Partene i staten er enige om å prolongere Hovedavtalen i ett år. – Vi vil bruke året på å få mer kunnskap om hvordan hovedavtalen fungerer for våre medlemmer før vi forhandler om en ny, sier Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Varigheten på Hovedavtalen har variert. Dagens avtale har vært fra 1.1.2023. Hvis ingen av partene sier opp avtalen, blir den fornyet for ett år av gangen. Unio valgte altså å ikke si opp avtalen til reforhandling, men å forlenge den i ett år. Tilbakemeldingen er at hovedutfordringen er praktisering av avtalen. Hovedavtalen skal passe alle virksomheter, uavhengig av arbeidstidsordning.
– Vi mener avtalen i hovedsak er god og gir en tilfredsstillende plattform for medbestemmelse i virksomhetene. Vi har likevel flere krav, men trenger et best mulig kunnskapsgrunnlag å forhandle etter. For Unio er det viktig å få vite mer om hvordan endringene som ble gjort i forrige runde har virket etter intensjonen, sier Sæther (bildet).
Han forteller at Unio får tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at det er tungvint å få avklaring når det er uenighet om avtalen i virksomhetene.
– Vi ønsker å bruke kunnskapsinnhentingen til å undersøke hvordan opplevelsen av dette er i virksomhetene. Hvordan ansatte involveres i de ulike digitaliseringsprosjektene som foregår i statlige virksomheter med utrulling av KI er vi også opptatt av å høre mer om, sier Steinar A. Sæther.
Hovedavtalen er en overordnet avtale mellom staten og hovedsammenslutningene som regulerer samarbeidet mellom partene og sikrer arbeidstakernes rett til medbestemmelse på sin egen arbeidssituasjon. Avtalen legger de grunnleggende spillereglene for arbeidslivet i staten.
Nå gjelder Hovedavtalen frem til 31. desember 2026.
Lønnsoppgjøret 2025: Reallønnsvekst – men hva får bibliotekarer egentlig?
Lønnsforhandlingene i offentlig sektor er avsluttet for i år, og det endte med enighet i både KS, stat og Oslo kommune. Bibliotekarforbundet deltok i forhandlingene gjennom Unio på vegne av deg som medlem, og årets mellomoppgjør legger opp til reallønnsvekst i alle tre tariffområder. Samtidig gjenstår viktige utfordringer – særlig når det gjelder verdsettingen av høy utdanning og behovet for bedre rekruttering og lønnssystemer.
Her får du en oversikt over resultatene – og hva de betyr for deg som jobber i bibliotek.
KS: Reallønnsvekst, men fortsatt strukturelle utfordringer
I kommunesektoren ble Unio og KS enige om en økonomisk ramme på 4,4 prosent – tilsvarende frontfaget. Med en forventet prisvekst på 2,7 prosent gir dette reallønnsvekst til Unios grupper, inkludert bibliotekarer og bibliotekansatte.
I praksis vil Unio-medlemmene i KS få mellom 15 200 og 21 200 kroner i sentrale tillegg, og det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger. For ledere er det avtalt et prosentvis tillegg på 2,8 prosent.
– Vi landet et resultat som vi kan akseptere, og jeg mener det var viktig at vi kom til enighet i en krevende tid. Det ville vært lite eller ingenting å hente i en streik, sier forbundsleder Ola Eiksund, som har representert Bibliotekarforbundet i KS-området.
For bibliotekansatte betyr dette:
De aller fleste bibliotekarer i kommune og fylkeskommune tilhører kapittel 4 og får dermed hele lønnsveksten gjennom sentrale tillegg. Resultatet gir forutsigbarhet og direkte uttelling fra 1. mai. Men lønnsoppgjøret løser ikke utfordringene med å beholde og rekruttere fagpersoner med høy utdanning – noe som også gjelder bibliotekarer.
Stat: Alt fordeles lokalt
Unio kom til enighet med staten om en årslønnsvekst på 4,4 prosent, med hele potten til lokale forhandlinger i virksomhetene. Den disponible rammen per 1. mai er ca. 3,3 prosent.
– Dette oppgjøret leverer på det som var viktigst for oss, nemlig reallønnsvekst for våre medlemmer. Alt ut lokalt gjør det også mulig for oss å fortsette å jobbe systematisk med å heve lønna til bibliotekarer på universitetene og høgskolene, og andre steder vi har medlemmer i staten, sier Sara Røddesnes som har representert Bibliotekarforbundet i forhandlingene i Unio stat.
For bibliotekansatte i staten betyr dette:
Lønnsøkningen i staten skjer lokalt til høsten. Det gir mulighet for å ivareta faglig kompetanse og ansvar, men krever innsats fra tillitsvalgte og aktive medlemmer. Bibliotekarforbundet oppfordrer sine medlemmer til å ta kontakt med sine tillitsvalgte og forberede seg på lokale forhandlinger, og delta på kravskrivingskurs.
Oslo kommune: Reallønnsvekst, men for svak satsing på utdanning
I Oslo kommune ble det også enighet om en ramme på 4,4 prosent. Resultatet vil gi våre medlemmer et lønnstillegg på 3,62 % fra 1. mai. Alle med lønnstrinn til og med 30 får et kronetillegg på 20.100 kr.
– Jeg tenker at resultatet er akseptabelt, og i tråd med det vi kunne forvente. Om prisveksten på 2,7 står seg, vil medlemmene få reallønnsvekst i år, noe som var vårt viktigste krav inn i forhandlingene, sier Hege B. Johnsen, som representerte Bibliotekarforbundet i forhandlingene.
For bibliotekansatte i Oslo kommune betyr dette:
Det blir ingen lokale forhandlinger i år. Bibliotekarer får enten et fast kronetillegg eller prosenttillegg avhengig av lønnstrinn, og reallønnsvekst er sikret.
Men oppgjøret løfter ikke bibliotekarer som gruppe særskilt, og det mangler tydelige tiltak for å sikre rekruttering og kompetanse.
Hva skjer videre?
For deg som er ansatt i staten må du forberede deg på at det blir lokale forhandlinger til høsten. Det samme må du om du er ansatt i kapittel 3 eller 5 i KS. Vi oppfordrer til å følge godt med på kurskalenderen hvor det innen kort tid vil bli lagt ut informasjon om kravskrivingskurs for våre medlemmer som er omfattet av lokale forhandlinger.
– Unio krever en solid reallønnsvekst for statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning, som dokumentert har hatt den dårligste lønnsutviklingen i staten.
Det sier leder av Unio stat, Steinar A. Sæther, ved åpningen av årets lønnsforhandlinger i staten i dag. Sæther forhandler på vegne av 36 382 Unio-medlemmer i statlig sektor, de fleste ansatt i politiet, forskning og høyere utdanning.
– Vi vet at mange statsansatte fristes av høyere lønn andre steder i arbeidslivet. Et eksempel er politietterforskere, som kan få mye høyere lønn som etterforskere innen for eksempel forsikring. Et annet er lærerutdanningene, som sliter med å rekruttere undervisere med førstekompetanse. Det er denne utfordringen lønnsoppgjøret i staten må bidra til å løse, mener Sæther.
Statsansattundersøkelsen dokumenterer at lønn er det flest statsansatte trekker frem som viktig for at deres virksomhet skal være en attraktiv arbeidsplass. Samtidig viser en fersk SSB-rapport at de med høyest utdanning i staten, har hatt lavest lønnsvekst.
– Det er etter hvert et betydelig lønnsgap mellom høyt utdannede i staten og i det private. At disse lønnsforskjellene reduseres, er viktig for kvaliteten på offentlige tjenester i framtiden, sier Sæther.
Han er opptatt av at lokale forhandlinger er godt egnet til å ta tak i urimelige lønnsforskjeller.
– Vår tariffavtale med staten bygger på kollektive forhandlinger ved den enkelte virksomhet. Det er et godt utgangspunkt for å ta tak i lokale utfordringer og behov, og løfte ansatte eller grupper av ansatte som trenger det. Erfaringene har vist at Unios tillitsvalgte får til nettopp dette, og vi forventer at rammen også i år settes av til lokale forhandlinger, avslutter Sæther.
Fristen for forhandlingene med staten er ved midnatt natt til 1. mai. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling.
Saken er gjengitt og republisert i sin helhet fra unio.no
Dette må du vite om årets lønnsoppgjør
Årets lønnsoppgjør er i gang, men prosessen er lang. Fra forhandlingene starter til du som lønnsmottaker merker en forskjell på konto tar det flere måneder. Her får du informasjon om det store første steget: de sentrale oppgjørene.
Hva skjer i et lønnsoppgjør?
I et lønnsoppgjør forhandler arbeidslivets parter om lønnsnivået. Dette involverer arbeidsgivere og arbeidstakere, representert av fagforeninger (f.eks. Unio) og arbeidsgiverorganisasjoner (f.eks. KS). Forberedelser inkluderer datainnsamling om inntekt, prisutvikling og innspill fra medlemmer. Forhandlingene fokuserer på lønns- og arbeidsvilkår, og målet er å bli enige. For mer detaljer, se Unios tariffguide.
Hovedoppgjøret 2024
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, og handler derfor om mer enn lønn. Også pensjon og andre avtaleelementer som er på bordet. Lønnsdannelsen i Norge baserer seg på frontfagmodellen, en modell hvor lønnsvekst i industrien etablerer standarden for andre sektorer, inkludert offentlig sektor. Dette skal sikre at lønnsoppgjøret er bærekraftig for norsk økonomi.
Rammen for lønnsoppgjøret påvirkes av en rekke faktorer og tall, blant annet tallgrunnlaget fra teknisk beregningsutvalg (TBU). I midten av februar presenterte TBU det viktigste tallgrunnlaget for årets lønnsoppgjør, og tidlig i mars bekreftet de sine spådommer for 2024.
De fleste bibliotekarer jobber i offentlig sektor, og har en kommunal eller en statlig arbeidsgiver. Oppgjørene for stat, KS (kommunal) og Oslo kommune starter først etter at industrien har forhandlet ferdig.
Hva kan du forvente i årets oppgjør?
I år har alle hovedorganisasjonene varslet at de har forventninger om reallønnsvekst. Med reallønnsvekst menes en lønnsvekst som er høyere enn prisveksten. Forventningen handler altså om at lønnen skal øke mer enn prisene. I Unios tariffpolitiske uttalelse som ble lagt frem 8. mars krever at årets lønnsoppgjør brukes til å tette gapet mellom privat og offentlig sektor.
Bibliotekarforbundets krav
Som medlem av Bibliotekarforbundet kan du ha nytte av å kjenne til at forbundets tariffutvalg over lang tid har jobbet fram krav på vegne av deg og på vegne av bibliotekansatte og bibliotekarer. Også Bibliotekarforbundet har løftet kravet om reallønnsvekst høyt for sine medlemmer i alle sektorer. — I år handler våre krav til oppgjøret om reallønnsvekst og økt kjøpekraft for medlemmene våre, sier forbundsleder Ola Eiksund. Han mener det må være rom for det etter flere år med reallønnsnedgang.
Samtidig løfter forbundet flere viktige problemstillinger i årets krav. Arbeidstid er et sentralt i årets forhandlinger, og det samme er ubekvemstillegg og uttelling for kompetanse.
Forbundsleder Ola Eiksund i Bibliotekarforbundet mener det helt klart må være rom for reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør. Det skal du kunne forvente.
Foto: Ilja C. Händel.
Hva skjer når?
Det kan være mye å følge med på, og vanskelig å vite hvordan en skal orientere seg. Ved å være organisert er du sikker på at du er representert også i de sentrale forhandlingene. Du trenger ikke å foreta deg noe som helst før de eventuelle lokale forhandlingene starter. Det kan likevel være nyttig å få med seg hva som skjer i de sentrale oppgjørene. Slik kan du få med deg viktig informasjon med deg videre inn til de lokale forhandlingene.
Prosessene i de sentrale lønnsoppgjørene starter ved levering av krav til arbeidsgiver. Dette er de vesentlige startdatoene for forhandlinger:
· Forhandlingsstart i KS-området: Mandag 15. april
· Forhandlingsstart Oslo kommune: Onsdag 22. april
· Forhandlingsstart stat: Mandag 22. april
Alle tre skal være ferdige innen midnatt 30. april, da går forhandlingsfristen ut. Hvis en ikke kommer til enighet innen gitte frister, sendes oppgjøret til mekling. Hvis partene står uten løsning etter mekling, kan fagforeningene gå til streik.
Er du omfattet av tariffavtalen i Spekter, Samfunnsbedriftene, KA eller Virke – HUK?
I Spekter starter forhandlingene 9. april, og pågår i flere runder. Spekteroppgjøret skal være i mål i juni. Oppgjørene i Samfunnsbedriftene, KA og Virke starter sine oppgjør når kommunal og statlig sektor har landet sine resultater. Resultatene fra oppgjøret i stat og kommune får betydning for de følgende oppgjørene. Samfunnsbedriftene skal etter planen forhandle bedriftsavtalen 14.-15. mai. Virke HUK skal være i havn i juni.
Kan det bli streik i år?
Hvis partene i oppgjørene ikke har kommet til enighet kan det gå mot streik. Som organisert er det alltid en mulighet for at også du kan bli tatt ut i streik. Alle som blir tatt ut i streik vil bli varslet.
Mens vi venter…
Mens forhandlingene er i gang og vi venter på resultatene, kan du holde deg oppdatert ved å følge nyhetsbildet, og ved å følge oss her på bibforb.no. Følg oss gjerne også i sosiale medier hvor vi deler relevant informasjon om #lønnsoppgjøret2024.
Som medlem får du tilgang til vårt nyhetsbrev hvor vi forteller deg det du trenger å vite om årets lønnsoppgjør.
Resultatet kommer – hva nå?
Etter at det sentrale oppgjøret er i havn, starter neste fase som er de lokale forhandlingene. I de lokale forhandlingene avgjøres det hvordan lønnsmidlene skal fordeles på den enkelte arbeidsplass.
Enkelte steder er de lokale forhandlingene fort overstått, og noen vil være i mål allerede i juni. Men for de aller fleste vil lønnsforhandlingene på arbeidsplassen først være i må til høsten. Oftest har resultatet av lokale forhandlinger tilbakevirkende kraft på din utbetaling, dette kalles virkningstidspunkt.
Hvem forhandler?
Dersom du har en tillitsvalgt på din arbeidsplass er det vanlig at tillitsvalgte forhandler på vegne av deg. Spør gjerne din lokale tillitsvalgte hvordan forhandlingene foregår på din arbeidsplass. Er du den eneste som er organisert i Bibliotekarforbundet på din arbeidsplass vil forbundet hjelpe deg i de lokale forhandlingene. Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg med en løsning i forhandlingene!
Forbered deg – bli med på kurs
For å få til en best mulig prosess og et godt lokalt oppgjør, gir vi deg tips og råd om hvordan du kan skrive et godt lønnskrav. I juni inviterer vi våre medlemmer med på kurs i kravskriving, følg med i kurskalenderen og i nyhetsbrevet, og meld deg på!
