Hvordan kan du påvirke din egen lønnsutvikling i offentlig sektor?

Tekst: Hege Bergravf Johnsen

Din lønnsutvikling som ansatt i det offentlige følger regulerte prosesser, og det er lite rom for direkte påvirkning. I Bibliotekarforbundet ser vi at den største lønnsutviklingen til medlemmene kommer i forbindelse med bytte av jobb. Men hva kan du gjøre dersom det ikke er aktuelt å bytte arbeidsgiver? Finnes det andre måter å påvirke sin egen lønnsutvikling?

Under har jeg listet opp noen anledninger for når og hvordan du kan påvirke din egen lønnsutvikling.

Nyansettelser – forhandle lønn ved tilsetting

Ved nyansettelse er det viktig at du får en god og riktig lønnsinnplassering. Det kan ta lang tid å rette opp dersom du kommer skjevt ut fra start. Arbeidsgiver vil ofte ha litt å gå på i forhold til første tilbud. Ha derfor litt is i magen om du får et tilbud. Kontakt gjerne sekretariatet i Bibliotekarforbundet eller lokal tillitsvalgt om du trenger innsikt i hva som er riktig lønnsnivå for stillingen.

Dersom du mener det første tilbudet er for lavt, kan det være lurt å gi arbeidsgiver beskjed om dine forventninger til lønn og høre om det er mulig å justere tilbudet i tråd med disse. Argumenter som kan være aktuelle, er lønnsnivå i sammenlignbare stillinger, uttelling for relevant tilleggskompetanse og erfaring.

Ansiennitet – kontroller at du har fått riktig beregning

De fleste tariffavtaler har bestemmelser om ansiennitet og hvordan dette skal beregnes. Om du har en stilling som er omfattet av ansiennitetsbestemmelser, er det viktig at du får godskrevet all relevant tjeneste, slik at lønnsnivået blir riktig. Dette gjelder for eksempel for stillingskode 7026 Bibliotekar i KS. Du er selv ansvarlig for dokumentasjon.

Be arbeidsgiver om en skriftlig framstilling av beregningsgrunnlaget for å kontrollere at det er riktig. Dersom det er gjort feil i ansiennitetsberegningen som har påvirket din lønn, kan du ha rett til etterbetaling. Ta saken opp med arbeidsgiver og vis til dokumentasjonen. Fremsett krav om etterbetaling for den perioden feilen har påvirket din lønn. Hvis arbeidsgiver ikke imøtekommer kravet, kan du ta kontakt med tillitsvalgt eller rådgiver i Bibliotekarforbundet for bistand.

Hege Bergravf Johnsen i Bibliotekarforbundet gir råd til medlemmer om hvordan de kan påvirke sin egen lønnsutvikling.

Lønnssamtale – det kan lønne seg å snakke om lønn

I løpet av året kan det lønne seg å ta en lønnssamtale med leder. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om en slik mulighet og hvordan en lønnssamtale skal foregå. En lønnssamtale er ikke en medarbeidersamtale, ei heller en forhandling. Dette er en samtale som handler om sammenhengen mellom din arbeidsinnsats og lønn. I samtalen kan du avstemme dine forventninger om lønn. Du kan vise til egne prestasjoner og se på hva som må til for å oppnå en bedre lønnsutvikling.

Forberedelser til en lønnssamtale kan være å innhente relevant lønnsstatistikk. Tillitsvalgt eller rådgiver i Bibliotekarforbundets sekretariat kan hjelpe deg med å finne informasjon. Det vil også være en fordel å kjenne til den lokale lønnspolitikken og hvilke kriterier arbeidsgiver legger til grunn for lønnsjusteringer. Under samtalen bør du fokusere på egen innsats og unngå negativ sammenligning med kollegaer.

En lønnssamtale anbefales også dersom du opplever at du får dårlig uttelling i de årlige lokale forhandlingene. Da vil du kunne stille spørsmål og få en begrunnelse. Det kan gi deg konkrete punkter å jobbe videre med.

Tillitsvalgt kan være med som bisitter i en lønnssamtale. Det skrives referat fra samtalen om du ønsker det.

Særskilte forhandlinger er forhandlinger som skjer utenom de vanlige lønnsoppgjørene, for eksempel når en ansatt får nye oppgaver eller det har skjedd endringer i stillingen.

Lokale forhandlinger – send inn lønnskrav

I lokale forhandlinger forhandler de tillitsvalgte på vegne av medlemmene. Det er viktig at du legger inn et begrunnet lønnskrav i de lokale lønnsforhandlingene, dersom du er omfattet av disse, og benytter muligheten for å kreve særskilte forhandlinger dersom det er grunnlag for det.

Særskilte forhandlinger er forhandlinger som skjer utenom de vanlige lønnsoppgjørene, for eksempel når en ansatt får nye oppgaver eller det har skjedd endringer i stillingen.

Den enkelte tariffavtalen har nærmere bestemmelser for hvordan forhandlingene skal foregå og hvilke kriterier som skal legges til grunn for lønnsøkningen. Tillitsvalgt vil informere deg om frister og innhold i lokal lønnspolitikk.

Det at du er eneste BF-medlem på arbeidsplassen forhindrer deg ikke fra å bli representert i forhandlinger. Ta kontakt med ditt distriktslag eller sekretariatet for å finne en løsning!

Kompetanseheving – inngå en avtale i forkant

Relevant etter- og videreutdanning har en verdi, både for den ansatte og for arbeidsgiver. Noen arbeidsgivere har allerede bestemmelser om uttelling for kompetanse nedfelt i lokal lønnspolitikk. Du bør uansett alltid avklare med leder i forkant hvilken betydning kompetansehevingen skal få for ditt lønnsnivå og arbeidsoppgaver/ansvar.

Om du ikke har inngått en avtale i forkant, kan du fremsette krav i særskilte eller årlige lokale forhandlinger. Forhandlingene skjer via tillitsvalgte etter tariffavtalens bestemmelser.

Endret stilling – lønn som en del av drøftingsgrunnlaget

Ved endring i oppgaver og ansvarsområder bør også lønn drøftes mellom berørte parter. Ved vesentlig endring eller ny stilling skal lønnsregulering vurderes. Tariffavtalen i ditt område vil gi nærmere informasjon om hvilke rettigheter som gjelder i denne forbindelse. Tillitsvalgt har innsyn i lønnsopplysninger på arbeidsplassen og kan bistå med informasjon og råd. Det er tillitsvalgt som vil representere deg i en eventuell forhandling.

Rekruttere og beholde – behovet for kvalifisert arbeidskraft

Det kan forhandles om endret lønn i tilfeller hvor det er utfordringer med å beholde eller rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Om du for eksempel har fått et jobbtilbud fra en annen arbeidsgiver, men egentlig kan tenke deg å fortsette i samme jobb til høyere lønn, kan du benytte det nye jobbtilbudet som forhandlingskort. Det bør ligge reelle forhold til grunn dersom du vil kreve lønnsøkning på bakgrunn av dette.

For seniorer – utnytt seniorpolitikken

De fleste arbeidsgivere har en lokal seniorpolitikk. Du bør undersøke om det finnes tiltak her som kan påvirke din lønnsutvikling. Eksempler på slike tiltak kan være tjenestefri med lønn, kompetanseutvikling og kronetillegg. Ta kontakt med tillitsvalgt eller leder om du trenger hjelp til å finne informasjon.

For midlertidig ansatte – forhandle lønn ved fornyelse av kontrakt

Lønnsnivå for vikarer beregnes gjerne ut fra de bestemmelsene som gjelder for stillingen. Men ikke alle midlertidige ansatte prioriteres ved lokale forhandlinger, og dette kan føre til lønnsforskjeller over tid.

Dersom du er i en situasjon hvor du tilbys forlengelse av et vikariat, bør du også sjekke om lønna bør justeres. Tillitsvalgt har innsyn i lønnsopplysninger på arbeidsplassen og kan bistå med råd om anbefalt lønnsnivå.

Dette må du vite om årets lønnsoppgjør

Årets lønnsoppgjør er i gang, men prosessen er lang. Fra forhandlingene starter til du som lønnsmottaker merker en forskjell på konto tar det flere måneder. Her får du informasjon om det store første steget: de sentrale oppgjørene.

Hva skjer i et lønnsoppgjør?

I et lønnsoppgjør forhandler arbeidslivets parter om lønnsnivået. Dette involverer arbeidsgivere og arbeidstakere, representert av fagforeninger (f.eks. Unio) og arbeidsgiverorganisasjoner (f.eks. KS). Forberedelser inkluderer datainnsamling om inntekt, prisutvikling og innspill fra medlemmer. Forhandlingene fokuserer på lønns- og arbeidsvilkår, og målet er å bli enige. For mer detaljer, se Unios tariffguide.

Hovedoppgjøret 2024

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, og handler derfor om mer enn lønn. Også pensjon og andre avtaleelementer som er på bordet. Lønnsdannelsen i Norge baserer seg på frontfagmodellen, en modell hvor lønnsvekst i industrien etablerer standarden for andre sektorer, inkludert offentlig sektor. Dette skal sikre at lønnsoppgjøret er bærekraftig for norsk økonomi.

Rammen for lønnsoppgjøret påvirkes av en rekke faktorer og tall, blant annet tallgrunnlaget fra teknisk beregningsutvalg (TBU). I midten av februar presenterte TBU det viktigste tallgrunnlaget for årets lønnsoppgjør, og tidlig i mars bekreftet de sine spådommer for 2024.

De fleste bibliotekarer jobber i offentlig sektor, og har en kommunal eller en statlig arbeidsgiver. Oppgjørene for stat, KS (kommunal) og Oslo kommune starter først etter at industrien har forhandlet ferdig.

Hva kan du forvente i årets oppgjør?

I år har alle hovedorganisasjonene varslet at de har forventninger om reallønnsvekst. Med reallønnsvekst menes en lønnsvekst som er høyere enn prisveksten. Forventningen handler altså om at lønnen skal øke mer enn prisene. I Unios tariffpolitiske uttalelse som ble lagt frem 8. mars krever at årets lønnsoppgjør brukes til å tette gapet mellom privat og offentlig sektor.  

Bibliotekarforbundets krav

Som medlem av Bibliotekarforbundet kan du ha nytte av å kjenne til at forbundets tariffutvalg over lang tid har jobbet fram krav på vegne av deg og på vegne av bibliotekansatte og bibliotekarer. Også Bibliotekarforbundet har løftet kravet om reallønnsvekst høyt for sine medlemmer i alle sektorer. ­ — I år handler våre krav til oppgjøret om reallønnsvekst og økt kjøpekraft for medlemmene våre, sier forbundsleder Ola Eiksund. Han mener det må være rom for det etter flere år med reallønnsnedgang.

Samtidig løfter forbundet flere viktige problemstillinger i årets krav. Arbeidstid er et sentralt i årets forhandlinger, og det samme er ubekvemstillegg og uttelling for kompetanse.

Forbundsleder Ola Eiksund i Bibliotekarforbundet mener det helt klart må være rom for reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør. Det skal du kunne forvente.

Foto: Ilja C. Händel.

Hva skjer når?

Det kan være mye å følge med på, og vanskelig å vite hvordan en skal orientere seg. Ved å være organisert er du sikker på at du er representert også i de sentrale forhandlingene. Du trenger ikke å foreta deg noe som helst før de eventuelle lokale forhandlingene starter. Det kan likevel være nyttig å få med seg hva som skjer i de sentrale oppgjørene. Slik kan du få med deg viktig informasjon med deg videre inn til de lokale forhandlingene.

Prosessene i de sentrale lønnsoppgjørene starter ved levering av krav til arbeidsgiver. Dette er de vesentlige startdatoene for forhandlinger:

·         Forhandlingsstart i KS-området: Mandag 15. april

·         Forhandlingsstart Oslo kommune: Onsdag 22. april

·         Forhandlingsstart stat: Mandag 22. april

Alle tre skal være ferdige innen midnatt 30. april, da går forhandlingsfristen ut. Hvis en ikke kommer til enighet innen gitte frister, sendes oppgjøret til mekling. Hvis partene står uten løsning etter mekling, kan fagforeningene gå til streik.

Er du omfattet av tariffavtalen i Spekter, Samfunnsbedriftene, KA eller Virke – HUK?

I Spekter starter forhandlingene 9. april, og pågår i flere runder. Spekteroppgjøret skal være i mål i juni. Oppgjørene i Samfunnsbedriftene, KA og Virke starter sine oppgjør når kommunal og statlig sektor har landet sine resultater. Resultatene fra oppgjøret i stat og kommune får betydning for de følgende oppgjørene. Samfunnsbedriftene skal etter planen forhandle bedriftsavtalen 14.-15. mai. Virke HUK skal være i havn i juni.

Kan det bli streik i år?

Hvis partene i oppgjørene ikke har kommet til enighet kan det gå mot streik. Som organisert er det alltid en mulighet for at også du kan bli tatt ut i streik. Alle som blir tatt ut i streik vil bli varslet.

Mens vi venter…

Mens forhandlingene er i gang og vi venter på resultatene, kan du holde deg oppdatert ved å følge nyhetsbildet, og ved å følge oss her på bibforb.no. Følg oss gjerne også i sosiale medier hvor vi deler relevant informasjon om #lønnsoppgjøret2024.

Som medlem får du tilgang til vårt nyhetsbrev hvor vi forteller deg det du trenger å vite om årets lønnsoppgjør.

Resultatet kommer – hva nå?

Etter at det sentrale oppgjøret er i havn, starter neste fase som er de lokale forhandlingene. I de lokale forhandlingene avgjøres det hvordan lønnsmidlene skal fordeles på den enkelte arbeidsplass.

Enkelte steder er de lokale forhandlingene fort overstått, og noen vil være i mål allerede i juni. Men for de aller fleste vil lønnsforhandlingene på arbeidsplassen først være i må til høsten. Oftest har resultatet av lokale forhandlinger tilbakevirkende kraft på din utbetaling, dette kalles virkningstidspunkt.

Hvem forhandler?

Dersom du har en tillitsvalgt på din arbeidsplass er det vanlig at tillitsvalgte forhandler på vegne av deg. Spør gjerne din lokale tillitsvalgte hvordan forhandlingene foregår på din arbeidsplass. Er du den eneste som er organisert i Bibliotekarforbundet på din arbeidsplass vil forbundet hjelpe deg i de lokale forhandlingene. Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg med en løsning i forhandlingene!

Forbered deg – bli med på kurs

For å få til en best mulig prosess og et godt lokalt oppgjør, gir vi deg tips og råd om hvordan du kan skrive et godt lønnskrav. I juni inviterer vi våre medlemmer med på kurs i kravskriving, følg med i kurskalenderen og i nyhetsbrevet, og meld deg på!

Lenker og ressurser

Tariffavtalene for Bibliotekarforbundets medlemmer

Unios tariffguide

Slik forbereder du deg til lokale forhandlinger

Hold deg oppdatert, følg oss på facebook!