Torsdag morgen ble partene enige i forhandlingene om hovedtariffoppgjøret i HUK-området.
Overenskomstene som var oppe til forhandling, var de tariffavtalene som korresponderer med henholdsvis det statlige tariffområdet og KS.
– Resultatet innebærer et lønnsoppgjør som er på linje med resultatet i KS og staten. Vi har også kommet frem til nødvendige forbedringer i livsfasepolitikk og lokal lønnspolitikk, som nå er mer i tråd med det som er avtalt i de offentlige tariffavtalene, sier Unios forhandlingsleder, Eirik Rikardsen fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).
Overenskomstene i Virke som er tilknyttet spesialisthelsetjenesten, skal forhandles etter sommeren.
Kompetanse i arbeidslivet
I tillegg er opplysnings- og utviklingsordningen, den såkalte OU-ordningen, forbedret i oppgjøret.
– OU-ordningen er et økonomisk spleiselag mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, som etter gitte regler skal bidra til å finansiere kurs, etterutdanning, lederutvikling og opplæring av tillitsvalgte. Ordningen er viktig for å styrke samarbeidet og kompetansen i arbeidslivet. Vi er fornøyde med forbedringen vi har landet her. Det har NSF og Unio jobbet for i mange år, sier Rikardsen.
Justering av hybridpensjon
Det er også enighet om justeringer innenfor den gjeldende hybridpensjonsordningen, herunder valgmulighet ved regulering av pensjonen.
– Det er bestemte vilkår og avtalte prosedyrer for å kunne foreta eventuelle endringer, og de offentlige tjenestepensjonsordningene ligger fast. Det har vært viktig å sikre våre medlemmers pensjonsrettigheter i disse forhandlingene, så dette resultatet kan vi leve med, avslutter Rikardsen.
Svarfrist til Virke om forhandlingsresultatet godkjennes av de ulike organisasjonene, er 9. juli.
Det ble enighet mellom Samfunnsbedriftene og Unio i årets hovedoppgjør på Bedriftsavtalen 2. juni.
Unio gikk inn i tariffoppgjøret i 2026 med krav om en reell reallønnsvekst. For Unios grupper innebærer det en tydelig prioritering av kompetanse.
Kommunalt eide bedrifter møter i dag økende krav til både kvalitet, kompetanse og omstilling, i takt med høyere forventninger fra samfunnet og en mer kunnskapsintensiv drift. Samtidig øker kravene til utdanning og spesialisert kompetanse blant ansatte.
Dette stiller klare krav til at lønnsnivået oppleves som konkurransedyktig – og at det reflekterer både ansvar, kompetanse og utviklingen i rollene.
Tillitsvalgte har nå en viktig jobb å gjøre i å etablere gode prosesser og reelle forhandlinger lokalt for våre medlemmer.
Det er også gjort viktige endringer i hovedtariffavtalen. Vi vil spesielt nevne at ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting, og etter endt prøvetid, [skal arbeidsgiver] vurdere arbeidstakerens lønn på nytt, samt bestemmelse om livsfasepolitikk for ivaretakelse av ansatte i alle livsfaser.
I Oslo har partene kommet til enighet i årets lønnsoppgjør. Dermed blir det ingen streik. Resultatet sikrer reallønnsvekst.
– Vi er fornøyde med å ha kommet til enighet i et svært vanskelig oppgjør, der vi meklet langt på overtid, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo.
Rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent. Noe som gir reallønnsvekst for alle medlemmer. Det var Unios viktigste krav. Det blir heller ingen lokale forhandlinger.
Dette fikk Unio også gjennomslag for i meklingen
Det opprettes tre nye stillingskoder som er viktige for Unios medlemmer; logoped, spesialtannpleier og klinisk ernæringsfysiolog 1. Nattillegg skal nå utbetales ut vaktens lengde frem til klokken åtte, i stedet for bare til klokken seks.Det blir også forbedringer i bestemmelser for uttelling for videreutdanning for våre medlemmer, og flere av særbestemmelsene til enkeltforbundene er imøtekommet.
– Her har kommunen kommet oss i møte, og vi kommer til å jobbe sammen med Oslo kommune om hvordan uttelling for videreutdanning, spesial- og masterutdanning bedre kan ivaretas, sier Lange Krogh.
Har slått tilbake angrep på arbeidstid og medbestemmelse
Før meklingen hadde kommunen varslet omfattende krav på arbeidstidsordningene og endringer som ville svekket mulighetene for medbestemmelse.
– Vi har avverget alle alvorlige angrep på arbeidstid og andre sentrale rettigheter som våre medlemmer har opparbeidet over lang tid. Dette var svært viktig for oss, og har vært det mest krevende i meklingen, sier forhandlingsleder Lange Krogh.
Kommunen stilte krav om endringer på styring av arbeidstiden utover normal arbeidstid, endring av arbeidstid for de som jobber innen helse og styring av planleggingstiden som barnehagelærerne har til egen disposisjon. Kommunen vurderte også å fremme krav om endringer på lærernes arbeidstid.
– Alt dette tok Oslo kommune med seg inn i mekling. Det ble av oss oppfattet som aggressive angrep på det vi har opparbeidet i våre avtaler. Men vi har klart å bevare både vern og medbestemmelse, sier Lange Krogh.
Kompleksiteten rundt disse spørsmålene var mye av grunnen til at man måtte mekle nærmere ti timer på overtid.
Det økonomiske resultatet ble slik:
Rammen for årets oppgjør er på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Med en beregnet prisvekst på 3,2 prosent, gir dette resultatet reallønnsvekst.
• Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen på 4,15 prosent, med minimum kr. 24.000 Det betyr at: • Alle som har opp til lønnstrinn 30 og tjener inntil kr. 575.100, får et tillegg på kr. 24.000 • Alle som ligger på lønnstrinn 31 og høyere, får et tillegg på 4,15 prosent • Det betyr de fleste av våre medlemmer får et lønnstillegg på mellom kr. 24.000 – kr. 34.000 • Nesten 0,2 prosent av rammen går til diverse tillegg, som nattillegg som gis ut vaktens lengde, kontaktlærertillegg og leirskolegodtgjøring • Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2026. Se ny lønnstabell i protokollen Her er Riksmeklerens møtebok og forslag til løsning (lenke – kommer når klart)
Unio har 13 924 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2026. Disse er fordelt på følgende organisasjoner: Utdanningsforbundet: 9 728 Norsk Sykepleierforbund: 3 003 Norsk Fysioterapeutforbund: 303 Akademikerforbundet: 297 Norsk Ergoterapeutforbund: 267 Forskerforbundet: 123 Bibliotekarforbundet: 94 Norsk Tannpleierforening: 43 Norsk logopedforbund: 35 Det norske maskinistforbund: 30 Spir: 1
Lønnsforhandlingene mellom Oslo kommune og Unio endte torsdag med brudd. Dermed går oppgjøret til mekling.
– Kommunen møtte oss ikke på våre krav. Verken på lønn eller uttelling for kompetanse. I tillegg kom de med omfattende angrep på arbeidstidsordninger som vi ikke kunne akseptere, sier forhandlingsleder i Unio Oslo, Marianne Lange Krogh.
Ville svekke opparbeidede rettigheter og arbeidstidsordninger
– Oslo kommune går bevisst inn for å svekke opparbeidete rettigheter. Men det er overhodet ikke det vi trenger for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier Lange Krogh.
Hun peker på at det er en vedvarende og alvorlig mangel på nødvendig kompetanse i Oslo kommune. I tillegg har byrådet gjort situasjonen enda verre ved å kutte over 1.600 årsverk i kommunen i tråd med sin innstrammingspolitikk.
– Videre ignorerte Oslo kommune alle krav om uttelling for videreutdanning og uttelling for master, sier Lange Krogh.
Grunnleggende uenigheter har preget forhandlingene
Da forhandlingene startet tidligere i april, gjorde Unio det klart at årets oppgjør måtte gi en solid reallønnsvekst. Bakgrunnen var høy prisvekst, økonomisk usikkerhet og økende press på kommunale tjenester.
– Vi ser at de grunnleggende uenighetene vi pekte på fra dag én, fortsatt ikke er løst. Da blir utfallet dessverre slik, sier Lange Krogh.
Unio krevde blant annet:
• Et generelt prosentvis tillegg for alle medlemmer • En egen justeringspott for å prioritere ansatte med høyere utdanning • Tiltak for å styrke rekruttering og beholde kompetanse
– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen rekruttere og beholde ansatte med den nødvendige kompetansen, må det tilbys konkurransedyktige betingelser, sa Lange Krogh ved oppstarten.
Går til mekling
– Når vi står så langt fra hverandre både på retning, prioriteringer og vilje til forhandling, er det ikke overraskende at det ender i mekling, avslutter Lange Krogh.
– Nå trenger vi hjelp av Riksmekleren. Dersom det blir streik, er første mulige streikedag fredag 29. mai.
Unio og Spekter startet i dag forhandlingene i hovedoppgjøret for 55 000 Unio-medlemmer i sykehusene og andre Spekter-virksomheter.
– Frontfagsrammen må praktiseres fleksibelt for å kunne sikre et godt oppgjør for Unios medlemmer, var beskjed fra Unios Bent Ronny Mikalsen som ledet delegasjonen.
Mikalsen er forbundsleder i Norsk Radiografforbund og nestleder i forhandlingsutvalget. Han møtte en delegasjon ledet av forhandlingsdirektør Bjørn Skrattegård i Spekter.
For Unios del er det ikke krav om generelle tillegg i de innledende delene av forhandlingene med Spekter. Det kommer forbundene tilbake til i de forbundsvise forhandlingene, sentralt og lokalt. Frister for dette blir avtalt senere.
– Det er særs viktig at sykehusene og offentlige virksomheter har en lønnsutvikling som er i tråd med lønnsutviklingen ellers i samfunnet, sa Bent Ronny Mikalsen.
Unio har blant annet varslet krav om økning i satsene for OU-midler, for å sikre midler til en tillitsvalgtsopplæring som er helt avgjørende for et godt partssamarbeid. Satsene har ikke vært justert på 15 år.
Krever solid lønnvekst for ansatte med høyere utdanning
– Våre grupper må få solid reallønnsvekst i år. Skal kommunene og fylkeskommunene løse oppgavene sine, må lønningene bli mer konkurransedyktige, sier Unio kommunes forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Årets hovedtariffoppgjør kan bli komplekst og tøft, men forhandlingsleder i Unio kommune, Geir Røsvoll, har tydelige forventninger til KS.
– Skal kommunene klare å opprettholde gode velferdstjenester for folk, må lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og andre med universitets- og høgskoleutdanning prioriteres.
– Vi krever derfor en betydelig lønnsvekst for disse gruppene, og at lønns- og arbeidsvilkårene styrkes, sier Røsvoll.
Lønnsforhandlingene i KS-området startet i dag klokka12.00 med overlevering av første krav. Forhandlingene omfatter alle landets kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo.
– Kritisk i en rekke kommuner
Behovet for en større satsing på offentlig sektor, ikke minst i kommunene, har sjelden vært større enn nå, understreker han.
– Situasjonen er kritisk i en rekke kommuner og fylkeskommuner. Nær en av fem som underviser i skolen har ikke godkjent lærerutdanning. Samtidig mangler over 2500 årsverk i landets barnehager for å oppfylle pedagognormen.
– Og krisen i helsesektoren blir bare større og større. Det mangler 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse. Krisen i helsesektoren vil få konsekvenser for velferdstilbudet til innbyggerne, dersom ikke kommunene gjør konkrete og tydelige tiltak får å rekruttere nødvendig sykepleierkompetanse, sier Røsvoll.
Betydelige lønnsforskjeller
Lønnsforskjellene er store mellom de som jobber i privat og kommunal sektor, minner Røsvoll om:
Ansatte med tre og fire års universitets- og høyskoleutdanning tjener gjennomsnittlig mer enn hundre tusen mindre enn dem med tilsvarende utdanningsnivå i industrien, og forskjellen øker med utdanningslengde. Lærere med mer enn fire års utdanning tjener eksempelvis i snitt 325 000 kroner mindre enn industrigrupper med tilsvarende utdanning.
– Det er mange som er utdannet sykepleier eller lærer i skoler/barnehager som ikke jobber i den sektoren de har utdanning i. Skal man få dem tilbake, og i tillegg få flere til å velge disse utdanningene i framtiden, må det skje noe med lønnsnivået i kommunal sektor, sier Røsvoll.
Viktig del av Norges beredskap
Unio kommunes forhandlingsleder erkjenner samtidig at det er vanskelig å løse utfordringene med lønnsnivået i et enkelt oppgjør, men mener at oppgjøret bør bidra til å tette lønnsgapet noe.
– Våre medlemmer er de kommunale bærebjelkene i både utdanning, helse og beredskap.
Mangelen på kvalifisert personell med riktig utdannelse handler ikke bare om bemanning i en normal hverdag. I møte med kriser, katastrofer, pandemier og økende geopolitiske spenninger trenger Norge robuste og kompetente fagmiljøer i kommunene.
– Dagens lønnsnivå svekker kommunenes evne til å rekruttere og beholde disse profesjonene, og dermed svekkes hele nasjonens beredskapsevne. I den tiden vi lever i nå, er det åpenbart at dette må dette tas tak i, sier Røsvoll.
Lærernes arbeidstid
Flere andre temaer blir viktige i årets forhandlinger. I vinter ble det brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale, og denne blir nå en del av hovedtariffoppgjøret.
– Arbeidstidsavtalen for lærere er et viktig tema. Dette vet vi engasjerer mye, og har et historisk bakteppe som jeg håper vi unngår på ny.
KS gikk inn i forhandlingene med krav om en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæring, og ville dermed splitte den eksisterende arbeidstidsavtalen i to.
– Det var helt umulig for Utdanningsforbundet å godta.. Vårt utgangspunkt er at de fleste medlemmene er fornøyde med avtalen, men at de ønsker noen forbedringer.
– At KS i tillegg i går hadde et utspill om at lærerne nå risikerer å bli pålagt å jobbe i sommerferiene, kompliserer disse forhandlingene ytterligere. Det var et veldig uklokt utspill, som har gjort svært mange lærere urolige. Jeg kan forsikre dem at dette ikke er noe som vi er villige til å forhandle om. Lærerne har den samme retten som andre arbeidstakere til å avvikle sommerferie, så dette skal de ikke bekymre seg for.
Andre tema
I tillegg har vi flere andre temaer vi skal forhandle om blant annet eget lønnskapittel for lærerne i skolen, siden vi har sett over tid at de kommer dårligere ut i lønnsoppgjørene enn andre grupper. Vi har også et krav om at kveldstilleggene endres fra kronetillegg til prosenttillegg.
På bakgrunn av dette fremmer Unio kommune følgende krav i årets oppgjør:
solid reallønnsvekst
en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen
tillegg gitt pr. 1.1.2026 legges på garantilønnstabellen per 1.5.2026
omgjøring av kveldstilleggene fra kroner til prosent
at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i årets oppgjør
et eget kapittel eller egen HTA for undervisningsstillinger (stk. 7961-7966), jf. vedlegg 1 i PSU-rapport datert 16.02.2026 om Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser
at statistikkavtalen av 29.04.2016 revideres slik at den også inneholder nøkkeltall for stillingskodene 7961 – 7966 (U5) samlet og for kapittel 4 (gruppe 1 + gruppe 2) når stillingskodene 7961 – 7966 er tatt ut
at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal se på målrettede tiltak for å beholde erfarne arbeidstakere
Unio vil komme tilbake til krav om nye/endrede bestemmelser i hovedtariffavtalen og tilhørende særavtaler:
som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene er et attraktivt sted å arbeide for ansatte med høyere utdanning
som fremmer sterke fagmiljøer, og gir reelle muligheter for utdanning og kompetanseutvikling og sikrer lønnsmessig uttelling
Forhandlingene avsluttes midnatt, natt til 1. mai.
Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai.
Merk at arbeidstøy ikke blir en del av årets forhandlinger, etter at det like før forhandlingsstart ble enighet om ny protkolltekst i SGS 1002, Arbeidstøy og musikkinstrumenter.
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
BFs medlemmer hadde i 2025 en gjennomsnittlig årslønn på 650 754 kroner. Det viser lønnsundersøkelsen som ble gjennomført blant medlemmene i desember i 2025.
Fra 2024 5il 2025 økte lønna i snitt med 5,7 prosent fra 2024 til 2025. Det er noe høyere enn resultatet i lønnsoppgjøret i 2025.
Kvinner tjener fortsatt mest
Også i 2025 var gjennomstnittslønna høyere blant kvinnelige enn blant mannlige BF-medlemmer. Mens kvinnelige BF-medlemmer i snitt tjente 656 000 kroner, lå den mannlige gjennomsnittslønna på 626 000 kroner. Dette utgjør en forskjell på 30 000 kroner årlig – eller 2500 kroner i måneden. Forskjellen økte igjen i 2025, og menn tjener nå 95 % av kvinners lønn.
Lønnsutvikling kvinner og menn 2020–2025
Størst lønnsvekst utenfor stat og kommune
Hvis vi ser på lønnsutvikling i ulike sektorer, var det også i 2025 medlemmene i gruppa «andre», altså de som ikke er kommunalt eller statlig ansatt, som hadde den største lønnsøkninga, med hele 7,7 prosent.
Lavest lønnsvekst hadde medlemmene i Oslo kommune, med en lønnsøkning på 4,3 prosent.
Lønnsutivkling pr sektor 2020–2025
Fylkesbibliotekene ligger høyest
Blant BF-medlemmene er det de som jobber i fylkesbibliotekene som tjener mest, med en gjennomsnittlig årslønn på 809 000 kroner i 2025. Men de hadde svakere lønnsutvikling enn de andre i 2025, slik at forskjellene har blitt mindre.
Skolebibliotekarer i grunnskolen hadde den laveste gjennomsnittslønna på 606 000 kroner.
Viktig grunnlag for lønnsarbeidet
BF gjennomfører lønnsundersøkelsen hvert år etter at de lokale lønnsforhandlingene er avsluttet. Målet med undersøkelsen er å ha så oppdatert lønnsstatistikk som mulig. I lønnsundersøkelsen for 2025 var svarprosenten rundt 80 prosent, noe som gir forbundet et solid grunnlag for arbeidet med det kommende lønnsoppgjøret.
Undersøkelsen gir også et viktig grunnlag for BFs langsiktige lønnspolitiske arbeid. I BFs lønnspolitiske strategi for 2026 kan du lese mer om hvordan forbundet arbeider for medlemmenes lønnsutvikling.
• Lavest gjennomsnittslønn: Skolebibliotekarer i grunnskolen – 606 000 kroner
Hvordan kan du påvirke din egen lønnsutvikling i offentlig sektor?
Tekst: Hege Bergravf Johnsen
Din lønnsutvikling som ansatt i det offentlige følger regulerte prosesser, og det er lite rom for direkte påvirkning. I Bibliotekarforbundet ser vi at den største lønnsutviklingen til medlemmene kommer i forbindelse med bytte av jobb. Men hva kan du gjøre dersom det ikke er aktuelt å bytte arbeidsgiver? Finnes det andre måter å påvirke sin egen lønnsutvikling?
Under har jeg listet opp noen anledninger for når og hvordan du kan påvirke din egen lønnsutvikling.
Nyansettelser – forhandle lønn ved tilsetting
Ved nyansettelse er det viktig at du får en god og riktig lønnsinnplassering. Det kan ta lang tid å rette opp dersom du kommer skjevt ut fra start. Arbeidsgiver vil ofte ha litt å gå på i forhold til første tilbud. Ha derfor litt is i magen om du får et tilbud. Kontakt gjerne sekretariatet i Bibliotekarforbundet eller lokal tillitsvalgt om du trenger innsikt i hva som er riktig lønnsnivå for stillingen.
Dersom du mener det første tilbudet er for lavt, kan det være lurt å gi arbeidsgiver beskjed om dine forventninger til lønn og høre om det er mulig å justere tilbudet i tråd med disse. Argumenter som kan være aktuelle, er lønnsnivå i sammenlignbare stillinger, uttelling for relevant tilleggskompetanse og erfaring.
Ansiennitet – kontroller at du har fått riktig beregning
De fleste tariffavtaler har bestemmelser om ansiennitet og hvordan dette skal beregnes. Om du har en stilling som er omfattet av ansiennitetsbestemmelser, er det viktig at du får godskrevet all relevant tjeneste, slik at lønnsnivået blir riktig. Dette gjelder for eksempel for stillingskode 7026 Bibliotekar i KS. Du er selv ansvarlig for dokumentasjon.
Be arbeidsgiver om en skriftlig framstilling av beregningsgrunnlaget for å kontrollere at det er riktig. Dersom det er gjort feil i ansiennitetsberegningen som har påvirket din lønn, kan du ha rett til etterbetaling. Ta saken opp med arbeidsgiver og vis til dokumentasjonen. Fremsett krav om etterbetaling for den perioden feilen har påvirket din lønn. Hvis arbeidsgiver ikke imøtekommer kravet, kan du ta kontakt med tillitsvalgt eller rådgiver i Bibliotekarforbundet for bistand.
Hege Bergravf Johnsen i Bibliotekarforbundet gir råd til medlemmer om hvordan de kan påvirke sin egen lønnsutvikling.
Lønnssamtale – det kan lønne seg å snakke om lønn
I løpet av året kan det lønne seg å ta en lønnssamtale med leder. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om en slik mulighet og hvordan en lønnssamtale skal foregå. En lønnssamtale er ikke en medarbeidersamtale, ei heller en forhandling. Dette er en samtale som handler om sammenhengen mellom din arbeidsinnsats og lønn. I samtalen kan du avstemme dine forventninger om lønn. Du kan vise til egne prestasjoner og se på hva som må til for å oppnå en bedre lønnsutvikling.
Forberedelser til en lønnssamtale kan være å innhente relevant lønnsstatistikk. Tillitsvalgt eller rådgiver i Bibliotekarforbundets sekretariat kan hjelpe deg med å finne informasjon. Det vil også være en fordel å kjenne til den lokale lønnspolitikken og hvilke kriterier arbeidsgiver legger til grunn for lønnsjusteringer. Under samtalen bør du fokusere på egen innsats og unngå negativ sammenligning med kollegaer.
En lønnssamtale anbefales også dersom du opplever at du får dårlig uttelling i de årlige lokale forhandlingene. Da vil du kunne stille spørsmål og få en begrunnelse. Det kan gi deg konkrete punkter å jobbe videre med.
Tillitsvalgt kan være med som bisitter i en lønnssamtale. Det skrives referat fra samtalen om du ønsker det.
Særskilte forhandlinger er forhandlinger som skjer utenom de vanlige lønnsoppgjørene, for eksempel når en ansatt får nye oppgaver eller det har skjedd endringer i stillingen.
Lokale forhandlinger – send inn lønnskrav
I lokale forhandlinger forhandler de tillitsvalgte på vegne av medlemmene. Det er viktig at du legger inn et begrunnet lønnskrav i de lokale lønnsforhandlingene, dersom du er omfattet av disse, og benytter muligheten for å kreve særskilte forhandlinger dersom det er grunnlag for det.
Særskilte forhandlinger er forhandlinger som skjer utenom de vanlige lønnsoppgjørene, for eksempel når en ansatt får nye oppgaver eller det har skjedd endringer i stillingen.
Den enkelte tariffavtalen har nærmere bestemmelser for hvordan forhandlingene skal foregå og hvilke kriterier som skal legges til grunn for lønnsøkningen. Tillitsvalgt vil informere deg om frister og innhold i lokal lønnspolitikk.
Det at du er eneste BF-medlem på arbeidsplassen forhindrer deg ikke fra å bli representert i forhandlinger. Ta kontakt med ditt distriktslag eller sekretariatet for å finne en løsning!
Kompetanseheving – inngå en avtale i forkant
Relevant etter- og videreutdanning har en verdi, både for den ansatte og for arbeidsgiver. Noen arbeidsgivere har allerede bestemmelser om uttelling for kompetanse nedfelt i lokal lønnspolitikk. Du bør uansett alltid avklare med leder i forkant hvilken betydning kompetansehevingen skal få for ditt lønnsnivå og arbeidsoppgaver/ansvar.
Om du ikke har inngått en avtale i forkant, kan du fremsette krav i særskilte eller årlige lokale forhandlinger. Forhandlingene skjer via tillitsvalgte etter tariffavtalens bestemmelser.
Endret stilling – lønn som en del av drøftingsgrunnlaget
Ved endring i oppgaver og ansvarsområder bør også lønn drøftes mellom berørte parter. Ved vesentlig endring eller ny stilling skal lønnsregulering vurderes. Tariffavtalen i ditt område vil gi nærmere informasjon om hvilke rettigheter som gjelder i denne forbindelse. Tillitsvalgt har innsyn i lønnsopplysninger på arbeidsplassen og kan bistå med informasjon og råd. Det er tillitsvalgt som vil representere deg i en eventuell forhandling.
Rekruttere og beholde – behovet for kvalifisert arbeidskraft
Det kan forhandles om endret lønn i tilfeller hvor det er utfordringer med å beholde eller rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Om du for eksempel har fått et jobbtilbud fra en annen arbeidsgiver, men egentlig kan tenke deg å fortsette i samme jobb til høyere lønn, kan du benytte det nye jobbtilbudet som forhandlingskort. Det bør ligge reelle forhold til grunn dersom du vil kreve lønnsøkning på bakgrunn av dette.
For seniorer – utnytt seniorpolitikken
De fleste arbeidsgivere har en lokal seniorpolitikk. Du bør undersøke om det finnes tiltak her som kan påvirke din lønnsutvikling. Eksempler på slike tiltak kan være tjenestefri med lønn, kompetanseutvikling og kronetillegg. Ta kontakt med tillitsvalgt eller leder om du trenger hjelp til å finne informasjon.
For midlertidig ansatte – forhandle lønn ved fornyelse av kontrakt
Lønnsnivå for vikarer beregnes gjerne ut fra de bestemmelsene som gjelder for stillingen. Men ikke alle midlertidige ansatte prioriteres ved lokale forhandlinger, og dette kan føre til lønnsforskjeller over tid.
Dersom du er i en situasjon hvor du tilbys forlengelse av et vikariat, bør du også sjekke om lønna bør justeres. Tillitsvalgt har innsyn i lønnsopplysninger på arbeidsplassen og kan bistå med råd om anbefalt lønnsnivå.
Det er enighet mellom Samfunnsbedriftene og Unio i årets mellomoppgjør
Unio gikk inn i forhandlingene med krav om en ramme for mellomlønnsoppgjøret som gir reallønnsvekst, minimum på linje med kommunal sektor.
Den økonomiske rammen for det sentrale oppgjøret havnet på nivå med de øvrige tariffområdene i offentlig sektor. Det mener Unio gir et godt utgangspunkt for å sikre reallønnsvekst for våre grupper.
– Jeg er tilfreds med at vi fikk på plass et resultat som forventes å gi en klar reallønnsvekst, sier Svein Kvammen, som ledet forhandlingene for Unio.
For våre medlemsgrupper skal det nå gjennomføres lokale lønnsforhandlinger ute i virksomhetene.
Tillitsvalgte har en viktig jobb å gjøre i å etablere gode prosesser og reelle forhandlinger lokalt.
Bilde øverst i saken:Svein Kvammen ledet forhandlingene for Unio. Forhandlingsdelegasjonen besto også av Ola Eiksund, Rune Johnsrud, Lene Ståhl, Iril Myrvang Gjørv og Mia Andresen.
Slik forbereder du deg til lokale forhandlinger
Seniorrådgiver i Bibliotekarforbundet, Hege Bergravf Johnsen har mange års erfaring med å bistå tillitsvalgte i spørsmål rundt lønn og arbeidsforhold. Her er tipsene til deg som skal i lokale forhandlinger i høst.
Ingen spørsmål er dumme
Når de sentrale forhandlingene er overstått, får Johnsen e-poster og telefoner fra tillitsvalgte som forbereder seg til lønnsforhandlinger. En stor del av jobben går ut på å være sparringspartner som de tillitsvalgte kan lufte tanker og ideer med.
–De trenger lønnsstatistikk og vil diskutere størrelsen på kravene. Så snakker vi sammen om hvordan man kan gjøre prioriteringer og hva slags argumentasjon som er hensiktsmessig. De fleste tillitsvalgte har god innsikt, og mange trenger bare å få en bekreftelse på at det de har tenkt og planlagt er riktig.
Bibliotekarforbundet har laget et forhandlingshefte med tips og triks til deg som skal delta i forhandlinger.
Heftet har også en nyttig tariffordbok for deg som er helt ny i forhandlinger eller kanskje trenger å friske opp igjen glosene fra forrige gang. Usikker du hva glidning og overheng betyr? Heftet laster du ned her.
Hvor mye bør man kreve i årets forhandlinger?
Rammen fra privat sektor og KS endte på 5,2 prosent. Det er lurt å fremme et lønnskrav som ligger noe over det man kan forvente, slik at man får et godt nok forhandlingsrom.
Kompetanseheving, lav lønnsutvikling over tid, utilsikta lønnsforskjeller og vesentlige endringer vil være gode grunner til å fremme et lønnskrav som ligger over den generelle lønnsutviklingen. Det er derfor vanskelig å komme med et fasitsvar, ettersom det må gjøres en konkret vurdering for den enkelte, sier Johnsen.
Usikker på hvordan du skriver et lønnskrav? Her kan du se opptak av vårt kravskrivingskurs, hvor du får tilgang til gode råd og veiledning i prosessen av våre dyktige rådgivere.
Forhandling for første gang?
–Hvilke råd har du til de som aldri har vært i en forhandling før?
–Nøkkelen til gode forhandling er trygghet, og trygghet får man gjennom å gjøre grundige forberedelser. Deretter er det bare å hoppe i det!
For mange som er nye i forhandlinger kan det virke skummelt. Det er et stort ansvar som ligger i det å forhandle lønn på andres vegne. Men så er det også mange som synes det er ganske gøy når man har vært gjennom det en gang eller to, fordi man blir positivt overrasket og opplever at man få til noe, sier Johnsen.
Husk at i en forhandling så er dere likeverdige parter som møtes. Og da er det viktig at dere har lik tilgang til informasjon. Som tillitsvalgt har du krav på relevante opplysninger.
–Nøkkelen til gode forhandling er trygghet, og trygghet får man gjennom å gjøre grundige forberedelser, sier Hege Bergravf Johnsen som er seniorrådgiver i Bibliotekarforbundet. Foto: Ilja C. Hendel.
Arrangér medlemsmøte i forkant av forhandlingene
Et godt råd Johnsen har til tillitsvalgte som skal forhandle på vegne av flere medlemmer, er å arrangere medlemsmøte i forkant av forhandlingene.
–Det kan være lurt å ta en prat i forkant om hva en skal prioritere i gruppa. Hvordan ser det ut hos oss, hvilke utfordringer har vi og hvordan kan vi best jobbe med disse? Det sikrer at du har medlemmene i ryggen, sier Johnsen.
Hva kan slike prioriteringer gå ut på?
–Det kan være skjevheter i lønn lokalt som ikke lar seg forklare. Skal man da prioritere å løfte de med lavest lønn, eller rette opp skjevheter mellom medlemmer som har samme type stilling, eller skal man prioritere dem med økt kompetanse. En kan ikke prioritere alt hvert år. Når medlemmene sammen blir enige om prioriteringene eller retning er det mye enklere for en tillitsvalgt å stå i forhandlinger, sier Johnsen.
Forbundet i ryggen
Bibliotekarforbundet bidrar gjerne i forberedelser med å finne lønnsstatistikk. Du kan få informasjon eller lønnsstatistikk om en stillingskode, en region eller for et område, og vi kan for eksempel bistå med hva som er gjennomsnittslønn for skolebibliotekarer eller biblioteksjefer dersom det er relevant i dine forhandlinger.
Bibliotekarforbundet anbefaler alle som skal i lokale forhandlinger å bruke forbundets bakvakt-ordning. Ta kontakt så snart tidspunkt for lokal forhandling er avtalt. Bibliotekarforbundets rådgivere vil da være tilgjengelig når du er i forhandlinger.
