. Prosjektet BIB9000 kartlegger muligheter, og advarer mot blind begeistring.

Fakta:

• BIB9000 er utviklet og gjennomført av Gunn Brenden Larsen og Leon Bang-Hetlevik, rådgivere ved Agder fylkesbibliotek.
•  Gjennomføringen ble ledet av konsulentselskapet Edge Consulting.
•  Støttet av Nasjonalbiblioteket.
• Prosjektperiode: 2024 – 2025 (pågår).

Kunstig intelligens gir nye muligheter. Har folkebibliotekene begynt å prøve ut denne teknologien, eller står de på sidelinjen? Historisk sett har bibliotekene ligget i forkant med å ta i bruk ny teknologi. I dag ser det ut til at folkebibliotekene henger litt etter. Når budsjettene samtidig kuttes, er det nødvendig med nye ideer.  Prosjektet BIB9000 ved Agder fylkesbibliotek ønsker å bidra til en fremtid der KI er integrert i hverdagen.

– Målet vårt er å bidra til at folkebibliotek begynner å ta i bruk kunstig intelligens, finne ut hva teknologien kan brukes til, og hva som må til for å få den implementert i biblioteket. Det sa Leon Bang-Hetlevik i sin presentasjon på KORG-dagene, arrangert av Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag ved OsloMet. Han understreket at KI er nødvendig, men advarte samtidig mot blind begeistring, og trakk paralleller til det som skjedde i den ikoniske science fiction-filmen 2001 – En romodyssé. Her tok datamaskinen HAL9000 kontroll over romskipet, sluttet å adlyde og begynte å drepe mannskapet.
– Vi må være litt forsiktige når vi tar i bruk ny teknologi.

Informasjonslandskapet i endring

Bang-Hetlevik påpekte at informasjonslandskapet blir mer og mer komplekst. Mengden med digital informasjon er enorm. Samtidig strekker ikke tradisjonelle metoder for å navigere til. Bibliotekaren får en stadig viktigere rolle som digital guide. Vi skal ikke bare hjelpe folk å finne bøker, men også veilede dem i det digitale.

– Spørsmålet er ikke om vi må ta inn KI i biblioteket, men hvordan vi gjør det. Hvordan kommer vi i gang, og hvordan gjør vi det på en måte som styrker samfunnsoppdraget vårt? spurte han. I prosjektet identifiserte de hvilke områder som egner seg best for automatisering. Bibliotekbrukere, leverandører og bibliotekarer ble alle involvert i prosessen.

– Tanken med å ta inn bibliotekarer i prosessen var at de derigjennom bygger kompetanse, slik at de kan delta i samtalen om KI og kunne påvirke utviklingen ved å vite hva de skal be leverandørene om, sa han, og fremhevet at både bibliotekbrukere og bibliotekarer ønsket å bevare det menneskelige møtet.  

– De ønsker mer kontakt mellom mennesker. Men de ønsker at teknologien skal gjøre det lettere å automatisere de tingene som kan automatiseres, sa han, og gikk så gjennom mulige bruksområder for KI.

Forbedret søkefunksjon

Søkesystemene kan bli bedre ved hjelp av KI.
– Dagens søkesystem oppleves som rigide og litt frustrerende for mange. Vi trenger nye verktøy for å hjelpe brukerne våre å navigere og finne kvalitetsinnhold. Folks forventninger endrer seg. Det merkes veldig godt ute i bibliotekene, sier han. Brukerne ønsker enklere søkefunksjoner for å finne det de leter etter. Det er en utfordring mange folkebibliotek trolig vil kjenne seg igjen i.

– Ideen er at det skal være en KI-drevet søkemotor som forstår naturlig språk og intensjonen bak søket. Ikke bare søkeordene, sier han. Et konkret eksempel er at når noen skriver «barnebøker om roboter» i søkefeltet, så forstår systemet hva brukeren vil ha, uten å være bundet av søketermene som ble brukt. Poenget er at en ønsker et system som forstår brukernes faktiske behov og gir flere relevante treff. Samtidig reduseres behovet for veiledning fra bibliotekarene.

– En forbedret søkefunksjon senker terskelen for selvbetjening. 

Personlige bokanbefalinger

– Dette området handler om et system som gir bokanbefalinger ut fra brukerens interesser, lånehistorikk og trender i samlingen, sier han. Brukerne får personlige anbefalinger overalt ellers i samfunnet. Kommersielle aktører som Netflix og Amazon har vært ledende lenge. Dette en tjeneste som også har en plass i bibliotekene, noe som er i samsvar med brukernes ønsker.
– Personlige anbefalinger gir bedre brukeropplevelse og kan løfte fram deler av samlingen som ellers ville stått ubrukt, sier han, og advarer samtidig mot at dette kan bidra til at brukerne kun får mer av det man har lest tidligere, og havner i en filterboble.

– Men jeg tar høyde for at man vet hva man driver med, og skrur det riktig, så man kan åpne samlinga for flere.

Smarte beslutninger

Bibliotekene har enorme mengder data. Mye av denne blir antakelig ikke brukt, ifølge Bang-Hetlevik.
– Det er ikke noe system for å bruke det, sier han, og forteller videre at datadrevet innsikt handler om hvordan vi kan bruke bibliotekets data til å ta bedre beslutninger. En tenker seg et analyseverktøy som samler data fra innkjøp, utlån, søk og fjernlån. På grunnlag av disse kan en identifisere trender, forutse behov for så å optimalisere samlingsutvikling og tjenester. Det gir bedre beslutningsgrunnlag for alt fra innkjøp til kasseringsarbeid. Forutsetningen – forteller han – er gode datalagre. Man må ha analysemodeller og kontrollpaneler som visualiserer informasjonen på en brukervennlig måte.
– Dette kan implementeres gradvis. Når man starter med enkle rapporter, kan man utvide det over tid.

Bibliotekaren i lomma

– Dette er en bibliotekar som alltid er tilgjengelig. En digital assistent som kan svare på spørsmål om bibliotekets tjenester. Hjelpe med å finne informasjon og gi personlige anbefalinger basert på preferanser og historikk, sa han. Den vil kunne håndtere mange mer generelle spørsmål slik at bibliotekaren kan konsentrere seg om mer komplekse henvendelser. – Denne løsninga kan senke terskelen for å bruke biblioteket. Det vil kunne gi veldig god effekt hvis vi får det til.

Bang-Hetlevik understreket viktigheten av både åpenhet og forståelse. Åpenhet handler om  transparens og ærlighet om KI-bruk, mens forståelse handler om at både bibliotekarer og brukere forstår hvordan teknologien faktisk fungerer og påvirker tjenestene. Samtidig må en forholde seg til både etikk og regelverk.

– Det er viktig å komme i gang med dette her i bibliotekene. Men det er òg viktig å gjøre det på en god og trygg måte, så ikke vi kaster oss ut i noe og trår feil.

I tillegg til ovenfornevnte bruksområder identifiserte de flere muligheter:

• Støtte til litteraturformidling – effektivisere produksjon av innhold og anbefalinger.
• Tilpasset hjelp for tekniske utfordringer – løse tekniske utfordringer for bruker i sanntid.
• Støtte til tidlig leseopplæring ved hjelp av en app på nettbrett.
• Språkstøtte og oversettelse – fremme inkludering gjennom oversettelse og flerspråklig støtte i sanntid.

Nå handler det om at folkebibliotekene kaster seg ut i denne nye teknologien.

Les mer om mulighetene identifisert i rapporten her.

Foto øverst i saken viser Leon Bang-Hetlevik (foto: Agder Fylkeskommune)

Teknologisk revolusjon når bibliotekene

Av Aud Gjersdal

Språkmodeller kan transkribere tekst, oversette mellom språk, og lage sammendrag. Dette er bare begynnelsen. Nå står vi overfor en revolusjon. Per Egil Kummervold, forsker ved AI-labben, presenterte en av deres nyeste modeller – NB-Whisper – på årets Kunnskapsorganisasjonsdager som Institutt for Arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet arrangerer: Modellen kan transkribere norsk tale til tekst. Dette er bare begynnelsen på et ras av nye muligheter som vil berøre bibliotekarers arbeidsmetoder. Bibliotekaren tok en prat med ham.

Lærer ved å lese

– En språkmodell er et dataprogram som forstår språk, forklarer Kummervold. Vi tenker ofte på dataprogrammer som algoritmer på formen “hvis – så”. Som i: “Hvis døren er åpen, lås den.” Språkmodeller er annerledes. De lærer ved å lese og uten at noen programmerer dem.
– Vi prøver å gjøre om tekst til et langt tall som utgjør en vektor. Det er et matematisk uttrykk for meningen i setningen, sier han. Nasjonalbiblioteket (NB) bruker enorme mengder rene tekstfiler som treningsgrunnlag, mens NB-Whisper ble trent på lydopptak med tilhørende tekst.
– Måten vi har lært dem på, er å la dem prøve å forutsi neste ord. Når de gjør det, lærer de indirekte språk, sier han. Modellen leverer en sannsynlighetsfordeling over hva som er neste ord. Deretter sammenliknes forutsigelsen med hvilket ord som faktisk kom, og modellen justeres ut fra det.
– Modellen lærer mer generelle egenskaper ved språket. Den lærer at etter punktum kommer stor bokstav. Den lærer også hvordan samfunnet er satt sammen, hvem som styrer det og hvordan fysiske objekter er, for det er nyttige egenskaper for å forutsi neste ord, sier han, og påpeker at modellen lærer av data på godt og vondt. Det er viktig å fore dem med de riktige tekstene.
– Trener en modellen på mange Jon Fosse bøker, så vil den bli god på nynorsk og språklige bilder, men den vil ikke bli særlig god på å sette komma.

Semantisk søk er underveis

– Det vil komme mer effektive måter å behandle tekst på. Om fem år er det vi holder på med nå, virkelig steinalder. Jeg tror ikke alle har skjønt det. Det var en revolusjon da vi gikk fra katalogkort til nøkkelordsøking.
Semantisk søk, der en kan spesifisere ønsket informasjon mye mer i et søk, vil komme, og endre bibliotekarers hverdag, sier han. For å relatere dette til praksis, kan vi tenke oss at denne teknologien vil bli integrert i allerede eksisterende system. Alternativt vil en måtte kjøpe inn nye. Fagmiljøene i bibliotekene bør følge utviklingen, og tenke over hvordan denne nye teknologien kan få praktiske anvendelser på arbeidsplassen.

– En bibliotekar i dag er veldig vant med å bruke nøkkelord i søk. Det er blitt en vane, og vi er ganske flinke til å finne gode nøkkelord. Men det fungerer ikke alltid. Hvis du vil søke gjennom alle bøkene til Henrik Ibsen og finne figurer som er kritiske til samfunnsstrukturen, da kommer du ingen vei med nøkkelord, sier han, og forteller at semantisk søk gjør dette mulig ved å bruke en matematisk representasjon av mening i form av egenskapsvektorer. Dette innebærer å representere data der hvert tall gjenspeiler en målbar egenskap ved objektet.

For å utdype dette med et eksempel kan en lage en vektor som måler egenskaper som størrelser, vekt, smak og skjønnhet på en skala fra 1 til 10, og representere dem i en vektor, som består av en ordnet rekke med tall. 

– Vi kan si at det som er matematisk nært i vektorrommet, er det som er meningsmessig nært hverandre.

Prate mer med bøkene

Teknologien kan også utnyttes til mer avanserte oppgaver, som oppsummering og oversettelse. Allerede i dag vil de store språkmodellene kunne lage spesialtilpassede oppsummeringer som fokuserer på det du er interessert i. På engelsk fungerer dette svært godt, og vi ser at det allerede begynner å bli ganske bra på norsk.
– Sånn vil du i fremtiden kunne putte inn Store norske leksikon eller Henrik Ibsens verk, der du kan spørre og prate med boka.
– I fremtidige systemer vil en for eksempel kunne gi språkmodellen i oppgave å oppsummere de ulike kvinneskikkelsene i Ibsen, sier han, og utdyper: Språkmodellen deler opp oppgaven. Først finner den ut at den må ut og søke etter informasjon, den søker, henter inn det den får, leser det og lager et sammendrag eller bruker det som input for å svare på et spørsmål.

Nasjonalbiblioteket langt fremme

– Norge må ta ansvar. Vi kan ikke overlate kulturarven til store internasjonale selskap, og bare la dem ta det som er kommersielt lønnsomt. For å lage gode modeller, krever man høy kvalitet på teksten som man putter inn. Dette har vi som kan norsk et ansvar for at blir riktig, sier han. I 2006 startet NB en systematisk digitalisering av sine samlinger.
– På grunn av dette og at offentlige dokumenter er åpent tilgjengelige, har vi nok tekst til å trene store språkmodeller, selv om vi er et lite språk, poengterer Kummervold.

– Det den har lært, er det den har lest. Det er viktig å trene dem også på norsk tekst. Begreper er gjerne litt kulturbestemte, og vi vil gjerne at de forstår begrepene likt som brukerne. Vi har tilgang til mer norsk tekst her i Norge enn de store amerikanske firmaene har, sier han.
– AI-labben sin rolle er å sørge for at modellene er gode på norsk. Alle typer norsk som vi har pratet i alle tider. De må kunne forstå gammelnorsk og norrønt, sier han. Å lage modellene krever spesialkompetanse, tilgang til veldig mye tekst og spesialisert program- og maskinvare.
– Modellene blir gitt ut som åpen kildekode slik at hvem som helst kan ta dem i bruk. Da kan for eksempel kommersielle aktører laste dem ned og plugge dem i sine løsninger. Det er de som pakker modellen inn, leverer grensesnitt og prater med sluttbrukeren. Det er veldig demokratiserende, sier han. Universitetet i Oslo har for eksempel laget et rammeverk for å tilby en tjeneste basert på NB-Whisper.

Bruk den nye teknologien!

Teknologien vil bli integrert i andre produkter, som bibliotek- og søkesystemer, Office-pakken og ulike e-postprogrammer.
– Da må folk lære seg det. Man må forstå litt hvordan de fungerer, hva de er gode til og hva de ikke er gode til. Jeg tror at hvis man bruker dem littegrann, så vil man få en mye større forståelse. Jeg tror ikke det er disse nåværende chattetjenestene bibliotekarene kommer til å bruke i fremtiden, men om en bruker dem, så vil en få en større forståelse for den endringen i teknologien som kommer i fremtiden.
– Jeg vil oppfordre alle til å leke med de verktøyene som finnes der ute. Det er ikke maskiner som erstatter mennesker. Faren er at mennesker som ikke bruker maskiner, blir erstattet av mennesker som bruker maskiner.

Les mer:

https://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/om-it/2024/autotekst-enda-bedre.html

https://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/om-it/2024/autotekst-enda-bedre.html

Digital samling for skolebibliotekarer

Skolebibliotekar og medlem av Bibliotekarforbundet? 17. januar arrangerer Bibliotekarforbundet digital samling for skolebibliotekarer for tredje år på rad. Tradisjon tro samler vi skolebibliotekarer til faglig oppdatering.

Kunstig intelligens og kildekritikk

På kursplanen denne gangen står flere temaer. Glenn Karlsen Bjerkenes er hovedbibliotekar ved universitetsbiblioteket i Oslo og skal fortelle om hvordan bibliotekene i universitet- og høgskolesektoren underviser om KI. Han vil komme inn på nytteverdi og fallgruver ved bruk av kunstig intelligens.

Vi får også besøk fra skolebibliotekarene Linn Holm Alexandersen og Line Berg fra Kristiansand Katedralskole Gimle. De vil fortelle om hvordan de jobber med biblioteket som et alternativt rom i skolen der elevene får jobbe kildekritisk, kreativt og sosialt gjennom skoleåret. Ut fra prosjekt om kildekritikk, sjakk og kunst forteller de om hvordan de utvikler og gjennomfører relevante formidlingsprosjekt i en kompleks skolehverdag.

På samlingen vil det også bli tid til å diskutere dagens tema i grupper og i plenum, dele erfaringer og kunnskap med hverandre, og ikke minst knytte nettverk.

NB!  Samlingen er kun digital. Meld deg på innen 14. januar for å få plass på samlingen. Lenke til digital deltakelse vil sendes ut på e-post i forkant av arrangementet.