PISA-tallene:  – Vi har ikke råd til å la bibliotekene stå utenfor 

Norske ungdommers leseferdigheter fortsetter å falle. Resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen viser nå at mer enn hver tredje norske 15-åring har leseferdigheter under det nivået som regnes som nødvendig for å klare seg godt i videre utdanning og arbeidsliv. 

– Dette er svært alvorlige tall, men en varslet krise. Skal vi snu utviklingen, må barn og unge få både tid, tilgang og hjelp til å finne litteratur de faktisk har lyst til å lese. Det krever gode bibliotek, og ikke minst bibliotekarer med tid og kompetanse til å drive aktiv litteraturformidling. Og det krever investeringer, sier forbundsleder Elisabeth Reinertsen etter at tallene ble publisert tirsdag 8. september.  

Resultatene fra PISA 2025 viser fortsatt nedgang i leseferdigheter hos norske elever. I 2015 presterte 15 prosent av elevene under nivå 2 i lesing, andelen i 2025 hadde økt til 34 prosent. Blant guttene er andelen 41 prosent.  

Må lytte til fagfolk nå 

At leseferdighetene har vært på hell, er ingen nyhet, og et samlet fagmiljø har i årevis pekt på tiltak for å snu den negative utviklingen. Flere lesestrategier har kommet på plass, men likevel har satsing på flere av tiltakene som etterlyses uteblitt.   

Senest i august leverte mer enn 80 organisasjoner og institusjoner sine råd og innspill til lesekommisjonen, som skal gi råd til hvordan skolene kan jobbe med tiltak for å styrke leseferdighetene hos barn og unge. Anbefalingene skal leveres til Kunnskapsdepartementet i januar 2027.  

– Vi har ikke tid til å vente på enda en strategi før vi handler. Barn som strever med lesing i dag, får ikke årene tilbake. Hvis vi lar utviklingen fortsette, risikerer vi at en hel generasjon, kanskje flere også, går ut av skolen uten leseferdighetene de trenger i videre utdanning og arbeidsliv. Hvordan vi prioriterer i år har konsekvenser for de som går på skole i dag, sier Reinertsen.  

– Vi har ikke tid til å vente på enda en strategi før vi handler. Barn som strever med lesing i dag, får ikke årene tilbake.

Elisabeth Reinertsen, forbundsleder i BF

Bibliotekarforbundet leverte sitt innspill til kommisjonen 27. august. Forbundet peker på fire områder som må prioriteres dersom vi skal lykkes med et nasjonalt leseløft:  

1. Bibliotekene må ha nok kvalifisert bemanning 

Gode samlinger er ikke nok – bibliotekarene har kompetanse til å finne den litteraturen som passer til ulike barns interesser, leseferdigheter og behov, og til å drive aktiv litteraturformidling.  

2. Skolebibliotekene må styrkes 

Tilbudet elevene får i skolebibliotekene i dag varierer kraftig. Mange skolebibliotek er lavt bemannet eller i praksis ubemannet. BF mener det må komme tydeligere krav til hva et skolebibliotek skal være, og at skolebibliotekene må ha kvalifisert bemanning og penger til å bygge gode og aktuelle samlinger. I tillegg handler dette om likhet – i dag er variasjonene så store mellom kommuner og skoler at det er stor forskjell på hva som tilbys i norsk skole, dette kan og bør ikke være avhengige av hvor barna bor.  

3. Elevene trenger bøker på papir 

Bibliotekarforbundet mener elevene må få tilgang til gode læreverk på papir, særlig i småskolen. Digitale ressurser har også sin plass, men papirbøker må fortsatt være en sentral del av leseopplæringen.  

4. Barn og ungdom må få lese det de liker 

Å bli en god leser krever mengdetrening, som alt annet en blir god i. Derfor må vi ta leselyst på alvor. Barn og unge må få utforske litteraturen ut fra sine egne interesser, enten de foretrekker tegneserier, fantasy, faktabøker eller hestebøker. Fritidslesingen bør være lystbetont og gi rom for nysgjerrighet og egne valg.  

– Vi kommer ikke til å løse lesekrisen med ett enkelt tiltak. Men å anerkjenne at det er en krise, og begynne å bygge opp igjen noe av det vi har bygget ned er en start. Vi vet så godt at tilgang til bøker, gode biblioteker og kvalifiserte bibliotekarer gir barna flere muligheter til å finne sin vei inn til lesingen, og det burde være selvsagt at bibliotekene var en større del av et nasjonalt leseløft, sier Reinertsen.  

BFs innspill til lesekommisjonen kan du lese her.

Bibliotekarforbundet: – Kommunekommisjonens forslag svekker kvalitet, kompetanse og velferd

Kommunekommisjonen la i dag fram sin første delrapport, der flertallet foreslår å fjerne lærernormen i skolen, fjerne lovfestede kompetansekrav i helse– og omsorgstjenesten, og innlemme øremerkede tilskudd i kommunenes rammetilskudd. Forslagene skaper sterke reaksjoner i utdannings- og velferdssektoren. Bibliotekarforbundet er tydelig på at dette er et stort steg tilbake for kunnskap, kvalitet og likeverdig velferd.

Støtte til Unio

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Ola Eiksund støtter Unios vurderinger og de særmerknadene som Unios representant i Kommunekommisjonen, Geir Røsvoll, har levert.

– Når man river ned nasjonale krav til kompetanse og kvalitetsstandarder, taper både tjenestene og innbyggerne. Utdanning og kunnskap er grunnleggende velferd, det er direkte uansvarlig å svekke disse kravene i et forsøk på å gi kommuner større handlingsrom, sier Eiksund.

Røsvoll understreker i sine dissensmerknader at blant annet lærernormen har bidratt til en jevnere fordeling av lærerårsverk, og at kompetansekrav i helse– og omsorgstjenesten gir trygghet og kvalitet for pasienter og brukere. Å bruke rekrutteringsproblemer som argument for å senke kravene er både korttenkt og skadelig for sektoren.

Mye står på spill for skole, bibliotek og kunnskap

Bibliotekarforbundet mener at svekkelse av nasjonale minstestandarder i utdanning også vil ramme skolebibliotekene og bibliotekfaget på en rekke ulike måter.

Skolebibliotekenes rolle i læringsløpet blir mindre forutsigbar uten nasjonale føringer og stabil finansiering. Leselyst, informasjonskompetanse og den faglige støtten som skolebibliotekene står sentralt i å bygge trues når kompetansen og rammene svekkes. Uten styring og øremerkede midler kan kommunene få mindre insentiver til å prioritere nasjonale mål om kvalitet og likeverdig tilbud.

– Kunnskap bygges ikke ved tilfeldigheter, men må prioriteres. Kunnskap bygges gjennom kompetanse, ressurser og krever nasjonale forpliktelser. Når man foreslår å avvikle disse, er det et verdivalg som går på tvers av elevenes og innbyggernes behov, sier Eiksund.

Støtte fra Norsk Bibliotekforening: forslaget bekymrer

Leder i Norsk Bibliotekforening, Helene Voldner, gir sin støtte til Bibliotekarforbundets vurdering, og mener at forslaget motarbeider regjeringens satsing på leselyst:

– Vi er bekymret for konsekvensene av et forslag om å flytte midlene til skolebibliotek over til kommunenes rammetilskudd. Kommisjonens forslag vil svekke den viktige institusjonen som skolebibliotekene er. Det er bekymringsverdig.

Kunnskap er velferd – kvalitet må stå i sentrum

Bibliotekarforbundet mener at det er fullt mulig, og nødvendig, å løse kommunenes økonomiske og rekrutteringsutfordringer uten å undergrave kvaliteten i velferdstjenestene:

– Vi er inne i en dyp økonomisk krisetid i kommune-Norge, og det er helt klart at vi har forståelse for at kommunedirektører har behov for kontroll på sine ressurser og at det krever omstilling. Men det siste vi trenger nå er å bygge tjenestene ned, sier Eiksund.

Han understreker at investering i kompetanse ikke er luksus, men en forutsetning for bærekraftige tjenester:

– Å redusere kompetansekravene og fjerne målrettede midler vil kanskje se ut som en besparelse på kort sikt, men det øker kostnadene på lengre sikt, både økonomisk og sosialt. Kvalifiserte ansatte gir bedre tjenester, forebygger frafall, sykdom og utenforskap, og de styrker fellesskapet. Det koster langt mer å reparere enn å bygge kvalitativt fra start av, sier Eiksund.

Han peker på at staten må ta et tydeligere ansvar for å sikre forutsigbar finansiering der nasjonale mål skal oppfylles.

– Kommunene skal ikke stå alene med regningen for samfunnets viktigste oppgaver. Nasjonale standarder må følges opp med nasjonale midler, avslutter Eiksund.

Hva mener partiene om skolebibliotek? Svarene får du her

Stortingsvalget nærmer seg, og Bibliotekarforbundet har stilt alle stortingspartiene noen konkrete spørsmål om bemanning, kompetanse og nasjonale krav for skolebibliotek. Her kan du lese hva partiene svarer – før du stemmer ved valget. Vi har valgt å løfte skolebibliotek som et eget tema, fordi det ikke fremgår tydelig i alle partiprogrammene.

– Skolebibliotekene er under sterkt press mange steder, og vi ser økende forskjeller i elevenes tilgang til bemannede, faglig sterke skolebibliotek. Dette har betydning for både leselyst, læring og kildekritikk. Derfor har vi utfordret partiene direkte. Vi ønsker en bedre helhet mellom nasjonale ambisjoner og den virkeligheten som møter skoleelever lokalt, sier Ola Eiksund, leder i Bibliotekarforbundet.

– Vi stiller de samme spørsmålene til alle og lar svarene tale for seg. For oss er det viktig å synliggjøre partienes politikk på skolebibliotek og å ha dialog med alle, uansett hvem som får makt etter valget, sier Eiksund.

Nasjonale retningslinjer for skolebibliotek

Bibliotekarforbundet spurte partiene om de støtter at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være. Spørsmålet omfattet blant annet krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud – uavhengig av bosted.

Nasj. krav

I tabellen over ser du hvordan partiene svarte på spørsmålet om nasjonale retningslinjer. Lenger nede i saken kan du lese partienes fulle svar og utdypinger.

I tillegg til å svare ja eller nei, fikk partiene anledning til å utdype hvorfor de svarte som de gjorde, og hvordan de eventuelt vil sikre at nasjonale krav blir fulgt opp i praksis.

Bemanning med fagutdannet skolebibliotekar

Det andre vi har valgt å fokusere på, er bemanning. For Bibliotekarforbundet er det viktig at elever møter kompetente fagpersoner i skolebiblioteket. Derfor spurte vi partiene om de vil sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen.

Partiene fikk også anledning til å utdype hvorfor de svarte som de gjorde, og hvordan de eventuelt vil legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen.

Bemanning

Slik svarte partiene på spørsmålet om bemanning av skolebibliotek. Lenger ned kan du lese mer om hvordan de begrunner standpunktene sine og hvilke tiltak de ønsker å prioritere.

Slik svarer partiene

Her presenterer vi partienes fulle svar på alle tre spørsmålene vi stilte. Svarene er gjengitt i sin helhet, uten endringer eller kommentarer.

Rødt

Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)

Ja

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Ja, dette støtter Rødt helhjertet. I arbeidet med stortingsmeldinga En mer praktisk skole i fjor høst påpekte vi at skolebibliotekenes formål ikke er tydelige nok i Opplæringsforskriften, og vi foreslo derfor å utvide den. Dessverre ble forslaget vårt stemt ned i Stortinget, men vi vil fortsette å jobbe med dette i neste stortingsperiode. Rødt har også lagt opp til å øke bevilgningene til skolebibliotekene gjennom innkjøp av nye kulturfondbøker i vårt alternative statsbudsjett, og i 2024 la vi opp til en økt støtte til skolebibliotekene på 20 millioner kroner. Rødt er overbevist om at bedre og mer aktive skolebibliotek spiller en viktig rolle i å styrke leselysten og lesekompetansen til skoleelever. 

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Ja

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Rødt vil at alle skoler skal ha tilgang på et bemannet skolebibliotek, noe vi har vedtatt å jobbe for de neste fire årene. Selv om bibliotek på skolene er og skal være en del av skolens pedagogiske rammeverk, ser vi at de ofte blir nedprioritert. I praksis er det i dag mange elever som ikke har tilgang på skolebibliotek eller skolebibliotekar. I vårt alternative statsbudsjett setter vi av nesten to og halv milliard kroner til et bemanningsløft i både skole, SFO og barnehage, og vi foreslo en betydelig økning av midler til skolebibliotekene i statsbudsjettet i fjor. Rødt vil fortsette å kjempe for høyere bemanning i skolene og skolebibliotekene framover. 

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Skolebibliotekene har mange funksjoner utover lesing, og for elevene skal skolebiblioteket være et sted for spill, sosialt fellesskap, læring og opparbeiding av kritisk tenkning. Rødt har programfestet at alle skoler skal ha tilgang på et bemannet skolebibliotek da vi mener at biblioteket og bibliotekarene er en undervurdert og underfinansiert del av arbeidet med å øke barns leselyst og avgjørende for å kunne klare seg godt senere i livet. Rødt vil kjempe for at norske elever skal få likeverdig tilgang til bemannede skolebibliotek. 

Sosialistisk Venstreparti

Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)

Ja

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

SV har fremmet en rekke forslag på Stortinget om å få på plass et tydeligere lovverk og retningslinjer for skolebibliotekene.
Senest våren 2025 foreslo SV på stortinget at det må komme på plass en helhetlig nasjonal bibliotekpolitikk, som inkluderer skolebibliotekene. I den forbindelse viste vi til at Sverige for eksempel har en mye bedre forankring enn vi har i Norge, og at det er naturlig å se til dem. Tilsvarende har vi foreslått (og vil foreslå igjen) at det også i Norge ses på om vi kan stille krav til bemannede skolebibliotek på alle skoler, slik det gjøres i Sverige.
 
Vi mener også at opplæringsloven må være tydeligere på hvilke krav som stilles til skolebibliotekene.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Ja

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

SV mener en slik satsing må sikres gjennom en samtidig lovfestet plikt til bemannede skolebibliotek og at det følger egne midler med til finansieringen. Dette er en modell som det vi har vi hatt god effekt av før. Med tanke på rekruttering må det tas høyde for at det ikke står klare kandidater fra dag en, og at både kommunene og de potensielle bibliotekarene må være trygge på at satsingen skal vare over tid. Det er også en av grunnene til at det er på høy tid å gå fra kortvarige prosjekttilskudd, til varige rammer, satsinger og styrking av lovverket. 

Partiets egen politikk for skolebibliotek

I dag er det altfor mange elever som ikke har tilgang på et skolebibliotek på sin skole. I dag sier loven kun at elevene skal ta tilgang til et skolebibliotek, og stiller ikke krav om at skolebiblioteket skal være på skolen. SV mener at en kasse med bøker i klasserommet ikke er et godt nok alternativ til faktiske skolebiblioteker. SV går derfor til valg på å sikre at alle skoler skal ha et bemannet skolebibliotek. 

Arbeiderpartiet

Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)

Ja.

Arbeiderpartiet er svært opptatt av at alle elever skal ha et godt skolebibliotektilbud uansett hvor i landet de bor. Lesing er grunnleggende for læring og livsmestring, og skolebibliotekene er avgjørende for å lykkes med bedre leseopplæring.

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Vi mener det er viktig å beholde dagens lovverk som er helt tydelig på at alle elever skal sikres tilgang til et godt skolebibliotek. Arbeiderpartiet i regjering har sikret at det kommer tydelig fram at formålet til skolebibliotekene er å utvikle språkferdigheter, leseferdigheter og evne til å tenke kritisk hos elevene, samt utjevne sosiale forskjeller. Vi har også tydeliggjort at skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletida, og skal brukes aktivt i leseopplæringen.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Ja.

Arbeiderpartiet vil jobbe for å sikre skolebibliotek som er bemannet med relevant kompetanse gjennom skoledagen. Derfor har vi bla. sørget for et kraftig løft i det statlige tilskuddet til skolebibliotekene som er innrettet mot å styrke personalressurser og drive kompetanseutvikling. Målet er mer systematisk pedagogisk bruk av skolebibliotek i undervisningen.

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Vi mener det må legges til rette for statlige midler som kommunene kan søke på, kombinert med lokal medfinansiering. Arbeiderparti-regjeringen har løftet tilskuddet til skolebibliotek fra 14 mill. (2021) til over 50 mill. (2025), og i tillegg foreslått 12 mill. til ekstraordinært bokinnkjøp i 2025. Dette bidrar til å bygge kapasitet og kompetanse – og til å gi elevene åpne skolebibliotek med kompetente ansatte og et rikt utvalg bøker.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Arbeiderpartiet setter lesing først: Vi vil ha et nasjonalt leseløft med daglig 15 minutters lesing for alle elever, flere fysiske bøker, mer intensiv leseopplæring for elever som strever og mindre skjermbruk for de minste. Skolebibliotekene er en motor for mer og bedre lesing i alle fag, med fagfolk som kan hjelpe elever til å finne riktig litteratur og veilede elevene til mestring og leseglede.

Senterpartiet

Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)

Nei.

Senterpartiet vil heller løfte kommuneøkonomien slik at det er handlingsrom lokalt for å satse på skolebibliotek. Ytterligere nasjonale regler og lovfestinger har av erfaring vist at ikke gir uttelling all den tid finansieringen ikke er tilstrekkelig. 

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Nei.

Alle elever skal ha tilgang på et skolebibliotek i skoletiden, men ytterligere detaljstyring er ikke hensiktsmessig. Med nok økonomisk handlingsrom har Senterpartiet tillit til at det lokalt organiseres et godt tilbud til elevene. Viktigst er det med et tett samarbeid lokalt mellom lærere og bibliotekar for å sikre et godt tilbud til elevene.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

• Satse stort på en sterkere kommuneøkonomi, slik at handlingsrommet lokalt bidrar til styrking av skolebibliotekene.
• Styrke skolebibliotekordningen gjennom Kulturrådet. Denne ordningen har i evalueringer vist at bidrar til økt leselyst og interesse for å låne bøker blant elever.
• Styrke skolebibliotekene i samarbeid med de kommunale folkebibliotekene. Da trengs det også en veileder for leselyst der folkebibliotekene og skolebibliotekene blir sett i sammenheng
• Følge opp tiltak fra leselyststrategien slik at det kommer til nytte for barn, elever og lokalsamfunn.

Miljøpartiet de grønne

Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)

Ja.

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Vi i MDG støtter at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være. Vi mener at skolebibliotekene spiller en viktig rolle i elevenes læring og utvikling, og derfor ønsker vi å satse på dem. Vi er motstandere av nedbyggingen og nedprioriteringen av skolebibliotekene de siste tiårene. For å sikre at utviklingen snus, må det etableres klare krav til bemanning, åpningstid, innhold og fysiske og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Dette vil innebære samarbeid med lokale myndigheter og skoler for å sikre at retningslinjene blir implementert og fulgt opp. 

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Ja.

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Vi i MDG ønsker å sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen. For å legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen, vil vi:

• Sikre at skolebibliotekene har nødvendige ressurser og støtte for å kunne tilby et bredt spekter av tjenester og aktiviteter som støtter elevenes læring og utvikling.
• Arbeide for å øke bevilgningene til skolebibliotekene, slik at de kan ansette kvalifiserte skolebibliotekarer.
• Samarbeide med utdanningsinstitusjoner for å fremme utdanning og videreutdanning av skolebibliotekarer.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Læring, leselyst og kildekritisk kompetanse er veldig viktig! Det er et stort etterslep hva gjelder bøker og andre fysiske læremidler i norsk skole. Det  viktigste for oss er derfor å sikre skolene mer midler til dette, inkludert en satsing på skolebibliotekene. Vi ønsker i første omgang midler nok til:

• å sikre elever tilgang til fysiske bøker
• doble satsingen på skolebibliotek og lesestimulering
• doble tilskudd til utstyr og læringsarenaer (som skolebibliotek)
• og øke tilskudd øremerket skole til kommunene, samt kommuneøkonomien generelt gjennom deres tilskuddsrammer.

Til sammen utgjør dette omtrent 1 milliard kroner i økte midler. Vi mener dette må prioriteres i det kommende statsbudsjettet. 

Venstre

Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)

Ja

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Venstre vil at alle elever skal ha tilgang til gode skolebiblioteker, og vil derfor styrke bemanningen i skolebibliotekene og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker. I Stortinget har vi fremmet følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringa lage ein rettleiar for leselyst der folkebiblioteka og skulebiblioteka blir sett i samanheng. Tiltak frå leselyststrategien må bli gjort tydlegare slik at dei kjem barnehagebarn, skuleelevar og lokalsamfunn i heile landet til gode.
• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse som omfatter en statusgjennomgang av statistikken for skolebibliotek i grunnskolen og videregående skole, inkludert en plan for framtidig bruk og innsamling.
• Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som har som mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av lesing i hele befolkningen og komme med konkrete forslag til å utvide lesestrategien til en varig satsing.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Ja

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Venstre vil styrke bemanningen i skolebibliotekene, og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker. 

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Den viktigste forutsetningen for å lære hele livet, og forstå og delta i samfunnet vi lever i, er at alle lærer seg å lese, skrive og regne. Leseferdigheter er viktig for dannelse og for deltakelse i arbeidslivet. Skolebibliotekene kan være avgjørende for elevers leselyst, i og med at skolebiblioteket for mange barn kan være det første møtet med litteratur. Vi vil derfor styrke bemanningen i skolebibliotekene, og sørge for at de har mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med bøker.

---

Kristlig folkeparti

Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)

Ja

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

KrF vil sikre dette gjennom lovfesting og nødvendige økonomiske rammer i kommunene for å kunne gjennomføre dette. Vi vil også styrke tilskuddet til skolebibliotekene slik vi foreslo i KrFs alternative statsbudsjett for i år med 100 mill. kroner. Vi vil ha en slik satsing hvert år over tre år på til sammen 300 mill. kroner. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi også 500 mill. kroner til flere trykte lærebøker som et ledd i en samlet satsing på 1,5 mrd. kroner over tre år til trykte lærebøker, slik Sverige og Danmark har vedtatt. 

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Vi vil sikre at alle elever får tilgang til et skolebibliotek med tilstrekkelig bemanning. For de fleste skoler vil dette bety bemanning hele dagen av en person med relevant utdanning og erfaring, mens på de minste skolene i distriktene vil det ikke være nødvendig med bemanning hele dagen for å sikre et fullverdig tilbud på linje med tilbudet i større byer. 

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Trykte bøker er avgjørende for barns leseforståelse og leseglede. KrF vil lovfeste krav til skolebibliotekenes bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser, slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted og sikre nødvendige økonomiske rammer i kommunene.

Vi vil også styrke tilskuddet til skolebibliotekene slik vi foreslo i KrFs alternative statsbudsjett for i år med 100 mill. kroner. Vi vil ha en slik satsing hvert år over tre år på til sammen 300 mill. kroner. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi også 500 mill. kroner til flere trykte lærebøker som et ledd i en samlet satsing på 1,5 mrd. kroner over tre år til trykte lærebøker.   

Høyre

Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Vi ønsker ikke å pålegge kommunene ytterligere forpliktelser ut over det som allerede er etablert. Når det gjelder spørsmål som regulering av bemanning på skolebibliotek og lignende detaljerte driftsforhold, mener vi at dette er beslutninger som best håndteres på lokalt nivå. Kommunene kjenner sine egne forhold, behov og prioriteringer best, og bør derfor ha fleksibilitet til å organisere tjenestene sine på den måten som fungerer for deres lokalsamfunn.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Vårt mål er å støtte kommunene i deres arbeid gjennom forutsigbar finansiering og tydelige rammebetingelser, fremfor å detaljstyre hvordan de skal løse sine oppgaver. På denne måten kan kommunene bruke sine ressurser mest effektivt og tilpasse tjenestene til lokale forhold og behov.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Lesing er grunnleggende for all læring, og skolebibliotekene er sentrale møteplasser hvor elevene kan utvikle både leseglede og kritisk tenkning. I en tid med stadig større informasjonsflom er det avgjørende at elevene lærer å navigere, vurdere og bruke kilder på en forsvarlig måte. Her spiller skolebibliotekarene en nøkkelrolle.

Høyre mener det er viktig å legge til rette for gode skolebibliotek, men vi har tillit til at kommunene, med sin nærhet til skolene og kjennskap til lokale forhold, klarer å prioritere og organisere gode skolebibliotektjenester. I kommende stortingsperiode vil vi fokusere på å styrke kommunenes økonomiske handlingsrom og legge til rette for kompetanseheving, slik at de kan satse på skolebibliotek som støtter opp under elevenes læring, leselyst og kildekritiske kompetanse.

Fremskrittspartiet

Støtter partiet at det innføres nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek skal være – inkludert krav til bemanning, åpningstid, innhold og digitale ressurser – slik at alle elever får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted? (Ja/ Nei)

Nei

Hvordan vil partiet sikre at dette faktisk gjennomføres?

Frp ser stor verdi i skolebibliotekene, men bemanning, åpningstider etc. bør bestemmes lokalt.

Vil partiet sikre at alle elever i grunnskole og videregående får tilgang til et skolebibliotek bemannet av en fagutdannet skolebibliotekar gjennom hele skoledagen? (Ja/ Nei)

Ja

Hvordan vil partiet legge til rette for rekruttering og finansiering av denne kompetansen?

Frp er opptatt av at skolene skal ha kvalifiserte lærekrefter, og bibliotekarene er en sentral del av lærekreftene.
Det er fylkene og kommunene som har ansvaret for grunnskole og vgs. Dette er blant det offentliges kjerneoppgaver, og må prioriteres lokalt. Kommunesektoren må finansieres tilstrekkelig.

Partiets egen politikk for skolebibliotek

Frp ser behovet for å øke leselysten og leseevnen i skolen. Det meste av forskning viser at fysiske lærebøker gir bedre læring, og prioritering av kjernefag som lesing og skriving er viktig. Bibliotekene spiller en viktig rolle for utvikling av leselyst, og bør prioriteres.

På vei til valgurnene

Med denne oversikten har Bibliotekarforbundet vist hva partiene sier om skolebibliotek i stortingsvalgkampen. Hensikten er ikke å påvirke hvilket parti du stemmer på, men å gi innsyn i et tema som er viktig for biblioteksektoren. Vi håper dette bidrar til at både medlemmer og andre interesserte får bedre oversikt over hva partiene mener om skolebibliotek – og hvorfor. Bibliotekarforbundet vil fortsette å løfte skolebibliotek som et sentralt politisk tema også i årene som kommer.

Lesing er beredskap!

Tekst og foto: Aud Gjersdal

Beredskap handler ikke bare om å sikre seg vann, batterier og knekkebrød i hjemmet. I dagens verden, preget av desinformasjon, propaganda, krig og politisk polarisering, trenger vi nye former for beredskap. Lesing er en av dem. Lesing gir mulighet til å orientere oss, og forstå hva som foregår i samfunnet. Den kan bidra til å løse problemet med den fragmenterte virkelighet. Bibliotekene og bibliotekarene kan vise frem den gode litteraturen, og dyrke lesegleden slik at det dannes brede fellesskap. Skolebibliotekene bidrar i leseopplæringen, slik at det ikke oppstår ressursskiller mellom de som kan tilegne seg informasjon og de som ikke kan.

Dette kom frem under arrangementet «Lesing er beredskap» under Arendalsuka i august om.  Arrangører var Norsk bibliotekforening (NBF), Den norske Forleggerforening og Litteraturhuset i Oslo. Ordstyrer var leder av NBF, Helene Voldner.

– Kanskje er mediet budskapet?

Paul Buvarp, forsker på påvirkning og desinformasjon ved Forsvarets forskningsinstitutt påpeker at dagens metoder som faktasjekking, avsløring og merking av informasjon har begrenset effekt.
– Forskning har vist at usannheter sprer seg fortere, bredere og dypere enn sannhet på sosiale medier, sier han. Buvarp stiller spørsmål ved om problemet ligger i mediet.

– Kanskje ligger problemet i selve mediet, som lar usannheter bevege seg friere enn sannheten? Kanskje er mediet budskapet? spør han. Dette siste utdyper han senere i en epost til Bibliotekaren: «Mediet er budskapet er egentlig det mest kjente sitatet eller konseptet fra medieteoretikeren Marshall McLuhan. Det han (og i forlengelse, jeg) mener med det er at det det er mediet i seg selv, altså teknologien og formatet, som former samfunnssamtalen, mer enn innholdet. Syntaks i stedet for semantikk. Av og til illustrerer jeg dette ved å si noe sånt som at det er forskjell på de samtalene og den kommunikasjonen som skjer via radio, eller litteratur, eller tv eller røyksignaler. Så mediet i seg selv er det som gir forutsetningene og former hva vi snakker om.»

I panelsamtalen fremhevet Buvarp videre at pressen filtrerer og verifiserer informasjon, før den når allmennheten, noe som ikke skjer på Internett. På nettet eksisterer små individuelle brukerprofiler som trekker til seg informasjonen de ønsker.
– Det finnes ingen verifikasjon. Det atomiserer oss og vi blir til enkeltpersons-markeder og personlige brands, sier han. Buvarp trekker også frem at vi har en iboende tendens til bekreftelsesfeil, der vi lettere tror på informasjon som bekrefter våre allerede eksisterende overbevisninger. I tillegg er vi mer tilbøyelige til å tro på informasjon som gir oss verdi i den gruppen vi ønsker å tilhøre.

– Sannhet er lavere nede på listen over det vi verdsetter. Vi ønsker sosial kontakt og bekreftelse på at vi har rett.

Paul Buvarp, Forsvarets forskningsinstitutt.

– Sannhet er lavere nede på listen over det vi verdsetter. Vi ønsker sosial kontakt og bekreftelse på at vi har rett, sier han, og fortsetter:

– Vår felles virkelighetsforståelse krymper. Internett og sosiale medier undergraver vår evne til å danne bred konsensus og dyrke den felles virkelighetsforståelsen. Kunstig intelligens forsterker dette ved å gi bedre muligheter til å pleie egne personlige virkeligheter og lage det vi vil se selv, sier han, og poengterer viktigheten for samfunnet og demokratiet med konsensusbyggende prosesser. Papirbøkene kan bidra til å løse utfordringen med fragmenterte virkeligheter.

–  Vi må absolutt dyrke lesegleden, og det på en måte som dyrker brede fellesskap.

Større mangfold

Mads A. Andersen, nyhetsredaktør i Dagbladet, ser tilbake på den tiden han vokste opp i Fredrikstad på 1980-tallet. Da hadde mor, far og barna i familien mer enhetlige virkelighetsoppfatninger, og med de samme referansepunktene fra mediene, når de samlet seg rundt middagsbordet.

– I dag har vi ikke det. Mor kommer med sine nyheter som hun har konsumert i løpet av dagen, jeg selv med mine, og barna kommer med hver sine ting, sier han. Dette gjør samtalene rundt middagsbordet mer mangfoldige.

– Samtalene og refleksjonene rundt middagsbordet blir bredere, og perspektivene som det er mulig å ta opp, og få forståelse for, blir større. Det er den positive siden av den fragmenterte virkeligheten vi lever i, poengterer han. Andersen påpeker at medieinnhold kan være både uforståelig og kjedelig, noe som gjør at det ikke når ut til flest mulig nordmenn. Han understreker nødvendigheten av å skrive på en forståelig og engasjerende måte, slik at leseren henger med.

– Dersom vi kan skrive om Donald Trump på en måte som både når en gutt på tolv år og en kvinne på 41 så har vi jo lyktes. Da kan de sitte rundt middagsbordet og ha en fornuftig samtale rundt det, og det er samfunnsnyttig, og en bra beredskap å ha med oss videre.

Mads A. Andersen, nyhetsredaktør i Dagbladet.

– Dersom vi kan skrive om Donald Trump på en måte som både når en gutt på tolv år og en kvinne på 41 så har vi jo lyktes. Da kan de sitte rundt middagsbordet og ha en fornuftig samtale rundt det, og det er samfunnsnyttig, og en bra beredskap å ha med oss videre, sier han. Andersen forteller at de ønsker folk skal komme til Dagbladet ikke bare for å sikre Norge god beredskap, men også for å bli underholdt.

– Det som er det fantastiske med den tabloide journalistikken, er den buffeen som tabloide medier byr på: Den gir deg ting du kan le av og å bli klok av.

Må bli bedre til å formidle

Sarah Sørheim, leder for nisjeenheten i Schibsted, styreleder i Shifter og Fri Flyt, påpeker at beredskap, altså evnen til å kunne forsvare seg, også handler om muligheten til å forstå hva som skjer rundt seg.

– Det er derfor vi har medier. Det å forklare hva som foregår i samfunnet er vår kanskje viktigste jobb, sier hun. For å lykkes med det, må mottakeren være i stand til å forstå innholdet. God formidling er avgjørende.

– Det viktigste er ikke hvor folk får tak i informasjon, men at de får tak i informasjon som er kvalitetssikret og at leseren klarer å gjøre gode vurderinger av informasjonen ved hjelp av kildekritikk, sier hun. Samtidig er det vanskelig å få folk til å lese lange tekster, og de har derfor redusert bruken av slike.

– Det er ikke noe alternativ å lage Aftenposten slik den var i papir på 1980- og 90-tallet. Vi må nå leseren på en helt ny måte, sier hun og minner om hvor snevert og elitepreget medielandskapet da var. Mediene hadde et hegemoni og det var deres virkelighetsforståelse som dominerte.

– Det alle som jobber med tekst må gjøre er å skrive og formidle på en måte som gjør det mulig å forstå for de med normal evne til å lese, sier hun, og peker på at målinger viser at den er svekket. For å gjøre det enklere å lese har Aftenposten junior derfor gulet ut alle vanskelige ord i artiklene. Når en holder musepekeren over vises en forklaring. Dette senker terskelen for at folk kan tilegne seg godt innhold. Sørheim poengterer at mediene må være der folk er.

– Vi må være på TikTok og Snapchat. Så må vi håpe da at de vi treffer blir nysgjerrige og får lyst til å vite mer.

Sara Sørheim, Schibsted.

– Vi må være på TikTok og Snapchat. Så må vi håpe da at de vi treffer blir nysgjerrige og får lyst til å vite mer, og beveger seg opp fra 15 sekunder på TikTok til å bli abonnementer på New York Times.

Må bli bedre til å lese

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, understreker at vi ikke må svartmale Internett, som gir så mange mulighet til å både innhente informasjon, og å meddele seg. Også papirpressen har dårlige virkninger, og hun siterer en av Ludvig Holberg sine epistler, fra 1748:

«Derimot kan det innvendes at den letthet og makelighet som trykken fører med seg, forårsaker adskillige uleiligheter. Derved belastes verden med en uhyrlig mengde av unyttige skrifter, og studerende folk fyller opp hjernen med vidløftig lærdom, og gir seg hverken tid eller midler til å reflektere over hva de leser. Herutover ser vi i vår tid ikke slike sjeldne genier som i gamle dager, da studerende menn heller skjerpet sitt hode ved inderlig meditasjon, enn å fylle det med vidløftig lesning og med andres tanker og meninger.»

– Alt var ikke bedre før, fortsetter hun.
– Dersom vi skrur av Internett, så kommer ikke papiravisene tilbake, sier hun. Vi kommer da heller ikke til å finne tilbake sammen rundt TV-en eller radioapparatet som da vi var små.

– Det har aldri vært bedre for ytringsfriheten enn nå.

Kjersti Løken Stavrum, adm. dir i stiftelsen Tinius.

– Det har aldri vært bedre for ytringsfriheten enn nå, sier hun. Nettet gjør det mulig å nå andre som deler interesser uansett hvor de er. En kan innhente informasjon fra hele verden.
– Klart det er en fordel at algoritmene bringer meg til New York Times, når jeg er vokst opp med Øvre Smaalenene, sier hun, og poengterer at tilgang til uendelige mengder informasjon ikke hjelper om en ikke kan tilegne seg den. Til syvende og sist handler det om evnen til å tilegne seg informasjon. Mengdetrening i lesing er nødvendig, og da er det smart å lese både på skolen, samt ha leselekser. Læreren og skolebibliotekene må være med på å vise frem all den gode litteraturen som finnes. 

– Det vil oppstå helt uønskede ressursskiller mellom de som kan tilegne seg informasjonen og de som ikke evner det.

Vi trenger fortsatt papirboka

Forfatter Maja Lunde tok opp hvordan den digitale verden har endret måten vi konsumerer nyheter på. Nyhetene designes ut fra å få folk til å klikke på dem, fremfor å prioritere kvalitet.

– De aktørene som er best på å treffe det i mennesket som får en til å klikke videre, vinner informasjonskrigen, sier hun. Dette fører til at vi mister alternative perspektiver.

– Nettaktørene tilbyr oss mer av er det vi har vist preferanser for, i stedet for å presentere oss for saker som bryter med våre oppfatninger, sier hun, og understreker at det er teksten, det skrevne ord, som fortsatt er den beste kilden til kunnskap. Hun viser til Anne Mangen sin forskning, som peker på at vi skummer og skanner mer på nett enn ved lesing på papir. Dette kan smitte over til papirlesing.

– Leser vi mye på skjerm, vil vi også ta denne måten å lese på, over på papir, advarer hun, og viser så til leseforsker Maryanne Wolf. Dersom vi ikke lenger kan lese godt, vil det svekke demokratiet:

– Når et samfunn bruker stadig mindre tid på dybdelesingsprosesser som kritisk tenkning og empati, trues demokratiske institusjoner, og demagogi og usannheter kan florere, siterer Lunde fra Wolf.

Når et samfunn bruker stadig mindre tid på dybdelesingsprosesser som kritisk tenkning og empati, trues demokratiske institusjoner, og demagogi og usannheter kan florere.

Maja Lunde, forfatter.

– Løsningen er å styrke leseopplæringen i skolen, sier hun. Særlig må det satses på lystlesing, altså den lesingen eleven driver med for at det er gøy, i en selvvalgt bok.
– Lese fort og å konsentrere seg er de to viktigste superkreftene som skolen må arbeide for at elevene får, sier hun og legger til at lesingen primært bør skje i papirbøker, siden det gir bedre leseforståelse.

– Én time der elevene får slange seg på puter på golvet eller i hjørnet på det fine skolebiblioteket som alle skoler burde ha. Kanskje tar de boken hjem og fortsetter der.

– Trenger mer samarbeid

Blant publikum var Trine Skei Grande, direktør i Den norske Forleggerforeningen. Hun var ikke del av panelet, men delte sine tanker med Bibliotekaren etter arrangementet.

Hva er det viktigste du tar med hjem til kontoret ditt?

– Det er to ting. Først er det å få til mer samarbeid i sektoren. Det trenger vi, for det er for mye kjemping mot hverandre. Det andre er å promotere lesing som er kjempeutfordrende for hele sektoren. Vi ser at leseresultatene går ned, folk leser mindre og har mindre glede av å lese. Det er den største utfordringen vi står overfor, sier hun.
Har Forleggerforeningen strategier som gjelder nye teknologier?

– Vi har som mål at den som skaper åndsverk skal få betalt for det i de nye teknologene også.
– Så må vi slutte å tro at vi er i blinde krefters vold, og at vi ikke kan styre disse nye teknologiene, at vi ikke kan bestemme. For det kan vi. Det handler om politisk vilje til å regulere, legger hun til.

Har du noe råd til BF?

–  Jeg håper vi kan jobbe sammen, for det blir veldig kjedelig på bibliotekene dersom ingen skaper det innholdet som er der. Så vi er veldig avhengige av hverandre og av gode fagfolk i bibliotekene som kan bidra til at lesingen og lesegleden øker. Her har vi en felles oppgave.

Og bibliotekene?

– Jeg ser at innkjøpene går ned og det tror jeg også frustrerer mange bibliotekarer at de ikke har handlingsrom til å sette sammen en samling som møter den befolkningen som bruker dem. Det er noe vi kunne kjempet sammen om.

Les også: Desinformasjon, som ild i tørt gress, og Bibliotek er beredskap – Bibliotekarer har samfunnskritisk kompetanse

Skolebibliotek må styrkes i lovgivningen

Forslaget til en ny forskrift til opplæringsloven har vært på høring etter endringene i loven i fjor. Utdanningsdirektoratet, på vegne av regjeringen, har foreslått endringer som svekker tilgangen til skolebibliotek for elever. Det mener flere aktører, inkludert Aksjon skolebibliotek og Bibliotekarforbundet.

Aksjon skolebibliotek, et samarbeid mellom 16 organisasjoner, Bibliotekarforbundet en av dem, krever styrking av skolebibliotekets rolle gjennom en egen formålsparagraf i forskriften. De foreslår at skolebiblioteket skal bidra til å utvikle elevers informasjons-, språk- og leseferdigheter, samt jevne ut sosiale, kulturelle og digitale forskjeller.

Forslaget innebærer at kommuner og fylkeskommuner må sikre at elever har tilgang til et skolebibliotek eller deltar i et organisert og tilrettelagt samarbeid med et annet bibliotek. Skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elever i skoletiden og brukes aktivt og pedagogisk i undervisningen.

Uenighet om svekkelse i ny forskrift

Det er uenighet om hvorvidt forslaget svekker skolebibliotekenes rolle som en aktiv læringsarena. Anne Brit Ingholm fra Aksjon skolebibliotek hevdet i en debatt på NRK onsdag 14. februar at forslaget svekker skolebibliotekenes rolle, mens Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet mente at endringene ikke vil påvirke tilgangen til skolebibliotek for elever.

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skar (Ap) fra Kunnskapsdepartementet støtter Knutsdatter Strands synspunkt og hevder at det nye forslaget ikke endrer kravene til skolebibliotekene. Kritikk mot forslaget har også kommet fra Høyre, Krf og Rødt ifølge Klassekampen.

Bibliotekarforbundet er bekymret for forslagets konsekvenser og understreker skolebibliotekarens betydning for elevenes kompetanse og utvikling. Forbundet oppfordrer regjeringspartiene til å lytte til innspill og håper de vil gjennomgå høringsinnspillene nøye.

Bibliotekarforbundet er med i Aksjon skolebibliotek, og støtter fullt og helt aksjonens innspill i prosessen. Forbundet har i tillegg sendt inn et eget høringsinnspill, det er tilgjengelig for nedlasting her for de som ønsker å lese det, samt tilgjengelig på våre samlesider for innspill og høringsuttalelser.

Innspill til leselyststrategien: investér i ressurser, skolebibliotek og kompetanse

Bibliotekarforbundet har sendt innspill til leselyststrategien som legges frem våren 2024. Bibliotekene trenger ressurser for å kunne drive gode tjenester, skolebibliotekene må styrkes og det må på plass et kompetanseløft for å nå målene i strategien.

Utfordringer i kø

Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet som sammen skal utarbeide strategien, har bedt om svar på hva som er de største utfordringene for leselyst. I et ubegrenset landskap av digitale informasjonsstrømmer og algoritmestyrte medier, er det ingen tvil om at det er mange som konkurrerer om oppmerksomheten vår. Likevel er det langt større utfordringer som må belyses for å løse utfordringene med synkende lesekompetanse.

Bibliotekarforbundet peker på at skolebibliotekene er underprioriterte og at kvalitetsforskjellene mellom skolebibliotekene skaper lokale forskjeller. Samtidig krever kommunale prioriteringer at tilbudet holdes på et minimum, og ressursene er også begrenset i folkebibliotekene. Det samme gjelder tilgangen på bibliotekarkompetanse.

Sektoren må prioriteres

Biblioteket er har ofte blitt en utsatt post når kommunene skal løse oppgaver og prioritere i lokale budsjetter. Tjenestene blir begrenset til et minimum, både i folkebiblioteket og i skolebiblioteket, og i lovtekst og forskriftsarbeid har bibliotekene over tid fått mindre plass og prioritet. Bibliotekarforbundet mener at en ny strategi må innebære en kraftig satsing på biblioteksektoren, her kreves det både at man satser på tilgangen og ressursene som bibliotekene har å spille på. Innspillet peker på at det ikke kun handler om å finne rett bok til rett leser, men også om rett sjanger i rett format. Dette er tilbud som krever kunnskap og kompetanse, og de tjenestene må betjenes av bibliotekarer.

—Når folk leser på mobil eller digitale flater, må vi også kunne gi dem et tilbud der. Og når Osloskolen har et tilbud til elevene som er tjue ganger bedre enn det elevene i Troms har, så er det også et signal som krever umiddelbar handling, med nasjonale strategier. Det er behov for at en strategi ser på sammenhengene, sier forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli.

Kompetanseløft

Bibliotekarforbundet har tatt til orde for et statlig kompetanseprogram for etter- og videreutdanning av bibliotekansatte. I dag er det svært få skolebibliotek som har ansatte med bibliotekfaglig kompetanse. Forbundet mener at antallet studieplasser ved Universitetet i Agder må økes for å møte behovet for skolebibliotekarer, og at eksisterende videreutdanningsprogrammer som videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved Høgskolen i Innlandet må tilbys på permanent basis.

—Vi ser frem til at departementene vil legge frem en ambisiøs strategi som anerkjenner verdien av kompetanse i bibliotekene. Hvis ikke kompetanse og ressurser spiller på lag, så vil det ikke være mulig å nå målene om en god lesekultur verken blant barna våre eller i den voksne befolkningen, sier Veronicha Angell Bergli.  

Bibliotekarforbundets innspillsnotat kan du lese her.