Krever solid lønnvekst for ansatte med høyere utdanning
– Våre grupper må få solid reallønnsvekst i år. Skal kommunene og fylkeskommunene løse oppgavene sine, må lønningene bli mer konkurransedyktige, sier Unio kommunes forhandlingsleder Geir Røsvoll.
Årets hovedtariffoppgjør kan bli komplekst og tøft, men forhandlingsleder i Unio kommune, Geir Røsvoll, har tydelige forventninger til KS.
– Skal kommunene klare å opprettholde gode velferdstjenester for folk, må lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og andre med universitets- og høgskoleutdanning prioriteres.
– Vi krever derfor en betydelig lønnsvekst for disse gruppene, og at lønns- og arbeidsvilkårene styrkes, sier Røsvoll.
Lønnsforhandlingene i KS-området startet i dag klokka12.00 med overlevering av første krav. Forhandlingene omfatter alle landets kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo.
– Kritisk i en rekke kommuner
Behovet for en større satsing på offentlig sektor, ikke minst i kommunene, har sjelden vært større enn nå, understreker han.
– Situasjonen er kritisk i en rekke kommuner og fylkeskommuner. Nær en av fem som underviser i skolen har ikke godkjent lærerutdanning. Samtidig mangler over 2500 årsverk i landets barnehager for å oppfylle pedagognormen.
– Og krisen i helsesektoren blir bare større og større. Det mangler 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse. Krisen i helsesektoren vil få konsekvenser for velferdstilbudet til innbyggerne, dersom ikke kommunene gjør konkrete og tydelige tiltak får å rekruttere nødvendig sykepleierkompetanse, sier Røsvoll.
Betydelige lønnsforskjeller
Lønnsforskjellene er store mellom de som jobber i privat og kommunal sektor, minner Røsvoll om:
Ansatte med tre og fire års universitets- og høyskoleutdanning tjener gjennomsnittlig mer enn hundre tusen mindre enn dem med tilsvarende utdanningsnivå i industrien, og forskjellen øker med utdanningslengde. Lærere med mer enn fire års utdanning tjener eksempelvis i snitt 325 000 kroner mindre enn industrigrupper med tilsvarende utdanning.
– Det er mange som er utdannet sykepleier eller lærer i skoler/barnehager som ikke jobber i den sektoren de har utdanning i. Skal man få dem tilbake, og i tillegg få flere til å velge disse utdanningene i framtiden, må det skje noe med lønnsnivået i kommunal sektor, sier Røsvoll.
Viktig del av Norges beredskap
Unio kommunes forhandlingsleder erkjenner samtidig at det er vanskelig å løse utfordringene med lønnsnivået i et enkelt oppgjør, men mener at oppgjøret bør bidra til å tette lønnsgapet noe.
– Våre medlemmer er de kommunale bærebjelkene i både utdanning, helse og beredskap.
Mangelen på kvalifisert personell med riktig utdannelse handler ikke bare om bemanning i en normal hverdag. I møte med kriser, katastrofer, pandemier og økende geopolitiske spenninger trenger Norge robuste og kompetente fagmiljøer i kommunene.
– Dagens lønnsnivå svekker kommunenes evne til å rekruttere og beholde disse profesjonene, og dermed svekkes hele nasjonens beredskapsevne. I den tiden vi lever i nå, er det åpenbart at dette må dette tas tak i, sier Røsvoll.
Lærernes arbeidstid
Flere andre temaer blir viktige i årets forhandlinger. I vinter ble det brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale, og denne blir nå en del av hovedtariffoppgjøret.
– Arbeidstidsavtalen for lærere er et viktig tema. Dette vet vi engasjerer mye, og har et historisk bakteppe som jeg håper vi unngår på ny.
KS gikk inn i forhandlingene med krav om en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæring, og ville dermed splitte den eksisterende arbeidstidsavtalen i to.
– Det var helt umulig for Utdanningsforbundet å godta.. Vårt utgangspunkt er at de fleste medlemmene er fornøyde med avtalen, men at de ønsker noen forbedringer.
– At KS i tillegg i går hadde et utspill om at lærerne nå risikerer å bli pålagt å jobbe i sommerferiene, kompliserer disse forhandlingene ytterligere. Det var et veldig uklokt utspill, som har gjort svært mange lærere urolige. Jeg kan forsikre dem at dette ikke er noe som vi er villige til å forhandle om. Lærerne har den samme retten som andre arbeidstakere til å avvikle sommerferie, så dette skal de ikke bekymre seg for.
Andre tema
I tillegg har vi flere andre temaer vi skal forhandle om blant annet eget lønnskapittel for lærerne i skolen, siden vi har sett over tid at de kommer dårligere ut i lønnsoppgjørene enn andre grupper. Vi har også et krav om at kveldstilleggene endres fra kronetillegg til prosenttillegg.
På bakgrunn av dette fremmer Unio kommune følgende krav i årets oppgjør:
solid reallønnsvekst
en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen
tillegg gitt pr. 1.1.2026 legges på garantilønnstabellen per 1.5.2026
omgjøring av kveldstilleggene fra kroner til prosent
at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i årets oppgjør
et eget kapittel eller egen HTA for undervisningsstillinger (stk. 7961-7966), jf. vedlegg 1 i PSU-rapport datert 16.02.2026 om Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser
at statistikkavtalen av 29.04.2016 revideres slik at den også inneholder nøkkeltall for stillingskodene 7961 – 7966 (U5) samlet og for kapittel 4 (gruppe 1 + gruppe 2) når stillingskodene 7961 – 7966 er tatt ut
at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal se på målrettede tiltak for å beholde erfarne arbeidstakere
Unio vil komme tilbake til krav om nye/endrede bestemmelser i hovedtariffavtalen og tilhørende særavtaler:
som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene er et attraktivt sted å arbeide for ansatte med høyere utdanning
som fremmer sterke fagmiljøer, og gir reelle muligheter for utdanning og kompetanseutvikling og sikrer lønnsmessig uttelling
Forhandlingene avsluttes midnatt, natt til 1. mai.
Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai.
Merk at arbeidstøy ikke blir en del av årets forhandlinger, etter at det like før forhandlingsstart ble enighet om ny protkolltekst i SGS 1002, Arbeidstøy og musikkinstrumenter.
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:
Utdanningsforbundet: 97 244 Norsk Sykepleierforbund: 36 397 Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379 Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020 Akademikerforbundet: 1 656 Bibliotekarforbundet: 917 Norsk Tannpleierforening: 585 Forskerforbundet: 543 Det norske maskinistforbund: 407 Norsk logopedforbund: 182 Norsk Radiografforbund: 13 Spir: 13
Hvordan kan du påvirke din egen lønnsutvikling i offentlig sektor?
Tekst: Hege Bergravf Johnsen
Din lønnsutvikling som ansatt i det offentlige følger regulerte prosesser, og det er lite rom for direkte påvirkning. I Bibliotekarforbundet ser vi at den største lønnsutviklingen til medlemmene kommer i forbindelse med bytte av jobb. Men hva kan du gjøre dersom det ikke er aktuelt å bytte arbeidsgiver? Finnes det andre måter å påvirke sin egen lønnsutvikling?
Under har jeg listet opp noen anledninger for når og hvordan du kan påvirke din egen lønnsutvikling.
Nyansettelser – forhandle lønn ved tilsetting
Ved nyansettelse er det viktig at du får en god og riktig lønnsinnplassering. Det kan ta lang tid å rette opp dersom du kommer skjevt ut fra start. Arbeidsgiver vil ofte ha litt å gå på i forhold til første tilbud. Ha derfor litt is i magen om du får et tilbud. Kontakt gjerne sekretariatet i Bibliotekarforbundet eller lokal tillitsvalgt om du trenger innsikt i hva som er riktig lønnsnivå for stillingen.
Dersom du mener det første tilbudet er for lavt, kan det være lurt å gi arbeidsgiver beskjed om dine forventninger til lønn og høre om det er mulig å justere tilbudet i tråd med disse. Argumenter som kan være aktuelle, er lønnsnivå i sammenlignbare stillinger, uttelling for relevant tilleggskompetanse og erfaring.
Ansiennitet – kontroller at du har fått riktig beregning
De fleste tariffavtaler har bestemmelser om ansiennitet og hvordan dette skal beregnes. Om du har en stilling som er omfattet av ansiennitetsbestemmelser, er det viktig at du får godskrevet all relevant tjeneste, slik at lønnsnivået blir riktig. Dette gjelder for eksempel for stillingskode 7026 Bibliotekar i KS. Du er selv ansvarlig for dokumentasjon.
Be arbeidsgiver om en skriftlig framstilling av beregningsgrunnlaget for å kontrollere at det er riktig. Dersom det er gjort feil i ansiennitetsberegningen som har påvirket din lønn, kan du ha rett til etterbetaling. Ta saken opp med arbeidsgiver og vis til dokumentasjonen. Fremsett krav om etterbetaling for den perioden feilen har påvirket din lønn. Hvis arbeidsgiver ikke imøtekommer kravet, kan du ta kontakt med tillitsvalgt eller rådgiver i Bibliotekarforbundet for bistand.
Hege Bergravf Johnsen i Bibliotekarforbundet gir råd til medlemmer om hvordan de kan påvirke sin egen lønnsutvikling.
Lønnssamtale – det kan lønne seg å snakke om lønn
I løpet av året kan det lønne seg å ta en lønnssamtale med leder. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om en slik mulighet og hvordan en lønnssamtale skal foregå. En lønnssamtale er ikke en medarbeidersamtale, ei heller en forhandling. Dette er en samtale som handler om sammenhengen mellom din arbeidsinnsats og lønn. I samtalen kan du avstemme dine forventninger om lønn. Du kan vise til egne prestasjoner og se på hva som må til for å oppnå en bedre lønnsutvikling.
Forberedelser til en lønnssamtale kan være å innhente relevant lønnsstatistikk. Tillitsvalgt eller rådgiver i Bibliotekarforbundets sekretariat kan hjelpe deg med å finne informasjon. Det vil også være en fordel å kjenne til den lokale lønnspolitikken og hvilke kriterier arbeidsgiver legger til grunn for lønnsjusteringer. Under samtalen bør du fokusere på egen innsats og unngå negativ sammenligning med kollegaer.
En lønnssamtale anbefales også dersom du opplever at du får dårlig uttelling i de årlige lokale forhandlingene. Da vil du kunne stille spørsmål og få en begrunnelse. Det kan gi deg konkrete punkter å jobbe videre med.
Tillitsvalgt kan være med som bisitter i en lønnssamtale. Det skrives referat fra samtalen om du ønsker det.
Særskilte forhandlinger er forhandlinger som skjer utenom de vanlige lønnsoppgjørene, for eksempel når en ansatt får nye oppgaver eller det har skjedd endringer i stillingen.
Lokale forhandlinger – send inn lønnskrav
I lokale forhandlinger forhandler de tillitsvalgte på vegne av medlemmene. Det er viktig at du legger inn et begrunnet lønnskrav i de lokale lønnsforhandlingene, dersom du er omfattet av disse, og benytter muligheten for å kreve særskilte forhandlinger dersom det er grunnlag for det.
Særskilte forhandlinger er forhandlinger som skjer utenom de vanlige lønnsoppgjørene, for eksempel når en ansatt får nye oppgaver eller det har skjedd endringer i stillingen.
Den enkelte tariffavtalen har nærmere bestemmelser for hvordan forhandlingene skal foregå og hvilke kriterier som skal legges til grunn for lønnsøkningen. Tillitsvalgt vil informere deg om frister og innhold i lokal lønnspolitikk.
Det at du er eneste BF-medlem på arbeidsplassen forhindrer deg ikke fra å bli representert i forhandlinger. Ta kontakt med ditt distriktslag eller sekretariatet for å finne en løsning!
Kompetanseheving – inngå en avtale i forkant
Relevant etter- og videreutdanning har en verdi, både for den ansatte og for arbeidsgiver. Noen arbeidsgivere har allerede bestemmelser om uttelling for kompetanse nedfelt i lokal lønnspolitikk. Du bør uansett alltid avklare med leder i forkant hvilken betydning kompetansehevingen skal få for ditt lønnsnivå og arbeidsoppgaver/ansvar.
Om du ikke har inngått en avtale i forkant, kan du fremsette krav i særskilte eller årlige lokale forhandlinger. Forhandlingene skjer via tillitsvalgte etter tariffavtalens bestemmelser.
Endret stilling – lønn som en del av drøftingsgrunnlaget
Ved endring i oppgaver og ansvarsområder bør også lønn drøftes mellom berørte parter. Ved vesentlig endring eller ny stilling skal lønnsregulering vurderes. Tariffavtalen i ditt område vil gi nærmere informasjon om hvilke rettigheter som gjelder i denne forbindelse. Tillitsvalgt har innsyn i lønnsopplysninger på arbeidsplassen og kan bistå med informasjon og råd. Det er tillitsvalgt som vil representere deg i en eventuell forhandling.
Rekruttere og beholde – behovet for kvalifisert arbeidskraft
Det kan forhandles om endret lønn i tilfeller hvor det er utfordringer med å beholde eller rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Om du for eksempel har fått et jobbtilbud fra en annen arbeidsgiver, men egentlig kan tenke deg å fortsette i samme jobb til høyere lønn, kan du benytte det nye jobbtilbudet som forhandlingskort. Det bør ligge reelle forhold til grunn dersom du vil kreve lønnsøkning på bakgrunn av dette.
For seniorer – utnytt seniorpolitikken
De fleste arbeidsgivere har en lokal seniorpolitikk. Du bør undersøke om det finnes tiltak her som kan påvirke din lønnsutvikling. Eksempler på slike tiltak kan være tjenestefri med lønn, kompetanseutvikling og kronetillegg. Ta kontakt med tillitsvalgt eller leder om du trenger hjelp til å finne informasjon.
For midlertidig ansatte – forhandle lønn ved fornyelse av kontrakt
Lønnsnivå for vikarer beregnes gjerne ut fra de bestemmelsene som gjelder for stillingen. Men ikke alle midlertidige ansatte prioriteres ved lokale forhandlinger, og dette kan føre til lønnsforskjeller over tid.
Dersom du er i en situasjon hvor du tilbys forlengelse av et vikariat, bør du også sjekke om lønna bør justeres. Tillitsvalgt har innsyn i lønnsopplysninger på arbeidsplassen og kan bistå med råd om anbefalt lønnsnivå.
Enighet i kirken: Reallønnsvekst for ansatte med høyere utdanning
Årets lønnsoppgjør i kirken ble avsluttet med enighet natt til onsdag. Resultatet gir en samlet økonomisk ramme på 4,4 prosent.
– Vi er glade for at årets mellomoppgjør gir et løft til våre medlemmer og bidrar til å redusere lønnsgapet til offentlig sektor. Dette er et viktig steg for å sikre rekruttering og stabilitet i Den norske kirke, sier Gun Hafsaas (bildet), forhandlingsleder for Unio KA.
Et oppgjør på nivå med offentlig sektor
Natt til onsdag ble det enighet i lønnsoppgjøret mellom arbeidstakerorganisasjonene i kirken og hovedorganisasjonen KA. Oppgjøret gir en økonomisk ramme på 4,4 prosent – på nivå med resten av offentlig sektor og i tråd med frontfaget. Vi opplever at det har vært gode og konstruktive forhandlinger, sier Hafsaas.
Et løft – men fortsatt et lønnsgap
For Unio KA har det vært viktig å sikre reallønnsvekst og tydelige grep som styrker rekruttering og stabilitet i Den norske kirke. Prester, diakoner, kateketer, pedagoger og andre ansatte med høyere utdanning er avgjørende for at kirken skal kunne fylle sitt samfunnsoppdrag.
– Vi har fått gjennomslag for viktige krav, og flere av våre medlemsgrupper får solide tillegg. Samtidig må vi erkjenne at lønnsgapet mellom ansatte i kirkelig sektor og kommunal sektor fortsatt er for stort, sier Hafsaas.
Til noen av våre grupper i fellesrådene har vi fått noe høyere tillegg enn tilsvarende lønnsgrupper i kommunesektoren fikk i år. Dette gjør at vi får tatt igjen noe av den avstanden som har oppstått der over tid.
Økonomisk resultat for våre medlemsgrupper
Oppgjøret gir sentrale kronetillegg til ansatte i fellesråd i lønnsgruppene 3-5, med tillegg i størrelsesorden 20.000 kroner til 27.700 kroner for våre medlemmer. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
For ansatte i fellesråd uten fastsatt garantilønn gis et lønnstillegg på 3,8 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025.
For ansatte i rettssubjektet Den norske kirke gis prosentvise tillegg slik:
3,8 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025 til stillinger med ansiennitetsstige, for stillingskodene 0922 Kapellan og 1537 Prostiprest skal det gis et minimum kroner 28.500. Det betyr at de som tjener under 750.000 kroner får 28.500 kroner, mens de over får prosentsatsen på 3,8 prosent. Til unormerte stillinger (stillinger uten ansiennitetsstige) gis 3,9 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2025.
– Vi er særlig fornøyde med at det er gjort grep som styrker rekrutteringen til prestetjenesten, og at nyutdannede får et merkbart løft, sier Hafsaas.
Virkningsdatoen for alle tillegg er 1.5.2025.
Protokoll og nye lønnstabeller legges ut her så snart det er klart.
Ingen midler til lokale forhandlinger
Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger i år – verken i fellesrådene eller i rettssubjektet Den norske kirke. Dette samsvarer med arbeidstakersidens vurdering av situasjonen, og hensynet til forenkling og forutsigbarhet.
Krevende økonomisk kontekst
Lønnsoppgjøret finner sted i en krevende tid for kirkelig sektor. Rettssubjektet Den norske kirke har nylig gjennomført en stor nedbemanning, og mange kirkelige fellesråd melder om økonomisk usikkerhet og behov for omstilling.
– Dette gjør det desto viktigere å sikre forutsigbare rammer og tydelige grep som styrker sektoren på sikt. Kirken er helt avhengig av kompetente ansatte for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag, sier Hafsaas.
Om Unio KA
Unio KA er forhandlingssammenslutningen til forbundene i kirken som er tilknyttet Unio. Unio KA består av Spir – Profesjonsforbundet for prester, diakoner, kateketer og pedagoger, samt Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund.
Lønnsoppgjøret 2025: Reallønnsvekst – men hva får bibliotekarer egentlig?
Lønnsforhandlingene i offentlig sektor er avsluttet for i år, og det endte med enighet i både KS, stat og Oslo kommune. Bibliotekarforbundet deltok i forhandlingene gjennom Unio på vegne av deg som medlem, og årets mellomoppgjør legger opp til reallønnsvekst i alle tre tariffområder. Samtidig gjenstår viktige utfordringer – særlig når det gjelder verdsettingen av høy utdanning og behovet for bedre rekruttering og lønnssystemer.
Her får du en oversikt over resultatene – og hva de betyr for deg som jobber i bibliotek.
KS: Reallønnsvekst, men fortsatt strukturelle utfordringer
I kommunesektoren ble Unio og KS enige om en økonomisk ramme på 4,4 prosent – tilsvarende frontfaget. Med en forventet prisvekst på 2,7 prosent gir dette reallønnsvekst til Unios grupper, inkludert bibliotekarer og bibliotekansatte.
I praksis vil Unio-medlemmene i KS få mellom 15 200 og 21 200 kroner i sentrale tillegg, og det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger. For ledere er det avtalt et prosentvis tillegg på 2,8 prosent.
– Vi landet et resultat som vi kan akseptere, og jeg mener det var viktig at vi kom til enighet i en krevende tid. Det ville vært lite eller ingenting å hente i en streik, sier forbundsleder Ola Eiksund, som har representert Bibliotekarforbundet i KS-området.
For bibliotekansatte betyr dette:
De aller fleste bibliotekarer i kommune og fylkeskommune tilhører kapittel 4 og får dermed hele lønnsveksten gjennom sentrale tillegg. Resultatet gir forutsigbarhet og direkte uttelling fra 1. mai. Men lønnsoppgjøret løser ikke utfordringene med å beholde og rekruttere fagpersoner med høy utdanning – noe som også gjelder bibliotekarer.
Stat: Alt fordeles lokalt
Unio kom til enighet med staten om en årslønnsvekst på 4,4 prosent, med hele potten til lokale forhandlinger i virksomhetene. Den disponible rammen per 1. mai er ca. 3,3 prosent.
– Dette oppgjøret leverer på det som var viktigst for oss, nemlig reallønnsvekst for våre medlemmer. Alt ut lokalt gjør det også mulig for oss å fortsette å jobbe systematisk med å heve lønna til bibliotekarer på universitetene og høgskolene, og andre steder vi har medlemmer i staten, sier Sara Røddesnes som har representert Bibliotekarforbundet i forhandlingene i Unio stat.
For bibliotekansatte i staten betyr dette:
Lønnsøkningen i staten skjer lokalt til høsten. Det gir mulighet for å ivareta faglig kompetanse og ansvar, men krever innsats fra tillitsvalgte og aktive medlemmer. Bibliotekarforbundet oppfordrer sine medlemmer til å ta kontakt med sine tillitsvalgte og forberede seg på lokale forhandlinger, og delta på kravskrivingskurs.
Oslo kommune: Reallønnsvekst, men for svak satsing på utdanning
I Oslo kommune ble det også enighet om en ramme på 4,4 prosent. Resultatet vil gi våre medlemmer et lønnstillegg på 3,62 % fra 1. mai. Alle med lønnstrinn til og med 30 får et kronetillegg på 20.100 kr.
– Jeg tenker at resultatet er akseptabelt, og i tråd med det vi kunne forvente. Om prisveksten på 2,7 står seg, vil medlemmene få reallønnsvekst i år, noe som var vårt viktigste krav inn i forhandlingene, sier Hege B. Johnsen, som representerte Bibliotekarforbundet i forhandlingene.
For bibliotekansatte i Oslo kommune betyr dette:
Det blir ingen lokale forhandlinger i år. Bibliotekarer får enten et fast kronetillegg eller prosenttillegg avhengig av lønnstrinn, og reallønnsvekst er sikret.
Men oppgjøret løfter ikke bibliotekarer som gruppe særskilt, og det mangler tydelige tiltak for å sikre rekruttering og kompetanse.
Hva skjer videre?
For deg som er ansatt i staten må du forberede deg på at det blir lokale forhandlinger til høsten. Det samme må du om du er ansatt i kapittel 3 eller 5 i KS. Vi oppfordrer til å følge godt med på kurskalenderen hvor det innen kort tid vil bli lagt ut informasjon om kravskrivingskurs for våre medlemmer som er omfattet av lokale forhandlinger.
Partene i lønnsoppgjøret i Oslo kommune er kommet til enighet. Rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent, noe som gir en solid reallønnsvekst. Men lønnsoppgjøret verdsetter likevel ikke utdanning godt nok, mener forhandlingsleder i Unio Oslo, Marianne Lange Krogh.
Onsdag kveld ble Unio Oslo enig med Oslo kommune i årets mellomoppgjør.
Det økonomiske i årets oppgjør i Oslo kommune
Lønnsoppgjøret har en ramme på 4,4 prosent, som er tilsvarende rammen for offentlig sektor ellers. Med dette resultatet er alle Unio Oslo sine medlemmer sikret minimum 20100 kroner. De som er tilsatt i lønnstrinn 31 eller høyere er sikret 3,7 prosent i lønnsøkning. Det er anslått at prisveksten blir 2,7 prosent, noe som gjør at alle våre medlemmer sikres reallønnsvekst dersom anslaget fra TBU viser seg å bli fasiten.
Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2025. Se ny lønnstabell i protokollen.
Oppgjøret er anbefalt av alle forbundene i Unio og skal ikke på uravstemning.
Oslo kommune brukte ikke muligheten godt nok
Krogh er fornøyd med å ha fått gjennomslag for det viktigste kravet Unio stilte i oppgjøret, som var reallønnsvekst.
– Vi har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om en reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Krogh.
Men hun skulle ønsket en enda tydeligere verdsetting av ansatte med høy utdanning.
– Kommunen brukte ikke dette mellomoppgjøret til å målrette lønna slik at det demmer opp for kompetanseflukten og rekrutteringskrisen som er i Oslo kommune, sier hun.
Hun konstaterer videre at dette føyer seg inn i en lengre rekke av oppgjør der Oslo kommune ikke har gjort nok for å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning, Krogh er likevel fornøyd med at det underveis i forhandlingene har vært en konstruktiv dialog om behovet for særskilte lønnsmessige tiltak for våre grupper.
Unio har også nedfelt en protokoll om justeringer.
– Dette lover godt for neste hovedoppgjør hvor slike justeringer oftest er i bruk, sier Krogh.
– Vi gikk til forhandlingene med krav om reallønnsvekst og alt fordelt lokalt, og det fikk vi, oppsummerer Unio stats leder Steinar A. Sæther.
Unio kom 30. april til enighet med staten om årets lønnsoppgjør i statlig sektor.
Enigheten innebærer en årslønnsvekst på 4,4 prosent, som gir en disponibel ramme på ca 3,3 prosent per 1. mai. Denne rammen er på samme nivå som frontfaget. Hele potten skal fordeles lokalt, etter lønnsforhandlinger ved den enkelte virksomhet.
Leder av Unio stat, Steinar A. Sæther, er fornøyd med å ha kommet til en løsning i forhandlingene med staten.
– Det har vært reelle, konstruktive lønnsforhandlinger, og det er positivt. Vi gikk til forhandlingene med krav om reallønnsvekst og alt fordelt lokalt, og disse kravene fikk vi gjennomslag for, sier han.
Prisveksten for 2025 er beregnet til 2,7 prosent av Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Årets oppgjør på 4,4 prosent ligger derfor an til å gi reallønnsvekst.
Neste skritt i lønnsoppgjøret er de lokale lønnsforhandlingene, som gjennomføres til høsten.
– De lokale partene har et stort ansvar i gjennomføringen av de lokale forhandlingene. Vi har stor tillit til at våre tillitsvalgte vil forvalte det ansvaret på en veldig god måte, sier Sæther.
Krever solid reallønnsvekst for å beholde høyt utdannede
I dag, 25.04, startet lønnsforhandlingene i Oslo kommune. Unio krever solid reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør for at Oslo kommune skal klare å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning.
Fredag klokken 09.00 møtte Unios forhandlingsdelegasjon Oslo kommune på rådhuset.
Der ble første krav i årets lønnsforhandlinger overlevert.
– Vi har forventninger om at lønnsoppgjøret brukes til å prioritere høyt utdannede og kvalifiserte ansatte i kommunen, sier forhandlingsleder for Unio Oslo kommune, Marianne Lange Krogh.
Oslo kommune ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver og kommunens egne mål viser et høyt ambisjonsnivå innenfor helse og utdanning.
Men dessverre viser tall og statistikk at Oslo kommune ikke har gjort nok for å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning og den nødvendige kompetansen som må til for å sikre god kvalitet i tjenestene for hovedstadens innbyggere.
– Det er fint med høye ambisjoner, slik byrådets plattform beskriver. Men høye ambisjoner er ikke nok for å ivareta byens befolkning. Ambisjonene må nå settes ut i handling, fastslår Lange Krogh.
I en tid med økte sikkerhetstrusler er en god og stabil offentlig sektor viktigere enn noen gang. Da må kommunen være attraktiv som arbeidsgiver. Det handler om Oslos befolkning og deres trygghet.
Dette krever Unio i årets lønnsoppgjør i Oslo kommune:
En sentral håndtering av lønnsoppgjøret som sikrer en solid reallønnsvekst til alle med et prosentvist tillegg på hele lønnstabellen.
Unio vurderer å komme tilbake med ytterligere krav om avsetning til sentrale lønnsmessige tiltak/justeringer.
Statistikken viser en lønnsutvikling i Oslo kommune med en tydelig lavtlønnsprofil over flere år. I et livslønnsperspektiv er det ikke lønnsomt for flere av Unios grupper å ta høyere utdanning. Til det er lønnsnivået for universitets- og høyskoleutdannede for lavt.
– Ambisjonene til kommunen må nå vises i handling siden hverken lønnsnivået eller lønnsutviklingen har vært god nok for våre grupper, sier Lange Krogh.
Som etterlyser konkrete tiltak fra Oslo kommune;
– Vi må ha en rekrutterende lønnspolitikk, også i Oslo. For vi står i en rekrutteringskrise. Oslo kommune er nødt til å rekruttere flere av våre grupper, sier Lange Krogh.
Disse gruppene omtales som svært viktige i byrådets politiske plattform.
Det gjelder store og sentrale velferdsarenaer innen barnehage, skole og helse. Og det gjelder i museer, bibliotek og andre kulturinstitusjoner i Oslo.
– Kraften, kvalifikasjonene og kompetansen til våre medlemmer er helt avgjørende for å bygge en robust og solid kommune. Da må Oslo kommune bidra med en rekrutterende lønnspolitikk, sier Lange Krogh.
Om lønnsoppgjøret
Forhandlingene starter fredag 25. april og avsluttes innen midnatt mellom 30. april og 1. mai. Blir ikke partene enige går oppgjøret til mekling og så til en eventuell streik. I mellomoppgjørene er det i utgangspunktet bare lønn det forhandles om.
Fakta om mangel på kvalifisert arbeidskraft i Oslo kommune:
Tall fra 2023/24:
23 prosent av årsverkene i grunnskolen var bemannet av personell uten lærerutdanning
I videregående skoler var andelen uten lærerutdanning 21 prosent
15 prosent av årsverkene i barnehagene manglet barnehagelærerutdanning
I helse- og omsorgstjenestene ble over 20 prosent av ledige sykepleiervakter bemannet av personell uten sykepleierutdanning
Om Unio Oslo kommune
Unio har 14 106 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2025. Flest medlemmer har Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund.
Oslo kommune er et eget tariffområde, og er ikke omfattet av forhandlingene i KS-området. Forhandlingene føres ved Byrådsavdeling for finans.
Leder er Marianne Lange Krogh (Utdanningsforbundet). Nestleder er Bård Eirik Ruud (Norsk Sykepleierforbund). Sekretær er Rolf Stangeland (Unio).
– Unio krever en solid reallønnsvekst for statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning, som dokumentert har hatt den dårligste lønnsutviklingen i staten.
Det sier leder av Unio stat, Steinar A. Sæther, ved åpningen av årets lønnsforhandlinger i staten i dag. Sæther forhandler på vegne av 36 382 Unio-medlemmer i statlig sektor, de fleste ansatt i politiet, forskning og høyere utdanning.
– Vi vet at mange statsansatte fristes av høyere lønn andre steder i arbeidslivet. Et eksempel er politietterforskere, som kan få mye høyere lønn som etterforskere innen for eksempel forsikring. Et annet er lærerutdanningene, som sliter med å rekruttere undervisere med førstekompetanse. Det er denne utfordringen lønnsoppgjøret i staten må bidra til å løse, mener Sæther.
Statsansattundersøkelsen dokumenterer at lønn er det flest statsansatte trekker frem som viktig for at deres virksomhet skal være en attraktiv arbeidsplass. Samtidig viser en fersk SSB-rapport at de med høyest utdanning i staten, har hatt lavest lønnsvekst.
– Det er etter hvert et betydelig lønnsgap mellom høyt utdannede i staten og i det private. At disse lønnsforskjellene reduseres, er viktig for kvaliteten på offentlige tjenester i framtiden, sier Sæther.
Han er opptatt av at lokale forhandlinger er godt egnet til å ta tak i urimelige lønnsforskjeller.
– Vår tariffavtale med staten bygger på kollektive forhandlinger ved den enkelte virksomhet. Det er et godt utgangspunkt for å ta tak i lokale utfordringer og behov, og løfte ansatte eller grupper av ansatte som trenger det. Erfaringene har vist at Unios tillitsvalgte får til nettopp dette, og vi forventer at rammen også i år settes av til lokale forhandlinger, avslutter Sæther.
Fristen for forhandlingene med staten er ved midnatt natt til 1. mai. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling.
Saken er gjengitt og republisert i sin helhet fra unio.no
Unio kommune: Krever solid reallønnsvekst – og politiske grep
– Ambisjonen er klar: Alle våre medlemmer skal selvsagt ha en solid reallønnsvekst i år, sier Geir Røsvoll. Samtidig er han klar på at det alene ikke er nok til å løse de store utfordringene våre kommuner står i.
– Det er en bemanningskrise både i helsevesenet, i utdanningssektoren og i en rekke andre deler av kommunal sektor. Lønn er viktig for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft, også i offentlig sektor. Vi krever derfor en solid reallønnsvekst for våre medlemmer i årets mellomoppgjør.
Det er budskapet til Geir Røsvoll, forhandlingsleder for Unio kommune, i det årets tariffoppgjør i kommunesektoren starter. Men, en tydelig reallønnsvekst alene vil ikke være nok til å gjøre noe med de største utfordringene i kommunene, understreker han, og peker på den enorme mangelen det er på kvalifisert arbeidskraft innenfor helse og utdanning.
Mener det må tas politiske grep
– Vi ser at disse voldsomme, kommunale utfordringene ikke løses i lønnsoppgjørene. Da må det tas andre grep. Det er bra at et partssammensatt utvalg nå skal vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet, men det alene er ikke nok.
– Våre politikere kan ikke lenger toe sine hender og si at partene selv må ordne dette. Vi har i lang tid sett at det ikke fungerer. Det må friske midler til. Det er et ansvar politikerne må ta for at landets innbyggere skal kunne få de helsetjenestene og den undervisningen og utdanningen de forventer. Kommunene og fylkeskommunene må være konkurransedyktige hvis de skal sikre seg den arbeidskraften som er nødvendig for å opprettholde en sterk velferdsstat. Mangelen på personell med høyere utdanning utgjør en alvorlig trussel mot dette og må tas på største alvor, sier Røsvoll.
Mangler over 25 000 årsverk
Han minner om hvordan situasjonen er for noen av yrkesgruppene i dag:
I skolen utføres nesten 17 600 årsverk av ansatte som ikke har fullført og bestått lærerutdanning – om lag hvert femte årsverk.
Det mangler nærmere 5000 sykepleiere. Befolkningen er bekymret. I kommunesektorens egen arbeidsgivermonitor topper sykepleiere nå oversikten over yrkesgrupper norske kommuner sliter med å rekruttere.
Barnehager ser seg nødt til å bryte loven fordi det ikke er nok ansatte. 1 684 barnehager oppfyller ikke pedagognormen. Totalt mangler det nær 3000 årsverk på nasjonalt nivå for å oppfylle kravet.
Om lag 70 prosent av kommunene sa i KS’ arbeidsgivermonitor (fra 2023) at det er ganske eller meget utfordrende å rekruttere fagpersonell.
– Slik kan det ikke lenger fortsette, og første steg på veien vil være å sikre en betydelig reallønnsvekst for alle som utfører de viktige og kritiske jobbene i kommunene: Sykepleiere, lærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og alle andre i nøkkelposisjoner.
– Vi trenger lønnsnivåer og lønnsutvikling som virker rekrutterende, sier Røsvoll.
Unios forhandlingsleder gjentar også den voldsomme lønnsforskjellen det er mellom ansatte i privat og kommunal sektor for ansatte med like lang utdanning, og at dette er en betydelig grunn til at så mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde ansatte.
– Ansatte med inntil fire års høyere utdanning, som blant annet sykepleiere, barnehagelærere og adjunkter, tjener nesten 200.000 mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien.
– For de med mer enn fire års utdanning, hovedsakelig lærere i skoleverket, er differansen til ansatte i industrien med samme utdanningsnivå på over 300.000 kroner.
Vil endre lønnssystemet
Unio mener altså at dagens lønnssystem i KS-området ikke er godt nok til å løse utfordringene kommunene står i.
– For Unio vil derfor arbeidet i det partssammensatte utvalget for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser fram mot hovedoppgjøret i 2026 være viktig. Vi ønsker å få etablert et mer bærekraftig system hvor behovene innenfor både helsesektoren og utdanningssektoren kan ivaretas samtidig, understreker han.
Med bakgrunn i dette krever Unio følgende:
En høyere økonomisk ramme enn frontfaget.
Et generelt prosentvis tillegg på den enkeltes grunnlønn pr. 30.04.2025. Tillegget gis med virkning fra 01.05.2025. Garantilønn heves tilsvarende det generelle tillegget med virkning fra samme dato.
At tariffoppgjøret må redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning.
Årets forhandlinger i tariffområde KS (alle kommuner unntatt Oslo) startet altså klokken 12.00 torsdag 24. april. Forhandlingsfrist er midnatt, natt til 1. mai. Blir det ikke enighet innen fristen, går det til mekling sent i mai.
Årets forhandlinger i kommunal sektor starter 24. april, og avsluttes midnatt mellom 30. april og 1. mai. Blir ikke partene enige går oppgjøret til mekling og eventuell streik. I mellomoppgjørene er det i utgangspunktet bare lønn det forhandles om.
Unio forhandler på vegne av drøyt 140 000 medlemmer i tariffområde KS, av omtrent 500 000 ansatte i kommunesektoren (alle kommunene med unntak av Oslo, som er eget tariffområde).
Om lag hver femte arbeidstaker i Norge jobber i kommunesektoren.
Unio forhandler i KS på vegne av følgende medlemsorganisasjoner, med medlemstall i KS-området ved nyttår
Utdanningsforbundet: 97 322
Norsk Sykepleierforbund: 36 152
Norsk Fysioterapeutforbund: 2 255
Norsk Ergoterapeutforbund: 1 959
Akademikerforbundet: 1 660
Bibliotekarforbundet: 939
Norsk Tannpleierforening: 560
Forskerforbundet: 549
Det norske maskinistforbund: 386
Spir: 13
Norsk Radiografforbund: 10
Denne saken er republisert i sin helhet fra unio.no
Dette må du vite om årets lønnsoppgjør
Årets lønnsoppgjør er i gang, men prosessen er lang. Fra forhandlingene starter til du som lønnsmottaker merker en forskjell på konto tar det flere måneder. Her får du informasjon om det store første steget: de sentrale oppgjørene.
Hva skjer i et lønnsoppgjør?
I et lønnsoppgjør forhandler arbeidslivets parter om lønnsnivået. Dette involverer arbeidsgivere og arbeidstakere, representert av fagforeninger (f.eks. Unio) og arbeidsgiverorganisasjoner (f.eks. KS). Forberedelser inkluderer datainnsamling om inntekt, prisutvikling og innspill fra medlemmer. Forhandlingene fokuserer på lønns- og arbeidsvilkår, og målet er å bli enige. For mer detaljer, se Unios tariffguide.
Hovedoppgjøret 2024
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, og handler derfor om mer enn lønn. Også pensjon og andre avtaleelementer som er på bordet. Lønnsdannelsen i Norge baserer seg på frontfagmodellen, en modell hvor lønnsvekst i industrien etablerer standarden for andre sektorer, inkludert offentlig sektor. Dette skal sikre at lønnsoppgjøret er bærekraftig for norsk økonomi.
Rammen for lønnsoppgjøret påvirkes av en rekke faktorer og tall, blant annet tallgrunnlaget fra teknisk beregningsutvalg (TBU). I midten av februar presenterte TBU det viktigste tallgrunnlaget for årets lønnsoppgjør, og tidlig i mars bekreftet de sine spådommer for 2024.
De fleste bibliotekarer jobber i offentlig sektor, og har en kommunal eller en statlig arbeidsgiver. Oppgjørene for stat, KS (kommunal) og Oslo kommune starter først etter at industrien har forhandlet ferdig.
Hva kan du forvente i årets oppgjør?
I år har alle hovedorganisasjonene varslet at de har forventninger om reallønnsvekst. Med reallønnsvekst menes en lønnsvekst som er høyere enn prisveksten. Forventningen handler altså om at lønnen skal øke mer enn prisene. I Unios tariffpolitiske uttalelse som ble lagt frem 8. mars krever at årets lønnsoppgjør brukes til å tette gapet mellom privat og offentlig sektor.
Bibliotekarforbundets krav
Som medlem av Bibliotekarforbundet kan du ha nytte av å kjenne til at forbundets tariffutvalg over lang tid har jobbet fram krav på vegne av deg og på vegne av bibliotekansatte og bibliotekarer. Også Bibliotekarforbundet har løftet kravet om reallønnsvekst høyt for sine medlemmer i alle sektorer. — I år handler våre krav til oppgjøret om reallønnsvekst og økt kjøpekraft for medlemmene våre, sier forbundsleder Ola Eiksund. Han mener det må være rom for det etter flere år med reallønnsnedgang.
Samtidig løfter forbundet flere viktige problemstillinger i årets krav. Arbeidstid er et sentralt i årets forhandlinger, og det samme er ubekvemstillegg og uttelling for kompetanse.
Forbundsleder Ola Eiksund i Bibliotekarforbundet mener det helt klart må være rom for reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør. Det skal du kunne forvente.
Foto: Ilja C. Händel.
Hva skjer når?
Det kan være mye å følge med på, og vanskelig å vite hvordan en skal orientere seg. Ved å være organisert er du sikker på at du er representert også i de sentrale forhandlingene. Du trenger ikke å foreta deg noe som helst før de eventuelle lokale forhandlingene starter. Det kan likevel være nyttig å få med seg hva som skjer i de sentrale oppgjørene. Slik kan du få med deg viktig informasjon med deg videre inn til de lokale forhandlingene.
Prosessene i de sentrale lønnsoppgjørene starter ved levering av krav til arbeidsgiver. Dette er de vesentlige startdatoene for forhandlinger:
· Forhandlingsstart i KS-området: Mandag 15. april
· Forhandlingsstart Oslo kommune: Onsdag 22. april
· Forhandlingsstart stat: Mandag 22. april
Alle tre skal være ferdige innen midnatt 30. april, da går forhandlingsfristen ut. Hvis en ikke kommer til enighet innen gitte frister, sendes oppgjøret til mekling. Hvis partene står uten løsning etter mekling, kan fagforeningene gå til streik.
Er du omfattet av tariffavtalen i Spekter, Samfunnsbedriftene, KA eller Virke – HUK?
I Spekter starter forhandlingene 9. april, og pågår i flere runder. Spekteroppgjøret skal være i mål i juni. Oppgjørene i Samfunnsbedriftene, KA og Virke starter sine oppgjør når kommunal og statlig sektor har landet sine resultater. Resultatene fra oppgjøret i stat og kommune får betydning for de følgende oppgjørene. Samfunnsbedriftene skal etter planen forhandle bedriftsavtalen 14.-15. mai. Virke HUK skal være i havn i juni.
Kan det bli streik i år?
Hvis partene i oppgjørene ikke har kommet til enighet kan det gå mot streik. Som organisert er det alltid en mulighet for at også du kan bli tatt ut i streik. Alle som blir tatt ut i streik vil bli varslet.
Mens vi venter…
Mens forhandlingene er i gang og vi venter på resultatene, kan du holde deg oppdatert ved å følge nyhetsbildet, og ved å følge oss her på bibforb.no. Følg oss gjerne også i sosiale medier hvor vi deler relevant informasjon om #lønnsoppgjøret2024.
Som medlem får du tilgang til vårt nyhetsbrev hvor vi forteller deg det du trenger å vite om årets lønnsoppgjør.
Resultatet kommer – hva nå?
Etter at det sentrale oppgjøret er i havn, starter neste fase som er de lokale forhandlingene. I de lokale forhandlingene avgjøres det hvordan lønnsmidlene skal fordeles på den enkelte arbeidsplass.
Enkelte steder er de lokale forhandlingene fort overstått, og noen vil være i mål allerede i juni. Men for de aller fleste vil lønnsforhandlingene på arbeidsplassen først være i må til høsten. Oftest har resultatet av lokale forhandlinger tilbakevirkende kraft på din utbetaling, dette kalles virkningstidspunkt.
Hvem forhandler?
Dersom du har en tillitsvalgt på din arbeidsplass er det vanlig at tillitsvalgte forhandler på vegne av deg. Spør gjerne din lokale tillitsvalgte hvordan forhandlingene foregår på din arbeidsplass. Er du den eneste som er organisert i Bibliotekarforbundet på din arbeidsplass vil forbundet hjelpe deg i de lokale forhandlingene. Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg med en løsning i forhandlingene!
Forbered deg – bli med på kurs
For å få til en best mulig prosess og et godt lokalt oppgjør, gir vi deg tips og råd om hvordan du kan skrive et godt lønnskrav. I juni inviterer vi våre medlemmer med på kurs i kravskriving, følg med i kurskalenderen og i nyhetsbrevet, og meld deg på!
