Det ble enighet mellom Samfunnsbedriftene og Unio i årets hovedoppgjør på Bedriftsavtalen 2. juni.
Unio gikk inn i tariffoppgjøret i 2026 med krav om en reell reallønnsvekst. For Unios grupper innebærer det en tydelig prioritering av kompetanse.
Kommunalt eide bedrifter møter i dag økende krav til både kvalitet, kompetanse og omstilling, i takt med høyere forventninger fra samfunnet og en mer kunnskapsintensiv drift. Samtidig øker kravene til utdanning og spesialisert kompetanse blant ansatte.
Dette stiller klare krav til at lønnsnivået oppleves som konkurransedyktig – og at det reflekterer både ansvar, kompetanse og utviklingen i rollene.
Tillitsvalgte har nå en viktig jobb å gjøre i å etablere gode prosesser og reelle forhandlinger lokalt for våre medlemmer.
Det er også gjort viktige endringer i hovedtariffavtalen. Vi vil spesielt nevne at ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting, og etter endt prøvetid, [skal arbeidsgiver] vurdere arbeidstakerens lønn på nytt, samt bestemmelse om livsfasepolitikk for ivaretakelse av ansatte i alle livsfaser.
Økt kjøpekraft er det viktigste kravet når Unio setter seg til forhandlingsbordet i årets lønnsoppgjør i staten.
Torsdag 16. april gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger i staten. I år er det hovedoppgjør, som betyr at partene både skal forhandle om økonomi og om innholdet i hovedtariffavtalen. Den regulerer blant annet arbeidstid, permisjonsordninger, ulike lønnstillegg og hvordan lokale forhandlinger skal gjennomføres. Unio har 36 643 medlemmer i staten. De største gruppene er forskere og politiansatte.
Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther er tydelig på at økonomien er det aller viktigste i årets oppgjør.
– Våre medlemmer har høy utdanning og tilsvarende høye studielån, og merker godt høye priser og økt rente. Vårt viktigste krav er at de skal få mer å rutte med etter årets oppgjør, sier han.
Unio stat krever reallønnsvekst, som vil si at lønna øker mer enn prisene. Foreløpig er prisveksten beregnet til 3,2 prosent i 2026. Nylig ble partene i frontfaget enige om en ramme på 4,4 prosent.
– I fjor endte årslønnsveksten i industrien til slutt hele 0,8 prosent over frontfaget, og over tid har vi sett at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor bare øker. Lønnsoppgjøret i staten må ta tak i dette lønnsgapet. Hvis ikke vil virksomhetene i staten miste kompetansen den trenger, sier Sæther. I det siste har det vært en kompetanseflukt fra politiet, fordi politifolk tilbys vesentlig høyere lønn i blant annet bank og forsikring.
Krever reelle forhandlinger
I tillegg til den økonomiske rammen, skal partene forhandle om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. I forrige hovedoppgjør ble forhandlingene overskygget av spørsmålet om en eller to tariffavtaler, som til slutt endte i streik og seier for Unio i Rikslønnsnemnda.
I år forventer Unio reelle forhandlinger om innholdet i tariffavtalen.
– De statsansatte er lite opptatt av antall tariffavtaler. De er opptatt av lønn, arbeidsvilkår og medbestemmelse på jobb. Vi skylder de statsansatte å ta tak i små og store utfordringer i deres arbeidshverdag, og utvikle tariffavtalen til beste for dem. Siden 2022 har vi utarbeidet en rekke gode krav til forbedringer, og vi forventer konstruktive forhandlinger om dem i år, sier Sæther.
Fristen for forhandlingene er ved midnatt 30. april. Blir ikke partene enige før fristen, går forhandlingene til mekling. Meklingsfristen er satt til midnatt 28. mai.
Unio og Spekter startet i dag forhandlingene i hovedoppgjøret for 55 000 Unio-medlemmer i sykehusene og andre Spekter-virksomheter.
– Frontfagsrammen må praktiseres fleksibelt for å kunne sikre et godt oppgjør for Unios medlemmer, var beskjed fra Unios Bent Ronny Mikalsen som ledet delegasjonen.
Mikalsen er forbundsleder i Norsk Radiografforbund og nestleder i forhandlingsutvalget. Han møtte en delegasjon ledet av forhandlingsdirektør Bjørn Skrattegård i Spekter.
For Unios del er det ikke krav om generelle tillegg i de innledende delene av forhandlingene med Spekter. Det kommer forbundene tilbake til i de forbundsvise forhandlingene, sentralt og lokalt. Frister for dette blir avtalt senere.
– Det er særs viktig at sykehusene og offentlige virksomheter har en lønnsutvikling som er i tråd med lønnsutviklingen ellers i samfunnet, sa Bent Ronny Mikalsen.
Unio har blant annet varslet krav om økning i satsene for OU-midler, for å sikre midler til en tillitsvalgtsopplæring som er helt avgjørende for et godt partssamarbeid. Satsene har ikke vært justert på 15 år.
Lønnsoppgjøret i Oslo: Krever solid reallønnsvekst i urolige tider
Unio Oslo krever solid reallønnsvekst og tydelige tiltak for å sikre rekruttering og beholde ansatte med høy kompetanse.
I dag kl. 10 startet lønnsforhandlingene i Oslo kommune med overlevering av første krav.
Barnehage, skole, helse og omsorg, bibliotek og museer er viktige tjenestetilbud. Unios medlemsgrupper representerer ansatte med avgjørende nøkkelkompetanse som bidrar til trygghet og forutsigbarhet i folks liv.
– I usikre tider er det avgjørende for Oslo kommune å beholde disse kvalifiserte ansatte. Vi forventer derfor en solid reallønnsvekst for Unios medlemmer i årets hovedoppgjør, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune.
Forhandlingene skjer i en tid preget av økonomisk usikkerhet og høy prisvekst. Samtidig har byrådet kuttet over 1.600 årsverk og varslet en ny bydelsreform.
– Dette skaper uro både for ansatte og for innbyggerne. Nok kvalifiserte ansatte er avgjørende for at endringer kan gjennomføres uten at det går utover tjenestene, sier hun.
Dette krever Unio i årets oppgjør
Unio krever at årets hovedoppgjør gir en økonomisk ramme som styrker Oslo kommune som arbeidsgiver:
Solid reallønnsvekst gjennom et generelt prosentvis tillegg på lønnstabellen
Avsetning til en justeringspott med prioritering av ansatte med høyere utdanning
– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, må det tilbys konkurransedyktige betingelser, sier Lange Krogh.
Ikke tiden for svekkede arbeidstidsordninger
I forkant av oppgjøret har Oslo kommune også varslet mulige innstramminger i arbeidstidsordninger for ansatte i kommunen. Det skaper bekymring.
– Det virker som Oslo kommune ønsker et oppgjør hvor de utfordrer på opparbeidete rettigheter. Men det er ikke det vi trenger nå for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier Lange Krogh.
Alvorlig mangel på kompetanse
Lange Krogh peker på at det er en vedvarende og alvorlig mangel på nødvendig kompetanse i Oslo kommune.
– Tallenes tale er klar. Samtidig som kommunen reduserer antall ansatte, er det store mangler på blant annet sykepleiere og lærere. Vi må bruke årets oppgjør til å bedre rekrutteringen og beholde ansatte i tjenestene, sier Lange Krogh.
Hun understreker at mange stillinger står ubesatt i kommunen, og at flere av disse stillingene krever lovpålagt kompetanse.
– Det er avgjørende at kommunen blir en mer attraktiv arbeidsgiver. Da må lønn og arbeidsvilkår brukes mer aktivt, sier hun.
Økt press i tjenestene
Omorganiseringer, kutt og effektivisering har over tid økt belastningen på ansatte i kommunen.
– Når budsjettene ikke vokser i takt med kostnadene, oppstår det et gap mellom ressurser og behov. Det merkes ute i tjenestene, der presset på ansatte har blitt betydelig større, sier Lange Krogh.
Hun understreker også betydningen av tillit i omstillingsprosesser.
– I urolige tider er det avgjørende å bevare stabile fagmiljøer og ivareta ansatte. Tillit må ligge til grunn – ikke økt kontroll, sier hun.
Unio Oslo ved Bård Eirik Ruud og Marianne Lange Krogh i forhandlinger med Oslo kommune. I bakgrunnen Knut Kvamsdahl og Harald Nævdal fra Oslo kommune. Foto: Unio/ Arun Ghosh
Reagerer på signaler fra kommunen
Unio er kritisk til signalene fra kommunen i forkant av oppgjøret.
– Når byrådet fremstiller kutt i over 1.600 årsverk som uproblematiske, oppleves det som en undervurdering av konsekvensene. Dette rammer både ansatte og innbyggere, sier Lange Krogh.
Hun viser til at tjenestetilbudet innen oppvekst og helse er presset.
– Det mangler nøkkelpersonell hver eneste dag, hele året. Det må tas på største alvor, sier hun.
Praktisering av frontfaget må ikke bli en begrensning
Unio mener også at frontfagsmodellen må praktiseres mer fleksibelt.
– Frontfagsrammen er en norm, ikke et tak. Den må ikke hindre Oslo kommune i å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier Lange Krogh.
Hun peker på at offentlig sektor ofte sakker akterut i lønnsutviklingen.
– Det hjelper lite at lønnsveksten følger privat sektor dersom nivået ikke er høyt nok til å sikre rekruttering til lovpålagte og viktige tjenester, sier hun.
Fakta: Stor mangel på kvalifisert personell
Nesten 1.900 årsverk i skolen utføres av ansatte uten fullført lærerutdanning
Over 300 årsverk i barnehagene mangler pedagogisk kompetanse
1 av 5 sykepleiervakter på sykehjem dekkes av personell uten riktig kompetanse
1 av 4 vakter i hjemmesykepleien dekkes av personell uten sykepleierutdanning
Forhandlingene i Oslo startet 14. april og avsluttes ved utgangen av måneden. Blir partene ikke enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai. En eventuell streik kan bli aktuelt dersom det ikke oppnås enighet.
Unio har 13 924 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2026. Disse er fordelt på følgende organisasjoner:
Utdanningsforbundet: 9 728 Norsk Sykepleierforbund: 3 003 Norsk Fysioterapeutforbund: 303 Akademikerforbundet: 297 Norsk Ergoterapeutforbund: 267 Forskerforbundet: 123 Bibliotekarforbundet: 94 Norsk Tannpleierforening: 43 Norsk logopedforbund: 35 Det norske maskinistforbund: 30 Spir: 1
Krever solid lønnvekst for ansatte med høyere utdanning
– Våre grupper må få solid reallønnsvekst i år. Skal kommunene og fylkeskommunene løse oppgavene sine, må lønningene bli mer konkurransedyktige, sier Unio kommunes forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Årets hovedtariffoppgjør kan bli komplekst og tøft, men forhandlingsleder i Unio kommune, Geir Røsvoll, har tydelige forventninger til KS.
– Skal kommunene klare å opprettholde gode velferdstjenester for folk, må lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og andre med universitets- og høgskoleutdanning prioriteres.
– Vi krever derfor en betydelig lønnsvekst for disse gruppene, og at lønns- og arbeidsvilkårene styrkes, sier Røsvoll.
Lønnsforhandlingene i KS-området startet i dag klokka12.00 med overlevering av første krav. Forhandlingene omfatter alle landets kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo.
– Kritisk i en rekke kommuner
Behovet for en større satsing på offentlig sektor, ikke minst i kommunene, har sjelden vært større enn nå, understreker han.
– Situasjonen er kritisk i en rekke kommuner og fylkeskommuner. Nær en av fem som underviser i skolen har ikke godkjent lærerutdanning. Samtidig mangler over 2500 årsverk i landets barnehager for å oppfylle pedagognormen.
– Og krisen i helsesektoren blir bare større og større. Det mangler 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse. Krisen i helsesektoren vil få konsekvenser for velferdstilbudet til innbyggerne, dersom ikke kommunene gjør konkrete og tydelige tiltak får å rekruttere nødvendig sykepleierkompetanse, sier Røsvoll.
Betydelige lønnsforskjeller
Lønnsforskjellene er store mellom de som jobber i privat og kommunal sektor, minner Røsvoll om:
Ansatte med tre og fire års universitets- og høyskoleutdanning tjener gjennomsnittlig mer enn hundre tusen mindre enn dem med tilsvarende utdanningsnivå i industrien, og forskjellen øker med utdanningslengde. Lærere med mer enn fire års utdanning tjener eksempelvis i snitt 325 000 kroner mindre enn industrigrupper med tilsvarende utdanning.
– Det er mange som er utdannet sykepleier eller lærer i skoler/barnehager som ikke jobber i den sektoren de har utdanning i. Skal man få dem tilbake, og i tillegg få flere til å velge disse utdanningene i framtiden, må det skje noe med lønnsnivået i kommunal sektor, sier Røsvoll.
Viktig del av Norges beredskap
Unio kommunes forhandlingsleder erkjenner samtidig at det er vanskelig å løse utfordringene med lønnsnivået i et enkelt oppgjør, men mener at oppgjøret bør bidra til å tette lønnsgapet noe.
– Våre medlemmer er de kommunale bærebjelkene i både utdanning, helse og beredskap.
Mangelen på kvalifisert personell med riktig utdannelse handler ikke bare om bemanning i en normal hverdag. I møte med kriser, katastrofer, pandemier og økende geopolitiske spenninger trenger Norge robuste og kompetente fagmiljøer i kommunene.
– Dagens lønnsnivå svekker kommunenes evne til å rekruttere og beholde disse profesjonene, og dermed svekkes hele nasjonens beredskapsevne. I den tiden vi lever i nå, er det åpenbart at dette må dette tas tak i, sier Røsvoll.
Lærernes arbeidstid
Flere andre temaer blir viktige i årets forhandlinger. I vinter ble det brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale, og denne blir nå en del av hovedtariffoppgjøret.
– Arbeidstidsavtalen for lærere er et viktig tema. Dette vet vi engasjerer mye, og har et historisk bakteppe som jeg håper vi unngår på ny.
KS gikk inn i forhandlingene med krav om en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæring, og ville dermed splitte den eksisterende arbeidstidsavtalen i to.
– Det var helt umulig for Utdanningsforbundet å godta.. Vårt utgangspunkt er at de fleste medlemmene er fornøyde med avtalen, men at de ønsker noen forbedringer.
– At KS i tillegg i går hadde et utspill om at lærerne nå risikerer å bli pålagt å jobbe i sommerferiene, kompliserer disse forhandlingene ytterligere. Det var et veldig uklokt utspill, som har gjort svært mange lærere urolige. Jeg kan forsikre dem at dette ikke er noe som vi er villige til å forhandle om. Lærerne har den samme retten som andre arbeidstakere til å avvikle sommerferie, så dette skal de ikke bekymre seg for.
Andre tema
I tillegg har vi flere andre temaer vi skal forhandle om blant annet eget lønnskapittel for lærerne i skolen, siden vi har sett over tid at de kommer dårligere ut i lønnsoppgjørene enn andre grupper. Vi har også et krav om at kveldstilleggene endres fra kronetillegg til prosenttillegg.
På bakgrunn av dette fremmer Unio kommune følgende krav i årets oppgjør:
solid reallønnsvekst
en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen
tillegg gitt pr. 1.1.2026 legges på garantilønnstabellen per 1.5.2026
omgjøring av kveldstilleggene fra kroner til prosent
at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i årets oppgjør
et eget kapittel eller egen HTA for undervisningsstillinger (stk. 7961-7966), jf. vedlegg 1 i PSU-rapport datert 16.02.2026 om Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser
at statistikkavtalen av 29.04.2016 revideres slik at den også inneholder nøkkeltall for stillingskodene 7961 – 7966 (U5) samlet og for kapittel 4 (gruppe 1 + gruppe 2) når stillingskodene 7961 – 7966 er tatt ut
at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal se på målrettede tiltak for å beholde erfarne arbeidstakere
Unio vil komme tilbake til krav om nye/endrede bestemmelser i hovedtariffavtalen og tilhørende særavtaler:
som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene er et attraktivt sted å arbeide for ansatte med høyere utdanning
som fremmer sterke fagmiljøer, og gir reelle muligheter for utdanning og kompetanseutvikling og sikrer lønnsmessig uttelling
Forhandlingene avsluttes midnatt, natt til 1. mai.
Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai.
Merk at arbeidstøy ikke blir en del av årets forhandlinger, etter at det like før forhandlingsstart ble enighet om ny protkolltekst i SGS 1002, Arbeidstøy og musikkinstrumenter.
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
BFs medlemmer hadde i 2025 en gjennomsnittlig årslønn på 650 754 kroner. Det viser lønnsundersøkelsen som ble gjennomført blant medlemmene i desember i 2025.
Fra 2024 5il 2025 økte lønna i snitt med 5,7 prosent fra 2024 til 2025. Det er noe høyere enn resultatet i lønnsoppgjøret i 2025.
Kvinner tjener fortsatt mest
Også i 2025 var gjennomstnittslønna høyere blant kvinnelige enn blant mannlige BF-medlemmer. Mens kvinnelige BF-medlemmer i snitt tjente 656 000 kroner, lå den mannlige gjennomsnittslønna på 626 000 kroner. Dette utgjør en forskjell på 30 000 kroner årlig – eller 2500 kroner i måneden. Forskjellen økte igjen i 2025, og menn tjener nå 95 % av kvinners lønn.
Lønnsutvikling kvinner og menn 2020–2025
Størst lønnsvekst utenfor stat og kommune
Hvis vi ser på lønnsutvikling i ulike sektorer, var det også i 2025 medlemmene i gruppa «andre», altså de som ikke er kommunalt eller statlig ansatt, som hadde den største lønnsøkninga, med hele 7,7 prosent.
Lavest lønnsvekst hadde medlemmene i Oslo kommune, med en lønnsøkning på 4,3 prosent.
Lønnsutivkling pr sektor 2020–2025
Fylkesbibliotekene ligger høyest
Blant BF-medlemmene er det de som jobber i fylkesbibliotekene som tjener mest, med en gjennomsnittlig årslønn på 809 000 kroner i 2025. Men de hadde svakere lønnsutvikling enn de andre i 2025, slik at forskjellene har blitt mindre.
Skolebibliotekarer i grunnskolen hadde den laveste gjennomsnittslønna på 606 000 kroner.
Viktig grunnlag for lønnsarbeidet
BF gjennomfører lønnsundersøkelsen hvert år etter at de lokale lønnsforhandlingene er avsluttet. Målet med undersøkelsen er å ha så oppdatert lønnsstatistikk som mulig. I lønnsundersøkelsen for 2025 var svarprosenten rundt 80 prosent, noe som gir forbundet et solid grunnlag for arbeidet med det kommende lønnsoppgjøret.
Undersøkelsen gir også et viktig grunnlag for BFs langsiktige lønnspolitiske arbeid. I BFs lønnspolitiske strategi for 2026 kan du lese mer om hvordan forbundet arbeider for medlemmenes lønnsutvikling.
• Lavest gjennomsnittslønn: Skolebibliotekarer i grunnskolen – 606 000 kroner
Justering av årets mellomoppgjør i kommunesektoren
Unio tok i bruk reforhandlingsklausulen etter årets KS-oppgjør. Det betyr noen kroner ekstra for Unios medlemmer fra nyttår.
Unio og KS ble natt til 1. mai enige om årets oppgjør i kommunesektoren (alle landets kommuner, unntatt Oslo). Samtidig hadde Unio en reforhandlingsklausul i avtalen, hvis noen av de andre partene skulle komme frem til en annen løsning gjennom mekling.
Siden LO og YS ikke ble enige med arbeidsgiver KS i vårens oppgjør, valgte de å ta oppgjøret til mekling. Der ble de enige om et årlig tillegg på 1200 (gruppe 1, stillinger uten særskilt krav til utdanning) eller 1300 (gruppe 2) kroner i året fra og med 1. januar 2026. Dermed kunne Unio bruke reforhandlingsklausulen sin, noe Unio valgte å gjøre.
Nå er partene blitt enige om at de samme beløpene skal tilfalle Unios medlemmer med virkning fra 1. januar kommende år. Siden Unios medlemmer i all hovedsak befinner seg i gruppe 2, betyr det 1300 kroner ekstra på årsbasis i 2026.
Det ekstra tillegget på 1200–1300 kroner i 2026 var opprinnelig ikke en del av garantilønnen som ble fremforhandlet at LO, YS og KS. Unio har imidlertid fått inn en protokolltekst som sier at partene søker å få det til fra og med 1. mai 2026, og dette blir da en del av forhandlingene når partene møtes i vårens hovedoppgjør.
Unio og KS er også enige om at det ekstra lønnstillegget ikke skal legge føringer for den økonomiske profilen i neste års hovedoppgjør. I protokollteksten heter det at «KS og Unio legger til grunn at lønnstilleggene som gis pr. 1. januar 2026 ikke legger føringer for den samlede økonomiske profilen for hovedtariffoppgjøret 2026 og at disse lønnstilleggene søkes innarbeidet i nye garantilønnssatser med virkning fra 1. mai 2026.»
Saken er skrevet av Jan-Christian Kolstø og Maruis Granaas Vik og er republisert i sin helhet fra unio.no
Hvordan kan du påvirke din egen lønnsutvikling i offentlig sektor?
Tekst: Hege Bergravf Johnsen
Din lønnsutvikling som ansatt i det offentlige følger regulerte prosesser, og det er lite rom for direkte påvirkning. I Bibliotekarforbundet ser vi at den største lønnsutviklingen til medlemmene kommer i forbindelse med bytte av jobb. Men hva kan du gjøre dersom det ikke er aktuelt å bytte arbeidsgiver? Finnes det andre måter å påvirke sin egen lønnsutvikling?
Under har jeg listet opp noen anledninger for når og hvordan du kan påvirke din egen lønnsutvikling.
Nyansettelser – forhandle lønn ved tilsetting
Ved nyansettelse er det viktig at du får en god og riktig lønnsinnplassering. Det kan ta lang tid å rette opp dersom du kommer skjevt ut fra start. Arbeidsgiver vil ofte ha litt å gå på i forhold til første tilbud. Ha derfor litt is i magen om du får et tilbud. Kontakt gjerne sekretariatet i Bibliotekarforbundet eller lokal tillitsvalgt om du trenger innsikt i hva som er riktig lønnsnivå for stillingen.
Dersom du mener det første tilbudet er for lavt, kan det være lurt å gi arbeidsgiver beskjed om dine forventninger til lønn og høre om det er mulig å justere tilbudet i tråd med disse. Argumenter som kan være aktuelle, er lønnsnivå i sammenlignbare stillinger, uttelling for relevant tilleggskompetanse og erfaring.
Ansiennitet – kontroller at du har fått riktig beregning
De fleste tariffavtaler har bestemmelser om ansiennitet og hvordan dette skal beregnes. Om du har en stilling som er omfattet av ansiennitetsbestemmelser, er det viktig at du får godskrevet all relevant tjeneste, slik at lønnsnivået blir riktig. Dette gjelder for eksempel for stillingskode 7026 Bibliotekar i KS. Du er selv ansvarlig for dokumentasjon.
Be arbeidsgiver om en skriftlig framstilling av beregningsgrunnlaget for å kontrollere at det er riktig. Dersom det er gjort feil i ansiennitetsberegningen som har påvirket din lønn, kan du ha rett til etterbetaling. Ta saken opp med arbeidsgiver og vis til dokumentasjonen. Fremsett krav om etterbetaling for den perioden feilen har påvirket din lønn. Hvis arbeidsgiver ikke imøtekommer kravet, kan du ta kontakt med tillitsvalgt eller rådgiver i Bibliotekarforbundet for bistand.
Hege Bergravf Johnsen i Bibliotekarforbundet gir råd til medlemmer om hvordan de kan påvirke sin egen lønnsutvikling.
Lønnssamtale – det kan lønne seg å snakke om lønn
I løpet av året kan det lønne seg å ta en lønnssamtale med leder. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om en slik mulighet og hvordan en lønnssamtale skal foregå. En lønnssamtale er ikke en medarbeidersamtale, ei heller en forhandling. Dette er en samtale som handler om sammenhengen mellom din arbeidsinnsats og lønn. I samtalen kan du avstemme dine forventninger om lønn. Du kan vise til egne prestasjoner og se på hva som må til for å oppnå en bedre lønnsutvikling.
Forberedelser til en lønnssamtale kan være å innhente relevant lønnsstatistikk. Tillitsvalgt eller rådgiver i Bibliotekarforbundets sekretariat kan hjelpe deg med å finne informasjon. Det vil også være en fordel å kjenne til den lokale lønnspolitikken og hvilke kriterier arbeidsgiver legger til grunn for lønnsjusteringer. Under samtalen bør du fokusere på egen innsats og unngå negativ sammenligning med kollegaer.
En lønnssamtale anbefales også dersom du opplever at du får dårlig uttelling i de årlige lokale forhandlingene. Da vil du kunne stille spørsmål og få en begrunnelse. Det kan gi deg konkrete punkter å jobbe videre med.
Tillitsvalgt kan være med som bisitter i en lønnssamtale. Det skrives referat fra samtalen om du ønsker det.
Særskilte forhandlinger er forhandlinger som skjer utenom de vanlige lønnsoppgjørene, for eksempel når en ansatt får nye oppgaver eller det har skjedd endringer i stillingen.
Lokale forhandlinger – send inn lønnskrav
I lokale forhandlinger forhandler de tillitsvalgte på vegne av medlemmene. Det er viktig at du legger inn et begrunnet lønnskrav i de lokale lønnsforhandlingene, dersom du er omfattet av disse, og benytter muligheten for å kreve særskilte forhandlinger dersom det er grunnlag for det.
Særskilte forhandlinger er forhandlinger som skjer utenom de vanlige lønnsoppgjørene, for eksempel når en ansatt får nye oppgaver eller det har skjedd endringer i stillingen.
Den enkelte tariffavtalen har nærmere bestemmelser for hvordan forhandlingene skal foregå og hvilke kriterier som skal legges til grunn for lønnsøkningen. Tillitsvalgt vil informere deg om frister og innhold i lokal lønnspolitikk.
Det at du er eneste BF-medlem på arbeidsplassen forhindrer deg ikke fra å bli representert i forhandlinger. Ta kontakt med ditt distriktslag eller sekretariatet for å finne en løsning!
Kompetanseheving – inngå en avtale i forkant
Relevant etter- og videreutdanning har en verdi, både for den ansatte og for arbeidsgiver. Noen arbeidsgivere har allerede bestemmelser om uttelling for kompetanse nedfelt i lokal lønnspolitikk. Du bør uansett alltid avklare med leder i forkant hvilken betydning kompetansehevingen skal få for ditt lønnsnivå og arbeidsoppgaver/ansvar.
Om du ikke har inngått en avtale i forkant, kan du fremsette krav i særskilte eller årlige lokale forhandlinger. Forhandlingene skjer via tillitsvalgte etter tariffavtalens bestemmelser.
Endret stilling – lønn som en del av drøftingsgrunnlaget
Ved endring i oppgaver og ansvarsområder bør også lønn drøftes mellom berørte parter. Ved vesentlig endring eller ny stilling skal lønnsregulering vurderes. Tariffavtalen i ditt område vil gi nærmere informasjon om hvilke rettigheter som gjelder i denne forbindelse. Tillitsvalgt har innsyn i lønnsopplysninger på arbeidsplassen og kan bistå med informasjon og råd. Det er tillitsvalgt som vil representere deg i en eventuell forhandling.
Rekruttere og beholde – behovet for kvalifisert arbeidskraft
Det kan forhandles om endret lønn i tilfeller hvor det er utfordringer med å beholde eller rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Om du for eksempel har fått et jobbtilbud fra en annen arbeidsgiver, men egentlig kan tenke deg å fortsette i samme jobb til høyere lønn, kan du benytte det nye jobbtilbudet som forhandlingskort. Det bør ligge reelle forhold til grunn dersom du vil kreve lønnsøkning på bakgrunn av dette.
For seniorer – utnytt seniorpolitikken
De fleste arbeidsgivere har en lokal seniorpolitikk. Du bør undersøke om det finnes tiltak her som kan påvirke din lønnsutvikling. Eksempler på slike tiltak kan være tjenestefri med lønn, kompetanseutvikling og kronetillegg. Ta kontakt med tillitsvalgt eller leder om du trenger hjelp til å finne informasjon.
For midlertidig ansatte – forhandle lønn ved fornyelse av kontrakt
Lønnsnivå for vikarer beregnes gjerne ut fra de bestemmelsene som gjelder for stillingen. Men ikke alle midlertidige ansatte prioriteres ved lokale forhandlinger, og dette kan føre til lønnsforskjeller over tid.
Dersom du er i en situasjon hvor du tilbys forlengelse av et vikariat, bør du også sjekke om lønna bør justeres. Tillitsvalgt har innsyn i lønnsopplysninger på arbeidsplassen og kan bistå med råd om anbefalt lønnsnivå.
Enighet i kirken: Reallønnsvekst for ansatte med høyere utdanning
Årets lønnsoppgjør i kirken ble avsluttet med enighet natt til onsdag. Resultatet gir en samlet økonomisk ramme på 4,4 prosent.
– Vi er glade for at årets mellomoppgjør gir et løft til våre medlemmer og bidrar til å redusere lønnsgapet til offentlig sektor. Dette er et viktig steg for å sikre rekruttering og stabilitet i Den norske kirke, sier Gun Hafsaas (bildet), forhandlingsleder for Unio KA.
Et oppgjør på nivå med offentlig sektor
Natt til onsdag ble det enighet i lønnsoppgjøret mellom arbeidstakerorganisasjonene i kirken og hovedorganisasjonen KA. Oppgjøret gir en økonomisk ramme på 4,4 prosent – på nivå med resten av offentlig sektor og i tråd med frontfaget. Vi opplever at det har vært gode og konstruktive forhandlinger, sier Hafsaas.
Et løft – men fortsatt et lønnsgap
For Unio KA har det vært viktig å sikre reallønnsvekst og tydelige grep som styrker rekruttering og stabilitet i Den norske kirke. Prester, diakoner, kateketer, pedagoger og andre ansatte med høyere utdanning er avgjørende for at kirken skal kunne fylle sitt samfunnsoppdrag.
– Vi har fått gjennomslag for viktige krav, og flere av våre medlemsgrupper får solide tillegg. Samtidig må vi erkjenne at lønnsgapet mellom ansatte i kirkelig sektor og kommunal sektor fortsatt er for stort, sier Hafsaas.
Til noen av våre grupper i fellesrådene har vi fått noe høyere tillegg enn tilsvarende lønnsgrupper i kommunesektoren fikk i år. Dette gjør at vi får tatt igjen noe av den avstanden som har oppstått der over tid.
Økonomisk resultat for våre medlemsgrupper
Oppgjøret gir sentrale kronetillegg til ansatte i fellesråd i lønnsgruppene 3-5, med tillegg i størrelsesorden 20.000 kroner til 27.700 kroner for våre medlemmer. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
For ansatte i fellesråd uten fastsatt garantilønn gis et lønnstillegg på 3,8 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025.
For ansatte i rettssubjektet Den norske kirke gis prosentvise tillegg slik:
3,8 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025 til stillinger med ansiennitetsstige, for stillingskodene 0922 Kapellan og 1537 Prostiprest skal det gis et minimum kroner 28.500. Det betyr at de som tjener under 750.000 kroner får 28.500 kroner, mens de over får prosentsatsen på 3,8 prosent. Til unormerte stillinger (stillinger uten ansiennitetsstige) gis 3,9 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025.
– Vi er særlig fornøyde med at det er gjort grep som styrker rekrutteringen til prestetjenesten, og at nyutdannede får et merkbart løft, sier Hafsaas.
Virkningsdatoen for alle tillegg er 1.5.2025.
Protokoll og nye lønnstabeller legges ut her så snart det er klart.
Ingen midler til lokale forhandlinger
Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger i år – verken i fellesrådene eller i rettssubjektet Den norske kirke. Dette samsvarer med arbeidstakersidens vurdering av situasjonen, og hensynet til forenkling og forutsigbarhet.
Krevende økonomisk kontekst
Lønnsoppgjøret finner sted i en krevende tid for kirkelig sektor. Rettssubjektet Den norske kirke har nylig gjennomført en stor nedbemanning, og mange kirkelige fellesråd melder om økonomisk usikkerhet og behov for omstilling.
– Dette gjør det desto viktigere å sikre forutsigbare rammer og tydelige grep som styrker sektoren på sikt. Kirken er helt avhengig av kompetente ansatte for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag, sier Hafsaas.
Om Unio KA
Unio KA er forhandlingssammenslutningen til forbundene i kirken som er tilknyttet Unio. Unio KA består av Spir – Profesjonsforbundet for prester, diakoner, kateketer og pedagoger, samt Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund.
Partene i lønnsoppgjøret i Oslo kommune er kommet til enighet. Rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent, noe som gir en solid reallønnsvekst. Men lønnsoppgjøret verdsetter likevel ikke utdanning godt nok, mener forhandlingsleder i Unio Oslo, Marianne Lange Krogh.
Onsdag kveld ble Unio Oslo enig med Oslo kommune i årets mellomoppgjør.
Det økonomiske i årets oppgjør i Oslo kommune
Lønnsoppgjøret har en ramme på 4,4 prosent, som er tilsvarende rammen for offentlig sektor ellers. Med dette resultatet er alle Unio Oslo sine medlemmer sikret minimum 20100 kroner. De som er tilsatt i lønnstrinn 31 eller høyere er sikret 3,7 prosent i lønnsøkning. Det er anslått at prisveksten blir 2,7 prosent, noe som gjør at alle våre medlemmer sikres reallønnsvekst dersom anslaget fra TBU viser seg å bli fasiten.
Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2025. Se ny lønnstabell i protokollen.
Oppgjøret er anbefalt av alle forbundene i Unio og skal ikke på uravstemning.
Oslo kommune brukte ikke muligheten godt nok
Krogh er fornøyd med å ha fått gjennomslag for det viktigste kravet Unio stilte i oppgjøret, som var reallønnsvekst.
– Vi har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om en reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Krogh.
Men hun skulle ønsket en enda tydeligere verdsetting av ansatte med høy utdanning.
– Kommunen brukte ikke dette mellomoppgjøret til å målrette lønna slik at det demmer opp for kompetanseflukten og rekrutteringskrisen som er i Oslo kommune, sier hun.
Hun konstaterer videre at dette føyer seg inn i en lengre rekke av oppgjør der Oslo kommune ikke har gjort nok for å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning, Krogh er likevel fornøyd med at det underveis i forhandlingene har vært en konstruktiv dialog om behovet for særskilte lønnsmessige tiltak for våre grupper.
Unio har også nedfelt en protokoll om justeringer.
– Dette lover godt for neste hovedoppgjør hvor slike justeringer oftest er i bruk, sier Krogh.
