Etter mekling ti timer på overtid, er det klart at Unios tariffavtale med staten videreføres og styrkes. Lønnsoppgjøret i staten har en økonomisk ramme på 4,4 prosent.
Unio stat har denne uken sittet hos Riksmekleren for å finne en løsning i årets lønnsoppgjør i staten. Ti timer på overtid kom partene til enighet.
– Vi hadde to krav i dette oppgjøret: Å forsvare og videreutvikle tariffavtalen vår, og å sikre medlemmene reallønnsvekst. Når vi ble enige med staten, er det fordi resultatet på begge disse områdene er akseptabelt, sier Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Oppgjøret har som frontfaget en økonomisk ramme på 4,4 prosent (overheng 1,7, glidning 0,8). Teknisk beregningsutvalg har anslått prisveksten i 2026 til 3,2 prosent. Hele rammen skal fordeles i lokale forhandlinger.
– Det er usikre økonomiske tider, men denne rammen tilsier at lønningene kan øke mer enn prisene. Nå er det våre lokale tillitsvalgte som skal forhandle fram den beste løsningen for deres medlemmer, i tråd med behovene på hver enkelt arbeidsplass. Vi har god erfaring med at det er slik vi får mest ut av hver krone, sier Sæther.
Unio har siden 2022 hatt en egen tariffavtale med staten, sammen med Akademikerne. Hovedprinsippene i denne avtalen videreføres, men nå er også YS tilsluttet samme avtale.
– Avtalen vår har gitt de tillitsvalgte gode verktøy for å sikre lønnsutvikling for statsansatte med høyere utdanning, og det har vært avgjørende for oss å kunne videreføre dette arbeidet. Målet vårt i år var å forsvare og videreutvikle tariffavtalen, og det har vi klart.
– Dette har vært en systemkamp, som handler om hvordan lønna i staten skal fordeles best mulig. Den kampen har vi vunnet, og det er bra for både statsansatte og for samfunnet.
– Det blir fortsatt lokale lønnsforhandlinger på virksomhetsnivå, og vi har fått inn bestemmelser som styrker de tillitsvalgtes innflytelse i forhandlingene. Tvisteløsningene er også forbedret. I tillegg er det satt ned arbeidsgrupper som skal videreutvikle viktige deler av tariffavtalen, blant annet når det gjelder livsfasepolitikk og stillingskodesystemet for karriereveier i staten.
Kompensasjonen for ubekvem arbeidstid er dessuten økt.
– Vi har fått gjennomslag for at satsene for arbeid på ubekvem arbeidstid økes betraktelig. Det betyr mye for statsansatte som jobber helg, kveld og natt, blant annet i politiet.
Rammen for boliglån i Statens pensjonskasse øker fra 2,3 til 2,8 millioner.
De lokale lønnsforhandlingene starter mange steder før sommeren, og har endelig frist 31. oktober. Resultatet i de sentrale lønnsforhandlingene skal på uravstemning til alle Unios medlemmer i staten. Mer informasjon om dette kommer om kort tid.
Løsning i KS: – Reallønnsvekst og sikring av arbeidstiden
– Meklingen har vært svært krevende, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer. Vi har reddet arbeidstidsavtalen i skolen og vi har stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen i helse, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune. Dette skal gi medlemmene økt kjøpekraft, sier Geir Røsvoll.
Han har meklet på vegne av Unio kommune for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene. Dette omfatter blant annet lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og bibliotekarer.
Reallønnsvekst betyr at partene mener lønningene vil stige mer enn prisene med de lønnstilleggene som er avtalt. Samtidig er det usikre tider, minner Røsvoll om.
– Ut fra det vi vet nå, mener vi at dette er det beste resultatet vi kunne oppnå i denne meklingen. Samtidig har vi reddet arbeidstidsavtalen for lærerne og stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen innen helse. Dette har vært svært viktig for oss.
– Det har vært en krevende mekling med mange elementer, men sammen har partene klart å finne fram til løsninger som gjorde at vi unngikk streik. Det er vi fornøyde med, og jeg vil også gi ros til meklerne for den jobben de har gjort, sier forhandlingslederen.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22 800 og 34 100 kroner med virkning fra 1. mai 2026. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
Ledere får et tillegg på 4,0 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2026 fra 1. mai 2026.
Oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent, på lik linje med frontfaget.
Ramme, overheng, glidning
Totalramma i årets oppgjør er 4,4 prosent for kommunesektoren. Ramma er ikke det samme som lønnstillegg. I ramma inngår også overheng og glidning.
Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet fram et år, som går av lønnsbudsjettet (ramma) for året etter. Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør.
Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, ansiennitetsopprykk og så videre.
Arbeidstidsavtalen for skole forlenget med to år
Et av de vanskeligste temaene under årets mekling var arbeidstidsavtalen til lærerne (SFS 2213). Nå er partene enige om at avtalen skal videreføres. Avtalen reforhandles før neste hovedtariffoppgjør, som er i 2028.
– Vi er fornøyde med at vi har berget en felles, sentral arbeidstidsavtale. Det har vært en lang prosess, men det var helt uaktuelt for oss å gå med på KS sitt krav om å splitte avtalen, sier Geir Røsvoll.
KS ønsket i utgangspunktet å demontere den gamle arbeidstidsavtalen, og ville i stedet opprette en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæringen, og dermed splitte arbeidstidsavtalen i to.
– Det var et kraftig trykk fra KS for å splitte dagens avtale. Om vi hadde gitt etter, ville vi endt opp med to nye og ulike avtaler, i stedet for den sterke, felles avtalen vi beholder nå.
– Den arbeidstidsavtalen vi har nå sikrer at lærerne får et minimum av tid til å planlegge og gi god undervisning. Hadde denne sikringen blitt fjernet ville det både forverret lærernes arbeidsvilkår og gått på kraftig bekostning av elevenes opplæring.
Arbeidstidsavtalen forblir altså uendret, men partene er også enige om et felles utviklingsarbeid for å se på utfordringsbildet og utviklingsbehov i arbeidstidsavtalen.
– Vi tenker at dette arbeidet vil være en mulighet til å vise hvordan medlemmenes arbeidssituasjon er. Da vil partene få en mer omforent forståelse av utfordringene, sier Røsvoll.
Løft for sykepleierne
KS la i sitt første tilbud vekt på at «arbeidet med omstilling og heltidskultur må fortsette og forsterkes. Det krever nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. KS er innstilt på at endringer kan ses i sammenheng med stimuleringsordninger for helgearbeid.»
– Det var avgjørende for Unio å slå tilbake krav om nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. Unios medlemmer, blant andre sykepleiere og lærere i voksenopplæringen, får også et tydelig løft når kveldstilleggene gjøres om til prosent, lørdags- og søndagstillegget økes, og nattillegget betales ut vaktens lengde.
Det er opprettet en ny stillingskode for sykepleier med spesialistgodkjenning. Det samme gjelder også rapporteringsbenevnelse for klinisk ernæringsfysiolog og logoped med mastergrad.
Løser ikke utfordringene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette meklingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer.
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren.
Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og særlig barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Bedre statistikk for lærergruppene
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren.
Derfor krevde Unio, sammen med Akademikerne, et eget kapittel eller en egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger, for å sikre at lærerne får kontroll over egen lønnsmasse.
Dette ønsker ikke de andre partene, verken på arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden og dermed ble det vanskelig å få gjennomslag for dette i meklingen.
Imidlertid fikk vi innfridd kravet om bedre statistikk for disse gruppene.
Dette betyr at vi nå får tall for overheng, glidning og lønnsvekst for lærerstillingene. Dette vil gi partene omforente tall over lønnsutviklingen for disse gruppene. Vi er fornøyde med at vi har fått til dette, sier Røsvoll.
Midlene til tillitsvalgtopplæring videreføres
OU-midler er opplærings- og utviklingstiltaksmidler, økonomiske midler avsatt gjennom tariffavtaler i norsk arbeidsliv for å finansiere kompetanseheving, ledelsesutvikling og opplæring for tillitsvalgte. Denne sentrale, generelle avtalen ble også en del av hovedtariffoppgjøret etter at det ble brudd i forhandlingene om denne avtalen.
Fondet er et spleiselag mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. KS ønsket at det i årene framover skulle avsettes mindre penger til dette. Dette fikk de ikke med seg arbeidstakerorganisasjonene på.
Avtalen om OU-midler videreføres derfor. Avtalen har en varighet på to år og det skal avsettes 0,24 prosent av den beregnede lønnsmassen.
– Dette er med på å sikre et godt grunnlag for partssamarbeidet i årene framover. Opplæring av tillitsvalgte er en viktig del av dette, sier Geir Røsvoll.
Lokale forhandlinger i 2027
Partene ble enige om at det ikke skal avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i 2026, i tråd med Unios krav.
Imidlertid er det avtalt at det skal avsettes en pott på 1,0 prosent per 1. september 2027 til lokale forhandlinger i mellomoppgjøret i 2027.
Årets tariffoppgjør i kommunesektoren går til mekling. – Det har vært en meget skuffende utvikling under forhandlingene, og avstanden er betydelig, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– KS har vist svært liten vilje til å komme oss i møte på våre krav. I stedet opplever vi en motpart som angriper grunnleggende rettigheter som vi har bygget opp over lang tid.
– Dette er alvorlig, og da blir partssamarbeidet vanskelig. Avstanden var betydelig. Med et slikt bakteppe er det krevende å finne gode løsninger for kommunene. Jeg savner en arbeidsgiver som viser vilje til å se helheten og ta samfunnsansvar, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Krevende forhandlinger
Forhandlingene brøt sammen tidlig torsdag ettermiddag. Dermed går oppgjøret til mekling. Også de andre hovedorganisasjonene, LO, Akademikerne og YS, valgte å bryte forhandlingene.
– Jeg må si jeg er overrasket over det som har møtt oss. Kommunene har et stort behov for kompetente ansatte, og beredskap er viktigere enn noen gang. Da forventer jeg en mer imøtekommende motpart enn det vi har vært vitne til i disse forhandlingene.
– Vi mener at vi har vært konstruktive, og forsøkte å finne gode løsninger på blant annet arbeidstidsrelaterte spørsmål, partssamarbeid, lønn og andre forhold, sier Røsvoll.
Frist: 28. mai
Nå må partene altså få hjelp fra Riksmekleren. Oppstart på meklingen er 7. mai, og skal være avsluttet innen 28. mai. Blir partene ikke enige, blir det streik.
– Det er et alvorlig virkemiddel, men KS må være beredt til å komme oss langt mer i møte om vi skal unngå en stor konflikt.
– Det blir stadig tyngre for kommunene å levere innbyggerne de tjeneste de har krav på. Barn, unge, eldre og syke er de som taper mest på dette. Våre medlemmer, som lærerne i barnehager og skoler, sykepleierne, fysioterapeutene og ergoterapeutene, er bærebjelkene innenfor utdanning, helse og beredskap. Det må gjenspeiles både i lønn og arbeidsvilkår i mye større grad enn det KS har vist vilje til så langt i dette oppgjøret, gjentar Røsvoll.
Unios krav
I årets oppgjør har Unio blant annet krevd solid reallønnsvekst for sine medlemmer, med en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen. I tillegg har Unio krevd gode OU-ordninger, et eget kapittel eller egen hovedtariffavtale for undervisningsstillinger og at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger. Lærernes arbeidstidsavtale har også vært et sentralt tema i årets tarifforhandlinger, sammen med andre arbeidstidsrealterte temaer.
Lønnsoppgjøret i Unio kommune omfatter ikke ansatte i Oslo kommune, som er eget forhandlingsområde.
Her kan du lese Unios krav i årets tarifforhandlinger.
Fakta
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
Forhandlingssjef i Unio Klemet Rønning-Aaby og forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune forhandler for kommuneansatte- utenom Oslo kommune. Foto: Hedvig Bjørgum/ Unio
– Det var ingen vilje fra Oslo kommune til å komme til enighet, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune.
Dermed går årets lønnsoppgjør i Oslo til mekling etter at partene ikke kom til enighet tirsdag kveld. At man må ta turen til riksmeklerne overrasker forhandlingslederen.
– Det er urovekkende at Oslo kommune ikke viser større vilje til å få til en løsning. Det er stor mangel på kvalifiserte ansatte i mange av de kommunale tjenestene. Dette vil bare forverres i årene som kommer hvis man ikke klarer tiltrekke seg og beholde nødvendig arbeidskraft, sier hun.
Gjennom den politiske plattformen «Hammersborgerklæringen» til byrådet i Oslo slås det fast at det er en klar ambisjon om at Oslo skal være verdens beste by – med den beste skolen, der barn skal ha en trygg oppvekst og eldre skal ha en trygg alderdom.
– Vi trodde dette skulle være mer enn fine ord. Men Oslo kommune viste ingen vilje til å møte oss verken på lønn for kompetanse eller ubekvem arbeidstid. Vi ser derfor ingen tegn til at kommunen mener det byrådet har slått fast at man skal styre på.
– At man viser så liten vilje til å imøtekomme oss som organiserer de som utfører tjenestene man er så avhengig av, er alvorlig, sier Lange Krogh.
Unio krevde i år en reallønnsvekst gjennom sentrale lønnstillegg og prioritering av ansatte med høyskole- og universitetsutdanning.
Men man kom ikke langt nok til at man kunne snakke reelt om økonomi siden partene ikke klarte å komme til enighet om verken innretning, fellesbestemmelser og andre krav.
Dette skjer videre
Meklingen starter torsdag 2. mai og skal avsluttes innen torsdag 23. mai kl. 24.00 (natt til fredag).
Dersom partene ved hjelp av riksmekleren heller ikke klarer å komme fram til enighet, blir det streik. Første mulige streikedag vil være fredag 24. mai. Unio vil informere de som tas ut i en eventuell streik.
Bruddet omfatter også LO kommune Oslo, Akademikerne Oslo og YS kommune.
