I juni publiseres en EU-rapport om folkebibliotekenes bidrag i samfunnet. Bibliotekene har over tid utvidet virksomheten, og bidrar med å møte mange utfordringer, alt fra livslang læring til beredskap. Dette bredere samfunnsoppdraget må gjøres bedre kjent. Rapporten gir nyttig informasjon for også norsk bibliotekutvikling.
I EU finnes 67 000 folkebibliotek, med rundt 750 millioner årlige besøk og 170 000 ansatte. I mange land i Europa har bevilgningene til folkebibliotek gått ned, samtidig med at bredden i oppdraget har økt. Statistikken over aktiviteter er mangelfull. Kulturministrene i EUs ministerråd har konstatert at forståelsen av hva bibliotekene bidrar med er mangelfull blant politiske beslutningstakere. Ministerrådet oppnevnte derfor i 2024 en ekspertkomité ledet av Klaas Gommers fra den nederlandske bibliotekforeningen sammen med den irske bibliotekutvikleren Stuart Hamilton.
– Vi fikk i oppdrag å se på hvordan man kan fremme og styrke synligheten av folkebibliotekenes mange roller, sa Gommers i sitt foredrag på Bibliotekmøtet i Molde. Komitéen har identifisert roller som viser hvordan bibliotekene tjener samfunnet. Den viser også hvilke roller bibliotekarer spiller i dette arbeidet. Han poengterte at samarbeid må styrkes både på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå.
– Det er viktig at bibliotekene kan tenke sammen med lokale politikere og samarbeidspartnere. Vi må også vise frem at vi er en del av en større sammenheng i Europa, sa Gommers.
– Jeg tror det er viktig, spesielt nå som det er kamp om penger overalt, å vise fram hva bibliotekene gjør og hvordan de bidrar til samfunnet – ut over sitt tradisjonelle oppdrag.
Dag Asbjørnsen
– Må vise frem hva bibliotekene gjør
– Bibliotekene har endret seg, og er mer enn et sted å låne bøker. Mange utenfor bibliotekfeltet vet ikke dette, sier seniorrådgiver Dag Asbjørnsen. Han er for tiden utlånt fra Kultur- og likestillingsdepartementet til EU-kommisjonen som nasjonal ekspert. Asbjørnsen forteller at hvert enkelt EU-land er ansvarlig for egen kulturpolitikk, og Kommisjonens rolle er å bidra til at medlemslandene lærer av hverandre. Kommisjonen har derfor støttet arbeidet økonomisk. Bibliotekene har over tid utvidet virksomheten, og dette bidraget til det bredere samfunnsoppdraget må gjøres bedre kjent.
– Bibliotekene tilbyr kvalitetssikret informasjon og har ikke slagside i det som formidles. Derfor er de en viktig demokratisk arena, sier han. Ved å synliggjøre folkebibliotekenes bidrag til ulike samfunnsområder og gjøre dette kjent i Europa, kan bibliotekene få en viktig rolle i europeisk politikk. Ambisjonen er at rapporten blir lest og diskutert slik at flere oppdager hvordan biblioteket kan være samarbeidspartner.
– Jeg tror det er viktig, spesielt nå som det er kamp om penger overalt, å vise fram hva bibliotekene gjør og hvordan de bidrar til samfunnet – ut over sitt tradisjonelle oppdrag.
Deler av ekspertgruppen på besøk til Latvias nasjonalbibliotek i Riga.
Viktig faglig dokument
Seniorrådgiver Arne Gundersen fra Nasjonalbiblioteket har deltatt som observatør i arbeidet med rapporten. Han har fulgt diskusjonene og fått invitasjon til å sende inn eksempler på beste praksis og andre bidrag. Han har også kommentert rapportutkastene, siden gruppen ønsket å ha et utenforblikk på rapporten.
Gundersen er styremedlem i National Authorities on Public Libraries in Europe (NAPLE) som er et uformelt nettverk for europeiske bibliotekmyndigheter.
– Når rapporten publiseres vil vi som bibliotekmyndigheter diskutere hvordan vi kan følge opp anbefalinger og bruke rapporten som et faglig dokument i Norge, sier han, og trekker frem tre deler av rapporten som særlig interessante for norske bibliotek. Det ene er eksempler på beste praksis. Her kan norske bibliotek hente inspirasjon fra arbeidsmåter i andre land. Det andre er en oversikt over støtteordninger fra EU, og mange av disse er tilgjengelig for EØS-land.
Til slutt inneholder rapporten noe en kan kalle utviklingstrinn, som viser ulike nivåer. – Man deler opp biblioteker i tre kategorier avhengig av hvilke tilbud de har. Det kan være et nyttig verktøy for å se hvor bibliotekene befinner seg på utviklingsstigen og hvilke muligheter de har for å utvikle seg.
Fakta
Strengthening Europe through Public Libraries skal etter planen publiseres i juni 2026 og dokumenterer bibliotekenes bidrag til å løse samfunnsutfordringer.
Rapporten er utarbeidet av en ekspertkomité nedsatt av EUs ministerråd, med deltakere fra 32 land i Europa,
inklusiv Norge, Storbritannia, Tyrkia og Ukraina.
Arbeidet avsluttes med en konferanse i Irland i oktober.
Landsmøtet 2026 arrangeres 26.–27. november
Det er nå seks måneder til Bibliotekarforbundets landsmøte 2026. Landsmøtet arrangeres 26.–27. november, og vil samle delegater fra hele landet for å stake ut kursen videre for forbundet.
Landsmøtet i Bibliotekarforbundet arrangeres hvert 3. år og er organisasjonens høyeste organ. På landsmøtet skal det blant annet velges ny leder og nytt styre. Det skal behandles nytt målprogram og politikk for kommende landsmøteperiode.
Det vil også bli arrangert landsmøteseminar i tilknytning til landsmøtet. Tema og program vil bli offentliggjort senere.
Mer informasjon om praktiske forhold, frister, sakspapirer og påmelding for delegater kommer fortløpende utover høsten.
Har du innspill eller saker du mener bør løftes på landsmøtet? Ta gjerne kontakt med ditt distriktslag.
Hva mener partiene om skolebibliotek? Svarene får du her
Stortingsvalget nærmer seg, og Bibliotekarforbundet har stilt alle stortingspartiene noen konkrete spørsmål om bemanning, kompetanse og nasjonale krav for skolebibliotek. Her kan du lese hva partiene svarer – før du stemmer ved valget. Vi har valgt å løfte skolebibliotek som et eget tema, fordi det ikke fremgår tydelig i alle partiprogrammene.
– Skolebibliotekene er under sterkt press mange steder, og vi ser økende forskjeller i elevenes tilgang til bemannede, faglig sterke skolebibliotek. Dette har betydning for både leselyst, læring og kildekritikk. Derfor har vi utfordret partiene direkte. Vi ønsker en bedre helhet mellom nasjonale ambisjoner og den virkeligheten som møter skoleelever lokalt, sier Ola Eiksund, leder i Bibliotekarforbundet.
– Vi stiller de samme spørsmålene til alle og lar svarene tale for seg. For oss er det viktig å synliggjøre partienes politikk på skolebibliotek og å ha dialog med alle, uansett hvem som får makt etter valget, sier Eiksund.
Nasjonale retningslinjer for skolebibliotek
Bibliotekarforbundet spurte partiene om de støtter at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være. Spørsmålet omfattet blant annet krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud – uavhengig av bosted.
Nasj. krav
Tabellen er en forenklet fremstilling av partienes svar. Den gir ikke et fullstendig bilde av partienes politikk. For å få en bedre forståelse av hva partiene mener, anbefaler vi å lese de utfyllende svarene lenger ned i teksten.
I tabellen over ser du hvordan partiene svarte på spørsmålet om nasjonale retningslinjer. Lenger nede i saken kan du lese partienes fulle svar og utdypinger.
I tillegg til å svare ja eller nei, fikk partiene anledning til å utdype hvorfor de svarte som de gjorde, og hvordan de eventuelt vil sikre at nasjonale krav blir fulgt opp i praksis.
Bemanning med fagutdannet skolebibliotekar
Det andre vi har valgt å fokusere på, er bemanning. For Bibliotekarforbundet er det viktig at elever møter kompetente fagpersoner i skolebiblioteket. Derfor spurte vi partiene om de vil sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen.
Partiene fikk også anledning til å utdype hvorfor de svarte som de gjorde, og hvordan de eventuelt vil legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen.
Bemanning
Tabellen er en forenklet fremstilling av partienes svar. Den gir ikke et fullstendig bilde av partienes politikk. For å få en bedre forståelse av hva partiene mener, anbefaler vi å lese de utfyllende svarene lenger ned i teksten.
Slik svarte partiene på spørsmålet om bemanning av skolebibliotek. Lenger ned kan du lese mer om hvordan de begrunner standpunktene sine og hvilke tiltak de ønsker å prioritere.
Slik svarer partiene
Her presenterer vi partienes fulle svar på alle tre spørsmålene vi stilte. Svarene er gjengitt i sin helhet, uten endringer eller kommentarer.
Rødt
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Ja, dette støtter Rødt helhjertet. I arbeidet med stortingsmeldinga En mer praktisk skole i fjor høst påpekte vi at skolebibliotekenes formål ikke er tydelige nok i Opplæringsforskriften, og vi foreslo derfor å utvide den. Dessverre ble forslaget vårt stemt ned i Stortinget, men vi vil fortsette å jobbe med dette i neste stortingsperiode. Rødt har også lagt opp til å øke bevilgningene til skolebibliotekene gjennom innkjøp av nye kulturfondbøker i vårt alternative statsbudsjett, og i 2024 la vi opp til en økt støtte til skolebibliotekene på 20 millioner kroner. Rødt er overbevist om at bedre og mer aktive skolebibliotek spiller en viktig rolle i å styrke leselysten og lesekompetansen til skoleelever.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Rødt vil at alle skoler skal ha tilgang på et bemannet skolebibliotek, noe vi har vedtatt å jobbe for de neste fire årene. Selv om bibliotek på skolene er og skal være en del av skolens pedagogiske rammeverk, ser vi at de ofte blir nedprioritert. I praksis er det i dag mange elever som ikke har tilgang på skolebibliotek eller skolebibliotekar. I vårt alternative statsbudsjett setter vi av nesten to og halv milliard kroner til et bemanningsløft i både skole, SFO og barnehage, og vi foreslo en betydelig økning av midler til skolebibliotekene i statsbudsjettet i fjor. Rødt vil fortsette å kjempe for høyere bemanning i skolene og skolebibliotekene framover.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Skolebibliotekene har mange funksjoner utover lesing, og for elevene skal skolebiblioteket være et sted for spill, sosialt fellesskap, læring og opparbeiding av kritisk tenkning. Rødt har programfestet at alle skoler skal ha tilgang på et bemannet skolebibliotek da vi mener at biblioteket og bibliotekarene er en undervurdert og underfinansiert del av arbeidet med å øke barns leselyst og avgjørende for å kunne klare seg godt senere i livet. Rødt vil kjempe for at norske elever skal få likeverdig tilgang til bemannede skolebibliotek.
Sosialistisk Venstreparti
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
SV har fremmet en rekke forslag på Stortinget om å få på plass et tydeligere lovverk og retningslinjer for skolebibliotekene. Senest våren 2025 foreslo SV på stortinget at det må komme på plass en helhetlig nasjonal bibliotekpolitikk, som inkluderer skolebibliotekene. I den forbindelse viste vi til at Sverige for eksempel har en mye bedre forankring enn vi har i Norge, og at det er naturlig å se til dem. Tilsvarende har vi foreslått (og vil foreslå igjen) at det også i Norge ses på om vi kan stille krav til bemannede skolebibliotek på alle skoler, slik det gjøres i Sverige.
Vi mener også at opplæringsloven må være tydeligere på hvilke krav som stilles til skolebibliotekene.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
SV mener en slik satsing må sikres gjennom en samtidig lovfestet plikt til bemannede skolebibliotek og at det følger egne midler med til finansieringen. Dette er en modell som det vi har vi hatt god effekt av før. Med tanke på rekruttering må det tas høyde for at det ikke står klare kandidater fra dag en, og at både kommunene og de potensielle bibliotekarene må være trygge på at satsingen skal vare over tid. Det er også en av grunnene til at det er på høy tid å gå fra kortvarige prosjekttilskudd, til varige rammer, satsinger og styrking av lovverket.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
I dag er det altfor mange elever som ikke har tilgang på et skolebibliotek på sin skole. I dag sier loven kun at elevene skal ta tilgang til et skolebibliotek, og stiller ikke krav om at skolebiblioteket skal være på skolen. SV mener at en kasse med bøker i klasserommet ikke er et godt nok alternativ til faktiske skolebiblioteker. SV går derfor til valg på å sikre at alle skoler skal ha et bemannet skolebibliotek.
Arbeiderpartiet
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja.
Arbeiderpartiet er svært opptatt av at alle elever skal ha et godt skolebibliotektilbud uansett hvor i landet de bor. Lesing er grunnleggende for læring og livsmestring, og skolebibliotekene er avgjørende for å lykkes med bedre leseopplæring.
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Vi mener det er viktig å beholde dagens lovverk som er helt tydelig på at alle elever skal sikres tilgang til et godt skolebibliotek. Arbeiderpartiet i regjering har sikret at det kommer tydelig fram at formålet til skolebibliotekene er å utvikle språkferdigheter, leseferdigheter og evne til å tenke kritisk hos elevene, samt utjevne sosiale forskjeller. Vi har også tydeliggjort at skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletida, og skal brukes aktivt i leseopplæringen.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja.
Arbeiderpartiet vil jobbe for å sikre skolebibliotek som er bemannet med relevant kompetanse gjennom skoledagen. Derfor har vi bla. sørget for et kraftig løft i det statlige tilskuddet til skolebibliotekene som er innrettet mot å styrke personalressurser og drive kompetanseutvikling. Målet er mer systematisk pedagogisk bruk av skolebibliotek i undervisningen.
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Vi mener det må legges til rette for statlige midler som kommunene kan søke på, kombinert med lokal medfinansiering. Arbeiderparti-regjeringen har løftet tilskuddet til skolebibliotek fra 14 mill. (2021) til over 50 mill. (2025), og i tillegg foreslått 12 mill. til ekstraordinært bokinnkjøp i 2025. Dette bidrar til å bygge kapasitet og kompetanse – og til å gi elevene åpne skolebibliotek med kompetente ansatte og et rikt utvalg bøker.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Arbeiderpartiet setter lesing først: Vi vil ha et nasjonalt leseløft med daglig 15 minutters lesing for alle elever, flere fysiske bøker, mer intensiv leseopplæring for elever som strever og mindre skjermbruk for de minste. Skolebibliotekene er en motor for mer og bedre lesing i alle fag, med fagfolk som kan hjelpe elever til å finne riktig litteratur og veilede elevene til mestring og leseglede.
Senterpartiet
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Nei.
Senterpartiet vil heller løfte kommuneøkonomien slik at det er handlingsrom lokalt for å satse på skolebibliotek. Ytterligere nasjonale regler og lovfestinger har av erfaring vist at ikke gir uttelling all den tid finansieringen ikke er tilstrekkelig.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Nei.
Alle elever skal ha tilgang på et skolebibliotek i skoletiden, men ytterligere detaljstyring er ikke hensiktsmessig. Med nok økonomisk handlingsrom har Senterpartiet tillit til at det lokalt organiseres et godt tilbud til elevene. Viktigst er det med et tett samarbeid lokalt mellom lærere og bibliotekar for å sikre et godt tilbud til elevene.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Satse stort på en sterkere kommuneøkonomi, slik at handlingsrommet lokalt bidrar til styrking av skolebibliotekene.
Styrke skolebibliotekordningen gjennom Kulturrådet. Denne ordningen har i evalueringer vist at bidrar til økt leselyst og interesse for å låne bøker blant elever.
Styrke skolebibliotekene i samarbeid med de kommunale folkebibliotekene. Da trengs det også en veileder for leselyst der folkebibliotekene og skolebibliotekene blir sett i sammenheng
Følge opp tiltak fra leselyststrategien slik at det kommer til nytte for barn, elever og lokalsamfunn.
Miljøpartiet de grønne
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja.
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Vi i MDG støtter at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være. Vi mener at skolebibliotekene spiller en viktig rolle i elevenes læring og utvikling, og derfor ønsker vi å satse på dem. Vi er motstandere av nedbyggingen og nedprioriteringen av skolebibliotekene de siste tiårene. For å sikre at utviklingen snus, må det etableres klare krav til bemanning, åpningstid, innhold og fysiske og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Dette vil innebære samarbeid med lokale myndigheter og skoler for å sikre at retningslinjene blir implementert og fulgt opp.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja.
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Vi i MDG ønsker å sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen. For å legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen, vil vi:
Sikre at skolebibliotekene har nødvendige ressurser og støtte for å kunne tilby et bredt spekter av tjenester og aktiviteter som støtter elevenes læring og utvikling.
Arbeide for å øke bevilgningene til skolebibliotekene, slik at de kan ansette kvalifiserte skolebibliotekarer.
Samarbeide med utdanningsinstitusjoner for å fremme utdanning og videreutdanning av skolebibliotekarer.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Læring, leselyst og kildekritisk kompetanse er veldig viktig! Det er et stort etterslep hva gjelder bøker og andre fysiske læremidler i norsk skole. Det viktigste for oss er derfor å sikre skolene mer midler til dette, inkludert en satsing på skolebibliotekene. Vi ønsker i første omgang midler nok til:
å sikre elever tilgang til fysiske bøker
doble satsingen på skolebibliotek og lesestimulering
doble tilskudd til utstyr og læringsarenaer (som skolebibliotek)
og øke tilskudd øremerket skole til kommunene, samt kommuneøkonomien generelt gjennom deres tilskuddsrammer.
Til sammen utgjør dette omtrent 1 milliard kroner i økte midler. Vi mener dette må prioriteres i det kommende statsbudsjettet.
Venstre
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Venstre vil at alle elever skal ha tilgang til gode skolebiblioteker, og vil derfor styrke bemanningen i skolebibliotekene og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker. I Stortinget har vi fremmet følgende forslag:
Stortinget ber regjeringa lage ein rettleiar for leselyst der folkebiblioteka og skulebiblioteka blir sett i samanheng. Tiltak frå leselyststrategien må bli gjort tydlegare slik at dei kjem barnehagebarn, skuleelevar og lokalsamfunn i heile landet til gode.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse som omfatter en statusgjennomgang av statistikken for skolebibliotek i grunnskolen og videregående skole, inkludert en plan for framtidig bruk og innsamling.
Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som har som mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av lesing i hele befolkningen og komme med konkrete forslag til å utvide lesestrategien til en varig satsing.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Venstre vil styrke bemanningen i skolebibliotekene, og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Den viktigste forutsetningen for å lære hele livet, og forstå og delta i samfunnet vi lever i, er at alle lærer seg å lese, skrive og regne. Leseferdigheter er viktig for dannelse og for deltakelse i arbeidslivet. Skolebibliotekene kan være avgjørende for elevers leselyst, i og med at skolebiblioteket for mange barn kan være det første møtet med litteratur. Vi vil derfor styrke bemanningen i skolebibliotekene, og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker.
Kristlig folkeparti
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
KrF vil sikre dette gjennom lovfesting og nødvendige økonomiske rammer i kommunene for å kunne gjennomføre dette. Vi vil også styrke tilskuddet til skolebibliotekene slik vi foreslo i KrFs alternative statsbudsjett for i år med 100 mill. kroner. Vi vil ha en slik satsing hvert år over tre år på til sammen 300 mill. kroner. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi også 500 mill. kroner til flere trykte lærebøker som et ledd i en samlet satsing på 1,5 mrd. kroner over tre år til trykte lærebøker, slik Sverige og Danmark har vedtatt.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Vi vil sikre at alle elever får tilgang til et skolebibliotek med tilstrekkelig bemanning. For de fleste skoler vil dette bety bemanning hele dagen av en person med relevant utdanning og erfaring, mens på de minste skolene i distriktene vil det ikke være nødvendig med bemanning hele dagen for å sikre et fullverdig tilbud på linje med tilbudet i større byer.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Trykte bøker er avgjørende for barns leseforståelse og leseglede. KrF vil lovfeste krav til skolebibliotekenes bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted og sikre nødvendige økonomiske rammer i kommunene.
Vi vil også styrke tilskuddet til skolebibliotekene slik vi foreslo i KrFs alternative statsbudsjett for i år med 100 mill. kroner. Vi vil ha en slik satsing hvert år over tre år på til sammen 300 mill. kroner. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi også 500 mill. kroner til flere trykte lærebøker som et ledd i en samlet satsing på 1,5 mrd. kroner over tre år til trykte lærebøker.
Høyre
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Vi ønsker ikke å pålegge kommunene ytterligere forpliktelser ut over det som allerede er etablert. Når det gjelder spørsmål som regulering av bemanning på skolebibliotek og lignende detaljerte driftsforhold, mener vi at dette er beslutninger som best håndteres på lokalt nivå. Kommunene kjenner sine egne forhold, behov og prioriteringer best, og bør derfor ha fleksibilitet til å organisere tjenestene sine på den måten som fungerer for deres lokalsamfunn.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Vårt mål er å støtte kommunene i deres arbeid gjennom forutsigbar finansiering og tydelige rammebetingelser, fremfor å detaljstyre hvordan de skal løse sine oppgaver. På denne måten kan kommunene bruke sine ressurser mest effektivt og tilpasse tjenestene til lokale forhold og behov.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Lesing er grunnleggende for all læring, og skolebibliotekene er sentrale møteplasser hvor elevene kan utvikle både leseglede og kritisk tenkning. I en tid med stadig større informasjonsflom er det avgjørende at elevene lærer å navigere, vurdere og bruke kilder på en forsvarlig måte. Her spiller skolebibliotekarene en nøkkelrolle.
Høyre mener det er viktig å legge til rette for gode skolebibliotek, men vi har tillit til at kommunene, med sin nærhet til skolene og kjennskap til lokale forhold, klarer å prioritere og organisere gode skolebibliotektjenester. I kommende stortingsperiode vil vi fokusere på å styrke kommunenes økonomiske handlingsrom og legge til rette for kompetanseheving, slik at de kan satse på skolebibliotek som støtter opp under elevenes læring, leselyst og kildekritiske kompetanse.
Fremskrittspartiet
Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)
Nei
Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?
Frp ser stor verdi i skolebibliotekene, men bemanning, åpningstider etc. bør bestemmes lokalt.
Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)
Ja
Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?
Frp er opptatt av at skolene skal ha kvalifiserte lærekrefter, og bibliotekarene er en sentral del av lærekreftene. Det er fylkene og kommunene som har ansvaret for grunnskole og vgs. Dette er blant det offentliges kjerneoppgaver, og må prioriteres lokalt. Kommunesektoren må finansieres tilstrekkelig.
Partiets egen politikk for skolebibliotek
Frp ser behovet for å øke leselysten og leseevnen i skolen. Det meste av forskning viser at fysiske lærebøker gir bedre læring, og prioritering av kjernefag som lesing og skriving er viktig. Bibliotekene spiller en viktig rolle for utvikling av leselyst, og bør prioriteres.
På vei til valgurnene
Med denne oversikten har Bibliotekarforbundet vist hva partiene sier om skolebibliotek i stortingsvalgkampen. Hensikten er ikke å påvirke hvilket parti du stemmer på, men å gi innsyn i et tema som er viktig for biblioteksektoren. Vi håper dette bidrar til at både medlemmer og andre interesserte får bedre oversikt over hva partiene mener om skolebibliotek – og hvorfor. Bibliotekarforbundet vil fortsette å løfte skolebibliotek som et sentralt politisk tema også i årene som kommer.
