Leseløft krever bibliotekarer. BF ga innspill til Lesekommisjonen

19. mai møtte Bibliotekarforbundets nestleder Elisabeth Reinertsen (bildet) Lesekommisjonen for å gi innspill om hva som faktisk skal til for å snu den negative utviklingen i norske barns leseferdigheter. Det er et tydelige behov for flere kvalifiserte bibliotekarer og godt bemannede bibliotek.

Leseferdighetene synker, men løsningen finnes

Norge har et leseproblem. PISA-undersøkelsen fra 2022 viste en stor nedgang i 15-åringers leseferdigheter. PIRLS 2021 viste tilsvarende fall blant 10-åringer, og norske elever rapporterte lavest leseglede av alle de 65 deltakerlandene. De nasjonale prøvene bekrefter utviklingen hvor det er en økning av elever på laveste mestringsnivå.

Regjeringen har svart med Leseløftet og opprettelsen av Lesekommisjonen, som skal levere konkrete anbefalinger til barnehager, skoler og kommuner innen utgangen av 2026. BF stilte på innspillsmøtet med et tydelig budskap: løsningene finnes allerede, men de krever investering, ikke bare intensjoner.

Kommer ikke av seg selv

– Lesing skjer ikke av seg selv gjennom kampanjer og strategier, men i det daglige arbeidet med barn, bøker og litteraturformidling. Det krever at vi har en ramme for det, og at det bevilges midler til å ivareta og bygge ut det tilbudet som finnes i dag, sa Reinertsen i møte med kommisjonen.

Reinertsen representerer BFs medlemmer, som besitter nettopp den kompetansen som er nødvendig for å skape leseglede, og både hun og BF mener at det er et stort uutnyttet potensiale i å jobbe tettere sammen mellom institusjonene. – Det må sees på som et samarbeidsprosjekt mellom hjem, skolen barnehagen og bibliotekene, sa Reinertsen.

Bibliotekarforbundet mener ikke at bibliotekarene skal erstatte leseopplæringen, men er der som en nødvendig støtte. I biblioteket møtes ikke barn med moral eller holdninger, og det er en arena som kan utnyttes i mye større grad for å finne frem til leseglede.

Leseløft er også bokløft

I BFs innspill til kommisjonen ble det også rettet fokus mot bøker på papir. Barn må ha tilgang til oppdaterte samlinger, og papirboken har i seg selv en verdi i formidling. Det krever også at det er mulig å skape oppdaterte og relevante samlinger, altså er det behov for et bokløft for å oppnå leseløft.

Det å utvide tilgangen og boksamlingene gir også større mulighet for å samles rundt de fysiske bøkene, og er en viktig form for formidling til barna, særlig de minste.

Nok hule ambisjoner

Reinertsen understreker også at det ikke mangler på ambisjoner i de strategiene BF har fulgt til nå, men at det dessverre er fånyttes å ønske seg noe uten å se sammenhengen mellom ressurser og resultater. Til BFs redaksjon sier Reinertsen følgende: – Med de kuttene vi er vitne til i kommune-Norge i dag, både i folke- og skolebibliotek, så er det et signal om at leselyststrategiene ikke følger med forpliktelser, så hvordan kan vi da forvente et positivt resultat?

BFs tre anbefalinger til Lesekommisjonen

Mye har blitt sagt om lesing og hva som skal til for å snu utviklingen i en mer positiv retning. Oppsummert ga BF tre tydelige anbefalinger til kommisjonen som minimum må være på plass for å få til endring: riktig kompetanse og bemanning i bibliotek og en sterk kobling mellom bibliotek, skole og barnehage. Tilgang på et godt bibliotektilbud til alle i eget nærmiljø. Og ikke minst, bøker og samlinger som er oppdatert og relevant og stimulerer til leseglede.

Fakta

Lesekommisjonen er nedsatt av regjeringen, og skal levere sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet innen utgangen av 2026.

BF advarer: Sammenslåing av lesetilskudd kan svekke skolebibliotek

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å slå sammen tre viktige tilskuddsordninger for bøker og lesing til én felles ordning. Bibliotekarforbundet er kritisk til dette. Når regjeringen selv slår fast at kommunene skal gis stor handlefrihet i bruken av midlene, frykter BF at skolebibliotekene vil tape i kampen om knappe kommunale budsjetter

Tirsdag 12. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert statsbudsjett. I sitt forslag varsler regjeringen at tilskudd til fysiske lærebøker, skolebibliotek og bokinnkjøp skal samles i én ordning fra 2027. Målet er forenkling og reduksjon av øremerkede tilskudd.

Bibliotekarforbundet forstår ønsket om forenkling, men er bekymret for konsekvensene dette kan ha for sektoren. Når midler slås sammen og kommunene gis stor handlefrihet, er erfaringen at bibliotek og skolebibliotek taper i konkurransen om knappe budsjetter.

Skolebibliotekene er allerede under press. Bemanningen er lav, åpningstidene er korte, og samlingene mange steder er utdaterte.

– Vi er ikke imot forenkling, men vi er imot forenkling på bekostning av kvaliteten og tilgangen på skolebibliotek. Skolebibliotekene trenger langt større forutsigbarhet når det gjelder midler, og tilskuddet er det som får hodet over vannet for en del skoler i dag. Hvis bibliotekene må kjempe mot alt annet kommunen skal prioritere, så vet vi hvem som kommer tapende ut av kampen, sier forbundsleder Ola Eiksund om forslaget.

Tilskuddsordningen som nå er foreslått sammenslått med andre leselysttiltak har vært et viktig vern og en mulighet for kommunene til å øke kompetanse og tilganger i skolebibliotekene. Å fjerne dette nå, før en ny ordning er utredet og innrettet, er å ta en stor sjanse med tilbud som barn og unge er avhengige av.

– Regjeringen kaller dette en satsing på lesing og skolebibliotek. Det forplikter, sier Eiksund.

BF forventer at den nye ordningen faktisk følger opp denne ambisjonen, både i innretning og i prioriteringer. Når kunnskapsdepartementet skal utforme den nye ordningen mener BF at følgende skal ligge til grunn:

• Satse på kompetanse og bemanning. Skolebibliotek uten utdannede bibliotekarer er ikke skolebibliotek.
• Stas på tilgang: Alle elever skal ha reell tilgang til et fungerende skolebibliotek i skoletiden.
• Sats på bøker: Boksamlingene må være oppdaterte og relevante, og det krever øremerking.

BF mener at Kunnskapsdepartementet må sikre at den nye ordningen inneholder klare føringer for hva midlene skal brukes til, og at skolebibliotek og lesestimulering ikke drukner i kampen om kommunale midler.

Nasjonale prøver 2025: Lesekrisen kan ikke løses uten sterkere kommuneøkonomi

I en fersk pressemelding presenterer regjeringen nye tall om norske elevers leseferdigheter. Årets nasjonale prøver viser igjen en tydelig nedgang i leseferdighetene blant de yngste. På 5. trinn er nå 29 prosent av elevene på laveste mestringsnivå i lesing, omlag 3400 flere elever enn i 2022. På 8. trinn presterer 35 prosent på de to laveste nivåene i lesing.

Samtidig viser regjeringen til at de allerede har levert «ekstraordinære løft» for flere fysiske skolebøker, styrking av skolebibliotek og et nasjonalt leseløft på minst én milliard kroner over fire år. Denne lesemilliarden ble varslet i juli og fulgt opp i trontalen og statsbudsjettet for 2026 – det er ikke nye grep som følge av årets prøveresultater.

I budsjettforslaget for 2026 ligger de første midlene til leseløftet inne, blant annet 120 millioner til fysiske lærebøker og om lag 51 millioner til styrking av skolebibliotekene.

– I skarp kontrast til virkeligheten

Bibliotekarforbundet er positive til at regjeringen snakker om både lesing og skolebibliotek, men mener virkeligheten i kommunene forteller en annen historie enn den om satsing.

– Vi er dessverre ikke overrasket. I fjor løftet regjeringen også fram skolebibliotek og skolebibliotekarer, den gangen gjennom noen millioner i prosjektmidler til kompetanse. I samme periode har vi, som fagforening for bibliotekarer, sett en bølge av nedbemanninger i både skole- og folkebibliotek. Når dette omtales som en satsing, står det i skarp kontrast til virkeligheten for norske barn og foreldre. Det setter også kommunelederne i en umulig situasjon i allerede trange budsjetter, og tyder på at regjeringen undervurderer både alvoret i kommuneøkonomien og konsekvensene av kuttene lokalt, sier forbundsleder Ola Eiksund.

Flere bøker og nye prøver hjelper ikke hvis skolebibliotekene bygges ned og færre ansatte skal følge opp flere elever.

Leseløft og kommuneøkonomi må henge sammen

Etter at statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem 15. oktober, har kommunale budsjettforslag poppet frem med kutt på kutt i utdanning og kultur. Bibliotek og skolebibliotek, som i liten grad er lovpålagte, rammes særlig hardt. Mange kommuner opplever at de ikke har økonomisk handlingsrom til å opprettholde aktivitet og bemanning i bibliotekene.

– Våre tillitsvalgte over hele landet jobber nå på spreng for å bremse kuttene lokalt og synliggjøre konsekvensene for barn og unge, sier Eiksund.

Skal leseløftet lykkes, må staten og kommunene dra i samme retning. Kommunene trenger handlingsrom til å:

• ansette og beholde skolebibliotekarer

• bygge opp og drifte gode skolebibliotek

• gi lærere og bibliotekarer tid til systematisk leseoppfølging og formidling

Uten en reell styrking av kommuneøkonomien vil kommunene tvinges til å kutte videre i tjenester – også i skolebibliotek og andre lesefremmende tiltak.

Bibliotekarforbundet oppfordrer derfor alle partier på Stortinget til å bruke budsjettforhandlingene til å styrke kommuneøkonomien kraftig, slik at kommunene faktisk kan følge opp leseløftet i klasserom og skolebibliotek – ikke bare på papiret.

Les også: Stortinget må styrke kommuneøkonomien

Bruk stemmeretten

Mye står på spill

Når vi går til valg, handler det ikke bare om store ord og flotte visjoner. Det handler om hverdagen – om det som faktisk skjer ute i kommunene, på arbeidsplassene våre og i livene til folk. For oss som fagforbund, som står tett på medlemmer i både statlig og kommunal sektor, ser vi hvordan realitetene ikke alltid stemmer med politikernes fortellinger.

Ordet satsing brukes ofte. Det brukes om bibliotek, om velferd, om tjenester nær folk. Men vi som går i møter med arbeidsgivere ser også en annen virkelighet. Kommunene har ofte vanskelig for å se oss i øynene når de må kutte stillinger i vår sektor. Det er ikke manglende vilje som bestemmer dette – det er rammevilkår som ikke henger sammen med ambisjonene.

Gapet mellom det som vedtas nasjonalt og det som faktisk kan gjennomføres lokalt blir stadig større. Det lokale selvstyret eksisterer i prinsippet, men i praksis er handlingsrommet begrenset. Når virkeligheten ikke tas inn over seg av de som styrer, får det konsekvenser for arbeidsvilkår, tjenester – og tilliten til systemene.

Derfor er stemmeretten viktig. Fordi forskjellene i politikken er reelle. Fordi vi trenger beslutningstakere som ser virkeligheten – ikke bare fra kontorene i hovedstaden, men slik den er ute i kommunene.

Valget handler om mer enn partipolitikk. Det handler om tillit. Bruk stemmen din. Den teller.

Ola Eiksund
Forbundsleder

Biblioteket leverer – fordi bibliotekaren er på jobb

Bibliotekene setter rekorder i utlån, besøk og arrangement. – Dette viser at vi har lykkes med formidlingsarbeidet, sier Svein Arne Tinnesand ved Nasjonalbiblioteket. For Bibliotekarforbundet handler dette om mer enn tall: Det handler om tillit, tilstedeværelse og faglig innsats – hver eneste dag.

Bak årets rekordtall ligger det målrettet innsats i hundrevis av bibliotek landet over. I 2024 ble det lånt 13,4 millioner bøker fra folkebibliotekene – en økning på 6,7 prosent fra året før. I tillegg ble det registrert 26,8 millioner besøk og nær 1,9 millioner deltakere på arrangement. Det er de høyeste tallene som er målt.

Når vi tar kontakt Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket, legger han ikke skjul på at utviklingen i statistikken kom med en viss overraskelse.

– Jeg trodde kanskje vi hadde nådd et tak når det gjaldt arrangement, men det viser seg at mange bibliotek fortsatt klarer å løfte aktiviteten enda et hakk. Det har blitt en del av det daglige arbeidet som gjøres.

Tinnesand peker på at bibliotekene over tid har jobbet systematisk med formidling, og at strategien gjennom de siste fem årene har gitt et godt rammeverk for dette arbeidet. Resultatet ser vi nå i form av økt bruk, og høy aktivitet i utlån og arrangement.

Selv uttrykker han ikke bekymring for at bibliotekstrategien går ut ved årsskiftet. Han peker på at det allerede er lagt et solid grunnlag, og at nye nasjonale satsinger – som leselyststrategien – vil gi retning for arbeidet videre.

Flere bruker biblioteket – mens bemanningen går ned

Samtidig som bruken øker, viser statistikken en nedgang i bemanning: I 2024 ble det registrert 1853 årsverk i folkebibliotekene – en nedgang på 2 prosent fra året før.

– Det er en liten nedgang, og jeg vil ikke kalle det en tendens – ikke ennå. Men hvis det blir en utvikling over tid, så må vi begynne å se en sammenheng, sier Tinnesand. – Da svekkes bibliotekene. Med årets lite oppløftende tilbakemeldinger om kommuneøkonomi, så dette er noe vi må følge nøye med på.

For Bibliotekarforbundet er dette et alvorlig varsko: Når bibliotekene får mer å gjøre, men færre ansatte til å gjøre det, risikerer vi at kvaliteten svekkes – og at bibliotekenes unike rolle som kompetansetjeneste og møteplass trues.

Avhengig av lokale satsinger

Tinnesand påpeker at der er flere biblioteksatsinger som vil ivareta interessen for bibliotekene, blant annet leselyststrategien. Men også han er klar på at jobben må gjøres i kommunene, og at det er der satsingene må komme fra.

Selv med stramme rammer, er det kommuner som fortsatt prioriterer biblioteksatsinger, og Tinnesand viser til biblioteksatsingen på Ibsenbiblioteket i Skien som er under bygging frem til 2028.

– Når det satses, ser vi at aktiviteten følger med. Men det er kommunene som må gjøre jobben, og det er deres ansvar å gi bibliotekene mulighet til å utvikle seg videre, sier Tinnesand.

Bibliotekarer fremmer leselyst – og tillit

At bibliotekene har fått en økt betydning og plass i samfunnet gjenspeiles i statistikken, men tallene hadde ikke vært mulige uten innsatsen fra de ansatte. Det er kompetansen som gjør dette mulig.

– Bibliotekansatte gjør en kjempejobb hver eneste dag, sier Tinnesand. – Og fra andre målinger som gjøres, så vet vi også at de har høy tillit i befolkningen, at bibliotekarenes kompetanse løftes veldig høyt og verdsettes.

For Bibliotekarforbundet er budskapet klart. Forbundsleder Ola Eiksund deler Tinnesands vurdering – både når det gjelder at bibliotekene leverer, og at kommunene har et ansvar for å investere og satse på tjenester som betyr noe for folk.

– Tallene viser at biblioteket leverer. Men det gjør det fordi bibliotekaren står der – med faglighet, tilstedeværelse og evne til å møte folk. Våre tillitsvalgte jobber hver dag for å sikre at bibliotekansatte får muligheten til å fortsette det arbeidet, sier Eiksund.